2

 

God mandag alle!
Her i thorium-rosa-rose-verden har ting sklidd en del ut; etter torsdagen har jeg rett og slett vært utrolig sliten (og lei meg - har hatt rødkantete øyne noen ganger), og jeg har prioritert å gjøre koselige ting og å ha gode mennesker rundt meg - noe som "dessverre" har ført til at ting som feks torsdagsanbefaling (eller blogg sånn helt generelt) ikke har skjedd i det hele tatt *lei for det*. Dermed starter en ny uke (med blanke ark?) med en bok jeg har hatt lyst til å anbefale en stund nå:

NUCLEAR WEAPONS -a very short introduction

Misforstå meg rett; da jeg anbefalte "The making of the Atomic Bomb" fikk jeg en litt kritisk kommentar på Facebook om at jeg burde ta avstand fra kjernefysiske våpen, og at jeg ikke kunne omtale atomvåpen på den måten jeg gjør. Vel, jeg mener det burde være så opplagt at jeg selvsagt ikke syns atomvåpen er en god ting at jeg faktisk ikke en gang har tenkt tanken på å "ta avstand" fra dette; men bare så det er 100% klart så mener jeg selvsagt at atombomben absolutt er en av de virkelig kjipe oppfinnelsene i menneskets historie, og jeg skulle nok absolutt ha ønsket meg en verden fri for atomvåpen. Når det er sagt så mener jeg at jeg fremdeles må ha lov til å syns at konseptet er fascinerende; og da mener jeg naturligvis ikke "konseptet med å bruke atomvåpen" (som bare er helt forferdelig), men "konseptet med å frigjøre kjernekraften". Jeg står ved at jeg syns universets sterkeste kraft er helt vanvittig spennende - og det at man kan frigjøre den, noe som blir så utrolig tydelig i en atomeksplosjon ER FASCINERENDE. Dette gjør meg på ingen måte til tilhenger av kjernefysiske våpen, eller det å bruke dem!

Min fascinasjon for kjernefysikk startet faktisk da jeg første gang så bildet av en eksploderende atombombe, og leste om Hiroshima og Nagasaki (nå har jeg jo faktisk også vært i Japan, og Hiroshima, og det som gjorde aller størst inntrykk på meg på denne turen var å se Atomic Bomb Dome), og for min del endte det altså opp med studier og forskning i atomkjernens verden, men historien rundt syns jeg også er veldig spennende, og jeg tror nesten ikke jeg kan få nok av bøker som handler om utviklingen av atombombene og alt det rundt det.

Mens "The making of The Atomic Bomb" er stor og tung som en bibel, er denne ukens bok i helt motsatt ende av skalaen - den får seriøst plass i de aller minste veskene mine - og for en som ikke er veldig inne i fagfeltet kan kanskje en sånn introduksjon være en, vel, flott introduksjon til temaet (så kan den andre være for de aller mest spesielt interesserte/nerdete - som meg selv 😛 ).
"NUCLEAR WEAPONS -a very short introduction" starter med et kapittel ("What are nuclear weapons?") som kort og greit tar for seg det aller mest grunnleggende av fysikken som ligger bak, mens videre handler det i mye større grad om historien og politikken bak utviklingen og bruken av atombombene; hvordan og hvorfor, så dette er ikke akkurat boken hvis du aller helst vil lese og lære om kjernefysikk, men personlig syns jeg jo hele historien rundt Manhattanprosjektet, og tiden etter, er veldig spennende, interessant og viktig - derfor denne anbefalingen 🙂

Amazon sier på sine nettsider:

Joseph M. Siracusa is Professor in International Studies and Director of Global Studies, at the Royal Melbourne Institute of Technology. He is internationally known for his writings on nuclear history, diplomacy, and presidential politics, and is also a frequent political affairs commentator in the media.

For all the effort to reduce nuclear stockpiles to zero, it seems that the Bomb is here to stay. This Very Short Introduction reveals why. 

The history, and politics of the bomb are explained: from the technology of nuclear weapons, to the revolutionary implications of the H-bomb, and the politics of nuclear deterrence. The issues are set against a backdrop of the changing international landscape, from the early days of development, through the Cold War, to the present-day controversy of George W. Bush's National Missile Defence, and the threat and role of nuclear weapons in the so-called Age of Terror. 

Joseph M. Siracusa provides a comprehensive, accessible, and at times chilling overview of the most deadly weapon ever invented. 

Enjoy <3

 

 

 

 

Jeg kommer nok aldri til å ha fast ukens/månedens leserspørsmål (for det er jeg bare altfor sløv til, evt det er for mange andre løse tråder som gjør at det blir fryktelig vanskelig å holde seg til en sånn plan), men jeg syns det med å svare på de litt mer omfattende spørsmålene jeg får i kommentarfeltet (eller andre steder) passer fint som egne innlegg. Dermed kommer det i alle fall svar på et leserspørsmål nå, da <3
Spørsmål:

"Ikke om thorium, men eksplosivt nok: En del av nedrustningen av stormaktenes helvetesmaskiner har jo vært å bruke høyanriket uran (og plutonium?) fra disse forferdelige våpnene og blande det opp for å bruke i dagens kjernekraftverk. Tror du det blir en slutt på dette nå som Putin har lansert kald krig 2? Og hvordan i alle dager får man til å lage vanlig reaktorbrensel av dette råmaterialet?"

Dette er jo egentlig to spørsmål:
1) om jeg tror det blir slutt på Megatons to Megawatts-programmet, og 2) hvordan man gjør denne såkalte "downblendingen".
Når det gjelder spørsmål nummer 1) så er jo min første tanke at samarbeid mellom Russland og USA kanskje ikke er det enkleste om dagen, og at Russland kanskje heller ikke er så interessert i å kvitte seg med kjernevåpnene sine akkurat nå - men mer enn det kan jeg nesten ikke si :/
Når det gjelder 2) så kan jeg mer, for dette er faktisk utgangspunktet for min egen forskning - nemlig det å ta det fissile (spaltbare) materialet fra atombomber og så gjøre det om til reaktorbrensel. Det man gjør da, sånn tradisjonelt, er at man tar høyanriket våpen-uran - som man har i atombomber - og så blander man det med vanlig, naturlig uran helt til man har uran som består av ca 5% uran-235 og 95% uran-238 (naturlig uran består av nesten rent uran-238, med bare bittesmå mengder uran-235). På denne måten går man altså fra uran med "våpenkvalitet" til lavanriket, reaktor-uran; for det er nemlig sånn at også det uranet man putter inn som brensel i en reaktor er anriket - det bare er anriket mye mye mindre enn det uranet an lager våpen av.
Mao: 
  • Naturlig uran: 99.8% uran-238, 0.2% uran-235
  • Reaktor-uran: 95% uran-238, 5% uran-235
  • Våpen-uran: 5% uran-238, 95% uran-235
Så man tar bare og "tynner ut" våpen-uran med naturlig uran for å få reaktor-uran. Litt som hvis du har laget en veldig sterk suppe, og du bare mååå tynne den ut med litt vann.
I prinsippet kan man gjøre det samme med plutonium, og man kan blande våpen-uran med thorium (min forskning <3<3<3) - men så vidt jeg vet er det kun "downblending" med våpen-uran og naturlig uran som gjøres...:/
HER står det mer om den forskningen jeg gjør; altså å blande russisk våpen-uran med (norsk) thorium 😉
----------------------------

Håper dette besvarte spørsmålet; nå skal jeg løpe avgårde på ELIXIA - mulig jeg skal filme noe med bikini i Japan, i tillegg til at jeg er så dum at jeg har sagt ja til å være med på Holmenkollenstafetten, så nå er det virkelig ikke noe valg å ikke trene 😛

Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

Da er det en ny uke, og det er bra - ingenting galt med mandager 😉 Allikevel føler jeg ikke helt for et sånt yeay, hurra, alt er fantastisk-innlegg akkurat nå (selv om det for meg personlig er ganske så bra; og jeg feks kunne ha fortalt om en deilig helg, som innebar vin med verdens beste kollegaer fredag kveld, boklanseringsfest på Grand for Anita Krohn Traaseths bok "Godt nok for de svina", et fantastsik 8. marstog mot "reservasjonsrett", og bar med jentene på lørdag, og verdens herligste lunsj hjemme hos mamma og pappa, sammen med morfar og Brit på søndag <3 <3 <3), fordi jeg skal fortelle noe jeg syns er ganske uggent, og jeg lurer virkelig på hva det er Russland/Putin tenker...
Altså, saken er den at Ukraina var en kjernevåpenmakt. De var faktisk en av verdens største kjernevåpenmakter - større enn Storbritannia, Frankrike og Kina - tilsammen...! (USA og Russland, var, og er på topp, og Ukraina var nummer tre.)
I 1994 signerte Ukraina ikkesprednings-avtalen (Nuclear Non-Proliferation Treaty/NPT), og de gikk med på å kvitte seg med alle sine atomvåpen, pluss teknologien for å utvikle nye våpen - og dette gjennomførte de i løpet av de to neste årene. I retur for dette skulle USA, Storbritannia og Russland respektere ukrainsk territorial integritet, og så vidt jeg forstår skulle de vel til og med beskytte Ukraina dersom det skulle være nødvendig. 

Prikk. Prikk. Prikk.

Russland bryter nå helt klart en avtale, så spørsmålet blir jo da videre hva USA og Storbritannia vil gjøre - vil  de óg bryte en avtale, eller vil de faktisk hjelpe Ukraina slik de sa de skulle?

Irak blir invadert fordi de liksom har atomvåpen - noe det viser seg at de ikke har. Nord-Korea utvikler atomvåpen - og det skjer ingenting. Hvis det ikke gjøres noe nå, da er vel egentlig NPT verdt ca null...jeg bare spør? Ja, jeg vet at dette er politikk og samfunn og sånn - definitivt IKKE mitt område - men jeg syns ikke dette høres veldig lovende ut, jeg, da :/

Og, altså, Kiev er liksom en to timers flytur unna - det er i nabolaget vårt...nærmere enn Paris, faktisk.

--------------------------------

Siden jeg nå engang nevnte helgen så må jeg dele et bittelite bilderas fra en faktisk veldig deilig fredag, lørdag og søndag, da <3

3

I dag er det faktisk 70 år siden tungtvannsaksjonen i Telemark, og da passer det jo veldig fint å snakke litt om tungtvann <3

Og tungtvann er faktisk litt tyngre enn "vanlig" vann, eller lettvann som vi kaller det når vi snakker om det i reaktorer ("lettvannsreaktorer", "lettvannsmodererte reaktorer" osv 🙂 ). Et tungtvannsmolekyl består av ett oksygenatom (sånn som lettvann) og to døytroner, i stedet for to hydrogenatomer. Og et døytron er jo ca dobbelt så tungt som et hydrogenatom; så et tungtvannsmolekyl blir absolutt noen prosent tyngre enn et lettvannsmolekyl 😉

Tungtvann er veldig lurt å bruke hvis man prøver å produsere plutonium som man vil bruke for å lage en atombombe av, eller egentlig er det lurt å bruke tungtvann hvis du bare vil bruke naturlig uran til å produsere elektrisitet, men hvis du skal produsere plutonium fra uran så er det veldig lurt å bruke tungtvann (tips, liksom).
Grunnen til dette er at tungtvann "spiser" færre av de frie nøytronene enn det vanlig vann gjør, for når man har en reaktor som man fyller med uranbrensel og lettvann så absorberer faktisk vannet en del av nøytronene, og dermed blir det færre nøytroner til overs for å lage plutoniumet...:/ Men siden tungtvann er mye mye dyrere enn lettvann er det aller flest lettvannsreaktorer rundt omkring i verden i dag.

En plutoniumsbasert atombombe er forresten mer avansert enn en uranbasert bombe da, siden den kan kunne gå av for tidlig, før den kommer til skikkelig klimaks, liksom, og da blir det ikke noe ordentlig smell. Så det er jo kanskje ikke sikkert at det ville blitt noen tysk atombombe selv om de hadde hatt fri tilgang til tungtvann - men hva vet jeg om dét, liksom...?
Nå er det snart nattinatt for meg (var oppe litt over fem i dag tidlig :/ ), og det blir nok ganske tidlig i morgen óg - skal bare titte litt på en kronikk først 🙂

I dag kom artikkelen fra Apollon (UiO sitt forskningsmagasin) på nett, pluss at samme saken fikk nesten to hele sider i Aftenpoten - STAS!

Kort fortalt så oppsummeres egentlig budskapet i artikkelen med dette bildet (som jeg har stjålet fra Apollon 😛 ): 
Fissilt materiale fra (russiske) atomvåpen + (norsk) thorium = massemasse energi, og 95% mindre langlivet avfall <3

Det er superflinke og alltid hyggelige journalist Yngve Vogt som har laget saken; stor takk til ham - som alltid klarer å forklare vitenskap på en god, interessant og forståelig måte - og dermed få oss forskerne til å se bra ut 😉

Atomvåpen kan altså, faktisk, brukes til noe fornuftig - dét tror jeg alle er enige om at er en god ting.

Nå er det kommet nytt nummer av forskningsmagasinet Apollon, med det  veldig veldig aktuelle temaet ENERGI&KLIMA. Jeg plukket det opp mens jeg var å kjøpte min pre-undervisningslatte (dobbel på H-melk), slo opp på side 24, og, der var jeg! Jeg er nemlig hun som "Vil blande uran fra russiske atomvåpen med norsk sten" 😉
Alle som befinner seg på UiO kan jo lett plukke med seg et nummer, og så regner jeg med at artikkelen kommer i nettutgaven etterhvert óg - for det er vel ikke sånn at de helst vil holde seg unna sånne skumle ting som kjernekraft...
Vi får håpe det ikke er sånn - flinke journalist Yngve Vogt er i alle fall ikke redd for å skrive om kjernekraft 🙂
Nå må jeg løpe; skal i møte sammen med Torkil og Tobias om podcasting av forelesninger <3

11

Kjære fine søte cupcakes <3
Her er årets aller første 10 fakta, kanskje jeg burde prøve å ha i alle fall én "10 fakta" i måneden i 2013...hmmm. Uansett, i dag er det 10 fakta om utarmet uran 😀
  1. Utarmet uran heter depleted uranium på engelsk, som forkortes DU, på samme måte som HEU er høyanriket uran/highly enriched uranium, og LEU er lavanriket uran/low enriched uranium
  2. Utarmet uran er det som blir igjen etter at man har anriket naturlig uran; altså nesten helt rent uran-238 (i alle fall mer enn naturlig uran, hvor det er 99.2% uran-238)
  3. Naturlig uran er jo ikke spesielt radioaktivt, men utarmet uran er enda mindre radioaktivt. Hovedsakelig sender det ut alfastråling
  4. Uran-238 er bittelitt radioaktivt, og dermed er også DU bittelitt radioaktivt (selvsagt også pga uran-235 og uran-234 som fins i forsvinnende små mengder i det utarmede uranet) 😀 
  5. DU er veldig tungt, det er tross alt uran. Tettheten er faktisk 1.7 ganger større enn bly :O
  6. Det kan brukes som ammunisjon, og går visst gjennom det meste...
  7. Hvis man vil skjerme mot stråling er utarmet uran et utmerket materiale; det er faktisk fem ganger mer effektivt et bly 😀
  8. DU er ikke klassifisert som radiologisk helseskadelig (altså, strålingen skal ikke være helseskadelig, men det er definitivt helseskadelig å bli truffet av ammunisjon laget av DU...), eller det er potensielt giftig i veldig store mengder, men disse mengdene er langt over hva som faktisk er mulig å puste inn (det er vel mulig å spise nok av det til at det kan være skadelig, men dette kan man liksom kontrollere selv, og man må jo være mindre begavet dersom man gjorde det, liksom)
  9. Jeg stiller meg ganske tvilende til at DU kan gi hjernekreft. Og forresten, NRK, det heter ioniserende stråling eller radioaktivitet, ikke radioaktivt stråling...! 
  10. Forøvrig er ikke uran helt bra å spise eller puste inn fordi det er "kjemisk giftig", sånn ca på samme måte som bly, men dette har ingenting å gjøre med at det er radioaktivt, altså 
Det fine uran-atomet som mamma tegnet på bursdagskronen min <3

NB: Ikke google "depleted uranium" - det kommer opp svært mange forstyrrende, og lite hyggelige, bilder, som ikke har noe med utarmet uran å gjøre...:/


3

God fredag fineste lesere!

Markus er ute på fredagspils med jobben, Alexandra har lagt seg, og jeg sitter hjemme og koser meg med et glass rødvin (håper ikke jeg er den eneste som syns det er mye mer gøy å rydde med et glass vin i hånden):)
Er det dette som på bloggerspråket kalles *LYKKE*...?







Altså, jeg kom på at det er alt for lenge siden jeg har hatt 10 fakta, så hva passer vel bedre på en fredags kveld enn noen fakta om atomvåpen, aka. kjernefysiske våpen?
  1. Atombomben har vært brukt to ganger: Hiroshima og Nagasaki, under annen verdenskrig
  2.  Kjernefysiske våpen har den tvilsomme æren av å være den mest kjente typen masseødeleggelsesvåpen. Det fins også kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen, men jeg tror ingenting skremmer fler mer enn "atomkrig"...
  3. En atombombe frigir kjernekraften, men i motsetning til et kjernekraftverk hvor man holder på i kanskje tre år med samme klumpen kommer all energien på én gang ( målet er å få flest mulig atomkjerner til å fisjonere ), i en ukontrollert kjedereaksjon :/
  4. Man får en annen sammensetning av fisjonsprodukter enn man får i et kjernekraftverk - det blir derfor veldig feil å sammenlikne utslipp ifbm kjernekraftulykker med atomvåpen (type "Fukushima slapp ut X ganger mer av Y enn Hiroshimabomben" - dette sier ikke så veldig mye annet for folk flest enn at man tenker at Fukusima er X ganger værre enn Hiroshimabomben  - noe som selvsagt ikke er tilfellet!)
  5. Man trenger så å si rent fissilt materiale (uran-235 eller plutonium-239) for å lage et kjernefysisk våpen. I denne sammenheng snakkes det om anriket uran, men saken er den at man anriker for kjernebrensel óg, forskjellen er at her anrikes det til minimum 90% uran-235 - gjerne mer
  6. For å få til en eksplosjon trenger man en viss mengde av det fissile materiale - kritisk masse (over 50 kg for uranbasert våpen og mellom 10 og 20 kg for plutoniumsbasert våpen)
  7. Radioaktiviteten som frigjøres i en slik eksplosjon tar få liv (under 1% av de som døde i Japan døde som følge av ioniserende stråling); hvis man er nærme nok til å få en dødelig dose er du stort sett drept av selve eksplosjonen eller varmestrålingen (som jo forsåvidt også er stråling, men jeg tror ikke det er stråling i dette området av det elektromagnetiske spekteret folk tenker på når de snakker om atombomber og stråling...hva vet jeg?)
  8. Det fins to typer: fisjonsbomber (både Hiroshima- og Nagasaki-bombene var fisjonsvåpen) og fusjonsbomber (har aldri vært brukt, bare testet).
  9. Hydrogenbomber/fusjonsbomber likner bittelitt på det som foregår i solen eller i supernovaeksplosjoner, og man kan faktisk lære noe (eller ihvertfall få ideer) om hva som skjer i universet ved å studere denne typen eksplosjon...
  10. Det kraftigste våpenet som noensinne er testet var Tsar Bomba på hele 50 Mton; altså sprengkraft tilsvarende 50 millioner tonn TNT :S
PS: Jeg syns de er sykt flinke på The Voice, altså... xD

1

Hei alle søte:)

Egentlig er tittelen på dette innelgget litt misvisende, for jeg syns på en måte alle dager i uken er omtrent like fine (virkelig; jeg har aldri mandagsfølelse lenger), men allikvel henger den følelsen av at fredag er en ekstra fin dag igjen fra tidligere, da...hmm, rart. Uansett, nå er dagens sending av Abels Tårn unnagjort, og jeg er veldig fornøyd med resultatet: Min absolutte favoritt-zoolog, Petter Bøckmann himself, og jeg fikk sitte og diskutere hvorvidt menneskeheten vil utslette seg selv med en atomkrig, og hvis ikke, hva konsekvensene isåfall ville bli. Jeg tror nok kanskje Einstein hadde rett når han sa at han ikke visste noe særlig om 3. verdenskrig, men at den 4. ville bli utkjempet med klubber...
Nå er det analyse av gårsdagens simuleringer, forberedelse av forelesning på Høyskolen i Oslo til mandagen, og betaling av regninger (blæh) som står for tur.
I morgen skal vi feire verdens beste niese sin 2-årsdag - det blir kjempekos 😀

Alexandra (med solhatt) og Andrea sommeren 2011 <3

Ha en fin helg da, dere, så snakkes vi senere!