Hopp til innhold

Sunniva tipser: Effekten av ioniserende stråling – lave doser

Hei superstjerner!
Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

  • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
  • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
  • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

 0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
Klemmer 😀

103 kommentarer til “Sunniva tipser: Effekten av ioniserende stråling – lave doser

  1. themadscientists

    Interessant! Hva med en post om hvilke radioaktive stoffer som er farlige for oss, og hvordan? Jeg har hørt det at Plutonium og Uran ikke er så farlig som man ofte tror, og at det fins andre og mer ukjente substanser som er mer akutt farlige.

    Svar
  2. vifteovn

    Det kjem litt ann på.

    Uran består av mange ulike isotopar, dei naturlige isotopane, dvs dei som fints i naturen har alle lange halveringstider (mellom 700 og 4500 millionar år). Det betyr at det går relativt lang tid mellom kvar gang uran sende ut litt stråling. Og den strålinga den sende ut er i hovedsak alfa-stråling som har veldig kort rekkevidde. Så uran kan du ha i nattbordskuffen din utan at alfastråling vil rekka lengre enn 2-3 mm.

    Plutonium derimot er ganske tvilsomt i alle sine isotopiske former, og har mellomlang til kort halveringstid (omtrent frå 15 år til 24000 år). Den sende dermed ut stråling betydlig hyppigare enn uran og strålinga består som regel av gamma som har ganske lang rekkevidde, fleire hundre meter i luft.

    Til samanlikning så har ein av isotopane som det blir produsert mest av i kjernekratverk, I-131, ei halveringstid på bare 8 dagar. Det betyr at mykje stråling blir sendt ut på veldig kort tid, og det er farligt. Men det kan også vera positivt, fordi det betyr at mesteparten av strålinga er vekke etter eit par månadar.

    Svar
  3. Vegard Gjerde

    Om du ikke allerede har gjort det, burde du lest en bok ved navn "Radiation and Reason: The Impact of Science on a Culture of Fear". Virker som at artikkelen du har lest og denne boken har mange av de samme kildene.

    Svar
  4. Sunniva

    Har ikke fått lest så mye i den ennå, men jeg har den 🙂 Har tenkt å "tipse" om den boken på bloggen her og, når jeg har fått lest litt mer i den.

    Er viktig med fakta, og ikke bare følelser...;)

    Svar
  5. Anonym

    Plutonium ble i begynnelsen av atomalderen isolert med betong og stål, men var ineffektivt. Senere begynte kraftverkene og isolere plutonium med vann, som også blir brukt til kjøling av reaktor. Vannet blir etter hvert radioaktivt og må da byttes ut, og vi får radioaktivt avfall. Ved Fukushima katastrofen oppsto det en lekkasje av nettopp dette vannet, og å få tettet en slik lekkasje er ikke lett. Dermed måtte man tilføre mer vann mens arbeidet med å tette pågikk. Fabrikken brukte operatører med høy alder til å gjøre dette arbeidet pga. at effektene av strålingen tar mange år før det slår ut.

    Svar
  6. Sunniva

    Vannet blir faktisk ikke radioaktivt så lenge brenselet er intakt (ikke smelter, feks) og det ikke kommer fisjonsprodukter ut i dette kjølevannet 🙂

    Svar
  7. Sunniva

    Ingen av arbeiderne ved Fukushima har forresten over 250 mSv, som er grensen som ble satt for disse. En eventuell negativ effekt vil være veldig liten, sannsynligvis ikke målbar.
    Noe annet er selvsagt psykiske ettervirkninger...:/

    Svar
  8. Vegard B.

    Endelig noen som har skjønt at atomkraftverk ikke bare er fysj!

    I forhold til innlegget: jeg syntes det ble litt vanskelig ¨å lese pga forskjell i skriftstørrelse og farge på tekst, men det er jo ditt valg som forfatter av teksten 🙂 er også enig med andre at det var artig å lese om vitenskap på en rosa blogg.

    I forhold til emnet: Takk for å skrive denne artikkelen, er lei av den generelle holdningen til nordmenn om kjernekraft, men har foreløpig ikke hatt noe å vise til, nå kan jeg det 😀 I tillegg så ser jeg meg lei på folk som kun viser til fukushima og tsjernobyl. Dette er fordi Tsjernobyl ulykken hendte i gamle Sovjet unionen, og kan derfor ikke sammenlignes med det systemet av sikkerhet o.l. som vi har i dag. Angående Fukushima så ligger det i et område som "stadig vekk" rammes av jordskjelv og tsunamier, og er derfor ikke noe egnet sted å ha et kjernekraftverk. HAdde også vært morsomt om du kunne ha sagt din mening om blant annet thoriumkraftverk og andre "sikrere" kraftverk 🙂

    Kommer helt klart til å fortsette å lese bloggen din 🙂

    Svar
  9. Anonym

    Hei kjære Sunniva! Flott blogg, jeg har aldri vært her før. Det eneste jeg lurte på var om du kunne roet litt ned på FREMHEVING av TEKSTEN? dette er FORDI DA blir jeg VELDIG ukonsentrert og hopper fram og TILBAKE når jeg leser. Jeg vet at fremheving er en metode man kan bruke for å poengtere noe og skape oppmerksomhet, og det funker! Det er bare at man kan ikke ha for mye, fordi da blir fokuset endret og leseren kan bli distrahert. Håper skriver det litt mindre neste gang 😉

    Takk for meg! =)

    Svar
  10. Anonym

    Hei Sunniva.

    Takk for at artikkelen. Jeg syntes dette var en god innledning for kar som meg. Mye bra stoff.

    Rent vitenskapelig så syntes jeg ikke artikkelen holder helt mål. Forfatteren tar for seg ulike biologiske endepunkter (downs, kreft etc.) for ulike radioaktive kilder, med særdeles få referanser. Eksempelvis så var antall forekomster down's først basert på fem år før ulykken, og videre kun 2 år etter. Ifølge tallene så er også utvalget redusert med ca. 20% (per år).

    Artikkelen gir uansett gode indikasjoner på at stråligsfaren er noe oppskrytt. Det skal jeg ta med meg videre. Jeg kunne godt tenkt å sett noe stoff på hvordan en liten økning av radioaktive kilder i matkilder kan biomagnifisere og akkumulere i oss mennesker.

    Svar
  11. Sunniva

    Godt poeng! Men som jeg nevner i teksten så er dette en veldig "enkel" tekst, fra det poulærvitenskapelige bladet "Fra Fysikkens Verden". Kommer absolutt til å skrive mer om dette, og sannsynligvis vil jeg tipse om andre, "tyngre" artikler 😉

    Svar
  12. Anonym

    En Ungarsk rapport? Beklager at jeg undres, men hva er det som gjør denne så troverdig? Jeg mener, Ungarn var da ikke noe spesielt stort nedslagsfelt for radioaktivitet. Vinden blåste mot nord under Tsjernobyl ulykken. Bør ikke rapporter fra Hvite-Russland være de mest interessante å lese? Og hva sier Ukrainske helsemyndigheter? Hvor mange mener rapporter fra Ukraina om antall døde? Sier den Ungarske rapporten hvor mange som er døde eller syke på verdensbasis som direkte følge av Tsjernobyl ulykken?

    Svar
  13. Kjetil Kjernsmo

    Det er en stor rapport som undersøkte de som var involvert i oppryddingen, og den konkluderte med at de var der (og som har fått ganske store doser) har generelt langt bedre helse enn gjennomsnittet av befolkningen på nær sagt alle områder. Noe skulle man forsåvidt ikke vente noe annet siden de sikkert i utgangspunktet ikke sendte inn folk med dårlig helse inn til å gjøre jobben, men det sier litt. Dette også ble referert i en utgave av Fra Fysikkens Verden som kom for litt siden. Har ikke referansen akkurat her, men kanskje Sunniva kan grave den opp? 🙂

    Svar
  14. Gunnar

    Hei , kunne vært moro å visst hvor mye stråling en har mottatt etter fem serier med ct scanning, ca 40/50 bilder i hver serie.(bløtdelsscanning)
    Sammenliknet med arbeiderne ved kjernekraftverket i japan.

    Har du noen formening om det?

    Svar
  15. Anonym

    hva med hydrogenreaktorer og ionreaktorer? det hører man ikke mye om. Har det i det hele tatt blitt blitt laget kraftverk basert på disse prinsippene?
    (splitting av ioner er ganske nytt, men splitting av hydrogen er intet nytt)

    Svar
  16. Anonym

    Interessant dette her. Funfacts om stråling: Alfastrålig vil ikke kunne trenge igjennom et papirark, betastråling vil ikke trenge igjennom huden din, men gamma vil trenge igjennom det meste. Gamma er samme stråling som f.eks blir brukt i røntgen. Jeg har en følelse av at vi ikke bruker atomkraft i Norge fordi vi har vannkraft. Men jeg er for atomkraft for å spare naturen. Finnes det noe værre hærverk enn demninger og tomme vassdrag i naturbildet? Gjøres dette forsvarlig er det veldig lav risiko for katastrofe.

    Svar
  17. Anonym

    Tenker du på fusion reaktoer? I så fall kommer det en kommersiell en i ca 2040 i følge internett.

    Svar
  18. Anonym

    Anbefaler deg å lese litt på wikipedia sin grunnstofftabell. Har selv leste hele tabellen flere ganger. Man får litt mer forståelse for hva og hvorfor stoffer er radioaktive. Mange grunnstoffer kan være radioaktive selv om de i sin vanligste form ofte ikke er det. F.eks så dannes jern-60 til kobalt-60. Denne kunstige jernisotopen er dermed radioaktiv.

    Svar
  19. Anonym

    Tror dere må lese litt mer om forurensing via atomkraftverk. Atomkraftverkenes byggninger går i oppløsning, og lekker den dag i dag ut radioaktivitet. Når ikke engang byggninger tåler strålingen, hvem kan påstå at dette er bra for våre kropp???
    Det ødelegger jo DNA'et vårt

    våkn opp!!

    Svar
  20. Anonym

    Synes du skal lese litt mer om miljøgevinsten med atomkraft. En australsk rapport har konkludert med atomkraft produserer mer Co2 enn gasskraft. Grunnene er enkle. Å utvinne Uran er en svært energikrevende prosess hvor enorme maskiner graver gigantiske hull i bakken for å finne frem til godsakene. Uranet skal foredles og fraktes. Avfallet skal og må lagres permanent, noe som til nå kun Finnland jobber med i sitt Onkalo-prosjek som skal være ferdig innen 2020. Å bygge et slike permanente lagringshaller flere hundre meter nede i granitt er en enorm oppgave som krever mange års forbuk med fossil energi. Når større atomnasjoner setter sine spader i "jorda", da får vi virkelig store og energikrevende prosjekter. Atomkraft er fortsatt en relativt "billig" energiform, men det er den permanente lagringen som blir dyr, så dyr at nesten samtlige land velger å bare skyve problemet forran seg siden kostnadene ved dette er astronomiske. Det beste miljøvern vi kan gjøre i Norge, er å utvikle og ta i bruk teknologi for å redusere strømforbruket.

    Svar
  21. Anonym

    Gir deg kudos for å nevne redusering av strømforbruket, men det har seg sånn i Norge bygges det i stor stil, med kun elektrisk oppvarming som regel. Hvorfor gjør vi dette? Det kan jeg ikke svare på. Hva gjør vi den dagen vi må ha et kraftverk av en annen type enn vannkraft? Kull, gass eller atomkraft? Jeg ville valgt atomkraft av de 3.

    Svar
  22. Anonym

    Hei,
    kult at du skriver om dette MEN,
    jeg tror ikke at feks sykdommer som downssyndrome har noe med stråling å gjøre. Det betyr ikke at antallet med fødsleskader går ned!! selv om det ble født ferre med downs betyr det ikke en nedgang....

    Svar
  23. Terje Øygard

    Hei Sunniva,
    Topp at du tar opp dette - det krever fremdeles styrke å tale radiofobene midt imot. Da jeg i 1989 eller deromkring skrev en større artikkel om eksplosjonen i Reaktor 4 i Tsjernobyl, etter å ha vært en uke i Kiev og Tsjernobyl, ble jeg kalt henholdsvis moskvakommunist, løgner, naiv og nyttig idiot, og en del andre mindre smigrende ting. Det som er påfallende er at jo mindre folk vel om stråling, desto mer redde er de for den. Det finnes også undersøkelser som viser at den største faren ved strålingen i Tsjernobyl, var frykten for den. Ergo er jo stråling farlig...
    Jeg går ut fra at du har fått med deg denne, som er ganske grundig og informativ:
    http://www.iaea.org/Publications/Booklets/Chernobyl/chernobyl.pdf
    Stå på!

    Svar
  24. Anonym

    Etter å ha vært i Pripyat og Tsjernobyl, så mener jeg gasskraft er et mindre onde enn atomkraft. Hvis det finnes så mye som èn promille risiko med atomkraft, så er det ikke verdt det. En ulykke i vesle Norge ville forurenset store bebodde areal laaangt frem i tid. Og det er sant som det sies, det er betydelige Co2 utslipp forbundet med atomkraft. Men det burde være mulig å legge opp til mindre strømforbuk her i Norge. Det burde være mulig å kun klare oss på den utbebygde vannkraften vi har, slik vi gjorde på 80-tallet. Men når det er fritt frem å legge varmekabler i oppkjørselen til "hytta" så legger man jo opp til et stadig større strømforbruk.

    Svar
  25. Anonym

    Jeg og har vært i Tsjernobyl. Det er vel ikke helt ufarlig heller, når guidene innenfor den røde sonen, kun får jobbe 4 måneder pr. år, og de som jobber på ved anlegget for å forberede for ny sarkofag, kun får jobbe 15 minutter av ganger. Og så har man de store helseproblemene i Tsjernobyls største nedslagsfelt i kviterussland, hvor vi av vår guide ble fortalt at statistikken blir sterkt pyntet på av kviterussiske myndigheter.

    Svar
  26. Anonym

    Hei. Ble veldig opprørt når jeg leste denne artikkelen. Først må jeg si at jeg selv tok realfag og nå jobber i kraftbransjen og er ikke imot kjernekraftverker med god sikkerhet. Men på en annen side så kommer jeg fra Hviterussland og har opplevd den katastorfen på nært hold. Jeg får vondt når jeg ser hvordan man vil forenkle konsekvenser av Tsjernobyl som i dette tilfellet. Det holder ikke å si at kjernekraftvek er bra eller dårlig. Alle må vite konsekvenser av slike ulykker. Og ta det videre og heller jobbe med utvikle sikkerhet på de. Tsjernobyl er ufattelig tragedia unasett om man vil innse det eller ikke. Livet til flere generasjoner ble ødelagt for alltid. Rapporter som skrives av fysikkerne og kjernekraftspesialister blir veldig ofte for teoretiske. Rapporter som viser hva som egentlig skjer med folk som bor i nærliggende områder er dessverre ikke mange som interessert i å lage, hverken staten eller de som støtter kjernekraft. For at det bildet man kommer fram til er ikke pent! Det er dessverre ikke så lett for staten for innse det. Fakta om antall personer som får kreft sier alt selv. Flere medlemmer i familie dør av kreft for tidlig, jenter som ikke får barn, nesten hver tredje i Hviterussland fikk skjoldbruskkjertel problemer, det er kø på kreftavdelingen for å fjerne skjoldbruskkjertel og man blir utskrevet fra sykehus neste dag fordi de ikke har nok plass til alle. Og der kan man møte barn og voksne i alle aldersgrupper. Og det skjer hver dag, nå i 2012 også, 26 år etter. Det vil man ikke lage rapport om. Det vil man ikke lese om. Det ble aldri vist på tv. Og forskere, hverken utenlandske eller lokale, får aldri riktige tall fra helsemyndigheter. Soviet Union/Russland regjeringen kommer aldri til å si sannheten om den tragedien. Fordi Soviet Union var jo best på alt og selv slike ulykker var ikke noe problem å rydde i.
    Jeg fikk aldri lov å gå ut når det regnet flere år etter ulykken. Regn hadde oransje farge og farlig. Jeg tror det var første gang her i Norge jeg trengte ikke å tenke på farlig regn. Det høres merkelig med studie fra Ungarn. Jeg tror ikke det var så farlig for hverken Ungarn eller Norge. Det er så langt unna. Det er ikke de som fikk oppleve det på det verste. Det er ikke der man må undersøke grundig.
    Det er blitt populært i å reise til Tsjernobyl for å se ødelegelsene. Men forlate områder, tomme hus er dessverrre bare en liten (materiell) del av tragedien. Jeg vil bare si at det fins helt annen side av Tsjernobyl tragedia som ingen er så veldgi interessert i å snakke om. Men det fins. Og den gjelder mange, veldig mange mennesker. Men det er kanksje alt for mange.

    Svar
  27. Sunniva

    Takk for gode ord <3
    Folk har absolutt en radiofobi, ja, og det har vært veldig mye psykiske problemer blant de som ble hardest rammet av Tsjernobylulykken. Noe som har ført til mer alkoholisme, høyere selvmordsrate og rett og slett dårlig helse og livskvalitet. Dette er det ingen tvil om! Saken er den at selv om disse problemene er helt reelle, så er det ikke pga en fysisk effekt av stråling...

    Har lest hele den rapporten du linker til, og jeg anbefaler alle andre som virkelig er interesserte i å lese den også 🙂

    Svar
  28. Sunniva

    Nei, jeg tror heller ikke at dette har noe med strålingen å gjøre; men tenk deg at det var andre veien (økning på 17%), tror du "alle" ville ment at dette hadde med stråling å gjøre da...?
    🙂

    Svar
  29. Peeya

    Snakk om feilinformasjon... Kjøpt og betalt.
    De nyeste målingene fra Dovrefjell viser samme strålingsstyrke som like etter ulykken i Tsjernobyl.
    Våre største fiender er de vi ikke ser, deriblant stråling.
    Dere får ha en strålende fremtid, dere som tror noe annet..!

    Svar
  30. Sunniva

    Tror du virkelig at jeg er kjøpt og betalt?
    Altså, hvilken interesse skulle jeg ha av å spre feilinformasjon?

    En strålende dag til deg også - mye UV-stråling her hvor jeg befinner meg, ihvertfall 😀

    Svar
  31. Anonym

    Plutonium har ibde fleste isotoper alta eller betastråling. kan være at de dannes om til stoffer med gammastrålig, noe jeg ikke har sjekket.

    Svar
  32. Anonym

    De årenen du har investert i studier, vil om dine synspunkter legges til grunn, bli mye mer verdt i rene kroner og øre.

    Dette er nok spørsmål som i almenhetens intresse bør overlates til Leger.

    Svar
  33. Anonym

    Synes dette er en artikkel for kraftbransjen. Hvis man ser litt på dokumentarer
    fra områdene rundt Tjernobyl som ble rammet, så sliter man ennå med fødselskader.
    Mener forskerne sa at kun 4000 tusen personer døde som følge av ulykken.
    Det er et alt for lite estimat tatt i betrakting at 600 000 soldater
    ble brukt til å lage sarkofagen. Disse jobbet kun en liten periode hver ,men ble utsatt for stråling. I de fattige områdene som ble rammet har det hvert vanskelig å få flyttet befolkningen som da har alle sine verdier knyttet til gård og grunn. Jeg mener den lineære hypotesen for stråling og kreft kan legges til grunn her noe som vil gi en stor økning i kreft tilfeller både i Russland og Skandinavia.

    Svar
  34. Sunniva

    Tro meg, dette (hverken mitt blogginnlegg eller artikkelen i "Fra Fysikkens Verden") er skrevet for kraftbransjen 🙂
    Og det er nettop den lineære hypotesen (LNT) som er grunnlaget for beregningene av hvor mange som vil dø. Du får lov til å synse hva du vil, men det tar ikke vekk det faktumet at når du kommer ned i lave doser, så er det ikke mulig å finne noen sammenheng hverken i positiv eller negativ forstand mellom dose og kreft (dette baserer seg selvsagt på mye mer enn bare studier av mennesker etter Tsjernobyl) 😉

    Svar
  35. Sunniva

    Det er ganske stor forskjell på den intense strålebelastningen som materialer inne i reaktortanken må tåle, og den minimale strålingen feks nordmenn har fått etter Tsjernobyl...
    Hvis du virkelig er redd for stråling må du jo heller ikke finne på å feks fly - du får jo en ekstra stråledose hver gang du beveger deg opp "mot verdensrommet", vet du 😉

    Svar
  36. Anonym

    Ja det var en synsing.
    Var positiv til kjernekraft før, men har forandret mening etter Fukushima. Er bekymret for en del av kraftverkene som begynner å bli gamle.
    De er også utsatt for naturkatastrofer. Reaktoren i Tsjernobyl hadde et veldig dårlig design sammenliknet med nyere reaktorer. Antar da at Japan ikke hadde samme design som Tsjernobyl og burde være bedre sikret mot ulykker. Allikevel så får vi en ulykke. Hvis vi bruker Tsjernobyl og Fukushima som referanse så kan vi si at vi får en ulykke hvert 25 år. Det medfølger da at titalls tusen mennesker må flytte og at vi må innføre sikkerhetssoner på f.eks 20km slik som i Fukushima. I tillegg så blir området innenfor sikkerhetssonen ubebolig i mange år frem i tid. Min mening er da at prisen for kjernekraft er for høy. Vi har nok olje for hundre år frem i tid hvis vi utvinner den fra kull.(Dette kommer fra Professor Richard A. Muller.) Dette gjøres ikke fordi olje fra dagens kilder er for lønnsomt. Tror det er mer fornuftig å dekke fremtidig kraftbehov med moderne kullkraftverk med det nyeste innenfor co2 rensing.

    Svar
  37. Sunniva

    Personlig er jeg veldig skeptsik til at de landene som virkelig trenger å bygge ut (feks Kina) vil ta seg råd til CO2-rensing, men jeg vet jo ikke...

    Er helt enig i at man skal være skeptisk - det gjelder både til kjernekraft, kullkraft, Märtas engler og alt mulig annet (hele grunnlaget for god forskning er jo faktisk å være skeptisk) 😉
    Uansett, hovedpoenget mitt i dette innlegget var ikke å slå et slag for kjernekraft (eller å bagatellisere Tsjernobyl-konsekvenser), men å understreke det at vi ikke kan se noen statistisk signifikant negativ effekt av lave stråledoser. Hysteri er aldri bra - det er du sikkert enig i 🙂

    Svar
  38. Anonym

    Kanskje et triks å ikke ha skrivefeil i overskriften på bloggen sin? Men du legger jo lista med en gang

    Svar
  39. Rakel Garnes

    Til opplysning: Jeg bor i Vågsøy Kommune, hvor det statistisk sett er abnorme mengder kreft i en viss aldersklasse. Kreftlegene på Haukeland setter dette i sammenheng med nettopp denne ulykken som omtales om "ufarlig" i denne artikkelen. En studie fra Ungarn hadde jeg på ingen måte satt min lit til. Jeg TROR på kreftlegene og jeg SER gjennom jobben min at det er Usedvanlig mange med kreft rundt meg. Så kan denne rosabloggeren være nettopp det hun er: En roseblogger!!

    Svar
  40. Sunniva

    Hadde vært veldig interessant hvis du ville fortelle hva slags kreft det er snakk om, hvilken aldersgruppe, og hvor stor økningen er sammenliknet med det som er forventet...Ikke fordi jeg med dette ikke tror deg, men fordi jeg er oppriktig interessert 🙂

    Så håper jeg da du ikke mener "roseblogger" som noe negativt 😉

    Svar
  41. Anonym

    Helt enig med deg der;) Gøy å se at forskningen går videre og at den er forandret siden Richard A. Muller foreleste , da har jeg lært noe nytt i dag også.

    Du får ha en flott sommer!

    Svar
  42. Anonym

    Sunniva skriver:

    Det har vært veldig mye psykiske problemer blant de som ble hardest rammet av Tsjernobylulykken. Noe som har ført til mer alkoholisme, høyere selvmordsrate og rett og slett dårlig helse og livskvalitet. Dette er det ingen tvil om! Saken er den at selv om disse problemene er helt reelle, så er det ikke pga en fysisk effekt av stråling...

    Synes det er betenkelig at det her nærmest bagatelliseres de fysiske helseskader man finner i Tsjernobyls største nedfallsområder. Man kan bare ikke si at psykiske helseskader ikke kan komme av fysiske skader som skyldes høy stråling. Det er ingen tvil i at dette går hånd i hånd når vi snakker om befolkningen i de hardest rammede områdene.

    Jeg har vært i Hviterussland og fått et innblikk i hvor ille situasjonen er. Lukasjenko og hans regjering gjør alt de kan for å sensurere og pynte på statistikken. Chernobyl Children Project opplyser derimot at i de største nedslagsfeltene så er det 10 ganger så hyppig forekoster av skoldbruskkjertelkreft hos barn, den dag i dag! Om barna ikke har utviklet kreft er det nærmest en normal at de har forstørret skjoldbruskkjertel. Skader på arvematerialet og missdannelser er også et problem den dag i dag. Ca 75% av 190 tonn radioaktivt nedfall fra reaktor 4 falt ned over deler av Hviterussland. Bare som et eksempel på den hviterussiske sensuren av Tsjernobyls ettervirkninger, på nedfallskartene som viser hvor hardt hvert område er rammet, så ble disse fra og med 2006 helt hvite. Nå er radioaktiviteten borte i følge hviterussiske myndigheter.

    Jeg er enig i at det blir radiofobi å gå rundt å frykte ettervirkningene av Tsjernobyl her i Norge. Men i deler av Hviterussland har man sannelig god grunn til å frykte denne usynlige fienden.

    Svar
  43. Sunniva

    Når det gjelder skjoldbruskkjertelkreft er det en helt klar sammenheng mellom stråledose og utvikling av denne kreftformen! Mener ikke å skyve dette under teppet, men hadde egentlig tenkt å snakke mer om det i et innlegg som handler om det (hovedbudskapet i dette innlegget er at ved lave stråledoser kan man ikke se noen sammenheng).

    Skjoldburskkjertekreft kommer av radioaktivt iod som pga sine kjemiske egenskaper "søker" seg til skjoldburskkjertelen, blir sittende der, og sender ut beta-stråling - som igjen pga sine fysiske egenskaper gir en HØY dose til dette svært lille organet.
    Uten at dette skal bagetlliseres så er skjoldbrukkjertelkreft heldigvis en kreftform med veldig veldig høy overlevelsessannsynlighet.
    Det som jo er bittert når det gjelder radioaktivt iod og skjoldbruskkjertelen er at dette lett kunne vært unngått; hvis sovjetiske myndigheter hadde delt ut iod-tabletter til barn og unge da de ble klar over ulykken. (Og ikke latet som om ingen ting var galt i to døgn. Denne reaksjonen er jo et politisk problem, og ikke et "strålingsproblem"...)

    Svar
  44. Sunniva

    Takk for hyggelige ord<3
    Jeg tar kommenaterene om fonter og farger til meg, og skal se om jeg i fremtiden kan tone litt ned; men ikke for mye - det er tross alt en rosablogg;)

    Svar
  45. Anonym

    Men med høye forekomster av Skoldbruskjertelkreft og skader på forplanting/dna, så kan dette være en medvirkende faktor på psykiske lidelser også, ikke sant? Du trenger ikke svare, for svaret gir seg selv. Derfor synes jeg du gikk for langt med din påstand at de psykiske problemene ikke er pga en fysisk effekt av stråling... De trenger ikke å være det, men de kan i aller høyeste grad være det.

    Svar
  46. vifteovn

    Er litt skeptisk til årsak og samanheng her. Viss det som falt ned over Noreg av radioaktivitet etter Tsjernobyl skulle gitt opphav til ekstra krefttilfeller i Vågsøy, så burde befolkninga i Finnmark, og spesielt samar busett i Finnmark hatt ein signifikant auke i kreft som følje av alle kjernevåpentestane som Sovjetunionen gjennomførte. Såvidt eg veit har ikkje det skjedd.

    Det er fult mogleg at ei aldersgruppa i ein kommune har høgare kreftrate enn andre. Men det kan feks tilskrivast andre årsaker som loven som store tal og tilfeldigheitar.

    Svar
  47. Gunnar

    hei, så fem ct scanninger blir da 10% av maks dosen arbeiderne der kunne utsettes for.
    Da dagbladet skrev at vannet i havet var radioaktivt , 6000 ganger over tillatt maksgrene, påsto en venn at det er omtrent som ett ct bilde.

    Interrassant å se hvor lett en kan skremme folk uten å lyve 🙂

    Svar
  48. Anonym

    ta gefle sverige och 100 % mer kreft som skjedde der og skjer hals mestadels men vi fick regnet vi,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

    Svar
  49. Vegard

    Heisann!

    Dette minner meg om et intervju med astrofysikeren Neil deGrasse Tyson (http://en.wikipedia.org/wiki/Neil_deGrasse_Tyson) som jeg så for en tid tilbake, hvor Tyson kommer med innspillet at stråling under et visst nivå faktisk kan være ganglig for kroppen, litt på samme måte som når man trener og skader muskel-cellene littegrann.
    Og stråling skader også cellene littegrann.

    Jeg tror ikke jeg finner akkurat det intervjuet her og nå, men det interessante er at det er masse etablerte Sannheter med stor S i vårt samfunn, som faktisk ikke er tilfellet.

    Flott at du er bevisst det!

    Svar
  50. Anonym

    Jeg beklager hvis jeg høres ut som en pessimist, men føre vár er mitt prinsipp. Atomkraft er genialt og svært miljøvennlig helt til det brenner på dass. Downs syndrom kommer nok av helt andre ting. Mange lobbyister publiserer slike reklamekampanjer, og kommer til å gjøre det inntil vi finner en annen energikilde som de kan tjene enda mere penger på. Her snakker vi om enorme summer. En menneskealder er helt irrelevant når det gjelder halveringstid. Ingen mennesker eller dyr lever i 30000 år, men genene gjør det.
    Gudsjelov at det ennå finnes et syndrom som heter Downs. En berikelse for alle som synes A4 er gørr, og en fantastisk utfordring for de som har det. Dette er ingen sykdom, men en (heldigvis) stor gruppe mennesker som har det akkurat like fett som alle andre. Høy fem!!!!
    Når det gjelder uran må vi definere anrikelsesgraden, og som noen her helt korrekt sier kan du bortimot spise det uten at du får noe annet enn litt vond smak i munnen. Høyanriket uran derimot, ville jeg holdt meg unna. 🙂 Bra blogg forresten!

    Svar
  51. knatten

    "The book was not peer reviewed by the New York Academy of Sciences. Five reviews were published in the academic press, with four of them considering the book severely flawed and contradictory"
    Og: "it has very little scientific merit while being highly misleading to the lay reader"
    http://en.wikipedia.org/wiki/Chernobyl:_Consequences_of_the_Catastrophe_for_People_and_the_Environment

    Noen utdrag fra et review fra Oxford-journalen Radiation Protection Dosimetry http://wonkythinking.org/wp-content/uploads/2011/04/Charles-review.pdf
    "The authors expressly discount socioeconomic or screening factors when considering increased occurrence of diseases, but this methodology does not seem to account for variations between territories prior to the accident." (Dette er veldig viktig)
    "The chapter on health effects, 60% of the book, contains inadequate explanation or critical evaluation of many cited facts and figures, and in many instances related tables, figures and statements appear to contradict each other."
    Samme reviewer sier også at "he cannot tell which of the publications referred to by the book would sustain critical peer-review in western scientific literature, and that verifying these sources would require considerable effort" (Her er det sikkert mye interessant arbeid som kunne vært gjort.)

    Denne http://ehp03.niehs.nih.gov/article/fetchArticle.action?articleURI=info%3Adoi%2F10.1289%2Fehp.118-a500 fra Environmetal Health Perspectives, er også ganske alvorlig:
    "by discounting the widely accepted scientific method for associating cause and effect (while taking into account the uncertainties of dose assessment and measurement of impacts), the authors leave us with only with their assertion"

    Jeg ville altså tatt denne boka med en klype salt. Særlig hvis man ikke har god fagkunnskap på området, for som en annen anmelder sier:

    "The value of this review is not zero, but negative, as its bias is obvious only to specialists, while inexperienced readers may well be put into deep error"

    Svar
  52. vifteovn

    Høgopprika uran er ikkje så veldig mykje meir farlig enn naturlig uran ut i frå eit strålingsperspektiv. U-235 isotopen har ei halveringstid på 700 millionar år, mens U-238 isotopen har ei halveringstid på 4500 millionar år.

    MEN, som du kanskje tenkte på. Viss du har 20 - 30 kg med høgopprika uran (90 % U-235) fordelt på to halvkuler så trenge du bare å sleppa den eine halvkula oppå den andre frå toppen av eit høgt bord for å setta i gang ein ganske kraftig kjedereaksjon og utsletta nabolaget ditt. Og det er dumt...

    Svar
  53. vifteovn

    Dei fleste tilfelle av skjoldbruskkjertelkreft kunne vore unngått viss myndigheitene i Sovjetunionen hadde oppført seg skikkelig og evakuert befolkninga rundt Tsjernobyl som dei burde og ikkje la ungar drikka mjølk som om ingenting hadde skjedd.

    I motsetting kan ein sjå kva dei gjorde i Japan og at det vil bli vanskelig å sjå ein signifikant auke i kreftførekomstar der: http://www.nature.com/news/fukushima-s-doses-tallied-1.10686

    Det var ikkje store nok mengder med radioaktivitet som falt ned over Noreg til å utgjera ein større risiko for befolkninga. Derfor er det bra at Rose prøve å opplysa om forskjellen om høge og låge dosar, og at ikkje nødvendigvis all stråling er like farlig.

    Ein litt flåsete samanlikning er at det ikkje er så farlig å kræsja i 5 km/t som i 100 km/t, akkurat som det er forskjell på å bli utsett for ein stråledose på 5 mSv og på 100 mSv.

    Akkurat som det er greit å kræsja 100 ganger i 5 km/t (dog litt dyrt i lengden), så er det ikkje så ille å få små stråledoser ofte. Kroppen har reparasjonsmekanismer som kan ta seg av små skader.

    Svar
  54. Anonym

    Hei, Sunniva. Jeg skrev tidligere om Hviterussland. Og vil bare nevne det med jod-tabletter. Vi fikk faktisk de. Men de hadde sine bivirkningene. Heldigvis, for min del, så var mamma sterk nok og gikk mot lege sin anbefalingen (som var obligatorisk for alle), etter å ha observert at kroppen min begynner å bli litt annerledes. Mange år senere så traff jeg en amerikansk lege som spesialiserte seg på akkurat det problemet, han sa at fra to allerede ganske ille ting så valgt man det minst ille.....Ja, man overlever etter skjoldbruskkjertelkreft oftere, men livet blir ikke lett. Ser det på mamma. Hun er fullstendig avhengig av medisiner, og tar 10 tabletter på morgenen og på kvelden. Det er ikke bare å fjerne skjoldbruskjertel, stoffsikte er enda vanskeligere å kontrolere etter det.

    Svar
  55. gunnar

    Og sovjetunionen var jo relativt stort, men ble iflg. gorbatsjov kjørt økonomisk i grøfta av ulykken. Det var en gjeldfri union før han kom til makten.
    Og han var den trivligste lederen de noen gang hadde?

    Svar
  56. Sunniva

    Det er nettop det som er poenget; man må ha noe å sammelikne med før man kan forstå om, evt hvor mye, noe er farlig 🙂

    Dette med dosegrenser er sånn at de settes i utganspunktet så lavt som det er praktisk mulig (kalles ALARA-prinsippet), de settes ikke sånn at det nødvendigvis er farlig å gå over. Dermed kan det skje at man får et nivå som er 6000 ganger høyerer enn normalt eller tillatt, og allikevel er det helt ufarlig...

    Svar
  57. Sunniva

    Effekten han snakker om kalles hormese. Den nevnes i artikkelen jeg tar for meg i dette innlegget.
    Har planer om å skrive mye mer om dette med høye og lave doser, dosegrenser osv, bla. hormese 🙂

    Svar
  58. Sunniva

    Apropos å spise uran: vi kjørte jo et eksperiment på uran-235 i fjor høst (det er dette datasettet jeg sitter og jobber med nå om dagen), og da måtte vi på forhånd (stråleverns-pålegg) beregne hva som skjedde om jeg kom til å spise "targetet". Vi kom fram til at jeg ikke ville overskride noen grenser om jeg skulle være dum nok til å gjøre noe sånn 😀

    Svar
  59. Anonym

    Til han som sier: Atomkraft er genialt og svært miljøvennlig

    Nei nei nei! Tar man med utvinningen av Uran, transport og fremtidig lagring av atomavfall, forskere har konkludert at prosessen rundt atomkraft fører til 1/3 større utslipp av Co2 enn gasskraft. Som de sier: nuclear - the clean fuel with dirty hands. Og rundt gruvedriften er det andre store miljøspørsmål om man gidder å lese om det.

    http://watd.wuthering-heights.co.uk/subpages/nuclear.html

    Svar
  60. Sunniva

    Innlegget mitt handler om hva vi vet om lave doser, ikke om hva tilstanden ved Fukushima er...;)
    Jeg syns det er viktig å spre informasjon om dette, fordi svært mange er redde for ting de ikke burde være redde for; i denne sammenhengen bruker jeg Tsjernobylnedfall i Norge som eksempel. Jeg sier ikke at Tsjernobyl overhodet ikke har hatt noen negative konsekvenser i Ukraina og Hviterussland - faktisk nevner jeg ikke disse to landene i innlegget i det hele tatt.

    Svar
  61. ccs70

    Bra blogg Sunniva! Jeg har selv studert Nuclear Engineering i USA og har ved mange anledninger forsøkt å formidle det du skriver om ovenfor (med varierende hell og virkning). Kudos!!

    Svar
  62. Sunniva

    Takk for fine ord <3
    Er ikke så lett, det her...kanskje fordi mange gjerne vil at ting skal være svart/hvitt, og sånn er det jo veldig ofte ikke, og ihvertfall ikke med radioaktivitet 😉

    Svar
  63. Sunniva

    Det kan nå være så - ikke min avgjørelse (selv om jeg selvsagt setter pris på å komme på førstesiden) 😉

    Syns nå allikevel at det er viktig å få ut informasjon om noe som folk flest har et veldig lite nyansert forhold til, nemlig radioaktivitet/stråledoser - syns ikke du også?
    <3

    Svar
  64. Anonym

    argumentasionen din blir veldig tynn her det du sier er at om du kjøre bil uten bilbelt er det liten risko for noe skjer og det er jo riktig det først etter ulykken du kan fastslå at det best hadde hvert å bruke bilbelte og har airbagen utløst seg, kunne det hjelpet med en hjelm for å ungå ansikt skadder,

    Så i Tjernobyl bor der frem dells mennsker i området som er regnet eller forbudt å bo i på grunn av strålle faren og takket på rektoren er til dags dato ikke dekket til på grunn av at dere er ikke noen mennsker som grei eller har lov til opp holde seg der lenge nok til å utføre det arbeidet som må til for å bygge en kapsel (tak) over bygget

    Etter ulykken økt norge dosenet menneske kan motta fra 60 til 200 for at samfunet under et skulle ha støst mullighet til å fungere, men der er til dags dato gårdsbruk som produser mat og ikke for ta den in i næringskjeden fordi strålingen er for høy og dette har en direkt samheng (understrekker Jeg tror) med at vi har en over produksjon av Rein drift i norge på Hardangerviden og i nordnorge

    I tileg har vi den produksjonen som har foregått i england og har ramet kyst norge i årtier og Kolahalvøyen og alle prøve spreng på novia zemia

    så jeg tror at du gjør deg selv en bjørne tjenste og inser alvor i sitvasionen frem for å minimileser den

    Svar
  65. Man

    Dette hadde jo vært en kjempefin blogg om du hadde hatt en tydeligere skrift/bakgrunn-kombinasjon (både artikkel og kommentarer), en mer lettlest font, ikke byttet om på fontene i samme artikkel, og ikke uthevet og forstørret ord og setninger i hytt og pine (attpåtil i 2 størrelser). Ja til mindre bling og mer innhold. Lykke til.

    Svar
  66. Sunniva

    Litt bling er jo viktig, da, men jeg tar til meg kommentrene om at det kan bli litt vanskelig å lese - og det vil jeg jo ikke 🙂

    Svar
  67. Sunniva

    Den har ikke de beste kildene, og overdriver litt - men allikevel et ganske nøkternt ark, som diskuterer litt rundt de forskjellige problemene (at mange av problemene man ser i disse utsatte områdene ikke nødvendigvis skyldes stråling direkte). En ting de ikke tar opp i sin diskusjon er at det var en del underrapportering av helseproblemer før ulykken, og med en sånn screening som man har hatt etter ulykken vil man lett få tall som ikke er helt sikre.
    Her er en artikkel som er omtrent tilsvarende nyansert, denne gangen litt for mye den positive retningen: http://www.21stcenturysciencetech.com/Articles_2010/Summer_2010/Observations_Chernobyl.pdf
    - bare sånn for å veie opp 😉

    Svar
  68. Frode Tennebø

    Rakel,

    Jeg er selv fra Vågsøy og min far døde av kreft for 18 år siden. Min mor har også hatt kreft flere ganger. Om din referanse til legene på Haukeland er korrekt forteller det dessverre mer om legene enn om kreftfaren i Norge fra Tsjernobyl. Om det hadde vært en slik vitenskaplig sammenheng hadde dette vært gjenstand for mye forskning og publikasjoner - jeg kan ikke finne slike.

    Dine erfaringer er dine og bare dine, men ut fra de kan du ikke generalisere en kausalitet. I snitt får 1/3 menn og 1/4 kvinner kreft så det vil ikke være unaturlig å se mange rundt seg med kreft.

    Sist, slik jeg leser tallene fra Folkehelseinstituttet (khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1439&sp=2, data fra 2011) så er det ikke statistisk hold for å påstå at Vågsøy har en høyere dødelighet (nå trekker jeg en litt farlig korrelasjon mellom forekomst og dødelighet, men jeg finner ingen tall for forekomst) av kreft enn resten av Norge. Om du ønsker historiske data kan de hentes ut her: http://khs.fhi.no/webview/ .

    Svar
  69. Anonym

    Siden radiofobi er en av de mest skadelige virkningene av stråling, gjør du en utmerket jobb! Denne fobien er faktisk så ille at folk flest "glemmer" at kjernefysiske bomber ikke hovedsaklig dreper med stråling, men at over 98% av dødsfallene skyldes at de smeller skikkelig kraftig - noe jeg pratet med morfaren din om for lenge siden 😉 Hilsen Terje Øygard

    Svar
  70. Anonym

    Forskning på IFE (den gang IFA) har vist at amøber - i dette tilfellet "tøffeldyr" - er helt avhengige av bakgrunnsstråling for å kunne overleve og formere seg. Amøber er en essensiell grunnstein for et flertall av livsformene våre, så basert på dette kan man med rimelig sikkerhet konkludere med at det ikke ville eksistert liv på Jorden dersom vi ikke var velsignet med et minimum av diverse ioniserende stråling. Vennlig hilsen Terje Øygard

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *