I dag er det 35 år siden Three Mile Island-ulykken; det som var den nest mest alvorlige ulykken etter Tsjernobyl, fram til Fukushima-ulykken i 2011. Så nå er det den tredje mest alvorlige ulykken - og selvsagt er den miiiilevis unna Tsjernobyl i alvorlighetsgrad...!

Jeg har ikke skrevet noe om Three Mile Island-ulykken her på bloggen før, og det begynner egentlig å bli på høy tid (jeg har en del å lese meg opp på her 😉 ), så i anledning jubileet og det herlige været i Oslo i dag, og at det er fredag, syns jeg det er lite som passer bedre enn 10 FAKTA om Three Mile Island 😉

TMI. Til venstre er TMI-2 (som ikke har vært i drift siden 1979), og til høyre er TMI-1

  1. Three Mile Island forkortes til TMI, og siden det var to reaktorer på anlegget kalles de for TMI-1 og TMI-2 - begge to er/var trykkvannsreaktorere med vanlig (lett)vann som kjølemiddel (og moderator)
  2. Anlegget der TMI-1 og -2 ligger er i Dauphin County i Pennsylvania i USA
  3. Ulykken som skjedde på TMI-2 likner en del på Fukushima-ulykken - med det at man fikk dannet hydrogengass og sånn; men ulykken i Japan var mye mer alvorlig :/
  4. TMI-2reaktoren hadde bare vært i drift i noen måneder (siden desember 1978) da den tidlig på morgenen den 28. mars 1979 ble utsatt for en Loss Of Coolant-ulykke (LOCA)
  5. LOCA er (sammen med LOFA - Loss Of Flow Accident - som var det som skjedde på Fukushima) det verste som kan skje med et (moderne) kjernekraftverk 🙁
  6. Siden reaktoren mistet kjølevannet sitt smeltet deler av (reaktor)kjernen/brenselet (en tredjedel)
  7. Ingen mennesker døde i dette som altså er den tredje verste ulykken i kjernekrafthistorien, og det har heller ikke vært detekterbare helseeffekter (som ikke går på stress og sånn, i alle fall) <3
  8. Da brenselet smeltet kom det ut (radioaktive) fisjonsprodukter, og noe av dette ble sluppet ut fra kraftverket - men det var så lite at det ikke ga noen dose til de som bodde i nærheten som var høyere enn bakgrunnsstrålingen
  9. Det ble veldig veldig varmt i reaktoren ettersom en del av kjølevannet forsvant, og da reagerte zirkoniumsinnkapslingen på brenselet med det som var igjen av vannet, og det ble dannet hydrogengass - sånn som i Fukushima (men uten noen eksplosjon, da 🙂 )
  10. Selv om masse av brenselet ble superhot og smeltet virket selve reaktortanken som den skulle - den ble ikke ødelagt (ikke slik at den smeltede brenselsmassen slapp ut, i alle fall), og holdt coriumet (smeltet brensel) på plass. Ikke noe "China Syndrome" mao. 😉

Sånn ser en prinsippskisse av en trykkvannsreaktor ut, ganske generelt - selv om dette er Three Mile Island reaktor nummer 2 spesielt <3<3<3




7

Et kjernekraftverk KAN IKKE eksplodere som en atombombe. Man kan altså IKKE få en kjernefysisk eksplosjon fra et kjernekraftverk, og det er et FAKTUM. 
Ikke det at det er greit at man feks får en dampeksplosjon som i Tsjernobyl, eller hydrogengasseksplosjon som i Fukushima - men det er allikevel ikke kjernefysiske eksplosjoner det er snakk om. De ca 450 kjernekraftverkene vi har rundt omkring i verden er altså ikke tikkende atombomber 😉 Det er faktisk fysisk umulig å få til en kjedereaksjon som i en atombombe i et kjernekraftverk, for det er heeelt forskjellige anrikningsgrader i et våpen kontra et kraftverk 🙂
Da jeg var og holdt foredrag for NABLA i Trondheim forrige uke fikk jeg veldig positiv respons på dette faktumet etter foredraget; og godt var det, for det var en av "mytene" jeg har vurdert å kutte ut fra "myter og misforståelser"-foredragene mine - men nå blir det altså 🙂

Så: Atomvåpen er ikke lik atomkraft - og faktisk så fins det land som har sivil kjernekraft uten å ha atomvåpen, og det har fins land som har hatt atomvåpen uten først å ha hatt sivil kjernekraft...

