Hei mandag! (Mandagen er ikke over, så det er fremdeles lov å hilse mandagen 😀 )

Denne uken er rett og slett en skikkelig "podcast-uke"; og det er den fordi på torsdag formiddag skal jeg være gjest hos Familiepodden til Oda Weider-Krog, torsdag kveld skal jeg på lanseringsfest av POWER LADIES-podcasten til Yrja Oftedahl, og fredag fra 9-14 spiller Silvija og jeg inn en ny episode av LØRN.TECH. Bortsett fra disse tre "eventene" er det bare et foreldremøte (som Alexandra påpekte: Jeg har blitt korpsmamma, til en trompetist), og et generelt etterslep av diverse fra forrige uke 😛

Det er utrolig deilig (og "flaks") at det ikke er mange avtaler i kalenderen denne uken - at det "skjer mindre". Jeg kjenner meg fremdeles nesten litt ødelagt i kroppen etter forrige uke - absolutt veldig deilig å bruke tid på å sitte og fakturere i går (oppsiden med intens uke, yeay!), men hver uke kunne IKKE ha vært som forrige, for da tror jeg man hadde truffet veggen ganske raskt. Jeg trenger altså noen uker der lite er fastlåst, for det er nok å lese og lære, og å skrive de neste ukene... Nå på fredag er det droner som er tema for LØRN.TECH, og det er masse å sette seg inn i - både tema generelt, og gjestene spesielt.

(Favorittkaoppen som jeg fikk av Anders til jul ♥)

Når det gjelder Familiepodden så ønsker jeg meg veldig innspill til hva jeg skal ta opp som tema. Jeg vil helt klart snakke om barn og (unødvendig) "kjønning" av leker og klær og bøker og hvanåenn, men jeg vurderer også temaene barn og alkohol (jeg syns mange nordmenn har et fullstendig hysterisk forhold til dette), middag (hvorfor MÅ man spise middag sammen hver dag - faller verden sammen hvis man ikke gjør det?), og barna er ikke alt (curling, curling, curling...jeg syns det er en god idé med selvstendige barn). Andre forslag til hva jeg burde ta opp?

POWER LADIES-podcasten er jeg blitt invitert som gjest senere i høst, og altså lansering nå på torsdag. Det er altså bare kos og fest, og ingen forberedelser ♥ Ja, og så blir det selvsagt Sunniva Svarer, Live på Facebook på onsdag - det er jo nesten litt som en podcast det også.

Jeg er klar for podcast-uke. Bring it on!

...til bloggen ♥ (noen timer på etterskudd)

I går, for 7 år siden, satt jeg på kontorlesesalsplassen min og var egentlig litt bakfull. Jeg hadde vært ute med flere kolleger fra UiO dagen/kvelden før (feiring av et vel gjennomført prosjekt), og sent på kvelden, jeg tror kanskje det var på Beer Palace, etter noen glass vin for mange (:P) hvisket jeg fnisende til Jonas: jeg har lyst til å starte en rosablogg, om kjernefysikk og forskning og sånn... Jonas' spontane reaksjon var Jaaah, det MÅ du gjøre!

Så da satt jeg på plassen min, den 6. september 2011, og lurte på om jeg skulle lese artikler, skrive på egen artikkel, forberede undervisning, eller gjøre noen simuleringer, men som sagt var jeg ganske klein, og det som overskygget alt var Jonas sin entusiasme. Så jeg googlet, og fant en nettside med knappen "ny blogg". Jeg trykket på den, og rose-blogg.blogspot .com ble født: Og lur ikke på dét; denne bloggen startet som en joke, og et sted å få ut frustrasjon, men så vokste den etterhvert til så mye mer...♥

I dag jobber jeg mer med bloggen en noen gang.

Jeg lever ikke av den - direkte, men indirekte er det absolutt bloggen jeg lever av (jeg håper at det om ikke lenge vil være mulig å tjene penger på bloggen også, men vi får se hvordan det går 🙂 ). Bloggen er "limet" i alle de tingene jeg gjør, og uten å ha hatt denne bloggen hadde jeg ikke fått til de andre tingene jeg har gjort heller. Bloggen ga meg muligheten til å få min egen stemme; skrive i Aftenposten, Dagbladet, Foreldre & Barn. Abels Tårn, Tidenes morgen, Big Bang...

...og ikke minst har det blitt mange foredrag. Jeg har (eller skal) feks snakket for Norgesfôr, ONS, NHO, Jenter & Teknologi, Norsk Industri, MatNat-fakultetet i Bergen, og ganske mange fler 😀

Alt, selvsagt kombinert med den fagkunnslapen jeg har, om thorium, kjernekraft, ulykker, atomvåpen, og ren kjernefysikk.


Denne uken har vært absurd slitsom, men også god, og den illustrerer de forskjellige tingene jeg får lov til å være med på, og hvordan det ser ut til mitt lille enkeltmannsforetak faktisk kanskje kommer til å gå rundt: Mandag sto jeg foran kamera hele dagen, for en film til en konferanse med et stort, norsk konsulentselskap. Onsdag holdt jeg foredrag med Studentparlamentet og Forum for Vitenskapsteori  som oppdragsgivere, og i går sto jeg på scenen i NHO-bygget hele dagen, som konfransier da Næringslivets NOx-fond feiret 10-årsjubileum. I alle disse settingene er jeg Sunniva Rose - kjernefysiker og (rosa)blogger, og jeg hadde ikke fått oppdragene hvis jeg kun var kjernefysiker 🙂

Dette innlegget burde selvsagt ideelt sett ha kommet i går kveld, men siden verden sjelden er helt ideell kommer det nå 😉

Etter at jeg var ferdig med 10 timer på høye hæler og fullt fokus på 30 foredragsholdere, var jeg ikke så vond å be da Anders foreslo at vi møttes på Champagneria for å spise og drikke. Så da ble det litt tapas, en flaske cava, og til slutt et glass Champagne, for å feire blogg-7-åringen, 4 tøffe dager som ble gjennomført på en god måte, og Anders som hadde hatt et stort gjennombrudd på jobb. Selvsagt komplett med noen skikkelig diskusjoner om kjønn, teknologiutvikling og programmering, og jeg som ble sur. Det ga seg heldigvis da vi la oss 😛

Jeg håpet å få noen fine bilder, da, men det gikk ikke - så dere får nøye dere med noen skikkelig stygge istedetfor:

Her kommer et skikkelig "reklameinnlegg" (altså, det er jo ikke reklame i den forstand, men det er jo uhemmet reklame for meg selv, så...):

I ettermiddag, kl 16:15, holder jeg foredrag på Chateu Neuf her i Oslo. I skrivende stund sitter jeg og forbereder de siste slidene mine - ikke fordi jeg er ute i siste liten, eller noe, men jeg sitter alltid og pirker på slidene helt til siste sekund. Jeg tror kanskje det er den måten jeg "kommer i modus" på - altså, i stedet for å sitte og øve på et manus, feks, så sitter jeg og priker på detaljer. Det tvinger meg jo til å tenke hva vil jeg egentlig ha frem med dette bildet/sliden/setningen? Det pleier å funke bra for meg, i alle fall 🙂

I dag er det jo onsdag, og onsdag betyr egentlig "Sunniva Svarer" Live-sending på Facebook, men den har jeg bestemt meg for å utsette til fredag akkurat denne uken. Både fordi det faktisk kræsjer med foredraget ("Sunniva Svarer" pleier å være kl 15, og jeg skal være klar på scenen på Majorstuen kl 16), OG fordi jeg ikke har tid til å forberede meg skikkelig. Jeg gleder meg til å svare på interssante spørsmål på fredag, og håper dere forstår ♥


Her kommer forresten noen flere bilder fra gårsdagens feiring av årets Kavliprisvinnere.

Det var en skikkelig fin kveld, men jeg har brutt tips/regel nummer 1 for tøffe tak nå - det ble ikke nok søvn i natt, så det kjenner jeg... I kveld kommer det å legge seg tidlig til å bli prioritert over det aller meste, for i morgen skal jeg prestere sammenhengende i nesten 12 timer. Da funker det ekstremt dårlig med søvnunderskudd!

Etter at jeg skrev om denne foholdsvis tøffe uken fikk jeg flere kommentarer og tips til hva man/jeg burde gjøre for å holde hodet over vannet. Alt var ting jeg egentlig visste fra før, så jeg trenger ikke teste det ut for å vite at det er bra tips. Derfor samler jeg de sammen og deler med deg som leser, med én gang. Jeg kom jo ikke på disse selv, så kanskje ikke du har gjort det, heller 😉

  1. Sov nok. Og "nok" er mer enn veldig mage tillater seg... Ikke at jeg skal stå her med pekefingeren og si at "hvis du ikke sover 8 timer hver natt så får du ikke nok søvn", men min erfaring er at det er greit å minne seg selv på at for de aller fleste så ligger "nok søvn" mye nærmere 8 timer hver natt, enn 6 timer hver natt - bare nevner det 😉 (Selv fikk jeg ikke langt unna 8 timer i natt, og dét var virkelig himmel.)
  2. Spis nok. Og godt. Det er så lett å gå rett på junkfoodsmellen når man har et timeplan som gjør at du får høyere puls bare av å se på de tingene du faktisk MÅ få til i løpet uken, men ikke gjør det. Skal du prestere er kosthold i alle fall viktig - og det ghelder like mye om du skal prestere mentalt, som hvis du skal prestere fysisk. Hjerneføde ♥
  3. Ta 2-minutterstidstyvene med én gang. Dette tipset fikk jeg for noen uker siden, og jeg innførte det som regel med én eneste gang; altså at alle disse små "dumme" oppgavene, som typisk tar veldig kort tid å gjøre (2 minutter, feks) er det best å bare gjøre unne med én eneste gang! Jeg har gått rundt og latt "husk å sende Y en melding om Z", feks, henge over meg hele dagen i alt for lang tid, og probløemet er at selv om selve handlingen kun tar 2 minutter, så blir det liggende som sånn bakgrunnsstøy for hjernen frem til du har gjort det - plutselig så har det på en måte stjålet mye mer enn hjernekapasitet tilsvarende 2 minutter... Men det er det altså slutt på for min del, og det anbefales!
  4. En halvtime av gangen. Hvis du blir svimmel av å se på ALT DU SKAL GJØRE de neste dagen, så hold fokus på den neste halvtimen - en og en halvtime av gangen. Og fokuser heller skikkelig i den ene halvtimen. Da blir ikke alt så overveldende, pluss at jeg syns det er lettere å overbevise meg selv om "fullt fokus i 30 minutter, nå, Sunniva". Det som uansett er helt sikkert er at du får ikke gjort mer ved å prøve å tenke på alle de hundre tingene du må gjøre på én gang 😉
  5. . Dette tipset passer kanskje ikke alle, men for meg så er det viktig å få beveget meg, og dessuten får jeg ofte "tømt hodet", og tenkt nye tanker når jeg er ute og rusler. Så å gå fra A til B skal det mye til at jeg tar vekk (jeg gikk hjemmefra og opp til nydalen - ca 15 minutter - i dag, feks, og jeg er sikker på at jeg "får" mer tid av det enn jeg taper, fordi jeg tenker så bra da)! Men så er det jo viktig å ikke glemme alle de geniale tankene man får når man går, og da er "notes"-appen rett og slett gull! I dag kom jeg på flere ting som jeg måtte skrive ned på vei til Nydalen, og så bare sendte jeg de så kom i mailboksen min. Jeg kom på flere ting på samme tema også, og nå er resulatet en mail som har gått tre ganger frem og tilbake til meg selv, og jeg kommer IKKE til å glemme det 🙂
  6. Working your ass off-hair dos. Dette er noe jeg skrev om her på bloggen i innspurten av doktorgraden; selv om man er i en periode der du ikke har tid til "noe annet" enn å jobbe, så kan det hende du vil føle deg fresh allikevel - eller kanskje du må, fordi du skal i møter eller hva nå enn. Da er det to ting som gjelder for håret: Tørrshampoo og "messy frisyrer", som du kan sove med - messy bun, og messy braid!

Så er det to ting jeg har tenkt på, som i og for seg henger sammen med det siste punktet - om å se fresh ut og føle seg vel, når du egentlig ikke har tidt. Jeg "må" sminke meg, og jeg bruker jo mye tid på det; en halvtime 6 ganger i uken er jo faktisk 3 hele timer som kunne vært bedre brukt - i alle fall i et tett skjema. Så nå lurer jeg veldig på om jeg rett og slett skal få satt på vippeextensions, og finne en god selvbruner for ansiktet. Det er to ting som kan hjelpe veldig for at man føler seg ganske fresh uten å gjøre så mye mer enn å vaske ansiktet om morgen - me like 🙂

Som nevnt øverst så er disse tipsene på mange måter selvsagte, men det er helt bevisst. Jeg syns nemlig ofte sånne tips kan blir alt for detaljerte; typ " du må bare lage denne typen plan og bruke tre forskjellige fargekoder for forskjellige *settinnnoe*, kryss ut, jobb akkurat 38.5 minutter og ta 3 og 3/4 minutt pause der du puster dypt med øynene litt slapt igjen - altså ikke knepet"... Litt overdrevet, men du skjønner tegninga 😉 For meg er det i alle fall de 6 tipsene over som gjelder, og jeg håper de kan komme til nytte for andre og ♥

Bilde fra kveldens bankett på Rådhuset - det som var ekstra hyggelig var at Carina fikk en invitasjon ogsp, så ble det plutselig Rose-søstrene pluss Anders på bankett-tur ♥

Det er sånn det føles nå - ny uke som har startet med et skikkelig smell. Det er egentlig bare bra, men nå er jeg sliten... Jeg har vært på insspilling hele dagen, med TRY og The Film Agency, for å lage en liten film for Norconsult. 8-ish timer, alene foran kamera er slitsomt (og gøy - absolutt!). Det er liksom 8 timer med fullt fokus, og nå kjenner meg jeg rett og slett dødstrøtt. Ekstremt deilig å komme hjem til Anders, da, som dytter et glass rødvin inn i hånden min, og på forhånd har varmet opp gårsdagens chilirester ♥

Også var det dette med at ting klumper seg... Dette er en skikkelig "klumpe-uke"; og det er selvsagt kjempebra med tanke på Frilans-Sunniva sin business, men det må være lov å si at det hadde vært deilig om ting havnet litt mer spredd utover, da. Resten av uken min ser slik ut:

  • tirsdag: Møte med NOx-fondet på dagen, Kavlibanketten på kvelden
  • onsdag: Foredrag om 10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk, på Chateau Neuf (som nevnt før: Åpent og gratis for alle som vil se 😀 )
  • torsdag: Jeg leder NOx-fondets 10-årsjubileumskonferanse. Det varer hele dagen, og så setter jeg nesen rett opp til Nydalen og Egmont for mer videoredigeringskurs på kvelden
  • fredag: Mulig intervju om thorium, i forbindelse med en internasjonal thoriumkonferanse...disse detaljene får jeg finne ut av når alt det andre er skikkelig på stell 😉
  • generelt så må jeg dytte inn tid for å jobbe med LØRN.TECH-podcasten jeg lager med (blant andre) Silvija, og ikke minst må jeg SKRIVE!

Her er det ikke så mye rom for hverken feilsteg eller pust i bakken, men det skal gå. Og som sagt, så kan jeg jo ikke klage heller, på at jeg har masse å gjøre. Heldigvis er jeg så å si ferdig med onsdagens foredrag, så jeg kan bruke mesteparten av både tirsdag og onsdag til konfransier-forberedelser 🙂

Og, kjære dere, beklager på forhånd hvis jeg ikke får til å levere på bloggen her - jeg lover at jeg skal prøve så godt jeg kan ♥ Nå er jeg bare sykt fornøyd med at jeg hopper i dusjen rett etter å ha trykket på "publiser"-knappen oppe i høyre hjørne, her 😀


Andre som har en slitsom uke foran seg? Noen gode tips til hvordan holde hodet godt over vannet? 😉

Visste du Norge deler ut Kavliprisen?

Kavliprisen er som en Nobelpris - en forskningspris, altså, og den deles ut i fagene Astrofysikk, Nanovitenskap og Nevrovitenskap. I år går prisen i astrofysikk til Ewine van Dishoeck, som har jobbet med å svare på spørsmåle om hvordan stjerner lages, og videre planeter, og dermed liv. I nanovitenskap går prisen til de som har funnet opp "CRISPR", som gjør at vi faktisk kan gå inn og forandre helt spesifikke DNA-sekvenser - designe DNA, liksom. Det er Emanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna, og Virginijus Šikšnys som deler denne prisen. Og prisen i nevrovitenskap går til A. James Hudspeth, Robert Fettiplace, og Christine Petit, for å ha  funnet ut av hvordan øret vårt gjør om lyd til elektriske signaler i hjernen. All denne forskningen er jo sykt kul! 😀

Grunnen til at jeg nevner dette akkurat nå er at årets Kavlipiser deles ut her i Oslo neste uke! Eller, heter det "årets" når det bare skjer annehvert år? Det er i alle fall i år, neste uke de deles ut, og så er det det 2 år til neste gang 🙂 I år er jeg så utrolig heldig at jeg har blitt invitert både til Kavlibanketten i Rådhuset - sammen med vinnerne, og Statsminister og Kongehus (hvis de har tid), OG til forskningsjournalistmiddagen i Det Norske Vitenskapsakademi, allerede i morgen!

Det som gjør det hele enda mer stas er at lillesøster, Carina også er invitert (og skal 😉 ) på middagen i morgen, og på tirsdag, når banketten er, får jeg ha med meg Anders 🙂 Jeg må jo bare innrømme at jeg syns det er veldig stas å få lov til å dra på begge disse to middagene, da. Bildet under er fra banketten for to år siden - jeg syns Anders er utrolig kjekk i smoking (det blir smoking i bryllupet óg) ♥

Jaja, noen ganger er det all right å være frilans-forskningsformidlerinfluenser og sånn, selv om det økonomisk er mindre lukrativt enn mye annet... Feks ville jeg slitt med en bot på 100 000,- slik en større (ikke forskningsformidler-)influenser fikk i går, men jeg blir nå i alle fall invitert på dette. Ja, jeg syns selvsagt det er gøy, og en anledning til å pynte seg og alt det der, men enda mer så føler jeg at det arbeidet jeg gjør blir sett og anerkjent. Dét er ikke så dumt .


Nå skal Anders og jeg dele en flaske Cava (dvs når han kommer hjem fra jobb - han skal v isst dra snart 😛 ). Jeg har fått tre nye oppdrag denne uken, så det er bra, og Anders er flink til å passe på at vi må feire, så da skal vi altså feire litt ♥

HER kan du lese mer om Kavliprisen 🙂

Hei bloggen, og hei du som leser 🙂

I dag har det virkelig gått skikkelig slag i slag; det startet med et møte med Kikora på grünerløkka klokken ni, så var det å henge over tastaturet og skrive så tastene ble seige (eller hva som er dagens digitale ekvivalent til "så blekket sprutet"), mens jeg innimellom fikk hevet i to vaskemaskiner, hengt opp den ene, og tømt oppvaskmaskinen (pluss nesten fylt den igjen - Anders fikk heldigvis fullført den nå nettopp), deretter måtte jeg ut og finne en minibank fordi Alexandra og Andrea skulle passe hverandre nå i kveld, mens jeg var på kurs og Anders var på jobb (møte - viktig å være med på). Da Andrea dukket opp litt over fire var det bare å få sørget for å gi skikkelig beskjed til jentene om hva de skulle gjøre mens de var alene (de fikk blant annet penger for å gå og kjøpe seg pizza - gjett om dét er stas...:D ), og så komme seg avgårde. Jeg skulle på videoredigeringskurs hos Egmont, og må si jeg gleder meg veldig til å komme skikkelig i gang med å lage videoer til dere ♥ Vel hjemme igjen så skulle Andrea følges hjem (jeg er så glad for at lillesøster har flyttet til å bo i gåavstand til oss), hjem og lese for Alexandra, så forberede morgendagen, og NÅ sitter jeg ved spisebordet med et glass vin, og skriver ned dagens tanker 🙂

Puh...

Men tilbake til starten av dagen: Jeg var tidlig ute til det møtet jeg startet dagen med, og hadde en halvtime der jeg bare satt og drakk kaffe, noterte og planla ting og tang, og tittet på og lyttet til mennesker rundt meg på cafeen. Da overhørte jeg en diskusjon ved nabobordet, der en sa til en annen:

Nå har det jo blitt sånn at du kan ikke stole på legemidler lenger! 

Videreført med argumenter som at de tjener penger på det...

Bare for å si det helt klart (jeg hadde nesten lyst til å gå bort til bordet og si det, men jeg prøver stort sett å ikke oppføre meg alt for rart heller): Nei, det er virkelig IKKE sånn at du stort sett ikke kan stole på legemidler! Stort sett KAN du stole på legemidler (her kan det sikkert være forskjeller mellom land, så la oss holde oss til Norge nå). Den "logikken" om at folk tjener penger på å lage medisiner, som om at det er galt,  gjør meg så sint, og den er potensielt ordentlig farlig...

For, ja, alle som er profesjonelle tjener penger på at folk trenger/vil ha tjenestene våre. Eller mener du at hvis du kan noe så skal du ikke tjene penger på det? Rørleggere "tjener penger på at doen din ikke funker", bonden "tjener penger på at du er sulten", leger "tjener penger på at du er syk", og legemiddelselskapene "tjener penger på å lage medisiner".

Hvis Alexandra blir syk så vil jeg SELVSAGT til den fantastiske barneavdelingen på Ullevål eller Rikshospitalet, der legene SELVSAGT får betalt for den jobben de gjør. Eller, hvis du vil kjøre dustelogikk så tjener de penger på at barn er syke. Det er jo forsåvidt helt sant, og aldri i verden om jeg tviler et mikrosekund en gang på om Alexandra skal til legene som "tjener på at hun er syk", enn en ikke-profesjonell, som bare syns barn er søte vesener. Det kan jeg virkelig ikke skjønne at noen andre skulle ønske heller...

Så fins det helt klart unntak overalt, også legemidler, men det er derfor vi har strenge kontroller av feks medisiner før de blir godkjent som medisiner (merk: dette gjelder såkalt skolemedisin, "alternativ medisin" har ikke den typen kontroller, og de kan gjøre omtrent hva de vil - MYE tryggere, selvsagt *ironisk latter*). Og selv om det til og med kan skje at noe går igjennom streng kontroll, og faktisk allikevel ikke er bra, så er det mye mer farlig å la være å lytte til det legen forteller deg at du skal gjøre, enn å lytte, og ta de legemidlene du blir anbefalt. Og du? Anekdoter er anekdoter; om du har et moteksempel så betyr ikke dette at det jeg sier er feil ♥


