Hopp til innhold

Kategori: #tallpåting

8

Publisert 8 kommentarer til #tallpåting: alkohol og morsmelk

EDIT: Alle konklusjoner i dette innlegget er riktige, men utregningen er ikke helt korrekt, blant annet fordi jeg har regnet som at alkohol (etanol) har samme tetthet som vann - noe som er feil. De faktiske tallene blir derfor noe annerledes, men ikke sånn at det har noe å si for konklusjonen(e), altså. Oppdateringsinnlegg med helt riktige tall kommer i morgen ♥

Jeg starter gjerne med å innrømme at jeg har et liberalt forhold til alkohol og barn, og det er det nok to hovedgrunner til:

  1. Gode opplevelser fra da jeg selv var barn. Jeg har kun opplevd alkohol som et hyggelig tegn, og det har aldri vært sånn at jeg har tenkt at dette hadde vært bedre om de voksne ikke hadde vin. Famile, vin og god mat gir for meg bare masse gode minner, og sånn ønsker jeg å ha det videre i mitt eget familieliv.
  2. "Realisten" i meg. På generelt grunnlag; ja, man kan forandre seg når man drikker, akkurat som man forandrer seg når man er veldig glad, redd, lei seg, osv - jeg klarer ikke å se at det skal være en verre opplevelse for et barn at man er bittelitt endret på grunn av små mengder alkohol enn alle de andre tingene som gjør at du forandrer personlighet (dette hørte jeg også en psykolog snakke om på radio en gang, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne huske hvem dette var...noen som kan hjelpe meg?) Jeg snakker nå selvsgat ikke å være "dritings", men den lille endringen som skjer av ett-tre glass vin som drikkes over tid. Ja, mennesker har forskjellig humør og personlighet på grunn av forskjellige ting i livet - det blir ikke mer eller mindre farlig om det er alkohol eller stor sorg som gjør det... Så, på mer "spesielt" grunnlag, for det denne bloggposten egentlig handler om; når du regner på hvilke mengder alkohol en baby kan få i seg ved å bli ammet gir det ingen mening at dette kan ha noe å si.

Det er alltid gøy å se hva dere som følger meg på Instagram (hvis du ikke allerede gjør det, følg meg gjerne på sunnivarose) mener, og etter at jeg spurte om alkohol og amming før i dag ser resultatet slik ut:

Denne sesongen har Folkeopplysningen laget "kort fortalt"-episoder, der de tar for seg én enkelt problemstilling på ca 5 minutter. I går kom jeg iver DENNE snutten, der Andreas og co ser på amming og alkohol...

Konklusjonen fra Folkeopplysningen er kort og godt: Nei, det er ikke farlig for babyen om det er alkohol i blodet, som igjen betyr alkohol i melken, selv om den blir ammet. Det er ingen forskning som støtter at det er farlig, og når du ser hvor små mengder det er snakk om at en baby kan få i seg så kan man ganske lett gjette seg frem til at konklusjonen er det den er.

Jeg må bare si at jeg ELSKER at de har laget denne episoden, og håper den blir sendt rundt på alle mulige baby/kvinne/mammaforum ♥

Men for å regne litt på det, da - sette tall på det, liksom, så blir det seende sånn ut:

  • Hvis vi starter med 1 flaske vin med 15% alkohol, og du drikker 2 glass. Én vinflaske har 5 glass i seg, så 2/5 av 7.5 dl blir 3 dl vin.
  • For å finne den total mengden alkohol du da får i kroppen tar du 15% av 3 dl: 3dl*15/100 = 0.45 dl alkohol totalt inn i kroppen. (Nå lager jeg et teoretisk høyeste alkoholnivå du overhodet kan få, ved å anta at glassene går inn i kroppen i én slurk, og alt blir tatt opp med én eneste gang. Når vi tar hensyn til både forbrenning pluss det at man ikke kan drikke så raskt så vil andelen alkohol i blodet, og dermed melken, bli lavere, men dette blir altså et absolutt maksimum).
  • 0.45 dl er det samme som 0.045 liter, som er det samme som 0.045 kg. Hvis moren veier 70 kg så betyr det at mor har 0.045kg/70kg*100 = 0.06% alkohol i kroppen (eller, som vi gjerne kaller det: 0.6 i promille). Det betyr at 0.06% av melken også er alkohol.
  • Hvis babyen da drikker 100 ml og veier 4 kg - hvor mye alkohol får den i seg? 0.06% av 100 ml blir 100ml/100*0.06% = 0.06 ml alkohol, totalt.
  • 0.06 ml er det samme som 0.00006 liter, som er det samme som 0.00006 kg. 0.00006 kg på 4 kg (babyens totale vekt, altså) er 0.00006kg/4kg*100 = 0.0015% som er det samme som 0.015 i promille.

