2

våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"
God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 
Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn 😉

--------------------------------------------

Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala 😉 Riskoen for at noeskal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .

 

Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig– vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.

I morgen skal jeg delta i samtale/debatt om kjernekraft på Norsk sakprosafestival! Det begynner klokken 16, og er i Amalie Skram-salen i Litteraturhuset (i Oslo):

Hvilken risiko løper vi med kjernekraftverk?

Hvordan kan vi redusere risikoen ved den globale oppvarmingen uten atomkraft?

Åsa Morberg, en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere, er aktuell med boken Ett ekstremt dyrt och livsfarligt sätt att värma vatten. Hun var med på å starte Folkkampanjen mot Kärnkraft och Kärnvapen i Sverige før folkeavstemniingen om kjernekraft i 1980.

På Norsk sakprosafestival møter hun Sunniva Rose (...)

Trodde du striden om kjernekraft var over? Hør argumentene. 


Så det skal jeg altså i morgen - ganske spent og litt skremt (føler meg litt liten, kanskje 😛 ). Veldig hyggelig hvis noen vil komme og se på, da! Vi skal starte med hvert vårt 10-minutters innlegg, så det er det jeg sitter og forbereder i dag, så blir det samtale/debatt mellom oss etterpå - forhåpentligvis blir det hyggelig, da <3
Sjekk og så Norsk sakprosafestival sin FB-side, for det er masse spennende som skjer i morgen, altså 😀


2

Hei fine <3

Siden det er torsdag tenkte jeg å komme med en (torsdags)anbefaling igjen - nemlig boken "Stråling og Helse" av Thormod Henriksen (Thormod Henriksen (f. 1928) er professor i biofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med dosemetri og stråleeffekter på proteiner, DNA og hormoner. I de senere år har han arbeidet med ozon og UV-stråling.)

Denne boken hadde jeg i det første kurset på Univeristetet der jeg lærte noe om radioaktivitet og stråling, nemlig FYS1010 "Miljøfysikk" (som ble forelest av professor i biofysikk, Eli Hole, som for meg var en superinspirerende foreleser!). "Stråling og Helse" tar virkelig for seg hele grunnlaget for dette med radioaktivitet og stråledoser og hvordan dette påvirker oss - og sammenlikner risiko fra stråling med andre ting man blir utsatt for og sånn.

"Til alle tider har planter, dyr og mennesker vært utsatt for ioniserende stråling. Vi lever i et miljø med kosmisk stråling fra verdensrommet og med naturlig radioaktivitet i jord, luft og mat. I tillegg bruker vi stråling til en rekke samfunnsnyttige formål innen medisin, forskning og industri. Denne boka gir et innblikk i dette fagfeltet og belyser de miljø og helsemessige konsekvenser av stråling og radioaktiv forurensning."Stråling og Helse" er en populærvitenskapelig bok som er tilrettelagt for alle med interesse for natur og miljø. Boka kan brukes på flere trinn i skolen, av politikere og av miljøvernorganisasjoner."

Under er noen utklipp fra boken - såååå masse spennende, og det aller mest fantastsiske er at hele boken fins på nett HER 😀

3

Altså, det er bare såååå sinnsyyykt mye rimsopp i skogen nå...! I dag var Alexandra, Joachim, Lise og jeg en tur ved Sognsvann for å se om vi fant noe sopp: Vi gikk typ ti minutter fra kiosken ved Sognsvann (siden vi var sammen med Alexandra, tenkte vi at det ble masete å gå for langt) - men regnet da ikke egentlig med å finne noe spiselig sopp. Vi tok feil. Vi fant. Så. Mye. (Hadde ikke vekt da vi kom hjem til Rose-slottet, men da Joachim veide den rensede soppen da han kom hjem var det 3.55 kg rimsopp, pluss 170 gram andre ting - noe ble også igjen her hos Alexandra og meg.) Vi plukket sikkert aktivt i kun en time...
Det var det også andre som gjorde, og jeg overhørte en som sa noe sånn som at "åååh, bare jeg kunne spise mye av dette, men man skal vel ikke spise mer enn et måltid i uken". Det er når jeg hører den typen utsagn at jeg blir trist 🙁 Jeg skjønte jo hva hun antageligvis siktet til - radioaktivitet i sopp; så jeg sa til henne at jeg hadde hørt hva hun sa og at hun kunne spise soppen med god samvittighet 🙂

