Hopp til innhold

God mandag fineste!

Jeg er på plass på kontoret/lesesalen, og sitter og jobber med notater til bokprosjektet: Har en bitteliten deadline i dag ifbm dette, så bortsett fra at jeg skal fikse en reiseregning (*elsk elsk elsk*), og flytte de aller siste tingene mine opp på kontoret som jeg egentlig flyttet til i vinter, så blir det å fordype seg i de kule tingene fysikeren drev med for sånn ca 100 år siden. 
I skrivende stund sitter jeg og leser om Marie Curie.

Marie Curie må virkelig bare ha vært en tøff dame, altså; hun hevdet seg i naturvitenskapen på en tid da damer vel ikke holdt på sånt i det hele tatt omtrent - og fikk jo faktisk nobelprisen i både fysikk og kjemi *beundre*. Tror det må ha vært helt fantastsik spennede å jobbe med å finne ut av dette med radioaktivitet, som da jo var helt nytt 🙂
Her er litt om hva hun holdt på med (utgangspunktet for teksten er hentet fra fysikklæreboken Rom Stoff Tid):

I sine undersøkelser av radioaktiviteten fant Marie Curie ut at de eneste kjente grunnstoffer som viste radioaktivitet, var uran og thorium. Men fordi uranmineraler gav mye større radioaktivitet enn innholdet av uran skulle tilsi, mente hun at disse mineralene måtte inneholde andre ukjente radioaktive stoffer også. Sammen med sin mann begynte hun på et langvarig og slitsomt arbeid for å finne slike stoffer.

Under kummerlige arbeidsforhold - et forlatt, trekkfult skur - knuste, kokte og analyserte de (Marie og Pierre Curie) flere tonn med uranholdig stein. To nye radioaktive stoffer ble funnet. Først ett som ble kalt polonium (polonium var det stoffet som den tidligere russiske KGB- og FSB-agenten Litvinenko ble forgitet med, og døde av, i 2006) - etter Polen.

Etter ytterligere mange måneder med innkokinger og fellinger satt de igjen med 0.1 gram av et stoff som strålte to millioner ganger så sterkt som som den uranmalmen de hadde startet med. Dette stoffet ble kalt radium ("som stråler"). Radiumsaltet var så aktivt at det stadig holdt seg varmt, og det lyste av seg selv.

Ellers startet dagen og uken min med morgentrening - yes, helt sant, så dette må jo bare bli en bra uke - som forøvrig er Alexandra-uke; dvs korte arbeidsdager på Blindern, lesing av barnebøker, og desto mer kveldsjobbing ved vinduskarmen i Rose-slottet 😉
Sunniva før kaffe og trening over, og etter kaffe, trening og dusj under... 😛
Ha en strålende uke, da, dere; fineste leserne mine <3<3<3

1

God kveld søteste lesere 🙂

Vet ikke om jeg kanskje er litt rar, men med (u)jevne mellomrom så googler jeg meg selv - syns liksom det er litt greit å se hva som ligger der ute, og hva andre som måtte finne på å google meg antageligvis finner. Og i går gjorde jeg nettopp dette, og fant noen "nye" ting - blant annet opptaket av det foredraget.
Som jeg skrev på morgenen den dagen i mai, før jeg dro av gårde: "myter skal avlives - om forskeren/fysikeren, rosabloggeren og stråling/kjernekraft", så de fem første minuttene (nesten) handler liksom om meg, da, før jeg begynner på fysikkdelen 😉
Så hvis dere vil se meg snakke litt  om myter og en del om kjernefysikk og forskning og sånn, så er det bare å klikke på denne linken.
Fant også dette bildet fra rektorvalget, som jeg deler med dere bare fordi det er et skikkelig smilebilde - og det er jo ikke så ofte jeg smiler ordentlig på bilder - også er det jo sammen med go'guttene, da; Torkbias (Torkil og Tobias) 😛 Koselig!

Nå er det kvelden for min del; må være klar og uthvilt for å "hjelpe til" med søte Grys prøveforelesning som hun skal holde når hun disputerer om bare en drøy uke. Jeg skal bare være med og høre på henne i morgen, da, men vil jo gjerne komme med gode tilbakemeldinger - dessuten er jeg spent på å lære mer om "Evidence for dark matter", som er tittelen hun har fått på foredraget (hvis jeg ikke husker heeelt feil - det er i alle fall om mørk materie, da) 😀

Eendelig så er det liksom seriøst snakk om protonterapi/partikkelterapi i Norge, *klappe entusiastisk i hendene mens jeg nesten ikke klarer å sitte stille* og Dag Rune Olsen (professor i medisinsk fysikk og nyvalgt rektor ved Univeristetet i Bergen) sier det egentlig veldig fint i et innlegg i Bergensavsisen for en to måneders tid siden:

"Stråling har vært brukt i behandling av kreft i mer enn 100 år (...) strålebehandling i dag benytter gammastråler med høy energi. (...) dosen til det friske vevet setter begrensninger for hvor høye stråledoser som kan gis til kreftsvulsten."

"Protoner har den egenskap at nesten all stråledose avsettes innenfor et svært avgrenset område. Dosen til omkringliggende friskt vev blir mindre enn ved ordinær strålebehandling og åpner for strålebehandling med færre og mindre alvorlige bivirkninger. Spesielt hos barn og unge er det viktig å holde stråledosene til friskt vev så lave som mulig, men også hos voksne hvor kreftsvulsten ligger tett opp til viktige organer og vev vil protonterapi være svært nyttig."

"For at et behandlingsprinsipp skal betraktes som etablert og dokumentert må klinisk nytteverdi være vist gjennom randomiserte studier. Dette er kliniske studier hvor pasientene, i dette tilfellet, enten gis ordinære strålebehandling eller protonterapi etter loddtrekning og hvor effekten av behandlingene sammenlignes. I fagmiljøet har det vært diskutert om det er riktig å kreve slike studier ettersom det medfører at halvparten av pasientene vil måtte motta større stråledoser til friskt vev enn nødvendig. (...) det vil være umulig å avklare faktisk klinisk gevinst for pasientene og helseøkonomiske konsekvenser uten slike studier."

"Svenske helseøkonomer og kreftspesialister gjennomførte i 2005 en analyse som viser at på tross av store investeringskostnader kan protonterapi vise seg å være en god investering for samfunnet nettopp fordi utgiftene knyttet til bivirkninger kan reduseres."

Hovedpoenget er at proton- eller partikkelterapi er en bra ting, og Norge burde definitivt også tilby dette 😀 Et slikt senter bør selvsagt ligge i Oslo, hvor vi feks. har Radiumhospitalet, Rikshospitalet (hvor det også faktisk er tomteplass til å bygge et slikt senter 😀 ), masse kompetanse innen bla. partikkelfysikk, biofysikk/medisinsk fysikk, kreftspesialister, kjernefysikk, akselleratorteknologi, mest mennesker (mulige pasienter :/ ) i nærheten, lett å komme seg til osv osv...<3<3<3

PS: Uansett så må vi selvsagt ikke glemme at det aller viktigste er at vi faktisk får proton/partikkelterapi, og ikke om det blir i Oslo eller Bergen (selv om valget burde være åpenbart) - og jeg håper ikke en sånn dragkamp vil sette bremser for prosjektet :/

PPS: O <3 S <3 L <3 O <3
😉

2

Da er en deilig 17.mailaaanghelg over, og etter å ha nytt etterlengtet varmt og pent vær (til å med blitt litt rød etter å ha sittet ute og lest i boken min i 30 (!) minutter...hurra for blå øyne og lys hud 😛 ) er det tilbake til virkeligheten - og på tide å snakke litt om skade og død og sånn igjen :/
Asymmetriske Sunniva på 17.mai 

Søteste barna; niese Andrea, Alexandra og nevø Arian - ved 17.mai-bordet hos mormor 🙂

Vi hadde til og med to flagg som ikke var norske på bordet; hjemmelaget svensk, og finsk flagg...;)
Ok, det er jo ikke det at jeg syns det er så forferdelig hyggelig å prate om sånt, da, men allikevel så er jeg "nødt" til å nevne både dødsfall og krig og atomvåpen hver gang jeg holder foredrag...:/
Må nemlig bare si jeg ble lettere sjokkert over påstanden som kom fra SVs Lars Egeland i en artikkel i Aftenposten nå for en måneds tid siden, hvor han påstår at anslagene for dødsfall etter Tsjernobyl er mellom 50 000 og 2 000 000. 

Altså, really?! Nei, anslagene varierer IKKE mellom 50 000 og 2 000 000! Har han bare funnet på to tilfeldige tall, eller?!?

I tillegg til å nyte noen fridager denne pinsehelgen har jeg også sittet og lest om hva Tsjernobyl faktisk førte med seg i "Chernobyl: The True Scale of the Accident". Hovedfunnene når det gjelder stråling er bla. at ca 4000 mennesker totalt vil dø (eller har dødd), og at alle helseproblemer man observerer hos befolkningen i de berørte områdene i dag (feilaktig) tilskrives stråling fra Tsjernobyl:

 The total number of deaths already attributable to Chernobyl or expected in the future over the lifetime of emergency workers and local residents in the most contaminated areas is estimated to be about 4000. This includes some 50 emergency workers who died of acute radiation syndrome and nine children who died of thyroid cancer, and an estimated total of 3940 deaths from radiation-induced cancer. (...) The estimated 4000 casualties may occur during the lifetime of about 600 000 people under consideration. As about quarter of them will eventually die from spontaneous cancer not caused by Chernobyl radiation, the radiation-induced increase of about 3% will be difficult to observe.

Confusion about the impact has arisen owing to the fact that that thousands of people in the affected areas have died of natural causes. Also, widespread expectations of ill health and a tendency to attribute all health problems to radiation exposure have led local residents to assume that Chernobyl related fatalities were much higher than they actually were.

About 4000 cases of thyroid cancer, (...), have resulted from the  accident's contamination and at least nine children died of thyroid cancer; however the survival rate among such cancer victims has been almost 99%. 

The team of international experts found no evidence for any increase in the incidence of leukemia and cancer among affected residents. (Bortsett fra skjoldbruskkjertelkreft/thyroid cancer.) 

Most emergency workers and people living in contaminated areas recieved relatively low whole body radiation doses, comparable to natural background levels. (...) no evidence or likelyhood of decreased fertility among the affected population has been found, nor has there been any evidence of increases in congenital malformations that can be attributed to radiation exposure.

Dette kommer altså fra FN-organene IAEA, WHO, UNDP, FAO, UNEP, UN-OCHA, UNSCEAR,  og Verdensbanken, pluss myndighetene i Hviterussland, Ukraina og Russland.

Altså, det nytter liksom ikke bare å komme med utsagn som at "det diskuteres...", for, vel, det er jo tross alt en hel del som "diskuteres"; chemtrails, feks, er det mange som liker å diskutere. Kreasjonisme diskuteres også, eller at vi blir implantert med mikrochips fra CIA når vi får vaksiner.
Burde ikke et seriøst politisk parti (ja, jeg liker å se på SV som et seriøst parti) forholde seg til feks Verdens Helseorganisasjon, eller? Også er det jo litt ekstra fjernt siden SV vel liker å fremstå som et kunnskapsparti, som tar innover seg hva vitenskapen sier og sånn.

Forøvrig kan det nevnes at det ble utført mange, ma
nge, fullstendig unødvendige, provoserte aborter på kvinner i Vest-Europa - som da hadde mottatt doser som følge av Tsjernobyl-nedfall som var mye lavere enn det de fikk på feks en flytur. Der kan vi jo evt begynne å snakke om "dødsfall" etter Tsjernobyl, og vi kan snakke om hva frykt og uvitenhet kan forårsake...

3

God torsdag, og god helg (om bare noen veldig få timer) 🙂

Før vi alle forsvinner hvert til vårt og feiring og laang helg og det som er så må jeg bare komme med et lite tips, nemlig den Populærvitenskapelige informasjonen som biofysikkgruppen ved UiO har lagt ut på sine hjemmesider. Her ligger det masse fin, grunnleggende informasjon om stråling og helse og sånn. 
Spesielt så må jeg nesten trekke fram denne boken - "Stråling og helse" (som du kan lese helt gratis på nett), som er skrevet av professor Tormod Henriksen m.fl, og som går mer i dybden enn bare faktaarkene - men den er på et sånt nivå at alle kan (og burde?) lese den 😉
Tips nummer to er thorium-foredraget jeg holdt forrige uke, som ble tatt opp, og nå ligger ute...har ikke hørt på det selv ennå, men jeg har allerede blitt "kritisert" for at jeg sier at brukt thorium-brensel er "impossible to handle", og at "waste is the largest issue with reactor safety". Men dette mener jeg ikke, og er usikker på om jeg brukte de ordene - i så fall var det dumme ordvalg! Det jeg mener fullt og helt er at brukt thorium-brensel er fryktelig vanskelig å håndtere, men det er selvsagt ingen umulighet. Og avfall er kanskje den største/viktigste innvendingen mot kjernekraft - men ikke sikkerhetsmessing,  for da mener jeg at det å fjerne restvarme fra brenselet (Fukushima-problem) definitivt er den største utfordringen 😉
Uansett, hele opptaket kan høres her 🙂
Nei, thorium har ikke 200 ganger mer energi enn uran, og det er altså ingenting som heter "thorium-reaktorer". Jeg går heller ikke med på at feks saltsmeltereaktoren (MSR/ThMSR/ThMSBR/LFTR) er sikrere enn en lettvannsreaktor...men men, jeg skal sette meg mer inn i saltsmeltereaktorteknologi - må bare få litt ekstra tid først 😛

