Good morning everyone <3 Day two of this California/Berkeley trip has just started, and so far I'm very happy 🙂
Yesterday I "finished" the first part of the uranium analysis (which is to find the nuclear level density of uranium-234) - that I wrote about in my last blog post - and started the second part of the analysis (which is to find the gamma ray strength function of uranium-234). The picture above show the very first result of my gamma ray strength data (the squares - both black and white) plotted together with different data from the big nuclear data bases. When I wrote "plot" and this appeared I actually screamed with excitement and joy, and hugged Cecilie, who was sitting next to me and helping me, because it looks soooo pretty - even before I've started to "tweak" my data to fit with the ones from the data bases (the ones on the right side of the plot - the little triangles). 
The goal of this trip is btw to put these two properties of the nucleus (the nuclear level denisty and the gamma ray strength function) into simulations of different reactors (that uses thorium based fuel) and see if they affect the results of the simulations - when we compare to standard simulations where we don't do anything about these nuclear properties 🙂 *excited*
----------------------------------------------
Below are a couple of pictures from yesterday and today. The first one, of Anders, is probably more like what you would imagine when I say "pure joy"...;) He has just rented a nice car and is on his way to Palo Alto as we speak - he is also excited. (Actually kind of wish i could go with him, but I'm on my way to the lab now, with Cecilie - and that will of course also be fun...but in a quite different way 😛 )

beautiful morning at Berkeley campus
cutest squirrel at Berkeley campus

Cecilie and Darren discussion something important (I'm guessing 😉 ) at Jupiter, where we had dinner yesterday - and the day before, when we'd just arrived

Jupiter <3

Jupiter <3

Listen to "Going to San Francisco" - check
Packing - check (but in a hurry, so not really sure if I'm bringing everything I want to...)
Passport - check
ESTA - check
Print of tickets (yes, I'm old school) - check
Print of hotel booking conformation (still old school) - check
Wearing comfortable clothes - check

I think we're ready for Berkeley/San Francisco, and a week of PhD life on the other side of the Atlantic, now <3
Below is what I did yesterday, as part of my preparation for this trip - on the first picture, the dotted line is not in agreement with the black squares, but on the second picture, it's like a perfect fit 😀 This means that the first part of my uranium analysis is coming to an end (if you ever can say that anything in science is "coming to an end" - I guess you actually really can't...:P), and I'm really excited about this trip!

As (some of) you know, I'm going to Berkeley in August. One exciting week to work on my next paper, and to do some simulations of some reactors. To do this I have to fill in forms - and I HATE forms 😛 (But love Berkeley <3)
I tried to do it yesterday, but did of course not have everything I needed to complete it.
The problem was my passport, which wasn't located at the same place I was... I was at my office at the University, and my passport was at home. So why didn't I just do it when I got home then? Well, I got home just after 11 PM, from dinner with the Ludvigsen committee and the minister of education, and at this time my mother was trying to sleep (she was there because of Alexandra <3), and I didn't want to wake her/keep her awake, and besides I was exhausted and didn't even remember that I was supposed to complete my form with the passport information. Luckily I remembered to bring my passport this morning, and now it's finally done.
Sorry, Berkeley people, that I'm so scatterbrained <3
 

Good morning the sweetest readers in the whole world <3

In this moment I´m at Gardermoen airport (again 😛 ), soon ready to go to Copenhagen and then to San Francisco (and from there to Berkeley). Since I´m going to spend quite some time in the air today - around 13 hours in total, or something like that - what could possibly be be better in todays calendar than a pretty dose/altitude graph?
I´m guessing nothing...;)
This graph is a little average, since the dose you get when you´re up in the air is a little different depending on where you´re flying (the dose is higher when you get closer to the poles, and lower when you get closer to the equator), and if there´s a lot of solar activity (more solar activity equals higher dose 😉 ). Anyway; let´s say I´ll be spending 13 hours at 35000 feet (35 kfeet) today, I´ll be receiving a dose of 52 micro Sievert 😀
PS: I´m much more worried about turbulense than radiation 😉

I dag er det et ikke så hyggelig 65-årsjubileum... 

Den 29. august 1949 gjennomførte Sovjetunionen sin aller første atomprøvesprengning: i det som i dag er Kazakhstan sprengte de bomben med det klingende navnet "RDS-1". RDS-1 liknet på "Fat Man" - bomben som USA detonerte over Nagasaki i 1945; altså en plutoniumsbombe med 22 kilotonn TNT sprengkraft. 
Prøvesprengningen førte til at USA videre utviklet et kraftigere våpen, nemlig det som kalles termonukleære våpen eller hydrogenbombe - altså fusjonsvåpen (dette er også atomvåpen, men kraftigere enn de som feks ble brukt under krigen - som var fisjonsvåpen). Den første hydrogenbomben ble testet i 1952, mens Sovjetunionen testet sin første fusjonsbombe i 1953.

 (Bildene har jeg lånt fra Physics Today)

Jeg kommer nok aldri til å ha fast ukens/månedens leserspørsmål (for det er jeg bare altfor sløv til, evt det er for mange andre løse tråder som gjør at det blir fryktelig vanskelig å holde seg til en sånn plan), men jeg syns det med å svare på de litt mer omfattende spørsmålene jeg får i kommentarfeltet (eller andre steder) passer fint som egne innlegg. Dermed kommer det i alle fall svar på et leserspørsmål nå, da <3
Spørsmål:

"Ikke om thorium, men eksplosivt nok: En del av nedrustningen av stormaktenes helvetesmaskiner har jo vært å bruke høyanriket uran (og plutonium?) fra disse forferdelige våpnene og blande det opp for å bruke i dagens kjernekraftverk. Tror du det blir en slutt på dette nå som Putin har lansert kald krig 2? Og hvordan i alle dager får man til å lage vanlig reaktorbrensel av dette råmaterialet?"

Dette er jo egentlig to spørsmål:
1) om jeg tror det blir slutt på Megatons to Megawatts-programmet, og 2) hvordan man gjør denne såkalte "downblendingen".
Når det gjelder spørsmål nummer 1) så er jo min første tanke at samarbeid mellom Russland og USA kanskje ikke er det enkleste om dagen, og at Russland kanskje heller ikke er så interessert i å kvitte seg med kjernevåpnene sine akkurat nå - men mer enn det kan jeg nesten ikke si :/
Når det gjelder 2) så kan jeg mer, for dette er faktisk utgangspunktet for min egen forskning - nemlig det å ta det fissile (spaltbare) materialet fra atombomber og så gjøre det om til reaktorbrensel. Det man gjør da, sånn tradisjonelt, er at man tar høyanriket våpen-uran - som man har i atombomber - og så blander man det med vanlig, naturlig uran helt til man har uran som består av ca 5% uran-235 og 95% uran-238 (naturlig uran består av nesten rent uran-238, med bare bittesmå mengder uran-235). På denne måten går man altså fra uran med "våpenkvalitet" til lavanriket, reaktor-uran; for det er nemlig sånn at også det uranet man putter inn som brensel i en reaktor er anriket - det bare er anriket mye mye mindre enn det uranet an lager våpen av.
Mao: 
  • Naturlig uran: 99.8% uran-238, 0.2% uran-235
  • Reaktor-uran: 95% uran-238, 5% uran-235
  • Våpen-uran: 5% uran-238, 95% uran-235
Så man tar bare og "tynner ut" våpen-uran med naturlig uran for å få reaktor-uran. Litt som hvis du har laget en veldig sterk suppe, og du bare mååå tynne den ut med litt vann.
I prinsippet kan man gjøre det samme med plutonium, og man kan blande våpen-uran med thorium (min forskning <3<3<3) - men så vidt jeg vet er det kun "downblending" med våpen-uran og naturlig uran som gjøres...:/
HER står det mer om den forskningen jeg gjør; altså å blande russisk våpen-uran med (norsk) thorium 😉
----------------------------

Håper dette besvarte spørsmålet; nå skal jeg løpe avgårde på ELIXIA - mulig jeg skal filme noe med bikini i Japan, i tillegg til at jeg er så dum at jeg har sagt ja til å være med på Holmenkollenstafetten, så nå er det virkelig ikke noe valg å ikke trene 😛

I dag er det 35 år siden Three Mile Island-ulykken; det som var den nest mest alvorlige ulykken etter Tsjernobyl, fram til Fukushima-ulykken i 2011. Så nå er det den tredje mest alvorlige ulykken - og selvsagt er den miiiilevis unna Tsjernobyl i alvorlighetsgrad...!

Jeg har ikke skrevet noe om Three Mile Island-ulykken her på bloggen før, og det begynner egentlig å bli på høy tid (jeg har en del å lese meg opp på her 😉 ), så i anledning jubileet og det herlige været i Oslo i dag, og at det er fredag, syns jeg det er lite som passer bedre enn 10 FAKTA om Three Mile Island 😉

TMI. Til venstre er TMI-2 (som ikke har vært i drift siden 1979), og til høyre er TMI-1

  1. Three Mile Island forkortes til TMI, og siden det var to reaktorer på anlegget kalles de for TMI-1 og TMI-2 - begge to er/var trykkvannsreaktorere med vanlig (lett)vann som kjølemiddel (og moderator)
  2. Anlegget der TMI-1 og -2 ligger er i Dauphin County i Pennsylvania i USA
  3. Ulykken som skjedde på TMI-2 likner en del på Fukushima-ulykken - med det at man fikk dannet hydrogengass og sånn; men ulykken i Japan var mye mer alvorlig :/
  4. TMI-2reaktoren hadde bare vært i drift i noen måneder (siden desember 1978) da den tidlig på morgenen den 28. mars 1979 ble utsatt for en Loss Of Coolant-ulykke (LOCA)
  5. LOCA er (sammen med LOFA - Loss Of Flow Accident - som var det som skjedde på Fukushima) det verste som kan skje med et (moderne) kjernekraftverk 🙁
  6. Siden reaktoren mistet kjølevannet sitt smeltet deler av (reaktor)kjernen/brenselet (en tredjedel)
  7. Ingen mennesker døde i dette som altså er den tredje verste ulykken i kjernekrafthistorien, og det har heller ikke vært detekterbare helseeffekter (som ikke går på stress og sånn, i alle fall) <3
  8. Da brenselet smeltet kom det ut (radioaktive) fisjonsprodukter, og noe av dette ble sluppet ut fra kraftverket - men det var så lite at det ikke ga noen dose til de som bodde i nærheten som var høyere enn bakgrunnsstrålingen
  9. Det ble veldig veldig varmt i reaktoren ettersom en del av kjølevannet forsvant, og da reagerte zirkoniumsinnkapslingen på brenselet med det som var igjen av vannet, og det ble dannet hydrogengass - sånn som i Fukushima (men uten noen eksplosjon, da 🙂 )
  10. Selv om masse av brenselet ble superhot og smeltet virket selve reaktortanken som den skulle - den ble ikke ødelagt (ikke slik at den smeltede brenselsmassen slapp ut, i alle fall), og holdt coriumet (smeltet brensel) på plass. Ikke noe "China Syndrome" mao. 😉

Sånn ser en prinsippskisse av en trykkvannsreaktor ut, ganske generelt - selv om dette er Three Mile Island reaktor nummer 2 spesielt <3<3<3




Omtrent nøyaktig som i en amerikansk college-film gikk "alle" rundt med "University of California Berkeley"-gensere - det gjaldt i alle fall ca 1/3 av alle de jeg så på gaten i Berkeley (som btw er en egen by, og ikke bare et universitet i San Francisco - som jeg trodde først...:P). Jeg er vel ikke akkurat noen souvenir-person, men å kjøpe med minner i en eller annen form når jeg har vært ute og reist er jeg stor fan av; så da jeg oppdaget at alle disse butikkene  som solgte Berkeley-effekter også hadde sånne universitets-gensere i størrelse 4 år, kunne jeg ikke dy meg, og jeg måtte bare kjøpe med en til Alexandra. Er ikke det bare supersøtt?!? (Eller, altså, man ser jo ikke størrelsen på dette bildet - bare hvordan genseren faktisk ser ut - men den er da altså tilpasset en 4-åring...hvis Alexandra lar meg så kan jeg jo ta bilde av henne med den på, men hun er ofte ikke så happy for å bli tatt bilde av om dagen).

Også passer det jo ekstra godt siden maskoten til realistene i Oslo (Realistforeningen, egentlig) jo er en bjørn, og jeg har jo selv vært veldig aktiv i Realistforeningen da jeg var student 😀

God mandag <3

Da har jeg plutselig vært i San Francisco, og Berkeley, og kommet tilbake til Oslo igjen (borte bra, hjemme best), og her er det fullt kjør med Communicating Scientific Research på Simula hele uken...hadde helt glemt hvor intenst det var, men det ble jeg raskt minnet på da jeg kom inn til forelesningen denne morgenen - 9-18 hele uken, med "lekser" og det hele 😛 Det som er veldig bra med det er jo at når denne uken er over så er jeg faktisk et godt skritt nærmere graden.
Berkeley var også ganske intenst, og spennende, og kos, og litt hyggelig fysikk-nerding ble det også tid til; på fredag etteermiddag, da det "offisielle" programmet var over var vi med på Very Important Physics meeting (VIP), med innkallelse med agenda og det hele 😉

When: Friday, November 22, 2013 4:00 PM-6:00 PM. (UTC-08:00) Pacific Time (US & Canada)
Where: Jupiter (Berkeley)

*~*~*~*~*~*~*~*~*~*

Join the Norwegian invasion!

Friday physics discussions

Topics to include:
* two-phase flow dynamics in a nucleating medium
* yeast-induced carbon dioxide production in hydrocarbon transmutation
* safety hour: tritium decontamination

Fordi Darren (med blått hår) var supergrei og tilbød seg å komme og hente meg på hotellet lørdag morgen (og plassere bagasjen i bilen hans), og henge sammen med meg hele lørdag som guide/sjåfør, og så kjøre meg til flyplassen på ettermiddagen, fikk jeg heldigvis muligheten til å så vidt oppleve San Francisco og 😀 En by jeg absolutt MÅ tilbake til; og da blir det komplett med fergetur ut til Alcatraz, og kjøring av Cable Car, og det hele...