Hei dere ♥ Jeg driver og reiser rundt og holder foredrag på videregående om dagen, og jeg har lyst til å dele noe av det jeg snakker om med dere.

Det er jo noen ting folk alltid lurer på, som jeg prøver å svare på i foredragene mine, og jeg tenkte altså jeg skulle svare litt her på bloggen også (still gjerne flere spørsmål!). Jeg har lyst til å starte med to spørsmål nå i kveld, så får vi se hvilke andre ting dere lurer på... Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å gjennomføre en fast ukesspalte med spørsmål og svar, men siden det ikke er alt for lenge til søknadsfrist på studier og sånn, har jeg lyst til å prøve å svare litt på sånne spørsmål en stund fremover nå - og jeg prøøøøver på å gjøre det én gang i uken. Høres det ok ut? 🙂

 


Må man være smart (evt er du smart – hvordan kan jeg i det hele tatt gi et skikkelig svar på det? Seriøst, liksom ?!?)

Tja, hva vil det egentlig si å være smart? For meg virker det som om folk (elever, studenter, og andre) ofte blander sammen "smart" (er det en slags form for talent, eller?) med å være arbeidssom.

Men det er egentlig veldig gode nyheter!

For hvis det var sånn at enten så kan du det, eller så kan du det ikke, så er det jo ingen ting du kan gjøre med det selv. Men når noe handler om hva DU gjør, så betyr det at DU kan bestemme selv hvordan det skal gå. Så, nei, du må ikke være ”smart”, men du må gjøre noen smarte ting – jobbe hardt, gjøre en innsats. Er det ikke sånn med alt man skal bli litt flink til, egentlig? Altså, det er jo ikke spesielt stas å være flink til noe absolutt alle er flinke til...? Jeg er skikkelig flink til å gå, liksom - vel, det er omtrent alle andre også. Ikke akkurat noe å skryte veldig av, dét.

Og dette med arbeid og trening er jo litt rart, for når det kommer til realfag, og spesielt matematikk, så virker det som om ganske mange tenker at den kunnskapen kommer fra oven (eller noe). Samtidig så er det ingen som tror at feks Therese Johaug har blitt så god til å stå på ski helt av seg selv (og ingen tror egentlig at det er på grunn av Closterbol-salven heller) – hun har jobbet, målrettet, antatgeligvis. Ingen tror at Magnus Carlsen har fått til det han gjør i sjakk uten hardt arbeid, osv, osv.

Men av en eller annen merkelig grunn så er det litt sånn nei, altså, matte det bare kan du, eller så kan du det ikke.

 

Sånn er det altså ikke. DU kan selv velge om du skal være "smart". (Ja, det fins sikkert enkelte unntak med dyskalkuli og den slags, men det blir selvsagt en annen sak 🙂 )

når du har jobbet superhardt i veldig lang tid, og strøket mange ganger på veien, og det "logiske" ville være å slutte, men du gjør det ikke (noen ganger egentlig uvisst hvorfor), og til slutt disputerer du og blir doktor. #denfølelsen

Hvordan ikke bare gi opp?

Dette er et spørsmål jeg har fått mange ganger opp gjennom årene, fra studenter på alle nivåer, og elever i skolen. Jeg er ikke sikker på om jeg har vært så flink til å svare skikkelig når jeg får disse spørsmålene, og det er jeg lei meg for! Her vil jeg i alle fall si noe:

Noen ganger så må du bare ikke gi opp – dust svar, jeg vet, men sånn er det faktisk. Med "å bare ikke gi opp" tenker jeg på at du noen ganger rett og slett på gå på med krum nakke, selv om du egentlig ikke ser noen grunn til det: Litt som hvis du går gjennom et skikkelig snøvær og er våt og kald og hater livet ditt. Noen ganger funker det kanskje å se for seg varme, men like ofte er det bare, nettopp, å bøye nakken og gå på – gå med bestemte skritt i den retningen du skal. Det er sånn jeg har følt meg når jeg har hatt det tøffest opp igjennom. Jeg er i en snøstorm, og i snøstormen kan du ikke bare legge deg ned – du må fortsette!

