Hei dere ♥ På fredag fant jeg ut at jeg måtte få laget en liten video der jeg begynte å svare på spørsmål jeg har fått angående kjernekraft og thorium. Etter å ha tenkt en stund frem og tilbake på hvordan jeg skulle gjøre dette, landet jeg på at jeg rett og slett gikk for Facebook Live-løsningen - enkelt og rett på sak. Nå deler jeg selvsagt videoen også her, for deg som ikke fikk sett Live-sendingen, eller vil høre svarene flere ganger.

Disse spørsmålene svarer jeg på:

  • hva er thorium?
  • er det sånn at vi bare benytter 10-12 prosent av energien i uran-baserte brensel i dagens reaktorer, hvilket resulterer i at avfallet blir så radioaktivt og vanskelig å håndtere?
  • har Springfield begynt med thorium, og i såfall, er det fortsatt Homer som sitter ved kontrollbordet?
  • hva er utfordringen med å utvinne thorium i norske bergarter?
  • hvor mange år er det til den skeptiske generasjon dør ut, og nye (som deg) tar over?
  • kan man feks få fly som går på thorium, eller er det for risikabelt?
  • kommer det til å bygges ny reaktor i Halden?
  • hvorfor Norge ikke bør løegge ned Haøden-reaktoren og forskning på thorium.

Jeg bruker litt tid i starten på å bare være sikker på at jeg er live, så du kan godt spole frem til 1 minutt og 30 sekunder før jeg egentlig er i gang 😉

I morgen kommer del 2 av denne Q&A-en, på Facebook-siden min, live kl 15. Jeg blir kjempeglad hvis du vil se på (men videoen kommer til å bli liggende, og delt her på bloggen i ettertid også, altså 🙂 ), og send meg gjerne spørsmål om hva du lurer på! Jeg vet forresten at det er veldig forskjellig hva folk kan om disse temaene fra før, så for noen så har jeg kanskje ikke gått nok i dybden i svarene mine - da er det bare å stille mer utdypende spørsmål også.


Og, du!?! Jeg lurer på å gjøre dette til en slags fast spalte - Sunniva svarer, altså. Hva tenker du som leser om dette? Skal jeg prøve meg? 🙂

 

2

Hei dere! Ukens formel er faktisk ikke ny, men jeg skal bruke den på et nytt spørsmål 😀 Sånn er det jo ofte i fysikken; formelen i seg selv er ikke nødvendigvis så avansert/vanskelig (noen ganger er den jo også det, men ofte er det to eller tre tall som skal ganges sammen, liksom - som man lærer å gjøre allerede i 2. klasse...), men det er det å bruke den riktig når det er noe i naturen du faktisk lurer på som er det som er vanskelig.

Spørsmålet det starter med er:

Har det noe å si om du lar kjøleskapsdøren stå åpen mens du feks heller juice i glasset, før du setter kartongen inn igjen og lukker døren, eller «må» du lukke døren mens du heller, for å spare energi (= penger)? Altså, bør du lukke døren mens du heller i glasset for å spare penger?

Får å kunne gi noe fornuftig svar på dette så trenger vi termofysikkformelen - den som handlet om spesifikk varmekapasitet. Den er veldig fin, og ser slik ut:

 

...og den er beskrevet og forklart HER 🙂


Når man skal svare på sånne spørsmål, så er det alltid lurt å først se på et «ekstremt» tilfelle – det er ofte lettere å sjekke hva skjer om all luften byttes i kjøleskapet byttes ut enn hva skjer om noe av luften i kjøleskapet byttes ut, feks: Så la oss se på det, da, at all luften inni kjøleskapet ble byttet ut med luft som har romtemperatur (som vi sier er 20 grader celsius). Hvor mye energi koster det å få all den luften ned til 4 grader igjen (som er temperaturen du ønsker i kjøleskapet)?

Den enkleste beregningen (og det er alltid lurt å starte med det enkleste - det enkel er ofte det beste, osv 😉 ), er faktisk å finne ut av hvor mye energi det koster å varme opp luften fra 4 til 20 grader, i stedet for det motsatte (som er å kjøle ned luften fra 20 til 4 grader): Da er det den fine formelen over som skal brukes. Siden spørsmålet er om energi, så er det Q som er den ukjente saken vi må finne ut av - da liker jeg best å stille opp formelen "riktig" før jeg skal begynne å gjøre noe med den. Da blir formelen som dette:

\(Q=m \cdot \Delta T \cdot c\)

Massen (vekten) til luften i kjøleskapet må vi regne ut, fra hvor mange liter det er i et kjøleskap: Et tomt kjøleskap har et volum på 240 liter (størrelse på et norsk, standard kjøleskap), som er det samme som 0.24 kubikkmeter (\(m^3\)). For å finne massen må man bruke massetetthetsformelen, som jeg har forklart HER. Massetettheten til luft er ca 1.225 kg/\(m^3\), og når du ganger dette med 0.24 finner du massen til luften i kjøleskapet, som blir 0.295 kg (luft veier ikke så mye 😉 ).

Det er altså (ca) 0.3 kg luft som skal kjøles fra 20 til 4 grader. \( \Delta T \) er temperaturforskjellen, altså 16 K, og m er 0.3 kg. Da er det bare c som mangler. c er den spesifikke varmekapasiteten til luft, som man må slå opp i en tabell (feks på wikipedia) for å finne; og den er 1.001 kJ/kgK.

Så er det rett og slett bare å sette sammen tallene, altså gange sammen massen og temperaturforskjellen og varmekapasiteten:

\(m \cdot \Delta T \cdot c = 0.294 \cdot 16 \cdot 1.001\) = 4.7 kJ (4700 Joule).

Dette betyr at for å varme opp luften trenger man 4.7 kJ energi – som er omtrent 0.001 kWh. I dag er prisen på én kWh ca 60 øre, og dermed koster det 0.06 øre å varme opp all denne luften – ca en tidels øre, da, for å få et tall som er hakket lettere (hvis strømprisen er 1 kroner per kWh så blir det også riktig med en tidels øre på den oppvarmingen av luften).


Så er det faktisk sånn at det å kjøle ned luft i et kjøleskap koster mindre energi enn det å varme den opp, så den tidelen av et øre er rett og slett en absolutt maks yttergrense av hva det koster å kjøle ned luften. Når du åpner opp kjøleskapsdøren i, la oss si, 30 sekunder, så kommer heller ikke all den kalde luften til å forsvinne ut – ikke i nærheten en gang.

Konklusjonen er at det å åpne kjøleskapsdøren, og la den stå åpen mens du gjør deg ferdig med å helle i juice eller melk eller vin eller hva nå enn det er du skal ha ut, koster «null».

(Hvis det er interesse for det kan jeg selvsagt gå mer i dybden på det med kjøling, og at det koster mindre å kjøle enn å varme opp – på en måte føler jeg det er litt sånn kontraintuitivt...vet ikke om det er sånn med dere også? Uansett: Rop ut hvis jeg skal ta mer om dette en annen gang 🙂 )


Forresten så har jeg kommet til en (foreløpig) løsning på kamerasituasjonen: Samme dagen som jeg la ut innlegget om at jeg er nødt til å skaffe meg et kamera, fikk jeg melding av Atle som sa at jeg kunne få låne (på helt ubestemt tid!) et kamera av han! På den måten kan jeg få prøve meg frem, og finne ut av hva som faktisk er viktig for meg, og hvor interessert jeg er i å lære. Kameraet jeg skal prøve å bli kjent med i sommer/fremover er et Sony RX 10.

Jeg er supertakknemmlig for at noen bare kommer og gir meg et sånt tilbud ♥ Så kan jeg avsløre at jeg allerede begynner å kjenne på at jeg nok kommer til å ønske meg et litt mindre kamera...eller at jeg får meg en skikkelig kul veske (jeg fant en jeg har lagt helt min elsk på) 😉

Ja, selfie er selvsagt det første jeg har prøvd meg på - men da har jeg i alle fall fått dokumentert første bilde tatt med annet kamera enn mobil.  Så får vi jo se, da, om det blir noen utvikling...eller ikke.

 

Hei 1. juli, og ikke minst: Hei Anders' siste arbeidsdag på doktoravhandlingen! Nå er den slitsomme innspurten over om noen timer, og det skal bli utrolig bra - aller mest for Anders, selvsagt, men jeg skal ikke late som om jeg ikke gleder meg selv... Jeg gleder meg til å få Anders tilbake; få en Anders som følger samme døgnrytme som meg, som har overskudd, og som kan bli med ut og nyte det fantastiske været ♥

Han har jobbet fra det øyeblikket han våkner, til han stuper i seng nå en god stund, og jeg er så uendelig imponert! Humøret har også holdt seg relativt bra, men en gang i løpet av de siste dagene begynte den stygge tvilen og komme krypende, og han sa til og med jeg vet ikke om jeg får det til.

Hadde det vært meg som sa akkurat den setningen, da jeg var i innspurten, så hadde ikke dét vært så alvorlig: Jeg lå nemlig i fosterstilling og gråt sånn ca hver dag når jeg kom hjem fra Universitetet, den siste måneden jeg holdt på. De siste dagene var VELDIG tunge. Jeg skulle egentlig levere én dato, så gikk ikke det, så ble det en annen dato, så fikk jeg ikke til det heller. Så ble det sånn  nå på fredag leverer jeg - jeg bare blir ferdig (cut the cord, liksom) - fredagen kom, og jeg var nesten så langt at jeg kunne si at nå holder det, men så satte veileder-Sunniva ned foten. Allikevel så var jeg så nærme at jeg gikk hjem med hodet greit hevet akkurat den dagen, for da trodde jeg at når mandagen kom, da kunne jeg levere (jeg tror til og med jeg skrev en status-update på Facebook, sånn typ "checklist for morgendagen: stå opp og sminke meg, dra på Blindern, gjøre ferdig phd, levere phd"). Mandagen kom, og mandagen gikk, og avhandlingen min var fremdeles ikke ferdig. Den dagen kom jeg hjem til Anders, grå i ansiktet, laaangt nede, begynte og gråte, og sa (i fullt alvor) jeg blir ALDRI ferdig med den PhD-en!

Dagen etter, rundt lunsj-tider svinset jeg rundt i korridorene på Fysisk Institutt, og printet ut avhandlingen i tre eksemplarer, og leverte 😀

Poenget er at innspurt (PhD eller master eller hva nå enn av større prosjekter som krever mer enn vanlig av deg) er tøft og slitsomt, og jeg tror det er ganske normalt å komme til et punkt der du begynner å tvile sterkt på deg selv og evnene dine. Den dumme stemmen i hodet sniker seg frem og sier ja, det er det jeg har sagt hele tiden, det er en feil at du er her, og nå ser du det jo - det er ikke sjans i havet for at du får til dette...hahahahahah! 

Og hva skal man gjøre når den du er glad i står midt oppi der? Jeg tenker at det er akkurat da du trenger å slå sammen Valentines og Påskeaften og dra og overraske (altså, det er hyggelig med kort på Valentines, og det er stas å få påskeegg på Påskeaften, men du "trenger" det jo ikke). Jeg plukket ned en piknik-kurv og dro rett på butikken, og fylte med alt som jeg vet Anders liker - en kurv fylt med motivasjon ♥ Ingrediensene i Anders sin motivasjonskurv var som følger:

  • 2 bokser Cola Zero (bildet er tatt etter at én er drukket opp)
  • 2 Corona (bildet er tatt etter at én er drukket opp)
  • 1 lime (for Corona, selvsagt)
  • 1 pose smash (salt og søtt i kombinasjon er uslåelig)
  • 1 boks ORO lakris (fordi Anders elsker lakris, og ORO sine er veldig gode)
  • 1 iskaffe (for noen ganger har man lyst på det)
  • 1 pose Tyrkisk Peber (sånt jeg ikke kan forstå, men Anders elsker)
  • 1 pose Supermiks (sånt jeg heller ikke forstår, men Anders' favoritt)
  • 1 pose chilinøtter (for det er lurt å spise noe som gir litt mer stabilt blodsukker også)
  • 1 God morgen-yoghurt (spist opp da bildet ble tatt)
  • 1 kurv jordbær (spist opp 🙂 )

I tillegg skrev jeg et kort til ham om hvor flink han er og hvor mye han betyr - motivasjon i skriftlig form er også viktig 😉

Hvis du har en kjæreste, eller søsken, eller forelder, eller barn, eller venn som står oppi en slitsom innspurt: Jeg kan GARANTERE at det å komme og overraske på kontoret/der hun/han sitter og jobber med en sånn motivasjonskurv er en god idé! Du kan jo bare prøve å forestille deg selv, hvor glad du ville bli hvis noen gjorde det for deg - og virkelig viste at jeg tror på deg, og vet at du kommer deg igjennom dette ♥


Nå skal jeg en tur innom Joker og kjøpe med litt mat, som Anders har bedt om, så går turen rett til Blindern og kontoret hans. Han har vært der siden ca 8, tror jeg, og vi kommer nok til å bli der til midnatt. Resten av dagen skal Anders skrive, og jeg skal lese - #akademikerromantikk (eller noe 😛 )

4

Hei dere! Da jeg skrev om plast og CO2, så tror jeg kanskje noen trodde at jeg ikke var klar over (evt ikke brydde meg om) at plast i havet er et stort problem. Det stemmer selvsagt ikke, og mitt poeng med innleggene var altså - for å gjenta meg selv - at plast er et materiale med veldig godt CO2-regnskap sammeliknet med svært mye annet, og at du ved å feks velge papirpose fremfor plastplose gjør et valg der utslippet av CO2 blir kanskje 8 ganger høyere enn hvsi du valgte plastposen. Jeg antar selvsagt at utgangspunktet vårt IKKE er at vi skal kaste posen (eller hva nå enn) i naturen, og da havner heller ikke plastposen din i havet. Dette gjelder hvis du er i Norge; da kommer ikke plast i havet fra den plasten du bruker, som du kaster i søppelkassen.

Men for å være supertydelig (i tilfellet noen syns at jeg oppfordrer til å kaste rundt seg med plast): KAST PLASTEN DIN (og søppelet generelt, selvsagt) I SØPPELKASSEN!

Men nok om å gjenta meg selv! Jeg ville nemlig ha en som kan mer om temaet til å srkive om dette, så jeg spurte Carina Rose (ja, det er lillesøster ♥). Hun har snart en mastergrad i bilogi, om havet og plankton, så hun kan mer om temaet enn meg.

Carina og meg (og mamma) 🙂


Plast i havet

En hettemåke legger møysommelig den siste brukte bomullspinnen i redet som er klart for egg, en døende tannhval ligger utsultet med magen tettet av plast. En vennegjeng er akkuat på vei hjem fra grilling, og bak dem ligger posen med søppelet som de glemte igjen.

 

Plast er et nyttig og brukervennelig materiale, men når det ender i naturen kan det ha fatale konsekvenser. Hvert år havner omtrent 8 millioner tonn plast i havet, det tilsvarer en fullastet lastebil hvert minutt. Denne plasten brytes ned ekstremt sakte, og kan i mellomtiden samle seg til plastkontinenter i havet, eller ende opp i pattedyr og fugler som lever i og ved havet. Hvis vi ikke klarer å stoppe utslippet i naturen kan konsekvensene bli enorme.

3,4 kilo hvert eneste minutt

Det meste av all plasten som ender opp i havet kommer fra ti store elver i Asia og Afrika. Faktisk er det kun en kvart promille av all plast i havet som kommer fra Oslofjorden. Dette tilsvarer likevel 1800 tonn plast i året, eller 3,4 kilo hvert eneste minutt.

Det er lite målt mot den totale mengden, men det er likevel en betydelig mengde.

Påvirkning på liv

Problemene når plasten havner i havet er mange. Det første vi tenker på er ofte fugler som har surret seg fast, eller skilpadder og hvaler med magen full av plast. Dette er absolutt negative konsekvenser, men det som kan være minst like ille, men vanskeligere å forutse er konsekvensene for økosystemet, og ikke bare for enkeltindividene.

Hvis vi ser for oss at fisker som spiser mindre dyr får i seg mange småbiter med plast og dør, så kan det få kaskadeeffekter opp og ned i næringsstigen. Det kan bli flere av enkelte dyr, og færre av enkelte dyr. Noen av disse artene er såkalte nøkkelarter som har ekstra stor effekt på økosystemet rundt seg. Hvis det for eksempel blir færre alger som normalt senker CO2 til havbunnen kan resultatet bli at det er mer CO2 fra atmosfæren.

En annen konsekvens er hva som skjer når plasten deler seg opp i bitte små biter og havner i hele næringsnettet, da risikerer vi å få i oss plast selv også, og hvordan det vil påvirke oss og andre dyr er  usikkert, men neppe noe å satse på at er sunt.

Mye liv langs norges kyst

Ofte tenker vi at den Norske kysten ikke er like rik på liv som tropiske hav, men i relaiteten har vi en veldig høy biomasse. Tempererte vann, som Norskekysten, har faktisk et rikere liv enn varmere vann ofte har, fordi det er mer næring i vann som kjøles ned om vinteren. Det vil si at selv om det er langt større mengder plast enkelte steder i havet, så kan lokal forurensning med plast ha vel så stor påvirkning globalt som mer plast i mindre næringsrike vann.

Vi må finne effektive løsninger

Selv om det er usikkert hvor mye plasten i havet har å si så kan vi anta, ut fra det vi vet, at det ikke er en god idé å ha milliarder av biter av mikroplast i næringsnettet, og at plasten både i større og mindre biter kan være både farlig for individer og økosystemer, men hva kan vi gjøre med det?

Man burde så klart ha insentiver til å ikke kaste søppel i naturen, som flere søppelkasser og enklere resirkulering. Samtidig så må vi innse at mennesker kanskje aldri kommer til å oppføre seg på en måte som gagner fremtiden, fordi det er nesten umulig å se for seg fremtiden mens vi lever i nåtiden. Noen ganger kan løsninger som koster mer CO2 å produsere, som nedbrytbar plast, over tid være mer effektivt.

 

8

NÅ holder det! Siden jeg fikk min første smarttelefon i 2013(?) har jeg tatt alle bilder til bloggen med telefon. Før det var det et gammelt, arvet digitalkamere (les: ekstremt gammeldags og dårlig kvalitet). Bildekvaliteten har derfor aldri vært den som har stått i hovedfokus her inne på bloggen.

Ikke det at jeg tenker at hey, nå skal jeg lage bilde/kamerablogg, men jeg har kommet til den erkjennelse at jeg trenger et dedikert kamera. Mobilkamera er ikke nok. Og siden jeg ikke kan 5 sekunder om kamera, så er jeg altså veldig åpen for alle mulige råd og tips.

På ønskelisten står dette:

God pris. Det betyr både "mye for pengene", men også "ikke dyr" (altså, det er jo en "mye for pengene" hvis du får kamera til verdi 150 000,- for 50 000,-, men jeg ønsker altså ikke å bruke 50 000,- eller noe i nærheten av det på kamera... )

Enkelt og greit. Jeg må komme raaskt og enkelt i gang med å ta bilder, samtidig som det må være mulig for meg å utvikle meg på å ta bedre bilder. Hakket mer avansert enn kameraet på iPhonen, altså - men ikke så mye mer avansert 😉

Lett og nett. Det beste kameraet er det du har med deg, så det må være av sånn størrelse at jeg alltid velger å ta det med meg.

Video. Jeg vil videoblogge - for meg betyr det ca 15 minutters snakk inn i kamera som står stille.

Superenkelt å overføre bilder til MAC og mobil. Ferdig snakka - dette er viktig for å kunne bruke det til SoMe 🙂

Så da bare krysser jeg fingrene for at det er noen kameranerder (eller andre) der ute, som bare brenner etter å gi meg tips. *krysserfingrene*

For et par dager siden ble jeg utfordret av Kristin, til å svare på 11 spørsmål rundt temaet hva skal du gjøre i sommer? Og 11 er jo et veldig flott primtall, så en sånn "utfordring" må man jo bare ta på strak arm! Kristin sier forresten at når man har småbarn så heter det ikke ferie, men relokasjon, og det må jeg nesten bare si meg enig i...andre som kan kjenne seg igjen i det, også, kanskje? Nå har jeg riktignok også tre uker uten Alexandra – så jeg har faktisk ferie i tillegg til relokasjon. Kanskje noe av "fordelen" med å ikke være sammen med den du har barn sammen med...?

 

  1. Hva skal du gjøre i ferien?

I motsetning til i fjor, da ferden gikk til Washington og New York, så er det få konkrete planer i år. Grunnen til det er mest fordi vi vil spare penger (kombinasjonen «bryllup på trappene» og «ingen fast inntekt for min del» gjør at jeg ikke føler meg ivrigst på å bruke penger «unødvendig» akkurat denne sommeren). Men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe som helst...;)

Alexandra har jo første ferieuke fra skolen denne uken, og er, som nevnt i går, på Sommerskole i disse dager - matte, svømming og nye venner er en fin start på fsommererien 2018. Videre skal hun ha tre uker med pappaen sin fra og med neste uke, før hun skal ha tre uker med oss ♥

Planene våre er en biltur med Vibeke neste uke (Anders, Vibeke og meg, altså); vi vet i skrivende stund hverken hvor ferden går, eller akkurat hvor lenge den varer. Dette er naturlig nok litt væravhengig 😉

Så har vi jo hytte (mamma har) på verdens beste sted, i vannkanten på Hvaler/Herføl, så det er selvsagt dit ferden går denne sommeren. Vi drar forsåvidt alltid på Herføl, men siden resten av planene sommeren 2018 består av Osloferie, som igjen består av bading (Nydalen, øyene, Tøyenbadet), kino, Tusenfryd, ..., blir det nok mer tid på Herføl denne sommeren enn det kanskje har blitt de siste somrene.

 

Ellers har jeg en plan (håp?) om at Alexandra skal bli glad i å lese - vi skal derfor lese masse sammen, og (helst) lære å sykle - vi må ha sykkel, og bruke tid på øving, og jeg skal jobbe med bokprosjekt - jeg må huske laptop, og skrive.

 


(Nei, jeg er ikke så flink til å skrive uten feil i sosiale medier - det er alltid et eller annet somgår galt, selv om jeg prøver å sjekke før jeg legger ut 😛 )

  1. Hvor lenge skal du ha fri?

Ferien begynner neste mandag, for da er Anders ferdig med avhandlingen sin! Vi satt og drakk kaffe sammen i stad, og da fikk jeg spurt han hvordan han så for seg neste uke. Mandag og tirsdag skal jeg ligge i sengen og se Netflix, evt i en park hvis været er deilig, svarte han. Siden han kun har vært inne alle disse ukene med tropevarme håper jeg virkelig at det blir litt deilig vær å nyte når han har levert avhandlingen også!

For meg tror jeg forresten at ferien er i gang allerede fredag ettermiddag, etter at jeg er ferdig i møte hos Egmont. Da blir det helg og Pride, og en sommerfest er det vel også... Med mindre Anders er helt nede og jeg bare må være bakkemannskap for han, da – jeg var jo knekt da jeg var i samme situasjon, og hadde seriøst ikke kommet meg i mål hvis ikke Anders hadde stilt opp for meg ♥

Jeg skal mer eller mindre ha ferie i hele juli; de tre første ukene uten Alexandra, altså, så blir det tre uker der Alexandra er med oss. I utgangspunktete tenkte jeg å ha fri frem til hun begynner på AKS, en uke før skolestart, men så er det en del ting som har dukket opp, som kanskje skjer i begynnelsen av august. Heldigvis er Alexandra ganske glad i å være alene hjemme, så det burde gå fint 🙂

Anders er veldig usikker på hvor lenge han skal ha ferie; han snakket så vidt om å kanskje ta fri nå de to første ukene i juli, så jobbe noe, så ta en uke eller noe litt senere... Jeg tror dette også må planlegges mandag og tirsdag om en uke.

  1. Hva kan gå galt?

Regn hele sommeren vil være kjipt, når mesteparten av det som er planlagt gjør seg betydelig bedre i fint vær enn dårlig vær. På den annen side; Anders og jeg trenger bare å ha TID sammen nå, og det kan vi fint få til selv om det regner. Netflix i sengen går an, det også. Restaurant og kino funker også utmerket i dårlig vær, eller bare det å bruke tid på å alge deilig mat sammen, hjemme.

Blir det kun dårlig vær på hytta, når vi har planer om å være der med Alexandra, så er det litt dumt. Jeg må bare krysse fingrene, og lene meg på det at Hvaler vel har flest soldager i året, i Norge, så antageligvis blir det helt all right. 

  1. Hva skal du kjøpe før ferien?

Tilbake til punktet om penger: Jeg skal ikke kjøpe noe voldsomme greier. Alexandra har fått to nye sommerkjoler, badedrakt og bikini (jeg har vært motstander av bikini på henne, men nå klarte hun til slutt å overtale meg), og nye sommersandaler. Hun trenger ikke noe særlig mer, bortsett fra sykkel – og der tenker jeg vi kan gjøre et godt kjøp på Finn 🙂

For min egen del så er det skralt på skofronten; tre par sommersko har blitt utslitt mellom fjorårssesongen og nå, så jeg har lyst på i alle fall ett par til med sommerlige sko. Jeg har også lyst på en (eller tre :P) lange kjoler/maxikjoler, men det får eventuelt skje hvis jeg tilfeldigvis snubler over en jeg bare ikke kan la være å kjøpe. Får bare tenke at hver krone spart blir en ekstra krone på bryllup ♥

  1. Kommer du til å bruke det?

Det fremkommer vel ganske tydelig at jeg ikke har planer om noen vill shopping, med bortkastede innkjøp, så, ja, alt som kjøpes vil bli brukt 😉

  1. Hvor bader du helst?

Åh, jeg blir litt irritert på meg selv nå, merker jeg. Saken er at jeg egentlig elsker å bade i saltvann, og aller helst på hytta. Problemet er at jeg har blitt verdens største frysepinn etter at jeg ble voksen, og det skjer nesten aldri at jeg kommer meg ut i vannet mer :/ Dermed blir svaret nå at jeg helst bader i basseng. Ja, vi må nok på Tøyenbadet noen ganger denne sommeren...

  1. Hva vil du si til ferie-deg?

Legg fra deg mobilen. Skriv litt (bok) hver dag. Slapp av med Alexandra og Anders. Ikke stress og vær sur. Pust med magen. Ta deg et glass vin.

  1. Hva skal du spise?

Deilige salater og skinke og jordbær og ost.

  1. Hva skal du drikke?

Islatte, spritzer, og tørr Riesling.

  1. Hva skal du ha på deg?

Jeg krysser fingrene for at det blir perfekt vær for å bare gå rundt i deilige sommerkjoler og solbriller 😀

  1. Hvordan kommer du til å huske ferien i september?

Jeg håper jeg kommer til å føle det som om jeg faktisk har hatt ferie. Det syns jeg har vært en utfordring de siste årene, når jeg har jobbet på UiO, at det liksom aldri har blitt ordentlig feriefølelse - man er på en måte alltis og aldri på jobb. Jeg ønsker at jeg kjenner at selv om ferien i år kanskje ikke kostet mest, så var det ordentlig ferie og kos. Og med mindre været blir så dårlig at det rett og slett ikke går an å være på hytta, så er det sånn det skal bli; avslapping og kos med familie og venner på Herføl ♥

 

 


Den siste tiden har det vært et ganske sterkt, negativt fokus på Oslo-skolen - noe som på alle mulige måter (i alle fall i min bok) er veldig fortståelig. Ytringsfrihet er viktig - også for lærere, og min personlige mening (som jeg vet jeg deler med mange) er at Malkenes-saken var stygg. Og la oss være ærlige: Det er jo rimelig ute på viddene at du skal føle seg krenket av at en lærer kjemper for at du som elev skal få en best mulig skolegang...

Når det er sagt, så syns jeg at det ofte blir et litt ensidig, negativt fokus på Oslo-skolen. Der jeg selv har et barn som nettopp har fullført 2. klasse. Med en fantastisk lærer. Aktivitetsskole jeg ikke finner noe å utsette på. Godt opplegg. Det er mye bra med Oslo-skolen ♥

Og så har du Oslo-skolen på sitt aller beste: Denne uken er det Sommerskole for alle elever (som vil), fra 1. til 10. klasse. En uke med KJEMPEopplegg innen feks matte, naturfag, engelsk, norsk, forskning (og masse mer), kombinert med én times svømmeopplæring hver dag. Dette er helt gratis, og etter det jeg har opplevd så langt; tipp topp organisert, på alle mulige måter!

Alexandra er påmeldt kurset Moro med måling, som er matte og svømming i skjønn forening. De skal lage katapult og skyte popcorn (hvor langt kommer de?), lære om lengde, areal og volum, lage såpebobler, dra til Frognerparken, og måle hvor mange bøtter vann det går på et basseng, blant annet... Pluss en times svømming midt på dagen, altså ♥ Gjett hvem som måtte stoppe på vei hjem i dag, for å måle lengden på en basketbane, for så å måle hvor lang tid det tok å "rulleskoe" seg over.

Nå er det vel ikke Astrid Søgnen sin fortjeneste at været er nydelig denne uken, men Sommerskolen 2018 blir jo ikke akkurat noe dårligere av at solen skinner, da 😉


Bortsett fra at Alexandra er på sommerskole denne uken så er hovedplanen at Anders skal skrive ferdig doktoravhandlingen sin. Det er jo ikke akkurat min plan, men jeg blir forholdsvis påvirket av den innspurten han er i nå, jeg også. Han er superflink, da, og har heldigvis den evnen til å bare stenge ute hele verden, og grave seg ned i sin egne lese artikler og skrive- verden. Dette er noe jeg både er glad for, og "hater", på samme tid (han blir jo helt borte, og jeg savner å ha han tilstede) ♥

Ellers er det lunsj og presentasjon hos Egmont på fredag, så jeg må forberede meg til det (jeg er jo ny, så da blir jeg jo litt ekstra spent), og jeg må rydde ferdig i kategorier her på bloggen, sånn at jeg blir klar til å flytte over til blogg.no (jeg har nå gått fra 200 kategorier til 59 - og bør vel ned til 30 før jeg kan si meg fornøyd). På fredag skal vi omsider ha vaskehjelp igjen, og det blir vel meg som står for den ryddingen som må gjøres i forkant, denne gangen...


Akkurat nå er det mail som står for tur. Det er kanskje standard, og en veldig kjedelig ting å snakke om, men jeg ligger laaangt bak med mail (hat), og må rett og slett bare bli sittende oppe i kveld til det er i boks. I så måte kan jeg jo si det er flaks at Anders er ute og jobber, for jeg klarer ikke å bestemme meg for å jobbe hjemme sånn på kvelden, hvis han er her 🙂

 

Håper du nyter sommerkvelden. Selv har jeg i skrivende stund flyttet "kontoret" ut på terassen, og det hjelper jo godt på ♥

Noe av det jeg liker aller best med fri er det å kunne bruke lang tid på å lage mat. Så langt tror jeg alt jeg har delt av matoppsrkifter her på bloggen har vært av typen ferdig i en fei - ca like raskt som om du varmet opp en frossenpizza. Og det gjenspeiler vel egentlig det faktum at det er hverdager det er flest av. Men i går kveld fant jeg ut at jeg ville lage moussaka til Anders kom hjem fra Blindern (sent i går kveld - som jeg begynner å hate hans doktorgrad, neida, joda...neida 😛 ) - en rett som ikke er vanskelig, men det tar den tiden det tar å gjøre det skikkelig, og å få fem de gode smakene. Så fikk jeg i alle fall vist at "selv om jeg hater at du forsvinner i det du beveger deg ut av sengen om morgenen, så støtter jeg deg - se her, spis litt deilig mat" (veien til en manns hjerte GÅR gjennom magen, sant?). Jeg delte arbeidet på Instastories mens jeg holdt på, og nå foreviges oppskriften også her - håper du liker det!

Forresten, for å ha mitt på tørre velger jeg å kalle dette oppskrift på billig moussaka - så trenger ingen å arrestere meg fordi jeg bruker kyllingkjøttdeig, når det vel egentlig skal være lam (som er nydelig, btw, men er man feks student, eller selvstendig næringsdrivende uten den største inntekten ennå, så er det fint å vite at man kan lage mat som smaker godt, uten at det koster for mye 😉 ).


Ingrediensene i gårsdagens moussaka er altså:

  • en pakke kjøttdeig (jeg brukte kylling)
  • en boks hakkede tomater
  • en halv buljongterning (jeg brukte storfe, for å få litt mer av den smaken)
  • en purre (kunne fint ha brukt gul eller rød løk i stedetefor)
  • 5 fedd hvitløk (for hvitløk er godt ♥)
  • aubergine (disse på bildet var STORE, så det holdt med kun én i går)
  • olivenolje
  • krydder: tørket mynte, kanel, oregano, salt, og pepper (forskjellige oppskrifter sier forskjellig, men det som gjør at denne sausen ikke smaker "rød pastasaus" er mynten og kanelen - det er en no-no å droppe akkurat disse to krydrene for min del)

I tillegg, som ikke er avbildet her: Rømme, revet ost, sukker/sukrin, smør.


1. Skru på ovnen på 200 grader.

2. Ha smør, hakket hvitløk, og oppskåret purre i en kjele på middels+ varme. Dette skal stekes blankt.

3. Mens purre og hvitløk står og putrer kan du skjære opp auberginen i skiver som er ca en halv cm tykke (du kan ta dem både tynnere og tykkere, men jeg har landet på en halv cm som den perfekte tykkelsen 🙂 ). Legg disse i en ildfast form, ta på salt og olivenolje, og sett i ovnen.

4. Ta kjøttdeigen oppi løkblandingen. Stek dette sammen. Jeg liker å skru opp temperaturen litt, slik at kjøttet får litt brunfarge 😉

5. Ha i mynte, kanel, salt, pepper, og oregano. Start litt forsiktig, og smak til skikkelig senere, når alt har fått "satt seg" litt mer.

6. Hell i boksen med hakkede tomater, og en halv buljongterning. (I går brukte jeg en hel, men når jeg bare hadde den ene boksen med tomater, og ikke noe særlig mer væske, ble det litt i meste laget.)

7. Etter ca 20 minutter kan du ta ut auberginen, legge den på et fat, og sette inn en ny batch.

8. Så er det tid for å smake på sausen. Som sagt så var det litt voldsomt med hele buljongterningen, og jeg tok oppi litt vann for å fikse, pluss at jeg hadde noe gammel rødvin stående, som også fikk ta seg turen...rødvin er alltid godt i mat ♥ (Men det er ikke et must, og det hadde gått fint uten 😉 ). Videre var det alt for lite smak av både kanel og mynte, så jeg tok en god del mer enn det jeg opprinnelig hadde i. Nå er også tiden for å smake til med sukrin og pepper.

9. Når auberginene er ferdige er det på tide å lage selve moussakaen: Jeg starter med et tynt lag saus i bunnen, så et lag med aubergine...

10. ...så smører jeg rømme på auberginene, og fortsetter med saus, aubergine, rømme...

11. ...til jeg avslutter med et tynt lag tomatsaus, og revet ost på toppen. Så går hele greia inn i ovnen, som allerede er på riktig temperatur - 200 grader - og der blir den til osten er gylden. Tror det tar ca 15/20 minutter.

12. Og slik ser det ferdige resultatet ut. I går satt vi og spiste dette fra bolle, som comfort food mens vi så The Handmaids tale, og det var helt perfekt, men en grønn salat og godt brød, feks, er godt ved siden av, hvis du skal servere det hakket "finere" enn "krøllet opp i sengen en gang over midnatt" ♥

 


I går laget jeg en forholdsvis liten porsjon; dvs, en stor porsjon for barne Anders og meg, men med gjester hadde det blitt litt knapt - i alle fall uten mettende tibehør. Da Lise og joachim var her tidligere i uken, og jeg fikk ønske om å lage nettopp moussaka til middag, da brukte jeg samme oppskriften, bare med 2 store/3 små auberginer, en ekstra boks med hakkede tomater, og en kurv champignon (det er sikkert "feil" å bruke, men det er en billig å fin måte å "tynne ut" kjøttet på - kunne evt å brukt en halv pakke til med kjøttdeig). I går brukte jeg bare et halvt beger med rømme, men for større porsjon bruker jeg et helt beger rømme 🙂

2

Denne uken vil jeg dele formelen for trykk! For en liten stund siden ble «utfordret» til å regne ut trykket under hælene på bryllupsskoene mine. Det er selvsagt en utfordring jeg tar på strak arm (eller strakt ben? 😛 ), men først må vi nesten starte med trykk-formelen selv:

Oppskrift

Hva det betyr

P står for pressure, F står for force, og A står for area.

Trykk er altså rett og slett kraft delt på areal – som jo gir litt logisk mening, eller hva? Hvis det er en stor kraft på et veldig lite område/areal, blir det et høyt trykk, mens hvis det er en liten kraft som er «smurt utover» et stort areal, så blir dette et lite trykk, ikke sant 🙂

Trykk er sånn sett ganske enkelt å regne ut, og å forstå også (tror jeg?), men det er klønete fordi det måles i så mange teite(?) enheter. Sånn som man leser rett ut i fra formelen, så blir enheten Newton per kvadratmeter (kraft måles i Newton, og areal i kvadratmeter), og dette kalles for pascal (Pa). Så måler man ofte også trykk i feks atmosfærer (atm) og bar, men det går jeg ikke inn i akkurat nå - man må nesten spare noe til en annen gang, også 😉 Poenget er at trykk er en eller anne kraft, på et eller annet areal!

 

Fremgangsmåte

Jeg vet ærlig talt ikke nøyaktig hva jeg veier, for jeg har ikke eid vekt på mange år – å drive å veie seg hele tiden er for meg fryktelig meningsløst, og gir meg bare et kjipt fokus på vekt, som jeg virkelig ikke ønsker å ha 🙂 Men la oss si at jeg veier 70 kg – som er en ganske sånn standard voksen person-vekt. Da blir \( F = 70 kg \cdot9.81 m/s^2 = 686.7 N\) (Newtons andre lov, altså 😉 ).

Hælene på skoene mine er ganske kvadratiske, med bredde 6 mm – som er det samme som 0.006 m. Arealet av en hæl blir da 0.006*0.006 = 0.000036 kavdratmeter. Da bli trykket (under én hæl, når jeg står på én fot - som man gjør når man går, feks): \( P = \frac {686.7}{0.000036} = 19 075 000 N/m^2 \).

Altså...trykket under én hæl er ca 19 millioner pascal!

Når går man kanskje ikke vanligvis rundt og tenker masse på hva 19 millioner pascal betyr, men la meg sammenlikne det med trykk andre steder:

Feks er trykket fra en elefantfot 54 000 pascal (hvis den står på alle fire - som den gjør veldig mye oftere enn den står på én fot). Trykket under stiletthælen er dermed mer enn 300 ganger høyere enn trykket under elefanten!

På bunnen av Stillehavet (5.5 kilometers dybde) er trykket 60 millioner pascal, som betyr at trykket fra bryllupsskoen absolutt kan sammenliknes med dette - det er ca en tredjedel av trykket fra hele Stillehavet.

Eller min favorittsammenlikning: Trykket fra bryllupsskoen er omtrent det samme som trykket inni en kjernereaktor 😀

 


For de som lurer på hvordan kjoleprøvingen gikk denne uken, så kan jeg fortelle at det gikk over all forventning. Kjolen sitter som støpt rundt livet, men er litt for liten over brystet – men siden den ble sydd litt inn for Lise, så burde en skredder kunne klare å ordne opp i dette. Planen er altså at jeg tar med meg kjolen og hører i butikk – både for å høre om muligheten for å få sydd ut, men også for å få testet ut om jeg kan få gjort den til min kjole, slik jeg har tenkt... Hvis det funker så er det jo både penger å miljø å spare 😉

1

Dette har liksom vært en litt rar dag, som på mange måter ikke har hengt helt sammen...:

Den startet nede i sentrum, klokken ni, da jeg var blitt invitert til en såkalt rundebordssamtale, med den iranske visepresidenten (blant andre). Hva gjør jeg egentlig her, skal jeg glatt innrømme at jeg tenkte, men bakgrunnen for eventen hos NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) var dette med at USA har trukket seg fra atomavtalen med Iran, og jeg er jo en nordmann som kan atom, liksom, så... Denne eventen handlet mye om diplomati, som jeg ikke kan mye om, og som er veldig spennende å få lære mer om - spesielt siden mitt fagfelt faktisk har en del politiske/diplomatiske slagsider, for å si det sånn.

Det jeg kanskje la aller mest merke til var da visepresidenten stilte (det litt retoriske) spørsmålet:

må man lage "the bomb" før vi kan møtes til forhandlinger...?

Nord-Korea har jo klart helt fint på egenhånd å utvikle atomvåpen, og jeg føler meg overbevist om at Iran vil klare det samme, hvis de føler at det er det som er nødvendig. Og jeg skjønner jo denne logikken veldig godt - er det en atombombedemonstrasjon som skal til, liksom? Det har jo unektelig funket for Nord-Korea...

Etter morgen-rundebordssamtalen hos NUPI gikk ferden opp til Egmont, og hyggelig møte - der jeg fikk bekreftet at jeg rett og slett var helt sosialt awkward i dag: Da den iranske visepresidenten kom mot meg tenkte jeg jo at det var riktig å håndhilse, men dét var selvsagt feil. Han holdt håndflatene mot hvernadre, foran ansiktet, og hilste kort på den måten. Så kom jeg opp til de fantastiske damene hos Egmont, og tenkte at jeg skulle håndhilse på hun jeg aldri hadde møtt før, mens hun forsøkte å klemme meg... Sosialt mistilpassede Sunniva, liksom - håndhilsing var enten way too much, eller way too litlle, akkurat i dag 😛 Det ble heldigvis et veldig hyggelig møte allikevel, og det ble avsluttet med klemming (yeay, bort med awkward-Sunniva).

Fra Egmont gikk ferden til Mathallen, nå sammen med Alexandra, for å møte mamma/mormor, lillesøster/tante Carina, og Andrea (kusine/niese). Vi skulle selvsagt feire at jentene har runda 2. klasse i dag, med is, og et glass vin.

Mathallen, altså ♥♥♥

 


...og nå er det kveld, og jeg sitter hjemme på kjøkkenet og snufser fordi jeg er så rørt, fordi den fantastiske fine læreren til Alexandra har skrevet personlig kort og heklet en liten bamse til hver av elevene hun er kontaktlærer for. Hun skriver ting som er så pene, om hvordan Alexandra er som person - kvaliteter som helt klart kunne ha vært sett på som utelukkende negative, men som Sana snur til å være ordentlig positive. Hun viser tydelig at hun fokuserer på potensialet i hver eneste elev, og jeg er så utrolig rørt her jeg sitter...! Før jeg fikk barn gråt jeg bare hvis jeg var FORFERDELIG trist, eller veldig sint, men etter at jeg ble mamma gråter jeg jo hele tiden - feks nå 😛

Takk, superlærerheltinne, Sana ♥