1

I dag startet dagen med kaffe på sengen (tusen takk, Anders ♥) klokken 05:45, fordi jeg skulle tidlig avgårde til Lørenskog og Mailand VGS. Jeg kan ikke fordra å være sent ute når jeg skal snakke/holde foredrag/"prestere" et eller annet, og jeg MÅ ha litt tid i sengen med kaffe og mobilscrolling for å våkne - i alle fall hvis jeg skal ha en all right start på dagen. (Ingen må jo egentlig ha tid til kaffe i sengen - det er jo ikke som om jeg dør hvis jeg ikke får startet dagen sånn, men jeg er veldig glad for at Anders gjør sånn at jeg får en så god start på dagen og uken!)

Klokken 07:15 gikk altså turen mot Lørenskog, der jeg skulle tale ifbm åpningen av det nye makerspacet på Mailand VGS. Her er talen jeg holdt:

 

Hei! Jeg heter Sunniva Rose, jeg er kjernefysiker, og i vår ble jeg ferdig med en doktorgrad… 
Hvorfor endte jeg opp med å ta en doktorgrad i fysikk når jeg egentlig kunne begynt i en ”normal” jobb? Det er enormt mye jobb og frustrasjon og tårer, og ikke spesielt mye penger, så hvorfor gadd jeg å vie flere år av livet til en slags tilstand av selvpining…?

Vel…
Jeg mener helt klart at hvis du vil gjøre verden til et bedre sted, ”redde verden”, så er realfag DEFINITIVT veien å gå…for hvis vi ser på de store utfordringene som fins i verden i dag så har de realfaglige og teknologiske løsninger:

Enten det er utvikling av vaksine mot Ebola, eller skaffe rent drikkevann til en landsby i et uland. Utvikle droner som kan levere medisiner overalt i hele Afrika, og som lader seg selv når de trenger det, på solkraft.
Eller det er å utvikle medisiner mot kreft, eller selvkjørende biler som gjør at vi ikke kommer til å dø i trafikken lengre her hjemme i Norge.

Hva skal vi gjøre når antibiotika ikke virker lenger? Dette kommer til å bli en realitet i vår levetid – vi kommer til å oppleve at folk dør av det som i dag fremstår som helt uskyldige infeksjoner.
Men jeg er helt sikker på at det fins løsninger på dette – og de fins i realfagene, i forskningen, i teknologien!

Disse tingene motiverer meg når jeg føler meg dum, og har lyst til å gi opp… (og det har jeg gjort, mange ganger i løpet av de årene jeg har jobbet med forskning.)

Men Hva vil det egentlig si å forske? Sitte alene på et kontor, og så innimellom rope EUREKA fordi du har funnet noe nytt og lurt?
Ikke helt…

Forskning handler om å leke, å utforske – finne ut av, prøve seg frem.
Forskning er en kreativ prosess; man skal gå en sti der ingen har gått før, stille spørsmål ingen har stilt før – dette skjer ikke alene på kontoret…
Det dere gjør i et makerspace er egentlig å bli trent opp i forskningsprosessen – dere får være kreative sammen, og dere får utvikle faktiske praktiske evner, som gjør dere i stand til å gjennomføre.

Amazon, Google, HP, Apple, Microsoft er fem enorme teknologibedrifter som har mange fellestrekk – blant annet det at de startet opp i garasjer. Ikke i overført betydning, men i faktiske små, trekkfulle, garasjeskur.

Man trenger ikke mer enn et rom, et sted å være, med noen ting å drive med, for å få de største og beste ideene.
For meg er et makerspace en sånn garasje – bare at det er enda bedre;
For her kan dere komme til en ”garasje” som allerede er klar. Her kan dere bli kjent med andre, og lære av hverandre og utvikle dere, istedenfor at dere først må kjenne hverandre, så få ideen, så lage garasjen.
Kanskje er det her at ideen til den neste milliardbedriften oppstår? Hvis den kan oppstå i en garasje i Palo Alto, kan den oppstå i et makerspace i Norge…

For å redde verden trenger du realfag, og for å bli god i noe (for eksempel realfag) trenger du å bli motivert, og for å bli det er det utrolig lurt å bare…leke. Ha det gøy, og samtidig ha i bakhodet at denne ”leken” på alle mulige måter kan brukes til noe –  til noe positivt.
Hva er grensene for hva vi kan gjøre? Fantasien? Evnene? – her får dere (uansett) utviklet BEGGE!

Kjære Mailand VGS, elever og ansatte, GRATULERER med dagen og Makerspace – dette er sykt kult!

 

♥ Antrekket ble det HM-sjørtet jeg har brukt så masse i det siste - det blir liksom bare riktig, syns jeg. Sammen med gul topp, også fra HM, og disputas-Louboutins ♥

Ønsker alle en glitrende uke ♦♦♦

Mandag denne uken begynte det nye programmeringsfaget (BIOS1100) for de som har begynt å studere biologi her på UiO denne høsten. Jeg skal ikke ta faget, men jeg var der og fulgte med på forelesningen, fordi jeg er nysgjerrig, og vil se hvordan endringer i undervisningen faktisk funker i praksis (hvis jeg skal mene noe om noe så må jeg liksom vite ordentlig hvordan ting fungerer, ikke sant?)

Biologistudentene har ikke hatt dette kurset i utdannelsen før, og jeg tror kanskje det var litt overraskende for en god del at det er obligatorisk å programmere når man skal studere biologi. For eksempel hørte jeg mumling som at er ikke programmering for å lage websider, liksom, hvorfor må vi ha dette, egentlig...?

Jeg kan prøve å svare kort på dette:

  • nei, du kommer ikke til å lage nettsider på noen av disse kursene (med mindre du gjerne vil; for all del, lag gjerne din egen nettside hvis dét er noe du liker), du lærer faktisk ikke noe i nærheten av det å lage nettside
  • programmeringen er en veldig bra ting for at du skal være relevant for arbeidslivet (og det er jo greit å vite at noen har tenkt på at du helst skal kunne jobbe etter å ha brukt mange år på Blindern også)
  • du trenger å kunne programmere for at du skal kunne jobbe med ekte data - altså realistiske, ekte problemstillinger. Uten programmering kan du bare løse "enkle, idealiserte" modeller - sånn er det, ferdig snakka! (Og forresten er det kult at man kan begynne med dette første semester 🙂 )

 

Forrige uke skrev jeg en liste med 10 fakta om UiO:

Velkommen til UiO!

...og "fakta" nummer 10 handlet om dette med programmering.

Hvis du er på MatNat så kommer du til å trenge å programmere - mitt beste (fag)tips er Jobb med programmeringer - du er ikke ferdig med programmering selv om du "bare" har ett obligatorisk fag der det står programmering

 

Da jeg begynte å studere ble jeg for første gang presentert for programmering - omtrent som (mange av) biostudentene på mandag. Jeg skjønte overhodet ikke hva poenget med programmering var, og helt ærlig trodde jeg det var et resultat av "politikk" innad på Universitetet - sånn type ok, da blir dette kurset obligatorisk for alle mot at ... Og siden jeg ikke syns det var gøy, det var vanskelig, og jeg virkelig ikke trodde det var noe poeng for meg å lære var det ikke heller noe jeg puttet veldig mye tid og krefter i. Resultatet ble dermed heller ikke veldig bra (ironisk nok så hadde de bestemt at akkurat det året jeg tok det kurset så var det bare bestått/ikke-bestått, og siden jeg på et eller annet magisk vis besto så har jeg faktisk den best mulig oppnåelige karakteren i dette kurset... ).

De antagelsene jeg gjorde om programmering da jeg begynte å studere, og videre det at jeg ikke brydde meg om dette faget, tror jeg at jeg vil karakterisere som min største studiefeil!

Nettopp fordi jeg har sett hvor dum jeg var er jeg så opptatt av å "tipse" alle om dette: Jobb med programmeringen, selv om du ikke kan skjønne hvorfor du har dette, og hva i all verden du skal med dette dumme (?) faget. Jobb med det, du KOMMER til å trenge det.

 

Uten å kunne noe programmering kunne jeg ikke ha gjort reaktorsimuleringene jeg gjorde i mastergraden, og som ble grunnlaget for artikkel 1 på doktorgraden. Hadde jeg kunnet mer kunne jeg ha vært mye mer kreativ, og jeg hadde kommet lenger inn i fysikken, siden jeg ikke hadde måttet sittet på være frustrert og gråte og føle meg dum.

Uten programmering kunne vi ikke ha gjort det som var nødvendig for å analysere eksperimentet som endte i den 3. artikkelen på doktorgraden: type gå igjennom 1 million tall, sjekk om de er over eller under en eller annen verdi, trekk fra en prosent avhengig av hvor stort tallet var. Og disse små dataprogrammene må du lage selv, for de fins ikke - ikke akkurat dét du trenger til akkurat dét problemet/oppgaven du sitter med.

Jeg håper ingen av biologistudentene (eller andre studenter, for den saks skyld) gjentar min feil!

Lykke til med programmeringen, da, klem ♥♥♥

 

2

Kjære alle ferske studenter, nå har det gått to dager siden første, obligatoriske (obligatorisk på Fysikk, i alle fall) møte med Universitetet, og da syns jeg det passer for meg å også si VELKOMMEN TIL UIO ♥

Her er 10 fakta om ditt nye hjem:

 

  1. UiO er Norges eldste (og beste) universitet
  2. det er det eneste universitetet med astrofysikk, og astrobygget er et av de aller eldste byggene på Blindern
  3. vi har vår helt egen akselerator - eller som jeg foretrekker å kalle det; miniminiminiminiminiminiminimini-CERN. (En akselerator er en maskin som får partikler, som feks protoner til å få veldig stor fart)
  4. Norges beste bibliotek befinner seg på UiO; Realfagsbiblioteket vant prisen for årets bibliotek i år, og det var SÅÅÅÅ ekstremt fortjent!
  5. kaffebarene på Blindern er skikkelig bra - spesielt café Georg, på GS/UB (dette er forkortelsene for Georg Sverdups hus som også ofte omtales som UniversitetsBiblioteket). Jeg tør ikke tenke på hvor mye penger jeg har lagt igjen i kaffebarene i løpet av årene, men jeg konkluderer med at det var nødvendig, og dermed verdt det 😀
  6. Bunnpris Blindern har overraskende mye mer Atkins- og Quest-bars, og proteinpulver enn standard dagligvareutvalg. Proteinpulveret bryr jeg meg ikke personlig så mye om, men jeg setter veldig pris på både Atkins og Quest når jeg blir sjokoladefysen ♥
  7. som student kan man trene billig og bra, og ett av treningssentrene er midt på Blindern. Det er riktignok det minste senteret, men det funker som bare det allikevel, og det er ganske fint å kunne gå rett fra lesesalen til treningssenteret, og tilbake til lesesalen, eller evt ned i en studentkjeller, uten å kaste bort noe tid på å komme seg rundt *tommel opp*
  8. apropos studentkjellerne nevnt i forrige punkt: alle de store fakultetene har sin studentkjeller/pub, og det betyr at det går an (og kan være ganske så gøy) å dra på pub til pub-runde på campus. Det aller beste stedet er selvsagt RF-kjelleren (ja, du gjettet riktig: det er MatNat sin studentkjeller)
  9. UiO har de beste foreleserne, enkelt og greit 🙂
  10. hvis du er på MatNat så kommer du til å trenge å programmere - mitt beste (fag)tips er Jobb med programmeringer - du er ikke ferdig med programmering selv om du "bare" har ett obligatorisk fag der det står programmering

Alle disse faktaene er selvsagt absolutt og helt 100% objektive - jeg lover 😉


Jeg blir alltid litt nostalgisk når det er semesterstart, og jeg måtte se igjennom noen gamle bilder fra egen studietid. Bilder jeg strengt tatt aldri trodde jeg kom til å dele...men plutselig så passet de jo så fint inn i dette innlegget, gjengitt i absolutt ikke kronologisk rekkefølge:

2003: For min egen del startet UiO-reisen med at jeg kom inn på FAM-programmet høsten 03. Dette bildet viser mitt aller første møte med Fysisk Institutt. Her sitter vi og hører på Gunnar Løvhøiden holder foredrag om vakuum (eller, det er mulig ikke hele foredraget handlet om vakuum - jeg husker bare at han snakket om hva er egentlig vakuum). Jeg sitter i lyserosa genser helt fremme, nesten på midten.

 

2008: Her har jeg kommet langt i studiene, for dette bildet er tatt etter at jeg kom tilbake fra Paris, og da var jeg jo godt inni mastergraden. Øl i RF-kjelleren (den som er nevnt i punkt 8) - jeg er hun bak på bordet i sort topp med sort ballong foran meg.

2006: Også var jeg selvsagt fadder. Jeg er hun midt i bildet her, med sorte (ikke spesielt fine, men veldig behagelige) bukser, og rød t-skjorte, uten hode.

 

2005(?): RF-kjelleren sammen med Øystein. Øystein er forresten professor eller amanuensis eller noe nå - men selv professorene har fortid som studenter, i RF-kjelleren. På denne tiden hadde jeg brunt hår som jeg ikke gredde, slik at det på et tidspunkt ble en slags dreads.

 

2004:  Bildet er fra studenttur til Trondheim og NFK (norske fysikkstudenters konferanse), tidlig i mitt andre semester. Jeg tror vi kan være enige om at det er mye som er galt med dette bildet? Fargen på leppestiften, flettene, uttrykket mitt da dette bildet ble tatt... Haha!

Jeg syns det blir litt meningsløst å sammenlikne de forskjellige nivåene i en fysikkutdannelse - bachelor, master, phd - alle har sin sjarm og sine utfordringer. På en del måter syns jeg bachelorgraden var mest utfordrende; fordi man skal innom et så bredt spekter av fysikkfag, og allikevel skal man ganske langt ned i dybden...det er jo faktisk bachelorgraden som gjør deg til fysiker, mener nå i alle fall jeg 🙂

I dag var det en liten, uoffisiell, men veldig fin seremoni for alle de nye bachelorkandidatene fra det fine instituttet vårt, og instituttleder Jøran holdt en flott og engasjerende tale for alle studentene. Jeg likte blant annet da han sa at dere kan naturen lover, og de endrer seg ikke - selv ikke om regjeringer skifter... Det er noe med det å kunne naturlovene, altså - kombinerer man det med programmering (som bachelorkandidatene våre også kan), så er man klar for å løse maaange typer problemer.

Gratulerer med dagen til alle nye bachelorer, og lykke til videre - med mastergrader (det er jo da moroa begynner!), eller andre ting dere skal gjøre ♥

PS: TUSEN takk til de fine fysikkstudentene (nå med bachelorgrad 😉 ) som lekte i timesvis med Alexandra, og gjorde denne kvelden til et fantastisk minne, som jeg tror hun kommer til å ha med seg for alltid ♥♥♥

2

Studietiden er fantastisk!
Det er frihet, læring, flytte hjemmefra og bli selvstendig, voksen, møte masse flinke folk... Det er moro, spenning, sosialt, interessant, utfordrende - på den gode måten, nye venner, forelskelse, og øl på en onsdag. 
Det er sånn man gjerne hører folk som kanskje ikke helt husker hvordan studietiden egentlig var beskrive studietiden. 
Kanskje det heller burde være: studietiden er fantastisk? Fordi, plutselig så er det deadlines, tom konto, kjærlighetssorg, og eksamen. Og når dere sitter alene på hybelen om to måneder, og dere har tom kontor og spiser nudler med ketchup, og dere samvner mamma, storebror, eller bestevennen som ble igjen to flyturer og en 70 minutters humpete busstur unna, da er det kanskje ikke like lett å se at dette er den beste tiden i livet...

Kjære alle nye studenter! Spesielt alle dere nye på MatNat, og enda mer spesielt til dere på fysikk <3

Studiene kommer til å by på oppturer og nedturer. De fleste av dere kommer til å føle der dumme; ikke hele tiden, men stadig vekk. Mange av dere kommer til å gjøre det betydelig dårligere enn dere gjorde på vgs, og enn det dere kansje trodde dere skulle komme til å gjøre.
Så lenge alt går glatt og greit og fint, så er jo ting helt fint, og da går alt ganske av seg selv; men så er det jo sånn at for veldig veldig mange så går det ikke sånn rett frem hele tiden, og man kommer til å oppleve at det (livet eller studiene eller begge deler) går skikkelig dårlig; og da er det kanskje fint å ha hørt at dette er ganske vanlig, og at det til og med kan komme til å gå ganske så bra allikevel 😉 
Sitatet øverst her er fra en tale jeg holdt for ett år siden, under åpningsseremonien på Universitetet i Stavanger, og der snakket jeg mye og ærlig om egen studietid, og at det både er skikkelige oppturer og SKIKKELIGE nedturer... Den talen ble filmet, så hvis du vil høre resten av den så kan du trykke deg inn HER 🙂 (Jeg begynner på 37 minutter).
"Kortversjonen" av min vei fra fersk bachelorstudent til snart ferdig (...?) doktor i kjernefysikk går via å stryke i fag, at jeg bukte fire år på bachelorgraden min, at man som regel er ganske blakk som student, hvor ofte jeg har følt meg (og FØLER meg) dum, at jeg har stått midt på universitetet (Fredrikkeplassen, for de som er lokalkjent på Blindern) og følt at alt (blant annet meg selv) er helt håpløst og bare grått og grått, om kjærlighetssorg, og at jeg bare med med et nødsskrik kom meg inn på master. Allikevel er jeg ansatt på Universitetet i Oslo i dag (i alle fall i noen måneder til) for å jobbe med doktorgrad...
min aller første dag på UiO...jeg sitter nesten helt fremme, med lys rosa genser 😉 (Ja, her er det overhead som gjelder :D)
Hvis jeg skulle oppsummere talen min til å bare være tre tips, eller kanskje mer erfaringer, så må det bli dette:
  1. Den du er i dag definerer ikke nødvendigvis hvem du er i morgen.
  2. Nyt det som åpenbart er å nyte, og ta lærdom av det som er kjipt (eller bare kjedelig).
  3. Enten så går det bra, eller så går det over. (All ære til gode Lise, som er den kloke personen bak dette fine Lisdomsordet <3)
Dere som har lest bloggen min en stund har kanskje hørt meg si dette, at enten så går det bra - eller så går det over, før. Det har nærmest blitt som et motto for meg; noe jeg tar frem og sier til meg selv når jeg er på vei inn i en "nå går alt til helvete, og jeg kommer aldri til å klare å fullføre, og så får jeg ingen jobb, og så (...)", for det er jo så sant at antageligvis så går det bra, men hvis det ikke går bra, så kommer det til gå over. Det er godt å vite! Og det som er så fantastsisk er at dette gjelder jo like mye for kjærlighetssorg som eksamen 🙂
I morgen skal jeg gjøre mitt for at det skal gå bra med meg; da skal jeg møte fine kollega Cecilie, sånn ganske passe tidlig på biblioteket, og så skal vi utnytte bibliotekets (tips til alle på UiO, forresten; både det store Universitetsbiblioteket og fantastsiske Realfagsbiblioteket er helt fantastiske plasser å sitte og jobbe/lese/skrive <3) ro og lys til å skrive på hver vår artikkel. Det er som sagt artikkel nummer tre det jobbes med her nå, og i morgen skal jeg skrive om det eksperimentelle oppsettet, og litt om hvordan vi klarer å skille mellom nøytroner og gamma-stråling i detektorene våre, siden de "oppfører" seg på mange måter likt i akkurat de detektorene vi har.
Alle nye (og gamle) studenter: nyt fadderuken og solen - alvoret og høstværet kommer fort nok. Snakkes!

4

I know many of you have already had your first exam, so I guess I should have wished you luck a little bit earlier, but I also know (from all the great #teamsunnivarose snaps you send me - some of you are really working hard; GREAT JOB! ) that many of you have one or more exams left so I just want to say:
Good Luck to all students who are having exams these days! 
I also want to give you one tip, in addition to telling you to remember it's all going to be worth it, of course (and also remember that if it goes to h**l, that's actually not the end of the world either; worst case you have to do it over again, there are far much worse things in the world than that 😉 ): try the Pomodoro Technique if you're one of those who are having problems with concentration and procastination... In short it goes like this:
  1. Decide on some task to be done (doing exercises, reading, writing a summary, answering e-mails or whatever)
  2. Set a timer to 25 minutes (this is one Pomodoro
  3. Work until the timer rings (and don't do anything else than the task you decided on in those 25 minutes)
  4. Take a break for 5 minutes (go and get a coffee, check Facebook, go to the toilet or whatever)
  5. Do another Pomodoro, and after 4 you have to take a longer break - at least 15 minutes, but it can be longer 😀
I guess this is sort of the academics answer to interval training 😛
And remember: when you're working hard, be proud and show it at #teamsunnivarose <3
I'm rooting for you!

Hjelp! Nesten helg igjen, allerede?!?
Mange syns at mai er en topp måned pga alle fridager og inneklemte dager og langhelger, men jeg må vel nesten innrømme at jeg har mine tvil...:/ Altså, det er jo veldig deilig med en lang helg på hytta, eller bare mange, late dager i parken - problemet er når det er så mye som skal gjøres, som nå. Jeg skulle gjerne ha hatt langhelgene (fordi 3 dager helg er awesome), men med 5 skikkelige arbeidsdager i mellom dem (fordi 3 eller 4 dager uker rett og slett er for lite) - så, ja, til en lengre mai måned, må vel nesten være konklusjonen <3
takk til Teknisk Avdeling som gjør det nydelig på Campus - feks foran Georg Sverdrups hus/Universitetsbiblioteket <3

Vel vel, nok om det, og over til tittelen på dette innlegget: På førstkommende mandag (samme dag som jeg holder frokostforedrag hos Realistforeningen) - altså den 1. juni - er alle de som har søkt på et program på MatNat-fakultetet (feks Fysikk/FAM) på UiO som 1.-valg invitert til å komme på besøk til fakultetet, for en forsmak på Blindernlivet. Hele opplegget går over tre timer (fra 12-15), og avsluttes med felles grilling, der det også kommer til å komme en del professorer og andre ansatte (jeg kommer :D) fra hvert institutt (MatNat består tross alt av mer enn bare fysikk :P). Planen med dette er at søkerne kan få et lite inntrykk av hvordan livet som student er, og kanskje aller mest at man kan lære hvor kort avstanden mellom studenter og ansatte faktisk er...
HER kan du lese mer, og melde deg på 😀
Håper mange vil komme på dette, da (og frokosten på morgenen) - jeg gleder meg!

Hei alle, og spesielt hei til alle dere som går siste året på videregående, og enda ikke har søkt på høyere utdannelse <3 I morgen er søknadsfristen, og i den sammenhengen vil jeg både minne om at nå er siste sjanse, og dele et utdrag fra et intervju jeg hadde med NRK for et år siden - om hvorfor jeg valgte å bytte helt fra ballett til å studere fysikk 🙂 (Syns riktignok jeg blir fremstilt som litt vel negativ til "nerdene" - jeg er jo absolutt nerd selv, selv om jeg kanskje er litt over snittet opptatt av "overfladiske" ting 😉 )

Sunniva Rose slenger de lange beina på skrivebordet. Før trodde hun at de skulle bringe henne til ballettscener. Men nå sliter hun dem ut på linoleumet på forelesningssaler og på atomlaboratorier på Universitetet i Oslo.

Men det var ikke tall, formler og kjemiske reaksjoner hun drømte om som tenåring. – Hva fikk deg da til å velge fysikk som studie?

– Den veien var lang. På videregående gikk jeg ballettlinjen, men da jeg var 17 år forsto at jeg aldri ville bli den beste ballettdanseren, forklarer hun. 

– Så jeg tok en helomvending og gikk andre klasse på videregående skole om igjen, og valgte matte, fysikk og kjemi som spesialisering. Alle mente jeg burde bli lege fordi jeg hadde så gode karakterer. Men det synes jeg er feil fokus, sier hun.

– Hvilke egenskaper er nødvendige for å bli en god fysiker?

– Man må være nysgjerrig, systematisk og opptatt av logikk. Hvis du er typen som ser på naturen og undrer deg over hvordan alt henger sammen med alt, så kan du trolig bli en god fysiker. Dessuten tror jeg det er viktig å ikke slutte å leke og forundre seg over livet og verden. Jeg leker hver dag!

– Hvilke råd ville du gi unge som i dag lurer på om de skal studere fysikk?

– Det er en fordel å ikke slite med matematikk. Hvis du har interesse for realfag er det lurt å fordype seg i matte, kjemi og fysikk på videregående. Jo bedre du er i matte, dess lettere vil du få det. Og du kan bli god realist selv om ikke flink i matte, sier hun.
– Er du motivert, så kjør på. Ikke nøl. Men vær forberedt på at overgangen fra videregående er knallhard. Tempo på universitet er mye høyere enn på videregående. Jeg følte meg kjempedum i starten og fikk dårlige karakterer, men jeg tenker at jeg lærte mye av det. Jeg gikk mange runder med meg og var nær ved å gi opp. Jeg fikk det jeg kaller studentsyken, men så tok jeg grep og lyktes.
– Dessuten er det viktig at du som fersk student prioriterer å bli kjent med andre, engasjere deg i studentforeninger og få et sosialt nettverk. Uten venner her på Blindern føler man seg fort liten og dum.
Hele intervjuet kan leses HER
------------------------------------------------------------------
Sist, men ikke minst; her er en video om det studieprogrammet jeg har gått på - Fysikk, Astronomi og Meteorologi (FAM-programmet):
Fem studenter ved Universitetet i Oslo forteller om studiet sitt.
Medvirkende: Sigrid Noreng, Anders Hafreager, Eli Bæverfjord Rye, Henrik Andersen Sveinsson, Ina Kullmann

Siden det snart er søknadsfrist for universitetene (15. april - det er bare rett over helgen *iiiik*) tenkte jeg å tipse om noen (Facebook)sider: Aller først må jeg anbefale universitetet i Oslo (UiO) sin side - Bli kjent med UiO 🙂 Enten du har bestemt deg for å studere ved UiO, og vil bli litt bedre kjent med Norges største (og mest fantastiske universitet 😉 ), eller du er usikker og vil få litt innblikk i UiO for å kunne ta et informert valg <3 
Så er det selvsagt også "mitt" institutt: Fysisk Institutt sine Facebook-sider - for deg som lurer på hva som skjer ved norges største fysikkfaglige miljø, og kanskje lurer på å studere her hos oss...
---------------------------------------------------------
Alle studiestedene vil jo ha studenter til seg, og alle vil sikkert si at de er best...men jeg kan jo si at UiO er det største universitetet i den største byen i det største landet i - nei, vent 😉
Oslo har i alle fall flest soldager, mest lys, størst kulturtilbud, størst universitet, flest studenter, best(?) studenter 😛
Jeg elsker <3 universitetet, og selv om det var ganske tilfeldig at jeg endte opp her i Oslo, så har jeg vel aldri angret (det betyr jo ikke at det har vært en dans på roser hele tiden...). Nå har jeg vært her i mer enn 10 år(!) - litt skummelt å tenke på 😛 Samtidig trives jeg stort sett bare bedre og bedre, og min eneste frykt er at jeg vil ha blitt fullstendig institusjonalisert når jeg er ferdig med doktorgraden, og aldri kan fungere der ute i den "virkelige" verden...;)
Både lillesøster Carina og mamma har studert på MatNat på UiO - mamma og Carina på biologi, og jeg altså på fysikk - og jeg kan trygt si at vi alle varmt anbefaler norges største og beste universitet <3<3<3

Lykke til med valget, alle dere som skal søke om opptak til høyere utdanning til uken! 

1


På mandag fikk jeg en kommentar her på bloggen; som jeg fikk lyst til å svare som et innlegg, og ikke bare i kommentarfeltet – for jeg tror det kan være interessant for flere enn bare den som kommenterte:



Kjære estine, så gøy at du har lyst til å studere fysikk!
Nå har ikke jeg 100% oversikt over de forskjellige typene matte på VGS i dag (i hine hårde dager, dvs før Kunnskapsløftet, het det MX og MY, og jeg hadde selv den mest ”teoretiske matten” som var MX), men du har jo toppkarakterer (ja, 5 er også en toppkarakter 😉 ), så dårlig er du i alle fall IKKE!
Siden du sier du ikke er utpreget kjempegod (men allikevel har de karakteren du oppgir) så gjetter jeg på to ting:
  1. du er jente
  2.  du har måttet jobbe for å oppnå de karakteren du har fått – det har ikke kommet av seg selv

Jenter har ofte lavere selvtillit når det kommer til slike spørsmål, og tror oftere enn gutter at de må prestere bedre i for eksempel matte før de tror at de kan få til noe (for eksempel studere fysikk). Og, ja, jeg har forskning til å støtte oppunder dette utsagnet dersom noen syns dette var en voldsom generalisering å komme med. Uansett; dette har ikke noe å si for videre svar, og om du er gutt så gjelder jo resten av innlegget mitt uansett 😉
Hvis det er sånn at du har lagt ned en god del innsats for å oppnå de resultatene du har, tenker du kanskje at du ikke er så god, for hadde du vært ”god” så hadde det kommet av seg selv(?). Vel, det er bullshit. Det viktige her er at du klarer å få det til! For noen koster det mye, for andre koster det mindre (urettferdig, kanskje, ja, men sånn er livet, og det dealer vi med) – men faktisk tror jeg at det kan være en fordel når man først kommer opp på universitetet å ha opplevd at man faktisk må jobbe litt for å få til ting, for ellers kan man kanskje lettere få seg en ubehagelig overraskelse (de fleste må jobbe for å få gode karakterer på universitetet – noen ganger kreves det HARD jobbing for i det hele tatt å stå, men, åh, så godt en ”seier” smaker etter skikkelig innsats!)
Man sier ofte at det kreves 10% talent og 90% innsats for å få til noe – dette tror jeg gjelder for fysikkstudier óg.
Så til det egentlige spørsmålet: hva slags karakterer hadde jeg?
Jeg hadde full fordypning (2. og 3. klasse) i både matte og fysikk. I matte troooor jeg (jeg begynner åpenbart å bli senil siden jeg ikke husker eksakt) at jeg lå og vippet mellom 5 og 6 begge årene, men at jeg (med en god innsats) klarte å vippe meg opp begge år. I fysikk husker jeg bedre hvordan det gikk: der husker jeg meget klart at jeg fikk 4 i 2. Klasse, for på slutten av vårsemesteret hadde jeg en lengre prat med fysikklæreren min der jeg spurte om han trodde jeg kunne fortsette med fysikk i 3. Klasse, siden jeg tross alt ikke var ”utpreget kjempegod i faget” (jeg følte meg vel strengt tatt fryktelig dårlig, og fysikk var definitivt det faget jeg strevde mest med). Læreren ga meg klarsignal, men sa også selvsagt at jeg måtte jobbe J I 3. Klasse lå jeg og vippet mellom 4 og 5, men klarte å jobbe meg opp til 5 som avsluttende karakter fra VGS (tror det må ha vært astrofysikkapittelet som ”reddet” meg), og jeg husker jeg også fikk 5 på avsluttende, skriftlig eksamen (og den jobbet jeg for).
Håper dette var litt oppklarende 😉
Lykke til videre – forhåpentligvis med fysikkstudier! (Kanskje sees vi på Blindern om noen år…)
Klem fra Sunniva <3