Sånt blir jeg bare så oppgitt og irritert av - altså, ikke at hun tror, og sier det hun gjør - men at hun har fått servert informasjon som gjør at hun er redd for å spise soppen hun finner i skogen 🙁

Saken er jo den at Norge ble "hardt rammet" av nedfallet etter Tsjernobylulykken for 28 år siden, og det regnet ned stoffer som feks cesium. Cesium-137 har en halveringstid på 30 år, så det betyr jo at nå er det ca halvparten så mye cesium-137 i norsk natur som det var i 1986. Så er det også sånn at cesium tas opp i sopp, og spesielt i noen sopparter - som feks rimsopp; så det blir mer cesium (radioaktivt eller ikke radioaktivt - det spiller ingen rolle) i rimsopp enn feks kantareller. På denne måten blir soppen (både rimsopp og kantarell og andre - men rimsoppen mer enn de fleste andre) radioaktiv. Eller, dvs, mer radioaktiv enn det den allerede er, da - for den er jo radioaktiv også uten å ha tatt opp radioaktivt cesium; sånn som vi feks er radioaktive uansett hva vi har fått i oss - det er jo rett og seltt helt naturlig 😉
Uansett: for det første så var det ikke Oslo som fikk noe særlig av det nedfallet i april 1986 (det regnet ned mest over Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark), og for det andre så er det allikevel snakk om SMÅ mengder. Med den kunnskapen jeg har ville det faktisk ikke en gang falle med inn å tenke på at jeg ikke skulle spise rimsopp (eller at jeg måtte passe meg, og spise små mengder av det) selv om den var plukket på i Nord-Trøndelag, eller hvor det nå regnet ned mest cesium.
Seriøst: gå ut i skogen, plukk sopp og spis så mye du vil <3<3<3

God fredag fine <3
Lurer nesten på om jeg har opplevd litt sånn "I need a vacation from my vacation"-symptomer denne uken - sliten etter ferien, liksom...ennå jeg egentlig ikke burde være det, for jeg har jo virkelig slappet av i påsken. Uansett; i går var det torsdag og bokanbefalingsdag, men jeg orket rett og slett ikke å skrive; ville heller legge meg tidlig - og jeg må bare lytte til kroppen når den sier den trenger søvn; så da håper jeg dere vil tilgi meg, og godta ukens bokanbefaling på en fredag istedetfor 😉

Da jeg var og holdt foredrag på The Gathering i påsken kom det en bort til meg etter foredraget og lurte på om det fantes et sted hvor den typen info som jeg deler i mine foredrag (jeg holdt foredraget "OMG NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN!!!!1") ligger ute, sånn samlet, liksom. I foredraget snakket jeg jo blant annet om atomer, stråling, ulykker og atomkrig:

