1

I dag har jeg hørt på prøveforelesning (foredrag før man får lov å forsvare doktoravhandlingen) om jenter og fysikkstudier - kjempeinteressant, og utrolig gøy å få lov å figurere som et godt (?) eksempel på ny vitenskapsformidling!

"Getting more girls to study physical sciences. An achievable aspiration or a failed project ...or is it just the girls?"

Ordskyen for hva jenter i vgs vil bli

3

...nei, ikke jeg, jeg har det veldig fint med Markus 😉
Saken er den at jeg veldig ofte får spørsmål fra lesere om det er vanskelig å studere fysikk, eller hvor vanskelig det er eller om de kan klare det, så jeg tenkte jeg må si noen ord, og kanskje komme med noen tips, om akkurat det.

Man kan kanskje tro at Big Bang Theory presenterer et karikert bilde av fysikern - vel, det gjør de ikke. Alle disse typene fins, og jeg har møtt dem alle sammen (med større og mindre suksess :/ )

Jeg innrømmer gladelig at jeg aldri har følt meg så dum som etter at jeg begynte å studere fysikk på Blindern. Jeg hadde veldig gode karakterer fra videregående, og hadde tro på at jeg skulle klare dette, selv om jeg syntes at fysikk var det aller vanskeligste faget fra vgs. Jeg begynte jo på Blindern høsten 2003, dette var rett etter videregående, og jeg hadde både fysikk- og matematikkpensum fra vgs friskt i minne. På en måte ble dette et problem...
Med problem mener jeg at da vi begynte med forelesninger på Blindern (2 matematikkfag og 1 informatikkfag, altså ingen fysikk første semester) følte jeg at dette var jo bare repetisjon fra vgs, dette kunne jeg jo. Denne holdningen førte da til at jeg kanskje ikke alltid gikk på forelesningene og ikke var den flinkeste til å gjøre ukesoppgavene (på univeristetet er det jo faktisk, stort sett, ansvar for egen læring, så ingen tvinger deg til å gjøre ukesoppgaver, liksom) 😛 Denne holdningen slo selvfølgelig tilbake; det var kanskje de to første forelesningene som var repetisjon, og vi gikk framover gjennom pensum i et forrykende tempo (sammenliknet med vgs), så da jeg oppdaget at vi ikke holdt på med repetisjon hang jeg allerede langt bak :/
tips nummer 1: Følg med og jobb hardt fra dag 1 (selv om du syns at dere bare holder på med repetisjon av ting du kan fra før)

Jeg engasjerte meg raskt (var det første eller andre uken på Blindern, liksom...?) i studentlivet - både Fysikkforeningen og Realistforeningen var viktige for meg, og jeg har brukt mye av tiden min på å stå i bar, arrangere fester, arrengere festival, feste og generelt være sosial. Man kan kanskje tro at siden jeg brukte så mye tid på det sosiale rundt studiene så gikk det ikke så veldig bra de første semestrene på Blindern, men dette er jeg ikke enig i. Det er heller motsatt. Hadde  jeg ikke hatt det gode sosiale nettverket på Universitetet tror jeg ganske sikkert at jeg hadde sluttet...!

Semesterstartsfest arrangert av Realistforeningen (RF) <3

Derfor:
Tips nummer 2: Vær aktivt med i studentmiljøet. Enda mer spesifikt: Realistforeningen var fantastisk for meg (var også her jeg møtte Markus 😉 )

Heldigvis ble ting gradvis bedre etterhvert som jeg begynte å kunne fordype meg i den delen av fysikken som jeg syntes var (og er) interessant. Selvsagt skulle jeg kunne ønske jeg hadde klart å motivere meg til å jobbe hardere i de kursene jeg ikke har gjort det så bra i, men det er lettere sagt enn gjort når du syns noe er fryktelig vanskelig (altså du skjønner overhodet ikke hva det spørres om i en ukesoppgave feks) og ikke spesielt interessant. All ære til de som klarer å jobbe like hardt eller hardere selv med dette som utgangspunkt.
For meg var det mer enn nok bare å komme igjennom med en anstendig karakter i en del av de obligatoriske  laveregradskursene...:P

Tips nummer 3: Jobb sammen med noen, enten på gruppetimer eller en egen kollokvie. Selv var jeg ikke spesielt fan av de organiserte grupptimene, men snilleste Lise ble redningen for meg: hun var veldig flink og strukturert med oppgavene, og jeg var veldig flink på det sosiale - sammen utfylte vi hverandre perfekt, og vi klarte oss fint gjennom eksamenene våre, og vi hadde det gøy :D

Uansett, selv om man gjør det dårlig i noen fag eller til og med stryker betyr ikke dette at det er umulig. Noen dårlige karaktere kan man klare seg med, og hvis det ikke holder kan man ta kurset på nytt - dette er faktisk ikke verdens undergang 😉
Så, tips nummer 4: Ikke gi opp 😀

Nå kan jeg selvsagt være veldig eplekjekk og si at alle kan studere fysikk, det handler bare om å gå på med krum rygg og ikke gi opp, og dette er jo faktisk nesten helt sant. Dessverre er det noen svært få som så gjerne vil, og som jobber så hardt de bare kan, og følger all verdens gode tips og råd, men allikevel ikke får det til...

For disse få blir fysikk den ulykkelige forelskelsen:'(

PS: For de aller aller fleste som har interesse for faget og innsatsvilje til å jobbe hardt vil klare å studere fysikk, og man vet jo ikke før man har prøvd om man klarer det eller ikke.

PPS: Hvis det høres ut som om jeg ikke har trivdes med å studere fysikk så er det selvsagt feil - jeg hadde nok ikke fått meg en jobb som i bunn og grunn er å studere fysikk mot betaling hvis jeg ikke elsket det <3<3<3



2

Alltid superhyggelig å møte Jo 🙂

Han er jo bare såå morsom - og veldig veldig høy 😛 (Jeg har på meg HØYE sko på dette bildet, for å si det sånn...).
Eneste dumme med å være sammen med morsomme mennesker er at tiden bare går så altfor fort; hvor ble tirsdagen av, liksom? Nå må jeg panikkanalysere simuleringsdata, for i morgen kommer veileder Jon fra Paris.
JobbeJobbeJobbe xD

Ok, jeg tror kanskje jeg er sykelig opptatt av Titanic-forliset, eller kanskje katastrofer og store ulykker generelt. (Til Markus' "fortvilelse" har jeg sittet klistret til National Geographic-skjermen hele denne helgen...) 
Det er 100 år siden Titanic gikk på et isfjell og sank, og om en drøy uke er det 26 år siden reaktor 4 på Tsjernobyl-anlegget gikk overkritisk og blåste taket av kraftverket. Både Titanic-forliset og Tsjernobyl-ulykken var store teknologisk ulykker, og jeg syns disse to ulykkene  på mange måter  kan sammenliknes.



Tsjernobylanlegget var, som Titanic, et teknologisk mesterverk, ingeniørkunst av yppertse klasse, men dessverre hadde begge noen fatale svakheter i sin konstruksjon.
For å nevne to ting: Titanic manglet livbåter, Tsjernobyl hadde ingen ytre betongkonstruksjon som skal holde på et evt radioaktivt utslipp ved en alvorlig ulykke. Titanic ble kjørt fortere enn hun burde, fordi det ville se mye bedre ut for eierne dersom hun kom fortest mulig fram. På Tsjernobyl skulle det gjennomføres en sikkerhetstest (ironisk nok), og den ble tvunget igjennom natt til 26. april 1986, selv om ingeniørene mente det var for tidlig og ikke trygt, for det ville se bra ut hvis denne testen var gjennomført da myndighetene ville at den skulle gjennomføres.



Vi vet hvordan det gikk (eller de fleste vet vel ganske lite om hvordan det egentlig gikk ved Tsjernobyl...).  

Vi godtar at Titanic-forliset var et særtilfelle, som skjedde som følge av menneskelig overmot og idioti, og konstruksjonssvakheter, og vi trekker ikke konklusjonen at all skipsfart er farlig og lik den visse død. Kan vi klare det samme med Tsjernobyl og kjernekraft?


-S





9

Hei kjære lesere, og spesielt alle dere som er nye; denne grafen er for dere, og reprise for de som har sett dette før 😉

Som jeg nevnte med grafen jeg postet i går, hvor det viser seg at kjernekraft har lavere CO2-utslipp enn feks både vannkraft og vindkraft, så er det alltid morsomt når ting ikke er helt sånn som man tenker seg at det er. Og det er jo definitivt også tilfellet med denne grafen som viser hvor mange menneskeliv som går tapt per TWh energi produsert. Kjernekraft er altså den bittelille stolpen helt til venstre, med 0.04 drept per TWh produsert! Helt til høyre har vi selvsagt verstingen, kull, med 161 mennesker drept per TWh.
Igjen så kommer kjernekraft faktisk bedre ut enn vann - til ettertanke, liksom...

PS: Ja, jeg vet dette er litt morbid, men det er viktig å ha tall på ting, óg...

1

God kveld hjerter 🙂
Nå er det snart kvelden, og jeg koser meg med Torsdag Kveld fra Nydalen (og litt lesing).
Måtte bare stikke innom for å vise dere de fine blomstene jeg fikk etter foredraget på Greveskogen i går.
Sekretæren hadde fått streng beskjed å fikse en bukett med rosa roser - jeg ble kjempeglad, det er bare såå søtt 😀 Tror foredraget gikk ganske bra, jeg koste meg ihvertfall masse, og hvis jeg får noen til å se mulighetene man får med realfag er det jo bare fantastisk!
-S

2

Denne måå jeg jo bare dele med dere! Se på den da, kjernekraft har til og med lavere CO2-utslipp enn både vannkraft og vindkraft (ikke direkte, men de indirekte utslippene må også selvsagt med). LIKER, altså 😀
Morsomt når ting ikke er helt sånn som tror de skal være...
Nå er det undervisning som står på plakaten, føler meg ikke helt godt nok forberedt i dag - sånn er det bare noen ganger. 
Jaja, snakkes senere!
PS: Noen som vet om en fin app for å blogge på en android-telefon? Likte ikke Blogger-appen så veldig godt, liksom...:/

Nå er jeg på vei mot Tønsberg, for å holde foredrag på Greveskogen. Sitter på toget og koser meg med både kaffe og blogging on the go - siden jeg endelig har fått meg bloggofon 😀
Blir siste finpuss på foredraget nå på toget, så må jeg nesten forberede gruppetimen i morgen. Føler det er litt mange baller i luften nå, men sånn er det kanskje normalt å føle etter en ferie 😉