Jeg har med vilje brukt litt andre tall enn i Folkeopplysningen; jeg har sett på det å drikke to glass, som jeg tenker at det faktisk går an å se for seg at man gjør, selv om man ammer. Det var i alle fall det jeg gjorde 🙂

Som legen i videoen sier: Det er ingen biologisk betydning å snakke om en promille på 0.05, og dermed selvsagt heller ikke en promille på 0.015 - det har absolutt null å si! Og dette er altså et teoretisk maksimum, fordi du kan ikke drikke så raskt selv om du prøver, og det relevante her blir jo å se hva mor faktisk kan tenke seg å gjøre. For min del ville jeg antageligvis ha brukt ca en time per glass, og det ville ha skjedd sammen med mat (jeg er veldig glad i ta meg et glass vin til vanlig, men med spedbarn er det ikke det å sitte og drikke vin sånn for seg selv som frister mest), da blir det lavere promille i meg både fordi jeg forbrenner en del mens jeg drikker, pluss at maten gjør at ikke all alkoholen blir tatt opp i kroppen 🙂

Så er det selvsagt deilig å høre at forskningen ikke finner at det er farlig heller ♥

Jeg regnet selv på dette da jeg ammet Alexandra, og kom frem til at det kan faktisk ikke stemme at det er farlig å amme med alkohol i blodet - og den eneste konklusjonen jeg kunne forstå var at det å si at man ikke skal gjøre det er en dårlig måte å informere foreldre om at man ikke skal være alkoholpåvirket og ta seg av spedbarn. Ekstremt ugrei måte å gjøre det på: For det første så legger du hele ansvaret over på mor, med en LØGN. Så, hvis det virkelig er krise at omsorgspersonen har tatt et glass vin så er det jo dumt å pakke dette inn i en løgn om amming, fordi det "fritar" jo de som ikke ammer...;)

 

Det er selvsagt helt greit for meg at man har lyst til å la være å drikke når man har liten baby, men jeg blir provosert over lyvingen; og at det dyttes over som kvinners ansvar. Man få litt følelsen av at ja, men dette er det jo alltid kvinner som har gjort, så vi bare finner på noe så de fortsetter med det. Kanskje ikke helt bevisst, men jeg føler meg nesten overbevist om det ligger noe der i grunnen.

Også er det selvsagt en ekkel infantilisering av foreldre, og spesielt kvinner, der: Men, vi må si noe så de blir skremt fra å gjøre det, fordi hvis vi forteller hvordan ting egentlig er så får vi sikkert masse ulykker... Det er ikke greit å behandle (voksne) folk på den måten. Dessuten kan det være med på å gjøre at man mister tilliten til de rådene som kommer fra helsemyndigheten, feks. Når jeg vet at man finner på ting som ikke er sant gjør jo det at jeg også vil ta andre ting som sies med en stor klype salt. Det er jo litt dumt 🙁

Beregningen jeg har gjort er forresten like sann uansett om det er lenge siden du har drukket eller ikke, for selv om du kanskje opplever "sterkere promille" når det er lenge siden sist, så blir det ikke mer alkohol i vinglasset/ølen, og du får dermed ikke en større andel alkohol i blodet.

 

15

Publisert 15 kommentarer til Plast engasjerer… 4 punkter

Hoi, folk blir tydelig engasjert når det er snakk om plast; her er noen typiske innvendinger som har dukket opp siden i går, som jeg prøver å svare på:

 

Ja, men er ikke engasjement for miljø bare bra?

Njææææ, her er jeg veldig usikker, altså. Det er jo bra at folk er engasjerte, men hvis man ender med å gjøre valg som er mindre miljøvennlige så syns jeg liksom ikke det hjelper at tanken var god (tanken teller faktisk ikke alltid).

Det kan også se ut til (det er så vidt jeg vet forsket lite på dette) at hvis folk gjør én ting som de tror er miljøvennlig (det hjelper ikke hvorvidt det faktisk ER miljøvennlig eller ikke, så lenge folk TROR de gjør noe bra) så er det mindre sannsynlig at de gjør andre ting for miljøet, og i verste fall har man såpass god samvittighet for det man har gjort at man lettere tillater seg å gjøre andre ting som man VET er ikke-miljøvennlig (ekstremen er at man ikke syns det er noe problem å fly, fordi man tross alt kildesorterer og takker nei til plastsugerør, liksom).

 

Ja, men mikroplast er et problem!

Ja mikroplast er guffent, men den kommer ikke fra det sugerøret med mindre det havner i naturen, og det havner ikke i naturen på magisk vis. Plasten og avfallet i Norge brennes, og da havne den ikke i naturen/havet, og da blir den ikke til mikroplast. Den blir til (fjern)varme, som vi uansett trenger (Norge er et ganske kaldt land :/ )

 

Ja, de burde jo hatt papir sugerør – de koster kanskje mer, men det er vel miljøet verdt...

Jeg reagerte ikke på pris i innlegget i går, men litt av poenget har altså forsvunnet. Har vi sett oss så blinde på hvalen med plasten i magen (kjip sak!) at vi bare durer på i en retning uten å tenke på hva vi skal oppnå? Papirsugerør vil ikke være bedre med mindre utgangspunktet er at sugerørene havner i naturen. Når sugerørene ikke havner i naturen, så er plastsugerøret bedre enn papirsugerøret. Papirsugerør vil også bli brent når de er kastet, og produserer CO2 (jepp, både plast og papir er karbon 😉 ), så da blir spørsmålet om man får flere CO2-molekyler fra plasten enn fra papiret (jeg har ikke fasitsvaret i skrivende stund).

 

Ja, det burde jo vært gjenbrukssugerør

Jeg skjønner ikke helt hvorfor sugerøret har blitt en kampsak (joda, vi har sett den stakkars skilpadden som har fått dette inn i nesen – skikkelig guffen video :/ ), men igjen; da må (plast)sugerøret havne i havet, da. Igjen; søppelet vårt havner ikke på magisk vis i havet. Nei, selv om det er kastet i en helt vanlig søppelpose havner det i havet – det er ikke der vi kvitter oss med avfall (i Norge) 🙂 Men la oss allikevel snakke om flerbrukssugerør, av feks metall. De koster (og når jeg sier koster så er et ikke penger jeg er opptatt av, men energi – energi kan overføres til CO2-utslipp) i alle fall mer å produsere, så da blir spørsmålet om man vil komme under det utslippet man har for å produsere engangssugerør når gjenbrukssugerørene blir vasket. Det er ikke gratis (igjen: Jeg tenker energimessig) å vaske sugerør, og jeg luuuurer på om det totalt sett vil være verre for miljøet med flerbrukssugerør. Men her har jeg IKKE fasiten, og vil gjerne finne ut mer 🙂 ROP UT hvis du vet mer enn meg om dette!

Nå i kveld har jeg altså intervjuet/diskutert boken "Menneskets grunnstoffer" med Anja, som har skrevet den. Dette instastoriebildet syns jeg passer fint til innlegget, selv om bildet er litt kornete 😉 Vi snakket altså direkte om plast, men også om hvordan alt til syvende og sist handler om et energiregnskap - hva og hvor mye energi noe koster.

Hvis det er viktig med miljø så burde man i café-sammenhengen starte med å se på CO2-utslippene for det faktisk å lage en kaffe latte, som er rundt 300-350 gram, mens plastsugerøret er ca 5-6 gram... Når plasten altså ikke havner i havet, er det da sugerøret du skal fokusere på (spesielt hvis du vil ha meg til å velge et sugerør med større utslipp)?  Jeg bare lurer...

2

Publisert 2 kommentarer til Er bananer sykt radioaktive? #tallpåting: Bananstråling

Det er flere som har stusset og lurt etter at jeg skrev om stråling og bananer, så jeg tenkte kanskje det var like greit å forklare og dele her, for alle 😉

For det første: Ja, bananer er radioaktive. Nei, de er ikke veldig masse radioaktive.

Ved å spise en banan får du en ekstra stråledose: 0.1 mikrosievert (μSv).

Grunnen til at bananer er litt mer radioaktive enn en del andre ting er fordi de har mye kalium i seg. Som alle andre grunnstoffer så har også kalium mange forskjellige isotoper (forskjellige utgaver av seg selv), og flere av disse er radioaktive. I det kaliumet vi finner her på jorden så er det en liten del som er kalium-40, som er radioaktivt.

En typisk banan inneholder et halvt gram kalium, og av dette så er 0.0117% kalium-40. Det er akkurat nok kalium-40 til at bananen har en radioaktivitet på 31 bequerel - som betyr at kalium-40 sender ut 31 betapartikler/betastråling hvert eneste sekund, hele tiden 🙂

 

Sammenliknet med andre ting så får du en stråledose på 0.05 μSv hver natt (en halv banan per natt, der, altså) hvis du deler seng med noen, et vanlig røntgenbilde gir en dose på 1μSv (10 bananer), i gjennomsnitt så får et menneske ca 10 μSv hver dag (i USA ligger gjennomsnittet litt lavere enn i Norge, men det er ca det vi får her også, bare litt mer), en medium lang flytur (New York-LA) gir en dose på 40 μSv, hvis du bor i en mursteinsbygning så får du 70 μSv (så hvis du er SKIKKELIG REDD for stråling burde du kanskje vurdere trehus... ;)), og på ett år så er stråledosen fra kalium-40 i din egen kropp TIL din egen kropp 390 μSv. Enjoy the radiation 🙂

Hele poenget med denne worst case scenario-beregningen til Finland, om hva slags stråledoser man får ved å bo rett over et sted der det begynner å lekke radioaktivt avfall ut i jorden og grunnvannet, er at de er virkelig veldig lave - som to bananer i året, altså ♥

Ellers har Silvija, jeg og fler spilt inn epsiode-serie nummer 2 i dag, på lørn.tech - denne gangen om droner. Jeg fikk blant annet æren å snakke og lære av denne nå arbeidsledige mannen - eller tidligere samferdselsminister, som vi også kan kalle ham 😉 Det var veldig stas, og fryktelig interessant. En skikkelig god avslutning på en hektisk uke (som forøvrig ikke er helt over, men jeg tar det roligere nå som det er helg, tross alt...)

3

Publisert 3 kommentarer til Nei, atomkraft er ikke «verre enn gass»! (Rant på gang)

Åh, jeg har virkelig ikke tid til dette akkurat nå, men jeg kan bare ikke la være å si noe heller. Derfor (ganske) short and sweet - nei, det er ikke sånn at kjernekraft er verre enn gass. Ikke på noen som helst måte, og det går det faktisk ikke an å bare synse om (da må man i såfall komme med skikkelig dokumentasjon på at dette er tilfelle)!

Saken er at Dagsnytt 18 i går handlet om klima (blant annet). Det er norske folk som diskuterer, så greit nok at tema ikke i utgangspunktet er kjerne/atomkraft (selv om klima/klimaendringer er globale problemer, så det funker dårlig å tenke at landegrenser betyr noe i denne sammenhengen, men ok), men når da programlederen spør om atomkraft (jeg liker best ordet kjernekraft, men det var ordet atomkraft de brukte på sending – det betyr det samme 🙂 ), så avfeier MDG det med at «atomkraft og kull er verre enn gass» (det er helt korrekt at kull er verre enn gass, men når var det kjernekraft liksom ble sammenliknbart med kull...?!).

Det skuffer meg at dette får stå helt uimotsagt, selv om jeg skjønner at det var slutten av sendingen, men jeg får spørre her da:

HVA er det ved kjernekraft som liksom gjør det "verre enn gass"?

For her er noen enkle fakta om kjernekraft:

  • så å si null utslipp av klimagasser (ingen energiform har null utslipp - nei, heller ikke sol - men atomkraft har ca like som sol. I noen beregninger kommer kjernekarft bedre ut enn sol, i andre beregninger er det switchet, men uansett er det svært bra på begge kilder J )
  • ekstremt sikkert (i antall døde per energimengde produsert er det ingen lavere enn kjernekraft - ikke at det er høyt for sol eller vann, heller, altså)
  • produserer liten mengde avfall (alle energiformer produserer avfall, men fordi kjernekraft er så ENORMT energitett - sammenliknet med det å brenne olje/kull/gass, feks så får man 50 MILLIONER ganger mer energi ut per reaksjon fra atom - blir også avfallet lite. Det gjør det ikke uproblematisk, men jo mindre et problem er i volum, desto mindre blir det å håndtere)
  • avfallet må lagres i lang tid (om det ikke gjenbrukes – som det kan, og antageligvis bør), noe som betyr at i verste fall kan folk i fremtiden komme til å få en ekstra stråledose tilsvarende 2 bananer i året. (Ja, worst case scenario-simuleringer fra Finland – som er det landet som har kommet lengst i arbeidet med endelig lagring av sitt kjernefysiske avfall, viser at folk kan komme til å få en stråledose som tilsvarer 2 bananer i året, hvis avfallet begynner å lekke og gå ut i jorden og grunnvannet, og noen som bor rett over dette og aldri går noe annet sted og spiser kun mat som er produsert i denne jorden og kun drikker vann som er kontaminert. Kanskje vi skal gå og anbefale folk å ikke spise bananer, hvis det er sånn at dette er helt krisefarlig?)
  • stråling er generelt mye mindre farlig enn de aller fleste tror (selv i den aller verste ulykken som har skjedd i kjernekraftsammenheng var det veldig få som døde. Ja, mange har det dessverre kjipt i dag, men det er hovedsakelig pga psykososiale forhold. Frykten de kjenner er jo helt reell, men grunnen til frykten er stort sett ikke reell. Skal det løses ved å gi folk skikkelig kunnskap, eller ved å fjerne det folk tror er skummelt? Og nå håper jeg inderlig at ingen kommer drassende med "the other Chernobyl report", som svar på at få er døde – som er det FN konkluderer med, for i såfall GÅR DET IKKE AN å mene at det er feil å komme drassende med "the other climate report", og da går det heller ikke an å ta klimadebatten seriøst.)
  • de landene som vil ha våpen skaffer seg våpen uansett – med mindre vi skal gå inn for en slags «denne kunnskapen skal forbys og glemmes» (Nord-Korea fikk atomvåpen fordi de ville ha atomvåpen, ikke fordi det internasjonale samfunnet støttet dem i å skaffe sivil kjernekraft, og så bare plutselig hadde de våpen). All kunnskap kan dessverre misbrukes :/

Det fascinerer meg når folk som holder FNs klimapanel høyt, og messer om at vi må lytte til hva de sier (jeg er forsåvidt absolutt ikke uenig i dét, og er gjerne med på messingen), bortsett fra når de sier hva vi må gjøre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å bekjempe klimaendringene. Klimapanelet skriver nemlig i klartekst at fornybart ikke er nok alene, kjernekraft ikke er nok alene, og karbonfangst ikke er nok alene – vi trenger alle tre, hvis vi altså skal ha en mulighet.

«Morsomt» da at de grønne plutselig vet mer og bedre enn FNs klimapanel...

Publisert Legg igjen en kommentar til Hvorfor tror du «naturlig» ugressmiddel er bedre?

Det er noen blogger jeg leser ganske regelmessig, og ikke minst er jeg interessert i kommentarfeltet på en del blogger. Her en gang i løpet av helgen så var det en diskusjon om ugress og ugressmiddel i en av blogg-kommentarfeltene jeg var innom - og det var standardutsagnene som kom:

Bruk salt! Det gjør jeg, og det er myyyye bedre enn sånne farlige ting som du kjøper på hagesenteret.

Bruk natron!

Eddik er tingen! Det er naturlig...

Alt mulig som skal fungere - og som forsåvidt sikkert gjør det også. Det er ikke det at jeg tviler på effekten, nødvendigvis, men det er denne ideen om at du heller skal finne noe i kjøkkenskapet (naturlig!) enn å bruke et middel som er spesialutviklet for nettopp det å drepe ugress - det skjønner jeg ikke helt.

Greia er: Hvorfor skulle det være mye bedre å bruke salt, feks, enn ugressmiddel? Ugressmiddel som er utviklet for å effektivt drepe nettopp det som skal drepes, men kanskje skåne planter og små dyr som ikke skal drepes. Altså, jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Jeg HATER ordet "naturlig".

Det naturlige bordsaltet vi spiser hver dag, består av natrium og klor - natriumklorid. Og vi trenger salt, men absolutt ikke (for) mye! En dødelig dose for natriumklorid (vanlig salt) er ca 3 gram per kg kroppsvekt. Det betyr at 210 gram er nok til å ta livet av en voksen person på 70 kg. Med andre ord: Når du kjøper en kg salt (som man gjerne kan gjøre) så er det i alle fall nok til å drepe en hel familie. Jeg bare nevner det, liksom. Så det er jo ikke sånn at bruk salt til å drepe ugressmiddel fordi det er ikke farlig - hele poenget ER jo faktisk at det skal være farlig.

Er greia at fordi vi kan spise det så er det bra? Jeg skjønner ikke det... For det første så er det altså ikke så mye salt som skal til før det er ordentlig farlig også for oss, og dessuten så er det vel ikke så relevant hva vi kan spise/drikke med tanke på hva som er bra for andre ting i naturen. (Ku)melk er jo et ganske fint eksempel på akkurat dét: Superbra for kalver, ganske bra for mennesker, direkte farlig for pinnsvin.

Når alt dette er sagt så har jeg ikke sjekket hvor bra eller dårlig det er å bruke salt til å drepe ugress. Poenget er at det er INGEN logikk i at fordi det er bra for oss i bittesmå doser så er det en fornuftig ting å bruke til å drepe ugress med. Og det funker jo tydeligvis; dreper ugress - og antageligvis en god del andre ting i samme slengen :/

Ellers har jeg vært i Moss i dag, og snakket for Havarikommisjonen. Jeg gikk for "kunstig intelligens", aka. briller, og leopardstilletter. Brillene tar jo ting veldig "ned" med én gang, og frisyren jeg gikk for var ikke veldig prangende (en litt løs, lav hestehale), og dermed kunne jeg ta det såpass "opp" som jeg ville med skoene - følte det ble bra ♥

2

Publisert 2 kommentarer til #tallpåting: Vekten i en teskje nøytronstjerne

Hei på deg, søndag kveld! På fredag holdt jeg jo et lite foredrag om hvor gullet i en den utrolig vakre forlovelsesringen min kommer fra - og da mener jeg ikke at det har blitt gravd opp av jorden et eller annet sted. Før det! Atomene - de er laget et sted... Da jeg forsvarte doktorgraden min visste vi faktisk ikke hvor atomene som er tyngre/større enn jern er laget, men for ca et år siden fikk man bekreftet at (blant annet) gull lages når to nøytronstjerner kolliderer. Mens jeg forberedte fredagens foredrag fant jeg ut av noen fun facts om nøytronstjerner, som jeg selvsagt må dele med dere:

Når en stor stjerne dør (typ, 20 ganger større enn vår egen sol) eksploderer den som en supernova, og noen ganger blir restene etter denne eksplosjonen til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen er en liten klump (sammenliknet med hva den var før eksplosjonen) - på kanskje bare en mil i radius, og den består av (så å si) BARE nøytroner. Det betyr at i prinsippet så er en nøytronstjerne på mange måter en ABSURD STOR atomkjerne...#noeåtenkepå 😉

Apropos atomkjerne: Nøytronstjernen har en massetetthet som en atomkjerne også - det vil si at de veier 100000000000000000 kg per kubikkmeter (ja, 17 nuller, der!). Dét betyr at bare en teskje med nøytronstjernemasse veier det samme som 1000 Giza-pyramider! Det betyr også at en hel nøytronstjerne veier ca 2000000000000000000000000000000 kg (2*10^30 - ja, 30 nuller), som er det samme som 300 000 jordkloder, presset sammen i en klump som er 2 mil lang og 2 mil dyp.

Dét er sånt jeg syns er helt utrolig fascinerende 😀

 

OK: Før noen skal arrestere meg - det er forskjeller på nøytronstjerner og atomkjerner, men de har i alle fall to viktige likheter, nemlig at de består av nukleoner (både nøytroner og protoner er nukeloner), og de har en massetetthet på ca 100000000000000000 kg per kubikkmeter 🙂

Vi kom hjem fra hytta for et par timer siden, og har sittet sammen med hver vår Mac og jobbet og snackset oss. Det ble "selvsagt" blomkålbuketter med en enkel, hjemmelaget rømmedipp.

"Selvsagt" fordi det er alt for mye blomkål i butikkene nå om dagen, og hvis vi ikke gjør en skikkelig spisedugnad på blomkål så er det masse som bare kommer til å ende opp som søppel :/ Jeg har delt oppskriften på kveldens snacks på Instastories (@sunnivarose), og kommer til å lage og dele flere blomkåloppskrifter i løpet av uken, så følg med ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Hvis alle gjør litt, så oppnår vi bare litt – oppfølging

En del reagerte på det forrige innlegget jeg skrev, om at hvor alle gjør litt så oppnår vi også litt. Noen lurte på om jeg mente at jeg oppfordret til å ikke gjøre noen ting, og dessuten så er det sånn at alle monner drar... Som en oppføling til dette vil jeg nå dele utdrag fra kapitlet som heter Every BIG helps, som kanskje kan virke noe utdypende (og keep in mind: forrige innlegg var fra kapittel nummer 1 i boken Sustainable energy -without the hot air, mens dette er fra kapittel 19 – det er altså en god del informasjon og fakta i mellom disse to, sånn i tilfelle noe virker uklart...):

What are our options, if we wish to get off fossil fuels and live sustainably? We can balance the energy budget either by reducing demand, or by increasing supply, or, of course, by doing both.

Have no illusions. To achieve our goal of getting off fossil fuels, these reductions in demand and increases in supply must be big. Don’t be distracted by the myth that “every little helps”. If everyone does a little, we’ll achieve only a little. We must do a lot. What’s required are big changes in demand and supply.

“But surely, if 60 million people all do a little, it’ll add up to a lot?” No. This “if-everyone” multiplying machine is just a way of making something small sound big. The “if-everyone” multiplying machine churns out inspirational statements of the form “if everyone did X, then it would provide enough energy/water/gas to do Y”, where Y sounds impressive. Is it surprising that Y sounds big? Of course not. We got Y by multiplying X by the number of people involved – 60 million or so! Here’s an example from the Conservative Party’s otherwise straight-talking Blueprint for a Green Economy:

“The mobile phone charger averages around … 1 W consumption, but if every one of the country’s 25 million mobile phone chargers were left plugged in and switched on they would consume enough electricity (219 GWh) to power 66 000 homes for one year.”

66 000? Wow, that’s a lot of homes! Switch off the chargers! 66 000 sounds a lot, but the sensible thing to compare it with is the total number of homes that we’re imagining would participate in this feat of conservation, namely 25 million homes. 66 000 is just on quarter of one percent of 25 million. So while the statement quoted above is true, I think a calmer way to put it is:

If you leave your mobile phone charger plugged in, it uses one quarter of one percent of your home’s electricity.

And if everyone does it?

If everyone leaves their mobile phone charger plugged in, those chargers will use one quarter of one percent of their homes’ electricity.

The “if everyone” multiplying machine is a bad thing because it deflects people’s attention towards 25 million minnows instead of 25 million sharks. The mantra Little changes can make a big difference is bunkum, when applied to climate change and power (NB: ikke makt, men kraft/energy 😉 ). It may be true that “many people doing a little adds up to a lot”, if all those “littles” are somehow focused into a single “lot” – for example, if one million people donate $10 to one accident victim, then the victim receives $10 million. That’s a lot. But power is a very different thing. We all use power. So to achieve a “big difference” in total power consumption, you need almost everyone to make a “big” difference to their own power consumption.

So, what’s required are big changes in demand and supply. Demand for power can be reduced in three ways:

  1. By reducing the population
  2. By changing our lifestyle
  3. By keeping our lifestyle, but reducing its energy intensity through “efficiency” and “technology”

Supply could be increased in three ways:

  1. We could get off fossil fuels by investing in “clean coal” technology. Oops! Coal is a fossil fuel. Well, never mind – let’s take a look at this idea. If we used coal “sustainably”, how much power could it offer? If we don’t care about sustainability and just want “security of supply”, could coal offer that?
  2. We could invest in nuclear fission. Is current technology “sustainable”? Is it at least a stop-gap that might last 100 years?
  3. We could buy, beg, or steal renewable energy from other countries – bearing in mind that most countries will be in the same boat as Britain and will have no renewable energy to spare; and also bearing in mind that sourcing renewable energy from another country doesn’t magically shrink the renewable power facilities required. If we import renewable energy from other countries in order to avoid building renewable facilities the size of Wales in our country, someone
    have to build facilities roughly the size of Wales in those other countries.

 

Hele kapittel 19 kan du lese HER, og hele boken ligger gratis tilgjengelig HER.

Som jeg har sagt tidligere, alle virkelig burde lese denne. Du trenger tall og fakta, ikke at du føler at du gjør masse – du må vite hvor mye du gjør som er positivt og hvor mye du gjør som er negativt. Spesielt hvis det positive du gjør, får deg til å gjøre noe negativt – som kanskje er veldig mye verre enn det du gjorde på pluss-siden...(typ, du føler du gjør mye fordi du alltid sorterer søppel, så hvor ille er det egentlig med den ferien til USA da - det må du vel kunne gjøre med god samvittighet, siden alltid er så flink til å sortere og gjenvinne, sant?)

Skal vi få til endring så hjelper det ikke med små tiltak. Vi må gjøre STORE ting.

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Selv om du ammer er du ikke unntatt fysikkens lover

Aller først må jeg starte med å si at jeg er superfan av amming! Jeg ammet Alexandra til hun var 2 år (fullamming i 8 måneder, så delamming etter det), og som hun sekte med sikkert ble større, ble jeg gradvis mindre. Håper inderlig jeg kan gjøre det igjen med fremtidige barn ♥

Men! Ammehjelpen (som jeg digger arbeidet til - heia dem!) har delt en artikkel på Facebooksiden sin som handler om at morsmelk skal være mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning (artikkelen de deler kan du lese HER hvis du vil 🙂 ).

De skriver blant annet

Mens morsmelk lett kan kalles den mest miljøvennlige maten som finnes, så krever morsmelkerstatning husdyrhold, pasteurisering, avkjøling, tørking, pakking og transport. Det er for eksempel estimert at produksjonen av én kilo mme-pulver krever omtrent 4000 liter vann

Og i kommentarfeltet ser det ut til at det er flere som tror at energien barna vokser seg store og sterke på når de blir ammet er "gratis". Mange kommer med påstander som at jeg spiste ikke noe ekstra da jeg ammet, og det er jo åpenebart at det er mer miljøvennlig å amme sammenliknet med morsmelkerstatning.

Altså, ja, det kan godt hende at amming er veldig mye mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning, men skal man si det så trenger man tallene. Enkelt og greit. Man kan ikke bare "vite" eller "føle" at det er sånn. Selv om amming er så fantastisk at det rett og slett kan virke nærmest magisk (sånn syns i alle fall jeg at det var; alltid nok mat tilgjengelig, i riktig temperatur, fritt for bakterier, klart i det øyeblikket du ønsket det, kos og trøst, osv), så er man ikke unndratt fysikkens lover når man ammer. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne - en helt grunnleggende lov i fysikken - sånn er det også med (energien i) mat, også om den kommer via kroppen og ut av puppen.

Hvis du faktisk ikke spiste noe ekstra mens du ammet så kom energien fra egne lagre i kroppen. Den oppstår ikke fra intet 😉 Selv faller jeg nok i den kategorien: Den dagen Alexandra ble født så rundet jeg 100(!!!) kg. Jeg vet ikke akkurat hva jeg veide da jeg dro hjem fra sykehuset to og et halvt døgn senere, men et års tid senere så veide jeg et sted mellom 60 og 70 kg. Som sagt, mens Alexandra gradvis ble større, ble jeg mindre 😉 (Takk og pris for begge deler.)

It produces zero waste, zero greenhouse gases and has a zero water footprint

står det om morsmelk i artikkelen, men det er jo faktisk ikke sant. Ingen av delene, for morsmelken produseres også, og det koster energi. Maten mor trenger skal produseres og den skal fraktes. Det produseres søppel. Maten som mor spiser (enten ekstra mens hun ammer, eller som hun lagret mens hun var gravid) har et CO2-avtrykk og et vannavtrykk. I tillegg trenger en ammende mor mer vann mens hun ammer 🙂

 

Min første magefølelse er absolutt at brystmelk er mer miljøvennlig, på alle mulige måter, men magefølelsen er jo ikke nødvendigvis riktig. Når morsmelk produseres i store kvanta, kanskje de får prosessen såpass effektiv at det ikke har et veldig mye verre miljøavtrykk enn brystmelk...? Jeg tror ikke det, da. Men for alt jeg vet kan det være liknende belastning for miljøet på morsmelk og morsmelkerstatning, morsmelkerstatning kan være dobbelt så ille, 10 ganger så ille, 100 ganger så ille - jeg vet virkelig ikke.

Kanskje noen kloke lesere har et skikkelig regnestykke på dette?

Apropos amming: Alle de tre løpende barna under her har jeg ammet. Hun foran desidert mest, men også hun i midten en del. Det var faktisk på hytta på Herføl at jeg ammet Andrea (niese) første gang; hun var et par måneder gammel og jeg passet henne en time, eller noe. Så begynte hun å gråte, og jeg fant raskt ut at det var "helt tullete" (for meg) å gå ned og styre med morsmelkerstatning, spesielt siden vi var på hytta, der vi ikke har innlagt vann eller noe - når jeg bare kunne vippe ut puppen 😀

Så, altså, jeg mener ikke å være negativ mot amming - men man kan ikke påstå at det er mye mer miljøvennlig bare sånn ut av det blå, liksom ♥

2

Publisert 2 kommentarer til Tall, ikke adjektiv

Jeg og Alexandra (og fra i morgen kveld også Anders, Andrea, og Arian) skal være på ferie på hytta i en drøy uke nå, og boken jeg koser meg med denne ferien er altså Sustainable energy - without the hot air. For meg er ferie det å sove til jeg våkner, ligge og dra meg enda litt lenger i sengen, så komme meg opp i rolig tempo, lage kaffe og kanskje smøre en brødskive til Alexandra (his hun ikke allerede har ordnet seg selv ♥), og så sette meg ut og drikke kaffe og lese bok. Det har jeg gjort i dag, og jeg mener seriøst at denne boken burde være pensum i ungdomsskolen... Her er et annet avsnitt, fra "Motivasjon"-kapitlet, som egentlig forklarer hvorfor den nettopp burde være pensum:

This heated debate (om hvordan man skal kutte drivhusgasser og få til bærekraftig utvikling) is fundamentally about numbers. How much energy could each source deliver, at what economical and social cost, and with what risks? But actual numbers are rarely mentioned. In public debates, people just say "Nuclear is a money pit" or "We have a huge amount of wave and wind". The trouble with this sort of language is that it's not sufficient to know that something is huge: We need to know how the one "huge" compares with another "huge", namely our huge energy consumption. To make this comparison, we need numbers, not adjectives.

(...)

The result of this lack of meaningful numbers and facts? We are inundated with a flood of crazy innumerate codswallop. The BBC doles out advice on how we can do our bit to save the planet - for example "switch off your mobile phone charger when it's not in use;" if anyone objects that mobile phone chargers are not actually our number one form of energy consumption, the mantra "every little helps" is wheeled out. Every little helps? A more realistic mantra is: If everyone does a little , we'll achieve only a little.

For å bare trekke ut de to setningene jeg syns liksom er essensen i disse to avsnittene, og utrolig viktige å huske på:

we need numbers, not adjevtives, og if everyone does a little, we'll achieve only a little.

Du kal lese hele boken gratis og lovlig HER (selv om jeg mener man burde kjøpe den hvis man kan 🙂 )

I dag blåser det forresten ganske kraftig her på Herføl, og det er faktisk skikkelig deilig! Nå skal vi ordne oss og dra på dagens ekspedisjon: Gå de 15 minuttene det tar å komme oss bort til marinaen, og kjøpe is 😀

Publisert Legg igjen en kommentar til Utekontor

Jeg har skrytt av denne boken før, og den jeg kommer til å skryte av den igjen: Sustainable Energy - without the hot air, av David MacKay er en bok egentlig alle burde lese! Nå har jeg bare lyst til å dele dette avsnittet, som jeg nettopp leste, her jeg sitter på hytta, med utekontor og sjøutsikt. Mens Alexandra løper rundt i bikinitruse, og samler pene skjell ♥

One of the main sinks of energy in the "developed" world is the creation of stuff. In its natural life cycle, stuff passes through three stages. First, a new-born stuff is displayed in shiny packaging on a shelf in a shop. At this stage, stuff is called "goods". As soon as the stuff is taken home and sheds its packaging, it undergoes a transformation from "goods" to its second form, "clutter". the clutter lives with its owner for a period of months or years. During this period, the clutter is largely ignored by its owner, who is off at the shops buying more goods. Eventually, by a miracle of modern alchemy, the clutter is transformed into its final form, "rubbish". To the untrained eye, it can be difficult to distinguish this "rubbish" from the highly desirable "good" taht it used to be. Nonetheless, at this stage the discerning owner pays the dustman to transport the stuff away.

Dette sitatet er jo noe man kan tenke litt på - jeg kjenner meg i alle fall litt igjen, og jeg er ganske sikker på jeg ikke er alene... Avsnittet er forresten bare en innledning til kapittelet i boken, som heter Stuff, der MacKay setter tall på energiforbruk for alt mulig "stuff"; fra råmaterialer, til produksjon, bruk, og til slutt det å kvitte seg med det.