1

I dag startet dagen med kaffe på sengen (tusen takk, Anders ♥) klokken 05:45, fordi jeg skulle tidlig avgårde til Lørenskog og Mailand VGS. Jeg kan ikke fordra å være sent ute når jeg skal snakke/holde foredrag/"prestere" et eller annet, og jeg MÅ ha litt tid i sengen med kaffe og mobilscrolling for å våkne - i alle fall hvis jeg skal ha en all right start på dagen. (Ingen må jo egentlig ha tid til kaffe i sengen - det er jo ikke som om jeg dør hvis jeg ikke får startet dagen sånn, men jeg er veldig glad for at Anders gjør sånn at jeg får en så god start på dagen og uken!)

Klokken 07:15 gikk altså turen mot Lørenskog, der jeg skulle tale ifbm åpningen av det nye makerspacet på Mailand VGS. Her er talen jeg holdt:

 

Hei! Jeg heter Sunniva Rose, jeg er kjernefysiker, og i vår ble jeg ferdig med en doktorgrad… 
Hvorfor endte jeg opp med å ta en doktorgrad i fysikk når jeg egentlig kunne begynt i en ”normal” jobb? Det er enormt mye jobb og frustrasjon og tårer, og ikke spesielt mye penger, så hvorfor gadd jeg å vie flere år av livet til en slags tilstand av selvpining…?

Vel…
Jeg mener helt klart at hvis du vil gjøre verden til et bedre sted, ”redde verden”, så er realfag DEFINITIVT veien å gå…for hvis vi ser på de store utfordringene som fins i verden i dag så har de realfaglige og teknologiske løsninger:

Enten det er utvikling av vaksine mot Ebola, eller skaffe rent drikkevann til en landsby i et uland. Utvikle droner som kan levere medisiner overalt i hele Afrika, og som lader seg selv når de trenger det, på solkraft.
Eller det er å utvikle medisiner mot kreft, eller selvkjørende biler som gjør at vi ikke kommer til å dø i trafikken lengre her hjemme i Norge.

Hva skal vi gjøre når antibiotika ikke virker lenger? Dette kommer til å bli en realitet i vår levetid – vi kommer til å oppleve at folk dør av det som i dag fremstår som helt uskyldige infeksjoner.
Men jeg er helt sikker på at det fins løsninger på dette – og de fins i realfagene, i forskningen, i teknologien!

Disse tingene motiverer meg når jeg føler meg dum, og har lyst til å gi opp… (og det har jeg gjort, mange ganger i løpet av de årene jeg har jobbet med forskning.)

Men Hva vil det egentlig si å forske? Sitte alene på et kontor, og så innimellom rope EUREKA fordi du har funnet noe nytt og lurt?
Ikke helt…

Forskning handler om å leke, å utforske – finne ut av, prøve seg frem.
Forskning er en kreativ prosess; man skal gå en sti der ingen har gått før, stille spørsmål ingen har stilt før – dette skjer ikke alene på kontoret…
Det dere gjør i et makerspace er egentlig å bli trent opp i forskningsprosessen – dere får være kreative sammen, og dere får utvikle faktiske praktiske evner, som gjør dere i stand til å gjennomføre.

Amazon, Google, HP, Apple, Microsoft er fem enorme teknologibedrifter som har mange fellestrekk – blant annet det at de startet opp i garasjer. Ikke i overført betydning, men i faktiske små, trekkfulle, garasjeskur.

Man trenger ikke mer enn et rom, et sted å være, med noen ting å drive med, for å få de største og beste ideene.
For meg er et makerspace en sånn garasje – bare at det er enda bedre;
For her kan dere komme til en ”garasje” som allerede er klar. Her kan dere bli kjent med andre, og lære av hverandre og utvikle dere, istedenfor at dere først må kjenne hverandre, så få ideen, så lage garasjen.
Kanskje er det her at ideen til den neste milliardbedriften oppstår? Hvis den kan oppstå i en garasje i Palo Alto, kan den oppstå i et makerspace i Norge…

For å redde verden trenger du realfag, og for å bli god i noe (for eksempel realfag) trenger du å bli motivert, og for å bli det er det utrolig lurt å bare…leke. Ha det gøy, og samtidig ha i bakhodet at denne ”leken” på alle mulige måter kan brukes til noe –  til noe positivt.
Hva er grensene for hva vi kan gjøre? Fantasien? Evnene? – her får dere (uansett) utviklet BEGGE!

Kjære Mailand VGS, elever og ansatte, GRATULERER med dagen og Makerspace – dette er sykt kult!

 

♥ Antrekket ble det HM-sjørtet jeg har brukt så masse i det siste - det blir liksom bare riktig, syns jeg. Sammen med gul topp, også fra HM, og disputas-Louboutins ♥

Ønsker alle en glitrende uke ♦♦♦

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

Hei fredag, og hei igjen fredagsspalten (som har hatt veeeldig lang ferie nå 😉 ), nemlig Ukens Formel ♥ Sist gang jeg presenterte ukens formel handlet det om halveringstid som forklarer hvordan man finner ut hvor mye Uran (eller andre radioaktive stoffer) man sitter igjen med hvis man starter med for eksempel 1 tonn og venter 4.5 milliarder år (dette er jo nesten jordens alder).

Denne gangen skal vi snakke om søsteren til halveringstidsformelen, nemlig formelen for eksponensiell vekst. At noe vokser eksponensielt betyr at hvor mye det vokser med er en prosentandel av hvor mye du har. Dette kjenner vi godt igjen fra når man bruker kredittkort og ikke betaler. Et typisk kredittkort har rente på omtrent 20% i året. Dette betyr at hvis du låner 10000 kroner og ikke betaler tilbake, skylder du 2000 kroner ekstra det neste året (veksten er 2000 kroner), og låner du 100000 kroner vokser gjelden med 20000 kroner. Veksten er altså avhengig av hvor mye du har (det er det som menes med at den vokser proporsjonalt 🙂 )!

Halveringstidsformelen er egentlig bare en spesialversjon av den mer generelle formelen for eksponensiell utvikling. Den ser slik ut:

På samme måte som i formelen for halveringstid er

  • N0 hvor mye du starter med (for eksempel 10000 kroner)
  • r er vekstraten (renten)
  • t er hvor lang tid det går (ofte antall år)
  • N er hvor mye du har til slutt

Siden renten fra kredittkortselskapet ofte er i prosent må vi dele det tallet på 100 for å sette inn i formelen (20% er 0.20), og altså få vekstraten. Så for å ta eksempelet over med 100000 kroner:

\(N = 100000\cdot(1+0.20)^1 = 100000\cdot 1.20^1 = 120000\), altså 20000 kroner mer enn vi startet med. Vi kan nå finne ut hvor mye vi skylder etter 10 år ved å sette inn 10 i stedet for 1, og da betyr det at man må ta det tallet som vi får inni parentesen (i dette tilfellet så er det 1.20) og gange med seg selv 10 ganger:

\(N = 100000\cdot(1+0.20)^{10} = 100000\cdot 1.20^{10} = 100000\cdot 6.19 = 619173\), over en halv million mer enn det vi lånte. Så med eksponensiell vekst så går det liksom fortere og fortere, og det er litt kjedelig med renter når du skylder mye penger - i alle fall hvis renten er høy, sånn som med kredittkort 😉

Etter 4 år så har gjelden altså doblet seg - fra 10 000 til 20 000. Så, etter (ca) 4 år til har den doblet seg én gang til - da fra 20 000 til 40 000, og hvert 4. år (ca) blir gjelden dobbelt så høy som det den var... :/

Denne formelen blir brukt overalt hvor vekstraten er proposjonal med hvor mye du begynner med. I biologi (og medisin så klart) ser man ofte på bakterievekst eller andre mikroorganismer der vi ser eksponensiell vekst. I USA ser det ut til at befolkningen over de siste 100 årene er godt beskrevet av eksponensiell vekst med 1.5% vekstrate.


PS: noen reagerer kanskje på at formelen er i den flotte(?) fonten "comic sans"... Vel, denne fonten er faktisk ganske mye brukt blant fysikere rundt omkring i verden, blant annet av fantastiske Fabiola da hun annonserte at de hadde funnet Higgs på CERN. Hvis fonten er bra nok for Fabiola, er det bra nok for meg ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Mandag denne uken begynte det nye programmeringsfaget (BIOS1100) for de som har begynt å studere biologi her på UiO denne høsten. Jeg skal ikke ta faget, men jeg var der og fulgte med på forelesningen, fordi jeg er nysgjerrig, og vil se hvordan endringer i undervisningen faktisk funker i praksis (hvis jeg skal mene noe om noe så må jeg liksom vite ordentlig hvordan ting fungerer, ikke sant?)

Biologistudentene har ikke hatt dette kurset i utdannelsen før, og jeg tror kanskje det var litt overraskende for en god del at det er obligatorisk å programmere når man skal studere biologi. For eksempel hørte jeg mumling som at er ikke programmering for å lage websider, liksom, hvorfor må vi ha dette, egentlig...?

Jeg kan prøve å svare kort på dette:

  • nei, du kommer ikke til å lage nettsider på noen av disse kursene (med mindre du gjerne vil; for all del, lag gjerne din egen nettside hvis dét er noe du liker), du lærer faktisk ikke noe i nærheten av det å lage nettside
  • programmeringen er en veldig bra ting for at du skal være relevant for arbeidslivet (og det er jo greit å vite at noen har tenkt på at du helst skal kunne jobbe etter å ha brukt mange år på Blindern også)
  • du trenger å kunne programmere for at du skal kunne jobbe med ekte data - altså realistiske, ekte problemstillinger. Uten programmering kan du bare løse "enkle, idealiserte" modeller - sånn er det, ferdig snakka! (Og forresten er det kult at man kan begynne med dette første semester 🙂 )

 

Forrige uke skrev jeg en liste med 10 fakta om UiO:

Velkommen til UiO!

...og "fakta" nummer 10 handlet om dette med programmering.

Hvis du er på MatNat så kommer du til å trenge å programmere - mitt beste (fag)tips er Jobb med programmeringer - du er ikke ferdig med programmering selv om du "bare" har ett obligatorisk fag der det står programmering

 

Da jeg begynte å studere ble jeg for første gang presentert for programmering - omtrent som (mange av) biostudentene på mandag. Jeg skjønte overhodet ikke hva poenget med programmering var, og helt ærlig trodde jeg det var et resultat av "politikk" innad på Universitetet - sånn type ok, da blir dette kurset obligatorisk for alle mot at ... Og siden jeg ikke syns det var gøy, det var vanskelig, og jeg virkelig ikke trodde det var noe poeng for meg å lære var det ikke heller noe jeg puttet veldig mye tid og krefter i. Resultatet ble dermed heller ikke veldig bra (ironisk nok så hadde de bestemt at akkurat det året jeg tok det kurset så var det bare bestått/ikke-bestått, og siden jeg på et eller annet magisk vis besto så har jeg faktisk den best mulig oppnåelige karakteren i dette kurset... ).

De antagelsene jeg gjorde om programmering da jeg begynte å studere, og videre det at jeg ikke brydde meg om dette faget, tror jeg at jeg vil karakterisere som min største studiefeil!

Nettopp fordi jeg har sett hvor dum jeg var er jeg så opptatt av å "tipse" alle om dette: Jobb med programmeringen, selv om du ikke kan skjønne hvorfor du har dette, og hva i all verden du skal med dette dumme (?) faget. Jobb med det, du KOMMER til å trenge det.

 

Uten å kunne noe programmering kunne jeg ikke ha gjort reaktorsimuleringene jeg gjorde i mastergraden, og som ble grunnlaget for artikkel 1 på doktorgraden. Hadde jeg kunnet mer kunne jeg ha vært mye mer kreativ, og jeg hadde kommet lenger inn i fysikken, siden jeg ikke hadde måttet sittet på være frustrert og gråte og føle meg dum.

Uten programmering kunne vi ikke ha gjort det som var nødvendig for å analysere eksperimentet som endte i den 3. artikkelen på doktorgraden: type gå igjennom 1 million tall, sjekk om de er over eller under en eller annen verdi, trekk fra en prosent avhengig av hvor stort tallet var. Og disse små dataprogrammene må du lage selv, for de fins ikke - ikke akkurat dét du trenger til akkurat dét problemet/oppgaven du sitter med.

Jeg håper ingen av biologistudentene (eller andre studenter, for den saks skyld) gjentar min feil!

Lykke til med programmeringen, da, klem ♥♥♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

3

Ny uke, ny start, og nye muligheter! Denne uken starter semesteret for alvor, med forelesninger og annen undervisning, så, ja, nye muligheter er vel absolutt veldig riktig å si, eller hva? 🙂

Vi som jobber på Universitetet er ganske (jeg bare tuller - vi er VELDIG) opptatt av at vi skal være best på forskning, men vi skal også gi den beste undervisningen til studentene våre; så forrige uke varmet vi opp før undervisningsstart og alle som på en eller annen måte underviser møttes, og vi hørte på foredrag og hadde oppgaver og diskuterte. På samlingen fikk vi blant annet denne Hvem skal ut-oppgaven under her. Jeg syns den var søt og morsom og lurer veldig på hvordan de fine leserne mine vil argumentere i denne oppgaven...

Alle som har sett Nytt på Nytt (og hvem har vel aldri sett Nytt på Nytt…? 😉 ) kjenner oppgaven; enkelt og greit, hvem av de fire  under her skal ut:

Jeg vil ikke avsløre hvilken konklusjon jeg selv hoppet til, men det kan jeg ta i et eget innlegg. Jeg kan også lett argumentere for at de tre andre som jeg ikke opprinnelig valgte også kan "gå ut".

Så hvem skal ut? Kjør debatt ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

 

For noen dager siden ble jeg oppringt av søte og hyggelige Andrea i NRK Ukeslutt, som lurte på om jeg kunne være med å snakke litt om atomvåpen. Anledningen var selvsagt hele situasjonen med Nord-Kora og Guam og USA, og selv om jeg på ingen måte er noen ekspert på Nord-Koreas atomvåpen kan jeg en del sånn generelt om atomvåpen, så det ville jeg gjerne snakke om 🙂

Atomvåpen har vært tatt i bruk to ganger: i Japan, i Hiroshima og Nagasaki, i 1945. Det er fra disse to episodene vi har mesteparten av kunnskapen vår om denne typen våpen, og hvordan de virker og hva slags type ettervirkninger de har, og det er selvsagt ganske relevant når man skal snakke om hva atomvåpen kan gjøre mot noen, og hva man eventuelt kan gjøre selv for å "beskytte" seg.

Før jeg skulle møte Andrea tok jeg frem en av mine favorittbøker - Radiation and Reason -The Impact of Science on a Culture of Fear, av Wade Allison, for å friske opp min egen kunnskap og ha tallene klare når jeg skulle uttale meg.

Denne boken ER så bra og interessant og spennene! Er du interessert i radioaktivitet og stråling, og effektene av dette så MÅ du bare ha denne boken! I Ukeslutt-innslaget så snakker jeg jo hovedsakelig om Hiroshima og Nagasaki, siden det altså er disse to episodene vi har som kan fortelle oss mest om hvordan stråling etter et atomvåpen faktisk kan påvirke mennesker. I boken står det masse om Japan og bombene, og jeg har lyst til å oppsummere noen tall som kanskje kan være en overraskelse(?) for en del lesere:

  • det levde 429 000 mennesker i Hiroshima og Nagasaki før bombene, og 103 000 døde i eksplosjonen, brannen som fulgte, og på grunn av store stråledoser sånn rett etterpå
  • hva som skjedde mellom 1945 og 1950 er litt uvisst, men fra of med 1950 har man fulgt opp 283 000 overlevende
  • sannsynligheten for å dø av kreft hvis man først hadde overlevd til 1950 er ca 8%, mens sannsynligheten for å dø av kreft på grunn av stråling kun var 0.4% (dette har vist seg å være mindre enn det man først kanskje fryktet)
  • for de som fikk stråledoser under 100 mSv er det ingen ekstra risiko for kreft
  • mellom 1950 og 2000 døde 296 mennesker av leukemi; dette er 93 fler enn det man forventer hvis man ikke hadde vært utsatt for den ekstra strålingen (stråling er ansvarlig for i underkant av 100 ekstra leukemi-dødsfall på 50 år, altså)
  • når sannsynligheten for å dø av strålingsindusert leukemi er 1 til 1000 på 50 år betyr det at i gjennomsnitt så blir forventete levealder redusert med 2 uker
  • for de som fikk stråledoser på 1000 mSv og mer (dette gjelder 3% av de overlevende), ble gjennomsnittlig forventet levealder redusert med ca ett år
  • mellom 1950 og 2000 døde det 10 127 mennesker av andre krefttyper enn leukemi (blant de overlevende) - dette tilsvarer 480 ekstra kreftdødsfall på grunn av stråling

At strålingen ikke akkurat er det du bør bekymre deg for når det gjelder atomvåpen betyr selvsagt på ingen måte at atomvåpen er greit, eller ikke noe skummelt - for det syns jeg absolutt at de er...men det er fordi de har så enorm ødeleggelseskraft der og da, ikke fordi noen flere vil få kreft etterpå.