Hvis du har et klart mål, eller idé om hva du skal med et fag, eller en eksamen, eller en grad, så er det jo helt supert hvis du kan bruke det som motivasjon. Men for min del har det vært mer sånn at når jeg kommer inn den dette er bare umulig, så er jeg på en måte beyond motivasjon, da er det snøstorm-bildet som må til. Og kanskje litt sånn hvis du først har kommet hit så kan du jo ikke gi opp.


I morgen skal jeg til Larvik, så da blir det tiiidlig opp, og tiiidlig i seng (når jeg er ferdig med å skrive nå så blir det kanskije noe kveldsmat, og så er det sovetid). Også "sees" vi selvsagt i morgen til Formelfredag ♥♥♥

 

Hei dere ♥ Jeg må først starte dette innlegget med å innrømme at jeg tidligere har hatt et ganske "elitistisk" syn på skole og utdanning; hvis jeg skal sette det veldig på spissen, litt sånn vi må passe på de flinkeste, drit i "taperne" (dette er altså satt VELDIG på spissen, og jeg mener i alle fall ikke det på noen måte lenger!). Men, altså, sånn var det kansje litt før, og det har altså forandret seg på veien - spesielt gjennom at jeg var med i Ludvigsen-utvalget (som skulle se på hva Fremtidens skole skal handle om), og nå nettopp gjennom at jeg har vært med å lage utkast til Kjerneelementene i naturfaget.

Da jeg var med i Ludvigsen-utvalget modnet jeg veldig i synet mitt på skole og utdanning, og jeg fikk for første gang virkelig utfordret det "elitistiske" skolesynet. En ting jeg sitter igjen med er det at i et land som Norge, der vi feks ikke har religion til felles, så har vi en viktig felles identitet i det at alle (omtrent) har vært igjennom den samme skolen. Det er kanskje det eneste vi alle har til felles, og det tror jeg faktisk er ganske viktig for oss 🙂

I arbeidet med kjerneelementene nå i høst har jeg blitt utfordret (og utfordret andre 😉 ) på spørsmål som hva er poenget med faget, hvorfor trenger alle 60000 barn (som altså utgjør ett barnekull) å lære akkurat dette - er dette noe man trenger for å fungere godt i samfunnet, ta gode valg for seg selv og samfunnet/verden, for at alle skal ha like muligheter senere i livet? Ja, sosial bakgrunn/foreldres utdannelsesnivå har dessverre mye å si, også i Norge, men jeg syns i alle fall at skolen skal gjøre alt den kan for at bakgrunnen din skal ha minimalt å si for hvilke muligheter du får i livet, selv om det er vanskelig å få til - hvis vi ikke jobber for det så har vi jo bare gitt opp :/

Så til overskriften - "vi" skal ikke være arrogante: Poenget mitt er at alle de 60000 barna som blir puttet inn i 1. klasse hvert år, skal gå 10 år i obligatorisk skole, og da må det jo være en god grunn til at de skal lære det de skal, eller hva? Skolen bør jo liksom ikke bare være konstruert for å rangere mennesker... Det MÅ altså være et poeng med det vi skal lære på skolen! Hva VI (Akademia, feks) syns er vakkert og viktig, er egentlig ganske irrelevant - alle skal ikke lære noe (sett inn et eller annet tema) bare fordi det er dét vi jobber med.

Når jeg hører folk (og det gjør jeg) som i fullt alvor argumenterer for at vi skal lære noe på skolen fordi det er vakkert og vanskelig og dessuten så er det jo så stor mestring når man får til noe som er veldig vanskelig, OG vi vet at dette kanskje er noe som mange sliter med å lære, og dermed får et stempel på seg som idioter (fordi de ikke fikk til noe som de sukulle lære bare fordi "det er så fint" ), da kjenner jeg faktisk på at det vrenger seg inni meg. Jeg elsker akademia og all kunnskapen jeg får lov til å svømme rundt i her oppe på Blindern, men VI får faktisk ikke være så utrolig arrogante at vi (indirekte er med på å) definere(r) folk som idioter og tapere i samfunnet fordi de ikke får til noe VI syns er veldig fint og viktig, og som kanskje er supernyttig HVIS du feks skal studere fysikk eller matematikk (eller andre fag - jeg bare bruker fysikk og matematikk fordi det er de fagene jeg personlig kjenner best til)...:/ For det er jo faktisk sånn at det er en del ting som er VELDIG viktig for en fysiker å kunne, men som strengt tatt ikke er viktig å kunne for kanskje hvem som helst ellers (det betyr selvsagt ikke at ikke andre enn fysikere kan ha glede av det, men det burde kanskje ikke være det som definerer deg som vellykket som menneske eller ikke 😉 ).

