4

Det går fremover - ikke bare tiden, men også tingene vi har fått unnagjort mot bryllupet. Det ser faktisk ut til at vi skal komme i mål; og for en (les: meg) som for noen uker siden var sikker på at vi ikke kom til å få vigsler og var klar for å søke etter en som kunne vie oss på mittanbud.no, så er det ganske godt å kjenne at nå har vi alle de viktigste tingene. Om vi ikke gjør noe mer nå, så kommer det allikevel til å bli en bra dag (ikke at jeg er klar for å ikke gjøre noe mer - det er en del detaljer og ting jeg absolutt vil ha den dagen, vi bare trenger dem ikke absolutt...)

I går møtte vi altså seriøst to av verdens mest entusiastiske damer. Først, på morgenen, var det fotografen vår. Vi har landet på Ann Sissel Holthe og etter å ha hatt et langt møte om selve dagen, pluss prøve/kjærestefotgrafering skjønte vi at hun er akkurat så skjønn som vi trodde. Jeg er enda mer fornøyd nå med at hun skal fotografere oss den 23. ferbuar! På ettermiddagen hadde vi dagens andre, viktige møte (egentlig enda viktigere, kan man vel si?), nemlig med hun som skal vie oss. Hun visste vi ikke så mye om på forhånd, men hun viste seg å være ca like entusiastisk som Ann Sissel, og akkurat dét er jo veldig hyggelig!

Vi har landet på å ha vigsler fra Humanistiforbundet (HUFO), og det kjennes veldig riktig ut. Jeg fant ut ganske tidlig at jeg faktisk ikke ville ha vigsler fra Humanetisk Forbund (HEF), fordi jeg opplever dem som litt antireligiøse (enkelte mer enn andre). Hverken Anders eller jeg er antireligiøse - vi er tror bare ikke på neon gud, men om andre tror på gud så er det helt fint, så lenge de ikke mener at politikk skal styres ut i fra hva en eller anenn gud skulle mene, og argumentere med dette til på bestemme over folks kropper, feks. Men, altså, i mitt hode så kan ingen ha monopol på humanisme, og det er derfor mulig å være både religiøs og humanist. Jeg må innrømme at jeg blir lei meg når jeg hører om folk som ikke får spille feks Ave Maria i Humanetsik begravelse, når det har vært favorittsangen til den som er død, feks, fordi det er en religiøs sang. HUFO har ingen problemer med om man har lyst til å ha religiøse sanger, feks, og det liker jeg ♥ Litt Kardemomme-love(n) og Alle skal med i kjønn forening 😉

Dette betyr forresten ikke at jeg ikke mener at HEF gjør veldig mye bra - konfirmasjonsopplegget deres syns jeg feks er helt supert. Jeg har jo til og med også holdt tale i en HEF-konfirmasjon... Jeg bare kjenner at nå når jeg skulle involvere et eller annet forbund/samfunn i en stor og viktig begivenhet i mitt liv, så kunne det ikke være noen jeg kjenner at jeg har grunnleggende uenigheter med. Da kunne jeg like gjerne ha giftet meg i kirken; fått med Gud, som jeg overhodet ikke tror på, men også det fine huset og fint prat om kjærlighet.

Konklusjonen er uansett: Åse Kamilla fra HUFO vier oss den 23. februar, og det kjennes VELDIG riktig ut!


I dag har jeg plukket opp brudekjolen fra skredder, og nå sitter den sånn at jeg enkelt kan danse hele natten med armene over hodet, uten problemer. Eller, problemer vil jeg kanskje få, men da er det ikke på grunn av at kjolensitter for stramt rundt armen 😛

I følge bryllupshjelperen.no så gjenstår det 55 gjøremål før bryllupet - en del av dem har en automatisk tidsfrist på 23. juni... Her kan kanskje Bryllupshjelperen legge inn at det er forskjell på hvor tidlig man må være ute om man gifter seg i høy- eller lavsesong, for man trenger ikke å bestille rom til bryllupsnatten et halvt år i forveien når man gifter seg i februar 🙂 Mange av disse 55 gjøremålene er vi forresten nesten ferdige med, det bare er noen småting å fikse på, liksom. Uansett så er det utrolig deilig å ha en sånn ferdig liste å gå ut i fra, som vi kan krysse ut etterhvert som vi er helt ferdige 😀

En av de tingene som er nesten i boks, men ikke helt, er  bryllupskaken. Anders er ikka glad i marsipan - da er det litt dumt å ha marsipan på akkurat denne kaken 😛 I tillegg må jeg gi beskjed til Frognerseteren at vi skal ha kaketopp, nemlig to dinosaurer, som jeg kjøpte i går 😀 Det er jo, som nevnt tidligere, et slags #geekonfleek-tema ("tema") i bryllupet, og selv om hverken Anders eller jeg er paleontologer eller noe liknende, så er jo dinosaurer både sciency og geeky. Sånn ser dinosaurene ut nå...

...og når jeg er ferdige med dem skal de se ca sånn ut:

Disse gleder jeg meg skikkelig til å fikse...så da trenger jeg å gå en tur innom Panduro til helgen, og håper at jeg får tak i en liten flosshatt og sløyfe, og noe tyll og bling. Det kommer til å bli så bra - det er jeg faktisk sikker på 😀 😀


Neste uke skal jeg snakke med blomsterdekoratør, på mandag, og på onsdag skal jeg ha prøvetime med frisør. Frisøren skal også sminke meg; jeg er skeptisk, men håper å kjenne meg trygg etter prøvetimen. Jeg har kommet frem til at jeg ikke orker å ordne egen sminke akkurat den dagen - jeg har lyst til å bare vite at noen andre gjør meg fin, og at jeg kan slappe helt av og drikke champagne og skravle med Charlotte og Ingrid ♥ Her er blomsterinspirasjonen jeg skal ta med meg til dekoratøren på mandag, forresten...

...så blir det spennende å se hva de kan få til innenfor budsjettet.

Uansett: O.M.G. Nå begynner det virkelig å nærme seg!

Da har vi akkurat kommet hjem fra Storo, der jentene har fått alt de trenger til den store dagen, om én måned og én dag. Det ble gullsko, gullstrømpebukse, gull-paljetthårbøyle, lyserosa lipgloss, hårspray, strikker, hårspenner og hårdonuts. Jeg tror de ble meget fornøyde, og jeg gleder meg VELDIG til å se dem ferdig pyntet!

Hvit kjole og hvit "pels"bolero har de alt, og så skal de få ha små, rosa, blomsterbuketter. Planen er at Carina (min lillesøster, og mamma til Andrea) ordner jentene klare på den store dagen, så da tror jeg faktisk jeg kan sette en *check* ved siden av brudepikene mine ♥

Nå begynner mange ting å falle på plass, og det ser til og med ut til at vi får dratt på dansekurs (noe jeg var ganske skeptisk til, egentlig 😉 ). Det vi må fikse nå i løpet av uken er å avtale prøvetime med frisør, finne gravering til ringene og bestille disse (jeg var og fikk målt fingeren i dag, Anders gjorde det i går), møte vigsler, møte fotograf, sjekke ut de som ikke har sagt skikkelig fra om de kommer eller ikke, kontakte med blomsterdekoratør, gi noen pirketilbakemeldinger til Frognerseteren på mat og kake... Det var visst litt allikevel 😛 Men det ordner seg jo, og til helgen tror jeg nok vi skal få gjort det meste av dette - jeg kjenner mest på godt stress (og litt på stress-stress) ♥

Åh, som jeg ble lurt og overrasket!

I går var det altså min tur til å ha en fantastisk dag sammen med de nærmeste jentevennene mine, og bli drukket ut.

Det startet med en Anders som var overraskende klar for å hente kaffe til meg på morgenen, selv om jeg, for en gangs skyld, var den som sa jeg helst ville sove litt til på morgenen. Det var allikevel ikke nok til å gi meg mistanke om at noe var på gang, for jeg var nemlig 100% sikker på at Charlotte var syk denne helgen, og at det I ALLE FALL ikke kom til å bli noe utdrikningslag i går. Saken var nemlig den at vi var seks voksne og 3 barn som skulle på hyttetur denne helgen, og Charlotte var en av disse voksne, og da hun begynte å sende meldinger om at hun holdt på å bli dårlig på torsdag var jeg så sikker på at hun ikke hadde involvert så mange mennesker i å lure meg denne helgen, og at det altså var helt sant at hun lå hjemme og var trist og syk.

Så da jeg hadde kommet meg opp i sittestilling i sengen, og hadde fått i meg den første kaffekoppen, skvatt jeg veldig da det plutselig banket HARDT på vindusruten. Der ute sto Ingrid og Charlotte, og jammen meg så Charlotte helt frisk ut 😀 De kom inn med deilig Crémant og jordbær, og det var bare en utrolig fin start på dagen, der jeg ble SKIKKELIG overrasket! (Egentlig burde man oftere dra hjem til gode venner og overraske dem med bobler til frokost ♥)

Mens vi satt hjemme og drakk bobler og spiste jordbær fikk jeg utdelt listen over, som altså inneholdt 10 ting jeg skulle ta bilde av i løpet av dagen, og legge på Instastories. Jeg var ikke superflink til å gjøre de oppgavene jeg fikk, da, men det var litt fordi jeg "glemte" det: Mine forlovere, Charlotte og Ingrid, er nemlig ikke så veldig på den nå skal vi drite ut Sunniva-greia (heldigvis!), så det var 1: ikke så mye jeg skulle gjøre, og 2: ikke så veldig fokus på at nå MÅ du gjøre oppgavene dine.

Jeg fikk ikke tatt bilde med en som likner på Anders, og latterkrampe glemte jeg helt - eller, jeg var kanskje mest opptatt av å le enn å ta bilde, når det skjedde 😉 Jeg fant heller ingen danske, men det sto jo ikke at det måtte være en danske jeg faktisk møtte, så vi søkte opp et bilde av Viggo Mortensen på noen annens mobil, holdt den opp ved siden av meg, og så ble det selfie av meg sammen med en danske 😛

I løpet av dagen fikk jeg massasje (bobler til frokost, og så rett på massasje er vel omtrent den beste kombinasjonen man kan få), vi var på Delicatessen, danset Bollywood-dans hos Danseløvene (SÅ gøy!), var på Fangene på Fortet (der var jeg ikke så veldig god, viste det seg - men allikevel moro), og så dro vi hjem til meg der jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke skulle tenke tanken å være vertinne, og bare slappe helt av. Hjemme ble det dermed deilig middag, pakkelek (jeg fikk en liten gave fra hver av jentene, som jeg skulle prøve å gjette hvem hadde gitt meg ♥), og video av Anders som svarte på spørsmål om meg og oss, der jeg skulle prøve å gjette på hva han kom til å svare - kjempegøy!

Den store fordelen med å være hjemme hos seg selv er jo at jeg til slutt kunne stupe ned i min egen seng. Og i dag våknet jeg naturlig nok i min egen seng (noe annet vill jo ha vært meget rart), i en helt ryddig leilighet - det sørget jentene for, og med masse deilig restemat 🙂

Dette bildet er vel ca fra da jeg burde ha lagt meg, men da var jeg også helt ferdig med å legge ting på nett, så det ble bare værende på mobilen. Uansett, Charlotte og Ingrid: Her er beviset på at jeg tok det bildet også!


Anders og Alexandra tok inn på Plaza i går, de. Fikk rom i 32. etasje, badet, spiste pizza i sengen, og var turister i egen by.

Jeg lurte jo veldig på hvor de hadde tatt turen da vi kom hjem til oss i går kveld, for de skulle jo egentlig ha vært hjemme, men Anders hadde altså funnet ut at de kunne dra på det som for en 8-åring kanskje blir det kuleste hotellet i byen. Og da jeg skjønte at han ordnet dette for Alexandra, og fikk tilsendt blant annet dette bildet, ble jeg så rørt og glad, og enda mer sikker på at Anders er mannen ♥

 

 

Jeg har tidligere fortalt om dårlige opplevelser med feks taxi-selskaper her inne på bloggen, med en slags oppfordring om å ikke bruke akkurat dét taxiselskapet. Sånn type forbrukermakt syns jeg selvsagt skal gå begge veier, så i dag har jeg lyst til å gi en skikkelig shout out til Diin Brudesalong, på Majorstuen i Oslo.

Som mange kanskje har fått med seg så har jeg kjøpt brudekjolen min brukt, på Finn (som jeg virkelig anbefaler alle å i alle fall vurdere å gjøre; penger og miljø spart #whatsnottolike 😀 ), og slør har jeg fått låne av en venninne som giftet seg i fjor (og hadde tre forskjellige liggende – Torill, du er litt sprø ♥ ). Sko har jeg kjøpt flunkende nye, fordi det er noe jeg skal bruke igjen senere, og da har jeg mye lettere for å skeie ut, enn når det er engangsbruk... Jeg har så langt i mitt liv kjøpt meg to par sko som har vært ordentlig dyre (type mer enn 5000,- for et par); det ene var Disputasskoene, og det andre er Bryllupsskoene. Disputasskoene har jeg brukt mange ganger senere, når jeg kjenner at i dag trenger jeg det lille ekstra (pluss at jeg selvsagt syns de er sykt fine), og jeg forventer å få den samme «greia» med bryllupsskoene. Det er også gøy når et plagg har en sånn type historie bak seg, syns jeg 🙂

Men så er man jo ikke i mål bare fordi man har kjole, sko, og slør. For hva med smykker? Hårpynt? Veske? Hva syns jeg er fint, og hva passer best til min kjole og min stil? Jeg har tittet litt på nett, og ruslet rundt og vært innom alle standardbutikkene på kjøpesentre som Storo, Byporten, Paleet, og jeg har funnet mye fint, men følt meg veldig rådvill på hva jeg egentlig vil ha den dagen... Så kom jeg plutselig på at eh, kanskje brudesalongene har et visst utvalg av «typisk» tilbehør til brudekjole? (nei, jeg påberoper meg ikke akkurat genialitet for å omsider ha tenkt denne tanken). Så i går tok jeg turen innom Diin Brudesalong, litt tilfeldig at det var akkurat der jeg dro først, men det var sånn ca på veien hjem for meg.

Så jeg valser inn i salongen, litt forvirret, og den ene damen bak disken smiler og spør meg om jeg trenger noe hjelp. Jeg sier rett ut at jeg har kjole, og jeg har slør, jeg har sko, og dette er blomsterplanene mine, men jeg trenger ørepynt... Hun kunne selvsagt da bare ha vist meg de forskjellige montrene med smykker og stæsj, og sagt at jeg bare måtte se meg rundt. Men hun var supersøt og veldig entusiastisk, og spurte meg hvordan kjolen så ut (da ble det med én gang tydelig at jeg ikke hadde kjøpt kjolen hos dem). Jeg forklarte, og hun gikk rett og hentet en kjole og spurte, er det litt feeling som denne. Det var det! Hun tok frem forskjellige ørepynt og litt andre ting, som jeg først bare så på opp mot kjolen, men så spurte hun om jeg ikke hadde lyst til å prøve kjolen på for å få et skikkelig inntrykk. For alle som har prøvd brudekjole så vet dere at det er litt mer enn bare jeg tar med meg dette plagget inn i det lille prøverommet, og klarer meg selv... Når du tar på deg en brudekjole så oppholder du også en ansatt. Men jeg fikk brudekjolen på, og et slør som likner på det jeg skal ha, og så begynte vi å prøve ting skikkelig. Med kjolen på ble det plutselig helt klart for meg hva jeg vil ha av tilbehør, og hva som blir feil. Det endte med to innkjøp, og jeg var så fornøyd da jeg gikk ut. Det blir jo en «opplevelse» der vi skravlet masse om bryllup og kjole og fest og kotyme, og hun skjønte utmerket godt hva slags stil jeg hadde, og hvilket uttrykk jeg ønsker å ha 🙂

Man kan jo si at det skulle bare mangle at jeg fikk hjelp, selv om jeg ikke skulle gjøre et stort innkjøp (kjole), men samtidig så hadde de jo ikke vært ufine om de bare hadde bedt meg titte rundt, og rope ut hvis jeg trengte hjelp. Damene på Diin gikk den ekstra milen i går, for å virkelig hjelpe meg med å finne det perfekte tilbehøret! Tusen takk, nå begynner hele looken å ta form, og jeg gleder meg enda mer til den 23. februar ♥

2

ENDELIG har vi omsider fått gitt fra oss det meste av invitasjoner (dog ikke alle 😛 ). Det jeg i alle fall har blitt mer og mer sikker på er at det er veldig bra, på mange måter, at Anders og jeg ikke skal arrangere et sommerbryllup, for det hadde seriøst aldri gått... Da hadde det endt med at vi måtte hatt det i vår egen stue, og omtrent uten gjester, fordi når vi til slutt fikk invitert folk så hadde de tratt på sommerferie. Siden vårt bryllup er i siste helgen i februar, så er vi jo så off season, at det meste går; det var først i går at Anders booket fotograf, feks - og da fikk vi nøyaktig hun vi ville ha, fordi vi begge hadde sett bilder hun har tatt av brudepar (og andre) som vi begge bare syns er helt nydelige. Så vidt jeg vet er hun fullbooket hele sommeren, og har vært det i en god stund, men siste helgen i februar var åpen, selv om det bare er litt over en måned til 😀

Men tilbake til at vi omsider har fått sendt ut invitasjoner: Jeg har jo lovet å vise den frem her på bloggen, og sånn ser den altså ut - vi gikk for Geek, og vi gadd ikke bruke mye penger på akkurat dette (det går nok av penger på andre ting). Vi har altså "designet" den selv (ikke at jeg tror at noen skulle tro at disse er profesjonelt deignet, altså 😉 ), og det er veldig kos å sitte og bestemme sånt sammen, og så har vi bare printet dem ut på tykt papir her hjemme. To stykker per A4-ark, og så klippet i to. Det funker jo - de er fine nok til at folk kan ha dem hengende frem til bryllupet - på kjøleksapsdøren, eller oppslagstavlen, eller hva nå enn - og så er det virkelig ikke trist å la den gå i søppelet etterpå. Og så er det jo noen detaljer her som kommer til å gå igjen; både rosa-fargen, atomet ♥, og grunnstoffskriften.

 

På baksiden er selve informasjonen om bryllupet - Kjære ZZZ, vi håper du vil komme i bryllupet vårt den 23. februar, dress code smoking, vi elsker taler, ta kontakt med toastmaster, osv.

Den kanskje kuleste detaljen var det Anders som tilfeldigvis (?) kom over på nettet, og klikket hjem; atomstempel ♥♥♥ Det morsomme er at atomstempelet tilfeldigvis er litium (nummer 3), som er det samme som "logoen" vår på selve invitasjonen. Ja, det er tilfeldig, for vi hadde allerede valgt ut den atomlogoen, og ordnet med den, og så fant Anders atomstempel og klikket det hjem, og det var jeg som først oppdaget at begge deler er litium. Så vi kan jo kanskje sånn sett virke mer gjennomførte enn vi egentlig kan ta ære for selv 😛

En fin detalj er det uansett, og vi kommer helt sikkert til å bruke dette stempelet på andre ting enn bare invitasjonene nå i årene fremover:

 

I tillegg til at invitasjonene er ferdige, og sendt til de fleste, fikk vi kommet godt i gang med bordkortene våre denne helgen - i samme geeky tema, selvsagt, og de skal jeg vise frem når de er litt mer ferdige (delte litt på Instastories, på sunnivarose i går, da). På den mer overfladiske siden har jeg fått testet om jeg syns ombré-negler passer til dagen - noe jeg tror jeg syns - og i morgen skal jeg sette på vippeextensions. Hvis jeg ikke reagerer, og blir fornøyd, fyller jeg nok opp noen dager før bryllupet. Som sagt fikk vi booket fotograf i går, vi fikk bekreftet vigsler (fra HUFO ♥) i går (vi gifter oss jo siste lørdagen i vinterferien, så når vi ikke tok kontakt med HUFO før for ca en uke siden så viste det seg at det var også en joker - om vi kom til å få vigsler, altså), vi har sendt inn søknad for prøving av vilkår for ekteskap i helgen, jeg har fått låne slør (something borrowed 🙂 ) og jeg har fått time hos skredder for å gjøre noen småjusteringer på kjolen, og vi rakk innom Follestad 30 minutter før de stengte på lørdag der Anders fikk bestilt seg en meget pen smoking. Når vi bare har fått godkjent søknaden vår nå, så kan jeg vel si at vi blir gift, det blir god mat, og med pene antrekk på begge samt flink fotograf, så blir det noen fine bilder også 😉


...og se på denne søte saken her, da - jeg lurer på om den kanskje må lures inn på baksiden av menyen, eller noe...♥ (Jeg kan ikke ta æren for denne selv, jeg fant den på Pinterest.)

Nå lener jeg meg bare tilbake og venter på at alle programmeringsgeeks der ute skal kommentere, og kanskje kritisere, denne kodesnutten 😛 Hit me!

7

Godt nytt år, dere! Jeg har rett og slett hatt helt fri fra all jobb siden lille julaften (eller, jeg brukte vel 10 minutter på julaften på å poste julehilsen også, da 😉 ), og det har vært veldig fint. Har så å si ikke vært aktiv på noen sosiale medier, hverken på de mer "offentlige" kanalene, eller de helt private, og jeg har faktisk tatt mye mindre bilder enn jeg pleier, og bare prøvd å være med i "nuet". Håper det er flere enn meg som har fått til/hatt muligheten til å koble 100% ut - det tror jeg er veldig sunt noen ganger ♥

Julen har vært rolig og fin, og litt ny - som jeg skrev litt om her. For første gang våknet jeg (vi 🙂 ) opp hjemme i egen julepyntet leilighet på julaften, og dro hjem og sov i egen seng da juleselskapet var over på kvelden, og det var jo egentlig bare veldig deilig. Noe av julemagien har jeg mistet, men jeg føler at Anders og jeg driver og staker ut en ny retning, der vi kan lage vår egen magi, og vi er absolutt langt på vei ♥ Det ble julaften hos mamma, og 1. juledag hos oss. Jeg er vant til veldig stort juleselskap med familie og venner på 1. juledag (type 18+ voksne og 10+ barn), så det er litt rart å bare være Anders, meg og Alexandra, Carina, Mamma, og Tom André og Katarina - men det ble veldig hyggelig 🙂 2. juledag slappet vi helt av; sov til vi våknet, daffet, og så ordnet Alexandra og jeg oss for å rusle opp til Odeon kino på Storo, og se Mary Poppins. Det var en ordentlig kos dag, og det å gå på kino vil jeg gjøre mer av i det nye året; spesielt i adventstiden 2019 skal jeg dra med meg Alexandra (og kanskje også Andrea og Arian vil være med Tante Sunniva?) og se alle julefilmer som er på kino. Så en liten note to self der, altså 😉

Denne selfien, av Alexandra og meg som er klare for at filmen skal begynne, er et av veldig få bilder jeg tok denne julen. Helt greit, som sagt, for det man har opplevd er ikke mindre ekte av at det ikke har blitt tatt bilde av 😉

26. desember på kvelden, dro Alexandra til pappaen sin, og feiret romjulen videre med den siden av familien. Jeg er veldig glad for at vi ikke krangler om fordeling av Alexandra, og noe annet enn 50/50 deling ville for meg vært utenkelig (ingen av oss er noe "mer forelder" enn den andre, og Alexandra trenger begge i livet sitt - som foreldre på "ekte", og ikke bare en "besøksforelder"), men jeg syns selvsagt det er trist når hun skal dra, og julen som mamma er over. Samtidig skal jeg være ærlig å si at det også er noe deilig ved det; å plutselig være et barnløst par i store deler av romjueln, og på nyttårsaften. Det er vel noe med det at det er få ting (ingenting?) som er baaare triste, eller baaare fine; ting som er trist kan også ha noe bra ved seg, og ting som er bra kan også ha noe slitsomt eller dumt ved seg...

Anders og jeg kom oss også på en kinodate og så Sonja Henie-filmen, som jeg virkelig ANBEFALER, og vi startet det vi håper kan bli vår tradisjon: Pinnekjøttmiddag med noen av våre nærmeste venner. Nyttårsaften 2018 ble tilbrakt i den nye leiligheten til Lise og Joachim, med fantastisk utsikt utover Voldsløkka, Ullevål, Blindern, Tåsen, Nydalen pluss litt til. Det var bare oss fire, stille, rolig, god mat og godt drikke, og god stemning. Pluss at de bor i 15 minutters gåavstand fra oss - noe som ikke akkurat er negativt, spesielt ikke på en kveld som nyttårsaften, da det ikke alltid er lettest å få tak i taxi når du vil ha den 😉


Året 2018 har ikke vært det beste, det skal jeg lett innrømme. Jeg har begynt å innse at jeg er en sånn som ikke tar ting så alt for tungt når jeg står midtt oppi situsjonen, men ganske lenge etterpå så kan ting liksom bli værre og værre. Feks da jeg ble anklaget for selvplagiat; jeg syns jo selvsagt det var litt slitsomt mens det sto på, men det var først et halvt år etter at det virkelig smalt, og jeg ble sykemeldt, og gikk til både kognitiv terapi og psykiater. Og nå i 2018 lurer jeg på om jeg har fått en litt liknende reaksjon med hele jobbsituasjonen som fjoråret startet med: Som nevnt så sa jeg ikke opp med et smil fordi jeg tenkte at "nå har jeg gjort det jeg kan her, og nå skal jeg ta steget ut i selvstendig-verden", jeg sa opp fordi jeg "måtte" - fordi jeg følte meg verdiløs. Og det er nå i løpet av de siste månedene av 2018 at dette har begynt å hjemsøke meg; når jeg står og sier til Anders at jeg tror ikke jeg kan noen ting, for selv om jeg har en PhD og har gjort både det ene og det andre så satte forrige arbiedsgiver meg til å bestille brus og pizza, og godkjenne timelistene til studentene som hadde ekstrajobb, pluss en del andre sekretæroppgaver, så da er vel det det eneste jeg duger til, da...(og jeg skal ærlig si at disse oppgavene duger jeg ganske dårlig til - noe som ikke akkurat gjør at jeg føler meg bedre). Jeg har også fått kritisert arbeidskapasiteten min, direkte eller indirekte, både i forrige jobb, og av andre som jeg har hatt å gjøre med nå i det siste. Kombinert med følelsen av at nesten all familie er borte (NB: "følelsen av", det betyr ikke at det nødvendigvis er sant, men at jeg føler det sånn - en følelse er allikevel veldig reell :/ ) så har det vært mange tunge stunder i 2018. Det kan ikke fortsette i 2019, og jeg må jobbe for å prøve å la de tingene jeg ikke kan gjøre noe med, ikke gå så inn på meg, og de tingene jeg kan gjøre noe med må jeg gjøre. Helt konkret skal jeg starte med å fokusere på de tingene jeg gjør nå, som jeg gjør bra - saken er ikke at jeg ikke får til noe, og ikke gjør bra ting, men jeg graver meg ned i en slags "stakkars meg jeg er verdiløs og kan ikke gjøre noe annet enn å være en dritdårlig sekretær". Jeg vet det ikke er spesielt sjarmerende oppførsel, men det føles ofte ikke som om det er et valg...selv om jeg vet det er det 🙂 En helt konkret ting jeg skal starte med er å lese boken "Tid til alt -gjør mer av det du tror på" av Cecilie Thunem-Saanum.

Det har også skjedd fine ting i 2018, veldig fine ting - ingen tvil om det! Det aller første jeg tenker på er selvsagt at Anders fridde i Roma, på selveste Påskeaften. På jobbfronten så var det jo bra, og helt riktig av meg å si opp på UiO, og hvis jeg bruker økonomisk resultat til å bedømme om det går fint eller ikke å holde på for meg selv, så er svaret faktisk et klart Ja 🙂

Men apropos bryllup: Nå i julen har Anders og jeg endelig hatt de fine timene sammen, der vi har sittet og planlagt dagen vår, og kost oss med det ♥ Vi har bestilt lanterner til å pynte i taket med, bladd på Pinterest etter dekor-inspirasjon, sendt av gårde mange invitasjoner (og gjort alle andre helt klare), hørt igjennom en hel haug med musikk - og mer eller mindre landet på hvordan vi vil ha vielsen, blant annet. Det var utrolig fint å kjenne på at vi koste oss med dette, for det har vi ikke gjort før nå nettopp...♥


Så, igjen: Godt nytt år! Jeg er klar for deg, 2019!

2

I går hadde vi verdens fineste førjulsdate: Vi var på Frognerseteren og prøvesmakte bryllupsmiddag ♥ At det først ble nå så tett opp til jul var bare utrolig fint - å komme opp til Frognerseteren, som lå badet i hvit snø og lys, med fyr på peisen og julepynt i går var perfekt. Og selv om jeg opprikitg mener at det gjerne kan regne sidelengs den 23. februar, fordi Frognerseteren gir en så fin og lun ramme rundt et vinterbryllup, så må jeg jo nesten innrømme at jeg ikke blir lei meg om det er snø der oppe, sånn som det er nå...

Vi innså vel også at vi er nødt til å bruke fridagene i julen nå til å gjøre litt seriøs planlegging av bryllupet nå. Da Walter, som er hovmester på Frognerseteren, stilte forskjellige spørsmål om selve dagen, så var vårt svar for det meste hmm, vet ikke/det har vi ikke tenkt på - med andre ord så fikk vi litt å tenke på nå, da 🙂 Hvor lenge kommer seremonien til å vare, feks? Vet ikke, så vi må sette oss ned og bestemme hva vi vil ha av sanger og eventuelle andre ting. Eller, har HUFO (vigsler) fått beskjed om vielsen? Vi svarte ja, men sannheten er at vi har ikke snakket ordentlig med dem ennå 😛 Vet dere hvor dere skal ta bilder hen? Eh, nei, det har vi ikke tenkt så mye på ennå...

Det vi heldigvis hadde tenkt igjennom var hva vi vil ha å spise, og det vi skulle i går var jo å sjekke om ting smakte så godt som vi håpet, i tillegg til at vi var litt usikre på dessert og mellomrett.

Vi var i alle fall ikke i tvil om at vi har valgt riktig sted for vårt bryllup, og det kjennes jo godt. God mat er viktig for oss, og vi hadde flere "opplevelser" i går; blant annet denne Hellebarnen (er visst en liten Kveite - hverken jeg eller Anders hadde hørt om det før), som Anders utbrøt at det var noe av det aller beste han har smakt noen sinne, og Anders er i utgangspunktet ikke en fiskeelsker. Så her var valget veldig enkelt: Det blir Hellebarn (tallerkenen) foran, og ikke Sjøtunge med hummermousse (bak); selv om den også var god så nådde den ikke halvveis opp til Hellebarnen en gang 🙂

På  desserten var det litt vanskeligere å velge, men vi var allikevel samstemte: Det blir en kartamellisparfait, fordi den var veldig god i seg selv, og sammen med vinen vi fikk anbefalt var det stønnenivå over det. Alternativet var en avokadomousse, som jeg bare måtte smake på fordi jeg syns det var så utrolig spennende med avokado som dessert. Og det snakte også veldig godt, men det var ikke samme typen opplevelse med vinen, så da landet vi altså også desserten ganske greit.

Hovedretten blir and - fordi vi begge elsker and, og den sto helt til forventningene våre. Så da gjenstår det bnare å lande på forretten (Hellebarn blir mellomrett), men det tror jeg vi skal få til uten alt for mye diskusjon ♥

Vinene våre: En østerriksk riesling, en fransk chablis, og en fransk rødvin som jeg ikke husker druene på; den het nemlig "Jupiter", og hadde Jupiter på etiketten, og da vi så det så falt vi begge helt i staver, og Anders ble mer opptatt av om vi kunne bestille den slik at vi kan drikke Jupiter-vin på bryllupsdagene våre fremover 😀 Den passet i alle fall utmerket til Anden, og da er vi fornøyde ♥


TO DO-liste som må gjøres sånn relativt raskt, og som vi forhåpentligvis for det meste kommer igjennom i løpet av juleferien:

  • sende ut invitasjoner til de som enda ikke har fått
  • bestemme oss for bryllupskake
  • lage seremonien og få kontakt med vigsler i HUFO (finne inngans- og utgangsmusikk, og hva vi skal ha under seremonien)
  • skrive ønskeliste
  • finne ut av hvordan vi vil pynte bordene, så vi er klare når vi skal møte floristen i midten av januar - det blir nok en del Pinterest-surfing i løpet av romjulen 😀
  • finne en skredder for å gjøre noen småting med kjolen min (som jeg drømte at plutselig var svart, og helt annerledes enn sist gang jeg så på den - det var IKKE bra)

Det er jo flere ting som skal ordnes, men dette er det jeg innser at haster litt...

Hvis noen har noen veldig gode forslag til enten inngangsmusikk eller utgangsmusikk, eller et dikt som passer fint for barn å lese opp, så rop ut!

17

Sammendrag

Jeg har testet iGlow vippeserum uten å få noen som helst (synlig) virkning.

Introduksjon

Jeg husker ikke når jeg hørte om iGlow vippeserum første gang, men jeg har sett reklame for produktet «overalt» i alle fall det siste halvannet året, og spesielt er det flere bloggere som har skrevet om det. I tillegg ble jeg tipset spesifikt om dette serumet da jeg spurte før sommeren om hva jeg burde gjøre for å få de mest fantastiske vippene til bryllupet (mascara, serum, eller extensions) – og mange av de som tipset meg var folk som også i utgangspunktet er skeptiske til denne typen produkter, og som jeg ikke har noen grunn til å tro at lyver (det tror jeg fremdeles ikke, forresten 😉 ).

Noen har (også) kanskje hørt om iGlow forbindelsen med at det ble avslørt at det ble funnet prostaglandiner i produktet, som jo ikke er lov å bruke i kosmetikk i Norge. Protsaglandiner er, så vidt jeg vet, det eneste kjente stoffet som faktisk får vippene til å vokse – det er en ingrediens i medisiner mot grå stær, og lange vipper er en kjent bivirkning av disse. iGlow på sin side har vært veldig på at de ikke har hatt prostaglandiner som en ingrediens, og at dette må ha vært en bitteliten forurensing fordi kanskje andre produkter har blitt laget på samme fabrikken, og kanskje de produktene hadde prostaglandiner i seg. Det skal sies at hverken iGlow eller media har sagt noe om hvilke mengder av prostaglandiner det var snakk om – så vidt jeg har fått med meg, i alle fall – så det kan selvsagt hende at iGlow snakker sant. Samtidig så er det jo litt interessant at det er akkurat prostaglandiner – det eneste kjente virkestoffet for vippevekst – som var det som skulle forurense vippeserumet deres. Ja, ja, hvem vet...

Nå er i alle fall iGlow supertydelige på at deres produkter IKKE inneholder prostaglandiner lenger, og de har byttet fabrikk og det er ikke måte på.

Metode

Hver dag siden slutten av juni (mye mer enn 12 uker, som det står at man kanskje må holde på før man får resulateter) har jeg påført iGlow vippeserum på øyelokket, rett over øyevippene. Jeg har gjort dette på kvelden, etter å ha renset ansiktet helt rent for sminke; ren og tørr hud, altså.

Resultater

Dette bildet er fra midten av sommeren, ikke så lenge etter at jeg hadde begynt testingen. Her har jeg åpenbart på meg mascara. Det er mitt høyre øye, venstre på bildet, som har fått behandling (bildet i forrige avsnitt er tatt i speilet, mens dette bildet, og de under er tatt i selfie-mode).

For noen uker siden la jeg ut dette bildet, og da stemte 75% på Instagram at de trodde det var øyet på høyre side – det vil si mitt venstre øye i virkeligheten – som hadde fått vippeserum på seg. Sannheten er altså motsatt: Det er mitt høyre øye – venstre på bildet – som har fått behandling. På dette bildet har jeg på meg full sminke, bortsett fra mascara, så vippene er au naturel.

 

De to siste bildene er tatt i dag tidlig, også uten mascara.

Analyse

Tja... Det er vel ikke behov for å bruke veldig mye plass på analysen her; det er ingen synlig forskjell på øyevippene på de to øynene.

Det kan godt hende at det er en minimal forskjell, men hvis den er så liten at man overhodet ikke kan se den, så er jo det fullstendig irrelevant – dette er jo tross alt et produkt man bruker for å få SYNLIGE forskjeller. Jeg prøver vippeserum for å få lengre vipper, liksom...

Diskusjon og videre arbeid

Jeg tror på iGlow når de sier at det ikke er prostaglandiner i produktet lenger, for å si det sånn. Og jeg har litt problemer med å tro på dem når de sier at de aldri puttet prostaglandiner i produktet før, med vilje. Jeg har fått ganske mange historier fra folk jeg kjenner mer eller mindre, som har fortalt meg at de har prøvd iGlow, og at de, til sin store overraskelse, fikk lengre vipper av det. For å være ærlig tror jeg at det var akkurat så mye prostaglandiner i produktet før, at det fikk vippene til å vokse – uten at det er snakk om mengder som vi burde bli hysteriske av.

Min forklaring på alle suksesshistoriene jeg har fått servert er altså at de har brukt et iGlow-vippeserum MED prostaglandiner, og at de nå ville ha opplevd like lite resultater som jeg har. Jeg vet selvsagt ikke om det stemmer, men jeg oppfordrer andre til å gjøre som meg; påfør kun det ene øyet, frem til du evt ser en forskjell – hvis du vil være sikker på at det skjer noe, da 🙂 Selv om du tar før-bilder så er det veldig vanskelig å sammenlikne det du ser live i speilet med et bilde, og når du leter etter om de har blitt noe lenger så er det ganske sannsynlig at du kommer til å «se» at de har blitt lenger også. For det er vel ikke noe poeng å bruke penger på noe som ikke faktisk har noen effekt...? For de ca 500,- jeg brukte på serumet kunne jeg ha kjøpt to skikkelig gode mascaraer – som jeg VET ville gjort noe med vippene mine 😉

Jeg kunne selvsagt ha sluttet her, men det vil jeg ikke – ikke riktig ennå:

Det at jeg ikke har fått noen effekt av iGlow er ikke nok til å si at dette aldri virker (akkurat som at det ikke holder med en som har fått effekt for å si at ja, dette virker), men det sier i alle fall akkurat dét: Jeg har hatt null effekt av vippeserumet. Som sagt så har jeg mistanker om at det er fordi det faktisk ikke virker lenger, men jeg vil gjerne doble datagrunnlaget mitt. Heldigvis har lillesøster Carina sagt seg villig til å overta resten av serumet, og teste det videre (produktet er jo ikke brukt PÅ øyet, og jeg har ikke vært syk i denne perioden) – selvsagt på kun ett øye, frem til hun evt ser noen forskjell. Det blir spennende å se hvordan det går for henne, og dere, vis meg veldig gjerne at jeg tar feil om iGlow – det er jo kjempegøy hvis jeg gjør! Hvis du har kjøpt serumet nå nylig, og ser at du får tydelig forskjell på de to øynene så gi meg beskjed, da - helst med bilder 😀

Så har jeg faktisk ikke gitt opp vippeserum sånn generelt helt, heller; nå er det så mange som reklamerer for vippeserumet til Nutrilashes – feks har både Sophie Elise og Anna Rasmussen nettopp hatt annonser der de sier det er sykt bra, og man kan jo ikke gå ut i fra at de lyver heller, så jeg tenkte jeg skulle prøve.  Så det er neste vippeprosjekt. Følg meg også på Instagram; der tenker jeg å filme litt research og sånn - hvordan jeg gjør det, og hva jeg finner ut av 🙂

Kort oppsummert: iGlow funker ikke på meg, jeg tror egentlig ikke det funker lenger punktum, men mer eksperimentering trengs. Jeg dobler datagrunnlaget, og tester videre med Sophie Elise og Anna Rasmussen sin nye favoritt; denne vippeserum-føljetongen fortsetter, altså 😀

4

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om bryllupet, så da er det sannelig på tide igjen 🙂 Det er vel mest fordi det har vært noen VELDIG hektiske uker, og vi ikke har fått gjort noe som helst mer med bryllupsplanleggingen, samt at det har vært andre temaer jeg har «vært nødt» til å skrive om, men, som overskriften sier: Nå har vi landet lokale, og det er altså vakre, vakre Frognerseteren.

Bilde lånt fra frognerseteren.no

Jeg tenkte å si litt om hvorfor vi bestemte oss for akkurat dette lokalet, for vi var innom mange forskjellige steder og løsninger...

Kravene vi hadde til sted var at det skulle gi den lune, gode, romantiske atmosfæren som et bryllup i slutten av februar fortjener. Grunnen til at jeg i utgangspunktet foreslo vinterbyllup for Anders var jo nettopp det at om vinteren er ikke været en X-faktor – du VET det kommer til å være mørkt og kaldt (ja, det kan gjerne både være regn og snø, men uansett så er det surt og kaldt og mørkt 😉 ), og dermed må man ha et lokale som fungerer perfekt i den settingen. I stedet for å se for meg at vi står ute i en hage og skåler i strålende sol (som man jo ALDRI kan garantere) ser så jeg for meg et slags «vinterpalass» med fyr på peisen – som du KAN garantere, så lenge du har det rette lokalet.

Bilde lånt fra frognerseteren.no

Nå er det riktignok mange fine steder som har peis og «lun» steming, men vi landet altså ganske lett på Frognersteren da vi først hadde vært der på befaring og samtale med hovmester-Walter. Det er tre hovedgrunner:

  1. Frognersteren er et nydelig lokale for vinterbyllup, med både laftede vegger, nydelige treutskjæringer, og selvsagt peis – det er akkurat det «vinterpalasset» vi ser for oss
  2. Frognersteren er ikke et «lokale som også kan fikse god mat», det er en skikkelig restaurant, som betyr at maten har ordentlig høy kvalitet (jeg har spist her mange ganger, og jeg har alltid vært veldig fornøyd)
  3. De tilbyr «Full pakke», som betyr at vi nesten ikke trenger å tenke på noen ting: I «Full pakke» ligger det at vi betaler en kuvertpris som selvsagt dekker mat (jeg har lyst til å gå for 4-retter) og drikke, det er musserende og fingermat etter vielsen, kaffe avec, bryllupskake og andre kaker (det er lov å ha med egne kaker, men det er fullstendig unødvendig), hjemmelaget konfekt (jeg har vært i bryllup på Frognerseteren før, og konfekten var nydelig), blomster og pynting. Når det gjelder drikke så er polycyen at ingen skal ha tomt glass – altså er det ikke noe sånn «ett glass musserende, ett glass til forrett, to glass til hovedrett»-opplegg, som blir alt for lite når man sitter til bords i fire/fem timer. Og det er noe som er viktig for både Anders og meg, for det å sitte og vente med tomt glass (når man sitter så lenge til bords) er dessverre noe man husker – og ikke på en positiv måte. Med «Full pakke» vet vi også akkurat hva ting kommer til å koste, og det er jo ganske deilig å ha et klart forhold til dét 🙂 Vi slipper også å skulle forholde oss til mange forskjellige leverandører, og vi slipper å tenke på at vi skal pynte eller rydde opp dagen etter.

Som jeg har skrevet tidligere så skal vi ikke gifte oss i kirken, og det er derfor litt viktig at vi vil kunne få den ordentlig, høytidelige stemningen rundt vielsen vår – som vi også får på Frognerseteren ♥

Nå kan vi checke av dato, forlovere, sted, kjole, fotograf (tror jeg), toastmaster, bryllupssko (både Anders og jeg), brudepikekjoler. Vi har landet på hva slags ringer vi skal ha, og hva som skal inngraveres, så de er det bare å bestille nå. Anders skal ha på seg smoking – som han har, men han skal (antageligvis) bestille seg en ny og finere – det er også bare å gjøre, ganske enkelt og greit.

I går brukte vi kvelden på å jobbe med invitasjoner: Nå som vi endelig har stedet booket, og tidsplanen for dagen klar (trooor vi – vi skal dobbelstjekke med hovemester for å sjekke at han ikke har noen motforestillinger) er det bare å få ut invitasjoner. Det begynner vel strengt tatt å haste litt, med under 5 måneder til dagen...


Apropos hektiske uker: Jeg har hatt gråten i halsen litt for ofte i det siste, så vi fant ut at helgen som kommer, da skal vi reise bort og bare være sammen – uten oppvask og rot ♥ Vi tar turen til Geilo og Vestlia Resort, og det skal bli skikkelig fint med en kjærestehelg, med bare avslapning, spa, mat, drikke, og en gåtur eller to.

 

Vi gleder oss til å gifte oss på Frognerseteren!

 

Nå er det på tide med en liten oppdatering angående vipper og vippeserum:

Før sommeren spurte jeg om tips for den beste mascaraen (som skal få vippene, og øynene, til å bli helt amazing når jeg gifter meg), og samtidig som jeg fikk masse mascara-tips var det også flere som sa jeg burde teste iGlow vippeserum. Jeg var litt skeptisk, men tenkte at jaja, hvorfor ikke bare prøve, da, liksom...? Så jeg klikket hjem vippeserumet, som dukket opp i postkassen et par dager senere.

Jeg husker ikke nøyaktig hvilken dato jeg begynte, men vet at det var i slutten av juni; så hvis jeg sier at jeg har brukt vippeserumet til iGlow siden 1. juli så er det i alle fall sant 🙂 Fordi jeg er den skeptikeren jeg er (med den forskerbakgrunnen jeg har) bestemte jeg meg for å kun påføre det ene øyet - inntil jeg eventuelt så noen forskjell. I følge iGlow så kan det ta 8-12 uker før det skjer noe, og nå har jeg da brukt serumet daglig i 11 uker.

Bildene under viser hvordan øyevippene mine ser ut nå. Som dere ser så har jeg på meg sminke, men ingen mascara. Jeg har altså kun brukt serum på ett av øynene, og jeg kommer ikke til å si hvilket:

Jeg kommer ikke til å slutte å bruke serumet før det er tomt, men jeg kommer altså kun til å påføre ett øye inntil det evt blir noen forandring. Enn så lenge så har det enten ikke skjedd noenting, eller den fornadringen som har skjedd er så liten at ingen(?) kan se den...(og da er det jo virkelig bortkastet).

Det jeg mistenker er at de prostaglandinene som var i iGlow-serumet før var det som faktisk fikk det til å funke, siden prosatglandiner faktisk har en effekt på å få vipper til å vokse (det er dokumentert, og en helt kjent bivirkning av medisiner mot grå stær, som inneholder nettopp prostaglandiner). Nå er iGlow veldig nøye på at det IKKE skal være spor av prostaglandiner i serumet mer.

Det kan selvfølgelig hende at dette vippeserumet funker på de aller fleste, og at jeg bare er uheldig, eller det kan hende at effekten ikke har kommet ennå (derfor kommer jeg til å bruke opp det som er i pakken), men skepsisen min har ikke blitt så veldig mye mindre, da - for å si det sånn.

I skrivende stund ser det ut til at det blir enten awesome mascara, eller mest sannsynlig vippeextensions til den store dagen neste år ♥