Hele reportasjen ble sent i Ukeslutt på NRK i går, og kan høres HER

PS: Fra om med den uken som begynner i morgen skal jeg være skikkelig back in business - jeg har vært på halv tolv i veldig lang tid nå, og det er bare å beklage! I skrivende stund sitter jeg faktisk blant annet å forbereder Ukens Formel - fredagsspalten min. Jeg vil også samle sammen spørsmål og svare i videoblogg, så hvis det er noe du lurer på, eller vil ha utdypet er det bare å rope ut! Anders blir selvsagt gjerne med for å snakke fysikk♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

Kjære alle ferske studenter, nå har det gått to dager siden første, obligatoriske (obligatorisk på Fysikk, i alle fall) møte med Universitetet, og da syns jeg det passer for meg å også si VELKOMMEN TIL UIO ♥

Her er 10 fakta om ditt nye hjem:

 

  1. UiO er Norges eldste (og beste) universitet
  2. det er det eneste universitetet med astrofysikk, og astrobygget er et av de aller eldste byggene på Blindern
  3. vi har vår helt egen akselerator - eller som jeg foretrekker å kalle det; miniminiminiminiminiminiminimini-CERN. (En akselerator er en maskin som får partikler, som feks protoner til å få veldig stor fart)
  4. Norges beste bibliotek befinner seg på UiO; Realfagsbiblioteket vant prisen for årets bibliotek i år, og det var SÅÅÅÅ ekstremt fortjent!
  5. kaffebarene på Blindern er skikkelig bra - spesielt café Georg, på GS/UB (dette er forkortelsene for Georg Sverdups hus som også ofte omtales som UniversitetsBiblioteket). Jeg tør ikke tenke på hvor mye penger jeg har lagt igjen i kaffebarene i løpet av årene, men jeg konkluderer med at det var nødvendig, og dermed verdt det 😀
  6. Bunnpris Blindern har overraskende mye mer Atkins- og Quest-bars, og proteinpulver enn standard dagligvareutvalg. Proteinpulveret bryr jeg meg ikke personlig så mye om, men jeg setter veldig pris på både Atkins og Quest når jeg blir sjokoladefysen ♥
  7. som student kan man trene billig og bra, og ett av treningssentrene er midt på Blindern. Det er riktignok det minste senteret, men det funker som bare det allikevel, og det er ganske fint å kunne gå rett fra lesesalen til treningssenteret, og tilbake til lesesalen, eller evt ned i en studentkjeller, uten å kaste bort noe tid på å komme seg rundt *tommel opp*
  8. apropos studentkjellerne nevnt i forrige punkt: alle de store fakultetene har sin studentkjeller/pub, og det betyr at det går an (og kan være ganske så gøy) å dra på pub til pub-runde på campus. Det aller beste stedet er selvsagt RF-kjelleren (ja, du gjettet riktig: det er MatNat sin studentkjeller)
  9. UiO har de beste foreleserne, enkelt og greit 🙂
  10. hvis du er på MatNat så kommer du til å trenge å programmere - mitt beste (fag)tips er Jobb med programmeringer - du er ikke ferdig med programmering selv om du "bare" har ett obligatorisk fag der det står programmering

Alle disse faktaene er selvsagt absolutt og helt 100% objektive - jeg lover 😉


Jeg blir alltid litt nostalgisk når det er semesterstart, og jeg måtte se igjennom noen gamle bilder fra egen studietid. Bilder jeg strengt tatt aldri trodde jeg kom til å dele...men plutselig så passet de jo så fint inn i dette innlegget, gjengitt i absolutt ikke kronologisk rekkefølge:

2003: For min egen del startet UiO-reisen med at jeg kom inn på FAM-programmet høsten 03. Dette bildet viser mitt aller første møte med Fysisk Institutt. Her sitter vi og hører på Gunnar Løvhøiden holder foredrag om vakuum (eller, det er mulig ikke hele foredraget handlet om vakuum - jeg husker bare at han snakket om hva er egentlig vakuum). Jeg sitter i lyserosa genser helt fremme, nesten på midten.

 

2008: Her har jeg kommet langt i studiene, for dette bildet er tatt etter at jeg kom tilbake fra Paris, og da var jeg jo godt inni mastergraden. Øl i RF-kjelleren (den som er nevnt i punkt 8) - jeg er hun bak på bordet i sort topp med sort ballong foran meg.

