Hopp til innhold

Publisert Legg igjen en kommentar til Foredraget hos Natur og Ungdom

Hjelp, tiden flyr...! Hadde jo planer om å poste foredraget jeg holdt for Natur og Ungdom forrige mandag - men dagene forsvant jo plutselig bare.
Denne uken skal jeg holde to foredrag om thorium, altså mer eller mindre min egen forskning (pluss litt til...), i motsetning til foredragene jeg har hatt i det siste, som har vært mer sånn "dette er kjernekraft, og dette er mytene som eksisterer og så farlig er stråling, og så farlig er det IKKE"... Mao. så er jeg på en måte litt mer "stresset" mtp. det foredraget jeg skal holde om thorium i morgen, eller det jeg skal holde om thorium/forskningen min hos FFI på fredag; man skulle kanskje ikke tro det, men det er faktisk mye vanskeligere å prate om akkurat det du holder på med selv, enn det du på en måte nesten holder på med i alle fall litt sånn på siden, liksom 😛 Uansett, det går i forberedelse til morgendagen, og fredag, og egentlig litt neste uke óg - og det er sikkert derfor jeg bare glemte hele Natur og Ungdom-foredraget.
Så selv om det allerede er halvannen uke siden så legger jeg ut foredraget jeg holdt for Natur og Ungdom - for de spesielt interesserte; Natur og Ungdom, feks 😉

Fikk dessverre litt dårlig tid da jeg holdt foredraget (30 minutter om et sååå stort tema kan fort bli litt lite :P) og fikk ikke gått noe særlig i dybden på strålingsdelen av foredraget - noe som er synd, siden usikkerheten folk føler rundt dette temaet er knyttet til radioaktiviteten, enten det er redsel for ulykker eller utfordringer knyttet til avfall... Tvang allikevel på den nest siste sliden sliden, selv om jeg strengt tatt hadde snakket for lenge da, som jeg kanskje syns er av de viktigste, nemlig den om de to polene; 100% for eller 100% mot, og at dette ikke er heldig - vi trenger dialog <3<3<3 (Det tror jeg også Natur og Ungdom er enige i 😉 )

Syns det er utrolig viktig å poengtere det at hvis man har et ønske om å "redde verden" så er det innmari all right å studere realfag...! 

Hva er atomkraft? Jo en veldig veldig stor og varm vannkoker, som "koker" vann ved å bruke varmen som kommer når atomkjernene deler seg - ikke så supermystisk, egentlig 😉
Dette mener jeg er veldig viktig: <3 DIALOG <3
Ja, jeg mener jo at det er å stikke hodet langt ned i sanden hvis man ikke vil innse at kjernekraft er utrolig viktig dersom man ønsker å gjøre noe fort for å begrense CO2-utslipp... Også ser jeg ingen motsetning i å satse på solkraft i tillegg til kjernekraft, da 😉

PS: Jeg syns det er merkelig at de er såååå innmari opptatt av å stenge Halden-reaktoren, men men, dem om det 🙂

PPS: Haldenmiljøet er verdensledende når det kommer til sikkerhetsforskning ifbm. kjernekraft, samme hva Martiniussen sier 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Oppskriftsmandag: avfall

I dag tenkte jeg å gi dere oppskriften på hvordan man kan lage radioaktivt avfall med ganske lang halveringstid... 

Det langlivete avfallet er hovedsakelig transuranene - de stoffene som er tyngre enn uran (jeg pleier derfor å prøve å gjøre et klart skille mellom fisjonsprodukter og transuraner når jeg holder foredrag, og snakker om utfordringer knyttet til kjernekraft; veldig generelt så er fisjonsproduktene det store problemet ved en større ulykke, mens det langlivete avfallet er problemet mtp lagring). Og plutonium er jo kongen over kjipe stoffer, da; "vanlig" giftig, radiotoksisk (radioaktivt giftig), lang halveringstid, gir folk assosiasjoner til bomber, you name it...samtidig så må jeg jo nesten påpeke at plutonium også er en ressurs - i Fast Breeder Reactors, feks, bruker man plutonium som brensel - så det er jo suuuupert <3

Du trenger:

  • Uran-brensel; jo større andel uran-238 (altså, jo lavere anrikningsgrad), jo bedre
  • Reaktor med nøytroner

Du gjør:

  • Putt brenselet inn i reaktoren
  • Start fisjonsprosessen 
  • Vent i feks 3 år

Du har nå laget langlivet, radioaktivt avfall 😀

Det som skjer i brenselet, i tillegg til at uran-235 fisjonerer/spaltes er at uran-238 suger til seg nøytroner, blir til uran-239 - som er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel (elektron) og blir til neptunium-239, som også er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til plutonium-239 (halveringstid: 24 000 år). Plutonium-239 kan enten bare forbli seg selv, eller fisjonere når den treffes av et nøytron, eller absorbere et nøytron og bli til plutonium-240, som kan absorbere et nøytron og bli til plutonium-241, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til americium-241 (halveringstid 432 år).
I tillegg hender det at uran-235 også absorberer nøytroner, istedetfor å fisjonere, og da blir de til uran-236 som også absorberer nøytroner og blir til uran-237; uran-237 er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til neptunium-237, som vil absorbere et nøytron og bli til neptunium-238, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til plutonium-238 (halveringstid: 88 år - ikke så lang halveringstid, men er med på å gjøre brenselet litt akitvt og varmt, da) osv osv 😉

Hadde bare alle atomkjernene enten fisjonert eller bare forblitt det de opprinnelig var, liksom...;);)

PS:

Gårsdagen som egentlig var en så fantastisk nydelig vårdag var forresten (nesten) fullstendig bortkastet; både Alexandra og jeg ble syke natt til søndag, og var sengeliggende omtrent hele dagen (vi tvang oss selv ut en liten times tid sent på ettermiddagen, så vi fikk jo såvidt "nytt" den deilige dagen, da) 🙁

Sånt er bare så utrolig typisk...og det er jo ikke bare det at jeg ikke fikk nytt det fine været som er kjipt, men det ble også arbeidsmessig en mye mindre produktiv dag enn jeg gjerne skulle ha hatt :/

2

Publisert 2 kommentarer til Siste uken @sunnivarose

Da var det plutselig helg igjen...! Elsker jo at det er masse fridager i mai, men det ødelegger voldsomt for produktiviteten óg, og det passer ikke sånn kjempebra om dagen; med fire foredrag (og av mye mindre "populær" karakter enn jeg for det meste holder), en konferanse som skal arrangeres og deltas på, pluss produsere resultater, og kanskje en tur til Paris...:/

Vel vel, her er noen Instamoments fra uken som har gått:

Alexandra har snakket MYE om muffins i det siste, så da tenkte jeg det var en hyggelig lørdagsaktivitet å gjøre sammen - lage muffins (selvsagt fra pose - bare tilsett vann og olje, og hadde ikke dl-mål så det gikk helt på fealing 😛 Spiser jo ikke muffins selv, men det virket i alle fall som om Alexandra syntes de var gode) // på søndag dro vi på en lang gåtur; ut på Bygdøy og hilste på hestene, videre ned til Frognerkilen hvor vi matet fuglene, bortover til Color Line hvor vi kunne se at det faktisk kjørte biler inn i båten, også plutselig som fra intet fant vi det nydelige blå blomsterteppet og en lekeplass - mor og datter-lykke <3 // selvportrett en kveld jeg plutselig endte opp med Tymosjenko-look 😉 Syns egentlig frisyren funket overraskende bra, men er litt skeptisk til hva det annet kjønn ville mene...:P

har laget et "Paris-alter" over peisen, med minner fra reisene til den deilige byen - boken om Paris er en barnebok på et sånt nivå at jeg ca akkurat forstår teksten 🙂 // nydelige tulipaner i nydelig vårmorgensol, på vei til jobb // jeg er i gang med å tapetsere pulten og macen med postit-lapper, og, nei, det er ikke fargesystem; er bare annehver gul og rosa i boksen 😀 
Håper alle får en solfylt og deilig helg! 
På planen her står 3-årsfeiring for min nydelige niese Andrea sånn ca nå, IKEA-tur med sofa-shopping i morgen (endelig!), besøk hos Lise og Joakim i morgen kveld, og på søndag satser jeg på fint vær og lek og kos med Alexandra (kanskje ta frem resten av muffinsene fra fryseren og gjenta forrige søndag...?)

3

Publisert 3 kommentarer til Paracet og Tsjernobyl og sånn
Hei alle fine <3 
Jeg har tidligere skrevet ganske detaljert om det som skjedde 10 mil nord for Kiev natt til 26. april 1986 - tidenes verste kjernekraftulykke (så langt unna Fukushimaulykken at det egentlig ikke er sammenliknbart engang), men jeg avsluttet posten med å si at "de faktiske konsekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang...". Konsekvensene er jo veldig omfattende, så det får nesten bli ett punkt av gangen 😉
Kort oppsummert konkluderer bla WHO med at de direkte (biofysiske) konsekvensene av ulykken i de hardest rammede områdene, Ukraina og Hviterussland, er overraskende lave (56 dødsfall direkte fra ulykken, hovedsakelig pga STORE stråledoser, og ca 4000 ekstra kreftdødsfall som kommer til å komme)... Og, ja, jeg har faktisk vært i Kiev, Ukraina, og snakket med folk der om ulykken, bla noen som i dag jobber i området rundt reaktoren og forsker på eventuelle effekter av strålingen på ulvers DNA - "mutanter" er fremdeles ikke observert.
En ting som er litt hårreisende er at det hevdes (av enkelte) at Tsjernobyl vil gi 4/500 ekstra kreftdødsfall i Norge - og det høres jo ganske skremmende ut, ikke sant. Men, altså, hvordan kan noen vite det, liksom?
Saken er den at man bruker et begrep som kalles kollektivdose; dette går ut på at man legger sammen alle de smådosene som hvert individ i hele befolkningen har fått - så hvis feks hele Norges befolkning har fått en ekstra dose på 0.05 mSv (bittebitteliten dose) blir kollektivdosen 0.05 mSv ganget med 5 millioner = 250 Sv, eller 250 000 mSv (en KJEMPEDOSE, og garantert dødelig).
Så sier man liksom det at en stråledose på feks 1 sievert til 10 000 personer, vil gi samme antall stråleskader som 10 millisievert til en million personer, siden kollektivdosen er den samme... Jepp, dette er en slags "antagelse" som brukes innen strålevern. Greit nok tenker du kanskje, men la meg ta et litt mer håndfast eksempel:

La oss si at vi vet at dødelig dose med Paracet er 100 stykker - tar du 100 Paracet så er det helt sikkert at du dør. Men hvis 100 personer tar én Paracet hver så blir kollektivdosen av Paracet til disse 100 menneskene jo også 100 Paracet. Hvis vi skal bruke dette med kollektivdose og risiko på Paracet så betyr det at det ikke spiller noen rolle om det er én person som tar 100 Paracet, 10 personer som tar 10 Paracet, 100 personer som tar 1 Paracet eller 200 personer som tar en halv Paracet - konsekvensen blir uansett at en person dør...du merker at det er noe som skurrer, ikke sant?!?

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette Paracetkollektivdoseberegningen:  0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under noe sånt som 200 mSv eller noe (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), 
Grunnen til at man i utgangspunktet har laget et slikt begrep er egentlig ikke fordi at man tror det er helt sånn det er, men for kunne beregne risiko for YRKESUTSATTE - det er altså for planlagt bruk av stråling, og derfor er det basert på veldig veldig konservative forutsetninger.
Bruk av grensene til å "beregne" faktisk antall skader i en befolkning er faktisk faglig uakseptabelt og uetisk, men dessverre blir det gjort allikevel...Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

PS: Tallet på antallet ekstra dødsfall i Ukraina og Hviterussland er også en beregning som er gjort på samme måte som den som Norge - altså sånn Paracet-argument

4

Publisert 4 kommentarer til Sunniva tipser: Mythbusters ;)

God torsdag fineste lesere <3

Elsker at solen skinner, men savner litt varme - flere som har det sånn?
I dag må jeg bare tipse om foredraget jeg skal holde på onsdag neste uke: 

Myth busters: Can Thorium provide safe nuclear power?

Thorium, a naturally-occurring radioactive metal, has been hailed as a savior of nuclear power and the solution to the world energy crisis. MILEN and SFFE invite you to a lunch seminar with Sunniva Rose, PhD in Nuclear and Energy Physics. Rose will bust some of the myths about Thorium and nuclear power in general. 

Så, ikke helt overraskende går det i forberedelse av thorium-foredrag, og selvsagt urandataanalyse (konferanse i slutten av mai...). Syns faktisk det er vanskeligere å snakke om thorium og egen forskning spesielt, enn kjernekraft og stråling og sånn mer generelt...man blir vel liksom så veldig opptatt av at alle detaljer skal være heeelt korrekt :/ Men jeg elsker å knuse myter, da - evt bekrefte 🙂 Og det er en del å ta av; må vel starte med å få skilt reaktortype og brenselstype fra hverandre (nei, det er FREMDELES ingenting som heter THORIUMREAKTOR *oppgitt*), og så få fram at jeg ikke er fan av religionifiseringen av thorium.
Har litt på følelsen at jeg kommer til å fremstå som litt streng. Jeg får vel ta på meg Bambi-genseren min, så får det veie opp, for man kan vel ikke være noe annet enn søt og snill med en genser med paljettbilde av Bambi 😉
Faktisk skal jeg til Forsvarets Forskningsinstitutt og snakke om forskningen min der óg neste uke - så jeg må passe på så jeg får inn tid til analysen også 😛

1

Publisert 1 kommentar til Radioaktivitetesmåling :D (bilderas)

Hei alle <3

I dag har jeg laget bildereportasje fra radioaktivitetesmåling for dere...:D (burde strengt tatt vært videoblogg - neste gang!)
Saken er nemlig den at Fysisk Institutt har fått en forespørsel fra en som lurte på om han muligens kunne være "besmittet" (kontaminert) med radioaktivitet, fordi han hadde sittet i en stol som han trodde kanskje hadde fått et radioaktivt stoff på seg (thallium lurte han på om det kunne være).
Vi har jo egentlig andre ting å gjøre enn å måle aktiviteten på tekstilprøver, men siden det var en utmerket anledning for bildeserieblogginnlegg så gjorde vi det allikevel 😛
Tok på meg hansker egentlig aller mest fordi jeg skulle ta i andres klesting...for jeg må innrømme at jeg ikke hadde noe som helst tro på at prøvene som ble sendt oss faktisk var kontaminert med hverken thallium eller noe annet 😉

Geigertelleren er funnet fram, og ringen måtte selvsagt av for at jeg skulle få på meg hanskene. Elsker forøvrig den store snøballglitreringen som jeg kjøpte på Indiska i romjulen 😉

...og vi er klare for måling! I bakgrunnen sees nuklidekartet, og i forgrunnen sees hele tre forsendelser med tekstilprøver...(må forøvrig slutte å heve øyenbrynene på denne måten - det blir masse rynker av slikt :/ )

Avsenderen lurte på om det kunne være thallium, og så vidt jeg kunne se så måtte det i så fall ha vært thallium-204, siden det er den eneste thallium-isotopen med en halveringstid som var lang nok til at vi kunne målt den. De to sorte thallium-isotopene har uendelig lang halveringstid - de er altså stabile, og dermed ikke radioaktive;)

 Som en referanse målte jeg på kjolen min først...

...også begynte jeg å måle på de forskjellige tekstilprøvene...

...som, surprise surprise, IKKE var radioaktive...

Så dét gjorde jeg etter lunsj i dag - en helt vanlig dag på jobben 😛 Eller, ikke helt; vi har egentlig annet å bruke tiden på enn å sjekke stoffprøver for radioaktivitet, så plis ikke se dette som en invitasjon til å sende masse ting for å få målt aktiviteten...med mindre du har en meget god grunn til å ha blitt kontaminert, da, selvsagt - da vil jeg gjerne høre 🙂

3

Publisert 3 kommentarer til Oppskriftsmandag: protoner
En ting som er skikkelig bra er protonterapi av kreft (og at det endelig ser ut til å skje noe på protonterapi-fronten i Norge!), og til protonterapi trenger man protoner - derfor; oppskrift på protoner 😀
Du trenger:
  • 2 oppkvarker
  • 1 nedkvark

Du gjør:
Bland sammen i riktig forhold - tadaaa, du har et proton 😀
Evt så finner du jo protoner i vanlig hydrogen; da bare stripper du hydrogenatomet for elektronet sitt, så det står der nakent igjen - et ensomt proton...når jeg tenker meg om er det antageligvis lettere å gjøre dette enn å starte med kvarker 😛
NB: Du må passe på så du ikke blander og prøver deg på 1 oppkvark og 2 nedkvarker, for da får du nøytroner - og nøytroner oppfører seg på en helt annen måte i kroppen, og er ikke spesielt egnet for denne typen kreftterapi/strålebehandling...!
Er så excited over muligheten for protonterapi i Norge at jeg bare måtte lage en Sunniva-collage 😀
Protonterapi <3<3<3

3

Publisert 3 kommentarer til Denne helgen…

 

Goood mandag alle små posemuffins <3
Denne helgen startet fredag ettermiddag med foredrag om hva kjernekraft er, for Natur og Ungdom.
Var i utgangspunktet litt "skeptisk" til forsamlingen (jeg vet jo at de er mot kjernekraft, så det var vel litt sånn, kommer de i det hele tatt til å høre på det jeg sier, liksom), men det gikk veldig fint, og jeg ble med noen av dem en liten tur ut og tok et glass vin etter at hele seminaret var over 🙂
Det var altså ikke bare jeg som holdt foredrag denne fredagen, men det var rett og slett en liten minikonferanse, og etter meg holdt bla Erik Martiniussen foredrag om avfall.
...og jeg klarte selvsagt ikke dy meg da Erik snakket om hva (radioaktivt) avfall er og at det må holdes trygt i 100 000 år; på presentasjonen hans så var avfallet eksemplifisert med plutonium, cesium og strontium, også sa han at dette avfallet som vi må lagre er spaltningsprodukter (fisjonsprodukter). Så da måtte jeg bare påpeke at han var unøyaktig og at det langlivete brenselet i all hovedsak IKKE er spaltningsprodukter, men transuraner, (veldig generelt kan man si at radioaktiviteten fra fisjonsproduktene nesten er borte etter ca 100 år, selv om det fins unntak - men feks en del plutoniumisotoper, som er et transuran, har da denne lange halveringstiden).
Det virket som om han ble litt sur på meg, egentlig, men jeg tenkte liksom sånn at det virker jo som om han vet greit hva han snakker om så det var sikkert bare en liten glipp, og at han kom til å sette pris på å få rettet opp i det han sa slik at han ikke lærer bort noe som er galt...jeg ville i alle fall bare ha sagt at "ja, selvsagt det har du rett i, jeg bare sa litt feil" eller noe...men men, alle er tydeligvis ikke som meg 😉 
Han sa faktisk noe sånn som at siden han ikke hadde begynt å diskutere med meg under min presentasjon så skulle jeg bare være stille under hans, og det var faktisk mange ting han var uenig i med meg, og vi kom til å kunne diskutere i timesvis...men, altså, halveringstiden til cesium-137 eller strontium-90 er da absolutt ikke noe å diskutere (eller, jeg håper da INDERLIG at ikke Erik mener det...).
Til info så er halveringstiden til strontium-90 ca 29 år, mens halveringstiden til cesium-137 er ca 30 år - dette er ikke diskuterbart! 😉
Som takk for foredraget fikk jeg en kjempesøt, lilla blomst. Når man først skal få blomster er det egentlig veldig kos at det er en potteblomst, for den vil jo (forhåpentligvis) vare en god stund...selv om jeg følte at folk så litt rart på meg der jeg gikk rundt med blomsten utpå kvelden på fredag 😛
Lørdag testet Alexandra og jeg endelig ut den fantastiske Frognerborgen i Frognerparken - for en lekeplass! Etter en stund ute dro vi hjem og bakte muffins, siden Alexandra har snakket så mye om muffins i det siste, så da tenkte jeg dette var en koselig lørdagsaktivitet (jammen hadde jeg rett 😉 )
På søndag gikk vi en lang tur: Skøyen, Kongsgården (hilste på noen kjempesøte ponnier), Frognerkilen (fikk matet fuglene; både en svane, ender, en gås, duer, måker og en skjære), bort til Color Line hvor vi fikk sett at det faktisk kjørte biler inn i båten, så fant vi en lekeplass hvor det var et helt fantastisk nydelig teppe av blå blomster (husker ikke hva de heter i farten), før vi satte nesen hjemover langs Drammensveien.
Avsluttet helgen med deilig salat i vinduskarmen 🙂

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Siden sist @sunnivarose

Her er mine to siste ukers instamoments 🙂

har akkurat lest ferdig "Golddigger" av Alexia Bohwim - kul og lettlest bok - kommer til å prøve meg på "Frognerfitter" nå // Alexandra pyntet og klar for sin første bursdagsfest - aller helst ville hun ha på seg mine sko 🙂 // fikk tilsendt boken "Naturfag som allmenndannelse" skrevet av professor Svein Sjøberg etter min siste kronikk: "Til Sunniva, med de beste ønsker og oppmuntring!" 

Alexandra er opptatt av bokstaver om dagen, og da er det stas å begynne å øve på å skrive sin egen; de to nederste har hun sittet og gjort helt på egen hånd <3 // jeg har begynt å gå til og fra Blindern, og har samtidig innsett at da er det lurt å bruke fornuftige sko - og så heller bytte på Blindern (er jo faktisk veldig lurt for å spare skoene også) // utsikten mens vi satt og ventet på rektorvalgresultatet; ikke overraskende ble Ottersen gjenvalgt som rektor, men Team Torkil fikk faktisk 42% av de avgitte stemmene... 
mamma og lillesøster Carina ute og spiser tapas etter at vi hadde vært på teater og sett musikalen "Oliver!" - kjempedag og -kveld 😀 // medstipendiat Terese gjør armtriks mens vi er ute på fredagslønningspils 😉 // i morgen kommer visst David Hasselhoff og "flipper burgere" på MENY på Colosseum på Majorstuen - føler han har sunket sånn passe dypt 😛

I går passerte jeg forresten 1000 følgere på Twitter - milepæl 😛
God helg alle fine <3


Publisert Legg igjen en kommentar til 27 år siden Tsjernobyl-ulykken

I dag er det et trist jubileum; 27 år siden tidenes desidert verste kjernekraftulykke; Tsjernobylulykken. I den anledning reposter jeg min "seconds from disaster"-analyse av ulykken, som jeg skrev i fjor - til glede for nye, og evt gamle, lesere;)

Bakgrunnsfakta om reaktoren:

Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.
Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM (når man skrur av reaktoren/kjedereaksjonen raskt ifbm feks en ulykke) tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor (en vanlig trykkvannsreaktor). Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren faktisk aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.
Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.
Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.
Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.
Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørene jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.
Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 konkluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).
Klokken 01:23:40: En operatør trykker på&
nbsp;SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som øker reaktiviteten!).
I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner(rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen