l dag har jeg holdt foredrag for Matmerk - en liten 15 minutters rant om hvordan jeg hater ordet naturlig, selvsagt 😉

Jeg var litt i tvil om dagens foredragsoutfit, men endte opp med det jeg har på meg på bildet her: (Kort) skjørt fra Ganni men med tykke, tette(!) strømper, og en tykk genser gjør antrekket godt og varmt, og passer bra for årstiden. Pluss at totalen av antrekket blir sånn passe "tekkelig".

For å veie opp for det korte skjørtet og hælene ble det oppsatt hår (som også er mest praktisk med tanke på bøylemikrofon - som jeg av en eller annen grunn glemmer, frem til jeg skal få på meg mikrofonen), 200 denier strømper (HM), og en tykk, nøytral genser (HM). Digger utringningen/halsen på denne genseren, forresten - ikke for høy, og ikke for trang. Syns det ser bra ut, og dessuten er den enkel å dra over hodet, uten å ødelegge hår og sminke - som jeg som regel syns er et problem med høyhalsere.

Jeg var altså litt usikker på om antrekket ble for "useriøst" da jeg sto på badet i dag tidlig, men landet på at spesielt genseren veide opp for totalinntrykket. Og så fikk jeg jo flere koselig kommentarer på at det funket veldig bra, da, heldigvis. Litt morsomt og passende for dagens antrekkstvil at akkurat dette innlegget dukket opp i "On this Day" på Facebook - How to dress as a female scientist...


Dagens hovedpoeng var disse tre, enkle reglene, som alle burde kunne:

♥Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! "Kjemikaleifritt" fins ikke. Seriøst...!
♥Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller "naturlig" forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke - naturlig = sunt gir ingen mening, og er dessuten en svært farlig tankegang å følge
♥Om du kan uttale navnet (som også ofte brukes som en slags "helsetest": Ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale...Altså...!) på et kjemikalie er fullstendig irrelevant
Jeg MÅ jo bare få laget en foredragspresentasjon på Athenas-profilen min om dette temaet, for dette vil jeg snakke mer om! (Note to self.)
Og til slutt: En liten selfie med Matmerk-adm.dir. Nina Sundquist, som tok meg i mot i Marmorsalen på Sentralen på en helt fantastisk måte i dag 🙂 (Og som var litt skuffet over at jeg hadde latt Louboutinsene bli liggende igjen hjemme - jeg lover å ha dem på meg neste gang, Nina!)

1

I dag startet dagen med kaffe på sengen (tusen takk, Anders ♥) klokken 05:45, fordi jeg skulle tidlig avgårde til Lørenskog og Mailand VGS. Jeg kan ikke fordra å være sent ute når jeg skal snakke/holde foredrag/"prestere" et eller annet, og jeg MÅ ha litt tid i sengen med kaffe og mobilscrolling for å våkne - i alle fall hvis jeg skal ha en all right start på dagen. (Ingen må jo egentlig ha tid til kaffe i sengen - det er jo ikke som om jeg dør hvis jeg ikke får startet dagen sånn, men jeg er veldig glad for at Anders gjør sånn at jeg får en så god start på dagen og uken!)

Klokken 07:15 gikk altså turen mot Lørenskog, der jeg skulle tale ifbm åpningen av det nye makerspacet på Mailand VGS. Her er talen jeg holdt:

 

Hei! Jeg heter Sunniva Rose, jeg er kjernefysiker, og i vår ble jeg ferdig med en doktorgrad… 
Hvorfor endte jeg opp med å ta en doktorgrad i fysikk når jeg egentlig kunne begynt i en ”normal” jobb? Det er enormt mye jobb og frustrasjon og tårer, og ikke spesielt mye penger, så hvorfor gadd jeg å vie flere år av livet til en slags tilstand av selvpining…?

Vel…
Jeg mener helt klart at hvis du vil gjøre verden til et bedre sted, ”redde verden”, så er realfag DEFINITIVT veien å gå…for hvis vi ser på de store utfordringene som fins i verden i dag så har de realfaglige og teknologiske løsninger:

Enten det er utvikling av vaksine mot Ebola, eller skaffe rent drikkevann til en landsby i et uland. Utvikle droner som kan levere medisiner overalt i hele Afrika, og som lader seg selv når de trenger det, på solkraft.
Eller det er å utvikle medisiner mot kreft, eller selvkjørende biler som gjør at vi ikke kommer til å dø i trafikken lengre her hjemme i Norge.

Hva skal vi gjøre når antibiotika ikke virker lenger? Dette kommer til å bli en realitet i vår levetid – vi kommer til å oppleve at folk dør av det som i dag fremstår som helt uskyldige infeksjoner.
Men jeg er helt sikker på at det fins løsninger på dette – og de fins i realfagene, i forskningen, i teknologien!