2006: Også var jeg selvsagt fadder. Jeg er hun midt i bildet her, med sorte (ikke spesielt fine, men veldig behagelige) bukser, og rød t-skjorte, uten hode.

 

2005(?): RF-kjelleren sammen med Øystein. Øystein er forresten professor eller amanuensis eller noe nå - men selv professorene har fortid som studenter, i RF-kjelleren. På denne tiden hadde jeg brunt hår som jeg ikke gredde, slik at det på et tidspunkt ble en slags dreads.

 

2004:  Bildet er fra studenttur til Trondheim og NFK (norske fysikkstudenters konferanse), tidlig i mitt andre semester. Jeg tror vi kan være enige om at det er mye som er galt med dette bildet? Fargen på leppestiften, flettene, uttrykket mitt da dette bildet ble tatt... Haha!

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Dette ble en skikkelig drittdag.

Den startet jo bra, og solen skinte til og med, men så ble "alt" (ja, jeg er realist, så jeg kan ikke si alt, alltid, eller alle med mindre jeg faktisk mener alt - derfor anførselstegnene, og alt er selvsagt ikke dumt; Alexandra er frisk, jeg er frisk, vi har mat, vi har til og med vin, utsikten er fin, også videre...) bare veldig ikke-bra. Jeg kan ikke helt forklare det, men det ble noen tårer. Æsj!

Når jeg har det sånn føler jeg dessverre ikke (forståelig nok?) for å komme inn her og late som om at alt er fint og flott, og seeee på den fine oppskriften jeg vil dele med dere, og jeg må rett og slett bare si det som det er. Men! Dette er en passende anledning å dele denne VG-TV-saken jeg var med på rett før sommerferien: Dette må du tåle om du reiser til Mars.

I morgen skal vi gå tur i skogen; til Tømtehytta. Alexandra, Anders, Lise, Joachim og meg. Da krysser jeg fingrene for at ting blir et par hakk bedre - helst ingen tårer i morgen ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Forrige gang jeg var innom her fortalte jeg bare ganske kort at jeg skulle på P2 og snakke om jod og jod-tabletter. Bakgrunnen for det var at det skal kjøre atomubåter langs kysten, og derfor mener noen at det er viktig at det er jod-tabletter tilgjengelig i hele landet. Som jeg nevner i radioinnslaget (link til dette nederst i innlegget) så syns jeg saken dette startet med, altså ubåtene, er veldig underlig...

Saken er nemlig den, og det glemte jeg selvsagt å si på radioen (da snakket jeg jo mest om hva jod er og hva som skjer med jodtabletter - hva er greia med jod-tabletter, liksom): Jeg kan ikke fatte og begripe at disse ubåtene skal være noen som helst grunn til at jod-tabletter skal være jevnt fordelt i landet. La oss si at det faktisk blir et radioaktivt utslipp fra disse ubåtene, da, så vil dette skje i havet. Da vil naturlig nok det radioaktive jodet (som også vil være en del av det radioaktive utslippet) gå inn i næringskjeden vår gjennom fisken. Dette er ikke et problem for oss, og løses helt enkelt med fiskeforbud i det området der utslippet har vært, i noen uker (jod-131 har en halveringstid på 8 dager, så etter bare en drøy uke er det kun halvparten igjen av den opprinnelige radioaktiviteten). Uten å spise fisk fra det området der det er kommet radioaktivt jod vil du heller ikke få radioaktiv jod i deg. Problem løst. Poenget er at det ikke ville være noe poeng med jod-tabletter (en annen kollega av meg utbrøt hva slags schnapps-idé er dette?!? så det er ikke akkurat bare jeg som syns dette høres tullete ut).

Fiskeforbud ville det forresten uansett GARANTERT ha blitt, selv om man delte ut jod-tabletter...

 


Ina og Kine oppsummerer egentlig hele denne saken i et par Twitter-meldinger:

 

 

Jeg liker spesielt godt

også tok media helt av og bare "Faren er stor!"

 

Dessuten, hvis du er bekymret for radioaktivt jod burde du passe på at du spiser så du får i deg nok jod gjennom kostholdet ditt. Hvis du ikke har mangel på jod i utgangspunktet vil du ikke ha behov for jod-tabletter uansett. Så: drikk melk, spis fisk - spesielt torsk, sei, og makrell ♥

 

HER er innslaget fra Studio 2  og HER er et tidligere innlegg jeg har skrevet om jod-tabletter.

Still gjerne spørsmål hvis jeg skal utdype noe mer rundt dette - eller andre ting som er uklart eller skummelt eller rart med stråling. Koz og klemz ♥

 

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

Hei, og god mandag ♥

For noen timer siden ble jeg oppringt av en hyggelig journalist fra Studio 2 (på NRK P2), som lurte på hva jeg mente om at myndigheten skal skal distribuere jod-tabletter ut til alle deler av landet fordi det kjører russiske atomubåter utenfor kysten. Min aller første respons var ca WTF, dette vet jeg ikke noe om, men det høres litt ut som om noen har vært på syre, og har funnet ut at de skal vise handlekraft. (Ut i fra akkurat den infoen jeg fikk der og da, selvsagt.)

Så nå skal jeg snart avgårde for å snakke litt generelt om hva jod-tabletter egentlig er, og hva de evt kan, eller ikke kan gjøre hvis det er et eller annet radioaktiv utslipp. Og så skal jeg nok si litt om doser, og det å få i seg radioaktive stoffer og sånn. Men først må jeg selvsagt finne ut av hva denne saken faktisk dreier seg om - jeg syns liksom ikke responsen har noen tatt syre egner seg helt godt på radio 😉

Kjennes godt å vite at selv om doktorgradsperioden er over, så er jeg fremdeles kjernefysiker!

Tune in klokken 16, da, vel 🙂

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

 

I går var jeg sammen med denne fine buketten av jenter innom Litteraturhuset for andre dag på rad. På onsdag var det først bare jeg og Vibeke (fine Vibeke i midten der) som skulle ta turen for å høre Torbjørn Røe Isaksen, mens i går endte vi opp med å bli fem stykker. Da var det først Bjørnar Moxnes som snakket om Rødt, og så Siv Jensen om FRP (kontraster, da, kan man si). Etterpå dro vi på Lorry og spiste litt, drakk litt, og diskuterte masse.

Så kommer altså anbefalingen: Allerede i dag skal Trine Skei Grande snakke (klokken 17), og deretter er det Knut Arild Hareide. Jeg tror bare jeg får med med Trine i dag, men neste uke fortsetter Litteraturhuset med denne foredragsserien. Og det er altså så deilig å lytte til flinke folk (alle toppolitikerne våre er vel strengt tatt flinke, selv om man kan være lynende uenig i hva de mener, eller hvilken retorikk de kanskje velger på bruke) som får lov til å holde på i nesten en time, uten alt maset og kranglingen og drittkastingen. Heia Litteraturhuset for å arrangere dette ♥

 

Litteraturhuset selv presenterer foredragene på denne måten:

 

Etter hvert som valgdagen for stortingsvalget nærmer seg, snevres rommet for ideologi, lengre resonnementer og diskusjonen av store veivalg inn. Litteraturhuset har derfor invitert partiene til å holde hver sitt foredrag, hvor de kan gå i dybden, fortelle hvordan deres parti ønsker å forandre Norge, og presentere langsiktige løsninger på utfordringer som:
Arbeidsliv, økonomisk ulikhet og utvikling
Innvandring
Sentralisering og distriktene
Klima og miljø
Politikk i en polarisert verden
Hva skal vi med kultur?
Vi får besøk av følgende politiker:

2. august kl. 19.00: Torbjørn Røe Isaksen, Høyre

3. august kl. 17.00: Bjørnar Moxnes, Rødt

3. august kl. 19.00: Siv Jensen, Fremskrittspartiet

4. august kl. 17.00: Trine Skei Grande, Venstre

4. august kl. 19.00: Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

9. august kl. 17: Anne Beathe Tvinnerheim, Senterpartiet

9. august kl. 19: Une Aina Bastholm, Miljøpartiet de Grønne

10. august kl. 17.00: Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti

10. august kl. 19.00: Hadia Tajik, Arbeiderpartiet

 

Alle partiene har forresten spesifikt fått spørsmålet Hva skal vi egentlig med kultur. I de tre foredragene jeg så langt har hørt (Torbjørn, Bjørnar, og Siv) så er det ingen som har nevnt noe om dette - det syns jeg er litt skuffende... Man må jo besvare oppgaven man får, liksom.

Uansett, dette er vår lille dannelsesreise i forkant av valget, der vi vil lytte og lære. Jeg anbefaler alle å gjøre det samme! #ståivalget

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest