Ukens torsdagsanbefaling er igjen en nettside, istedetfor en bok: denne gangen er det Det Internasjonale Atomenergibyrået - IAEA.

"The IAEA is the world's center of cooperation in the nuclear field. It was set up as the world´s "Atoms for Peace" organization in 1957 within the United Nations family. The Agency works with its Member States and multiple partners worldwide to promote safe, secure and peaceful nuclear technologies."

IAEA er altså en organisasjon i FN-familien, og jobber for sikker og fredelig bruk av atomteknologi. Det er kontrollører herfra som plutselig kommer på uanmeldt besøk i Halden-reaktoren, og sjekker at ingen driver med noe snusk.
Da Fukushimahysteriet raste som verst, og jeg prøvde å orientere meg om hva det egentlig var som skjedde borte i Japan, var det hovedsakelig IAEA jeg hentet ut informasjon fra - kombinert med det jeg kan om reaktorteknologi som kjerne/reaktorfysiker 🙂
Alle som interesserer seg for kjernekraft burde vite om Det Internasjonale Atomenergibyrået, og finne info på sidene deres; de har masse superdyktige og dedikerte folk som jobber for seg, og de gir feks ut gode rapporter og bøker som virkelig går i dybden - feks om thorium; som jeg har benyttet meg av. Det er veldig mye som kan sies om IAEA, og derfor tror jeg faktisk jeg ikke skal si mer, for det er bedre om dere går og leser selv.

Ja, også fikk de jo Fredsprisen i 2005, da <3

--------------------------------

I dag har jeg jo vært i Bergen, og det ble en fin tur, med nydelig vær både her og i Bergen - så foredragsoutfiten passet veldig fint, syns jeg. Det var dog deilig å komme hjem til Rose-slottet nå i halv åtte-tide, og kaste av hælene som hadde sittet på i litt for mange timer. Med en sånn dag med høye hæler, mye stillesitting, og en diett hovedsakelig bestående av cappuccino, var det kjempedeilig med en bitteliten løpetur i Frognerparken nå før kvelden (det gikk litt bedre i dag enn i går, så det er vel lov å håpe at Holmenkollstafetten ikke blir heeelt fullstendig krise?). 
Så til slutt et tegn på vår og et tegn på Kong Vinter som ikke helt har sluppet taket ennå 😉

Alexandra og Andrea plukket blomster til meg på tirsdag - og satte i vase da vi kom hjem *elsk*

snøen er visst ikke helt borte overalt 😛

2

Goood midtuke fine!

Er bare en rask tur innom for å nevne at jeg har laget en ny fane her på bloggen, som heter Kjernefysikkåret (eller, faktisk heter den Kjernefysikkåret *elsk* - selvsagt). Som dere kan se så er det ikke så veldig mye på denne fanen ennå, men denne skal vokse frem etter som året/tiden går: Planen er å bli (enda) flinkere til å skrive de dagene det faktisk er jubileer for forskjellige "store ting" i kjernefysikkstrålingradioaktivitet-fagfeltet. Så langt har jeg mest bare vært opptatt av ulykker, og mars og april er jo de to store kjernekraftulykkesmånedene (med Fukushima og Three Mile Island i mars, og Tsjernobyl i april) - og det var nok sånn jeg begynte å tenke at jeg må bli flinkere til å skrive om andre ting som har skjedd óg; andre ulykker, oppdagelse av fisjon, bombetester, oppdagelse av røntgen-stråling osv 🙂
Innleggene kommer selvsagt til å komme som vanlig her på bloggen, men så samler jeg dem altså i "kalenderen" i Kjernefysikkåret. Håper dere liker det <3<3<3
på syklotronlabben *alvorlig* 😉
--------------------------------------
I morgen skal jeg til Bergen og holde foredrag på DN Talentkonferansen; foredraget er klart, flybillettene er bestilt, og jeg tror jeg er klar i hodet - for å snakke om "Utradisjonelle valg" - så nå gjenstår bare det vanlige: What To Wear? (Ja takk, gi meg gjerne tips!)

For ganske lenge siden fikk jeg en mail fra en som lurte på om jeg hadde bøker jeg kunne anbefale for folk som vil lære seg litt mer fysikk, og det har jeg selbvsagt 🙂 Hvis man skal lære og forstå fysikk må man jo starte med basicsen, og derfor går mine tanker automatisk til videregående, da jeg for første gang fordypet meg i fysikk - og de bøkene jeg brukte da.
Ukens torsdagsanbefaling (på en fredag) blir derfor ERGO-fysikkbøkene.
Dette er den boken jeg hadde i tredje klasse (i andre klasse hadde jeg noen andre bøker, men jeg drømte om ERGO) - og da var det den mest sexy fysikklæreboken på markedet <3 I dag må jeg innrømme at det er  flere bøker enn ERGO som har skjønt at også fysikkbøker kan ha farger og bilder og tekstbokser i forskjellige farger, da, men ERGO var liksom min første forelskelse - så beklager dere andre lærebøker...
Bildene under er fra 2. klasse-boken, altså beregnet for de som aldri har hatt noe fysikk før (bare vanlig naturfag).

"ERGO FYSIKK er et moderne og variert fysikkverk som dekker læreplanen i programfaget fysikk. Læreverket består av lærebok og nettressurs både for elev og lærer. Fagstoffet konkretiseres med mengder av spennende eksempler og varierte oppgaver som vekker elevenes faglige engasjement. Det er lagt vekt på motiverende tekster og korte, konsise forklaringer."

Så utrolig deilig å lese fag på norsk - LUKSUS!
Nå er det snart avgårde til Blindern, tror jeg må få med meg dagens innspilling av Abels Tårn i Realfagsbiblioteket (Vilhelm Bjerknes hus)

Ah, onsdag og midtuke - allerede ♥

Dagen i går forsvant veldig fort - var jo tur/retur Trondheim,  så kanskje ikke så rart. Utrolig kos å få lov til på holde foredrag på Girl Geek Dinner Trondheim sitt arr altså, og ikke minst superstas å være der sammen med fineste rosa sukkerspinn- Anita 😉

Fløy både opp og ned med Anita i går, og det var selvsagt ikke til å unngå å komme inn på "debatten" om heing og hjerter og sukkerspinn og nettverk og hva nå enn det egentlig har handlet om (det kan da ikke være særlig mange som skjønner, egentlig?). Uansett, jeg er en av de som kanskje kan føle meg litt truffet av betegnelser som feks "digitalt hoff", for jeg liker faktisk Anita, og jeg har kjent på det å få noen retweets, noen likes og noen digitale smil fra bla. Anuta ila. det siste året; dette har gjort at jeg har turt mer, og ikke minst har det gjort at jeg har blitt mer obs selv. Jeg har altså blitt mer obs på at jeg skal si i fra hvis jeg syns at noen gjør noe bra - gi et lite klapp på skulderen, liksom. Pay it forward. Så derfor mååå jeg bare gi to suoerfine jenter som er siv.ing-studenter i Trondheim dagens digitale smil og tommel opp og klapp på skulderen ♥♥♥

Er det ikke bare herlig!?! Jeg digger det, og anbefaler å ta en titt 🙂

---------------------------

Så et lite bilderas (bekalger at det blir så mange, men det var bare så utrolig koselig at jeg klarer liksom ikke å kutte så mange, heller) fra gårsdagen. Og tusen takk for alle fantastiske hyggelige kommentarer på Twitter,  Instagram og Facebook,  da,  dere♥
selfien med oppe i høyre hjørnet er fra flyturen hjem (#flyselfie); Anita og jeg satt på helt bakerste rad og fniste - litt slitne etter en lang, herlig og intens dag, kanskje 😉

Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

Da er det torsdag igjen - eller, eeeh, det er fredag, men torsdagen forsvant altfor fort - og torsdag (fredag = torsdag) er (bok)anbefalingsdag. Denne uken er jeg kjempeglad for å anbefale boken Fysikk og Energiressurser, som faktisk er læreboken i kurset/faget med samme navn. Boken er skrevet av Øivin Holter, Finn Ingebretsen og Hugo Parr, og den kan til og med lastes ned HER.

Boken, og kurset, handler om globale energiressurser, termodynamikk, solenergi, kretsløpsenergi fra vind, vann og bølger, kjernefysikk, fisjon og kjernekraftverk, kontrollert termonukleær fusjon, ioniserende stråling og miljøproblemer, jordens varmebalanse og klima.
Mao: En fin, liten innføring i disse temaene, som er viktige hvis man vil skjønne litt mer av, vel, energi og ressurser og sånn 😉


Boken, og kurset som den er skrevet for og brukes i, har en litt spesiell plass i mitt hjerte...det var nemlig her jeg skjønte at jeg bare MÅTTE ta en mastergrad i kjernefysikk, og at jeg hadde så uendelig lyst til å fordype meg i kjernekraft...<3 (Jeg endte opp med å frivillig skrive en 20 siders oppgave om Tsjernobylulykken...kanskje jeg skal dele den med dere en gang, hvis det ikke er for flaut å se tilbake på nå 😛 )
Pose med den gamle utgaven av boken - den jeg kjøpte da jeg tok kurset FYS3320 for mange år siden 🙂
Skal også være ærlig (for det skal man jo 😉 ), og innrømme at jeg syns det er deilig at boken er på norsk. Selv leser jeg jo svært mye på engelsk, men jeg vil jo aldri bli så god i engelsk som jeg er i mitt eget morsmål - så, altså, det er deilig å avslappende å lese på norsk <3
-----------------------------------
Grunnen til at ettermiddagen/kvelden bare forsvant helt plutselig i går, forresten, var at jeg var nede hos Bulldozer Film og feiret premieren på den nye serien til Jo Røislien på Discovery Channel (som Bulldozer Film har produsert 😀 ). Superkos kveld - og selvsagt litt senere i seng enn jeg hadde planer om, og dermed ingen blogg 😉

1

Baaah, så rakk jeg vel strengt tatt ikke denne ukens anbefaling på torsdag...eller...kan jeg komme unna med det, siden klokken bare er rett over midnatt, og jeg ikke har lagt meg til å sove ennå - slik at det jo strengt tatt egentlig på en måte fremdeles er torsdag kveld for meg? 😉
Denne uken er det ikke en bokanbefaling, men en facebook- og nettside-anbefaling 🙂 Det er selvsagt I Fucking Love Science som blir min første nett-anbefaling (yes, there will be more) - et absolutt must, mener jeg.

På Facebook beskrives siden som "the lighter side of science":

We're here for the science - the funny side of science.  Quotes, jokes, memes and anything your admin finds awesome and strange. If you take yourself seriously, you're on the wrong page.

We're dedicated to bringing the amazing world of science straight to your newsfeed in an amusing and accessible way.

Elise Andrews, som står bak I Fucking Love Science kan finnes på Twitter, og HER er nettsiden 🙂 Enjoy!

Under er noen av bildene som har dukket opp i FB-feeden min i det siste, som jeg har "likt" eller delt <3 Elsker at det er så mange forskjellige bilder og artikler som deles på siden - selv har jeg nok en forkjærlighet for vitenskapssitater, men det deles jo også masse kul forskning, og selvsagt er det spalter som "this week in science" feks...

1

Min bokanbefaling nummer to kan selvsagt ikke handle om noe annet enn Tsjernobyl - er det mulig? Jeg tror nesten jeg har et litt sykelig forhold til den ulykken - men det er altså bare så mange aspekter ved den som gjør det hele så utrolig interessant!
Min bokanbefaling denne uken heter Voices from Chernobyl, og er skrevet av den ukrainskfødte journalisten Svetalana Alexievich, som har intervjuet masse forskjellige mennesker fra Ukraina/Hviterussland/Russland, som på en eller annen måte var involvert i ulykken; fra konen til en død brannmann, til ekteparet som har valgt å bli boende innenfor exclusion zone, osv.

Voices from Chernobyl er en av svært mange bøker som er skrevet om Tsjernobyl-ulykken, og det er sikkert ikke den eneste jeg vil anbefale... men det er den siste jeg har lest, og den er litt annerledes;  og den er veldig god og veldig interessant 🙂
Boken handler dog ikke om selve ulykken, men om menneskene, og alle skjebnene. Senere kan jeg sikkert forsøke å komme med en bok som handler om selve ulykken.

ADVARSEL!

Ja, jeg vil også komme med en liten "advarsel" til de som skal lese boken (jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle nevne boken her, eller ikke, nettopp pga dette): Det er veldig veldig interessant å lese menneskers personlige opplevelse av det som skjedde for snart 30 år siden - men husk at det er nettopp det det er; deres PERSONLIGE OPPLEVELSE. Med det mener jeg at veldig mange av de som er intervjuet her vet veldig lite om stråling, og hva de har bitt utsatt for og sånn; så registrerer de at et eller annet kjipt skjer, en eller annen gang etter ulykken - og så tar de og sier at det var pga ulykken. Et av de mer søkte eksempelet er den gamle konen, som har valgt (?)  å bli innenfor exclusion zone, som krangler med naboen sin og sier noe sånn á la "det er din skyld at kua mi døde for kua di ga kua mi stråling" (...) Altså, trist for henne at kuen dør, men dette har ingen rot i virkeligheten 😛
Så skal det også sies at nettopp det å få et "bevis" på at veldig mange av de menneskene som på et eller annet vis ble påvirket av Tsjernobylulykken ikke egentlig vet/skjønner hva som kan tilskrives biofysiske effekter av stråling, og hva som kommer av helt andre ting (stress som følge av ulykken, eller rett og slett helt vanlig type man blir faktisk syk...feks); fordi ofte så sier folk til meg at "jamen, den og den som bodde der sa sånn og sånn" - men "den og den" er altså ikke noen ekspert på stråling allikevel 😉 Boken gjør det tydelig for meg, det jeg lenge har gått og trodd, at også i disse områdene er det minst like myter og misforståelser rundt stråling og hva stråling kan og ikke kan gjøre, som det jeg opplever stort sett overalt ellers. 
Husk på dette hvis du skal lese boken, og ENJOY 😉

Det er nok av triste skjebner i boken, da...

Men hva er nå egentlig en "høy dose"? 5 ganger mer enn normalt kan jo høres sinnsykt mye ut, men det trenger jo faktisk ikke å være farlig, selv om noe er 5 ganger mer enn vanlig ...;)

Har brettet inn for å markere alle sidene der det er noe jeg må gå tilbake til og sjekke nøyere - for det aller meste er det ting som jeg vet er feil/åpenbart misforståelser fra de som er intervjuet i boken

Den kan også taes med på tur, feks - her er den med meg til Paris

Voices from Chernobyl tror jeg ikke finnes på Realfagsbiblioteket i skrivende stund - men jeg skal sørge for den fins der om ikke lenge! Selv bestilte jeg min på Amazon, og måtte vente i maaange måneder før jeg fikk den :/
----------------------------------

Har du en (bok)anbefaling til meg? 😉

3

God torsdag søteste <3
Forrige uke snakket jeg jo om Rose Likning på Tidenes Morgen på P13, og fulgte deretter opp med noen innspill jeg fikk til det innslaget. Vel, her er enda en liten follow up på dette temaet - vi nærmer oss jo tross alt "årets mest romantiske dag" med stormskritt...:/ (som jeg personlig skal tilbringe med å være sur og tverr i Paris - på en veldig ikke-romantisk tur. Det er tid for studietur med Ludvigsen-utvalget, vi skal lære, og diskutere, og det er altfor mye å lese :/ ):

For det første vil jeg tipse om et foredrag jeg VELDIG gjerne skulle hatt med meg, hvis jeg hadde vært i Oslo den 14. februar, for da kommer nemlig Wasim Zahid ("twitter-legen") og skal både holde foredrag og gjøre forsøk (nyforelskede par er ønsket til dette forsøket...;) ). På hjertedagen kan man jo ikke ha noe annet enn en kardiolog til å snakke - "Med kjærlighet for hjertet" 😉

Kjærlighet er viktig for vår velvære, og en direkte forutsetning for vår eksistens. Vi er et resultat av kjærlighet. Litteraturen og kunsten er full av referanser til forbindelsen mellom kjærlighet og hjertet, og hvordan vi opplever de intense følelsene midt i brystet. Hjertet banker ekstra hardt når du er forelsket og det er i hjertet du kjenner smerten når du har kjærlighetssorg. Men et sprudlende eller et knust hjerte er mer enn poetiske floskler. Forskning har økt vår forståelse, og gitt oss ny kunnskap om følelseslivets effekter på hjertet. Å være i et kjærlig forhold er helsefremmende, og dine følelser påvirker ikke bare deg selv, man har en sterk effekt også på fysiologien til din partner. Varme klemmer og ømme kyss kan faktisk gi deg et lengre liv.

Sjekk ut mer på Facebook, eller bare møt opp i Realfagsbiblioteket/Vilhelm Bjerknes hus fredag den 14. februar kl 12:15 - det er i alle fall det jeg  ville ha gjort, hvis jeg ikke hadde vært sur i Paris da (eller kanskje jeg er blid, hvem vet 😛 ).
Arrangementet er selvsagt åpent, og gratis, for alle 😀

For det andre må jeg dele en TED-video med dere, som jeg ble tipset om i kommentarfeltet etter å ha forklart Roses Likning. Amy Webb har også gjort et overslag på hvor mange potensielle partnere hun har i Philadelphia - men hun kommer fram til at det kun er 35 mulige...så hun er jo dårligere stilt enn meg 😛 Og så tar hun det myyye lenger. Jeg syns i alle fall denne var ganske hysterisk, og kan på det varmeste anbefale å se hele videoen 😉




Ellers må jeg bare dele noen snapshots fra dagen i dag med dere; i tillegg til å være første dagen på nytt kontor (mandag, torsdag og fredag er Realfagsbiblioteket-dager, mens tirsdag og onsdag er SAFE-dager), har jeg hengt flere timer sammen med Julie og Johan fra Bulldozer Film som har filmet meg forskjellige steder - bla. kom de hjem til meg tidlig i dag tidlig, og filmet mens jeg sminket meg, valgte outfit, og selvsagt mens jeg selfiet dagens outfit i speilet på soverommet 😉



3

God torsdag, og god helg (om bare noen veldig få timer) 🙂

Før vi alle forsvinner hvert til vårt og feiring og laang helg og det som er så må jeg bare komme med et lite tips, nemlig den Populærvitenskapelige informasjonen som biofysikkgruppen ved UiO har lagt ut på sine hjemmesider. Her ligger det masse fin, grunnleggende informasjon om stråling og helse og sånn. 
Spesielt så må jeg nesten trekke fram denne boken - "Stråling og helse" (som du kan lese helt gratis på nett), som er skrevet av professor Tormod Henriksen m.fl, og som går mer i dybden enn bare faktaarkene - men den er på et sånt nivå at alle kan (og burde?) lese den 😉
Tips nummer to er thorium-foredraget jeg holdt forrige uke, som ble tatt opp, og nå ligger ute...har ikke hørt på det selv ennå, men jeg har allerede blitt "kritisert" for at jeg sier at brukt thorium-brensel er "impossible to handle", og at "waste is the largest issue with reactor safety". Men dette mener jeg ikke, og er usikker på om jeg brukte de ordene - i så fall var det dumme ordvalg! Det jeg mener fullt og helt er at brukt thorium-brensel er fryktelig vanskelig å håndtere, men det er selvsagt ingen umulighet. Og avfall er kanskje den største/viktigste innvendingen mot kjernekraft - men ikke sikkerhetsmessing,  for da mener jeg at det å fjerne restvarme fra brenselet (Fukushima-problem) definitivt er den største utfordringen 😉
Uansett, hele opptaket kan høres her 🙂
Nei, thorium har ikke 200 ganger mer energi enn uran, og det er altså ingenting som heter "thorium-reaktorer". Jeg går heller ikke med på at feks saltsmeltereaktoren (MSR/ThMSR/ThMSBR/LFTR) er sikrere enn en lettvannsreaktor...men men, jeg skal sette meg mer inn i saltsmeltereaktorteknologi - må bare få litt ekstra tid først 😛