Satt på T-banen i dag tidlig, hadde fått meg min daglige kaffe latte fra stamstedet mitt (Carinas på Tøyen), og leste Morgenbladet. Og hva ser jeg? Jo på side 11, under «Samfunn Energipolitikk», står et innlegg om Norge som batteri. Dette er jo noe jeg syns er utrolig spennende og interessant, og som jeg prøver å fronte – dere vet, sånn, åh hvorfor kan ikke alle bare skjønne at vi i Norge har Europas største batteri i form av vannkraft?! 

Men, seriøst, vannkraft er jo en fantastisk energikilde, og det er to ting jeg bare må trekke fram: 1) Vannkraften er helt ren og «grønn», det er Moder Jord som har sørget for at vi kan produsere strøm bare ved å skru på en kran, og 2) Fordi det bare er å skru på denne kranen kan kraftproduksjonen reagere helt etter behovet. Når vi trenger mer strøm er det bare å skru opp kranen litt, og når vi ikke trenger så mye er det bare å skru kranen igjen.

I Norge kan vi dekke basisbehovet vårt, det vi har hele tiden, døgnet igjennom, med en annen ren energikilde - <3 kjernekraft <3 - som er «rosa» energi. Norge burde sporenstreks bygge masse kjernekraftverk (gjerne med thorium som brensel altså, men uran- eller uran/plutonium-brensel er også helt suuupert). Også skal vi selvsagt bruke vannkraften til å dekke energitoppene, dere vet, om morgenen og ettermiddagen, både hos oss selv og i Europa. Og det fantastiske er jo at vannkraftproduksjonen kan reagere etter markedet:) Og enda mer fantastisk, vannkraftproduksjonen kan reagere helt etter prisnivået – og man trenger ikke være økonom for å skjønne at det er lurt å selge noe til best mulig pris… Så dere, vi kan tjene masse penger, og spare miljøet samtidig – da er i hvert fall jeg en Happy Panda 🙂
Morgenbladet presenterer ikke akkurat denne løsningen, for de har ikke fått med seg den delen som omhandler kjernekraft, da...:P 
De burde egentlig heller høre på meg!
Her er et bilde av meg og Alexandra som ikke har noe å gjøre med Norge som batteri, men jeg syns det er et koselig bilde <3<3

Nå måååå jeg lese noen artikler (som jeg egentlig skulle ha gjort i går), så vi snakkes senere!

2

Under mine interesser står blant annet «reprosessering», men hva er egentlig det? Jo, reprosessering er et annet ord for resirkulering, men mens man vanligvis tenker på aviser når man hører «resirkulering», så tenker vi på kjempe-radioaktivt, brukt atomreaktor-brensel når vi hører «reprosessering». Altså, reprosessering er å resirkulere brukt atomreaktor-brensel🙂
Tønner med radioaktivt avfall. Det sorte og gule symbolet betyr "radidioaktivt"

    Når man reprosesserer så oppnår man to ting: 
           1)   Man bruker naturresursene mye bedre 
           2)  Man sparer miljøet for brukt brensel som måtte vært gravd ned i bakken, som heller blir gjenbrukt i atomkraftverket
Lurt, ikke sant? 😉

3

Periodesystemet er godt kjent for de fleste, selv de som liker å skryte av hvor lite naturfag de skjønte da de gikk på skolen, men i kjernefysikerns verden er det nuklidekartet som gjelder.  Dette er en total oversikt over alle kjente isotoper.
På dette bildet holder jeg opp et utsnitt hvor vi blant annet ser <3 thorium <3 , uran (de sorte flekkene er stabile isotoper), og enda tyngre og mer radioaktive grunnstoff, som for eksempel plutonium.

2

Sitter på «kontoret» og er lettet og fornøyd etter en særdeles vellykket gjennomføring av realfaglig talkshow for flere tusen 10. klassinger de to siste dagene. Tenk at de har klart å sitte stille og følge med i ca. 45 minutter, på hvert eneste av de ni showene vi har gjennomført (noen få bestemte seg for å sove, men de laget da i hvert fall ikke bøll)🙂
Håper mange av dem klarte å få med seg min «våkne opp-beskjed»: å forstå litt naturvitenskap er et samfunnsansvar, og vi redder dessverre ikke verden ved å skru av lyset – selv om det gir oss litt bedre samvittighet.
Så nå er planen å forberede foredrag om thorium i EPR-reaktoren, til konferanse i Praha om to uker. Har jo et foredrag som jeg holdt i Paris før sommeren som jeg kan klippe og lime fra, men jeg bør vel lese litt mer slik at jeg kan tilpasse det best mulig for dette publikummet. Dessverre er ikke motivasjonen helt på topp, så jeg prøver meg på blogg i stedet for…