Kort oppsummert: Det må være en grunn hvis du sier at dette skal faktisk absolutt alle lære!


#dagensrant sånn opp mot jul - mulig det er julestresset som gjør at lunta er kortere enn vanlig 😉

3

Dere, altså! Så utrolig mange gode, fine, entusiastiske innspill dere gir meg ♥

Det kjennes helt sykt…

Før sommeren skrev jeg DETTE innlegget der jeg fortalte at jeg skal være med å bestemme/sette ord på hva som er kjernen, eller kjerneelementene i naturfaget. Jeg fikk masse fine innspill, her på bloggen, og ikke minst i kommentarfeltet på Facebook.

I skrivende stund er vi akkurat ferdig med dag nummer en (av to) av denne andre samlingen (av fire). Mens jeg satt og forberedte meg til denne andre samlingen måtte jeg bare lage en liten collage av de noen av de supergode kommentarene - alle sammen går inn på meg, og jeg tar med meg disse innspillene i jobben:

 

Vitenskapelig metode/kritisk tenkning er jo definitivt noe som går igjen her, og jeg må jo si at jeg er veldig enig i at det virkelig er viktig for alle å lære seg; som Anders sier

da er man bedre rustet mot fake news, farlige helsepåstander og kvakksalvere resten av livet

...og dét er for meg noe som definitivt virker som en meget god begrunnelse for hvorfor denne måten å jobbe på/tenke på er noe ALLE trenger å lære seg 🙂

Målet for denne andre samlingen er at vi skal lage et slags første riss til hva vi mener kjerneelementer kan være (det skal lages for alle fag, men vi i gruppen skal selvfølgelig bare se på naturfag 😉 ), og jeg vil gjerne høre mer fra dere! Enten om det er andre ting som er viktig, eller bare liksom jeg mener også at dette [sett inn poeng] er skikkelig viktig. Virkelig, altså - give me more, give me more! Det er helt supert å høre alt fra hva erfarne realfagslærere tenker, til hva du selv syns var motiverende/ikke motiverende i naturfagsundervisnigen.

7

 

Ja, det kjennes ganske crazy ut; mandag og tirsdag denne uken var jeg på første samling for oss som skal være med å bestemme kjerneelementene i naturfag! Altså, JEG skal bestemme (heldigvis ikke helt alene, men dog) hva som liksom er essensen i naturfaget. 1400 personer rundt omkring i Norge ble foreslått for å sitte i dette utvalget, og ca 100 ble plukket ut. Jeg er en av de 100.

Saken er den at det skal lages nye læreplaner, og før de begynner å gjøre det så skal disse 100 (som jeg er en del av) gå igjennom det faget vi er "ansvarlig" for å finne ut hva som skal prioriteres. Så er det riktignok sånn at utdanningsdirektoratet ikke trenger å ta hensyn til alt vi måtte mene (de kan strengt tatt gi blanke i alt vi måtte mene, men det er vel lite trolig at de gjør 😉 ), men vi skal i alle fall legge grunnlaget for arbeidet med nye læreplaner.

Det vi skal prøve å svare på blir noe sånt som:

Hva er egentlig poenget med naturfaget?

Hvorfor mener vi at dette er viktig at det er obligatorisk i 11 år, og hva skal man sitte igjen med 20 år etter at man har gått ut av skolen?

Å få være med på et så viktig og spennende arbeid; påvirke hva som skal prioriteres i naturfaget fra 1. klasse på barneskolen til 1. klasse på videregående - ja, det kjennes virkelig helt sykt!


I løpet av de siste årene har jeg gradvis fått liv til å være med å "påvirke" - å ha en stemme som en del faktisk lytter til... Og fått lov til å gjøre ting som jeg syns har vært (er!) veldig morsomt, spennende og utfordrende.

Denne sliden (i en eller annen form) pleier jeg å vise frem når jeg holder foredrag for elever (spesielt VGS-elever). Det er på en måte min oppsummering av ting jeg har fått være med på, og det viser litt frem det at med en del kunnskap så kan man få mange spennende muligheter, og at hvis du kan et fag så vil folk også (ofte) høre på hva du har å si. Altså, det å ha fått en mulighet til å være med å påvirke samfunnet kjennes fantastisk - og litt rart og skummelt ♥

Også må jeg vel nesten innrømme at jeg pleier å si, når jeg viser frem denne sliden at det er jo litt all right å få være på TV/radio/avis fordi du kan noe, og ikke fordi du har gjort noe dumt/noe folk ler av... 


Hva mener DU er essensen i naturfag, og hva er absolutt ikke essensen i naturfag? (Jeg er oppriktig interessert, for her trengs det mange innspill for å ende opp med å gjøre en god og riktig vurdering♥)

Hei, alle sammen! Som dere vet så har jeg i snart to år sittet i Ludvigsen-utvalget - det offentlige utvalget som skulle vudere "Fremtidens skole" - og i går var den høytidelig overrekkelsen av vår rapport (NOU 2015:8 "Frmetiden skole -Fornyelse av fag og kompetanser") til kunnskapsministeren. Arbeidet for vår del er nå over, og det er opp til Kunnskapsdepartementet og ministeren å ta det videre...:)
Dagen og kvelden var super-vellykket, og alt gikk heldigvis som planlagt. Jeg tror jeg snakker for hele utvalget, og sekretariatet når jeg sier at vi er strålende fornøyde - både med gårsdagen, og ikke minst selve rapporten. Vi startet dagen med pressekonfearnse på Folkets Hus, deretter fulgte et veldig spennende fagseminar (også på Folkets Hus). Etter at vi var ferdige med den formelle delen av dagen var det tid for litt feiring for oss i utvalget og sekretariatet; først med et glass Prosecco, deretter deilig middag på Oro (NAM!). 
I dag er det middag med Kunnskapsministeren på Statholdergaarden, så det blir også veldig stas; men så blir det også deilig å være helt ferdig med denne jobben, og kun konsentrere meg om uran-analyse og Berkeley-tur 🙂

1


På mandag fikk jeg en kommentar her på bloggen; som jeg fikk lyst til å svare som et innlegg, og ikke bare i kommentarfeltet – for jeg tror det kan være interessant for flere enn bare den som kommenterte:



Kjære estine, så gøy at du har lyst til å studere fysikk!
Nå har ikke jeg 100% oversikt over de forskjellige typene matte på VGS i dag (i hine hårde dager, dvs før Kunnskapsløftet, het det MX og MY, og jeg hadde selv den mest ”teoretiske matten” som var MX), men du har jo toppkarakterer (ja, 5 er også en toppkarakter 😉 ), så dårlig er du i alle fall IKKE!
Siden du sier du ikke er utpreget kjempegod (men allikevel har de karakteren du oppgir) så gjetter jeg på to ting:
  1. du er jente
  2.  du har måttet jobbe for å oppnå de karakteren du har fått – det har ikke kommet av seg selv

Jenter har ofte lavere selvtillit når det kommer til slike spørsmål, og tror oftere enn gutter at de må prestere bedre i for eksempel matte før de tror at de kan få til noe (for eksempel studere fysikk). Og, ja, jeg har forskning til å støtte oppunder dette utsagnet dersom noen syns dette var en voldsom generalisering å komme med. Uansett; dette har ikke noe å si for videre svar, og om du er gutt så gjelder jo resten av innlegget mitt uansett 😉
Hvis det er sånn at du har lagt ned en god del innsats for å oppnå de resultatene du har, tenker du kanskje at du ikke er så god, for hadde du vært ”god” så hadde det kommet av seg selv(?). Vel, det er bullshit. Det viktige her er at du klarer å få det til! For noen koster det mye, for andre koster det mindre (urettferdig, kanskje, ja, men sånn er livet, og det dealer vi med) – men faktisk tror jeg at det kan være en fordel når man først kommer opp på universitetet å ha opplevd at man faktisk må jobbe litt for å få til ting, for ellers kan man kanskje lettere få seg en ubehagelig overraskelse (de fleste må jobbe for å få gode karakterer på universitetet – noen ganger kreves det HARD jobbing for i det hele tatt å stå, men, åh, så godt en ”seier” smaker etter skikkelig innsats!)
Man sier ofte at det kreves 10% talent og 90% innsats for å få til noe – dette tror jeg gjelder for fysikkstudier óg.
Så til det egentlige spørsmålet: hva slags karakterer hadde jeg?
Jeg hadde full fordypning (2. og 3. klasse) i både matte og fysikk. I matte troooor jeg (jeg begynner åpenbart å bli senil siden jeg ikke husker eksakt) at jeg lå og vippet mellom 5 og 6 begge årene, men at jeg (med en god innsats) klarte å vippe meg opp begge år. I fysikk husker jeg bedre hvordan det gikk: der husker jeg meget klart at jeg fikk 4 i 2. Klasse, for på slutten av vårsemesteret hadde jeg en lengre prat med fysikklæreren min der jeg spurte om han trodde jeg kunne fortsette med fysikk i 3. Klasse, siden jeg tross alt ikke var ”utpreget kjempegod i faget” (jeg følte meg vel strengt tatt fryktelig dårlig, og fysikk var definitivt det faget jeg strevde mest med). Læreren ga meg klarsignal, men sa også selvsagt at jeg måtte jobbe J I 3. Klasse lå jeg og vippet mellom 4 og 5, men klarte å jobbe meg opp til 5 som avsluttende karakter fra VGS (tror det må ha vært astrofysikkapittelet som ”reddet” meg), og jeg husker jeg også fikk 5 på avsluttende, skriftlig eksamen (og den jobbet jeg for).
Håper dette var litt oppklarende 😉
Lykke til videre – forhåpentligvis med fysikkstudier! (Kanskje sees vi på Blindern om noen år…)
Klem fra Sunniva <3




Gaaaaah...da er to svært intense, slitsomme, interessante og gode dager på Grand med Ludvigsenutvalget over (skulle ha vært tre, men mandagen ble jeg jo stuck her hjemme i Roseslottet med en slapp Alexandra - stakkars :/ ). I går holdt vi på i 11 timer, og i dag var det vanlig, lang dag - som sagt; slitsomt, men vi har hatt mange gode diskusjoner...er det noen fagområder som er spesielt viktige å fremheve i et fremtidsperspektiv, feks? Her er mine aller første tanker: kinesisk/"asiatiske fag", kritisk tenkning (nei, jeg klarer dessverre ikke å se for meg hvordan dette kunne være et eget fag, men jeg tenker det er viktig som "fagområde", eller noe som det er veldig fokus på i mange fag) og folkehelse. Dette er jeg nødt til å skrive et lenger innlegg om på utvalgsbloggen!
Hva er deres tanker?
denne oppsto plutselig (etter ganske mange timer i det litt dunkle møterommet) på notatblokken min; ballinger, vimpler, hjerter, pi og epsilon 😛

gårsdagens første latte på Waynes <3

5

"Et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden."

 

Jeg har fått en del spørsmål om hva dette "Ludvigsen-utvalget" egentlig er, og hva jeg/vi skal gjøre der. Denne uken - fra onsadg til fredag - skal utvalget også på studietur til Paris og OECD (ca en million sider å lese igjennom før dette som en forberedelse til turen :P), så da passer det jo veldig fint å fortelle litt om hva vi egentlig skal 😀
 
Formålet med utvalget er å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv.
Utvalget skal levere en delinnstilling innen 1. september 2014 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av:
  • den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag [1] over tid,

  • grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold og

  • utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen.

Utvalget skal levere en hovedinnstilling innen 15. juni 2015 med vurdering av:
  •  i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv,

  • hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen,

  • om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og

  • om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold.

Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer.
En forutsetning for utvalgets arbeid er at den gjeldende formålsparagrafen for grunnopplæringen opprettholdes. Forslagene skal legge til grunn at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Utvalget skal ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling.
[1] Begrenset her til alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring (norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving).



Det er et spennende og utfordrende arbeid, og hvis dere vil lese mer så har utvalget også selvsagt en blogg <3 åpen prosess <3

Håper dette var litt oppklarende 😉

Her er det kaffe, sminke og forelesningdforberedelse som står på plakten - om et par timer holder jeg min første forelesning  noensinne, i kurset MNKOM3000/4000, og jeg er selvsagt superspent og gleder meg masse! Håper å få til en treningssøkt på ELIXIA i kveld, for forrige uke ble det faktisk bare én økt, og det var rett og slett for dårlig :/
God mandag alle <3<3<3

I går var jeg så heldig at jeg fikk være med på kunnskapsministerens kontaktkonferanse, om mangfold og elite. 
Og kvalitet var naturlig nok et ord som gikk igjen. Som jeg tenkte selv, og som ministeren selv presiserte, så er kvalitet et ord det ikke er bare bare å definere - altså, kvalitet kan jo være så mangt, og det kan jo være høy kvalitet kanskje på noen områder, men ikke på andre. Jeg likte da han sammenliknet det med en elefant: det er ikke lett å definere en elefant, men vi kjenner lett igjen elefanten når vi ser den 😉
Grunnen til at jeg egentlig var der var at jeg skulle holde "kåseri"  under middagen. En oppgave jeg ikke bare syns var enkel, siden jeg ikke pleier å snakke helt på den måten, og at jeg ikke fikk beskjed om hva jeg skulle snakke om - "velge selv" kan være mye vanskeligere enn å få beskjed om hva som er forventet av deg 😛 Jeg kom meg dog igjennom en lang (og stort sett interessant) dag med foredrag, og deretter middag og tale/"kåseri" under denne, og jeg er veldig fornøyd med dagen 🙂


Nå i kveld har jeg faktisk satt i gang med planlegging av Alexandra sin 4-årsdag. Litt ekstra logistikk i år, men jeg håper det skal bli sånn at hun blir fornøyd. Hun har snakket om bursdagen sin leeenge, og det virker som om hun har ganske store forventninger til denne dagen - ikke noe å kimse av å bli hele fire år, altså 😉 I år blir vel første gang med "ekte" barnebursdag, med noen gjester fra barnehagen og alt mulig; bare synd det er meget begrensede plassmuligheter, slik at hun ikke kan få invitert alle hun (og jeg) egentlig har lyst til å invitere - kanskje. 
Vi får se, men nå er det på tide å få seg litt søvn, for i morgen skal jeg portrettintervjues av Naturfagssenteret, og så skal jeg bli tatt bilder av til en sak om kvinner og akademia i Morgenbladet, og da vil jeg jo ikke ha de aller største posene under øynene 😉

6

God ettermiddag alle fineste!
Denne dagen har virkelig bare flydd avgårde, og jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjedde 😛
Eller, altså, jeg skjønner det vel egentlig; den har gått med til forberedelser av helgens 2 ganger 29 for annen-gang bursdagsfest, sammen med fineste Charlotte (utrolig hva man får tid til når man begynner tidlig), diskusjon med Karoline (og Jo), og ikke minst photo shoot med en fantastisk gjeng "reale damer" (andre jenter som holder på med doktorgrad eller post.doc her på matnat). Bildene skal brukes til et arrangement fredag 7. mars, ifbm kvinnedagen, hvor bla alle vi jentene skal holde korte populærvitenskapelige foredrag om forskningen vår - gøy! (Kommer mer info om dette når det nærmer seg - lover.)
#realedamer 😉 (@uboslo sitt bilde fra Instagram)
Etter shooten dro jeg opp for å snakke med Live på Realfagsbiblioteket (siden jeg da allerede var oppe på Vilhelm Bjerknes hus, der biblioteket ligger), og der var det vanskelig å komme seg videre fra, for det var så kos, og så mange gode ideer å prosessere - kommer mer tilbake til dette om veldig kort tid 😉 Det jeg vel allerede kan avsløre er at dere kommer til å høre litt mer om Realfagsbiblioteket fremover...
Men det jeg egentlig kom innom for å fortelle var jo at nå har endelig kronikken  min, som sto på trykk i Aftenposten i går, kommet på nett - så nå kan alle som har lyst til å lese og dele kronikken min gjøre det. Bare gå inn HER.
Her gjenstår et par timer på kontoret, før jeg vender nesen nedover mot Frogner - skal prøve veldig å få til en treningsøkt, men er litt skeptisk til om jeg rekker det...hvorfor kan jeg ikke ha uendelig med tid?!?