Hei dere ♥ Jeg må først starte dette innlegget med å innrømme at jeg tidligere har hatt et ganske "elitistisk" syn på skole og utdanning; hvis jeg skal sette det veldig på spissen, litt sånn vi må passe på de flinkeste, drit i "taperne" (dette er altså satt VELDIG på spissen, og jeg mener i alle fall ikke det på noen måte lenger!). Men, altså, sånn var det kansje litt før, og det har altså forandret seg på veien - spesielt gjennom at jeg var med i Ludvigsen-utvalget (som skulle se på hva Fremtidens skole skal handle om), og nå nettopp gjennom at jeg har vært med å lage utkast til Kjerneelementene i naturfaget.

Da jeg var med i Ludvigsen-utvalget modnet jeg veldig i synet mitt på skole og utdanning, og jeg fikk for første gang virkelig utfordret det "elitistiske" skolesynet. En ting jeg sitter igjen med er det at i et land som Norge, der vi feks ikke har religion til felles, så har vi en viktig felles identitet i det at alle (omtrent) har vært igjennom den samme skolen. Det er kanskje det eneste vi alle har til felles, og det tror jeg faktisk er ganske viktig for oss 🙂

I arbeidet med kjerneelementene nå i høst har jeg blitt utfordret (og utfordret andre 😉 ) på spørsmål som hva er poenget med faget, hvorfor trenger alle 60000 barn (som altså utgjør ett barnekull) å lære akkurat dette - er dette noe man trenger for å fungere godt i samfunnet, ta gode valg for seg selv og samfunnet/verden, for at alle skal ha like muligheter senere i livet? Ja, sosial bakgrunn/foreldres utdannelsesnivå har dessverre mye å si, også i Norge, men jeg syns i alle fall at skolen skal gjøre alt den kan for at bakgrunnen din skal ha minimalt å si for hvilke muligheter du får i livet, selv om det er vanskelig å få til - hvis vi ikke jobber for det så har vi jo bare gitt opp :/

Så til overskriften - "vi" skal ikke være arrogante: Poenget mitt er at alle de 60000 barna som blir puttet inn i 1. klasse hvert år, skal gå 10 år i obligatorisk skole, og da må det jo være en god grunn til at de skal lære det de skal, eller hva? Skolen bør jo liksom ikke bare være konstruert for å rangere mennesker... Det MÅ altså være et poeng med det vi skal lære på skolen! Hva VI (Akademia, feks) syns er vakkert og viktig, er egentlig ganske irrelevant - alle skal ikke lære noe (sett inn et eller annet tema) bare fordi det er dét vi jobber med.

Når jeg hører folk (og det gjør jeg) som i fullt alvor argumenterer for at vi skal lære noe på skolen fordi det er vakkert og vanskelig og dessuten så er det jo så stor mestring når man får til noe som er veldig vanskelig, OG vi vet at dette kanskje er noe som mange sliter med å lære, og dermed får et stempel på seg som idioter (fordi de ikke fikk til noe som de sukulle lære bare fordi "det er så fint" ), da kjenner jeg faktisk på at det vrenger seg inni meg. Jeg elsker akademia og all kunnskapen jeg får lov til å svømme rundt i her oppe på Blindern, men VI får faktisk ikke være så utrolig arrogante at vi (indirekte er med på å) definere(r) folk som idioter og tapere i samfunnet fordi de ikke får til noe VI syns er veldig fint og viktig, og som kanskje er supernyttig HVIS du feks skal studere fysikk eller matematikk (eller andre fag - jeg bare bruker fysikk og matematikk fordi det er de fagene jeg personlig kjenner best til)...:/ For det er jo faktisk sånn at det er en del ting som er VELDIG viktig for en fysiker å kunne, men som strengt tatt ikke er viktig å kunne for kanskje hvem som helst ellers (det betyr selvsagt ikke at ikke andre enn fysikere kan ha glede av det, men det burde kanskje ikke være det som definerer deg som vellykket som menneske eller ikke 😉 ).

Kort oppsummert: Det må være en grunn hvis du sier at dette skal faktisk absolutt alle lære!


#dagensrant sånn opp mot jul - mulig det er julestresset som gjør at lunta er kortere enn vanlig 😉

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

3

Hei 15. desember, og fineste Formelfredag!

Jeg tenkte å følge opp litt i fra gårsdagens innlegg, der jeg fortalte om hvordan surr med standardenhet for kraft blandet med britisk standard for kraft gjorde at NASA mistet en satelitt til 125 millioner dollar. I saken fra blogginnlegget i går så skulle det nemlig egentlig vært brukt Newton, men istdetefor regnet noen av ingeniørene med Pund, eller Poundforce, og da gikk det altså ikke så bra. Ukens formel er dermed definisjonene, og dermed forskjellene på disse to enhetene for kraft.

Alle har vel en idé om hva en kraft er, eller hva? Når du dytter på noe så bruker du en kraft. Og standardenheten  (eller målet, kan vi kanskje også si) er Newton (N), og den defineres som den kraften som trengs for å få noe som veier 1 kg til å aksellere med 1\(m/s^2\) (farten skal øke med 1 m/s hvert sekund). Det er det som står øverst i bildet med de to formlene: 1N betyr en Newton, det som ser ut som et er lik-tegn, men som har tre streker istedetfor to, betyr er definert som, og på den andre siden av dette definert som-tegnet står det nettopp 1 kg ganget med (1) \(m/s^2\).

Generelt så kan vi si at kraft er vekt (egentlig masse) ganget med aksellerasjon, som er det som detter ut av den øverste formelen. Det er også det som detter ut av den andre formelen: Der er Poundforce (lbf) definert, og det er altså en vekt ganget med en aksellerasjon det óg, bare at nå er vekten i poundmass, og aksellerasjonen er ikke lenger 1\(m/s^2\), men g (tyngdeaksellerasjonen); som er 9.81 \(m/s^2\).

Hvis du putter inn tallene for 1 lb i kg, og tyngdeaksellerasjonen i den andre formelen får du ut at 1 poundforce er (ca) lik 4.45 Newton. Det betyr at i eksempelet fra i går med satelitten, så var det sånn at da man beregnet hvilken kraft den skulle bli bremset med, så var den beregnede kraften faktisk mindre enn en fjerdedel (1/4.45) av det den egentlig trengte. Dermed ble det skikkelig kræsj, i både overført og direkte betydning :/


Vel vel, sånn er det med den saken... Her hjemme har Alexandra omsider sovnet, etter at hun for første gang insisterte på å lese en bok på mer enn 20 sider for meg - som hun leste feilfritt (*stolt mor*), og jeg har tent masse levende lys og glasset er fylt med vin. Det er fint og fredelig, og i morgen skal vi sette opp juletre, som Alexandra har vært ute og hugget. I tillegg skal jeg på fotosjuut (starter dagen tidlig med det) for et intervju med Livslystmagasinet, der jeg har blitt intervjuet av fantastiske Rebekka Nøkling, ooog vi (Alexandra, Anders, Lise, Joachim, meg) skal lage diverse julegodterier. Det blir fint ♥

Håper dere nyter denne førjulsfredagskvelden!

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei alle fine, håper førjulstiden behandler dere pent! Her hjemme er vi veldig fornøyde, for ENDELIG er leiligheten vår solgt (det tok "bare" to og en halv måned), og da slipper vi å ha det hengende over oss i julen, og når vi starter det nye året. Dessuten kan vi ENDELIG få et skikkelig spisebord igjen, istdetfor det dumme, lille, kvadratiske bordet vi har brukt frem til nå. #happytimes

Men det er ikke leilighetssalg det skal handle om nå (jeg måtte bare nevne det), saken er den at det der med å surre med enheter (joule og elektronvolt, feks 😛 ) er faktisk mye vanligere enn man kanskje tror. Ofte skjer det sånn at ingen merker noe, ikke heller du selv, eller det skjer i ”all offentlighet” og man blir fryktelig flau (som min Abels Tårn-flause). Det handler altså ikke om at man ”burde vite bedre”. Selvsagt hadde det vært deilig å aldri gjøre (grunnleggende) feil, men la den som aldri har gjort dét kaste den første sten...;)

Jeg går ikke rundt og er lei meg lenger, altså, men da jeg var mest nede, sånn for ca en uke siden, minte Anders meg på at virkelig alle gjør feil, og noens feil får større konsekvenser enn andres. Hvis dere googler feks "unit mistake", eller noe i den duren, så får man opp mange treff på "disasters" som har skjedd på grunn av surr med enheter. Klassikeren er jo da noen blandet sammen enheter for kraft, og brukte pund istedetfor Newton, noe som endte med at NASA kræsjet en satelitt til 125 millioner dollar. Min feil kostet bare en liten (midlertidig, og sikkert egentlig sunn) knekk på stoltheten 😉

 

Jeg forteller ikke dette for å peke og le av NASA, men for å understreke nettopp det at det at ALLE gjør sånne helt teite feil innimellom. Så er det selvsagt alltid om og gjøre å lære av de feilene man gjør, da - og dét prøver jeg på også! Neste fredag (den 22.) skal jeg intervjues på Norgesglasset på P1, om en artikkel Anders og jeg skrev for tre år siden, om hvor vidt Julenissen fins, eller ikke (eller egentlig om han må bryte noen fysiske lover for å kunne nå frem til alle barna på julaften). Jeg kan love dere at jeg sitter og går veldig nøye igjennom alle utregningene vi gjorde i denne artikkelen, der vi blant annet regner på hvor mye energi Julenissen trenger for å komme seg rundt på den tiden han har.


 

 

Forresten, tusen takk til alle gode kommentarer jeg fikk på mitt forrige innlegg. Som det har blitt påpekt: Å feile er faktisk menneskelig. Takk ♥♥♥

 

 

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

7

Hei dere - Formelfredag igjen, og denne gangen er det noe jeg må klare opp i...og det handler om energi, og ting jeg sa da jeg var med i Abels Tårn for halvannen uke siden.

La meg først starte med å forklare hvordan ting henger sammen:

Joule (J) er den såkalte SI-enheten for energi (standardmålet for energi, liksom 🙂 ). 1 Joule er definert som den energien som overføres når en kraft på 1 Newton dytter på en ting 1 meter - så 1 Joule er det samme som 1 Newton ganget med 1 meter (1J = 1Nm).

Watt (W) er SI-enheten for effekt; det vil si hvor fort, eller effektivt, energi overføres - eller sagt på en annen måte: energi delt på tid (når du tenker at noe er effektivt så skjer det på kort tid, ikke sant - altså så deler du på hvor kort/lang tid noe tar 🙂 ). 1 Watt = 1 Joule/1 sekund.

elektronvolt (eV) er også et mål på energi, og denne enheten bruker man ofte når man snakker om energien til stråling - feks gamma-stråling. 1 eV er en veldig veldig liten enhet; nemlig 1.6×10−19 J (0.00000000000000000016 J). Dermed blir det 1/1.6×10−19 = 6.242×1018 eV i 1 Joule.


Så til hvorfor jeg sier at dette er en oppklaring:

Det jeg sa på radio (og TV, forsåvidt) var at 60 Watt er ca 1020 (100000000000000000000) Joule per sekund, og selv om Torkild prøvde å spørre meg om jeg sa feil så oppdaget jeg ikke selv hva jeg sa. Torkild hadde rett, og det jeg sa var selvsagt HELT FEIL. Det som er riktig, og som jeg egentlig skulle si var at 60 Watt er det samme som 60 Joule/sekund, og når 1 Joule er 6.242×1018  eV, så blir dette 3.75×1020 eV/sekund. Da Torkild forsøkte å korrigere meg så klarte jeg å påstå at 1 Watt IKKE er 1 Joule per sekund, for jeg hadde gått helt over i elektronvoltene mine 🙁

Jeg har hatt lyst til å slette det forrige blogginnlegget mitt, som handlet om at jeg var med på Abels Tårn, men innså at det ikke hjelper noe særlig, siden dette ligger på NRK sine nettsider uansett. Det funker jo ikke å stikke hodet i sanden og late som om ting ikke skjedde.

Anders prøvde å trøste meg med at det er ganske vanlig å surre med enheter - det er ikke dette som forteller hva du kan eller hvor flink du er, men jeg har følt meg helt utrolig dum etter at jeg ble gjort klar over hva jeg sa (ja, det er en tåre på haken, der) :/ Det hjelper heller ikke med sarkastiske kommentarer på Abels Tårn Facebook-siden, fra diverse lyttere.


Så, en liten (førjuls)bønn her fra meg: Ikke omtal oss som stiller opp på feks Abels Tårn som om vi er fullstendig idioter, selv om vi sier noe som er rett frem feil!

Vi stiller opp fordi vi syns det er gøy og viktig å dele forskning og kunnskap, men uten å egentlig "få" noe særlig tilbake for det (å bruke tid på formidling er ikke spesielt hard valuta i akademia-sammenheng - det er hovedsakelig publisering i internasjonale, spesialiserte forskningsjournaler som teller), så forberedelse til denne typen ting skjer som regel på fritiden. Jeg elsker jo faktisk å gjøre sånt, men det er ingen god følelse å si feil, og sarkastiske kommentarer som "en kjernefysiker burde vel vite dette" er ikke spesielt hyggelig. Ja, en kjernefysiker burde vite dette, og en kjernefysiker (meg) vet selvfølgelig også dette, men på direkten kan feil skje. Dette er menneskelig, og normalt, og flaut!

Her ser dere en screen shot fra notatene som jeg egentlig skulle ha med meg (ja, i rosa, haha). Det er selvsagt ikke noe "bevis" for dere, for dette kan jo ha fikset i ettertid, men det er "bevis" for meg selv; jeg slurvet på direkten, og vet egentlig hva jeg snakker om... Håper dere ikke mister helt tiltro til ting jeg sier, selv om jeg (som alle) surrer, slurver, og tar feil (innimellom 😉 )

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

På fredag var jeg i panelet på Abels tårn igjen (riktignok alt for lenge siden sist - håper jeg får lov til å være med igjen om ikke lenge ♥), og det som var ekstra gøy nå er at radioprogrammet Abels tårn også filmes. Som NRK selv presenterer det:

Forum for geniale spørsmål, og ganske gode svar. Hver uke tar forskerne for seg nye spørsmål fra seerne om absolutt alt. Du spør, Abels tårn svarer.

Jeg er med i åpningen, avkjøles pils raskere med salt i vannet (som er det screen shoten over her viser), hvorfor leker jenter og gutter med forskjellig ting, og kan man bruke radioaktivt kjølevann om igjen. Ikke at jeg mener det bare er interessant å høre på meg, for det mener jeg VIRKELIG ikke - kjempeinteressant å høre på både Pia og Per, men hvis noen lurer på akkurat hva jeg er med på så har jeg altså gitt fra meg den informasjonen 😉

HER kan du se (evt bare høre - det er jo fremdeles laget for å skulle lyttes til) hele programmet. Forøvrig anbefaler jeg virkelig å komme innom Realfagsbiblioteket, der det spilles inn, på fredager; da er det gratis vafler og kaffe, pluss at det selvsagt er en helt egen stemning å være med på dette live ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei dere ♥

Da jeg skrev om ukens formel på fredag, og brukte denne til å regne ut hvor lang tid det tar å falle 40 meter fant jeg ut at det tar ca 2.8 sekunder (2.86 hvis vi ikke skal jukse noe særlig 😉 ). Det jeg glemte å ta med i konklusjonen, på en måte var jo hvilken fart man har etter disse 2.8 sekundene - som var det vi regnet ut i forrige Formelfredag. Da fant vi jo at når du faller 40 meter så treffer du bakken med 100 km/t, og nå på fredag fant vi ut at det altså tar 2.8 sekunder. Ganske heftig, altså - syns jeg: Fra 0 til 100 på under 3 sekunder!

Jeg var oppom den gamle leiligheten på fredag, og da fant jeg en gave liggende rett utenfor døren (oops, har visst ikke fått oppdatert ny adresse til alle - heller ikke teknisk ukeblad vet at Anders og jeg Ikke bor i Brochmanns gate lenger). Da jeg kom hjem pakket jeg opp og fantd den nye boken til Marta Breen og Jenny Jordahl: "Jeg trodde klitoris var en selskapsdans - og 300 andre sitater fra kvinner". Yeay! Jeg digger både Marta og Jenny, så det var superstor stas ♥

Og utrolig ekstrastas når jeg kjenner noen av de som er sitert der også 🙂

Noen favoritter så langt:

Stygge jenter må være ekstra flinke, og pene jenter har ikke lov til å si noe dumt - de må være ekstra flinke de også. (Anne Grosvold)

Å føde et barn er som å ta underleppen og strekke den over hodet. (Carol Burnett)

40 prosent kvinner i regjering er "kvinneregjering", mens 40 prosent menn blant studenter i høyere utdanning betyr at kvinnene har tatt helt over. (Harriet Bjerrum Nielsen)

Det motsatte av synd er ikke dyd, men kjærlighet. (Sonia Løchen)

Det burde være forbudt å ikke ha sex før ekteskapet. (Kim Friele)

Man er ikke guttejente bare fordi man liker å klatre i trær, man er en jente som liker å klatre i trær. (Jenny Skavland)

Jeg har jo litt lyst til å bare dele alle de 300 sitatene her, men det ville jo kanskje blitt litt dumt...;) Tror nok heller jeg må sette denne opp sammen på "Den magiske virkeligheten" som en anbefaling under juletreet i år - enten til deg selv eller noen andre ♥ Ha en fin søndagskveld, da, dere!

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei Formelfredag nummer 9! Endelig har jeg kommet dit at den aller mest naturlige likningen var en av bevegelseslikningene, og jeg ser ingen grunn til å vente lenger nå, så da tar vi på oss likningsøynene og setter i gang:

- oppskrift -

 

- hva det betyr - 

For en stund tilbake handlet ukens formel om den søte klassikeren, strekning, fart og tid, som alle har lært en eller annen gang på skolen. Den ser jo slik ut: s = vt, så hvorfor da enda en formel for strekning, fart og tid - som er det også denne Formelfredagen handler om...?

Vel, som dere ser så er det ikke bare s og v og t i denne formelen, men også a. Så den enkle formelen (s = vt) kan du bruke for å finne ut hvor langt du kommer når farten din er den samme hele tiden, mens denne formelen kan du bruke for å finne ut hvor langt du kommer etter en viss tid når farten din forandrer seg – altså at du akselerer. MEN: vikitg, viktig, viktig! I denne formelen så kan ikke akselereasjonen forandre seg, den må altså være konstant.

s = strekning (i meter), 1/2 er en halv, \(v_0\)  = farten du starter med (i m/s), 0 her betyr nettopp det - rett før du begynner å aksellere (dette er en veldig vanlig måte å markere at man snakker om noe som skjer akkurat i det man begynner å måle, feks), t = tid (i sekunder), a = akselerasjon (i \(m/s^2\)), og \( t^2 \) er tid (i sekunder) ganget med tid (i sekunder).

 

 

- fremgangsmåte -

Sånn som formelen står nå så regner man jo ut hvor langt man kommer hvis man har en eller annen startfart, og så akselerer du i en eller annen tid, men den kan jo selvsagt løses på alle mulige andre måter også 🙂 Jeg vil gjerne bruke den nå til å følge opp forrige ukes Formelfredag, der det var snakk om å falle ned 40 meter. Da kan vi nemlig bruke denne formelen til å finne ut hvor lang tid det tar før man treffer bakken. Hvis man står i 14. etasje, 40 meter over bakken, og faller så blir det slik:

  • s = 40 m
  • \(v_0\) = 0 m/s (før du faller så er farten din null, i fallretningen)
  • t er den vi ikke vet noe om
  • a = 9.81 \(m/s^2\) - akselerasjohnen når man er i fritt fall er altså rett og slett tyngdeakselerasjonen, som man også kaller for g 🙂

Siden startfarten (\(v_0\)) er null så blir det litt enklere å løse likningen, for da blir det første leddet, \(v_0 \cdot t\), bare null - for når noe ganges med null så blir det null. Sånn er dét, liksom 😉 Så da blir det seende slik ut \( s = 1/2at^2 \) (løsningen for 2.gradslikning bør kanskje være neste ukes formel, for den trenger man jo hvis man skal løse denne med tid, og farten til å begynne med ikke er null...?). Så setter man inn tallene, og da blir det sånn:

\( 40 m = 1/2 \cdot 9.81 m/s^2 \cdot t^2 \), og når tall som kan ganges sammen ganges sammen blir det \( 40 m =4.905 m/s^2 \cdot t^2\). Nå har vi en liten, søt likning der vi kan finne først \(t^2\), og så t:

\((40 m)/(4.905 m/s^2) =t^2 \)

Så er det kvadratroten på begge sider av er lik-tegnet, og da står man igjen med t, som jo er akkurat det man vil - siden \(t^2\) ikke gir så mye mening sånn i hverdagen, men t, altså tid, gir ganske mye mening 😀

\(t = \sqrt {40/4.905}\) = 2.86 sekunder.

Så: Hvis man slipper ned noe (eller er så utrolig uheldig at man faller ned selv) fra 14 etasje (40 meter over bakken), så tar det litt under 3 sekunder før det treffer bakken. Det er mulig jeg er litt rar, men jeg elsker å regne på sånne ting: hva blir farten, hvor lang tid tar det, hva slags energi er det snakk om, osv 😀

 

Ellers håper jeg alle nyter fredagsroen! Selv så savner jeg Anders veldig, men jeg har fått meg et glass (nei, jeg bare tuller; jeg har fått 2.5 glass, snart 3) vin, og nå er det heldigvis ikke lenge til han kommer hjem igjen - og da skal han i alle fall ikke reise mer til USA før det ståe 2018 i kalenderen ♥

 


PS: Dette er en sånn formel der man kan se ganske lett, egentlig, selv at det blir riktig når du setter inn de forskjellige enhetene - i alle fall når man har treningen på det 🙂

PPS: Svaret på forrige ukes spørsål til dere, fine lesere, kommer i et eget innlegg – og da kan det jo hende at det kommer en liten ny utfordring til dere, med denne formelen.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

I dag, på denne utrolig sure og grå novemberdagen har jeg lyst til å komme med et tips: Boken "Den magiske virkeligheten" som er skrevet av biologen Richard Dawkins ♥ (Ja, han som blant annet har skrevet "The selfish gene" 🙂 )

Jeg fikk mitt eksemplar da jeg holdt tale på humanistisk konfirmasjon nå i vår, og så har jeg egentlig ikke sett noe på den før nå når jeg står midt oppi flytting, og plutselig går igjennom alle bøkene. Det var ikke et øyeblikk for tidlig: Denne boken er helt fantastisk, både innhold, måten den er skrevet på, og ikke minst de nydelige illustrasjonene. Jeg tenkte først at det var en bok for ungdom og voksne, men når jeg så nærmere etter så så jeg at det er fullt mulig å lese denne også for barn. Så for et par kvelder siden begynte jeg å lese om hva er virkelig og hva er magi for Alexandra. Hun er jo snart 8 nå, og jeg tror det kanskje er en nedre aldersgrense.

Men det finnes også en annen form for magi, og den ligger i gleden over å oppdage de virkelige svarene på de store spørsmålene. Hva er ting laget av? Hvor gammelt er universet? Hvorfor ser kontinentene ut som brikker i et puslespill? Hvorfor har vi så mange slags dyr og planter? Hvem var det første mennesket? Hvorfor oppstår det tsunamier? Vitenskapen er virkelighetens magi.

Altså, er ikke dette bare helt utrolig vakkert? Jeg smelter i alle fall helt av dette, og er ikke i tvil om hvilken bok fine niese Andrea finner under treet om en kort måned ♥

Boken er skrevet på en sånn måte at man lett kan hoppe rundt i den, etter hvilket tema man syns er spennende der og da. Heldigvis! For man får virkelig lyst til å lese overalt - helst på én gang.

Vi startet feks med å lese innledningen, om hva er virkeligheten og hva er magi - hvordan vi vet hva som sant og ikke, og hvordan forskning virker. Så ble Alexandra litt ferdig med det, og så bladde vi litt, og så ville hun gjerne lese om hvorfor det skjer fæle ting. Det vi leste ga oss også en kjempefin diskusjon om det vi leste om; altså, det at det faktisk skjer like mye fælt med de som er snille, og hva vil det egentlig si å være snill...? Viktige, og spennende, temaer!

"Den magiske virkeligheten" kan anbefales fra 2/3 klasse, men den burde faktisk egentlig leses av alle ♥ Dette er virkelig et (godt 😉 ) julegavetips fra meg i år.


PS: Dette er på ingen måte et betalt eller sponset innlegg (jeg er ikke så stor og kul at jeg blir sponset 😛 ) fra Humanistisk forlag - dette er en 100% ektefølt anbefaling! Forøvrig digger jeg dette forlaget, for de har sååå mange fine bøker ♥

Klem 🙂

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

1

 

I dag har jeg nådd en ny milepæl - i alle fall i akademia-livet: Jeg har sendt inn min første søknad til Forskningsrådet! Ikke all verdens voldsomme greier, da; jeg søkte på PROFORSK (som er for profilering av forskning), så det var kun 5 sider som skulle skrives +++, men jeg har jo aldri gjort det før, som sagt, så det kjentes stort nok ut for meg 🙂 Jeg har søkt om 500 000,- til et prosjekt, og nå er det bare å krysse fingrene og vente...

Uansett hva som skjer så kan jeg stryke "sende søknad til Forskningsrådet" fra Bucket-listen, så får fremtiden vise om "få godkjent søknad hos Forskningarådet" kan strykes også.

Det ble jo den klassiske varianten, da: Selv om Alexandra fikk pasta med smør foran iPad, og videre så mye iPad hun bare ville i går, så ble det å sitte oppe og skrive til klokken ett (pluss mange kopper kaffe og cola), for så å stå opp klokken fem igjen i dag tidlig. I løpet av kvelden/natten ble det selvsagt alt for mange mail til samarbeidspartnere, og jeg følte meg seriøst som verdens største masekråke. I tillegg følte jeg meg ganske  dum fordi det var sånne egentlig enkle ting med budsjett som jeg ikke visste hvordan jeg skulle sette opp - dermed ble det anda mer mail.

Denne søknaden ble ikke det aller beste jeg har produsert noen gang, men det ble som det ble, og jeg fikk i alle fall oppfylt det som var av krav (tror jeg - så da er det ikke formelle feil vi ryker ut på), og i god tid før søknadsfristen gikk ut klokken 13:00 i dag var alt lastet opp og sendt inn. Hvem vet, kanskje får vi de pengene vi ønsker oss, og kan gjørde det vi har lyst til å gjøre.

Nå er den i alle fall inne i systemet, og jeg kjenner meg overraskende bra. Faktisk så bra at jeg like gjerne spontaninviterte Lise og Joachim hjem hit når for å lage litt mat sammen, drikke vin, og skravle 🙂

 

Wish me luck ♥♥♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

sommerfest mens jeg er stipendiat

en person som har mye å si for hvordan de siste 9 månedene mine på doktorgraden blir

treffer personen i velkomstdrinkkø - hyggelig det

ut av det blå har jeg personens hånd strykende opp og ned på hoften - ikke hyggelig


Nei, dette er ikke et voldsmot overgrep, eller noe, men med en så skjev maktbalanse en utrolig ubehagelig episode.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest