Siden jeg fikk noen spørsmål som var forholdsvis faglige har jeg funnet ut at jeg vil dele opp svarene mine i to; denne første delen som går mer på de "personlige" spørsmålene, og en del to som handler om fag (ikke sikkert jeg svarer på alle der, men velger noen som "ukens/månedens leserspørsmsål", litt senere - det er nå engang slik at det kreves mye mye mer å svare på fagspørsmål, til og med selv om det er spørsmål fra mitt eget fagfelt, som jeg jo egentlig kan meget godt...)

1. Har du tenkt å stemme i år? Hvem vil du stemme på, og hvorfor? 

   SVAR: JA! Jeg syns det er så utrolig viktig å bruke den stemmeretten jeg har fått (og jeg syns det er ekstra spesielt mtp 100-årsjubileumet i år; for meg ville det nærmest være som et hån å ikke stemme), så jeg stemte for to uker siden, eller noe sånt 😛 
   Vil ikke si akkurat hvilket parti jeg stemte på, men jeg kan avsløre at jeg ikke stemmer på noen av "ytterkantpartiene" (FRP, Rødt, MDG - ser på dem også som en slags "ytterkant", selv om det kanskje ikke er helt korrekt). Har tatt disse valgomatene, for moro skyld, og da ender jeg opp med å være nesten like enig med alle partiene, men med AP, H og V øverst, og FRP, Rødt og MDG nederst...

   
   

   Hva pleier du å jobbe med etter at Alexandra har lagt seg? Blir det mest lesing eller gjennomfører du også praktiske eksperimenter/forsøk?

   SVAR: Når Alexandra omsider sover er jeg jo hjemme (i "Rose-slottet"), og da er det ikke mulig å gjøre eksperimenter, da disse krever at jeg faktisk er på syklotronlaboratoriet på Blindern 😉 Så når jeg er hjemme går det mye i skriving; enten på bloggen, bokprosjektet, artikler som skal inn i doktorgradsavhandlingen, og veldig snart på den faktiske avhandlingen. 
   Ellers går det selvsagt tid til det huslige; vasking og bretting av klær (litt ekstra pes med vaskeri i kjelleren, men man klarer jo å leve med det man har 😉 ), rydding og oppvask. Når jeg bare skal slappe helt av bader jeg gjerne - elsker at selv om leiligheten bare er 35 m2 så har den både badekar og peis - instant hygge <3 
   Jeg har ikke TV, så da slipper jeg heldigvis at denne skulle stjele tid fra meg...

   
   

   
   

   Hvordan går det med bokprosjektet?

   SVAR: Baaah, jeg må innrømme at det går litt trått - litt fordi jeg syns det er fryktelig vanskelig/ubehagelig å sende fra meg tekst som ikke er ferdig (dette kjenner jeg godt til fra feks da jeg jobbet med masteravhandlingen min, eller når jeg skriver artikler), og egentlig skal jeg levere fra meg en kapitteloversikt for denne boken jeg da har fått stipend for å skrive, denne uken 😛 
   Dette er faktisk et område jeg må jobbe litt med meg selv; bare gjør det, liksom, og send det fra deg, og vær tøff og få tilbakemeldinger...altså, det verste som kan skje er at du får tilbakemeldinger om at du må jobbe mer; og dét er jo ikke krise, sånn egentlig.

   Men målet er da at om ca et år så kommer det en fin liten populærviten
   skapelig sak, om kjernefysikk og forskning og sånn; og da er det selvsagt ikke snakk om at man kommer utenom feks Rutherford sitt gull-eksperiment, og hvordan han med dette forsto at atomet har en atomkjerne. Rutherford er jo kjernefysikkens far 😉
   
   

   

1. Hvordan synes du overgangen fra vidergående Fys1/Fys2 og R1/R2 til universitetet var? (R1/R2 er nå forresten den vanskeligste matematikken - endret for noen år siden fra X og Y eller noe slikt)

   Svar: Jeg hadde 2FY og 3FY, og 2MX og 3MX som fordypningsfag (bla.) på VGS, og jeg må innrømme at jeg opplevde overgangen fra videregående til universitetet som ganske hard (står litt generelt om det HER). Saken er nemlig den at jeg var "for godt" forberedt da jeg begynte, og siden de første ukene var mye repetisjon trodde jeg på en måte at det gikk like sakte fremover på universitetet som på videregående, og jobbet dermed ikke jevnt og trutt fra begynnelsen av. Det var en forholdsvis stor feil av meg! For det gikk liksom ikke helt "opp for meg" før sånn halvveis ut i semesteret at tempoet var et heeelt annet nå, og da var det litt sent å ta igjen det jeg hadde gått sånn delvis glipp av.
   Litt av den samme opplevelsen hadde jeg da jeg tok det første fysikkurset (som man har andre semester) - FYS-MEK1100; her gjorde jeg den feilen at jeg tenkte at dette var jo omtrent akkurat som mekanikken på videregående, for ved første "øyekast" var det nemlig det...det var bare at nå var plutselig ikke tråden masseløs, eller trinsene uten motstand lenger - og da blir det straks litt mer komplisert enn i 2/3FY/Fys1/2.
   Så tipset må vel være å jobbe hardt og gjøre regneoppgavene sånn ca fra dag 1 😉 (Jeg endte vel opp med C både i det første matematikkurset og det første fysikkurset, så helt krise var det jo ikke - men jeg ville antageligvis ha gjort det bedre hvis jeg hadde jobbet med fagene fra begynnelsen av.)
   
   

1. Jeg lurer på hvorfor du bestemte deg for å studere fysikk? Hva var det som "fenget" deg med faget? Og så lurer jeg veldig på hva du vil jobbe med etter du er ferdig med doktorgraden! 

   Svar: En eller annen gang ila. ungdomsskolen gikk det opp for meg at jeg var realist; plutselig innså jeg hvor utrolig fantastisk deilig jeg syntes det var med de fagene der vi skulle finne DET ENE RETTE SVARET.

   Dog fortsatte jeg med drømmen om å bli danser, og det ble jo ballettlinjen på Fagerborg VGS etter ungdomsskolen; og det er litt uklart for meg hva det egentlig var som skjedde den sommeren etter 2. klasse da jeg plutselig gjorde helomvending, og begynte på 2. klasse om igjen, med fordypning i fysikk, matematikk, kjemi og fransk 😛

   At det ble fysikkstudier framfor matematikk var nok litt tilfeldig, men helt ærlig tror jeg det må ha vært en fascinasjon for noe av det verste kjernefysikken har gitt oss - atombombene (og den ENORME KRAFTEN som holder atomkjernen sammen). Som jeg starter masteravhandlingen min med:

   Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic bombs exploding, I have been extremely fascinated

   about nuclear physics, and the power deep inside the

   nucleus.

   After the course ―Physics and energy resources I knew that I wanted to do my masters project on nuclear reactor physics.

2. 

   At det ble fysikkstudier akkurat på Blindern
   var helt random; egentlig hadde jeg planer om å bli sivilingeniør, enten i Toulouse i Frankrike (plan A), eller på NTNU i Trondheim (plan B). Universitetet i Oslo var ikke engang med som en plan C, men så plutselig syntes jeg det var så pes å skulle flytte noe sted sånn rett etter videregående, og tenkte at ja, ja, jeg kan jo ta et år eller noe i Oslo, da, og se det litt an, liksom; og her sitter jeg - 10 år senere 😛
    
   Når det gjelder hva jeg skal gjøre etter doktorgaden, aka. hva jeg skal bli når jeg blir stor, så er jeg veeeldig usikker - kanskje litt fordi jeg ikke er sikker på hvor og hva jeg kan brukes til...:/ Jeg har et ønske om å fortsette med forskning OG formidling, egentlig omtrent sånn som jeg holder på nå, bare kanskje litt mer "formalisert", men jeg tror ikke denne stillingen eksisterer noe sted - så da må jeg kanskje bygge min egen drøm, og det er jo ganske skummelt.
   
   Ellers så skal det sies at hvis jeg skal gjøre noe litt unna det jeg driver med i dag, så kunne jeg ha veldig lyst til å bli medisinsk fysiker og jobbe med kreftbehandling - spesielt hvis vi faktisk får protonterapisenter i Oslo nå 😀

3. Hvilke er dine favorittblogger (ikke-faglige)? 

   SVAR: Jeg innrømmer jo at jeg leser rosablogger, og de bloggene jeg er innom nesten daglig er Fotballfrue, Mer enn bare ord og Kristina Andersen. Også er det de to bloggene jeg "elsker å hate" (absolutt ikke daglig!): TCMN og Sophie Elise (disse to bloggene gjør meg liksom bare helt amazed...<3<3<3). 
   Ellers er Anita Krohn Traaseth et forbilde for meg, og jeg elsker at hun blogger som Tinteguri <3

   
   

   Hva ser du etter i en mann? Eksempel på en kjendis du syns er kjekk? 

   SVAR: Eeeeh, dødsvanskelig spørsmål, da 😛 
   Helt kort oppsummert så må han vel være "kjekk og smart" (og rent overfladisk er det helt ok om han er en del høyere enn meg). 
   Han bør være rimelig godt trygg på seg selv - ha selvtillit. Han må takle meg, på både godt og vondt. Drømmemannen må selvsagt også være glad i barn - eller i alle fall min Alexandra <3 Utrolig viktig at man kan prate sammen om ting; ikke feie småproblemer inn under teppet, og håpe de blir borte, og vi må kunne heie på hverandre, og støtte hverandre i hverandres karrierer og ønsker/interesser i livet 🙂
    

   Også var det det med kjekke menn, da...hmmm...jeg kan nevne noen: George Clooney, Colin Farrell, Ryan Gosling, Jon Almaas, Bård Ylvisåker - kjekke menn litt sånn from the top of my head, liksom 🙂

   
   

   Du som har kommet så langt i utdannelsen, hva er ditt beste tips til studie/leseteknikk? Eller hva gjorde/gjør du på dager hvor konsentrasjonen og motivasjonen er forduftet?
   Er selv student, og sliter med å finne gode studievaner 😛

   SVAR: Det korte svaret:

   - gå på forelesning (aller helst forberedt, men gå uansett)

   - jobb med oppgaver, og gjør det jevnt og trutt

   - "Kollokviér"! Altså, finn deg noen å jobbe sammen med, så dere kan dra hverandre. Dette har for meg vært den aller viktigste grunnen  til at jeg har kommet meg igjennom. Med en god samarbeidspartner blir det både lettere å faktisk gjøre det man skal, for man har liksom et ansvar ovenfor noen andre, pluss at det blir hyggeligere, og det å faktisk prate og diskutere stoffet gjør at du lærer deg det på en helt annen måte (og hvis eksamen er muntlig så er det jo GULL og faktisk ha jobbet med det å forklare stoffet for en partner.)
4. Så vil jeg gjerne ta med dette litt lengre svaret fra en leser på bloggen - mange gode tips her! (Punkt 4 er superviktig 🙂 )

   Hei Veronica,
   Jeg er også doktorgradsstudent på UiO og noen tips til studieteknikk:
   
   1) Fjern deg fra alle distraksjoner.
   
   Finn et sted du bare bruker til studier, f.eks. biblioteket, og hold deg unna internett og mobil hver gang du er på denne plassen. Hvis du ikke har et sånt sted kan du innføre distraksjonsfrie tider (f.eks. før kl 16).
   
   
   2) Lær deg den teknologien du trenger til å jobbe mest effektivt.
   
   Hvis du bruker programvare med lisens, finn ut hvordan du får tilgang til denne programvaren fra hjemmemaskin etc. Det er maks irriterende å sitte hjemme rett før en deadline og oppdage at du burde ha fikset en figur el.l. og ikke ha tilgang til den programvaren du bruker til å lage figuren.
   
   I så fall kan Remote desktop være redningen (http://termvakt.uio.no/Remote_Desktop_Connection).
   Remote desktop gir også muligheten til å få tilgang til filene du har på universitetet sitt nettverk. Hvis du alltid jobber på nettverket slipper du å ha dobbelt opp med filer (og full forvirring).
   
   Husk også: store jenter gråter ikke. De tar backup.
   
   På matematisk-naturvitenskapelig fakultet på UiO er mange det smarte tips og tricks på Termvakt-wikien: http://termvakt.wiki.ifi.uio.no
   
   
   3) Flash cards-apper gjør det lettere å huske faguttrykk.
   
   Har faget ditt mange begreper og faguttrykk?
   Anki er et digitalt innlæringsverktøy der du repeterer begreper ved å gjennom noen stikkord (flash cards) hver dag. Lag dine egne kortstokker av pensum (f.eks. etter hver forelesning). Da husker du stoffet bedre.
   Anki-nedlasting her: http://ankisrs.net/anki2.html
   
   
   4) Forbered deg til timene og gjør oppgaver.
   
   Bare _du_ kan lære deg faget - foreleseren kan bare hjelpe til. Det krever at du gjør en innsats. Les stoffet før forelesning, da husker du det mye bedre etter forelesning. Gjør oppgavene, og gå gjennom dem etterpå.