Hopp til innhold

5

Publisert 5 kommentarer til Blæææh :/
Thank you for your interest in the course "Communicating Scientific Research" at the Simula School of Research and Innovation and the University of Oslo.

Unfortunately we are not able to give you admission to the course.  You are on a waiting list and we will let you know if we are able to admit you to the course at a later date.  
Æsj, jeg som tenkte at dette kurset ville fylle de siste 5 studiepoengene jeg trenger i doktorgraden min helt perfekt...:/
Så da sitter jeg her og trøstespiser bringebær med crème fraîche, mens jeg sitter og ser på hvilken energi partiklene setter igjen i partikkeldetektorene våre, vinkel for vinkel (uran-233-dataanalyse, ja) 😛

 

Etterpå skal jeg på dette superspennende foredraget om Stresstesting av kjernekraftverk med sikkerhetssjef på IFE, da - det blir superbra 🙂
Saken fra Apollon/Aftenposten i går har forresten spredt seg ut i engelsk-sfæren, hihi:

http://www.computescotland.com/uranium-a-thorium-recipe-5868.php

Publisert Legg igjen en kommentar til Aftenposten og Apollon i dag :D

I dag kom artikkelen fra Apollon (UiO sitt forskningsmagasin) på nett, pluss at samme saken fikk nesten to hele sider i Aftenpoten - STAS!

Kort fortalt så oppsummeres egentlig budskapet i artikkelen med dette bildet (som jeg har stjålet fra Apollon 😛 ): 
Fissilt materiale fra (russiske) atomvåpen + (norsk) thorium = massemasse energi, og 95% mindre langlivet avfall <3

Det er superflinke og alltid hyggelige journalist Yngve Vogt som har laget saken; stor takk til ham - som alltid klarer å forklare vitenskap på en god, interessant og forståelig måte - og dermed få oss forskerne til å se bra ut 😉

Atomvåpen kan altså, faktisk, brukes til noe fornuftig - dét tror jeg alle er enige om at er en god ting.

Publisert Legg igjen en kommentar til Oppskriftsmandag: (pose)muffins

Siden det er mandag er det selvsagt klart for oppskrift igjen, siden mandag=oppskriftsmandag. Forrige uke var det jo gull som sto på menyen, mens denne gangen er det muffins. Kommer nok til å komme med en alternativ gulloppskrift etterhvert óg, men gull to uker på rad blir liksom litt for dumt...:P

Muffinsene bakte jeg til Alexandras bursdagsfeiring i barnehagen; jeg vurderte først å ha med is og kjeks, men så spurte jeg henne om hun ville at jeg skulle prøve å lage muffins, og det ville hun, så da prøvde jeg...

Siden et bilde sier mer enn tusen ord, gir jeg dere herved 22000 ord (pluss litt til) om (pose)muffins. Enjoy 😀

Du trenger: 

  • muffinsformer; feks med ugler på
  • en pose muffins-miks 
  • nøytral olje; feks rapsolje
  • "Mors hjemmebakte" Cupcake-glasur (eller hva den nå kalles - den er fra Idun i alle fall)
  • rød konditorfarge
  • tutti frutti-strø
Slik gjør du: For å få til like superfantastiske muffins som meg, som smaker helt himmelsk må du bare følge fremgangsmåten som står bak på bakken - så enkelt er det! 😉

Her ser dere hvordan jeg fyller vann (5 dl) i et desilitermål, klipper opp posen (vanskelig å få ut miksen hvis den ikke åpnes på et vis - jeg syns det er greit å bruke saks, men det hadde sikkert funket med kniv óg), har oppi vann og deretter olje...

Her har jeg rørt ut miksen, med vann og olje. Til venstre i bildet ser dere kaffe-koppen min, som jeg koste meg med mens jeg laget muffinsene.
Det mest dramatiske her er at jeg fant ut at jeg ikke hadde noen annen olje enn olvinolje i huset - og selv om jeg simpelten elsker en god olivenolje tror jeg ikke den gjør seg noe særlig som smakstilsetning i søte muffins...så jeg måtte ut ogt kjøpe rapsolje. Problemet var at dette var dagen da Alexandra var syk - og hun var VIRKELIG ikke i form, og jeg ville derfor ikke dra henne ut.... Så - jeg lot henne være alene hjemme, for første gang, mens jeg løp ned på hjørnet og kjøpte olje :/ Det er så nærme at jeg var vel ikke lenger borte fra henne enn om jeg skulle vært på do, men jeg var jo altså ute av huset.
Det gikk meget bra, da 😀

Jeg tror jeg laget ca 38 eller 39 muffins (eller var det 40), og da stekte jeg på 175 grader, men de sto lengre enn 15 minutter. Da de hadde stått 15 minutter så de rett og slett ikke ferdige ut, men jeg kjente ikke etter, så da kan jo hende det hadde funket helt fint om jeg hadde tatt dem ut da óg, da 😛

Formene skulle fylles ca 2/3 fulle, og dette her er helt på kanten av hva som funker - men
det funker altså 😉 Jeg skulle dog ha stekt litt færre av gangen, slik at det hadde blitt litt mer mellomrom mellom muffinsene (se hvorfor lengre ned i dette innlegget).

Her ser dere muffinesen i det jeg setter dem inn i ovnen, og etter at de har stått kanskje 12  minutter, eller noe...

...og her er de tatt ut av ovnen.

Som dere ser så er de litt misformet, og noen mer enn andre...da var det om ikke annet lett å plukke ut hvilke Alexandra kunne få prøvesmake, da 😛

Dette er bilde av brett nummer to, hvor jeg stekte litt færre av gangen, og dermed hadde mer plass melloom muffinsene - som dere ser så får de en litt penere fasong...men hva vet jeg, kanskje det er kult for en 3-åring å ha muffins med rare former 😛

Og til slutt smurte jeg glasur på som jeg hadde litt rød konditorfarge i så den ble ROSA (akkurat nå er visst de fiiiineste fargene rosa og lilla, og da kan jeg jo gjerne føye meg etter det), også hadde jeg sånn fin tutti frutti-strø stående fra i fjor - så da ble de jo til slutt ganske så freeeshe <3  Jeg smurte utover med en t-skje, og da syns jeg det ble akkurat passe "rufsete".
Alexandra var i alle fall fornøyd, og i denne sammmenhengen var jo det faktisk det viktigste 😉

3

Publisert 3 kommentarer til Sunniva tipser: Sellafield

God ny uke alle skjønneste leserne mine <3<3<3

Med jevne mellomrom får jeg spørsmål om Sellafield og hva jeg tenker og mener om dette anelegget. Jeg pleier å svare at jeg ikke har satt meg såååå uttrolig godt inn i saken, og helst ikke vil si så mye mer om dét...men i dag vil jeg gjerne dele en liten historie - Fun Fact, om du vil - om Sellafield og technetium-utslipp derfra 😉

Sellafield har jo blitt veldig kritisert for å slippe ut technetium-99, og det er jo ikke bra at de gjør det, men hvor ille er det sånn egentlig? For de radioaktive partiklene har jo fulgt strømmen fra Storbritannia og opp til kysten vår, også har vi kunnet måle radioaktiviteten i feks norsk hummer...
På det aller meste har det vært målt 42 becquerel (Bq) av Technetium-99 i kjøttet til hummeren vår :/ Hvis man regner om dette til stråledose så tilsvarer dette at en voksen person (som veier 70 kg) får en dose på 27 nano-sievert ved å spise én kg hummer.
Men er det mye eller lite, liksom?

Det er lite...!

En gjennomsnittsnordmann får hvert år en stråledose (ioniserende stråling/radioaktivitet) på ca 4 milli-sievert. Det betyr at hvis man skulle få en stråledose fra technetium-99 i hummer tilsvarende denne "bakgrunnsdosen" i ett år, så måtte personen ha spist 150 tonn hummer....!

Altså, utslippene burde jo selvsagt egentlig være på null - La Hague i Frankrike har visst ikke utslipp av technetium-99, så det burde være fullt mulig for Sellafield óg...men vi må jo allikevel ikke miste hode og bli hysteriske uten å se på hva disse utslippene faktisk betyr, da, liksom 😉

1

Publisert 1 kommentar til Overveldet!
Hei alle!
I går var min aller første kronikk på trykk i Aftenposten, og jeg må bare si at jeg er helt overveldet og utrolig takknemlig for all den fantastiske, positive oppmerksomheten jeg fikk i går - på meldinger, twitter og facebook. Herlig 😀 Det er jo litt skummelt å kaste seg ut i noe sånt for en stakkars realist, så da er det bare helt fantastisk givende at "alle" er så positive!

I kommentarfeltet er det selvsagt en del ikke så positive kommentarer, da, men egentlig er det bare kjempebra, for jeg får jo MASSE ideer, helt gratis, til hva jeg kan skrive mer om:))) Likte spesielt den som "tok for seg" det jeg nevnte som eksempler på fremskritt/vitenskap, og som bla. skrev dette:

Når det gjelder nedgangen i spedbarnsdødelighet så sier Folkehelseinstituttet at "Over tid vil spedbarnsdødeligheten påvirkes av økt levestandard, bedre trygder og andre velferdsordninger for mor og barn, samt helsetilbud og medisinske fremskritt." Så, ja la oss anta at dette er riktig. da vil legevitenskapen kunne ta en del av æren for dette. Men sannsynligvis ikke hoveddelen.

Da lurer jeg selvsagt på hvordan han(?) mener at vi har fått økt levestandard og bedre velferdsordninger? Det er vel strengt tatt vitenskapen som har en stor del av æren...? (Selvsagt kombinert med fornuftig politikk etc; jeg vet jo at det fins land i verden med enorme naturressurser som allikevel har dårlig levestandard og dårlige velferdsordninger :/ )
En annen mener at jeg bare prøver å gjøre meg "lekker" for det konservative Blindern, ifbm det forestående rektorvalget. Litt stygt sagt, mener nå jeg (er jeg ikke lekker fra før, liksom); og også helt feil. Må jeg virkelig ha underliggende motiver for å skrive om min oppfattelse av hva vitenskapen er, og hvordan den fungerer, og for å forsvare meg mot STYGGE uttalelser om NERDER (fra Alf Ole Ask)?
Også bare for å rette opp en liten feil (som Aftenposten har gjort, men som det nå ser ut som jeg har gjort): Jeg vil understreke at jeg VET forskjellen på hastighet og akselerasjon, så jeg hadde opprinnelig skrevet at hastigheten vil øke med 9.81 m/s i sekundet, og ikke at hastigheten vil øke med 9.81 m/s. Bare så det er sagt, liksom 😀

Det store spørsmålet nå er: Hva skal jeg skrive om neste gang?! (Haha, jeg har noen ideer, men gi meg gjerne fler!)

2

Publisert 2 kommentarer til Instamoments
Da er det endelig helg her i "huset"; Alexandra har fått bursdags"sushi-laks" og gaver, og lagt seg, jeg har endelig fått ordnet neglene mine igjen (de var fullstendig krise nå), og laget kake for morgendagens familiefeiring. Nå er det kaffe og litt TV-titting med et halvt øye, før det blir litt tidlig (?) kvelden siden det blir "tidlig" opp i morgen for å ordne før gjestene kommer... Ryktene sier forresten at kronikken min kommer på trykk i Aftenposten i morgen - så det er jo selvsagt litt spennende 🙂
Under er denne ukens instamoments, og selv om jeg tenker at den siste uken har dreid seg aller mest om Alexandra - som har vært syk, og som har feiret bursdag, så ser jeg at på instagram så har det handlet mest om fag 🙂
1) Finn Sjue holdt en fantastisk forelesning på vitenskapsjournalistikkurset 2) fine bokhyllen min på kontoret <3 3) jeg gjorde et ærlig forsøk på å bake så Alexandra kunne ha med seg MUFFINS i barnehagen på bursdagsfeiringen (oppskriften kommer på oppskrifts-mandag) 4) kjemistudentene har pyntet pauserommet sitt 5) stakkars Alexandra ble syk, men heldigvis ble hun frisk etter å sitte en hel dag på fanget mitt 6) nerdehumor 😉 7) uran 8) utsikten fra kontoret i snøvær 9) advarsler på døren til nabokontoret :/ 10) "jeg samtykker til å være prorektorkandidat med Torkil Vederhus som rektorkandidat i rektorvalget ved Universitetet i Oslo 2013"

GOD HELG <3<3<3

Publisert Legg igjen en kommentar til 3 år…100 kg…
I dag har verdens aller aller beste Alexandra bursdag, og fyller hele tre år! 
Til alle som ikke selv er foreldre der ute kan jeg bekrefte at det er helt sant som man sier; tiden flyr, og det merker man veldig mye bedre når man får barn 😉
Alexandra kom til verden klokken 21:08 2010 på AHUS, så på denne tiden den 8. februar 2010 var jeg veldig høygravid, og veldig veldig lei (9 dager på "overitd").
Også veide jeg 100 kg.
0.1 TONN!
Ja, det gir faktisk mening og snakke om vekten min i TONN...
Det var ikke gøy da, men i dag er det ganske festlig; og amming amming og atter amming, og laaaange gåturer var den mest fantastsike slankekur 😉

I dag er hun altså 3 år, allerede...føles egentlig helt utrolig (til tross for at det også er helt hverdagslig) 😛 Så Alexandra har blitt stor, og jeg har heldigvis blitt litt mindre...;)
Gratulerer med dagen til verdens beste store, lille Alexandra; her er noen mimrebilder <3<3<3

Publisert Legg igjen en kommentar til Jeg er i APOLLON!
Nå er det kommet nytt nummer av forskningsmagasinet Apollon, med det  veldig veldig aktuelle temaet ENERGI&KLIMA. Jeg plukket det opp mens jeg var å kjøpte min pre-undervisningslatte (dobbel på H-melk), slo opp på side 24, og, der var jeg! Jeg er nemlig hun som "Vil blande uran fra russiske atomvåpen med norsk sten" 😉
Alle som befinner seg på UiO kan jo lett plukke med seg et nummer, og så regner jeg med at artikkelen kommer i nettutgaven etterhvert óg - for det er vel ikke sånn at de helst vil holde seg unna sånne skumle ting som kjernekraft...
Vi får håpe det ikke er sånn - flinke journalist Yngve Vogt er i alle fall ikke redd for å skrive om kjernekraft 🙂
Nå må jeg løpe; skal i møte sammen med Torkil og Tobias om podcasting av forelesninger <3

2

Publisert 2 kommentarer til Filming med TEKNA :)
God kveld fine:)
Nå er det snart kvelden her; siden jeg måtte være hjemme med Alexandra i dag har jeg jo ikke fått jobbet noe (eller, det er i alle fall ganske minimalt), og jeg skal jo undervise klokken 09:15 i morgen, så for å få forberedt meg er jeg bare nødt til å være på Blindern klokken 7 i morgen tidlig *grøss*. Gjorde det for en ukes tid siden óg, og da var det kun jeg og én annen som gikk av T-banen...:P
Før jeg legger meg tenkte jeg bare å vise noen "behind the scenes"-bilder fra forrige torsdag, hvor jeg hadde noen folk fra TEKNA på besøk, som skulle lage en filmsnutt om hva jeg jobber med, og hvorfor det er gøy, og hvorfor det er viktig og sånn. Veldig gøy, og gleder meg masse til å se det ferdige resultatet 😀
Ble jo ikke de beste bildene, men selvopptatt som jeg er må jeg jo bare vise frem 😉

Ok, dette bildet tenkte jeg egentlig å droppe - men det er jo litt hysterisk, og jeg vil jo ikke bli en sånn rosablogger som bare viser retusjerte bilder av meg selv hvor jeg har vidåpne øyne og poutende lepper...derfor dette fantastiske bildet av CACTUS (detektorsystemet vårt), meg selv, og fotografen 😀

//Fotoshoot til informasjonsfilm for Tekna. Foto: Hanne Sparre-Enger, Mediamania/Tekna




Publisert Legg igjen en kommentar til Fin, vakker og trist barnebok
Hei dere, dagen i dag ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt; planen var jo veiledning med Sunniva klokken 9, jobbing med dataanalyse, og forberedelse til morgendagens gruppeundervisning...men sånn ble det ikke, for da Alexandra sto opp klaget hun over at hun var syk og ikke ville i barnhagen. Hun pleier nesten aldri å si sånne ting, altså, hun elsker jo egentlig barnehagen, så jeg skjønte fort at hun ikke var i form - spesielt etter å ha funnet ut at hun faktisk hadde feber. Dermed var det ikke noe annet valg enn å bli hjemme i dag; det passer selvsagt aldri bra, men det er jo på en måte litt koselig å sitte i sofaen med lille, store Alexandra liggende på brystet mitt. Litt som da hun var nyfødt, bare at nå tar hun betydelig mer plass, og er en del tyngre 😉
Hun har for det meste vært som på bildet under her i hele dag, og veldig sår hvis jeg bare har skiftet sittestilling 😛 Men på magisk vis har jeg allikevel klart å lage muffins til bursdagsfeiringen hennes (40 stykker...!), og nå har hun spist en, og er i gang med nummer to - så det går litt bedre nå 😀 (Tidligere i dag ville hun ikke ha noe av det jeg tilbød henne, hverken av yoghurt, melk, saft, vann, egg, kjeks, sjokolade - for å nevne noe.)

Nok om Alexandra; det jeg egentlig skulle fortelle om var en utrolig fin barnebok - fin, vakker og trist...
"And, Døden og tulipanen" er en bok jeg tilfeldigvis kom over i en bokhandel rett før jul, skrevet av Wolf Erlbruch. Full av nydelige bilder - av And, og av Døden (som hele tiden går rundt med en tulipan, og ikke virker spesielt skummel), og de forskjellige tingene de finner på; bade, eller klatre i trær, feks. 

Boken starter med at And plutselig en dag oppdager at Døden følger etter ham, og holder seg i nærheten "så lenge du lever - for sikkerhets skyld"...:)

Da jeg hadde lest boken for Alexandra her en kveld ville hun at jeg skulle bære henne i sengen slik Døden bærer And.
Jeg må innrømme at jeg feller en tåre når Døden forsiktig løfter And, glatter på fjærene, og legger ham ned på elven, med en tulipan på brystet - nydelig <3
Så sånn kan døden også fremstilles 🙂