1

I går var min aller siste arbeidsdag ved UiO (for denne gang, i alle fall), så hei 1. juni og frilanslivet, og takk for meg, UiO! Jeg har naturlig nok tenkt litt tilbake på de 15(!) årnene som har gått siden jeg første gang troppet opp på Fysisk Institutt, og her kommer et lite sammendrag, med noen av de tingene som har betydd mye for meg i løpet av alle disse årene:

2003, august: Går inn StoreFy-auditoriet på Fysisk Institutt på Blindern for aller første gang, professor Gunnaf Løvhøiden holder foredrag om vakuum - Horror vacuuii.

2004: Stor tvil om at fysikk er riktig for meg, tviler på meg selv, og hva jeg skal gjøre med livet (for det "må" man jo vite når man er 19/20 år gammel :P)

2005: Får én ståkarakter totalt - bestående av den pene boksatven D, i kurset Termofysikk (som jeg senere tok opp, og forbedret karakteren - for å komme inn på master).

2006: Tar kurset Fysikk og energiressurser, og får min aller første A - innholdet i kurset, pgh resultatet på eklsamen snur veldig mye (alt?) for meg, og jeg vet at jeg bare MÅ lære MYE mer om kjernekraft.

2007: Leder studentfestivalen Biørnegildet, som ble avsluttet med beach party - komplett med plaskebasseng (dette var i februar, derfor er vi inne)

Studietiden, altså 🙂

2007: Blir tatt opp på masterstudiet i kjernefysikk, med et nødskrik - oppfyller akkurat kravene for å bli masterstudent. Drar på min første utenlandskonferanse, om thorium, i Bejing

2008: Fantastiske veileder-Sunniva skaffer et reisestipend til meg, og sender meg til Paris 7 i måneder ♥

Når jeg ser på dette bildet innser jeg at jeg fremdeles har skinnjakken, og den brukes flittig 🙂

2008: Består ExPhil, og dermed får jeg bachelorgraden i realfag fordypning fysikk. (Ja, jeg unngikk å ta ExPhil så lenge jeg klarte, og tok dette først et havt år før jeg fullførte mastergraden.)

2009: Ooops, gravid

2009, juni til desember: Jobber i Statens Strålevern, for å tjene opp rettigheter siden jeg plutselig skal bli mamma.

2009, 11. september: Endeleig, master of science, med toppkarakter 😀

2010, 8. februar: Alexandra blir født

2010, 8. august: Tilbake på Blindern som stipendiat, nå klar for å gjøre eksperimenter, i tillegg til simuleringer, slik jeg gjorde på mastergraden.

2011: Fukushimaulykken i Japan gjør at jeg begynner å blogge - som en slags reaksjon på media-"hysteriet" jeg opplevde (etter Fukushima, altså).

2012: Publiserer min første vitenskapelige artikkel, i Annals of Nuclear Energy. Yeay!

2013: begynner å holde en del foredrag - blant annet mitt første TEDx-foredrag, stiller som prorektor sammen med Torkil, som stiller som rektor ved UiO.

2014: I Japan for å lage Sushi og kjernekraft, i Berkeley på konferanse, holdt TEDx-foredrag nr 2. Året avsluttes med sykemelding, helt fullstendig utkjørt med jobb og privat (blant annet presterte Anders å "gjøre det slutt" 4 ganger 2. halvdel av 2014).

Denne saken var på trykk tidlig i 2014. Nå er jeg selv en av kvinnene som forsvinner. Jeg blir ikke professor, som de andre, fantastiske damene i saken over. Jeg vil ikke være med på et så usikkert spill som det er fra fullført PhD til professor, der det du gjør ikke er mye verdt utenfor akademia, lønnen er ikke god (mtp utdannelse og resultater), det forventes at du reiser mye og bosetter deg i utlandet - ikke familievennlig (og i mitt tilfelle; mer eller mindre umulig pga situasjonen med Alexandra). Skal du virkelig gjøre dette kan du i alle fall ikke "kaste bort tiden" på også formidle kunnskap til samfunnet, og jeg kan rett og slett ikke bare stenge meg inne i akademia, og holde kjeft 😉

2015: Sammen med Anders, for godt ♥ Med i panelet til Big Bang på NRK, sitter i Ludvigsenutvalget.

2016: Jeg snakker om blogging og realfag på Offshore Strategikonferansen - gjør det klart at jeg selv er et eksempel på et "talent" de aldri ville plukket opp med sine rekrutteringssystemer. Anders og jeg blir invitert på Kavlibanketten ♥

2017: Leverer PhD-avhandling 17. januar, disputerer 29. mars, kreeres 8. juni ♥

Dekan-selfie med la familia, seff 😉

2018, mai: Siste dag, takk for meg - nå er jeg på egen hånd (men jeg kommer nok ganske ofte til å være på UiO, enten for å sitte og jobbe, eller for å møte folk der...ting skjer 😉 )


Min første dag i frilanslivet har vært veldig bra: Den startet tidlig, med tur ned til Tønsberg for å møte med Athenas. De vet en del mer om meg og hva jeg kan og snakker om nå - så det blir bra, tror jeg! Deretter gikk ferden tilbake til Oslo, for møte med Silvija ++ Vi skal spre kunnskap og glede til verden, og jeg gleder meg!

Nyt juni-fredagen ♥

 

6

Hei dere, jeg kom plutselig på at jeg ikke har vist noe skikkelig bilde av den (i mine øyne) utrolig nydelige og helt perfekte ringen jeg fikk av Anders da han fridde. Det gjør jeg noe med akkurat nå:

Ringen er fra Thune, og jeg bare elsker at den er litt kraftig, og at den har masse bling ♥ Uten at jeg har sagt noe til Anders om hva slags ring jeg liker, har han bare truffet blink; med de små dimantene som glitrer på siden, og de fire prinsesse-slepne diamantene som utgjør midtpunktet. Fordi ringen er såpass kraftig, at størrelsen er god, og at de større diamantene i midten ikke blir for tunge sitter ringen også helt perfekt på fingeren. Den holder seg mer eller mindre helt i ro - det liker jeg også godt!

Daglig - minst én gang, i alle fall - tar jeg meg i å løfte opp hånden og bare se på alt karbonet som glitrer...og, nei, da tenker jeg ikke på karbonet i hånden min 😉 Da jeg la ut bildet til venstre på Instastories (@sunnivarose heter jeg der - jeg har mer eller mindre sluttet med Snap, og er nå 100% på Instastories og Instagram) fikk jeg en kommentar fra en som sa at ja, jeg ser karbon omtrent overalt i bildet; det er vel noe sånn som 18% karbon i hånden din, er det ikke? 

Men altså, tenk at diamant "bare" er karbon, bare i en litt spesiell formasjon... Tenk at 6 protoner og 6 nøytroner kan danderes i en sånn krystallformasjon - der alle karbonatomene er like langt unna hverandre (litt som Nordmenn på trikken ;)) - at det blir sååå vakkert. For det er jo bare det det er - oppskriften på karbon er akkurat så enkel: 6 protoner er det som bestemmer at man har karbon. Har man ett proton mindre (altså 5) så er det bor, og har man ett proton mer (altså 7) så har man nitrogen - en gass, altså.

Kjemi, dere, kjemi ♥

I tillegg til de 6 protonene, som er det som bestemmer hva slags stoff man har (bor, eller karbon, eller nitrogen), er det altså 6 nøytroner; da har man karbon-12, som er stabilt, og det aller aller meste av karbonet, både i kroppen min (eller din), trær og blomster, og altså diamant. Diamant består jo da bare av karbonatomer - det er rett og slett karbon som grunnstoff (karbon som grunnstoff kan også være i andre former enn diamant, men et grunnstoff er jo nettopp et stoff som BARE består av én type atomer). Det trenges også høyt trykk og høy temperatur for at karbonatomene skal legge seg sånn akkurat riktig slik at de blir diamant, og ikke feks grafitt (grafittring vil jeg faktisk ikke ha).