de fleste atomer radiaktive - det er kun de sorte boksene på bildet som er stabile (nuklidekartet viser en full oversikt over alle kjente isotoper - mer enn 3000)
atomkjernen er bitteliten og ligger midt inni atomet; den består av protoner og nøytroner, og antall protoner bestemmer hva slags stoff man har, mens antall nøytroner bestemmer om stoffet feks er radioaktivt eller ikke - man kan dermed faktisk lage gull, bare man setter sammen det rette antallet protoner (og et passelig antall nøytroner <3)
kjemisk vil et stoff oppføre seg likt uavhengig om det er radioaktivt eller ikke; feks skiller ikke kroppen mellom stabilt karbon-12 og karbon-13 eller radioaktivt karbon-14
jod er et annet eks på et stoff som går inn og kroppen, og som kroppen (kjemien) heller ikke ser forskjell på om er radioaktivt eller ikke; siden kroppen tar opp jod til skjoldbruskkjertelen er det litt kjedelig hvis kroppen plutselig blir utsatt for radioaktivt jod - for da vil skjoldbruskkjertelen plutselig ta opp det på samme måte som stabilt jod
strålingen rundt et kjernekraftverk er ekstremt lav, og reglene er veldig strenge - Nationaltheatret stasjon ville feks måtte stenge hvis det var et kjernekraftverk, fordi det var for høyt strålenivå
i Tokyo var det aldri høyere strålenivåer enn det er i Oslo hele tiden - selv på det verste under Fukushima-ulykken. Dessuten fikk man jo en god dose på flyturen tilbake til Norge (én vei blir det samme som det dobbelte av den total stråledosen gjennomsnittsnordmannen får over 50 år som et tillegg fra Tsjernobylulykken)
kjernekraft er sykt mye bedre enn feks kullkraft (fatter ikke at man kan være redd for menneskeskapt global oppvarming, og samtidig være skikkelig motstander av kjernekraft); i dødsfall per TWh produsert strøm så er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft (og, ja, jeg er enig i at det totale bildet er større enn dødsfall per TWh 😉 )
4 døde ifbm Fukushimaulykken - ingen av disse var pga stråling
har sett det påstått at det ble sluppet ut 100 ganger mer cesium fra Tsjernobyl-ulykken enn fra Hiroshima-bomben...det kan godt hende det er sant, men det sier jo veldig lite - antageligvis får det mange til å tenke at Tsjernobyl var som 100 Hiroshima-bomber; noe som absolutt ikke er sant :/ Saken er at i en atombombe så dannes det ikke cesium på samme måte som i et kjernekraftverk, så sammenlikningen her gir ingen mening!
når en atomkjerne spaltes så slipper man ut kjernekraften, og den er helt absurd sterk; og det er det som gir den enorme ødeleggelseskraften som ligger i en atombombeeksplosjon
måtte jo vise bilde av Trinity, den aller første atomprøvesprengningen, som jeg syns viser denne kraften godt; bildet er tatt ca 1/100 av et sekund etter detonasjon, og da er den ildkulen 200 meter stor (inne i de rosa sirklene er det trær!). Med at dette er en fyrstikk mener jeg at de "småbombene" man laget på 40-tallet er de man bruker på å sette i gang fusjonen i en hydrogenbombe...
Tsar Bomba, på 50 Megatonn TNT, er den største atombomben som noen sinne er testet - ganske enormt mye større enn Japan-bombene :/

Jeg måtte innrømme at jeg ikke vet om én side der all den type info jeg deler i et typsik Sunniva-foredrag er, men ukens bokanbefaling er en veldig god start (ikke sååå mye på d
ette med stråling, kanskje, men desto mer på det med å få tall og harde fakta om de mulighetene vi har mtp det å produsere strøm - strålingsbok tar jeg en annen uke ;)): Denne ukens bokanbefaling er altså Sustainable Energy -Without the hot air, skrevet av David MacKay, som er professor i fysikk på Cambridge UniversityDette er altså en bok, men det er også en nettside der man feks finner foredrag av forfatteren (bla. på TED), og andre interessante ting - i tillegg til at man faktisk kan leste ned hele boken. 

Amazon sier dette om boken (og et 10 siders sammendrag kan leses HER):

"Addressing the sustainable energy crisis in an objective manner, this enlightening book analyzes the relevant numbers and organizes a plan for change on both a personal level and an international scale—for Europe, the United States, and the world. In case study format, this informative reference answers questions surrounding nuclear energy, the potential of sustainable fossil fuels, and the possibilities of sharing renewable power with foreign countries. While underlining the difficulty of minimizing consumption, the tone remains positive as it debunks misinformation and clearly explains the calculations of expenditure per person to encourage people to make individual changes that will benefit the world at large."

