Som det kanskje har kommet frem her på bloggen de siste dagene, så er jeg veldig glad i sjøen og livet ved havet. På spørsmålet "hytte på fjellet eller hytte ved sjøen" er det ikke et sekunds tvil for meg at svaret er sjøen (med mindre alternativet faktisk er begge - da sier jeg ikke nei takk til en tur på fjellet heller 😉 ). Uansett: Jeg elsker sjøen/havet, og noe av det beste jeg vet når jeg er ved vann er faktisk å sitte og se ned i det - se ned på livet der nede, på den verdenen som er under havflaten. Jeg tror jeg alltid har syntes det er veldig fascinerende.

Jeg ønsker VIRKELIG IKKE (ser dere, jeg roper det til og med ut) at havet skal forsøples av plast! Men jeg mener fremdeles at så lenge jeg er i Norge (eller andre land som håndterer søppelet sitt på en skikkelig måte) så velger jeg gjerne plastprodukter - for jeg er selvsagt ikke en sånn som hiver (plast)søppelet mitt i naturen. Faktisk er jeg en sånn som plukker opp plast jeg finner på bakken. Ikke fordi jeg syns det er så inmari gøy, men fordi jeg da gjør noe helt konkret for å hindre plast i å komme i havet. For husk det: Alt av søppel i naturen havner til slutt i havet, med mindre noen plukker det opp og kaster det.

Som Carina skrev så havner det dessverre så mye som 3.4 kg plast I Oslofjorden hvert eneste minutt, eller, med andre ord, ca 5 tonn plast i døgnet. Blant annet fra plastsøppel som folk bare kaster fra seg. Eller, kanskje de "ikke så" at det blåste ut av vesken, eller "ikke la merke til" at den plastbiten de slapp 40 cm over søplekassen ble tatt av vinden og blåste av gårde...

I området rundt Oslofjorden bor det 1. 5 millioner mennesker. Hvis vi antar at halvparten av disse er idioter, som "ikke ser", "ikke legger merke til", eller rett og slett bare ikke bryr seg, så er det allikevel 750 000 av oss som kan bry oss. 5 tonn er det samme som 5 000 000 gram, og hvis vi deler 5 000 000 på 750 000 får vi 6. 67. Eller, for å si det på en annen måte: Hvis halvparten av oss bryr oss, og plukker ca 7 gram plast hver dag (i gjennomsnitt), så har vi plukket opp de 5 tonnene som den andre halvparten "mister" i naturen hver eneste dag. At annehver person er idiot er selvsagt å ta veldig i, og jo færre det er som ikke bryr seg og som "mister" søppel hver dag, desto mindre blir det å plukke på hver av oss, selvsagt 😉 Antagelsen om at halvparten forsøpler er mer som å lage en slags "øvre grense" - hvis alle plukket 7 gram hver hver dag så ville vi i alle fall ha stoppet problemet...

For to år siden begynte vi (Anders, jeg, Henrik, Julie, og noen til) med hashtagen #visomplukker, fordi vi mye heller vil være de som plukker, enn de som forsøpler, eller de som bare ikke bryr seg. Og selvsagt vil vi skryte av det (flott om du er en sånn som ikke trenger bekreftelse, men ofte så føles ting mye bedre når andre ser at du gjør noe bra), og aller helst også kanskje påvirke andre til å plukke. Når Sigrid Bonde Tusvik tar en selfie med #visomplukker så syns i alle fall jeg det er innmari kult.