Det som også er spesielt med karbon - enten det er diamant eller det er i kroppen vår - er at det har blitt laget i en stjerne (som feks solen vår) ved at tre alfa-partikler treffes akkurat samtidig, med akkurat riktig fart. At det skal skje er faktisk veldig lite sannsynlig, men det er sånn alt karbon er laget (ok, hvis du skal være pirkete på meg så skjer det ikke AKKURAT samtidig, men det kan jeg skrive mer om en annen dag - poenget er at det er faktisk lite sannsynlig å få laget karbon). Alfa-partikler er det samme som helium-kjerner, så, ja, tre heliumkjerner som smeller sammen på riktig tid med riktig energi blir til karbon, og karbon som får riktig trykk og riktig temperatur blir til diamant. Og diamant kan bli til smykke 😉

Diamonds are forever (greit, da, det er ikke 100% sant i sånn fysikk/matematikk-sammenheng, men for alle praktiske formål kan vi si at de er for alltid) ♥♥♥

 

sommerfest mens jeg er stipendiat

en person som har mye å si for hvordan de siste 9 månedene mine på doktorgraden blir

treffer personen i velkomstdrinkkø - hyggelig det

ut av det blå har jeg personens hånd strykende opp og ned på hoften - ikke hyggelig


Nei, dette er ikke et voldsmot overgrep, eller noe, men med en så skjev maktbalanse en utrolig ubehagelig episode.

Uken som gikk kan egentlig mest oppsummeres i ordet travel...

ukens følelse: busyness. Det har vært litt crazy - fra naturfagskjerneelementsamling med utdanningsdirektoratet, til champagnemesse i Konserthuset (anbefales!) sammen med gode Tom André og Katarina, besøk av Vibeke, brainstorming av tale til bryllup helgen som kommer, impulsiv deltagelse på den uoffisielle bachelorseremonien, kombinert med impulsiv Facebook Live (kjempelei meg for at det ble så tullete med hvordan jeg holdt kameraet - jeg tror jeg har lært til neste gang, da!), så var det Årets Sommerfest hos Sverre på lørdag, med helgrillet villsvin, og til slutt var det både navnefest og besøk av Lise og Joachim på søndag. Dere vet, når alt bare er gøy, og man vil være med på alt, og setter nærmest himmel og jord i bevegelse for å få det til, men så blir man jo egentlig litt sliten - når det ikke er en eneste dag der man bare er hjemme til et greit tidspunkt, og egentlig ikke har noe annet å gjøre enn å se en serie, prate sammen, og til og med kanskje "kjede seg" litt. (Kanskje greit at ferien er rett rundt hjørnet...?)

ukens nedturjeg har ingen "ukens opptur" denne uken, for det blir egentlig helt umulig å plukke ut én, spesifikk ting - hele uken har i stor grad vært en opptur. Ukens nedtur, derimot, var helt klart da jeg fikk migrene under dag to på naturfagskjerneelement-samling - ikke gøy!

ukens outfitdet antrekket jeg ble mest fornøyd med var nok det jeg hadde på meg da champagnemessen: High waste jeans kombinert med orange topp og orange hæler - følte liksom det funket bra 🙂

ukens formel: var arealet av et kuleskall, eller overflaten av en kule

Ukens formel – kuleoverflate

ukens serie: nei, denne uken har det ikke vært tid til noe serie, det eneste vi har sett på var to episoder av Friends, mens vi (eller i alle fall jeg) satt og var ganske småklein i sengen søndag formiddag, og gruet meg til jeg måtte stå opp og komme meg ut og ordne ting. Det burde jo strengt tatt vært House of Cards siden vi reiser til Washington D.C. om en uke (iiik!), men vi står på stedet hvil der - det vil si episode 7. Har hørt at det er ca akkurat rundt der vi er at denne sesongen begynner å ta av, så jeg får gi den en sjanse til, selv om jeg syns den siste sesongen så langt har litt sånn meh.