Ellers har det vært ukens andre thorium/forskningsdag i dag - og den var ikke superoppløftende (krysser fingrene for at det blir bedre neste uke); for det første blir jeg alltid veldig distrahert av å ha møter som deler opp dagen, og i dag var det jo SUFU-møte - og der var det MYE vi skulle igjennom (har blant annet lært at enhver muntlig eksamen faktisk er offentlig, så hvem som helst kan gå og høre på en som har en muntlig eksamen). For det andre var det bare det at jeg hadde kommet veldig ut av hvor jeg egentlig var hen i analysen, og hvordan jeg skulle gjøre forskjellige ting - noe jeg nå vet til neste gang, så det lover jo godt.
Dro hjem ikke altfor sent i dag, fikk handlet bursdagsgave til Alexandra (det er ca en meter langt og kan brukes om vinteren - gjett hva 🙂 ), drakk kaffe på min lokale Café Ro, der jeg pleier å ha morgenkaffen min, sammen med søte søte Gry, og dro og trente. Hadde et mål på 3D-møllen i dag - som jeg klarte; og, hjelp så svett og sliten jeg ble...jeg er jo i fantastisk dårlig form, så jeg tør ikke dele med dere hva målet mitt var; det viktige er at jeg gjennomførte det, og belønningen for dette er et par nye. freshe joggesko 😀

God tirsdag fineste!

Nå har jeg nettopp vært en tur nede i Ingeniørenes hus i sentrum , og holdt foredrag for Tekna Seniorteknologene om kjernekraft og thorium - superhyggelig og alltid gøy med sånne "oppdrag". Nå er det en kombinasjon av TEDx-forberedelser (ny runde med coaching i kveld, så lurt å være best mulig forberedt - også sliter jeg litt med å finne ut hva egentlig hovedpoenget med fordraget mitt skal være - selv om jeg har en god idé, da), og detektorkalibrering (ja, ting tar tid; i alle fall når man ønsker å forstå absolutt alt som skjer i prosessen til enhver tid - da må man prøve seg frem med små steg av gangen, for så sjekke hva som skjer når jeg forandrer på den parameteren kontra denne, osv - science <3 ), og etter coachingen i ettermiddag/kveld er det vel rett og slett bare å sette nesen hjem for sengen 😛
Men! Det er FRYKTELIG lenge siden jeg har hatt 10 fakta, og det er jo innmari dumt, for det er jo så mange temaer å ta av...så her kommer 10 fakta om radon - håper dere liker det 🙂

  1. Radon har forkortelsen Rn - og ikke Ra, som er radium 😉
  2. Radon er en edelgass, og den reagerer derfor ikke så lett med andre stoffer, siden den har fylt opp alle elektronskallene sine 😛
  3. Både uran og thorium er opphav til radon
  4. Halveringstiden til radon er såpass kort at den kontinuerlig må produseres fra en radioaktiv "mor" med superlang halveringstid (som både thorium og uran) - så det blir en kontinuerlig tilførsel (ellers ville vi ikke hatt noe radon-gass)
  5. Når radon kommer fra thorium kan man også kalle det for thoron - men det er fremdeles radon, altså, og bare et supersøtt kjælenavn for å liksom vise hvem som er mammaen *smelt*
  6. Siden det altså er en gass kan man puste den inn, og det kan være litt dumt siden den sender ut alfastråling, og hvis man puster den inn kommer den jo ned i lungene dine, og da får man en kilde til alfapartikler inn i lungene, og alfapartikler vil jo sette igjen all energien sin i lungeveggene, liksom, for den kommer seg jo ikke ut :/ Så da kan man tilsutt får kreft, da, hvis man puster inn veldig veldig masse 
  7. Hvis man røyker så er (den negative) effekten av radon større enn vis man ikke røyker. Og begge deler er jo dårlig for lungene, men summen av røyk + radon er faktisk større enn det den liksom skulle ha blitt (1+1=3, liksom)
  8. I Norge er det mer radon enn mange andre steder i verden, og det er med på å gjøre at bakgrunnstrålingen i Norge er litt høyere enn verdenssnittet - og det er med på å gjøre det at det faktisk hele tiden var (og er) høyere strålenivåer i feks Oslo enn det var i Tokyo på det "verste" under Fukushima-ulykken 
  9. Når radon sender ut alfapartikkelen sin blir den til polonium, Po - og dette er det samme stoffet som tok livet av Litvinenko (det burde jeg kanskje lage et eget innlegg om ?). Det som blant annet er litt kjipt med polonium er at dette ikke er en gass, men fast form, så da blir jo dette radioaktive stoffet sittende fast i lungene :/
  10. Man må ikke gå rundt å være veldig redd for radon xD

Har jeg forresten sagt at jeg elsker <3 sosiale medier? Syns sånn som dette bare er så utrolig hyggelig!

God mandag fineste:)

Denne uken blir det ingen oppskrift, men noen ekstra fakta om r-prosessen som jeg ga "oppskrift" på forrige uke. Det var nemlig søteste Ann-Cecilie, som er post doc/forsker på kjernefysikkgruppen vår, og superflink, og med en ekstra interesse for astrofysikk (på godt norsk: nuclear astrophysics 😛 ), som kommenterte da jeg delte r-prosessoppskriften på facebook forrige uke:

"Det festlige med thorium og uran og slikt er at de _må_ ha vært laget i "rapid neutron-capture process" ettersom s-prosessen stopper ved vismut  

Litt kjipt at vi vet så lite om r-prosessen når den er "ansvarlig" for ca. halvparten av grunnstoffene tyngre enn jern... "

Fascinerende, ikke sant?! Også er jo feks dette et godt eksempel på at vi vet at det er mye vi ikke vet - og det er jo derfor vi fortsetter...;)
Senere vil jeg dele "oppskrift" både på s- og p-prosessenene, som er de andre måtene grunnstoffer blir dannet på, der ute i det store verdensrommet <3
Her er noen flere bilder fra sommerfesten (har vært en rolig helg, så bilder fra den egner seg best på instagrert-innlegg i morgen 😉 )

Nå skal jeg løpe avgårde for å møte Jo Og Olav - vi skal snakke om boken, og planlegge <3
Snakkes senere!

3

God ny uke alle skjønneste leserne mine <3<3<3

Med jevne mellomrom får jeg spørsmål om Sellafield og hva jeg tenker og mener om dette anelegget. Jeg pleier å svare at jeg ikke har satt meg såååå uttrolig godt inn i saken, og helst ikke vil si så mye mer om dét...men i dag vil jeg gjerne dele en liten historie - Fun Fact, om du vil - om Sellafield og technetium-utslipp derfra 😉

Sellafield har jo blitt veldig kritisert for å slippe ut technetium-99, og det er jo ikke bra at de gjør det, men hvor ille er det sånn egentlig? For de radioaktive partiklene har jo fulgt strømmen fra Storbritannia og opp til kysten vår, også har vi kunnet måle radioaktiviteten i feks norsk hummer...
På det aller meste har det vært målt 42 becquerel (Bq) av Technetium-99 i kjøttet til hummeren vår :/ Hvis man regner om dette til stråledose så tilsvarer dette at en voksen person (som veier 70 kg) får en dose på 27 nano-sievert ved å spise én kg hummer.
Men er det mye eller lite, liksom?

Det er lite...!

En gjennomsnittsnordmann får hvert år en stråledose (ioniserende stråling/radioaktivitet) på ca 4 milli-sievert. Det betyr at hvis man skulle få en stråledose fra technetium-99 i hummer tilsvarende denne "bakgrunnsdosen" i ett år, så måtte personen ha spist 150 tonn hummer....!

Altså, utslippene burde jo selvsagt egentlig være på null - La Hague i Frankrike har visst ikke utslipp av technetium-99, så det burde være fullt mulig for Sellafield óg...men vi må jo allikevel ikke miste hode og bli hysteriske uten å se på hva disse utslippene faktisk betyr, da, liksom 😉

1

Det er alltid fint med fakta, og jeg eeelsker når jeg kan sette sammen 10 fakta til dere <3 Så da er tiden endelig kommet til 10 fakta om FISJON -en fantastisk fascinerende prosess!!!
  1. fisjon er prosessen der en tung atomkjerne deler seg i to - den spaltes, og man kan på norsk også kalle det kjernespalting
  2. en "tung atomkjerne" er egentlig et fryktelig relativt begrep, men i denne sammenhengen mener jeg atomkjerner fra sånn ca nummer 92 , altså uran, og tyngre 
  3. veldig tunge atomkjerner er ustabile for fisjon - altså at de ofte "foretrekker" å fisjonere
  4. fisjon kan være en spontan prosess; det betyr at det er noe atomkjernen plutselig bare gjør (men av de "naturlige" grunnstoffene er det er bare thorium og uran, både uran-235 og uran-238, som gjør det - men veldig, veldig sjelden). Det kan også være indusert; det betyr at atomkjernen spaltes når den blir truffet av feks et nøytron
  5. den opprinnelige atomkjernen, som deler seg, blir ikke ødelagt; den blir til to nye, og lettere atomkjerner istedetfor (fisjonsprodukter, faktisk)
  6. litt vekt forsvinner når atomkjernen fisjonerer, det er fordi det blir til energi, siden energi og masse faktisk er det samme - energi = masse ganget med lysfarten ganget med lysfarten (Einsteins berømte likning 😛 )
  7. når en kjerne som feks uran fisjonerer blir 200 MeV energi frigjort; det høres kanskje ikke så masse ut, men det er faktisk 50 millioner ganger mer energi enn ved en gjennomsnitts forbrenningsreaksjon (når man brenner olje eller gass eller kull feks)
  8. fisjon kan modelleres litt som en vanndråpe som deler seg i to, men ikke helt 😛
  9. atomkjernen deler seg vanligvis ikke i to like store deler; men én litt stor og én litt liten 🙂
  10. grunnen til at man får så kjempemasse energi fra en fisjonsreaksjon er at det er kjernekraften man "slipper løs", og dette er jo den sterkeste av de kreftene vi kjenner til...
Også er jeg jo "portrettintervjuet" i dagens Klassekampen, da - syns jo det er stas 😉 
Nå er det forelesning i #mnkom som gjelder, og i dag har jeg fått høre om "God og dårlig forskningsjournalistikk (mest av det siste)", og "Vær Varsom-plakaten" . 
Så hyggelig på disse forelesningene for her er det faktisk passende å klappe etter at vi er ferdige - for det er jo egentlig mer som separate foredrag med kjempeflinke foredragsholdere!


2

Hei alle <3

Da har Alexandra og jeg vært på besøk hos mormor og morfar, og plukket opp siste rest av julegaver og småting som lå igjen der, vi har kommet oss hjem, og So ro Lillemann er nettopp sunget...og hva passer vel bedre på en fredags kveld enn Idol, Nytt på Nytt og 10 Fakta?

I fjor, omtrent på denne tiden (?) kunne jeg fortelle at mine tre absolutte favoritter på nuklidekartet var thorium, uran og plutonium. Vel, trendene har ikke forandret seg, og disse tre fantastiske aktinidene er like aktuelle nå i 2013 som de var i 2012 😀
Dermed må det bli 10 fakta om plutonium - Enjoy!

  1. Plutonium er grunnstoff nummer 94, og har altså 94 protoner 
  2. Det kjemiske symbolet til plutonium er Pu
  3. Plutonium er et "unaturlig" grunnstoff, altså, det fins ikke lenger naturlig her på jorden - men vi kan lage det av uran-238 (forsåvidt også av uran-235, men det er enklere med uran-238) 😀
  4. Ble "oppdaget" 23. februar 1941 av Glenn Seaborg (og McMillan, Kennedy og Wahl)
  5. Det er et stoff man kan bruke til atombomber; da vil man ha den isotopen som har 145 nøytroner, altså plutonium-239 <3
  6. Vi snakker om reaktorgradert plutonium og våpengradert plutonium: Reaktorgradert plutonium kan man bruke som brensel i kjernekraftverk, og er det plutoniumet man får som en del av "avfallet" fra vanlig uran-brensel, det består av mage forskjellige plutoniumisotoper. (Våpengradert plutonium består av mest mulig plutonium-239).
  7. Fat Man (kodeord, oppkalt etter Churchill), som ble sluppet over Nagasaki den 9. august 1945 var en plutoniumsbasert bombe 
  8. Tsjernobylanlegget var velegnet for å produsere våpenplutonium (plutonium-239), men ikke fullt så velegnet for å kjøres på lav effekt...:/
  9. Plutonium kan være ganske radiotoksisk - altså "strålingsgiftig", både å puste det inn og å spise det er under middels bra. Heldigvis så er det for det meste ganske greit å unngå å gjøre dette; selv jeg klarer det - og jeg har vært borti plutonium ifbm. studiene 😉
  10. Den kritiske massen - altså den massen/vekten man trenger for å kunne lage en atombombe - er ca 10 kg. Og da tenker jeg på en kule av plutonium-239 (hvis man blander inn andre plutoniumisotoper trenger man plutselig mye mer). 
Forskjellen på en uranbasert atombombe og en plutoniumsbasert atombombe - uranbomben er en enklere konstruksjon enn plutoniumbomben
God fredag, og god helg alle fantastiske cupcakeslesere! Nå tror jeg skal kose meg med en kopp kaffe, også blir det tidlig kvelden 😉

11

Kjære fine søte cupcakes <3
Her er årets aller første 10 fakta, kanskje jeg burde prøve å ha i alle fall én "10 fakta" i måneden i 2013...hmmm. Uansett, i dag er det 10 fakta om utarmet uran 😀
  1. Utarmet uran heter depleted uranium på engelsk, som forkortes DU, på samme måte som HEU er høyanriket uran/highly enriched uranium, og LEU er lavanriket uran/low enriched uranium
  2. Utarmet uran er det som blir igjen etter at man har anriket naturlig uran; altså nesten helt rent uran-238 (i alle fall mer enn naturlig uran, hvor det er 99.2% uran-238)
  3. Naturlig uran er jo ikke spesielt radioaktivt, men utarmet uran er enda mindre radioaktivt. Hovedsakelig sender det ut alfastråling
  4. Uran-238 er bittelitt radioaktivt, og dermed er også DU bittelitt radioaktivt (selvsagt også pga uran-235 og uran-234 som fins i forsvinnende små mengder i det utarmede uranet) 😀 
  5. DU er veldig tungt, det er tross alt uran. Tettheten er faktisk 1.7 ganger større enn bly :O
  6. Det kan brukes som ammunisjon, og går visst gjennom det meste...
  7. Hvis man vil skjerme mot stråling er utarmet uran et utmerket materiale; det er faktisk fem ganger mer effektivt et bly 😀
  8. DU er ikke klassifisert som radiologisk helseskadelig (altså, strålingen skal ikke være helseskadelig, men det er definitivt helseskadelig å bli truffet av ammunisjon laget av DU...), eller det er potensielt giftig i veldig store mengder, men disse mengdene er langt over hva som faktisk er mulig å puste inn (det er vel mulig å spise nok av det til at det kan være skadelig, men dette kan man liksom kontrollere selv, og man må jo være mindre begavet dersom man gjorde det, liksom)
  9. Jeg stiller meg ganske tvilende til at DU kan gi hjernekreft. Og forresten, NRK, det heter ioniserende stråling eller radioaktivitet, ikke radioaktivt stråling...! 
  10. Forøvrig er ikke uran helt bra å spise eller puste inn fordi det er "kjemisk giftig", sånn ca på samme måte som bly, men dette har ingenting å gjøre med at det er radioaktivt, altså 
Det fine uran-atomet som mamma tegnet på bursdagskronen min <3

NB: Ikke google "depleted uranium" - det kommer opp svært mange forstyrrende, og lite hyggelige, bilder, som ikke har noe med utarmet uran å gjøre...:/


Hei fine 🙂
Siden det er fredag syns jeg det passer med en liten fun fact - selvsagt om stråling <3
Det er jo sånn at det er vanlig å tenke på at all stråling er dårlig og farlig, og at det aller beste for oss må være å leve i et helt strålingsfritt miljø - altså helt uten noen som helst form for ioniserende stråling, liksom 😛 Jeg syns forsåvidt det er en litt rar idé, egentlig, siden evolusjonen tross alt har foregått i et miljø hvor vi hele tiden har vært utsatt for stråling, og til og med mye mye høyere strålenivåer enn det vi er utsatt for i dag...
Så, over til fun fact'en: Man har to like skåler med menneskeceller (menneskeceller in vitro), og man gir en av dem, feks nummer 1, en middels stråledose (nummer 2 får ingenting), også venter man litt før man gir både 1 og 2 samme, store stråledose, for så å se på hvor mange celler som overlever (den store stråledosen): Det som faktisk skjer er at skål nummer 1 (som fikk en middels stråledose først) har mange flere overlevende celler enn skål nummer 2... Det kan rett og slett se ut som om den ekstra stråledosen virker litt som en vaksine - fascinerende, eller hva?
Dermed kan det jo se ut som om antagelsen om at all stråling er dårlig kanskje ikke stemmer 😉
Avslutter denne uken med å vise fram det fine nye kjedet jeg kjøpte meg i går, god helg!



1

Nå er det virkelig alt for lenge siden jeg har hatt "10 fakta", så da er det sannelig på tide igjen - siden jeg snart har eksamen i Advanced nuclear structure faller valget naturlig på fakta om atomkjernen:

1. atomkjernen består av protoner og nøytroner
2. antall protoner bestemmer kjemien; altså hvilket atom vi har, feks er ett proton hydrogen (uansett hvor mange nøytroner det har), og 8 protoner er oksygen (uansett antall nøytroner), og 90 protoner er thorium
3. noen atomkjerner er sfæriske (kulerunde)
4. noen atomkjerner er skikkelig deformerte, som en sigar feks, eller en peanøtt xD
5. det er masse ting vi ikke forstår med atomkjernen (ikke bare som jeg ikke fortsår, altså 😛 ), og dette er skikkelig spennende <3<3<3
6. atomkjernen er litt som en dråpe, spesielt når den feks fisjonerer (spaltes/deler seg), men ikke helt
7. atomkjernen er også litt som en løk, med skall utenpå skall utenpå skall; disse skallene kan fylles opp av nøytroner og protoner, og hvis et skall er fullt kalles det MAGISK xD
8. når atomkjernen blir for tung (for mange protoner) vil den ikke henge sammen lenger, og spontandeler seg (disse stoffene fins naturlig nok ikke i naturen, men vi kan lage dem!)
9. atomkjernen er POSITIV (ja, altså, faktisk, siden protonene har positiv ladning, og nøytronene er nøytrale) *veldig glad*
10. nukleonene (protonene og nøytronene i atomkjernen) beveger seg helt syyyykt fort...!

Sånn er det, nå skal jeg rocke med rockeringen min (har dessuten klart å trene tre ganger denne uken - ganske fornøyd med meg selv, ja) .

🙂