I dag tenkte jeg å gi dere oppskriften på hvordan man kan lage radioaktivt avfall med ganske lang halveringstid... 

Det langlivete avfallet er hovedsakelig transuranene - de stoffene som er tyngre enn uran (jeg pleier derfor å prøve å gjøre et klart skille mellom fisjonsprodukter og transuraner når jeg holder foredrag, og snakker om utfordringer knyttet til kjernekraft; veldig generelt så er fisjonsproduktene det store problemet ved en større ulykke, mens det langlivete avfallet er problemet mtp lagring). Og plutonium er jo kongen over kjipe stoffer, da; "vanlig" giftig, radiotoksisk (radioaktivt giftig), lang halveringstid, gir folk assosiasjoner til bomber, you name it...samtidig så må jeg jo nesten påpeke at plutonium også er en ressurs - i Fast Breeder Reactors, feks, bruker man plutonium som brensel - så det er jo suuuupert <3

Du trenger:

  • Uran-brensel; jo større andel uran-238 (altså, jo lavere anrikningsgrad), jo bedre
  • Reaktor med nøytroner

Du gjør:

  • Putt brenselet inn i reaktoren
  • Start fisjonsprosessen 
  • Vent i feks 3 år

Du har nå laget langlivet, radioaktivt avfall 😀

Det som skjer i brenselet, i tillegg til at uran-235 fisjonerer/spaltes er at uran-238 suger til seg nøytroner, blir til uran-239 - som er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel (elektron) og blir til neptunium-239, som også er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til plutonium-239 (halveringstid: 24 000 år). Plutonium-239 kan enten bare forbli seg selv, eller fisjonere når den treffes av et nøytron, eller absorbere et nøytron og bli til plutonium-240, som kan absorbere et nøytron og bli til plutonium-241, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til americium-241 (halveringstid 432 år).
I tillegg hender det at uran-235 også absorberer nøytroner, istedetfor å fisjonere, og da blir de til uran-236 som også absorberer nøytroner og blir til uran-237; uran-237 er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til neptunium-237, som vil absorbere et nøytron og bli til neptunium-238, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til plutonium-238 (halveringstid: 88 år - ikke så lang halveringstid, men er med på å gjøre brenselet litt akitvt og varmt, da) osv osv 😉

Hadde bare alle atomkjernene enten fisjonert eller bare forblitt det de opprinnelig var, liksom...;);)

PS:

Gårsdagen som egentlig var en så fantastisk nydelig vårdag var forresten (nesten) fullstendig bortkastet; både Alexandra og jeg ble syke natt til søndag, og var sengeliggende omtrent hele dagen (vi tvang oss selv ut en liten times tid sent på ettermiddagen, så vi fikk jo såvidt "nytt" den deilige dagen, da) 🙁

Sånt er bare så utrolig typisk...og det er jo ikke bare det at jeg ikke fikk nytt det fine været som er kjipt, men det ble også arbeidsmessig en mye mindre produktiv dag enn jeg gjerne skulle ha hatt :/

3

Hei alle fine <3 
Jeg har tidligere skrevet ganske detaljert om det som skjedde 10 mil nord for Kiev natt til 26. april 1986 - tidenes verste kjernekraftulykke (så langt unna Fukushimaulykken at det egentlig ikke er sammenliknbart engang), men jeg avsluttet posten med å si at "de faktiske konsekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang...". Konsekvensene er jo veldig omfattende, så det får nesten bli ett punkt av gangen 😉
Kort oppsummert konkluderer bla WHO med at de direkte (biofysiske) konsekvensene av ulykken i de hardest rammede områdene, Ukraina og Hviterussland, er overraskende lave (56 dødsfall direkte fra ulykken, hovedsakelig pga STORE stråledoser, og ca 4000 ekstra kreftdødsfall som kommer til å komme)... Og, ja, jeg har faktisk vært i Kiev, Ukraina, og snakket med folk der om ulykken, bla noen som i dag jobber i området rundt reaktoren og forsker på eventuelle effekter av strålingen på ulvers DNA - "mutanter" er fremdeles ikke observert.
En ting som er litt hårreisende er at det hevdes (av enkelte) at Tsjernobyl vil gi 4/500 ekstra kreftdødsfall i Norge - og det høres jo ganske skremmende ut, ikke sant. Men, altså, hvordan kan noen vite det, liksom?
Saken er den at man bruker et begrep som kalles kollektivdose; dette går ut på at man legger sammen alle de smådosene som hvert individ i hele befolkningen har fått - så hvis feks hele Norges befolkning har fått en ekstra dose på 0.05 mSv (bittebitteliten dose) blir kollektivdosen 0.05 mSv ganget med 5 millioner = 250 Sv, eller 250 000 mSv (en KJEMPEDOSE, og garantert dødelig).
Så sier man liksom det at en stråledose på feks 1 sievert til 10 000 personer, vil gi samme antall stråleskader som 10 millisievert til en million personer, siden kollektivdosen er den samme... Jepp, dette er en slags "antagelse" som brukes innen strålevern. Greit nok tenker du kanskje, men la meg ta et litt mer håndfast eksempel:

La oss si at vi vet at dødelig dose med Paracet er 100 stykker - tar du 100 Paracet så er det helt sikkert at du dør. Men hvis 100 personer tar én Paracet hver så blir kollektivdosen av Paracet til disse 100 menneskene jo også 100 Paracet. Hvis vi skal bruke dette med kollektivdose og risiko på Paracet så betyr det at det ikke spiller noen rolle om det er én person som tar 100 Paracet, 10 personer som tar 10 Paracet, 100 personer som tar 1 Paracet eller 200 personer som tar en halv Paracet - konsekvensen blir uansett at en person dør...du merker at det er noe som skurrer, ikke sant?!?

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette Paracetkollektivdoseberegningen:  0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under noe sånt som 200 mSv eller noe (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), 
Grunnen til at man i utgangspunktet har laget et slikt begrep er egentlig ikke fordi at man tror det er helt sånn det er, men for kunne beregne risiko for YRKESUTSATTE - det er altså for planlagt bruk av stråling, og derfor er det basert på veldig veldig konservative forutsetninger.
Bruk av grensene til å "beregne" faktisk antall skader i en befolkning er faktisk faglig uakseptabelt og uetisk, men dessverre blir det gjort allikevel...Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

PS: Tallet på antallet ekstra dødsfall i Ukraina og Hviterussland er også en beregning som er gjort på samme måte som den som Norge - altså sånn Paracet-argument

1

Hei alle <3

I dag har jeg laget bildereportasje fra radioaktivitetesmåling for dere...:D (burde strengt tatt vært videoblogg - neste gang!)
Saken er nemlig den at Fysisk Institutt har fått en forespørsel fra en som lurte på om han muligens kunne være "besmittet" (kontaminert) med radioaktivitet, fordi han hadde sittet i en stol som han trodde kanskje hadde fått et radioaktivt stoff på seg (thallium lurte han på om det kunne være).
Vi har jo egentlig andre ting å gjøre enn å måle aktiviteten på tekstilprøver, men siden det var en utmerket anledning for bildeserieblogginnlegg så gjorde vi det allikevel 😛
Tok på meg hansker egentlig aller mest fordi jeg skulle ta i andres klesting...for jeg må innrømme at jeg ikke hadde noe som helst tro på at prøvene som ble sendt oss faktisk var kontaminert med hverken thallium eller noe annet 😉

Geigertelleren er funnet fram, og ringen måtte selvsagt av for at jeg skulle få på meg hanskene. Elsker forøvrig den store snøballglitreringen som jeg kjøpte på Indiska i romjulen 😉

...og vi er klare for måling! I bakgrunnen sees nuklidekartet, og i forgrunnen sees hele tre forsendelser med tekstilprøver...(må forøvrig slutte å heve øyenbrynene på denne måten - det blir masse rynker av slikt :/ )

Avsenderen lurte på om det kunne være thallium, og så vidt jeg kunne se så måtte det i så fall ha vært thallium-204, siden det er den eneste thallium-isotopen med en halveringstid som var lang nok til at vi kunne målt den. De to sorte thallium-isotopene har uendelig lang halveringstid - de er altså stabile, og dermed ikke radioaktive;)

 Som en referanse målte jeg på kjolen min først...

...også begynte jeg å måle på de forskjellige tekstilprøvene...

...som, surprise surprise, IKKE var radioaktive...

Så dét gjorde jeg etter lunsj i dag - en helt vanlig dag på jobben 😛 Eller, ikke helt; vi har egentlig annet å bruke tiden på enn å sjekke stoffprøver for radioaktivitet, så plis ikke se dette som en invitasjon til å sende masse ting for å få målt aktiviteten...med mindre du har en meget god grunn til å ha blitt kontaminert, da, selvsagt - da vil jeg gjerne høre 🙂

3

En ting som er skikkelig bra er protonterapi av kreft (og at det endelig ser ut til å skje noe på protonterapi-fronten i Norge!), og til protonterapi trenger man protoner - derfor; oppskrift på protoner 😀
Du trenger:
  • 2 oppkvarker
  • 1 nedkvark

Du gjør:
Bland sammen i riktig forhold - tadaaa, du har et proton 😀
Evt så finner du jo protoner i vanlig hydrogen; da bare stripper du hydrogenatomet for elektronet sitt, så det står der nakent igjen - et ensomt proton...når jeg tenker meg om er det antageligvis lettere å gjøre dette enn å starte med kvarker 😛
NB: Du må passe på så du ikke blander og prøver deg på 1 oppkvark og 2 nedkvarker, for da får du nøytroner - og nøytroner oppfører seg på en helt annen måte i kroppen, og er ikke spesielt egnet for denne typen kreftterapi/strålebehandling...!
Er så excited over muligheten for protonterapi i Norge at jeg bare måtte lage en Sunniva-collage 😀
Protonterapi <3<3<3

7

Heeei alle 🙂

I dag bare må jeg snakke bittelitt om (radio)aktivitet - litt som en slags opptakt til Tsjernobyl den 26. april (jeg tror kanskje nesten jeg er litt sykelig opptatt av den ulykken, men det er bare utrolig fascinerende med alt det historiske rundt det, politikken i Sovjet, fysikken i selve ulykken, skjebnene til brannmennene som ikke visste at de gikk og vasset i superaktivt reaktorbrensel osv...jeg burde egentlig finne en eller annen statsviter og en historiker og skrive en bok som tar for seg alle aspektene rundt dette - haha 😀 ). 
Men, altså, AKTIVITET er antall desintegrasjoner (at atomkjernen sender ut stråling) per sekund, i en gitt mengde/masse. Enheten for dette er Bequerel (Bq), og 1 Bq er det samme som en desintegrasjon per sekund - dette er en veldig veldig liten størrelse.
Feks så er det ca 30 milligram kalium-40 i et gjennomsnittlig voksen menneske (dette er helt naturlig, altså 🙂 ), og kalium-40 er radioaktivt og denne mengden har en aktivitet på ca 4000 Bq (allikevel er det en papirmølle uten like når en liten prøve uran-235 med en aktivitet på 200 Bq skal innføres i landet....:P ). Også har vi jo karbon-14 i kroppen, og denne har en aktivitet på ca 3700 Bq.
Havvann er også radioaktivt, og en liter har gjennomsnittlig en aktivitet på 12 Bq 😀
Når vi snakker om stråling og stråledoser og sånn så kommer vi ikke utenom denne - den er bare sååå fiiiin <3 -Og setter ting ganske godt i perspektiv, syns jeg! 

Noen personlige favoritter må vel være:
  • å sove ved siden av et annet menneske gir en dose på 0.05 mikro-Sv
  • spise en banan gir en dose på 0.1 mikro-Sv
  • flytur fra New York til LA: 40 mikro-Sv
  • årlig dose fra kalium i kroppen: 390 mikro-Sv
  • ekstra-dose fra Fukushima i Tokyo: 40 mikro-Sv