Denne boken handler altså om mye mer enn kjernekraft (som den selvsagt må, hvis den skal se på alle de mulighetene verden faktisk har - eller ikke har) - faktisk er det først kapittel nummer 24 som tar for seg kjernekraften, men siden jeg jo er kjernefysiker må jeg nesten ta med det sitatet som åpner dette kapitlet i boken:
We made the mistake of lumping nuclear energy in with nuclear weapons, as if all things nuclear were evil. I think that’s as big a mistake as if you lumped nuclear medicine in with nuclear weapons.

Patrick Moore,
former Director of Greenpeace International

---------------------------------------

Jeg har dessverre ikke fått lest hele boken selv (ennå), men her er noe av det andre sier om den - what's not to like?!? 😉

"If someone wants an overall view of how energy gets used, where it comes from, and the challenges in switching to new sources, this is the book to read."  —Bill Gates, chairman, Microsoft

"This is a must-have book for anyone who is seriously interested in energy policy."  —Scott Kirwin, therazor.org

"This is a brilliant book that is both a racy read and hugely informative . . . It shows . . . how cars might become far more efficient but why planes cannot."  —David Newbery, director, Electricity Policy Research Group, University of Cambridge

"A tour de force . . . As a work of popular science it is exemplary . . . For anyone seeking a deeper understanding of the real problems involved [it] is the place to start."  —economist.com


7

HJÆLP!

Om tre uker drar vi til Tokyo og Japan. Jeg kan bare ikke tro det. Det er virkelig. Det har liksom bare vært en drøm, som jeg nesten ikke trodde det kom til å skje noe med, så lenge nå - men nå er billettene bestilt og barnevakt er ordnet med og alt mulig (ikke what to wear, ennå, da , men sååå lang tid i forveien planlegger jeg ikke det - jeg er ikke gal heller 😉 ). Om tre uker blir det altså SUSHI OG KJERNEKRAFT <3<3<3

Har jobbet litt med noen skriveprosjekter jeg har gående nå i det siste, og da satt jeg og bladde meg litt bakover i bloggen, og fant et innlegg fra lang tid tilbake, der jeg nettopp satt og drømte om det å dra til Japan. Og siden folk enten sikkert har glemt innlegget, eller kanskje er nye blogglesere, så syns jeg det er på tide og ta opp igjen den doseberegningen jeg gjorde da 😉

Saken er jo den at jeg har jo planer om å fly til Japan, og når man flyr så kommer man jo ganske langt opp i luften - man kommer altså nærmere verdensrommet, og når man kommer nærmere verdensrommet så får man en høyere stråledose (enn hvis jeg feks bare er på bakken 😉 )... Faktisk så er det sånn at hvis jeg flyr Oslo-Tokyo får jeg sånn ca 0.08 mSv, og det er jo bare én vei; så totalt blir det en stråledose på 0.16 mSv på å fly fram og tilbake (og jeg må jo liksom tilbake - har jo ikke tenkt å flytte til Tokyo heller). Det er jo fire ganger mer enn gjennomsnittsdosen jeg får per år fra Tsjernobyl det xD (Gjennomsnittsdosen fra Tsjernobylnedfallet i Norge er altså beregnet å være 0.04 mSv per år, over 50 år.)
Forhåpentligvis så har ikke flypersonell så voldsom radiofobi som enkelte 🙂 

Jeg er mest redd for turbulens, jeg, da 😛

God mandag søte rosa!
På torsdag holdt jeg foredrag på UiOs Åpne Dag; "10 myter om stråling", der jeg, vel, altså, snakket om 10 forskjellige "myter" eller misoppfattelser rundt dette med (ioniserende) stråling. (Altså type radioaktivitet - alfa-, beta- og gammastråling). Har tenkt å dele hele foredraget med dere - i morgen, regner jeg med - men det er en myte jeg har lyst til å ta litt for seg selv. Det som i foredraget var myte nummer 2:
Stråling er farlig - uansett - og nedfallet fra Tsjernobyl vil gi 500 kreftdødsfall i Norge

Dette er altså en myte, da... Jeg skal fortelle logikken bak at noen sier at nedfallet fra Tsjernobylulykken i Norge vil gi 500 (eller noe) ekstra kreftdødsfall:
Ok, så la oss se på Paracet. La oss si at hvis du spiser 100 Paracet så dør du helt sikkert (jeg vet ikke hva som er dødelig dose av Paracet, altså, så dette er bare et fint tall <3), så hvis jeg tar 100 Paracet dør jeg altså. Hvis jeg deler de 100 i to, og tar 50 selv, og gir 50 til en annen så har vi jo til sammen tatt 100 Paracet - så en av oss vil dø. Hvis jeg deler de 100 i 50, tar 2 selv og gir 2 hver til 49 andre personer så har vi til sammen spist 100 Paracet - så en av oss vil dø... Eller hvis vi er 10 000 mennesker som tar én Paracet hver så har vi totalt spist 100 dødsdoser - og 100 av de 10 000 vil dø.
Vel, der har jeg sånn ca forklart begrepet "kollektivdose" - altså den samlede, kollektive, dosen til befolkningen, og det er sånn man "kommer frem til" at nedfallet i Norge fra Tsjernobylulykken vil gi ekstra kreftdødsfall. Man tar altså å legger sammen alle de bittesmå ekstra stråledosene som nordmenn får fra dette nedfallet og beregner ut i fra dette hvor mange dette kan drepe.
Men, for at dette skulle være riktig så er effekten av stråling nødt til å være lineær; altså at all ekstra dose - uansett hvor liten den er - gir en ekstra sannsynlighet for kreft (også øker denne sannsynligheten helt proporsjonalt med stråledosen). Dette kan vi (antageligvis) aldri finne ut av helt sikkert, men det er veldig mye forskning som tyder på at det ikke er noen lineær sammenhengmellom små stråledoser og sannsynlighet for kreft...!

Det er ikke påvist kreftskader etter stråledoser under rundt 100 mSv. Et annet meget aktuelt tema er hormese, dvs en faktisk redusert skadeforekomst for små doser (kurve nummer 3 på bildet til venstre 😉 ). Vi kjenner til en rekke kjemiske sporstoffer som har en hormetisk effekt, der kroppen trenger litt, men der mye er giftig.

ICRP (det internasjonale strålevernet) har valgt å se bort fra andre forløp enn det lineære (kurve nummer 1-LNT - "Linear No Threshold"), selv om det i dag finnes flere store undersøkelser av lavdose-eksponering. Det lineære forløp regnes i dag for å være i uoverenstemmelse med observasjoner. Men siden ICRPs anbefalinger gjelder regulering av bruk av stråling, er denne konservative hypotesen akseptabel.

(...) 

ICRPs anbefalinger er primært ment å gjelde for planlagt bruk av stråling, og er derved basert på flere konservative forutsetninger. Bruk av disse grensene (20 mSv
per år til yrkesutsatte og 1 mSv per år til den generelle befolkning) til å beregne faktisk antall skader i en befolkning er derfor faglig uakseptabelt.
 Ikke desto mindre blir det gjort i stor utstrekning. Anbefalingene sier ingenting om bakgrunnsstrålingen vi til enhver tid utsettes for, og som er vesentlig større. Det hevdes derfor i dag at grensene for planlagt bruk av stråling heller burde defineres ifht bakgrunnsstrålingen.

Vel vel, det var den myten. I morgen kommer altså alle foilene med de 10 mytene, men nå skal jeg hvert øyeblikk løpe avgårde for å plukke opp Andrea og Alexandra, siden Andrea skal sove hos oss i natt. I går var forresten Alexandra og jeg i Lillestrøm, og på toget hjem igjen møtte vi tilfeldigvis Andrea (og Carina - Andrea reiser ikke alene med toget riktig ennå) og jeg tror jeg trygt kan si at det er kusine-kjærlighet mellom de to jentene <3


2

Goood morgen, elsker det deilige lyset ute, og det faktum at det ikke er iskaldt <3 Også elsker jeg å sitte sammenkrøpet i den lille sofaen min, iført (rosa) kosedress, pc i fanget, og kaffe i koppen (rosa).
Som jeg avsluttet med å si i går, så var det 3 år siden Fukushima-ulykken, og dermed er det vel på en måte 3 år siden det tok fullstendig av i media i dag - og da passer det fint med en liten reprise til 😉 Dessuten er det nøyaktig ett år siden jeg hadde denne kronikken på trykk; så dobbeltjubileum, med andre ord. "Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen, handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en):
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011

Da jordskjelv og tsunami drepte titusener i Japan, skiftet mediene raskt fokus fra naturens ødeleggelser til problemene ved Fukushimakraftverket. Men ingen døde av stråling.

Da jeg nylig leste en avisartikkel om katastrofen i Fukushima var det som å være tilbake i de første dagene etter 11. mars 2011. Denne uken er det to år siden naturkatastrofen inntraff, og ennå er jeg ikke kommet helt over medienes behandling av denne saken.

Japan ble rammet av et jordskjelv hundre ganger kraftigere enn Haiti-jordskjelvet, etterfulgt av "tusenårsbølgen". Kombinasjonen av jordskjelvet og tsunamien var katastrofal; tusenvis av mennesker døde, og det tok ikke lang tid før jeg via ulike mediekanaler også plukket opp at det var problemer ved Fukushima-kraftverket. Til å begynne med tenkte jeg lite over det – mediene blåser slike ting ut av proporsjoner hele tiden, uansett. Snart skjønner jeg allikevel at denne gangen er det alvorlig, men er det så stort som mediene skal ha det til?!

Bombardert av svada

Jeg forsøker å følge med i det jeg anser som "pålitelige" kilder, som det internasjonale atomenergibyrået, men det er vanskelig, for jeg blir bombardert av svada fra så å si alle medier, fra alle kanter.

"ATOM" er skrevet i krigstyper på forsiden av avisene – komplett tabloid med radioaktivitetstegnet inne i O-en. Det skrives nesten ikke om alle menneskene som er døde eller savnet etter jordskjelvet og tsunamien. Bryr ikke folk seg om alle menneskene som lider etter naturkatastrofen? Eller vet de ikke bedre? Tror de at problemene ved Fukushima-kraftverket er det verste som kan skje, ikke bare for den japanske befolkningen, men for hele verden?

Radiofobi – frykten for det ukjente

Hva er det som er så spesielt skummelt med radioaktivitet og stråling? Jeg skjønner det jo, egentlig, når jeg vil. Ioniserende stråling som tas opp i kroppen er skadelig – i store mengder. Strålingen er usynlig, kan ikke føles, kan ikke luktes og kan ikke smakes. Man har sett skrekkbilder og er blitt fortalt at dette er KJEMPEFARLIG. Utover dette er kunnskapsnivået stort sett lavt, og s
trålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste. Det må rett og slett være frykten for det ukjente.
Stråling er naturlig, og vi er utsatt for stråling hele tiden. Vi er faktisk radioaktive selv – helt naturlig. Skal man være hysterisk og vanskelig så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Det kan til og med settes tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Mer stråling i Norge

Min «favoritthistorie» når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble påvist høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn om de var blitt værende i Tokyo.
Det som også nesten er tragikomisk er at journalistene fikk en ekstra stråledose ved å fly hjem fra Japan. Faktisk tilsvarer den stråledosen man får ved å fly Oslo-Tokyo tur/retur ca. fire ganger den årlige tilleggsdosen gjennomsnittsnordmannen får etter Tsjernobyl-ulykken; begge deler er dog fortsatt små doser, og ufarlige.

ALARA-prinsippet

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern – ok, ikke så sexy, men viktig – gjelder det såkalte ALARA-prinsippet. ALARA er kort forAs Low As Reasonably Achieveable – “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert, antageligvis fordi dette er ukjent for så å si alle utenom fagfolk.
Jeg som er kjernefysiker og jobber med radioaktive stoffer har lov til å bli utsatt for 20 ganger mer stråling pr. år (20 millisievert), enn det en «privatperson» har lov til (1 millisievert). Om nødvendig kan jeg motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en privatperson ifølge lovverket har anledning til, i løpet av ett år.
Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenninger enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen. (Altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder av den grunn).
Årsaken til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp ALARA: For befolkningen generelt er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrensene er altså satt så lavt som rimelig mulig – uten at det er noen grunn til å vente at for eksempel dobbel dose vil være skadelig.

Uetiske skremselspropaganda

Min ville gjetning er at dersom en privatperson hadde fått en stråledose på 50 millisievert så ville avisforsidene hatt overskrifter omtrent som dette: «KVINNE MOTTOK 50 GANGER HØYERE STRÅLEDOSE ENN ALARMGRENSEN!», og de ville sikkert solgt godt den dagen. I virkeligheten betyr det «bare» at hun har fått den samme stråledosen som jeg kunne ha fått på et år, uten at det hadde vært noe voldsomt spesielt med dét.
Mediene er definitivt med på å fyre opp under folks frykt; enten det er frykten for å få hjerteinfarkt, miste potensen eller bli feit. Eller for stråling.
Jeg skjønner at ATOM selger; og selvsagt er det ikke bra at et kjernekraftverk blir satt ut av spill på denne måten. En så alvorlig ulykke som den ved Fukushima-kraftverket skal på ingen måte bagatelliseres, men vi er nødt til å holde tungen rett i munnen. Det må være fakta og rasjonalitet som skal gjelde, ikke følelser og radiofobi.
Det blir fullstendig galt når mediene nærmest ignorerer at titusenvis av mennesker er døde eller savnet, bare for å skrive dommedagsprofetier som skal skape oppmerksomhet og selge mediet til lesere og annonsører.
Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.
---------------------------------
Jeg hadde litt planer om å være på ELIXIA klokken 6 i dag tidlig, men det utgikk visst; da klokken plutselig var blitt kvart over - og siden jeg er litt presset på tid i dag, ble det rett og slett for sent :/ Fikk gjort litt mage-trening på den fine, rosa yoga-matten min, da (fra HM, faktisk 😀 ). Har snart - i ettermiddag, faktisk - gjennomført 30 day squat challenge, og dermed tenkte jeg det var passende å starte på 30 day ab challenge. Kjennes godt at magemusklene ikke akkurat er godt trent nå...så litt spent på hvordan dette skal gå, siden jeg kun er på dag tre, og det ikke akkurat er snakk om voldsomt mye ennå 😛

5

God kveld fine.

I dag har jeg vært flink forsker, og sittet og plottet histogrammer hele dagen (sånn ca, i alle fall), men nå er det kvelden, og etter en rask tur i dusjen nå skal jeg krype under dynen og lese ferdig de siste sidene i Voices from Chernobyl (noen som kan tipse om liknende bok fra Hiroshima/Nagasaki, forresten - det må jo finnes noe?).
Det er jo 11. mars i dag; vår, sol, første morgenkaffe som har vært nytt ute (*lykke*), tirsdag, forskerdag, og jubileum. I dag er det tre år siden Japan-ulykken. Tre år siden jordskjelv, tsunami, og ulykken ved Fukushima-kraftverket.
Tradisjonen tro deler jeg teksten om hva som skjedde, og når jeg får tid vil jeg skrive litt mer om situasjonen der nå 😉
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 



Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselaggregatene - som det hadde for nettopp denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselaggregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.

Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble videre så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde mye riktig etter ulykken; de evakuerte mer enn 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 
4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken
  • 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet
  • 1 person ble tatt av bølgen
  • 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). 

Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resultatet av den nest verste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.

1

Min bokanbefaling nummer to kan selvsagt ikke handle om noe annet enn Tsjernobyl - er det mulig? Jeg tror nesten jeg har et litt sykelig forhold til den ulykken - men det er altså bare så mange aspekter ved den som gjør det hele så utrolig interessant!
Min bokanbefaling denne uken heter Voices from Chernobyl, og er skrevet av den ukrainskfødte journalisten Svetalana Alexievich, som har intervjuet masse forskjellige mennesker fra Ukraina/Hviterussland/Russland, som på en eller annen måte var involvert i ulykken; fra konen til en død brannmann, til ekteparet som har valgt å bli boende innenfor exclusion zone, osv.

Voices from Chernobyl er en av svært mange bøker som er skrevet om Tsjernobyl-ulykken, og det er sikkert ikke den eneste jeg vil anbefale... men det er den siste jeg har lest, og den er litt annerledes;  og den er veldig god og veldig interessant 🙂
Boken handler dog ikke om selve ulykken, men om menneskene, og alle skjebnene. Senere kan jeg sikkert forsøke å komme med en bok som handler om selve ulykken.

ADVARSEL!

Ja, jeg vil også komme med en liten "advarsel" til de som skal lese boken (jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle nevne boken her, eller ikke, nettopp pga dette): Det er veldig veldig interessant å lese menneskers personlige opplevelse av det som skjedde for snart 30 år siden - men husk at det er nettopp det det er; deres PERSONLIGE OPPLEVELSE. Med det mener jeg at veldig mange av de som er intervjuet her vet veldig lite om stråling, og hva de har bitt utsatt for og sånn; så registrerer de at et eller annet kjipt skjer, en eller annen gang etter ulykken - og så tar de og sier at det var pga ulykken. Et av de mer søkte eksempelet er den gamle konen, som har valgt (?)  å bli innenfor exclusion zone, som krangler med naboen sin og sier noe sånn á la "det er din skyld at kua mi døde for kua di ga kua mi stråling" (...) Altså, trist for henne at kuen dør, men dette har ingen rot i virkeligheten 😛
Så skal det også sies at nettopp det å få et "bevis" på at veldig mange av de menneskene som på et eller annet vis ble påvirket av Tsjernobylulykken ikke egentlig vet/skjønner hva som kan tilskrives biofysiske effekter av stråling, og hva som kommer av helt andre ting (stress som følge av ulykken, eller rett og slett helt vanlig type man blir faktisk syk...feks); fordi ofte så sier folk til meg at "jamen, den og den som bodde der sa sånn og sånn" - men "den og den" er altså ikke noen ekspert på stråling allikevel 😉 Boken gjør det tydelig for meg, det jeg lenge har gått og trodd, at også i disse områdene er det minst like myter og misforståelser rundt stråling og hva stråling kan og ikke kan gjøre, som det jeg opplever stort sett overalt ellers. 
Husk på dette hvis du skal lese boken, og ENJOY 😉

Det er nok av triste skjebner i boken, da...

Men hva er nå egentlig en "høy dose"? 5 ganger mer enn normalt kan jo høres sinnsykt mye ut, men det trenger jo faktisk ikke å være farlig, selv om noe er 5 ganger mer enn vanlig ...;)

Har brettet inn for å markere alle sidene der det er noe jeg må gå tilbake til og sjekke nøyere - for det aller meste er det ting som jeg vet er feil/åpenbart misforståelser fra de som er intervjuet i boken

Den kan også taes med på tur, feks - her er den med meg til Paris

Voices from Chernobyl tror jeg ikke finnes på Realfagsbiblioteket i skrivende stund - men jeg skal sørge for den fins der om ikke lenge! Selv bestilte jeg min på Amazon, og måtte vente i maaange måneder før jeg fikk den :/
----------------------------------

Har du en (bok)anbefaling til meg? 😉