Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

Publisert Legg igjen en kommentar til Februar
Tenk at januar allerede er over, og at vi er kommet nesten uke ut i februar...tiden flyr, virkelig!
En tolvtedel av året er allerede unnagjort, og det er litt skummelt å tenke på mtp alt jeg skal, nei, jeg mener MÅ, få gjort dette året 😛
Det går i alle fall virkelig mot lysere tider <3, noe jeg merker ekstra godt når jeg henter Alexandra i barnehagen, siden et er et fast tidspunkt (ca halv fem) hver gang. Rett etter nyttår var det jo bekmørkt når vi dro hjem, men nå er det lyst og fint - og man føler seg jo bare sååå mye bedre da!

Februar er ball- og festmåneden for meg denne gangen; det er to ball som står på plakaten, i tillegg til Alexandras 3-årsdag, som skal feires "3 dager til ende" (torsdag, fredag, lørdag denne uken) 🙂

I tillegg mååå jeg få avtalt årets første veiledningstur til Paris - hadde egentlig planer om å dra tidlig i februar, med så går jo tiden så fort, og nå har jeg bestemt meg for at jeg like gjerne kan vente til det er blitt litt mer vårlig - slik at jeg virkelig kan nyte at jeg drar lenger sydover ("nyte" er vel kanskje et relativt begrep i denne sammenhengen, men men;" komme hjem fra labben før det er bekmørkt og kaldt" kan jeg jo si da).

Sånn kan Paris være i Mars, så kanskje ikke så rart at jeg tenker å utsette turen dit en måneds tid 😉

Dessuten har veileder-Sunniva bestemt at nå må jeg komme skikkelig i gang med uran-233-analysen - noe jeg egentlig er helt enig med henne i, men først bare bittelittegrann fest 😉
Jeg har jo mast en del om dette operaballet nå (her og her), men saken er at det blir faktisk stor kjole, pynt og ball på Galme Losjen to helger på rad nå i februar ...:) Uken etter Operaballet er det nemlig Biørneball; som markere slutten på Biørnegildet - "studentfestivalen" til Realistforeningen i Oslo. Nå er jo ikke jeg student lenger, men på Biørneballet kommer det mange av oss som har vært veldig aktive i foreningen tidligere, og det er kjempestor stas, spesielt siden jeg ikke har vært med siden 2007, da jeg var "Gilde-sjef" og leder for hele festivalen 😀
Uff, dette ble kjempelangt, det var ikke meningen å tømme absolutt alle tankene mine her i dag...:P

2

Publisert 2 kommentarer til Oppskriftsmandag: gull

Heeei 🙂

Ny uke med nye muligheter! Denne uken har jeg lyst til å starte (føles litt rart å si starte så sent på kvelden - det er jo liksom ikke starten av uken lenger, men men) med å dele en oppskrift (har vært alt for lite oppskrifter her på bloggen - det må det bli en forandring på 😉 ). Jeg syns oppskriften på det edle metallet gull passer fint nå i begynnelsen av februar; så kan man drømme seg bort til lysere og varmere dager, med lyse klær og gull-tilbehør 😉
Alkymistene ville jo gjherne lage gull, men fikk det ikke til - så det store spørsmålet er jo da: kan jeg lage gull?
Svaret er selvsagt "JA", for kjernefysikere er jo moderne, vellykkede alkymister, egentlig...

Du trenger: Litt avhengig av fremgangsmåte så er det forskjellige ingredienser man trenger. Her går jeg for én måte som jeg syns er best 🙂

  • protoner
  • platinum
  • partikkelaksellerator, jeg pleier å bruke en syklotron
Slik gjør du: Gull har atomnummer 79, altså den består av 79 protoner. I tillegg er det 118 nøytroner i stabilt, naturlig gull. For å få gull må vi altså blande protonene sammen med et stoff som har 78 protoner i atomkjernen - platinum.
For å få til en fin gullblanding må du kjevle ut platinumet til det blir helt tynt og fint, så lager du en stråle av protoner med ganske høy fart, og så plasserer du det utkjevlede platinumet foran protonstrålen (pass på deg selv her, du bør helst ikke stå i protonstrålen ;))) )
La platinumet stå ca så lenge du gidder - feks en uke. Da har du laget en god del gullatomer.
Gullet kan du evt skille ut fra det resterende platinumet, men det blir en annen oppskrift... 
Håper det "smaker" 😀

Kanskje jeg egentlig burde ha oppskrifter sånn én gang i uken - oppskriftsmandag, feks - hva tror dere om det?


Publisert Legg igjen en kommentar til Strålende!

God søndag cupcakes og kirsebær!

Ble så glad da dag da jeg endelig fikk satt meg ned og lest denne ukens A-magasin; ofte pleier jeg jo å være litt irritert på media, og måten de ofte lager et strålingshysteri, men denne gangen var det så fin sak som jeg bare mååå sitere litt fra 😀

Den verste ulykken noensinne er Tsjernobyl; vinden spredte radioaktivitet over hel Europa. Men først for bare få år siden kunne man fastslå de virkelige konsekvensene: 85 mennesker døde, halvparten av dem akutt. Flere tusen, de fleste barn, utviklet skjoldbruskkjertelkreft, men bare 15 av disse døde.

Når det gjelder dette med skjoldburskkjertekreft må det jo også nevnes at dette faktisk lett kunne vært unngått, eller i alle fall i stor grad begrenset: Hvis sovjetiske myndigheter ville ha innrømmet med én gang hva som faktisk hadde skjedd, begrenset inntaket av lokalprodusert melk, og delt ut jodtabletter...

Helsekonsekvensene var mindre enn fryktet. De psykologiske virkningene derimot, var verre enn ventet.

Etter Tsjernobyl ventet forskere å finne enda flere negative effekter. Men man har imidlertid sett at naturen har en helt egen evne til å reparere seg selv.

Nå, 25 år etter ulykken og etter at alle menneskene flyttet ut, ser man faktisk at det biologiske mangfoldet i området er større enn noensinne. Et utvalg opprettet av Miljøverndepartetmentet har blant annet konkludert med at det ikke er påvist  hverken nedgang eller endringer i hverken fugle- eller fiskebestanden. Mange har, på bakgrunn av slike funn, vært fristet til å konkludere med at menneskers påvirkning på miljøet kan være en større trussel enn selve radioaktiviteten.

...

Fisken som ligger på bordet foran forskerne inne på isotoplaboratoriet på Ås, ble utsatt for uran i fire døgn. Selv ved helt normale konsentrasjoner av uran, nivåer tilsvarende det som opprinnelig finnes i norsk natur, døde fisken. Men fisken døde ikke av strålingen, den døde som følge av at uran er et tungmetall.

Her kommer de jo inn på det jeg spekulerte litt i når det gjelder dette med utarmet uran og kreft; den "vanlige giftigheten" til uran kan kanskje være skadelig (dette er helt utenfor mitt fagfelt), men radioaktiviteten er meget lav 🙂

Endelig en EDRUELIG tekst (ført i pennen av Anette Aasheim, for A-magasinet) om radioaktivitet, stråling, fare og skader! Så nå er jeg glad, og nå skal jeg hoppe i dusjen 🙂

1

Publisert 1 kommentar til Denne uken…
...har vært travel, mye rett og slett fordi jeg ENDELIG har fått kontor (som jeg skal dele med Hilde - en annen stipendiat)!!! Jeg har fortsatt ikke fått flyttet alle tingene fra den gamle plassen på lesesalen, både fordi det er mye som skal flyttes, og fordi jeg prøver å få system i galskapen nå; sånn at jeg ikke bare ender opp med å ha flyttet at rotet fra ett sted til et annet...
Denne ukens øyeblikk på Instagram har derfor handlet en del om kontordetaljer 😛
Nå bærer det snart av sted til ukens forelesning/foredrag på Vitenskapsjournalistikkurset; denne gangen er det er det Finn Sjue som skal forelese om den journalistiske metode - GLEDER MEG!

