To ting fikk masse respons på Instatsories her om dagen (følg meg gjerne, på @sunnivarose, da blir jeg så glad 🙂 ); to av mandagens innkjøp - så jeg deler like gjerne her:

Det første jeg la ut var bilder av to av mine absolutte favorittkjemikalier, oksytocin og serotonin. Tenk at det bare er rette blandingen av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, og svovel som skal til, så kan du lage både lykke (serotonin) og kjærlighet (oksytosin) ♥ Altså, serotonin er jo til og med et forholdsvis "enkelt" molekyl... Ingrediensene i begge molekyler får du her, og fremgangsmåten kan kroppen din av seg selv 🙂

  • lykke, eller serotonin:
    • 10 karbonatomer
    • 12 hydrogenatomer
    • 2 nitrogenatomer
    • 1 oksygenatom
  • kjærlighet, eller oksytosin (som er det kjemikaliet/hormonet som blant annet setter i gang en fødsel, og får melken til å strømme når man ammer):
    • 43 karbonatomer
    • 66 hydrogenatomer
    • 12 nitrogenatomer
    • 12 oksygenatomer
    • 2 svovelatomer

...og i på mandag fikk jeg kjøpt både oksytosin og serotonin på Bohus. Eller, altså, postkortbilder av de to molekylene, er vel mer riktig å si at jeg fikk kjøpt - men jeg ble også litt ekstra lykkelig da jeg fant dem, og litt ekstra forelsket da Anders viste seg å være 100% positiv da jeg kom hjem med dem 😀

For alle de som lurte på hvor disse var kjøpt hen, så er det altså Bohus - HER og HER. De fantes også som plakat, tror jeg, og tykkere bilder, men jeg gikk for den enkleste (og billigste 😛 ) versjonen - to postkort, med passende ramme. Jeg var ikke sikker på hvor de skulle få henge hen, men heldigvis likte altså Anders dem like godt som meg (jeg visste heller ikke hva han kom til å tenke om dem), og vi fant ut at de passet perfekt over TV-en. yeay!


Det andre innkjøpet jeg viste på Instastories mandag kveld var dette:

Retro Nintendo trenger vel ingen dypere introduksjon... 😉

Anders har bestilt denne på komplett.no, og jeg er kjempespent på å få prøve. Jeg hadde nemlig aldri noen form for TV-spill da jeg var liten, men fikk prøve litt hos venner innimellom (aller mest så jeg på at venner spilte). NÅ er det min tur til å spille Super Mario. Endelig!

Som du ser så er selve spilleren mye mindre enn originalen, og det som ser ut som et lokk der man kan putte inn spill analogt, er fake - alle spillene (30 stykker følger med) er digitalt på maskinen. Så hvis det er ekstremt viktig for deg å fysisk kunne putte inn spillene, så er ikke denne maskinen for deg. For meg er det totalt irrelevant, så lenge kontrollene er sånn som jeg husker at de var 😀

HER kan du lese mer om Nintendoen, og evt kjøpe din egen. Du kjenner du bare må ha denne, sant? 😛

 

 

2

Én av tingene jeg hadde "planer" om for denne sommeren var at Alexandra skulle få leseglede - både for seg selv, og ikke minst ved at jeg leser for henne. Nå som sommerferien så smått begynner å nærme seg slutten så er status at dette i stor grad ser ut til å gå i oppfyllelse...

Boken Nattafortellinger for rebelske jenter kom inn under tak for litt over et år siden, men når jeg har prøvd å lese i den så har Alexandra ikke vært interessert. Så, i starten av sommeren sa jeg til henne at på hytta har vi ikke internett, og det blir lite iPad der, men jeg skal lese for deg - hva med denne, som handler om tøffe jenter? Så fortalte jeg henne at det er skrevet mye mindre om kvinner i historiebøkene enn menn, og at dette blant annet har å gjøre med at historien i stor grad er skrevet av menn. Men det betyr jo ikke at kvinnene ikke har vært der, og ikke bidratt! Og det er dette denne boken handler om: Alle mulige forskjellige kvinner (fra de helt unge, til de gamle, fra de som lever i dag, til de som levde før Kristus) som har gjort forskjellige ting. Og plutselig var hun kjempeinteressert 😀

Hver historie er på én side, med nydelige illustrasjoner. Alle starter i eventyrstil med "det var en gang...". Lengden gjør dem perfekte, for du har alltid tid til å lese i alle fall én. Og hver historie gir et perfekt grunnlag for fine samtaler, om alt fra rapping, til svømming, til kvinnesak, og forskning (og mye, mye mer) - det er så fint, og vi koser oss masse, begge to ♥

Det at hver historie kun er én side gjør dem også ganske egnet for en som ikke er så kjempeglad i lese selv ennå: Som nevnt så har Alexandra fått oppgaver hun skal gjøre når hun er hjemme denne uken. I utgangspunktet var det av typen "henge opp klær", "ta ut av oppvasken", men i går kveld fant jeg ut at dagens oppgave var å lese én tekst for seg selv, slik at det gikk smertefritt å lese den for meg på kvelden.

Hun sluntret nok litt i dag, men så at den delen av teksten hun faktisk hadde lest gikk veldig mye enklere å lese høyt for meg, enn den delen hun ikke hadde vært igjennom (sjokk!). Hun fikk en ganske raus poengsum for dette (hun elsker å få poeng, så poengsystemet fortsetter vi med 😀 ), men jeg sa at hadde det vært hele teksten som gikk flytende så skulle hun ha fått 500 poeng. Hun var helt enig i at hun ikke fortjente 500 poeng i dag, og regnet selv ut hvor mye hun skulle ha (teksten var 4 avsnitt, og siden det var ett avsnitt hun hadde jobbet med så delte hun 500 på fire), men i morgen er det 500 som er målet!

 

Jeg er veldig glad for at vi endelig har hatt tid til å bare ha det helt rolig, og kose oss med å lese sammen - altså, at jeg leser for henne. I skole- og jobbhverdagen blir det ofte veldig hektisk når det plutselig er leggetid, og ingen har egentlig noe ork for lesing. Vi har virkelig ikke vært "gode" der. Nå har vi derimot fått inn en god vane, tror jeg, som jeg skal jobbe hardt for å opprettholde når skolen er i gang igjen også. Nå koser vi oss jo sammen med lesingen, og om ikke lenge håper jeg hun koser seg når hun leser for seg selv også. Jeg tror vi er der snart ♥

 

Alexandra sa jeg kunne anbefale boken, og jeg anbefaler den jo selv og. Det er masse spennende historie å lære, pluss at språket er enkelt, men samtidig med masse nye og relativt avanserte ord ("cellestudier", "kromosomer", "segregering") - så det er masse nytt å lære rent språklig også, samtidig som tekstene er lette og enkle.

Faktisk var vel forresten hennes eksakte ord at Alexandra og Tigress anbefaler - Tigress ser du på to av bildene over. 10 poeng hvis du klarer å gjette hvilket av kosedyrene det er 😛

En del reagerte på det forrige innlegget jeg skrev, om at hvor alle gjør litt så oppnår vi også litt. Noen lurte på om jeg mente at jeg oppfordret til å ikke gjøre noen ting, og dessuten så er det sånn at alle monner drar... Som en oppføling til dette vil jeg nå dele utdrag fra kapitlet som heter Every BIG helps, som kanskje kan virke noe utdypende (og keep in mind: forrige innlegg var fra kapittel nummer 1 i boken Sustainable energy -without the hot air, mens dette er fra kapittel 19 – det er altså en god del informasjon og fakta i mellom disse to, sånn i tilfelle noe virker uklart...):

What are our options, if we wish to get off fossil fuels and live sustainably? We can balance the energy budget either by reducing demand, or by increasing supply, or, of course, by doing both.

Have no illusions. To achieve our goal of getting off fossil fuels, these reductions in demand and increases in supply must be big. Don’t be distracted by the myth that “every little helps”. If everyone does a little, we’ll achieve only a little. We must do a lot. What’s required are big changes in demand and supply.

“But surely, if 60 million people all do a little, it’ll add up to a lot?” No. This “if-everyone” multiplying machine is just a way of making something small sound big. The “if-everyone” multiplying machine churns out inspirational statements of the form “if everyone did X, then it would provide enough energy/water/gas to do Y”, where Y sounds impressive. Is it surprising that Y sounds big? Of course not. We got Y by multiplying X by the number of people involved – 60 million or so! Here’s an example from the Conservative Party’s otherwise straight-talking Blueprint for a Green Economy:

“The mobile phone charger averages around … 1 W consumption, but if every one of the country’s 25 million mobile phone chargers were left plugged in and switched on they would consume enough electricity (219 GWh) to power 66 000 homes for one year.”

66 000? Wow, that’s a lot of homes! Switch off the chargers! 66 000 sounds a lot, but the sensible thing to compare it with is the total number of homes that we’re imagining would participate in this feat of conservation, namely 25 million homes. 66 000 is just on quarter of one percent of 25 million. So while the statement quoted above is true, I think a calmer way to put it is:

If you leave your mobile phone charger plugged in, it uses one quarter of one percent of your home’s electricity.

And if everyone does it?

If everyone leaves their mobile phone charger plugged in, those chargers will use one quarter of one percent of their homes’ electricity.

The “if everyone” multiplying machine is a bad thing because it deflects people’s attention towards 25 million minnows instead of 25 million sharks. The mantra Little changes can make a big difference is bunkum, when applied to climate change and power (NB: ikke makt, men kraft/energy 😉 ). It may be true that “many people doing a little adds up to a lot”, if all those “littles” are somehow focused into a single “lot” – for example, if one million people donate $10 to one accident victim, then the victim receives $10 million. That’s a lot. But power is a very different thing. We all use power. So to achieve a “big difference” in total power consumption, you need almost everyone to make a “big” difference to their own power consumption.

So, what’s required are big changes in demand and supply. Demand for power can be reduced in three ways:

  1. By reducing the population
  2. By changing our lifestyle
  3. By keeping our lifestyle, but reducing its energy intensity through “efficiency” and “technology”

Supply could be increased in three ways:

  1. We could get off fossil fuels by investing in “clean coal” technology. Oops! Coal is a fossil fuel. Well, never mind – let’s take a look at this idea. If we used coal “sustainably”, how much power could it offer? If we don’t care about sustainability and just want “security of supply”, could coal offer that?
  2. We could invest in nuclear fission. Is current technology “sustainable”? Is it at least a stop-gap that might last 100 years?
  3. We could buy, beg, or steal renewable energy from other countries – bearing in mind that most countries will be in the same boat as Britain and will have no renewable energy to spare; and also bearing in mind that sourcing renewable energy from another country doesn’t magically shrink the renewable power facilities required. If we import renewable energy from other countries in order to avoid building renewable facilities the size of Wales in our country, someone
    have to build facilities roughly the size of Wales in those other countries.

 

Hele kapittel 19 kan du lese HER, og hele boken ligger gratis tilgjengelig HER.

Som jeg har sagt tidligere, alle virkelig burde lese denne. Du trenger tall og fakta, ikke at du føler at du gjør masse – du må vite hvor mye du gjør som er positivt og hvor mye du gjør som er negativt. Spesielt hvis det positive du gjør, får deg til å gjøre noe negativt – som kanskje er veldig mye verre enn det du gjorde på pluss-siden...(typ, du føler du gjør mye fordi du alltid sorterer søppel, så hvor ille er det egentlig med den ferien til USA da - det må du vel kunne gjøre med god samvittighet, siden alltid er så flink til å sortere og gjenvinne, sant?)

Skal vi få til endring så hjelper det ikke med små tiltak. Vi må gjøre STORE ting.

 

Vi koser oss stort sett glugg her på hytta; det er helt klart bedre å ha med tre barn enn ett barn, det aller meste av tiden. Sånn generelt så kan jeg vel si at morgenene er det ikke så forskjellig (Alexandra pleier å stå opp alene, og ordne seg og kose seg alene uansett), mens dagene så holder de tre barna på for seg selv ca hele tiden, mens akkurat kveldsstellet selvfølgelig tar litt mer tid - med trykk på "litt". Det er veldig "verdt det" å ha med fetter og kusine på hyttetur ♥ (Både for liten og stor 😉 )

Men vi ønsker selvfølgelig at de ikke skal rote masse rundt (da blir kontinuerlig å plukke opp etter dem), og at de skal dele og være hyggelige mot hverandre, og hjelpe oss voksne. At middagen skal bestå av at vi faktisk sitter fem stykker rundt bordet, og spiser og prater, og ikke av tre barn som hakker på hverandre og erter...:P  Så Anders sa, egentlig mest på tull, tror jeg, du får 100 poeng hvis du bare rydder opp det rotet etter dere, Alexandra, selv om det er like mye fra de andre. Og det funker som bare det, så i dag har vi gått rundt og delt ut poeng i nord og syd. Poengene er ikke lik penger eller noe, men barna elsker å "få poeng" for det de gjør 🙂 Per nå så leder Arian med sine litt over 200 poeng (han holder tellingen selv), tett etterfulgt av Alexandra, med Andrea et stykke bak. Hun er fornøyd allikevel, da, og det er ikke sånn at vi har sagt ditt er så mange poeng, og datt er så mange poeng, så hvis vi vil kan vi enkelt gi henne 100 poeng for et eller annet hun gjør, slik at hun har ca like mange poeng som de to andre barna.

Uansett. Det er veldig gøy at det er så stas å samle poeng for å oppføre seg på en skikkelig måte (gå med søppelet, ta ansvar og rydde opp håven som en av dem dro med seg inn selv om det lkanskje ikke var deg, dekke på bordet uten å krangle om det, osv osv). Når vi sier 20 poeng til den som xxx, så er det plutselig konkurranse om hvem som skal gjøre det. Det er ganske digg! Vi deler ut (så langt) alt fra 5 poeng til 100 poeng, i tillegg har det hendt at vi har gitt 20 minuspeng. Alle barna holder full kontroll på summen sin, og ingen syns det er noe urettferdig eller ugreit 🙂 Akkurat i skrivende stund tilbød jeg alle 10 poeng hver: Alle som pusser tenner uten å trenge noe mer mas får 10 poeng! Så gjenstår det å se hvordan det går 🙂

Dagens lille "barneoppdragelsestips" - i alle fall for den typen "barneoppdragelse" som skjer når man koser seg en uke på ferie med tante og onkel ♥

2

Jeg og Alexandra (og fra i morgen kveld også Anders, Andrea, og Arian) skal være på ferie på hytta i en drøy uke nå, og boken jeg koser meg med denne ferien er altså Sustainable energy - without the hot air. For meg er ferie det å sove til jeg våkner, ligge og dra meg enda litt lenger i sengen, så komme meg opp i rolig tempo, lage kaffe og kanskje smøre en brødskive til Alexandra (his hun ikke allerede har ordnet seg selv ♥), og så sette meg ut og drikke kaffe og lese bok. Det har jeg gjort i dag, og jeg mener seriøst at denne boken burde være pensum i ungdomsskolen... Her er et annet avsnitt, fra "Motivasjon"-kapitlet, som egentlig forklarer hvorfor den nettopp burde være pensum:

This heated debate (om hvordan man skal kutte drivhusgasser og få til bærekraftig utvikling) is fundamentally about numbers. How much energy could each source deliver, at what economical and social cost, and with what risks? But actual numbers are rarely mentioned. In public debates, people just say "Nuclear is a money pit" or "We have a huge amount of wave and wind". The trouble with this sort of language is that it's not sufficient to know that something is huge: We need to know how the one "huge" compares with another "huge", namely our huge energy consumption. To make this comparison, we need numbers, not adjectives.

(...)

The result of this lack of meaningful numbers and facts? We are inundated with a flood of crazy innumerate codswallop. The BBC doles out advice on how we can do our bit to save the planet - for example "switch off your mobile phone charger when it's not in use;" if anyone objects that mobile phone chargers are not actually our number one form of energy consumption, the mantra "every little helps" is wheeled out. Every little helps? A more realistic mantra is: If everyone does a little , we'll achieve only a little.

For å bare trekke ut de to setningene jeg syns liksom er essensen i disse to avsnittene, og utrolig viktige å huske på:

we need numbers, not adjevtivesog if everyone does a little, we'll achieve only a little.

Du kal lese hele boken gratis og lovlig HER (selv om jeg mener man burde kjøpe den hvis man kan 🙂 )


I dag blåser det forresten ganske kraftig her på Herføl, og det er faktisk skikkelig deilig! Nå skal vi ordne oss og dra på dagens ekspedisjon: Gå de 15 minuttene det tar å komme oss bort til marinaen, og kjøpe is 😀

Jeg har skrytt av denne boken før, og den jeg kommer til å skryte av den igjen: Sustainable Energy - without the hot air, av David MacKay er en bok egentlig alle burde lese! Nå har jeg bare lyst til å dele dette avsnittet, som jeg nettopp leste, her jeg sitter på hytta, med utekontor og sjøutsikt. Mens Alexandra løper rundt i bikinitruse, og samler pene skjell ♥

One of the main sinks of energy in the "developed" world is the creation of stuff. In its natural life cycle, stuff passes through three stages. First, a new-born stuff is displayed in shiny packaging on a shelf in a shop. At this stage, stuff is called "goods". As soon as the stuff is taken home and sheds its packaging, it undergoes a transformation from "goods" to its second form, "clutter". the clutter lives with its owner for a period of months or years. During this period, the clutter is largely ignored by its owner, who is off at the shops buying more goods. Eventually, by a miracle of modern alchemy, the clutter is transformed into its final form, "rubbish". To the untrained eye, it can be difficult to distinguish this "rubbish" from the highly desirable "good" taht it used to be. Nonetheless, at this stage the discerning owner pays the dustman to transport the stuff away.

Dette sitatet er jo noe man kan tenke litt på - jeg kjenner meg i alle fall litt igjen, og jeg er ganske sikker på jeg ikke er alene... Avsnittet er forresten bare en innledning til kapittelet i boken, som heter Stuff, der MacKay setter tall på energiforbruk for alt mulig "stuff"; fra råmaterialer, til produksjon, bruk, og til slutt det å kvitte seg med det.

 

 

5

Plutselig er det jeg som har vært forlovet en stund, og som har brukt en del timer på å planlegge bryllup, og andre jeg kjenner som ikke har kommet så langt ennå. Derfor tenker jeg at jeg faktisk har noen tips og tanker å komme med. Her er det jeg har kommet frem til så langt:

nettsider jeg bruker

Bryllupshjelperen (disclaimer: jeg får bruke nettsiden gratis). Bryllupshjelperen er din virtuelle bryllupsplanlegger som veileder deg gjennom alle forberedelsene, står det når du kommer inn på bryllupshjelperen.no, og det er det virkelig! Hvis du er som meg, og ikke har brukt hele barndommen din på å planlegge og se for deg hvordan bryllupsdagen skal være, så er det hele egentlig ganske overveldende, og det er deilig å få noen som sier her er et forslag til alle mulige elementer du kanskje vil ha i bryllupet ditt - fjern det du syns er uinteressant (budsjettet ditt blir selvsagt oppdatert), og legg til hvis det er noe jeg mot formodning ikke har tenkt på. Her er forresten en liste med forslag til masse forskjellige leverandører innenfor de forskjellige kategoriene 🙂 Ja, og du har kanskje ingen idé om hva ting typisk koster? Ikke noe problem; jeg har satt opp referansebudsjett (på absolutt alle poster) i tre forskjellige prinivåer - du kan selvsagt justere det du vil av poster, og legge til hva du faktisk bruker.

(Jeg håper det kommer mer enn 0 gjester, men vi har jo ikke sendt ut invitasjoner, og derfor har ingen takket "ja", og derfor har vi heller ikke krysset av for at noen har sagt "ja" heller 😉 )

Bryllupsgruppa på Facebook. Dene gruppen er veldig fin; med 17000 medlemmer som bare er søte og snille med hverandre, og deler ideer og erfaringer og tips og råd. Her føler du deg velkommen 🙂

Eventum.no. For å finne lokale. Gir god oversikt over lokaler i det området du ønsker; du kan stille inn søket på pris, område, og ikke minst om det skal være tillatt å ta med egen alkohol - som for oss er ganske viktig.

billig og bra

Finn.no har jeg allerde nevnt, men denne fantastiske nettsiden får bli nevnt igjen. Jeg ER. SÅ. FORNØYD. med kjolen jeg kjøpte brukt gjennom Finn. Og den er jo faktisk så å si ny, for det er jo en kjole som kun er brukt én eneste gang før... Kjole er dessuten noe mange bruker mye penger på, så her kan det være ganske mye penger å spare 😀

tanker rundt kjøreplan

Vi vurderer å ta bryllupsbildene før vielsen, men har ikke bestemt oss helt ennå.

årstid

Som jeg har fortalt før så gifter vi oss i februar, rett og slett for å fjerne hele "stress"-momentet rundt vær. Dette er utenom bryllupssesongen, så det skal være mulig å få ting noe billigere - det er positivt. Det som er negativt er at peoner er utenom sesong da, og ikke mulig å få tak i :/ At forskjellige blomster har forskjellige sesonger var ikke noe jeg hadde tenkt på før inntil nylig, men sånn er det altså - hvis det er en eller annen blomst du bare MÅ ha er det lurt å sjekke når denne har sesong før du setter dato 😉

Så er det bryllupsreise:  Vi vil dra rett på bryllupsreise (det vil si, et par dager etter bryllupet), og ser for oss en to ukers tur til et varmt og deilig sted, der vi bare skal spise og drikke godt, sprade rundt i badetøy, og nyte. Fordi vi drar i slutten av februar må reise ganske langt for å oppnå dette. Ja, Maldivene har vært nevt, Thailand har vært nevnt og Florida har vært nevnt. Er det andre steder vi burde vurdere når det er denne årstiden, med våre ønsker om type ferie?


siste jeg har gjort

For to dager siden begynte jeg med iGlow-serumet. Kun på høyre øyet, inntil jeg faktisk kan se at det er noen forskjell. Jeg holder dere oppdatert 🙂

I går bestilte jeg faktisk kunstige peoner. Jeg har en idé om at et par kunstige peoner kombinert med andre blomster (ekte) kan funke. Det skal jeg selvsagt sjekke i god tid her hjemme, og hvis jeg ikke føler det er 100% dropper jeg bare peoner - selv om det er helt fantastisk nydelige blomster. Og, forresten: 10 poeng til den som klarer å gjette fargen 😉

Jeg vurderer å bruke bryllupsskoene nå før bryllupet, til feks foredrag og den type "events" - da kan de være something old, pluss at jeg slipper å "gå dem inn" på Den Store Dagen... Skal tenke litt til på akkurat den der, kjenner jeg.


I dag har Anders og jeg faktisk brukt mesteparten av dagen på nettop bryllupsforberedelser; vi har laget gjetseliste og oppdatert budsjett på Bryllupshjelperen, diskutert ting og tang (lokale, antrekk for Anders, antrekk for fine Arian som skal være brudesvenn, og andre småting), og ikke minst vært på giftering-jakt! Vi trooor vi har funnet de ringene vi vil ha; ganske klassiske gullringer, men med en liten twist - vi må bare kjenne litt på det før vi bestemmer oss 🙂

Det som kanskje haster mest nå er å få sendt ut Hold av dagen-beskjed til gjestene - vi har satt fristen for dette den 30. juli, så får vi bare håpe at det holder for gjestene våre ♥ I tillegg MÅ vi få dratt å sett på det lokalet vi nesten har bestemt oss for. Vi hadde egentlig tenkt å få gjort det forrige eller denne uken, men så fikk vi ikke helt ut fingeren, og så er det jo juli, så det er ikke sikkert vi hadde fått gjort det uansett. Sjekking, og så booking av lokale står også på listen over det som skjer MED EN GANG vi er hjemme fra hytta igjen. Tilbake til det med årstid: Det er ikke så stress å ikke ha booket lokale når det er et halvt år igjen til bryllupet, når dette skal skje utenom sesong. Hadde vi skullet gifte oss neste sommer ville vi visst allerede ha slitt med å finne noe vi har lyst på; så uten å faktisk ha giftet meg i februar (eller i det hele tatt vært i et bryllup i februar) vil jeg faktisk si at det er et tips å gifte seg utenom sesongen (mai, juni, juli, august, september).

Og sånn går nå (de late sommer-)dagene.

8

Jeg vet ikke egentlig om man en gang kan kalle dette en hack, men det er i alle fall en ting Anders alltid gjør når vi er på tur om sommeren, og jeg har dessuten ikke sett andre som har gjort dette - så dette må jeg tipse om. Here goes:

Isbiter på termos.

Ja, jeg sa det var veldig enkelt 🙂 Men det er også genialt. Anders og Alexandra er veeeldig glad i isbiter og isvann, og ekstra mye når det er varmt. Og jeg skal vel lett innrømme at rosévinen blir bedre med en isbit oppi, når man har ligget noen timer i solen, og den sikkert holder 25 grader, eller noe...;)

Man tar rett og slett en vanlig termos, fyller den med isbiter, og skrur igjen. Det funker utrolig bra - mye bedre enn man kanskje skulle tro (?) På bildet over her er det vel kanskje 4 eller 5 timer siden vi dro hjemmefra, og isbitene har ikke begynt å smelte en gang. Vi har ikke sjekket hvor lang tid det tar før de begynner å smelte, men det må vi bare gjøre. Faktisk har vi to eksperimenter vi må gjøre nå ila de to neste ukene, når vi har fri begge to:

  1. Er det best å ha flasken med øl/vin/vann, som er pakket inn i i vått håndkle/t-skjorte/avispapir i direkte sol, eller i skygge? Vår hypotese er at det er best i direkte sol, men vi må skaffe et nytt, digitalt termometer, og bare gjennomføre eksperimentet 😀
  2. Hvor lang tid holder isbitene seg i termos i sommervarmen? Ja, her må vi jo bare ta med oss en termos en dag, og sjekke med jevne mellomrom, og se når de begynner å smlete. Min hypotese er at uansett så har du isbiter gjennom hele dagen, selv om noe kanskje har blitt flytende etter en lang dag (anyways: hvorfor skal du ha igjen sibiter etter en lang dag - du skal jo bruke dem opp? 😉 )

Det er med andre ord termofysikk som er tingen nå om dagen 😀

Jeg prøver ikke å skjule det at Anders og jeg er et ytterst nerdete par. Dette innlegget er både et, nei, egentlig er det to, tips, og en liten historie om nerde-nivå:

Saken er den at da jeg skrev "acknowledgements" i min doktoravhandling (type: "Takk til alle som har vært viktige") skrev jeg til Anders I love you to the moon and back. Så, som alle som har fulgt litt med her på bloggen, skrev Anders ferdig sin doktoravhandling nå for et par uker siden. Han skrev også til meg at han elsker meg to the moon and back. Med en liten twist: Han har tatt med en fotnote som tar hensyn til tidspunktet de to avhandlingene ble skrevet på. For månen går jo ikke i en sirkel rundt jorden, den går i en ellipse ("avlang sirkel") - som betyr at den ikke har akkurat samme avstand til jorden hele tiden. Som den supernerden Anders er (med et visst konkuransseinstinkt) sjekket han selvsagt hvor månen var i forhold til jorden både da jeg skrev ferdig min avhandling, og hvor den var da han skrev ferdig sin.

Du har kanskje gjettet det: Månen var lenger unna jorden nå da han skrev, enn det den var da jeg skrev - Anders elsker meg derfor litt mer 😛 Og dét er nevnt i fotnoten i hans acknowledments. Han vant.

Da jeg var en rask tur innom HM i går, for egentlig bare å plukke med meg en body lotion, hang denne T-skjorten og ropte på meg. Jeg kunne jo ikke ikke ta med meg en hjem. Ja, den er Large, for det var det eneste som var igjen. Til gjengjeld var den på salg til 50 kroner 😀

Tips nummer 1: Denne T-skjorten fins, og den koster nesten ingenting.


Tips nummer 2: I går viste jeg et lite klipp av plakaten under her på Instastories, og jeg fikk flere spørsmål om hvor den er kjøpt. Siden jeg ikke husket (egentlig ikke visste - det var Anders som bestilte den), lovet jeg å skrive om det når jeg fant ut av det. Vi (han) kjøpte den på https://teeuniverse.net/, men de har den dessverre ikke lenger. Heldigvis så fins den her: https://www.amazon.ca/The-Chart-of-Cosmic-Exploration/dp/B01E5VB4NG 😀

Når jeg ser på denne plakaten så blir jeg faktisk helt rørt - tenk at man har dratt av gårde, vekk fra jorden sånn, for å utforske og lære ♥ Det er så utrolig flott, syns jeg!

Det som ikke kommer frem på bildet her er at plakaten er trykket på et matt, fint papir, og fargene er velddig fine - den er rett og slett bare en...fin plakat. Som nå er klar for å komme opp på veggen på barnerommet. Så da er det bare veggen den skal opp på som må bli klar (Anders står i skrivende stund og maler den) 🙂 Gleder meg til det blir klart!

Bonus-tips, når man først er inne på verdensrommet: Denne siden til NASA, der man gratis kan laste ned høyoppløselige bilder og printe sine egne plakater. Tusen takk til leseren som tipset om dette!

To the moon and back ♥

Poff! Plutselig var brudekjolen i boks ♥

På søndag satt jeg på bussen hjem fra hytta, og bestemte meg for å ta en litt seriøs titt på Finn.no. Var rett og slett så åpen at jeg søkte "brudekjole" (brukt, til salgs) i området Oslo og Akershus. Resultatet var 1600(!) kjoleannonser. I løpet av bussturen (ca halvannen time med bildescrolling varte mobilen min som virkelig synger på siste verste nå) og videre scrolling i kanskje en time etter at Anders dro på jobb mandag morgen, hadde jeg faktisk funnet 40 kjoler som passet inn i det bildet jeg hadde om brudekjole. Noen var selvsagt mer "perfekte" enn andre, både ut i fra utseende og størrelse, og jeg sendte melding til 6 stykker om at jeg gjerne ville prøve kjolen deres, og om det kanskje var mulig å få til denne uken. Hun som eide den kjolen jeg likte aller best var tilfeldigvis også hun som svarte raskest: Jeg kunne gjerne komme allerede dagen etter - altså tirsdag ettermiddag.

I går kjørte Vibeke og jeg til Kolbotn, og møtte en utrolig søt og hyggelig dame, som selvsagt ikke gjorde opplevelsen noe mindre stas. Vi fikk kjolen på, Vibeke dro glidlåsen i ryggen opp, og der satt den. Den satt nøyaktig sånn på kroppen som jeg håpet at den kanskje ville gjøre; fremhevet akkurat det jeg ville den skulle fremheve, var "ren" og elegant. Hun solgte denne for ca en tredjedel av det den kostet ny, og jeg fant ut at dette gidder jeg ikke tenke noe mer på. Jeg vet at jeg kan forsette og sitte og scrolle og titte og lure og prøve, og det kan alltid være en "finere" kjole, eller man kan gjøre et bedre kjøp, men jeg sa bare at jeg tar den 🙂 Dessuten hadde jeg altså Vibeke der, som virkelig ikke ville ha nikket og vært enig, hvis det var noe hun syntes jeg burde tenke på én gang til... Så da kan jeg krysse av brudgom, dato (23. februar 2019), sko, brudepikekjoler, og brudekjole. Jeg innser at det er "litt" som gjenstår før vi kan si vi er klare for bryllup, men gi meg litt kred for at kjolen gikk ganske raskt da jeg først bestemte meg for å fikse, da...? 😉

Jeg har selvsagt UTROLIG lyst til å vise den frem, men det kan jeg jo ikke, så det nærmeste kjolen kommer bloggen nå, før 23. februar blir dette bildet:

Selve kjolen ligger beskyttet (og gjemt!) i en kjolepose oppi der, så det er underskjørtet som stikker opp 😉 Nå skal jeg få kjolen ut av denne posen, og henge den på et trygt sted - litt usikker på hvor det skal være, men den må i alle fall henge.


Jeg kan virkelig anbefale Finn.no! Det er så mange som selger kjolene sine der, og bare den tiden jeg ventet, fra jeg lagret søket søndag ettermiddag, til jeg slettet det i går, tror jeg det har kommet 40 nye annonser, eller noe, som passer inn i mitt søk. Jeg så kjoler som var kjempefine, og riktig størrelse for meg, som kostet så lite som 2000,- (kjoler som koster 16,17,18000,- i butikken) - det er kjøpers marked der ute, så vidt jeg vet. Så ved å kjøpe på Finn har jeg både spart penger og miljø - dobbel tommel opp 😀