Hei fra balkongen! Det begynner virkelig å bli fint her nå, og både Anders og jeg elsker å sitte her ute og jobbe. Nå i kveld fikk jeg lyst til å dele noen tanker rundt bryllupet vårt.
Aller først så må det jo nesten sies at det ikke akkurat går med voldsomt tempo fremover nå om dagen; Anders dykker dypere og dypere ned i å skrive PhD-avhandling, og det er liksom dét det handler om akkurat nå (med full forståelse fra meg, selvsagt!). I går fikk han levert spesialpensum-rapporten sin, som betyr at han er (forhåpentligvis) ferdig med alt annet enn det å skrive sammen all forskningen han har gjort de siste typ fire årene. Det feiret vi med en flaske cava ute på balkongen - som også fikk seg en palme 😀 Mestergrønn ligger rett ved siden av polet på Sandaker-senteret, og de hadde jubileumstilbud på palme - 350,- kostet den; det er mye palme for pengene, syns jeg.
Oppi denne "vi planlegger ingenting skikkelig før 1 juli"-fasen vår, så leser jeg selvsagt bryllupsmagasiner. Spesielt siden jeg fikk en hel STABEL i gave fra Torill - tusen takk, vennen ♥
Om en måned ca blir det fullt bryllupsfokus her, da, men her er noen av de tankene jeg har gjort meg i det siste:
♥ ting jeg vet
Det blir dessverre(?) ikke så mye bryllup her før juli - forklaring over 😉
Ingen eier meg, og ingen kan dermed gi meg bort. Enten går jeg alene, eller sammen med Anders. Er det ikke nesten litt komisk hvor fort vi tror at "sånn har tradisjonen i Norge alltid vært"? Tradisjonen i Norge er jo faktisk ikke at datter blir girt bort av far, men at mann og kvinne går sammen til presten for å gifte seg, fordi de vil - og dét syns jeg er utrolig kult i et feministisk/likestillingsperspektiv! (Ja, jeg skjønner at de fleste ikke kjenner på at de blir gitt bort, men at de syns det er hyggelig, og jeg mener på ingen måte at man er teit for å gå sammen med faren sin - for meg blir det bare rart, og så er det litt kult å ha med noen norske tradisjoner 🙂 To av de tre gangene jeg har vært forlover gikk bruden sammen med faren sin, og det var selvsagt helt nydelig begge gangene.)
Det blir ikke i kirken.
Anders skal ha på seg smoking ♥
Jeg skal et nytt par "statement-sko", sånn som jeg hadde til disputasen - som jeg kan bruke igjen senere (yeay, da er det helt greit å bruke mye penger på dem 😉 )
♥ ting jeg tror
Bryllupet blir i slutten av ferbuar eller begynnelsen av mars (2019).
Jeg tror vi har funnet et lokale, men vi har ikke besøkt det ennå - og dere kan jo gjette når vi får sett på det? Jo, tidlig i juli 😉
Det blir nesten sikkert litt science-tema på dekorasjonene, men jeg føler vi må ha spikret lokale for å vite dette sikkert, og å begynne en skikkelig planlegging av detaljer.
Vi skal ha det et sted vi kan stille med alkohol selv; fordi det er en god del å spare på akkurat det punktet, og fordi jeg har veldig lyst til å leie en proff bartender, som kan mixe virkelig gode cocktails. Det tror jeg kan bli en veldig kul greie!
Det blir vigsler fra HUFO (ikke HEF), trooor jeg tralala
Stilen på brudekjole mener jeg at jeg har ganske god kontroll på - men hvem vet, plutselig prøver jeg et eller annet helt annerledes enn det jeg har sett for meg, og innser at jeg ville jo egentlig ha 80-talls bløtkakekjole deluxe-stil...det kan jo skje 😛
Det blir antageligvis ikke bryllupskake, siden hverken Anders eller jeg er spesielt opptatt av kake.
Vi lurer på å ta bilder før vielsen, så slipper vi dødtiden mellom vielse og middag/fest, og alle kan skåle sammen i Champagne (evt Crémant) rett etter "Ja".
Skoene (mine) skal være rosa, og jeg lurer på om det rett og slett blir et nytt par Louboutins - de har en veldig kul rosafarge, syns jeg.
♥ ting jeg ikke vet
Hva dette kommer til å koste. Haha. Jeg tror Anders sin idé om hva et "dyrt" og et "billig" bryllup har forandret seg mer enn hva det har gjort for meg, da.
Brudekjole; jeg har vært på én brudekjoleprøvetur, og jeg fant virkelig min stil (tror jeg, altså), men kan jeg virkelig retteferdiggjøre å bruke nesten 20 000,- på en kjole jeg bare skal bruke én gang? Det er jo galskap! Eller...? Kjolen jeg forelsket meg i på denne turen er riktignok sånn at jeg faktisk tror den kan sys om til en veldig kul cocktail-kjole i ettertid - da er det kanskje greit?
Navn. Jeg har en sånn type romantisk(?) idé om at en familie skal ha samme navn, men hvilket navn det skal være er ikke klart. Både Anders og jeg har sterke følelser for navnene våre, så sånn sett kunne vi jo selvfølgelig valgt å beholde hver våre navn - men da utsetter vi jo egentlig bare diskusjonen fram til vi (eventuelt) får barn. Så er det jo poenget at Alexandra heter Rose, og jeg vil jo ikke at hun skal være den eneste som heter Rose, liksom... Egentlig hadde jeg syntes det hadde vært inmari kult hvis Anders ville ta Rose som etternavn, og så kunne vi hete Hafreager Rose, begge to. Jeg mener det er "tøffere" av en mann å ta konas etternavn enn motsatt. Det er jo fremdeles veldig vanlig at kvinner velger menns etternavn - ganske ofte med argumentet vi bare valgte det navnet vi syns var finest...og allikevel ender de opp på mannens navn, det burde jo vært sånn ca 50% fordeling på de som "bare valgte det fineste navnet". Men veldig få menn velger altså kvinnens navn - så her har du en mulighet til å være ekstra spesiell og kul, Anders 😉 (du er veldig spesiell for meg uansett, da ♥). Kanskje vi ender opp med hvert vårt navn og terningkast for å bestemme etternvan-rekkefølge på (eventuelle) barn - da er det i alle fall rettferdig 😉
Ellers har dagen i dag bestått av et veldig godt møte hos Egmont, masse deilig soool, jeg har skrevet ferdig - og sendt av gårde(!) - kronikk til Dagbladet, en times jobbing på café oppe i Nydalen, sammen med Anders ♥, og lunsj i solen.
Blosmtrende kastanketrær og syriner lukter forresten helt nydelig.
I familien til en venninne av meg er foreldrene ugift med hvert sitt etternavn. Når de fikk barn fikk jentene morens navn og guttene farens navn. Så det finnes mange måter å gjøre det på!
Det er absolutt en måte å gjøre det på, ja - takk for tips, Mari 🙂
Mine besteforeldre og mine foreldre gikk opp sammen. Jeg vil mgpa det, hvis hvis hvis.
Vi er bare samboere, men har to barn. Vi voksne har våre egne navn, mens barna har fått begge navna, men i forskjellig rekkefølge. Sånn som Sigrid Bonde Tusvik og søstera (Tusvik Bonde). Da har de jo samme navn, men begge foreldrene har fått fort navnet "sitt" videre.
Lykke til ?
Jeg tror nesten sikkert at vi går opp sammen (med mindre Anders gjerne vil stå og vente, da - da skal han få lov til det <3).
Det med å ha begge navn, men i motsatt rekkefølge er ikke så dumt... Takk for tips, Hilde 🙂
Jeg leste nettopp et innlegg på facebook om dette med å ta partneres navn, og rett under kom innlegget ditt om dette, meant to be!
Jeg er enig med deg i at det er "tøffere" om mannen tar kvinnens navn, ettersom det er mer uvanlig. Men begge navnene deres sammen klang fint det også.
Mine foreldre er gift, men ingen av dem byttet etternavn, men jeg og søsteren min fikk ikke likt etternavn siden jeg bare fikk pappas og søsteren min fikk en av hver:P
Angående kjole så kan man jo leie også da;) Men skjønner at det er gøy å kjøpe en, og hvis du kan sy den om er det jo mye kjole for pengene siden en hvit kort kjole kan bruke til mange anledninger senere:D Gleder meg til å se hvilke sko du velger!
Lykke til med planlegging og forberedelser!
Det er jo selvsagt også en mulighet, at man får hvert sitt etternavn 🙂
Ja, leie er en mulighet - men er det så enkelt? Har ikke kommet over kjoleutleie...men jeg har jo egentlig ikke lett heller. Får vel sjekke ut muligheten!
Men tenker nok at hvis jeg velger en kjole som vil kunne sys om, så syns jeg ikke det er vanskelig å forsvare så mye penger. Er mer det hvis det kun er for dene ene dagen, punktum, liksom.
Skal ut og sjekke ut sko om et par uker. Kommer til å dele på bloggen når jeg er i mål 😀
Spennende med bryllupsplanlegging! <3
Noen tips fra mitt eget bryllup (giftet meg i fjor):
– Vigsler: Vi ville heller ikke gifte oss i kirke. Vi valgte å bruke Unitarforbundet til vielsen. De vier ALLE, uavhengig av tro og livssyn, farge, legning, etc. Det syns vi var så fint prinsipp. HEF virket mye mer firkantet når vi sjekket dem ut og det krevde medlemskap å bruke dem. HUFE visste vi ikke om. Hos Unitarforbundet trenger man ikke være medlem. De har en fantastisk vigsler, Kjell Morten, som vi først så i et annet bryllup før vi valgte å bruke ham selv. Vi kunne bestemme helt hva han skulle si i vielsen (vi var med å utforme "manus"), med unntak av det han er lovpålagt å si. Det syns vi var et enormt stort pluss.
– Kjole: Jeg hadde heller ikke lyst til å bruke 20 000 kr på kjole. Det jeg endte med, var å få skreddersydd toppen (som jeg kan bruke igjen i andre anledninger, for eksempel fremtidige bryllupsdager!) og så kjøpte jeg et stort og fint hvitt tyllskjørt med slep på eBay til latterlige 500 kr som så fint ut.
– Blomster: Et annet sted det går an å spare noen tusen kroner, er blomster. Vi kjøpte forskjellige sukkulenter som vi pyntet middagsbordet med, for vi syns sukkulenter er så stilige. De har vi fortsatt til pynt hjemme den dag i dag. Til brudebuketten og knappehullsblomster kjøpte vi et par ferdige standardbuketter fra en blomsterbutikk dagen før bryllupet (type 150 kr per stykk) som vi tok fra hverandre og satt sammen sånn vi ville ha det. Ble helt strålende!
– Etternavn: Jeg og mannen har også begge ganske uvanlige og fine etternavn. Foreløpig har vi beholdt hvert vårt etternavn, men vi diskuterer at begge skifter til begge etternavnene når vi eventuelt får barn, og da går vi for den rekkefølgen som klinger finest 🙂
Tusen takk for masse fine innspill, Maria!
Grunnen til at vi lurer på HUFO høres ut som samme som samme som at dere valgte Unitarforbundet - HEF er rett og slett litt for "firkantet" på enkelte ting for vår smak. Vi skal nok sjekke ut Unitarforbundet også 🙂
Jeg gikk og sjekket to bilder du hadde av deg i brudekjole/antrekk på Facebook-siden din, og det ble jo veldig fint! Kjempelurt å ha en spesiallaget topp sånn, som kan brukes til alle mulige spesielle anledninger senere. Og det så jo superbra ut.
Jeg var veldig inspirert av filmen "Den eneste ene" da jeg skulle gifte meg, og drømte om rød fløyelskjole. Fant ei som kunne sy den og det var mye billigere enn å gå i brudekjolebutikk, så har du en ide, så er kanskje det en billigere løsning.
Jeg er enig i å bruke den navnekombinasjonen som klinger best, og det er kanskje greit å starte med den før eventuelle barn kommer, så er det avklart. Lett å si for meg som fikk videreført mitt etternavn 😉 Det andre blir jo mellomnavn, om man ikke bruker bindestrek, og lager et nytt navn av kombinasjonen.
Hvis dere som forskere er vant til å gjøre nye oppdagelser / finne nye ting / være kreative, så kan dere f.eks. ta fire bokstaver fra hvert etternavn og lage et nytt som da f.eks. kan bli "RoseHage" som jo klinger helt fantastisk. 🙂
Tema "etternavn" kan jo også variere fra sak til sak. Hvis en f.eks. heter Frode Olsen og f.eks. gifter seg med en italiensk skjønnhet ved navn Francesca Ferrari så vil det jo i det tilfelle være heidundrane krystallklart at mannen bør ta kvinnens etternavn. 😉