Disse tingene motiverer meg når jeg føler meg dum, og har lyst til å gi opp… (og det har jeg gjort, mange ganger i løpet av de årene jeg har jobbet med forskning.)

Men Hva vil det egentlig si å forske? Sitte alene på et kontor, og så innimellom rope EUREKA fordi du har funnet noe nytt og lurt?
Ikke helt…

Forskning handler om å leke, å utforske – finne ut av, prøve seg frem.
Forskning er en kreativ prosess; man skal gå en sti der ingen har gått før, stille spørsmål ingen har stilt før – dette skjer ikke alene på kontoret…
Det dere gjør i et makerspace er egentlig å bli trent opp i forskningsprosessen – dere får være kreative sammen, og dere får utvikle faktiske praktiske evner, som gjør dere i stand til å gjennomføre.

Amazon, Google, HP, Apple, Microsoft er fem enorme teknologibedrifter som har mange fellestrekk – blant annet det at de startet opp i garasjer. Ikke i overført betydning, men i faktiske små, trekkfulle, garasjeskur.

Man trenger ikke mer enn et rom, et sted å være, med noen ting å drive med, for å få de største og beste ideene.
For meg er et makerspace en sånn garasje – bare at det er enda bedre;
For her kan dere komme til en ”garasje” som allerede er klar. Her kan dere bli kjent med andre, og lære av hverandre og utvikle dere, istedenfor at dere først må kjenne hverandre, så få ideen, så lage garasjen.
Kanskje er det her at ideen til den neste milliardbedriften oppstår? Hvis den kan oppstå i en garasje i Palo Alto, kan den oppstå i et makerspace i Norge…

For å redde verden trenger du realfag, og for å bli god i noe (for eksempel realfag) trenger du å bli motivert, og for å bli det er det utrolig lurt å bare…leke. Ha det gøy, og samtidig ha i bakhodet at denne ”leken” på alle mulige måter kan brukes til noe –  til noe positivt.
Hva er grensene for hva vi kan gjøre? Fantasien? Evnene? – her får dere (uansett) utviklet BEGGE!

Kjære Mailand VGS, elever og ansatte, GRATULERER med dagen og Makerspace – dette er sykt kult!

 

♥ Antrekket ble det HM-sjørtet jeg har brukt så masse i det siste - det blir liksom bare riktig, syns jeg. Sammen med gul topp, også fra HM, og disputas-Louboutins ♥

Ønsker alle en glitrende uke ♦♦♦

2

On Friday I started the day with a lecture for a bunch of physics teachers that were spending half of last week at the institute, to learn even more than they already do.
I must admit I always get a little bit nervous before I'm talking to teachers, since I have such a great respect for the job that they do, and the knowledge they possess; when it comes to "old" physics teachers I'm certain that I have almost nothing "to bring to the table" (except my very own research, which I'm probably the best at...). So when I'm giving talks to these people it always feels a little bit like I'm back in high-school, and that this is my final, oral exam 😉

In spite of my nervousness, I was still on "my field"; nuclear power and thorium - I know I know this, right, and therefore Friday's talk is one example of those occasions where I feel like I can be maximum girly: that means a combination of heels + dress + long hair + accessories <3 (The more secure I am about what I'm talking about, the more I can sort of "girly up" my outfit.)

I never know what to wear before I have tried on several outfits (which is also the reason why my suitcase is way heavier than it logically should have been, now that I'm on a little "tour", visiting schools around Norway; I visited one school today, where I gave two talks, there will be another school tomorrow, and yet another on Wednesday - on Thursday I'll be talking in Stavanger, and I can tell you for sure there are more than three outfits in my suitcase, since I can never know in advance what I want to wear on a particular day), but on Friday I ended up with a simple, quite short, light pink shift dress, that I bought when I visited Paris last year with my mother. I really like the length of the sleeves - just below the elbows - makes it perfect for this season.

With my glasses, that I have already become quite fond of, I feel like I can be even more girly (than without them; hello pink, and big "diamonds"!) - it's just like the glasses neutralize some of the girlyness 😉 But when my hair is down, like here, I go a little bit back on the accessories when it comes to size, since it can be a little "competition" between all the hair and big ear rings (for example), and I just don't want that.

- I love to accessorise; not too much, but definitely not too little (rather too much 😉 ) -

Only problem (or maybe I should call it challenge? 😉 ) this time of the year is that it's cold, and all I really  want to wear is wool and soft clothes, layer on layer. Well, I guess you have to "suffer" a little bit...

- the dress, from my Paris trip with my mother exactly one year ago -
- my dearest Oslo, waking up in the background <3 -