Det handlet faktisk litt om nettopp legemidler som du KAN stole på(!) på instastorien i dag også - nærmere bestemt HPV-vaksinen. Jeg fikk respons om at vi som er for gamle til å få vaksinen, og det vel for det meste uansett er "for sent" må passe på å ta celleprøve jevnlig. Det er selvsagt sant! #sjekkdeg - ta celleprøve ♥

1

I dag hadde jeg ny Live-sending på Facebook - Sunniva Svarer no. 7, og det ble en skikkelig "Tsjernobyl spesial", faktisk 😛 Jeg snakket blant annet om hvordan kjernekraft virkelig er en utrolig sikker måte å produsere energi på (ingen annen energiproduksjonsmåte tar færre liv enn kjernekraft - inkludert Tsjernobyl-ulykken!), og ikke minst om hvordan Tjsernobyl-ulykken skjedde.

Mens jeg satt og snakket om Tsjernobyl, og da spesielt tiden etter ulykken (man har laget en slags no go-sone rundt kraftverket, der det ikke er lov å bo, og der stortrives blant annet dyrelivet), kom jeg på dokumentarfilmen "The babuskas of Chernobyl". Denne handler om eldre damer (babushkas) som nektet å flytte etter ulykken (eller flyttet tilbake til no go-sonen), og som lever der den dag i dag. Jeg anbefaler å se denne for å få et blikk på innsiden av sonen, og at kanskje ikke stråling nødvendigvis er det verste for et menneske (innenfor en viss grense, selvsagt). Link til hjemmesiden til dokumentaren HER, og traileren ligger rett under teksten her 🙂

Ellers måtte jeg nesten konkludere med at for naturen ser det ut til at mennesker er en større trussel enn radioaktivitet og stråling (igjen, innenfor en viss grense). For å få et litt mer nyansert forhold til temaet stråling må du se dokumentaren "The Most Radioactive Places on Earth". Du kan se hele saken, gratis på Youtube:


Jeg har livesending på Facebook-siden min hver onsdag, i utgangspunktet klokken 15 (hvis det ikke skjer noe helt spesielt den dagen) - still gjerne spørsmål til denne allerede nå. Det må absolutt ikke bare være kjernekraft-spørsmål ♥

9

Ja, da har lille, fine Panter-pus bodd hos oss i 10 dager allerede, men det er kanskje ikke riktig å kalle oss katteeiere allikevel...? Hmm, det er vel vi som blir eid av katten, så kanskje det burde være "10 dager som katteeiendom"? 😉 Vi liker å ha fått en liten sort og myk eier her hjemme, da - uansett om vi er eiere eller eiendom ♥

Jeg er ikke i noen posisjon til å late som om jeg er noen ekspert på katter ennå, men jeg må allikevel bare fortelle om noe som skjedde her om kvelden, for å advare andre katteeiere. Denne lille hendelsen satte nemlig en støkk i både Anders og meg:

Panter er jo nå ca 13 uker gammel, og er selvfølgelig veldig nysgjerrig og leken. Han elsker å jakte og hoppe og fange; fjær, kongler, pappesker, papir, fingre, neser, (brystvorter *au!*), garnnøster, ja, dere skjønner tegninga 🙂 Vi leker selvsagt masse med ham, men det er jo veldig fristende å henge opp leker som gir ham mye stimuli uten at vi er en aktiv del av leken hele tiden. Så det gjorde Anders her om dagen - hang opp et lite garnnøste i taket, i perfekt høyde for Panter til å hoppe og slå og fange mellom potene. Jeg trodde først at det ikke var et skikkelig nøste, men faktisk en hard klump av garn med en løs trå - om dere skjønner? At det ikke kunne rulle ut, i alle fall, da. Det viste seg å være feil.

Mens jeg var på kjøkkenet, og Anders var litt til og fra, drev Panter og lekte. Jeg hørte han hoppet og krafset og hoppet og hoppet. Etter en stund kom det et maju fra ham, så masse mer hoppe/krafse/rullelyder, og jeg tenkte ikke noe mer på det. Så kom det et mjau til - denne gangen høyere. Anders kom plutselig løpende: Garnnøstet hadde rullet ut, og i leken hadde en ledning blitt dratt ut av støpselet. Dermed hadde Panter klart å vikle seg totalt inn i tråden, og ledningen gjorde at garnet på en måte ble låst. Han var viklet inn fra oppe ved forpotene og ut til haletippen, stakkars. Heldigvis at han ba om hjelp...

Da vi kom til så ble han helt rolig, strittet overhodet ikke i mot, og lot seg vikle ut - det var jo litt hyggelig oppi det hele. Han ser ut til å ha full tillit til oss allerede ♥ Så til andre katteeiere: Vær veldig obs og skeptisk, og tenk worst case scenarier. Ikke heng opp leker når du ikke er hjemme, og kanskje man bør gjemme bort leker med lang trå som de lekne små kan vikle seg inn i - heller spare disse lekene til du kan være med sammen med katten 🙂 Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hvis vi ikke hadde vært hjemme når dette skjedde :/

Det var advarselen, nå spørsmål:

  1. Kan katter få noe melk? Jeg var sikker på at katter absolutt ikke skulle ha kumelk, og at dette er nesten like lite bra for dem som det er for pinnsvin, men så leste jeg i en kattebok jeg kjøpte til Alexandra at katter kan få litt melk innimellom for å kose seg med. Men det var flere ting som sto i den boken som jeg stusset litt over, så jeg lurer på om det kanskje ikke akkurat var verdens beste bok...og jeg spør dermed om dere kanskje kan mer om katter og kumelk *krysserfingrene*
  2. Hvor sosiale er egentlig kattunger/katter? Altså, jeg er oppvokst med katt, men jeg var jo liten da vi hadde kattunge, og husker dermed ikke hvordan det faktisk var. Saken er at Panter følger oss tett når vi er hjemme; han ligger i skrivende stund og sover på stolen ved siden av meg, og hver eneste natt kommer han og legger seg i sengen sammen med oss. Der blir han helt til vi har stått opp, uansett når det er. Spørsmålet er om dette er noe han gjør nå, fordi han er kattunge, og sånn er kattunger, liksom, eller om han rett og slett er en veldig sosial katt? Begge deler er kjempehyggelig - men hvis vi kan forvente at han kommer til å fortsette å sove hele natten i sengen vår syns jeg det er så utrolig fint ♥

I morgen skal vi forresten til veterinæren, da skal Panter få vaksine (nr 2) og ID-merkes. Ikke at han skal ut på veldig lang tid ennå, men like greit å få det unnagjort 🙂

 

Hei dere 🙂 Forrige uke nevnte jeg at jeg skulle holde foredrag denne uken - nærmere bestemt i morgen. Dette foredraget er blitt flyttet en uke, så det er NESTE onsdag (den 5. september) at jeg skal snakke på Chateau Neuf i Oslo.

Dette foredraget er gratis og åpent for alle, og passer for så å si alle også (kanskje ikke små barn 😉 ), og tittelen er 10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk - fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra.

Kl 16:15 går jeg på scenen, prater i ca 45 minutter, og hvis du har lyst til å diskutere etterpå så er jeg helt med på dét 😀 HER er Facebook-eventet.


 

Dette bildet har selvsagt ingenting med tema å gjøre, men jeg satt og bladde på kameraet, og der dukket det opp. Bildet er fra den kvelden Anders hadde gjort ferdig doktoravhandlingen sin; han kom, som dere kanskje husker, hjem litt etter midnatt, og da var jeg og Julie klare for å feire ♥