1

Da er hverdagen virkelig i gang igjen! Skolen her i Oslo startet jo i går, så vi var på mange måter i gang da, men litt sånn feriefølelse var det allikevel. I dag har det gått i ett, og jeg har brukt mye av dagen på å forberede en introduksjonsworkshop om programmering. Jeg (vi) jobber med å finne de virkelig gode argumentene for hvorfor programmering hører hjemme i feks fysikk (ikke bare på Universitetet - her er det ingen som er uenig i at programmering hører hjemme, men også i videregående), og jeg har hatt flere, lange diskusjoner i dag (noen også med en viss frustrasjon - jeg er ikke så kjempegald i å føle at jeg ikke skjønner ting 😛 )

Vi kommer dit, men en utfording er å gjøre noe som man får til selv, og kjenner mestring i (jeg blir aldri så sint, oppgitt og rett frem lei meg som når jeg skal jobbe med datamaskinen og jeg ikke får til å gjøre det jeg vil), og samtidig komme fortest mulig dit at man får gjort noe som faktisk er nyttig... De beste eksemplene (så langt) krever litt mer enn at du kan få et program til å skrive ut "Hello world" eller legge sammen to tall.

Det som i alle fall er helt sikkert er at når man skal gjøre noe mange ganger blir datamaskinene et kraftig verktøy!

Jeg kom hjem fra jobb for ca en time siden, men Anders har en PhD å fullføre, så han er på Blindern fremdeles. Han driver visst og lærer som om krystallvekst sammen med Henrik; jeg var innom og sa ha det før jeg dro, og de var i full gang med å dekke mange tavler med lure(?) tanker 🙂

Nå har jeg akkurat har fått slengt meg ned i favorittkroken min, i en av de gule lenestolene - tror jeg skal sette meg med litt skriving nå...det er jo tross alt en av forsettene mine for dette året.

Hei dere ♥ Jeg må først starte dette innlegget med å innrømme at jeg tidligere har hatt et ganske "elitistisk" syn på skole og utdanning; hvis jeg skal sette det veldig på spissen, litt sånn vi må passe på de flinkeste, drit i "taperne" (dette er altså satt VELDIG på spissen, og jeg mener i alle fall ikke det på noen måte lenger!). Men, altså, sånn var det kansje litt før, og det har altså forandret seg på veien - spesielt gjennom at jeg var med i Ludvigsen-utvalget (som skulle se på hva Fremtidens skole skal handle om), og nå nettopp gjennom at jeg har vært med å lage utkast til Kjerneelementene i naturfaget.

Da jeg var med i Ludvigsen-utvalget modnet jeg veldig i synet mitt på skole og utdanning, og jeg fikk for første gang virkelig utfordret det "elitistiske" skolesynet. En ting jeg sitter igjen med er det at i et land som Norge, der vi feks ikke har religion til felles, så har vi en viktig felles identitet i det at alle (omtrent) har vært igjennom den samme skolen. Det er kanskje det eneste vi alle har til felles, og det tror jeg faktisk er ganske viktig for oss 🙂

I arbeidet med kjerneelementene nå i høst har jeg blitt utfordret (og utfordret andre 😉 ) på spørsmål som hva er poenget med faget, hvorfor trenger alle 60000 barn (som altså utgjør ett barnekull) å lære akkurat dette - er dette noe man trenger for å fungere godt i samfunnet, ta gode valg for seg selv og samfunnet/verden, for at alle skal ha like muligheter senere i livet? Ja, sosial bakgrunn/foreldres utdannelsesnivå har dessverre mye å si, også i Norge, men jeg syns i alle fall at skolen skal gjøre alt den kan for at bakgrunnen din skal ha minimalt å si for hvilke muligheter du får i livet, selv om det er vanskelig å få til - hvis vi ikke jobber for det så har vi jo bare gitt opp :/

Så til overskriften - "vi" skal ikke være arrogante: Poenget mitt er at alle de 60000 barna som blir puttet inn i 1. klasse hvert år, skal gå 10 år i obligatorisk skole, og da må det jo være en god grunn til at de skal lære det de skal, eller hva? Skolen bør jo liksom ikke bare være konstruert for å rangere mennesker... Det MÅ altså være et poeng med det vi skal lære på skolen! Hva VI (Akademia, feks) syns er vakkert og viktig, er egentlig ganske irrelevant - alle skal ikke lære noe (sett inn et eller annet tema) bare fordi det er dét vi jobber med.

Når jeg hører folk (og det gjør jeg) som i fullt alvor argumenterer for at vi skal lære noe på skolen fordi det er vakkert og vanskelig og dessuten så er det jo så stor mestring når man får til noe som er veldig vanskelig, OG vi vet at dette kanskje er noe som mange sliter med å lære, og dermed får et stempel på seg som idioter (fordi de ikke fikk til noe som de sukulle lære bare fordi "det er så fint" ), da kjenner jeg faktisk på at det vrenger seg inni meg. Jeg elsker akademia og all kunnskapen jeg får lov til å svømme rundt i her oppe på Blindern, men VI får faktisk ikke være så utrolig arrogante at vi (indirekte er med på å) definere(r) folk som idioter og tapere i samfunnet fordi de ikke får til noe VI syns er veldig fint og viktig, og som kanskje er supernyttig HVIS du feks skal studere fysikk eller matematikk (eller andre fag - jeg bare bruker fysikk og matematikk fordi det er de fagene jeg personlig kjenner best til)...:/ For det er jo faktisk sånn at det er en del ting som er VELDIG viktig for en fysiker å kunne, men som strengt tatt ikke er viktig å kunne for kanskje hvem som helst ellers (det betyr selvsagt ikke at ikke andre enn fysikere kan ha glede av det, men det burde kanskje ikke være det som definerer deg som vellykket som menneske eller ikke 😉 ).

Kort oppsummert: Det må være en grunn hvis du sier at dette skal faktisk absolutt alle lære!


#dagensrant sånn opp mot jul - mulig det er julestresset som gjør at lunta er kortere enn vanlig 😉

1

Helt ærlig: Nå er jeg sliten i hodet, og kjenner meg dessuten litt småstresset over alt som skal skje nå før jul (les: hovedsakelig i november, når Anders selvsagt er i California - igjen), men det er samtidig tusen tanker og ideer som farer rundt, og jeg har sittet her og notert og notert i ToDo-listen i nettleseren min så ingen tanker eller ideer skal gå tapt. For noen timer siden kom jeg hjem fra Soria Moria, og siste utdanningslederprogramsamling (puh, det ble et ganske langt ord). Jeg har lært masse, blitt bevisst på mange ting jeg aldri har skjenket en tanke tidligere (Feks noe så grunnleggende som at svaret på hva skiller et universitet fra en hvilken som helst annen forskningsinstitusjon? er STUDENTENE - UTDANNING. Uten studenter, intet universitet...), og møtt så mange fine og dyktige og interessante og dedikerte mennesker. Når disse fine, dyktige, interessante, dedikerte menneskene finner på å si ting som "oppe hos oss sier vi jo alltid bare look to MatNat når det gjelder utdanning", så må jeg inrømme at det kjennes godt!

Jeg har vært veldig stolt av å jobbe med forskning på UiO i mange år, og det er vel ikke akkurat noe jeg har lagt skjul på her på bloggen 😉 Men nå begynner jeg for alvor å se hvordan vi jobber med utdanning ved UiO, og spesielt mitt eget fakultet - MatNat i mitt ♥, og det gjør meg i alle fall ikke noe mindre stolt... Det at jeg får lov til å være med å lede et Senter for Fremragende Utdanning - jeg tror det begynner å demre for meg hvor kult det faktisk er, og hvor spennende de neste årene kommer til å bli! 

Og med akkurat de ordene tar jeg faktisk kvelden: Jeg er stolt over å jobbe med utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo ♥ (Ok, da; jeg skal se Brennpunkt, tror jeg, før jeg lukker øynene 🙂 )


// dette bildet har ingen ting med resten av innlegget å gjøre, bortsett fra at jeg trengte en liten throw back til en fantastisk New York-tur i sommer (og jeg tror ingen kan nekte for at Alexandra er ganske gjennomført turistkul på dette bildet), etter å ha blitt våt og iskald da jeg gikk fra Soria Moria og til banen - det sluddet der oppe, for å si det sånn.