1) fine engelen utenfor matematisk 2) på kontoret skal vi selvsagt ha ROSA <3 vannkoker 3) jeg fikk shoppet litt småting til OPERABALLET, bla krølltang - egentlig for å krølle håret i nakken (skal ikke ha det utslått som på dette bildet) 4) "Livet er rosa"; foreløpig markør av at dette er mitt kontor 😉 5) portrettintervjuet i Klassekampen forrige fredag 6) to fysikere som deler kontor må selvsagt ha dingser som feks Newtons vugge 7) kontoret har nydelig utsikt Marienlyst og Majorstuen, og solen skinner inn, og det blir faktisk til og med varmt der inne... 8) radioaktive stoffer på utstilling i kule glass 9) "It was a time of happy, shiny people. The shiniest were in the uranium mines" - favorittkoppen fra kommunistmuseet i Praha <3 10) prinsessekjolen ble tatt ned fra loftet; den er i fin stand, den sitter godt på, og den kommer til å funke meget bra på operaballet (som nærmer seg med stormskritt)

2

Publisert 2 kommentarer til Forskerliv
Puh, travelt om dagene - vekkerklokken ringer 5 om morgenen, og så går det slag i slag derfra (selv om jeg slumrer litt, da - ingen som spretter opp klokken 5, vel 😉 ). Blir dessverre litt lite tid til å skrive her; det går i kronikkskriving for Aftenposten (med "deadline" sånn ca for en uke siden), gruppetimeforberedelse, dataanalyse (uran), kontorflytting (og selvsagt innredning :P), og i tillegg har jeg selvsagt en laaaang liste med blogginnelgg jeg gjerne vil skrive - altså ikke bare innlegg om at jeg har det travelt, men innlegg som handler om (kjerne)fysikk...problemet er bare at de innleggene krever en del tid (tro det eller ei). Derfor denne bittelille, kanskje litt kjedelige, statusoppdaten.
Jeg får gi et løfte da: om veldig kort tid skal det komme ett innlegg om stråling generelt (liksom hva er egentlig greia med ioniserende og ikke-ioniserende stråling og sånn?) og ett om motivasjon og det å føle seg dum (hvordan jeg kommer meg igjennom det - for jeg føler meg fortsatt dum hele tiden :P).

Måtte nesten presse inn et lite "møte" med rektor- og viserektorkandidaten i dag, da...lunsj må man jo uansett ha, liksom;) Møtet hadde vi selvsagt åpent for alle, nede i RF-kjelleren 😀

Jaja, sånn er (forsker)livet - også 😉

1

Publisert 1 kommentar til Operaballet nærmer seg…

Hei alle 🙂

Som dere kanskje husker så skrev jeg for en liten tid siden at jeg er så heldig å få ta med meg  søteste Charlotte på Operaballet den 16.februar (bare 19 dager til, i skrivende stund). I den forbindelse er det også dansekurs (for de som vil) - perfekt for oss tidligere ballettdansere - og i ettermiddag er den første dagen, av to, av dansekurset 😀

Nå har jeg også endelig fått ballkjolen min ned fra loftet, der den har bodd ganske lenge nå - har ikke hatt den på meg siden før Alexandra ble født, så det er i alle fall fire år siden sist. Trodde egentlig den måtte syes litt inn nå, men til min både skuffelse (er jo stas hvis man har blitt slankere...) og glede (stress å skulle få til det nå, når jeg må ha den klar om tre uker) så passet den fortsatt ganske bra. Den må riktignok snøres maks inn, og den går ikke skikkelig inn i livet, og puppene mine blir litt flate i den, men det funker; jeg kompenserer jo med stooort hår, masse smykker, og det enormt store skjørtet (bare så vidt jeg kommer gjennom en vanlig døråpning) - more is more på  operaball 😀

Må bare vise noen bilder av prinsessekjolen min <3 Skal ta en tur og titte etter noen andre masker før dansekurset i dag, men jeg har også denne enkle sølvmasken, og jeg tror kanskje jeg kommer til å gå for den, for jeg tror sølvhansker og sølvmaske kan bli ganske så nydelig til sølvdetaljene og den sarte lillafargen på kjolen...

Den er så stor at den fyller hele badet (ok, badet mitt er ikke kjempestort, da), haha 😀

Og dere, bli med, da vel! Det er fortsatt mulig å sikre seg billetter på Billettservice 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar til Instagrert @sunnivarose
Nå er det snart helg - igjen...! Denne helgen skal nytes med gode venner, barn, badstue og Prosecco på Nordseter *lykke-lykke* 😀

Jeg tenkte jeg skulle bli flinkere på Instagram, for det er jo faktisk en utrolig kul måte å dele små hverdagsglimt på, og jeg føler det blir å vise en litt annen side av livet på (og utenfor) Blindern 😉 Så jeg tror planen er å ha et Instagrert-innlegg sånn med jevne mellomrom - kanskje en gang i uken eller noe... Så her er noen glimt fra den siste uken min på Instagram (selvsagt heter jeg @sunnivarose) 🙂

1) klar for photo shoot med torkbias for Universitas - selvsagt antrukket i RÅSA 2) fryktelig kaldt hjemme om dagen, siden det er fyringsforbud - da er det bare å ta på seg det man har av ull etc 3) panic-button (?) foran kontrollpanelet til syklotronen 4) Alexandra er sliten etter en lang dag i barnehagen 5) exit kjemi 6) litt trass fra snart tre-åringen min <3 7) avspenning på kjemi 8) gass under trykk fins det en del av på kjemisk... 9) Sunniva anno ca 1987 😛 10) velkomstmeldingen som henger utenfor døren hos oss nede på kjernekjemi/fysikk (SAFE)

God helg alle <3<3<3

1

Publisert 1 kommentar til 10 fakta om fisjon
Det er alltid fint med fakta, og jeg eeelsker når jeg kan sette sammen 10 fakta til dere <3 Så da er tiden endelig kommet til 10 fakta om FISJON -en fantastisk fascinerende prosess!!!
  1. fisjon er prosessen der en tung atomkjerne deler seg i to - den spaltes, og man kan på norsk også kalle det kjernespalting
  2. en "tung atomkjerne" er egentlig et fryktelig relativt begrep, men i denne sammenhengen mener jeg atomkjerner fra sånn ca nummer 92 , altså uran, og tyngre 
  3. veldig tunge atomkjerner er ustabile for fisjon - altså at de ofte "foretrekker" å fisjonere
  4. fisjon kan være en spontan prosess; det betyr at det er noe atomkjernen plutselig bare gjør (men av de "naturlige" grunnstoffene er det er bare thorium og uran, både uran-235 og uran-238, som gjør det - men veldig, veldig sjelden). Det kan også være indusert; det betyr at atomkjernen spaltes når den blir truffet av feks et nøytron
  5. den opprinnelige atomkjernen, som deler seg, blir ikke ødelagt; den blir til to nye, og lettere atomkjerner istedetfor (fisjonsprodukter, faktisk)
  6. litt vekt forsvinner når atomkjernen fisjonerer, det er fordi det blir til energi, siden energi og masse faktisk er det samme - energi = masse ganget med lysfarten ganget med lysfarten (Einsteins berømte likning 😛 )
  7. når en kjerne som feks uran fisjonerer blir 200 MeV energi frigjort; det høres kanskje ikke så masse ut, men det er faktisk 50 millioner ganger mer energi enn ved en gjennomsnitts forbrenningsreaksjon (når man brenner olje eller gass eller kull feks)
  8. fisjon kan modelleres litt som en vanndråpe som deler seg i to, men ikke helt 😛
  9. atomkjernen deler seg vanligvis ikke i to like store deler; men én litt stor og én litt liten 🙂
  10. grunnen til at man får så kjempemasse energi fra en fisjonsreaksjon er at det er kjernekraften man "slipper løs", og dette er jo den sterkeste av de kreftene vi kjenner til...
Også er jeg jo "portrettintervjuet" i dagens Klassekampen, da - syns jo det er stas 😉 
Nå er det forelesning i #mnkom som gjelder, og i dag har jeg fått høre om "God og dårlig forskningsjournalistikk (mest av det siste)", og "Vær Varsom-plakaten" . 
Så hyggelig på disse forelesningene for her er det faktisk passende å klappe etter at vi er ferdige - for det er jo egentlig mer som separate foredrag med kjempeflinke foredragsholdere!


1

Publisert 1 kommentar til Stem Torkil xD

Hei fine <3
I dag har det skjedd noe spennende: For første gang (?) har en student meldt seg som rektorkandidat til rektorvalget ved Universitet i Oslo (som skal være nå i april)! Supersøte og flinke Torkil Vederhus utfordrer sittende rektor Ole Petter Ottersen.
Les mer om hvorfor og hva i Aftenposten, og Universitas her  (jeg ser helt forferdelig ut på det bildet, men torkbias er jo fine da) og her 🙂
Følg @torkil på Twitter, lik Stem Torkil på Facebook og les Torkils kampsaker på stemtorkil.no <3
Ellers har jeg blitt intervjuet av Klassekampen i dag, til et mini-portrettintervju som kommer på fredag - veldig hyggelig og veldig stas!

Ja, og, forresten, jeg er Torkils prorektorkandidat 😛

#stemtorkil

3

Publisert 3 kommentarer til Kanskje ikke så rart…
...at folk er superredde for radioaktivitet og stråling og kjernekraft og sånn, jeg skjønner jo det. Det er jo faktisk sånn at når det gjelder (ioniserende) stråling så er den usynlig, den smaker ingenting, lukter ingenting, kan ikke føles - men kan  altså være farlig.

I store doser kan  det være veldig farlig.

Det som er kjempefascinerende er at i små doser er det en god del forskning som tyder på at det kan være bra - altså ikke bare at det er noe kroppen takler, liksom, men at det kan ha en positiv effekt. Tenk på det litt som med alkohol: en kjempestor dose kan ta livet av deg, men små doser kan være bra for deg 😉

Uansett, jeg ble tipset om en lærebok her om dagen - Kosmos, en bok i samfunnsfag, skrevet av Nomedal og Bråthen
Det er når jeg leser de linjene som står i denne boken om temaet kjernekraft at jeg forstår den skepsisen og redselen som fins blant folk - hvis dette liksom er det eneste du har lært om kjernekraft og radioaktivitet noen gang...:/

Eleven får feks lese at den radioaktive strålingen kan komme ut av kontroll, plutoniumet som produseres i kjernekraftverk kan brukes til atomvåpen, og at det etter Tsjernobylulykken fortsatt fødes barn med misdannelser...

Dette er så forenklet at det blir feil 🙁

Plutoniumet man får etter å ha hatt vanlig uranbrensel inne i reaktoren i en 2, 3 år er ikke våpenmateriale - det er såkalt reaktorgradert plutonium, og dette kan ikke brukes til å lage atomvåpen!
Når det gjelder at den "radioaktive strålingen kan komme ut av kontroll", antar jeg de mener at kjedereaksjonen kan komme ut av kontroll - noe som kun kan skje ved et kraftverk som feks Tsjernobylanlegget, som hadde en såkalt positiv reaktivitetskoeffisient (har skrevet bittelitt om det her). Her blir jo man jo omtrent fortalt at hvert eneste kjernekraftverk ligger der som ustabile bomber, klare til å eksplodere, og det stemmer jo absolutt ikke!

Også er det den siste påstanden, da: "det fødes fortsatt barn med misdannelser", dette er litt som å si "folk blir fortsatt syke av influensa"... Ja, dessverre er det sånn at det fødes barn med misdannelser - i Norge fødes det også barn med misdannelser, faktisk gjør det det i hele verden, både før og etter Tsjernobylulykken.
Gravide kvinner blir feks anbefalt å spise Folat nettopp for minske sannsynligheten for én type misdannelser (ryggmarksbrokk).
Jeg antar at det forfatterne mener her er et at det fødes barn med misdannelser som følge av stråling, og at det er noe de ikke kan unngå, for strålingen kommer og tar deg, liksom, og det er  ikke riktig  :/

Hvis en gravid spiser veldig mye sopp og bær, som vokser innenfor exclusion zone (rundt Tsjernobylanlegget, der man kun kommer inn med spesiell tillatelse) og disse er fulle av feks cesium og/eller strontium er det selvsagt en viss mulighet for at dette kan skade fosteret i magen (fosterskade, på samme måte som hvis du drikker store mengder alkohol mens du er gravid - fosterskade og mutasjon er ikke det samme...). Men det er ikke sånn at feks de som ble evakuert fra byen da dette skjedde i 1986, og som får barn i dag får barn med misdannelser som følge av den ekstra dosen de fikk for 27 år siden!
Og til slutt sier de at "fremdeles har dyr i Norge høye verdier av radioaktive stoffer" - ja, har de da egentlig det? Sammenliknet med hva da?

Jeg er faktisk litt skuffet, og hvis dette avsnittet representerer nivået på bøkene fra Fagbokforlaget, syns jeg det er litt pinlig for forlaget...