Hopp til innhold

PhD-livet tar ikke søndagsfri...nå er det kveldsvakt på syklotronlaboratoriet som gjelder!
Beamen har visst vært litt ustabil, så det kan nok bli noen alarmer de neste timene...forhåpentligvis ikke mer enn at jeg klarer å konsentrere meg noen timer om introduksjonskapittelet til avhandlingen, i tillegg til at jeg gjerne skal få "lekt" meg litt med dette programmet (er jo ikke lek, egentlig; jeg skal bruke beregningene derfra i kalibreringsarbeidet som jeg sitter med om dagen 😉 ).
Planen er også å planlegge den kommende uken, slik at jeg slipper å starte mandagen med dét - og istedetfor kan gå rett på listen over ting som skal gjøres.

God mandag fineste <3<3<3
Jeg har vært superflink (?) og startet uken med en treningsøkt (må nesten prøve å være litt flink de dagene jeg ikke har Alexandra; for det er så å si umulig å få til trening på hverdagene når hun er hos meg, og i morgen begynner min uke med henne), og det føles utrolig bra 😀 Nå er det skriving som står på planen første halvdel av dagen, før det bærer opp på Blindern for dataanalyse - som jeg regner med jeg kommer til å holde på med til i kveld...
<3 <3 <3

Forrige uke kjørte vi eksperiment, og jeg fikk den heldige oppgaven å ta det siste kveldsskiftet, og å skru av syklotronen - og det filmet jeg 😛 Som dere kanskje skjønner av filmen så er jeg litt sliten når jeg skal gjøre dette - og jeg ser virkelig ikke ut (men det passer jo bare fint inn i mitt "presse seg litt utenfor komfortsonen"/ "vise virkeligheten"...), men når jeg er på kveldsvakt; sent på kvelden, alene, er faktisk ikke utseendet mitt det jeg tenker mest på (dog tenker jeg litt på det når jeg ser film av meg selv i ettertid :P).

Huff, det som er litt pinlig er at jeg tror at det skjer noe så alarmen går - men det er jo jeg som gjør at beamen går vekk fra der den skal være, ved å skru ned strømmen...haha. Det er lov å være litt fjern når det er såpass sent på kvelden og man har vært på jobb i veldig veldig mange timer, ikke sant?

En annen ting jeg kanskje ikke er aller best på er videoredigering 😀 Men, nå er ikke poenget med disse videoene å vise hvor syyykt god jeg er på å filme og å redigere videoer (og helt ærlig så tror jeg at jeg skulle fått til bitte litt bedre hvis jeg jeg hadde prøvd - men det tar så mye tid, atda hadde jeg sikkert bare droppet hele filmingen), men å vise litt knappeskruing på den superfine kontrollpulten - og en liten del av "forskerlivet" 😉

Da er jeg endelig tilbake i gamlelandet igjen, og siden det tross alt er sommer så syns jeg Norge er et ganske all right sted å være akkurat nå. Ikke at jeg klager over å dra til Paris med jevne mellomrom, altså, det kunne vært mange flere mye værre steder jeg kunne ha hatt en veileder, og var nødt til å dra til sånn nå og da;) 
Det som også er deilig med å begynne å kjenne en sånn by såpass godt som jeg gjør nå er at det blir liksom instant Paris-følelse med én gang jeg bare går av banen på feks Chatelet, som jeg gjorde denne gangen; og jeg bare vet jo med én gang feks at der er de rare asiatiske butikkene hvor jeg pleier å finne supersøte kjoler til typ 15 euro, og der er den australske baren hvor jeg pleier å få billige drinker osv - så mao. skal det ikke så mye tid til før jeg føler at jeg virkelig har fått opplevd Paris, og ikke bare deltatt på eksperiment, liksom - for selv om det er superspennende og interessant, og noe jeg trives veldig godt med å gjøre, så var det nå en gang slik at jeg egentlig skulle ha ferie denne uken, og da er det jo fantastisk at jeg kan få opplevelsen av å ha vært en liten tur på storbfyerie i samme slengen 😉
Som tittelen sier så føler jeg meg ganske glad og fornøyd akkurat nå, og det er ikke egentlig fordi jeg er tilbake i Oslo igjen (selv om jeg er veldig glad for det óg; nå skal jeg ha en ukes ferie i oslo hvor jeg bare skal komme á jour med småting, treffe venner, og kose meg, mens Alexandra fremdeles er på ferie med pappaen sin, før Alexandra og jeg skal på ferie sammen fra neste uke av), men fordi jeg hadde det så utrolig kos med veileder-Jon på lørdag, før vi skulle ha natt-skiftet sammen. 
Har dessverre i det siste bare følt at jeg har skuffet ham, og endt opp med å føle meg skikkelig som en failure etter å ha vært der nede...og akkurat nå så var det i alle fall akkurat det jeg ikke trengte...! Men på lørdag kom vi ordentlig inn i vår gamle, tullete, gode tone (sånn vi hadde det da jeg bodde der nede, og jeg omtalte ham som surrogat-venninnen min), og etter at jeg hadde beklagd meg litt over de tingene som ikke er helt perfekt i livet sa han noe sånn som "I don't worry about you, you'll land on your feet. You're like a kalashnikov - they can't break you, even if they try. I have faith in you". Det jeg virkelig likte var kalashnikov-metaforen - kjempemorsom, og jeg syns liksom det var så fint, jeg <3
Håper alle nyter deilige sommerdager! 😀

3

Denne ukens mandagsoppskrift, sent på en tirsdag, er på "katastrofe" (en slags i allle fall) - aka. and then I went to Paris again.
Du trenger:
  • litt dårlig dømmekraft
  • venn(er) du ikke har sett skikkelig på lang tid
  • sol og sommer
  • flight tidlig dagen etter

I kø på vei inn på Blå, hvor vi plutselig fikk utekonsert. Selv om vi sto i den køen i nesten halvannen time, hjalp det veldig med kos og gøy musikk 🙂
Du gjør:
Møt vennen(e) ute i solen, bestill et glass vin eller en øl.
Drikk opp vinen/ølen og bestill en til.
Gjenta.
Dra på konsert på Blå.
Bestill en øl, og drikk opp denne.
Gjenta.
Hele tiden mens dette skjer er det selvsagt helt lyst og deilig temperatur, og du har naturligvis masse å snakke om; siden det er altfor altfor lenge siden dere var ute sammen. Plutselig nærmer klokken seg to på natten, og du har nådd enden av din dårlige dømmekraft og tar en taxi hjem og hiver deg i seng - for så å stå opp to timer senere fordi du skal avgårde til flyplassen 😛
På flyet døser du av i to timer (skikkelig kvalitetssøvn, mao.), så går ferden inn til Paris (eller annet sted du skal på jobb) hvor du finner hotellet og får sjekket inn. For at "katastrofen" skal bli total drar du rett fra hotellet (hvor du altså bare dropper baggasjen) og på jobb/til labben. Bli så på labben til sånn ca klokken 19 - eller til øynene dine er helt røde, du holder på å sovne stående og du ikke kan se ting helt klart lenger.
Farlig kombinasjon den ingredienslisten, altså, men det var en veldig veldig gøy søndagssommerkveld, og kjempeverdt det, sammen med beste Ingrid - som jeg altså ikke har vært ute med på, hva da, et år?! (Hun har nettopp fått sitt andre barn, så det er en god forklaring på hvorfor vi ikke har vært ute på så lenge, altså) - men håper veldig at det ikke blir så veldig lang tid til neste gang...ingen av oss som skal ha barn igjen med det første, i alle  fall, så da er i alle fall ikke dét en begrensende faktor 😉
Jeg kom meg i alle fall til Paris, og videre ut på labben og til veileder Jon. Det tok ham sånn ca 30 minutter før han måtte uttrykke at han var bekymret for meg - og ikke av typen jeg er bekymret for hvordan det går med deg type personlig, men altså arbeidsmessig med doktorgraden. Woho, bare elsker virkelig følelsen av å være en liten drittunge <3<3<3
Da jeg kom tilbake til hotellet gikk jeg for aller første gang på type fransk fortauscafé alene - har bare syntes det har vært forferdelig skummelt (Sunniva går litt utenfor komfortsonen sin) 😛 Men nå presset jeg meg til å gjøre det, for alternativet var å sitte alene inne på det litt dystre hotellrommet, og det bare funket ikke, liksom. Dermed ble det café crème og nedskriving av SUNNIVAS MÅL (jepp, fra "drikke en liter vann per dag" til "få doktorgrad" og "kjøpe egen leilighet"), innhandling av noen småting som feks vann, og deretter var det i seng - for å være klar for 13-timersdag i dag (som jeg akkurat har kommet meg hjem fra i skrivende stund) ...

Neste uke begynner egentlig ferien min; fire uker, hvorav de første to er uten Alexandra, og de to siste er med Alexandra. Men så viser det seg at Jon, min britisk-franske veileder skal kjøre et eksperiment nå fra mandag og to uker fremover, og da er man jo avhengig av manpower - så da er det bare å sette seg på flyet nedover - og bruke den første ferieuken på eksperiment i Paris... 
Litt blandede følelser, det må jeg innrømme, men det blir jo veldig all right å reise litt bort og jobbe masse også; kanskje få tankene litt vekk når jeg ikke er i Oslo. Og det blir sikkert et spennende eksperiment. Og det gir meg jo muligheten til å være med på en ekstra artikkel - som går rett inn på den vitenskapelige CVen 😀
Også elsker jeg jo Paris, da, og kommer til å sørge for at jeg skal oppleve litt av byen óg 😉 Spesielt siden vi fikk ordet det sånn helt på sparket at mamma kommer ned og blir der to ekstra dager sammen med meg; så blir det jo to døgn med ferie óg 😀

Her er noen bilder fra Paris-turen med mamma fra i fjor sommer - første  (og så langt eneste) gangen jeg besøkte Paris utelukkende som turist...

2

Heeei 🙂

Ny uke med nye muligheter! Denne uken har jeg lyst til å starte (føles litt rart å si starte så sent på kvelden - det er jo liksom ikke starten av uken lenger, men men) med å dele en oppskrift (har vært alt for lite oppskrifter her på bloggen - det må det bli en forandring på 😉 ). Jeg syns oppskriften på det edle metallet gull passer fint nå i begynnelsen av februar; så kan man drømme seg bort til lysere og varmere dager, med lyse klær og gull-tilbehør 😉
Alkymistene ville jo gjherne lage gull, men fikk det ikke til - så det store spørsmålet er jo da: kan jeg lage gull?
Svaret er selvsagt "JA", for kjernefysikere er jo moderne, vellykkede alkymister, egentlig...

Du trenger: Litt avhengig av fremgangsmåte så er det forskjellige ingredienser man trenger. Her går jeg for én måte som jeg syns er best 🙂

  • protoner
  • platinum
  • partikkelaksellerator, jeg pleier å bruke en syklotron
Slik gjør du: Gull har atomnummer 79, altså den består av 79 protoner. I tillegg er det 118 nøytroner i stabilt, naturlig gull. For å få gull må vi altså blande protonene sammen med et stoff som har 78 protoner i atomkjernen - platinum.
For å få til en fin gullblanding må du kjevle ut platinumet til det blir helt tynt og fint, så lager du en stråle av protoner med ganske høy fart, og så plasserer du det utkjevlede platinumet foran protonstrålen (pass på deg selv her, du bør helst ikke stå i protonstrålen ;))) )
La platinumet stå ca så lenge du gidder - feks en uke. Da har du laget en god del gullatomer.
Gullet kan du evt skille ut fra det resterende platinumet, men det blir en annen oppskrift... 
Håper det "smaker" 😀

Kanskje jeg egentlig burde ha oppskrifter sånn én gang i uken - oppskriftsmandag, feks - hva tror dere om det?


2

Tittelen på innlegget sier egentlig sitt - jeg er bokstaveligtalt ferdig: ferdig med eksperimentet, ferdig som  i sliten, og litt ekstra "ferdig" i dag siden vi hadde gjester til sent på natt i går...alt i alt er livet ganske all right 🙂
Eksperiment er gøy, men jammen er det en lettelse når det er over óg 😉 Her kommer et bilderas fra de to siste ukene med eksperiment og jobbing - Enjoy!
Dette er fra første dagen, da vi satt "target" inn i CACTUS - den saken som Andreas står og ordner med 🙂
Er ikke labfrakk et meeeget sexy plagg, kanskje...lol 😛
Hurraaaa, vi har "beam" xDDD
Lesestoff når man er alene på syklotronlabben blir, for meg i hvertfall, en god blanding av "sladder" og vitenskapelige artikler - yin yang, liksom 😉
Hygge<3

Veileder Jon og hans andre, franske phd-student Baptiste 🙂

Siste dagen tok jeg med kake som en liten takk til alle fantastiske ko jeg er absolutt avhengig av for å kunne gjøre de eksperimentene vi fatkisk gjør...

Limeostekake med mandel- og sjokoladebunn, med appelsin og sjokolade på toppen 

...og i går kveld var det endelig inn i lyserosa silkekjorte, gullbukser (!), stor ørepynt og høye hæler igjen (toner det liksom litt ned når jeg er så mye på labben) 😀

Hei superhjerter!
Tenkte jeg måttet tipse dere om min "opptreden" på P4s "Naturligvis" i kveld; jeg snakker om stråling og kjernekraft og rosablogging og sånn 🙂
Jeg vil også benytte meg av anledningen til å vise fram en bitteliten smakebit de to siste ukenes favorittantrekk; labfrakk (ja, som fysiker er jeg fryktelig stolt over å kunne gå med det) med tilbehør som vernebriller, munnbind og dosimeter <3 Kan forøvrig nevne at det ikke er radioaktiviteten vi er spesielt redde for (munnbind, liksom), men det faktum at uranet er "festet" på beryllium, og det er visst ikke noe særlig å puste inn...
Lover å vise dere flere bilder fra eksperimentet litt senere;)
Sunniva og Sunniva inspiserer "target" (uran-233) før det skal settes inn i detektorsystemet. Vi konkluderte med at det så meget bra ut 😀
God helg alle sammen, jeg skal hjem til middagsbesøk og kos!
-Sunniva
3<3<3


1

Hjelp, dagene går bare helt i ett nå, altså!
Sitter på kveldsvakt igjen, og jobber med morgendagens foredrag på Thoriumseminaret vi skal ha, i tillegg til å passe på syklotronen, selvsagt (tidligere i kveld trykket og skrudde jeg på knapper jeg aldri har rørt før, og jeg klarte å "reparere" *stolt*). 
Trenger...kaffe...på...kveldsvakt...nå...;)
Stikker egentlig bare innom her for å si hei vise fram den nye, offisielle labjournalen vi har fått. Ikke helt sikker på hva jeg syns om den ennå, det er liksom 14 punkter med regler om hvordan den skal føres innledningsvis, og det gir meg en litt dårlig smak i munnen - selv om jeg selvsagt alltid har ført labjournal, og ikke har noen planer om å slutte med det (jeg er jo ikke komplett idiot, heller). Det som hvertfall er sikkert er at den er fin, da, så det er nå hvertfall noe 😉

Også må jeg dele noen øyeblikk fra forrige uke på Instagram med dere 🙂
Disse er en del av dagens outfit, selv om det ikke regner. Som noen sa til meg: "de er så fine at de kan brukes selv om det ikke regner", og det syns jeg jammen er sant:)
Et lite utvakg av knapper jeg innimellom skrur og trykker på kontrollpulten til syklotronen <3
Våte sko på kveldsvakt var ikke noe gøy :/

Favorittområdet på Nuklidekartet! Thorium <3 Uran <3

Verdens fineste termokopp.

-Sunniva

Kveldsvakt på labben igjen, men denne gangen mer planlagt, slik at jeg fikk handlet litt mat/snacks for kvelden (på mandag hadde vel ingen av oss spist noe siden lunsj da klokken var sånn ni på kvelden...). 
Jeg tenkte først at dette skulle være et litt sarkastisk innlegg, men så ser jeg at jeg skal jo ikke klage over hva jeg sanket på min utflukt til Bunnpris i dag heller; mørkmørk Freia, Babybel og varmrøkt pepperlaks er jo strengt tatt ikke å forakte 😉 Dessuten er syklotronen nærmest uvanlig stabil, enda vi kjører ganske hardt, så det er ikke umulig at jeg virkelig har labbgudene på min side denne gangen (*bank i bordet*, jeg hekser vel ingenting nå) xD

Når jeg er ferdig med å spise, blir det lesing av en artikkel vi fant tidligere i dag ("Energy levels in U-234 populated by the U-233(d, p) and U-235(d, t) process"), og hvis jeg mot formodning skulle bli ferdig med dette kan jeg titte på de datene som allerede har rullet inn (men jeg tviler, for artikkelen er 20 sider lang, og det er vel ikke noe som er tyngre å lese enn vitenskapelige artikler, eller?)
Forøvrig sitter jeg og koser meg med Tim Minchins Storm nå - absolutt heeelt fantastisk!
-Sunniva