Så, selv om det beste hadde vært at folk ikke var idioter, så er nå ting slik de er, og da kan du like gjerne pusse glorien din litt når du plukker opp plast etter andre, og ta bilde (av søppelet, eller deg selv, eller deg selv med søppel), og tagge det #visomplukker. #visomplukker er ikke en veldig mye brukt tagg - enda, men tenk om vi kunne gjort den stor sammen! Tenk om vi faktisk kan plukke opp de tonnene med plast hver eneste dag...det er i alle fall uendelig mye mer konkret å plukke plast enn å klage over at andre bruker plastsugerør, og som sagt så er det helt innafor å føle seg litt overlegen av det 😉

 

Ukens formel er egentlig en veldig logisk en, og den handler om effekt. Grunnen til at jeg sier at den er logisk er at hvis jeg spør deg som leser om hva det vil si at man gjør noe effektivt så tror jeg at du ville si noe om at noe skjer på kort tid, eller noe liknende. Hvis du skal flytte 10 kg sand, feks, og du gjør det på 10 minutter én dag, mens du bruker en time en annen dag, så er vel alle enige i at du var mye mer effektiv da du brukte 10 minutter enn da du brukte en time? Når du bruker 10 minutter så flytter du jo en kg sand hvert minutt (per minutt), men når du bruker en time så flytter du bare 0.16 kg sand per minutt (10 kg delt på 60 minutter). 1 kg per minutt er mer effektivt enn 0.16 kg per minutt 😉

oppskrift

hva det betyr

 er effekt (power), W er arbeid (work), og t er tid. Så kom jeg plutselig på at jeg lurer på om jeg helt har glemt å fortelle at brøkstrek betyr delt på - nå er dét i alle fall rettet opp i 🙂

Arbeid måles i joule, tid i sekunder, og effekt blir dermed joule per sekund - som er det samme som watt. En 40 watts lyspære er dermed en lyspære som bruker 40 joule hvert eneste sekund (hvis den står på i 10 timer har den brukt 10*60*60*40= 1 440 000 joule).

fremgangsmåte

Effektformelen er veldig enkel i bruk: Hvis arbeidet er 500 joule og tiden er 0.5 sekunder, blir effekten rett og slett \( \frac{500}{0.5} \) = 1000 watt - som er den effekten solen treffer bakken med (midt på dagen, ved ekvator). Og 1000 watt betyr 1000 joule hvert eneste sekund...


kWh er et annet viktig begrep: k står for kilo og betyr 1000, W er watt (fremdeles 😉 ), og h står for time, så kWh betyr 1000 watt-timer. Dette er rett og slett en enhet for energi i joule, egentlig. Siden watt er joule delt på sekunder, og time er 60 minutter ganger 60 sekunder er lik 3600 sekunder, så blir 1 watt-time det samme som \(1 \frac{joule}{sekund} \cdot 3600\) sekunder = 3600 joule. kilo-watt-time blir da 1000 ganger så mye som dette igjen, altså 1000 ganger 3600 joule = 3 600 000 joule (som forresten er omtrent den samme energien som det som frigis fra 1 kg TNT som eksploderer) 🙂

2

Hei dere! Ikke helt sjokkerende så ble det noen reaksjoner på gårsdagens innlegg, og en leser skrev blant annet dette på Facebook:

Men når man bruker bomullsnettet hver dag over flere år, så mååå det gjøre en forskjell? Eller?

Tja, det kommer jo litt an på, er egentlig svaret her...
Som nevnt i går så er CO2-avtrykket til et bommullsnett typisk 130 ganger større enn en plastpose. Så spørsmålet blir jo da hva er det du prøver å oppnå?
Hvis du vil være med å senke CO2-utslippene så er det å bruke bomullsnett en ekstremt lite effektiv måte å gjøre det på. Som også nevnt i går så er det vel ganske vanlig å bruke plastposer 2 ganger (for å bære varer hjem fra butikken, og for søppel), så for å veie opp CO2 fra vanlig bruk av én plastpose må du bruke bomullsnettet ditt 260 ganger. Det begynner da å nærme seg nesten ett års bruk av bomullsnett. Men, altså, hvis du får til dette - null plastposer, og kun bomullsnett - så har du altså spart inn CO2 fra én plastpose etter  260 dager. Eller med andre ord: Du har spart inn noe á la 200 gram CO2, som er det samme som feks et par timer med surfing på nett...
Bomullsnett er en ekstremt dårlig måte å spare inn på CO2-utslipp.
Hvis du prøver å hindre plast i å havne i havene så er det ikke søppelet vårt som havner i havet. Det som kommer av plast (og annet søppel) ut i sjøen her hos oss kommer fra forsøpling rundt omkring, og ikke fra søppel som er kastet på en skikkelig måte - altså i søppelkassen. Hver gang du plukker opp plast på bakken (og plast på bakken ser du garantert hver eneste dag - i alle fall hvis du bor i by), så hindrer du i alle fall den plasten i å havne i havet, så det virker 🙂
(Følg meg gjerne på Instagram - @sunnivarose, selvsagt 🙂 )

Hvorfor jeg er så opptatt av CO2-utslipp? Får vi ikke orden på menneskeskapte klimaendringer kan vi liksom bare glemme de 16 andre bærekraftsmålene... (Og, ja, jeg vet at å ødelegge havet er ekstremt dumt mtp å hindre klimaendringer også, så jeg mener virkelig ikke at vi ikke trneger å bry oss om plast i havet som globalt problem - jeg er på saken med gjesteinnlegg om akkurat dette fra en som kan mer om havet enn meg 😉 )

Jeg avslutter like gjerne her, med å sitere António Guterres (generalsekretær i FN):

Climate change is the single biggest threat to sustainable development everywhere.

 

1

På søndag hadde vi tidenes dag på Miniøya - for en dag, og en for en festival! Med «vi» mener jeg Alexandra og jeg, for stakkars Anders satt hjemme og skrev, og skrev, og skrev. Nå er det i alle fall heldigvis ikke mange dager igjen, for 1. juli er det over 🙂

Men, altså, vi er i Tøyenparken, og det er masse fokus på miljø og bærekraft og økologisk og sånn, og så kommer det fra Alexandra:

Dere må love å ikke bruke plastposer!

Jaha? (mitt svar)

Jo, for det har vi snakket mye om på skolen... (Alexandra, selvsagt)

Det jeg ikke har hørt noe om, hverken på søndag eller etter, er hvor viktig det er å plukke opp plast man ser på bakken - for å faktisk forhindre at den havner i havet (plasten din havner ikke i havet på magisk vis – den kommer dit fordi du ikke har kastet den på en skikkelig måte).

Alexandra er nå helt der at hun vil forby plast (som hun sa hun skulle gjøre som sin aller første ting, dersom hun blir statsminister en dag). Altså, det er en fin ting å ønske å gjøre det (jeg var litt redd hun kom til å si at hun skulle forby å gå på skole som sin første "befaling" hvis hun ble statsminister, men det var altså å forby plast), med tanke på at dette ønsket antageligvis kommer fra at hun ikke vil ha plast i havet, og jeg syns det er en veldig fin ting at hun sier hvis jeg blir statsminister! Problemet er at jeg føler vi (og med "vi" mener jeg nå folk i samfunnet) har havnet helt i en sånn svart-hvit verden som jeg også ser ifht olje: Alt som er plast er veldig, veldig slemt, og alt som ikke er plast er i alle fall ikke plast, og da er jo bedre...men verden er IKKE svart-hvit!

Saken er den at plast har lave utslipp av CO2 når den produseres, sammenliknet med feks både papir og bomull (som kan være alternativer til plastposer). Jeg lover å komme tilbake med helt klare tall, men sånn i snitt så ser det ut til at papirposer har 4 ganger høyere CO2-utslipp enn plastposer, og bomullsnett er på godt over 100 ganger høyere (130 ganger høyere, så jeg et sted – som var tilknyttet Stanford, så det var ikke allconspiraciesaretrue.net, liksom).

Det betyr at da må en pose av papir brukes 4 ganger mer enn det du bruker en plastpose, for at du skal ha lavere CO2-utslipp. Antar de fleste er som meg, og bruker en plastpose to ganger (hjem fra butikken, og så til søppel) – så da må du altså bruke en papirpose ca 8 ganger... Dét får ikke jeg til, i alle fall - de papirposene jeg har brukes som regel 2 ganger de også, og dermed bidrar jeg altså til 4 ganger mer CO2 enn om jeg hadde brukt en pose av plast.


Jeg gikk store deler av søndagen og plukket opp små biter med plast som lå rundt omkring i Tøyenparken. Dette er en viktig ting de burde lært barna på skolen (i tillegg til en hel haug andre ting, selvsagt 😉 ): Dere må huske å alltid plukke opp plast dere ser liggende ute, og få foreldrene deres til å gjøre det også, så den ikke havner i havet. Ikke: Dere må få foreldrene deres til å ikke  bruke plastposer... Hvis jeg skal la være å bruke plastposer må jeg få et alternativ som har et bedre CO2-regnskap enn det plastposer har 🙂

Og, ja, jeg er HELT klar over – og prøver virkelig ikke å bagatellisere – at plast i havet er et problem. Plast i naturen er skikkelig ugreit, så sørg for at plasten din IKKE HAVNER I NATUREN. Ser du plast ute - som du garantert gjør - så plukk den opp og kast den i søpplekassen, hvis du faktisk bryr deg om at den kan havne i havet...dog, det krever litt mer å bøye seg ned og ta med seg plasten og bære den til en søpplekasse, enn å bare si like - like - forby plast - share.

Forbrukermakt er skikkelig bra, men bruk den klokt, da:

  1. å velge vekk plast betyr ikke nødvendigvis at du har gjort et miljøvennlig valg
  2. å plukke plast fra bakken/i naturen, og kaste i søppelkassen er et miljøvennlig valg

Ok, det var bare det jeg ville si 🙂 Nå skal jeg dra og se på gradering med Alexandra på tae kwon do – det blir stas ♥

7

#nomakeup #barelittfilter:

 

Gårsdagen ble stort sett tilbrakt her ute på balkongen, og det ser det ut til at dagen i dag også blir ♥

Alexandra hadde besøk av en klassevenninne i hele går, og i dag er det en annen klassevenninne på besøk. De er ute og leker, og jeg får balkongen for meg selv, og kan derfor sitte her og jobbe - eller i alle fall prøve å jobbe, litt... Uken som starter i morgen er den aller siste uken min på Universitetet, og plutselig ble det veldig ekte, og jeg kom på at det er en del litt sånn kjedelige ting som må fikses før jeg leverer fra meg nøkler på torsdag. Anders jobber jo uansett, så jeg kan like gjerne bare gjøre det jeg og. 15 år har jeg vært på UiO nå - det er nesten halve livet, og det kjennes rett og slett ganske uvirkelig at torsdag er siste dagen min.

Men, altså, jeg sitter på balkongen med laptop i fanget og islatte i glasset - nam! Av en eller annen grunn gikk det liksom "opp for meg" for et par dager siden at hey, islatte er inmari digg når det er så varmt - dét kan jeg jo lage meg enkelt hjemme. Nei, akkuart den åpenbaringen er kanskje ikke så fryktelig imponerdende, men jeg nevner det, i tilfelle det er flere som er like sløve som meg (la oss skylde på varmen - ting går rett og slett litt tregt), og ikke tenkt over at der superenkelt, og veldig deilig å lage islatte hjemme ;).

Tilbake til denne balkongen: Det er varmt og godt, her jeg sitter med sol kun på tærne - resten av kroppen er i skyggen, og det får meg til å tenke på: Kan noen fortelle meg hva greia med å dekke til barnevogner med teppe er? det lurer jeg seriøst på...! Solen treffer jo jorden med 1000 Watt per kvadratmeter, som betyr at hvis kalesjen på en barnevogn er sånn ca 1/2 kvadratmeter så blir det 500 Watt - eller med andre ord: 8/9 60 Watts-lyspærer hengende sånn 30 cm fra hodet til en baby, og så stenge igjen for at varmen skal slippe ut...det gir jo VELDIG lite mening?!? (Ja, fasongen på kalesjen gjør at det ikke blir riktig 500 Watt, heller, men la oss si det "bare blir" 250 Watt, da, så er det allikevel 4 lyspærer.)

Så dét vil jeg gjerne ha svar på!

Nå skal jeg inn og fylle på islatten min, for den ble akkurat tom, og jeg MÅ ha en til 🙂

 

2

Hei, fine lesere ♥ Her kommer ukens formel - endelig på en faktisk fredag 😀 Det er jo ingen ting å vente på, så vi skal kjøre rett på, men vil bare nevne at nederst i dette innlegget er det en ny, liten #tallpåting: hvor mye stiger Mjøsa hvis du putter alle mennesker i verden opp?

Ok, da er vi klare!

oppskrift

hva det betyr

På venstre side av er lik-tegnet står det \(\rho\), som er et gresk tegn som uttales "ro", og her står det for massetetthet (eller, ofte sier man bare tetthet, også). Grunnen til at jeg sier "her står det for" er at selv om  \(\rho\) er symbolet for massetetthet (ikke bare akkurat her i dag, liksom), så er  \(\rho\) også rett og slett en gresk bokstav, som i andre likninger kan stå for noe annet enn massetetthet.

På høyre siden står det m delt på V. m er for masse, som man måler i kg, og V er for volum, som måles i kubikkmeter. NBNB: IKKE i liter - hvis du har volumet av noe i liter må du (bør du) gjøre det om til kubikkmeter, for at ting ikke skal bli galt når du bruker det du regner ut videre i andre sammenhenger 🙂

fremgangsmåte

Hvis m = 500 kg, og V = 0.5 \(m^3\), så blir massetettheten:

\( \rho=\frac{500}{0.5} = 1000 kg/m^3\). ...og dét er massetettheten til vann - når det er 4 grader (Celsius). Ja, tettheten forandrer seg gjerne når temperaturen forandrer seg 🙂

Til sammenlikning så er massetettheten til luft 1.2 \(kg/m^3\) (nede ved havnivå - tettheten av gasser forandrer seg ettersom hvor i atmosfæren man er), og helium har en massetetthet på 0.179 \(kg/m^3\). Da kan vi se det jeg snakket om i innlegget om 17. mai og helium: Luft er lettere enn vann, så når du heller vann i et glass faller vannet ned, og luften går opp. Men ikke minst så er helium lettere enn luft - faktisk er luft nesten 7 ganger tyngre enn helium, så da faller luften ned, mens heliumen MÅ gå opp 😉


Så nå blir spørsmålet, hvis jeg vil sette litt #tallpåting - og det vil jeg jo alltid - hvor mye stiger Mjøsa hvis vi tar alle mennesker i verden og putter dem oppi?  (Hvis du ser HER, så ser du at en ekstra meter med vann på Mjøsa tilsvarer vekten av hele verdens befolkning). Da bruker vi denne ukens formel, men det er V vi må finne. Jeg liker først å sette opp likningen "riktig", og så sette inn det vi vet. For å få V alene blir formelen seende slik ut: \(V=\frac{m}{\rho}\).

Mennesker har mer eller mindre samme massetetthet som vann - altså \(\rho = 1000 kg/m^3\) , og hele verdens befolkning veier ca 420 millioner tonn - altså \( m=420 000 000 000 kg\). Da er det bare å sette inn: \(V=\frac{420 000 000 000kg}{1 000 kg/m^3}\), og da blir svaret rett og slett at volumet av alle menneskene i verden er 420 000 000 \(m^3\), eller kubikkmeter.

Fra forrige gang vet vi at arealet av Mjøsa er 362 kvadratkilometer, som er det samme som 362 000 000 kvadratmeter. Det siste spørsmålet da er: Når vi har 420 000 000 kubikkmeter med mennesker, som skal fordeles ut over 362 000 000 kvadratmeter. Hvor høyt blir det da? Jo, da da bruker jeg det at volum er grunnflate ganget med høyde, og siden jeg vet hva grunnflaten er (362 000 000 kvadratmeter), og jeg vet hva volumet skal bli (420 000 000 kubikkmeter), så er det rett og slett bare å ta 420 000 000 delt på 362 000 000, og da blir svaret 1.16.

Dette betyr at hvis vi tar alle mennesker i hele verden (ja, det er mer en 7.5 milliarder av oss), og putter dem i Mjøsa, så stiger den med litt over 1 meter. Mind blown, på meg i alle fall 😉

5

Hver morgen blir jeg skjemt bort med kaffe på sengen ♥

Det starter med at første alarm ringer kl 05:45, og klokken 6 skrur radioen seg på. Det er P2 som gjelder. Etter å ha ligget og slumret med alarmen, og lyttet til P2 med et kvart øre en stund (det kan variere fra 2 til 45 minutter, avhengig av hvor tidlig vi faktisk trenger å komme oss avgårde), ruller Anders seg ut av sengen, går og setter på seg linser, og lager kaffe til meg.

Hver morgen, selv om jeg skal opp klokken 4, fordi jeg feks skal avgårde med tidlig morgenfly gjør han dette for meg. Og jeg blir like glad og takknemlig hver dag, og håper han aldri vil slutte.

 


I dag var intet unntak: Radio fra klokken 6, og kaffe klokken 06:30.

Når jeg først har dyttet meg opp og sitter der og slurper kaffe lytter jeg selvsagt med begge ører; til nyheter, og politisk kvarter.

I dag snakket de om snøsmelting, og dét tar meg over til temaet for dette blogginnlegget: Hvis jeg hørte riktig, så sa de at Mjøsa har én meter høyere vannstand enn normalt. Er dere klar over hvor mye vann det er?!? Det er absurd mye!

Ja, er det såååå mye, da?, kan man jo tenke...

Åh, jah, det er det!

La meg sette tall på det: Først så har vi altså 1 meter høyde, og arealet av Mjøsa er 362 kvadratkilometer. 1 meter er det samme som 10 desimeter (dm), og 1 kvadratkilometer er det samme som 1 000 000 kavdratmeter, som er det samme som 100 000 000 kavdratdesimeter. Dermed blir 362 kvadratkilometer (arealet til Mjøsa) det samme som 36 200 000 000 kvadratdesimeter. For å få voluemt av alt vannet, den ekstra meteren med vann, altså, må vi gange med 10 desimeter (1 meter), og da får 362 000 000 000 kubikkdesimeter.

Grunnen til at jeg gjør om meter og kvadratkilometer til desimeter og kvadratdesimeter, er at kubikkdesimeter er det samme som liter, og 1 liter vann veier 1 kg. Da blir det mye enklere finne vekten på dette vannet, når det er målt i kubikkdesimeter/liter, med andre ord.

I klartekst: Den ene meteren med ekstra vann på Mjøsa veier 362 000 000 000 kg (362 milliarder kg, ja). I følge Wolfram Alpha er det like mye som hele verdens befolkning veier til sammen (86% av vekten til verdens befolkning - det er for alle praktiske formå det samme)!

Jeg syns i alle fal det var helt sånn mind blown da Anders påpekte dette i dag tidlig 🙂

♥♥♥


Ellers har jeg blitt beæret med Asan sitt gullvagina-smykke i dag; jeg syns det er sykt kult, og er kjempestolt! Dessuten syns jeg smykket er inmari pent 🙂

Jeg kommer forresten til å fortsette å sette tall på ting; type, hvor lurt er det å bytte plast med papir, hva vil det egentlig si at "laksen er den nye oljen" - kan den være det?, og sånne ting. Kom gjerne med forslag til andre ting dere vil jeg skal sette tall på, og nyt vårkvelden - som er rimelig snarlig lik sommerkvelden, egentlig 😉