Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

Da er det torsdag igjen - eller, eeeh, det er fredag, men torsdagen forsvant altfor fort - og torsdag (fredag = torsdag) er (bok)anbefalingsdag. Denne uken er jeg kjempeglad for å anbefale boken Fysikk og Energiressurser, som faktisk er læreboken i kurset/faget med samme navn. Boken er skrevet av Øivin Holter, Finn Ingebretsen og Hugo Parr, og den kan til og med lastes ned HER.

Boken, og kurset, handler om globale energiressurser, termodynamikk, solenergi, kretsløpsenergi fra vind, vann og bølger, kjernefysikk, fisjon og kjernekraftverk, kontrollert termonukleær fusjon, ioniserende stråling og miljøproblemer, jordens varmebalanse og klima.
Mao: En fin, liten innføring i disse temaene, som er viktige hvis man vil skjønne litt mer av, vel, energi og ressurser og sånn 😉


Boken, og kurset som den er skrevet for og brukes i, har en litt spesiell plass i mitt hjerte...det var nemlig her jeg skjønte at jeg bare MÅTTE ta en mastergrad i kjernefysikk, og at jeg hadde så uendelig lyst til å fordype meg i kjernekraft...<3 (Jeg endte opp med å frivillig skrive en 20 siders oppgave om Tsjernobylulykken...kanskje jeg skal dele den med dere en gang, hvis det ikke er for flaut å se tilbake på nå 😛 )
Pose med den gamle utgaven av boken - den jeg kjøpte da jeg tok kurset FYS3320 for mange år siden 🙂
Skal også være ærlig (for det skal man jo 😉 ), og innrømme at jeg syns det er deilig at boken er på norsk. Selv leser jeg jo svært mye på engelsk, men jeg vil jo aldri bli så god i engelsk som jeg er i mitt eget morsmål - så, altså, det er deilig å avslappende å lese på norsk <3
-----------------------------------
Grunnen til at ettermiddagen/kvelden bare forsvant helt plutselig i går, forresten, var at jeg var nede hos Bulldozer Film og feiret premieren på den nye serien til Jo Røislien på Discovery Channel (som Bulldozer Film har produsert 😀 ). Superkos kveld - og selvsagt litt senere i seng enn jeg hadde planer om, og dermed ingen blogg 😉

1

Baaah, så rakk jeg vel strengt tatt ikke denne ukens anbefaling på torsdag...eller...kan jeg komme unna med det, siden klokken bare er rett over midnatt, og jeg ikke har lagt meg til å sove ennå - slik at det jo strengt tatt egentlig på en måte fremdeles er torsdag kveld for meg? 😉
Denne uken er det ikke en bokanbefaling, men en facebook- og nettside-anbefaling 🙂 Det er selvsagt I Fucking Love Science som blir min første nett-anbefaling (yes, there will be more) - et absolutt must, mener jeg.

På Facebook beskrives siden som "the lighter side of science":

We're here for the science - the funny side of science.  Quotes, jokes, memes and anything your admin finds awesome and strange. If you take yourself seriously, you're on the wrong page.

We're dedicated to bringing the amazing world of science straight to your newsfeed in an amusing and accessible way.

Elise Andrews, som står bak I Fucking Love Science kan finnes på Twitter, og HER er nettsiden 🙂 Enjoy!

Under er noen av bildene som har dukket opp i FB-feeden min i det siste, som jeg har "likt" eller delt <3 Elsker at det er så mange forskjellige bilder og artikler som deles på siden - selv har jeg nok en forkjærlighet for vitenskapssitater, men det deles jo også masse kul forskning, og selvsagt er det spalter som "this week in science" feks...

1

Min bokanbefaling nummer to kan selvsagt ikke handle om noe annet enn Tsjernobyl - er det mulig? Jeg tror nesten jeg har et litt sykelig forhold til den ulykken - men det er altså bare så mange aspekter ved den som gjør det hele så utrolig interessant!
Min bokanbefaling denne uken heter Voices from Chernobyl, og er skrevet av den ukrainskfødte journalisten Svetalana Alexievich, som har intervjuet masse forskjellige mennesker fra Ukraina/Hviterussland/Russland, som på en eller annen måte var involvert i ulykken; fra konen til en død brannmann, til ekteparet som har valgt å bli boende innenfor exclusion zone, osv.

Voices from Chernobyl er en av svært mange bøker som er skrevet om Tsjernobyl-ulykken, og det er sikkert ikke den eneste jeg vil anbefale... men det er den siste jeg har lest, og den er litt annerledes;  og den er veldig god og veldig interessant 🙂
Boken handler dog ikke om selve ulykken, men om menneskene, og alle skjebnene. Senere kan jeg sikkert forsøke å komme med en bok som handler om selve ulykken.

ADVARSEL!

Ja, jeg vil også komme med en liten "advarsel" til de som skal lese boken (jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle nevne boken her, eller ikke, nettopp pga dette): Det er veldig veldig interessant å lese menneskers personlige opplevelse av det som skjedde for snart 30 år siden - men husk at det er nettopp det det er; deres PERSONLIGE OPPLEVELSE. Med det mener jeg at veldig mange av de som er intervjuet her vet veldig lite om stråling, og hva de har bitt utsatt for og sånn; så registrerer de at et eller annet kjipt skjer, en eller annen gang etter ulykken - og så tar de og sier at det var pga ulykken. Et av de mer søkte eksempelet er den gamle konen, som har valgt (?)  å bli innenfor exclusion zone, som krangler med naboen sin og sier noe sånn á la "det er din skyld at kua mi døde for kua di ga kua mi stråling" (...) Altså, trist for henne at kuen dør, men dette har ingen rot i virkeligheten 😛
Så skal det også sies at nettopp det å få et "bevis" på at veldig mange av de menneskene som på et eller annet vis ble påvirket av Tsjernobylulykken ikke egentlig vet/skjønner hva som kan tilskrives biofysiske effekter av stråling, og hva som kommer av helt andre ting (stress som følge av ulykken, eller rett og slett helt vanlig type man blir faktisk syk...feks); fordi ofte så sier folk til meg at "jamen, den og den som bodde der sa sånn og sånn" - men "den og den" er altså ikke noen ekspert på stråling allikevel 😉 Boken gjør det tydelig for meg, det jeg lenge har gått og trodd, at også i disse områdene er det minst like myter og misforståelser rundt stråling og hva stråling kan og ikke kan gjøre, som det jeg opplever stort sett overalt ellers. 
Husk på dette hvis du skal lese boken, og ENJOY 😉

Det er nok av triste skjebner i boken, da...

Men hva er nå egentlig en "høy dose"? 5 ganger mer enn normalt kan jo høres sinnsykt mye ut, men det trenger jo faktisk ikke å være farlig, selv om noe er 5 ganger mer enn vanlig ...;)

Har brettet inn for å markere alle sidene der det er noe jeg må gå tilbake til og sjekke nøyere - for det aller meste er det ting som jeg vet er feil/åpenbart misforståelser fra de som er intervjuet i boken

Den kan også taes med på tur, feks - her er den med meg til Paris

Voices from Chernobyl tror jeg ikke finnes på Realfagsbiblioteket i skrivende stund - men jeg skal sørge for den fins der om ikke lenge! Selv bestilte jeg min på Amazon, og måtte vente i maaange måneder før jeg fikk den :/
----------------------------------

Har du en (bok)anbefaling til meg? 😉

3

God torsdag søteste <3
Forrige uke snakket jeg jo om Rose Likning på Tidenes Morgen på P13, og fulgte deretter opp med noen innspill jeg fikk til det innslaget. Vel, her er enda en liten follow up på dette temaet - vi nærmer oss jo tross alt "årets mest romantiske dag" med stormskritt...:/ (som jeg personlig skal tilbringe med å være sur og tverr i Paris - på en veldig ikke-romantisk tur. Det er tid for studietur med Ludvigsen-utvalget, vi skal lære, og diskutere, og det er altfor mye å lese :/ ):

For det første vil jeg tipse om et foredrag jeg VELDIG gjerne skulle hatt med meg, hvis jeg hadde vært i Oslo den 14. februar, for da kommer nemlig Wasim Zahid ("twitter-legen") og skal både holde foredrag og gjøre forsøk (nyforelskede par er ønsket til dette forsøket...;) ). På hjertedagen kan man jo ikke ha noe annet enn en kardiolog til å snakke - "Med kjærlighet for hjertet" 😉

Kjærlighet er viktig for vår velvære, og en direkte forutsetning for vår eksistens. Vi er et resultat av kjærlighet. Litteraturen og kunsten er full av referanser til forbindelsen mellom kjærlighet og hjertet, og hvordan vi opplever de intense følelsene midt i brystet. Hjertet banker ekstra hardt når du er forelsket og det er i hjertet du kjenner smerten når du har kjærlighetssorg. Men et sprudlende eller et knust hjerte er mer enn poetiske floskler. Forskning har økt vår forståelse, og gitt oss ny kunnskap om følelseslivets effekter på hjertet. Å være i et kjærlig forhold er helsefremmende, og dine følelser påvirker ikke bare deg selv, man har en sterk effekt også på fysiologien til din partner. Varme klemmer og ømme kyss kan faktisk gi deg et lengre liv.

Sjekk ut mer på Facebook, eller bare møt opp i Realfagsbiblioteket/Vilhelm Bjerknes hus fredag den 14. februar kl 12:15 - det er i alle fall det jeg  ville ha gjort, hvis jeg ikke hadde vært sur i Paris da (eller kanskje jeg er blid, hvem vet 😛 ).
Arrangementet er selvsagt åpent, og gratis, for alle 😀

For det andre må jeg dele en TED-video med dere, som jeg ble tipset om i kommentarfeltet etter å ha forklart Roses Likning. Amy Webb har også gjort et overslag på hvor mange potensielle partnere hun har i Philadelphia - men hun kommer fram til at det kun er 35 mulige...så hun er jo dårligere stilt enn meg 😛 Og så tar hun det myyye lenger. Jeg syns i alle fall denne var ganske hysterisk, og kan på det varmeste anbefale å se hele videoen 😉




Ellers må jeg bare dele noen snapshots fra dagen i dag med dere; i tillegg til å være første dagen på nytt kontor (mandag, torsdag og fredag er Realfagsbiblioteket-dager, mens tirsdag og onsdag er SAFE-dager), har jeg hengt flere timer sammen med Julie og Johan fra Bulldozer Film som har filmet meg forskjellige steder - bla. kom de hjem til meg tidlig i dag tidlig, og filmet mens jeg sminket meg, valgte outfit, og selvsagt mens jeg selfiet dagens outfit i speilet på soverommet 😉



3

God torsdag, og god helg (om bare noen veldig få timer) 🙂

Før vi alle forsvinner hvert til vårt og feiring og laang helg og det som er så må jeg bare komme med et lite tips, nemlig den Populærvitenskapelige informasjonen som biofysikkgruppen ved UiO har lagt ut på sine hjemmesider. Her ligger det masse fin, grunnleggende informasjon om stråling og helse og sånn. 
Spesielt så må jeg nesten trekke fram denne boken - "Stråling og helse" (som du kan lese helt gratis på nett), som er skrevet av professor Tormod Henriksen m.fl, og som går mer i dybden enn bare faktaarkene - men den er på et sånt nivå at alle kan (og burde?) lese den 😉
Tips nummer to er thorium-foredraget jeg holdt forrige uke, som ble tatt opp, og nå ligger ute...har ikke hørt på det selv ennå, men jeg har allerede blitt "kritisert" for at jeg sier at brukt thorium-brensel er "impossible to handle", og at "waste is the largest issue with reactor safety". Men dette mener jeg ikke, og er usikker på om jeg brukte de ordene - i så fall var det dumme ordvalg! Det jeg mener fullt og helt er at brukt thorium-brensel er fryktelig vanskelig å håndtere, men det er selvsagt ingen umulighet. Og avfall er kanskje den største/viktigste innvendingen mot kjernekraft - men ikke sikkerhetsmessing,  for da mener jeg at det å fjerne restvarme fra brenselet (Fukushima-problem) definitivt er den største utfordringen 😉
Uansett, hele opptaket kan høres her 🙂
Nei, thorium har ikke 200 ganger mer energi enn uran, og det er altså ingenting som heter "thorium-reaktorer". Jeg går heller ikke med på at feks saltsmeltereaktoren (MSR/ThMSR/ThMSBR/LFTR) er sikrere enn en lettvannsreaktor...men men, jeg skal sette meg mer inn i saltsmeltereaktorteknologi - må bare få litt ekstra tid først 😛

4

God torsdag fineste lesere <3

Elsker at solen skinner, men savner litt varme - flere som har det sånn?
I dag må jeg bare tipse om foredraget jeg skal holde på onsdag neste uke: 

Myth busters: Can Thorium provide safe nuclear power?

Thorium, a naturally-occurring radioactive metal, has been hailed as a savior of nuclear power and the solution to the world energy crisis. MILEN and SFFE invite you to a lunch seminar with Sunniva Rose, PhD in Nuclear and Energy Physics. Rose will bust some of the myths about Thorium and nuclear power in general. 

Så, ikke helt overraskende går det i forberedelse av thorium-foredrag, og selvsagt urandataanalyse (konferanse i slutten av mai...). Syns faktisk det er vanskeligere å snakke om thorium og egen forskning spesielt, enn kjernekraft og stråling og sånn mer generelt...man blir vel liksom så veldig opptatt av at alle detaljer skal være heeelt korrekt :/ Men jeg elsker å knuse myter, da - evt bekrefte 🙂 Og det er en del å ta av; må vel starte med å få skilt reaktortype og brenselstype fra hverandre (nei, det er FREMDELES ingenting som heter THORIUMREAKTOR *oppgitt*), og så få fram at jeg ikke er fan av religionifiseringen av thorium.
Har litt på følelsen at jeg kommer til å fremstå som litt streng. Jeg får vel ta på meg Bambi-genseren min, så får det veie opp, for man kan vel ikke være noe annet enn søt og snill med en genser med paljettbilde av Bambi 😉
Faktisk skal jeg til Forsvarets Forskningsinstitutt og snakke om forskningen min der óg neste uke - så jeg må passe på så jeg får inn tid til analysen også 😛

Hei hjertene mine <3

Denne ukens tips er UiO-festivalen, som går av stabelen nå førstkommende lørdag, og jeg skal holde foredrag 😉 Mange andre óg, da, selvsagt...
Dette er hva rektor skriver om arrangementet (ikke rektor som har uthevet navnet mitt, da 😛 ):

Lørdag 20. april fylles Blindern av matboder, sirkustelt, musikk og engasjerte mennesker. Det er klart for UiO-festival igjen. I tillegg til alle ansatte, inviterer vi hele byens befolkning. 
Dette er dagen da UiO skal vise frem noe av det beste vi har. (...) fylle Blindern og vise frem hvorfor dette er en fantastisk arbeidsplass og studiested. Blindern har noe for små og store, barn i alle aldre, de kunnskapstørste og de kulturinteresserte.
Her er noen av tingene du kan invitere venner og familie med på:
– Konserter med Margaret Berger, Lars Lillo-Stenberg, Oslo gitarkvartett, Decoy, Maj Britt Andersen, Jan Erik Vold og Egil Kapstad m.fl.
– Forelesninger ved Thomas Hylland Eriksen, Arne Torp, Beate Sjåfjell, Sunniva Rose, Alf Rehn og mange flere.
– Boder fra Mathallen og «kreative telt» på Frederikkeplassen.


Foredraget mitt er i Auditorium 1 i Vilhelm Bjerknes hus, klokken 14 - kom kom 😀

 

Seee, jeg er på kjempestor plakat 😀

 

 

 



			

Siden det snart er søknadsfrist for universitetene (15. april) tenkte jeg å tipse om en Facebook-side; Bli kjent med UiO 😉 Enten du har bestemt deg for å studere ved UiO og vil bli litt bedre kjent med Norges største (og mest fantastiske univeristetet 😉 ), eller du er usikker og vil få litt innblikk i UiO for å kunne ta et informerte valg <3<3<3 Det er jo også selvsagt UiO sine hjemmesider.
Jeg simpelthen eeelsker universitetet, og selv om det for meg var ganske tilfeldig at jeg endte opp her i Oslo har jeg vel egentlig aldri angret (det betyr jo ikke at det har vært en dans på roser hele tiden...). Nå har jeg snart vært her i 10 ÅR (!) - litt skummelt å tenke på :/ Samtidig trives jeg stort sett bare bedre og bedre, og min eneste frykt er at jeg vil ha blitt fullstendig institusjonalisert når jeg er ferdig med doktorgraden, og aldri kan fungerer ute i den "virkelige" verden...;) Jeg får vel bare krysse fingrene for at UiO fremdeles vil ha meg, da, også blir jeg her til jeg dør - haha 😀
Alle studiestedene vil jo ha studentene til seg, og alle vil sikkert si at de er best...men jeg kan jo si at UiO er det største universitetet i den største byen i det største landet i ...nei, vent 😛 
Oslo har i alle fall flest soldager, mest lys, størst kulturtilbud, størst universitet, flest studenter, best (?) studenter 😛 ...altså, det er sikkert veldig bra mange steder...men MITT HJERTE BANKER FOR OSLO <3
Lykke til med valget!

8

Folk blir så forferdelig sinte  når man snakker om radioaktivitet og doser/effekter, altså...virker nesten som om man gjerne vil tviholde på sin radiofobi - fryktelig trist og dumt :/

Hovedpoenget i innlegget om lave stråledoser  var, vel, nettop lave stråledoser - og hva vi egentlig kan eller ikke kan si med sikkerhet. For å bare ha sagt det igjen: Når stråledosen kryper ned under et par hundre mSv kan vi ikke se noen (statistisk signifikant) sammenheng mellom dose og feks kreft. Dette baserer seg på studier av bla. overlevende i Japan (atombombeofre, altså), oppfølging av yrkesutsatte, Tsjernobylstudier, og andre. (For å gjøre det enkelt strålevernmessig later man som at det er en negativ sammenheng uansett hvor lav dosen er, men dette er ikke noe bevis...)

For at derer skal bli glade igjen, og ikke være redde, får dere en nuss av meg 😀

Så en kommentar til de som måtte tro at jeg er kjøpt og betalt av noen (hvem nå enn det skulle være xD ). Nei, jeg er ansatt på Fysisk Institutt, lønnen min er finansiert av DEG (skattepenger, altså). Nettop fordi det faktisk er alle dere der ute som er med på å gi meg lønn, syns jeg at jeg skylder å gi dere forskningsresultater/fagformidling tilbake!
Om jeg skulle være ansatt av industrien må jeg ha gjort en veldig dårlig jobb når jeg forhandlet fram en avtale, siden jeg ikke får lønn. På den annen side så produserer jeg jo heller ikke noe for dem, så da er det kanskje greit...:P
Ellers var det en (eller sikkert fler?) som syns jeg burde lese mer. Helt enig der, altså 😀 Jeg har lest ganske mye, men jeg skal definitivt lese mer (jeg leser og leser hver eneste dag, faktisk), men jeg kan jo ikke la være å lure på om de anonyme kommentatorene har lest så veldig mye (vitenskapelig) om dette temaet...?
Uansett; å lese er bra, og derfor vil jeg tipse alle søte lesere (både de sinte og de blide) om disse fiiine inforamsjonssidene (jada, fortsatt heftig populærvitenskapelige):

"Stråling og helse" av Thormod Henriksen, dette er en hel bok, men man må jo ikke lese hele; den er lett å bruke som et oppslagsverk og (oppdatert versjon fra 2012, på engelsk, her)
Les og lær :)))

For de av dere som faktisk har lyst til å lære enda mer så anbefaler jeg disse to, grunnleggende kursene på UiO: Miljøfysikk og Fysikk og energiressurser. Hvis man virkelig er interessert er dette kurs som kan passe for alle, selv om man ikke har fysikk-bakgrunn.
Dere har helt rett: jeg leker meg med Photo Booth på kveldsvakt igjen 😛
Peace and Luuuv <3<3<3