Det er en annen følelse som også har meldt seg i uken som gikk, forresten, og det er den fantastiske følelsen av sommer ♥

gleder meg til i uken som kommer (eh, er i gang nå): bli ferdig med alle de tingene jeg MÅ gjøre før det er ferie, siden dette er den siste jobbuken før ferie og USA-tur, og bryllupet til Øyvind og Torill ♥ Ellers SKAL jeg skrive en ny tekst for Dagbladet (lite spørsmål om når jeg skal få til å gjennomføre det - kan man droppe å sove, feks...?), for nå er det lenge siden sist, og jeg har mye på hjertet.

 

På denne regntunge, kalde 16. mai vil jeg lyse opp med det jeg selv mener er et godt tips til deg som er jente og går eller skal starte på ungdomsskolen, eller er foreldre/kjenner jenter som går på eller skal starte på ungdomsskolen:

Det er dessverre altfor få jenter som interesserer seg for teknologi i dag, og det vil TENK - Tech-Nettverket for Kvinner gjøre noe med. De arrangerer derfor teknologi-sommerleir for jenter denne sommerern (ja, jeg vet det virker rart å tenke på at det er sommer liksom "hvert øyeblikk", når man må ta på seg ullskjerf og vinterkåpe for å ikke fryse i hjel når man går ut...), der målet er å inspirere flere jenter til å ta del i en av fremtidens mest spennende og avgjørende utviklinger.

Sommerleiren er GRATIS, og finner sted i Oslo den 10. og 11. august. Ingen forkunnskaper kreves for å delta. Leiren vil bestå av en masse spennende workshops der man får lekt seg med teknologi og sett hvor mye spennende man kan gjøre med det, i tillegg til et par gode foredrag av sterke kvinnelige rollemodeller. TENK sitt mål er at jentene skal fullføre leieren med følelsen av at de kan bli og få til akkurat det de vil i verden!

En av arrangørene er Isabelle Ringnes, som bare er så utrolig dyktig - så det i seg selv er et godt kvalitetsstempel for meg! Hadde jeg på magisk vis vært 14 år nå, så hadde jeg garantert gjort det jeg kunne for å få med meg campen - eller hadde Alexandra vært 13/14 nå så ville jeg sendt henne (forhåpentligvis er vi kommet ennå mye lenger når hun begynner på ungdomsskolen, og det vil kanskje ikke være behov for egne jente-camper, fordi det da er like naturlig at jenter utforsker tech, og det vil være masse bra tilbud for ungdom *drømmer*).

Les mer, og meld deg på på HER ♥

Hvis du kunne tenke deg å være veileder på denne campen oppfordrer jeg deg også til å melde deg på veileder-påmeldingen på samme side ♥


Denne "flotte" selfien er fra talen Isabelle og jeg holdt sammen på NHO årsmiddagen tidligere i år - du kan se hele talen vår HER, og samtidig finne ut av hvordan vi har endt opp med en såpass lite pen selfie 😉 (Vi snakket mye om kvinner og teknologi, og balnt annet hvorfor det er viktig å rekruttere fra hele befolkningen - ikke bare halve.)

 

1

Denne uken holdt jeg middagstale for NHO mat... Jeg startet like godt med å lese opp alle kjemikaliene som er i et helt vanlig egg; det er 67 stykker, og det høres nesten ut som poesi når du leser. Altså, bare høre på dette (bitte lille utdraget):

DHA, glukose, sukrose, fruktose, laktose, maltose, galaktose, E160c, E160a, E303, E101

Poenget var (og er!) at jeg ville ta opp dette med at ordet kjemikalie fryktelig ofte brukes som om det er et negativt ladet ord - noe som selvsagt bare er TULL. Ordet kjemikalie er et 100% nøytralt ord, som i seg selv altså hverken er negativt eller postivt.

Jeg har vel sagt dette før her på bloggen, men jeg tror dette er noe som bare kan (og bør?) gjentas med jevne mellomrom:

  1. Alt er bygget opp av atomer. Hydrogen, oksygen, karbon, natrium, klor, gull, kvikksølv, uran. Så langt kjenner vi til 118 forskjellige, og for bare noen måneder siden fikk de fire siste sine navn (nihonium, moscovium, tennessine, og oganesson, for den som er interessert i sånt).
  2. Hvis du tar flere atomer og setter dem sammen får du molekyler.
  3. Hvis du bare har én type atomer har du et grunnstoff.
  4. Hvis du har to eller flere forskjellige atomer får du en kjemisk forbindelse. – sånn som feks glukose, laktose, bordsalt eller vann. En ting som er veldig viktig å huske på er at når du lager en kjemisk forbindelse endres som regel egenskapene til atomene seg totalt! (Tenk på vann som består av hydrogen og oksygen - to brennbare gasser, men som sammen altså blir vann 😉 )
  5. Et kjemikalieer en fellesbetegnelse på både grunnstoff og kjemiske forbindelser. Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! Kjemikalifritt fins ikke. Seriøst…! Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller naturlig forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke. "Naturlig = sunt" gir overhodet ingen mening, og er dessuten en svært farlig (og rett frem dum) tankegang å følge. Hvorvidt du kan uttale navnet (noe som også ofte brukes som en slags ”helsetest”: ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale…Altså, jeg har ikke ord…!) på et kjemikalie er 100% irrelevant

En ting jeg syns er litt morsomt er jo at i et helt vanlig egg (ja, gjerne økologisk - det gjør absolutt ingen forskjell på dette), så fins det blant "ingrediensene" både aceton og formaldehyd - altså to kjemikalier som i aller høyeste grad kan sies å være farlige kjemikalier.

Aceton er jo det stoffet som fins i negelelakkfjerne som gjør at denne faktisk løser opp og fjerner negelelakk. -Et skikkelig løsemiddel, med andre ord. Formaldehyd omtales som "Høyst toksisk for alle dyr, uavhengig av inntaksmetode. 30 ml oralt inntak av en løsning som inneholder 40% formaldehyd har vist seg å vøre dødelig for et voksent menneske". Dette er jo et kjempefint eksempel på hvor vitkig dette med doser er; det holder liksom ikke å bare trekke ut en eller annen kjemisk forbindelse som egentlig er dødelig, heller, for hvovidt noe er farlig har alltid å gjøre med i hvilken dose det er snakk om. Når du har spist så mye egg at du begynner å nærme deg dødelig dose av formaldehyd er det ikke fomaldehyden som er problemet ditt lenger, for å si det sånn...;)

Selvsagt elsker jeg kjemikalier (vann, salt, koffein, ethanol, for å nevne noen som ligger høyt opp på listen), selv om jeg ikke nødvendigvis elsker alle kjemikalier. Men kjemikalier er veldig bra, og det tror jeg alle kan være enige i. Håper dere nyter langhelgen! Og kos dere med alle kjemikaliene ♥ ♥ ♥

 

 

Hei onsdag kveld, og hei påskeferie på ekte (også for de som har hatt normale arbeidsdager disse tre første dagene av uken) ♥

I dag er det hele to uker siden jeg avsluttet det som har kjentes ut som et uendelig langt løp mot PhD. Et løp der jeg svært mange ganger (jeg har ikke tall) var sikker på at nå, nå slutter jeg. Faktisk tror jeg det at jeg har blogget mens jeg holdt på, og vært så veldig tydelig på at jeg er doktorgradsstipendiat og jeg skal bli doktor i kjernefysikk, har gjort at jeg ikke kunne slutte. Jeg mener, hva skulle jeg sagt da, liksom? Det ville vært å miste ansikt så til de grader at jeg blir nesten uvel bare av å tenke på det...

Men nok om det: Dagen etter disputasen fikk jeg en festlig beskjed på Apple-klokken min:

Som den data-nerden jeg er (nerd på å samle og studere data, altså 😉 ) så satte jeg i gang en "workout" på klokken før jeg begynte hele showet (prøveforelesningen og selve disputasen). Poenget med dette var at da måler klokken ting som feks puls mye oftere enn det den gjør når jeg bare har den i vanlig modus.

Det ble, som dere kan se, en ny personlig rekord i treningsminutter 😛 Men det var jo ikke antall minutter jeg holdt på som var det jeg var mest interessert i, men heller hvordan pulsen min var. Den var, som dere kan se under her, generelt ganske høy...

Den første toppen, som er betydelig lavere enn de som kommer senere, er fra da jeg holdt prøveforelesningen. Da følte jeg meg egentlig ganske bra når jeg først kom i gang. Så er det pausen, der vi spiste lunsj, og så kommer tidspunktet der jeg blir kalt opp på scenen for å presentere arbeidet mitt (video nederst i innlegget). Videre ser man at jeg hadde relativt høy puls gjennom hele resten disputas-seansen.

Syns det er litt morsomt å se hvordan 29. mars (disputasdagen) skiller seg ut fra dagene før og etter 😉

 


Min "store greie" frem mot dispuatsen var at jeg ville streame (deler av) den, mens Anders har planer om å ha på seg et pulsbelte, og vise pulsen live på skjermen mens han holder på. Jeg håper skikkelig han gjennomfører det prosjektet, når det blir hans tur om ca et år 😀 Tror kanskje jeg var såpass cocky for en god stund siden, at jeg mente jeg skulle streame hele disputasen, men det turte jeg altså ikke. Jeg holdt dog det at jeg streamet presentasjonene mine, slik at det var mulig for alle å følge med på hva det er jeg faktisk har burkt tid (og penger) på de siste årene, og dette håper jeg det blir maneg flere som velger å gjøre: det er jo så enkelt! Bare å feste mobilen til et stativ (som vi fikk kjøpt til 30 NOK på ebay) og trykke "go live" på Facebook. Easy peasy ♥

Under er altså videoen der jeg legger fram hovedresultatene fra doktorgraden min: "Aspects of the Thorium Fuel Cycle". Jeg starter etter ca 4 minutter og 30 sekunder.

5

 

...også drømmer jeg om å finne en mann med litt penger i baklomma, da...

Hører jeg med jevne mellomrom unge jenter si. I fullt alvor. Norske jenter, i 2017.

Derfor har jeg begynt å avlutte alle foredrag jeg holder for ungdom med en liten pekefinger spesielt rettet mot jentene (selv om det er gutter i salen tror jeg de tåler å høre ett minutt som er spesielt rettet mot motsatt kjønn, eller hva?).

Saken er jo den at det disse jentene gjerne drømmer om er helt vanlige ting som et all right hus, litt nettshopping av klær, bil, interiør, 2.1 barn og hund, osv, og det som da står mellom dem selv og drømmen om et ikke så veldig ekstraordinært liv er altså å finne en mann med penger. (Jeg har aldri hørt en gutt si noe liknende i fullt alvor...). Jeg blir litt sånn kødder dere med meg?!? Dere må jo sørge for dere selv! Og det er det jo i første omgang to ganske åpenbare grunner til:

  1. Hva om du ikke møter denne mannen med penger, skal du da ikke kunne oppfylle de litt "materialistiske" drømmene dine?
  2. Det er superskummelt å gjøre seg økonomisk avhengig av en annen på denne måten - altså så avhengig at du faktisk ikke kan stå på egne ben. Skal du i ytterste konsekvens da bli i et forhold der du er ulykkelig, fordi det er han som har pengene?

Altså, jenter, fiks dette selv! Du må kunne sørge for deg selv og to barn. Så kan kjærligheten komme som en kjempebonus på toppen av alt! Det er ikke uromantisk å tenke at man skal være økonomisk selvstendig; hvis du vet at du kan gå, så betyr det at du hver eneste dag velger å være sammen med den du er sammen med ♥ (Det må jo være all right for mannen også, å vite at du er sammen med ham av kjærlighet, og ikke pga penger og praktiske forhold?) Det kan jo dessuten hende at du møter en skikkelig grei mann (eller dame - whatever) som ikke har penger; for det er jo ikke sånn at de to nødvendigvis henger sammen 😉

Det er flere måter man kan bli økonomisk selvstendig, ikke bare ved å studere realfag, men jeg pleier å trekke frem at med en realfagsutdannelse så får du jobb, og du kan velge å ta en forholdsvis godt betalt jobb. Du vil kunne få en jobb som er interessant og spennende, og du kan gjerne velge å gå en sånn retning at du feks jobber for å gjøre verden til et bedre sted (løse klimaproblemer eller utvikle helseteknologi). I tillegg til at du typisk vil ha en jobb med mye frihet. Det er også noe jenter burde tenke over når de velger hvilken vei de skal gå i livet.

Kjære alle jenter, dere må sørge for dere selv først ♥ Ha for all del med dere "hjertet" når dere skal velge utdanning og yrke, men ha også med dere "hjernen". Penger er absolutt ikke alt, og jeg har ingen tro på at man blir lykkelig bare man har en god inntekt, men penger er også viktig, for det gjør deg fri.

(PS: Husk på at hvis du feks ser opp til personer som Caroline Berk Eriksen så er hun en rimelig vellykket selvstendig næringsdrivende - hun er ikke en som traff en mann med litt penger i baklomma og derfor har et behagelig liv...)


Dette bildet dukket opp i FB-feeden min i dag, og jeg syns det passet fint til dette innlegget. Bildet er tatt fra stuevinduet mitt, en februardag for to år siden; det var den første vinteren i leiligheten, himmelen var knall rosa, og den tullet hele Oslo inn i et nydelig, rosa teppe. Utsikten fra MIN leilighet, som JEG kjøpte, helt alene. Etter å ha vært gjennom brudd, og plutselig ha ansvar for en liten jente alene, var det en av de bedre følelsene jeg har hatt i livet; da JEG var i møte med banken, og da JEG signerte kontrakten hos megleren. Å virkelig stå stødig på egne ben - det er FANTASTISK! (Det betyr ikke at jeg helst vil være alene; jeg savner Anders så jeg holder på å bli gal nå som han er i USA, og jeg har virkelig ikke begynt å tenke at søren, det går jo så fint når det bare er meg, jeg trenger jo ikke egentlig han...♥)

 

1

 

I  går var jeg en tur i Trondheim, og snakket for 250 jenter som går i 3. klasse på VGS, og har realfag - om kjernefysikk og forskning og sånn; om motgang og motivasjon, gode og dårlige karakterer, hvordan hverdagen til en forsker er, osv. Superstas! Jeg føler meg virkelig priviligert som får lov til å reise rundt å delta på denne typen arrangementer. Håper bare jeg inspirerte noen til å velge realfag videre, nå etter videregående, og til å innse at det er helt normalt (og sunt?!) at det er en del motgang, og dager/perioder der man rett og slett føler seg dum ♥

Men! Det var ikke egentlig det jeg skulle snakke om; saken er nemlig den at da jeg satt på Gardermoen i går tidlig, og drakk en kaffe og forberedte meg for dagens foredrag tikket det inn en mail på mobilen:

Nå er altså komiteen som skal bedømme avhandlingen min godkjent og oppnevnt av fakultetet. Dette er jo liksom det første håndfaste beviset jeg har fått på at jeg faktisk har levert, og nå er det en prosess i gang som skal slutte med at jeg kan kalle meg Sunniva Rose, PhD (nei, jeg kommer nok ikke til å sette det på dørskiltet mitt). Som tittelen på innlegget sier så ble alt med en gang mye mer virkelig. Det skjer faktisk!

Det har vært et lite håp om at jeg skulle disputere den 29. mars, men (blant annet) siden komiteen ikke har vært fomelt oppnevnt før nå så ser det ut til at disputasen blir rett over påske. Dette får jeg bare komme tilbake til når jeg vet mer - jeg har i alle fall INGEN planer om å holde disputasdatoen hemmelig 😉

Jeg måtte bare dele det med dere, for for meg så er dette stort.