Hopp til innhold

Kategori: forskerliv

forskerliv

Publisert Legg igjen en kommentar til #forskerliv
Da er helgen over, og i morgen starter en ny uke, med helt blanke ark og masse muligheter (selv skal jeg feks til Trondheim på Girl Geek Dinner der - helt nytt og spennende for min del 😀 ). Oppi det at hjernen min kjennes ut som om den har blitt til snørr, og at hodet mitt verker (litt, ikke så mye - men det er ubehagelig nok), måtte jeg ta en liten titt på #forskerliv-hashtaggen på Instagram, og jeg må bare dele noen #forskerliv-moments med dere, fra alle de superflinke forskerne der ute, som gladelig lar oss ta et innblikk i deres forskerhverdag. Det er bare å slenge seg på med å hashtagge bildene med #forskerliv 🙂

Apropos forskeliv, så hadde Charlotte disputasen sin (når man forsvarer doktorgraden sin - og faktisk blir doktor/phd) på fredag. Hun var (selvsagt) superflink, og jeg tror egentlig ikke noe på at hun var nervøs, for hun nailet det, og var superstø gjennom hele seansen! Etter disputasen var det feiring på Bygdøy - fikk fantastisk deilig mat, og mange fine og hyggelige taler. Her er et lite bilderas fra fredagen  (som jo startet med deltagelse i Abels Tårn for mitt vedkommende):)
Det var en nydelig middag i et veldig fint lokale på Folkemuseet på Bygdøy (som jeg i skrivende stund ikke husker navnet på). Var så heldig å få sitte på et helt fantastisk bord, med bla. Ingrid, Anders (mannen til Charlotte), og Jan, som er mannen til veilederen til Charlotte - lenge siden jeg har ledd så mye på en kveld. Charlotte var kjempefin, i rød kjole <3

1

Publisert 1 kommentar til Dagen i dag og oppskrift på ostepannekaker
I dag har vært en skikkelig bra dag, selv om den startet med at vi forsov oss - da fikk jeg benyttet meg av den positive siden ved friheten i forskerlivet - vi tok det helt rolig og bare hadde en deilig, sen morgen, siden jeg visste at jeg bare kunne jobbe lenger på den andre siden av arbeidsdagen (var ikke på kontoret før klokken halv elleve i dag 😛 ). Alexandra var bare blid som en sol, og så kosete og god, så jeg er glad jeg kan roe ned og bare nyte sånne øyeblikk, istedetfor å måtte bli kjempestresset fordi vi våknet to timer senere enn vanlig.
Dagen i dag har vært analyse-dag, og etter å ha sittet og jobbet meg gjennom en artikkel, skjønte jeg hva det er jeg ser på dataene mine, og det er bare kjempefint - SiRi (partikkeldetektorene våre) kommer til å være ferdig kalibrert nå any time. God følelse. I morgen er jeg skikkelig klar for en lang dag, som skal avsluttes med å pusse videre på det jeg har funnet ut i dag <3

Da klokken var ca halv åtte kom Ingrid og hentet meg på Blindern, og vi dro for å finne gave til fine Charlotte, som disputerer på fredag. Vi fant noe som jeg tror blir helt midt i blinken (hvis ikke er det jo alltid helt fint å bytte 😉 )

Kom hjem for ikke så lenge siden, gikk rett i dusjen, og har nå satt meg med laptopen i sengen, og siden dagen ble såpass bra, er jeg i så godt humør at jeg må feire med å være litt ekstra skikkelig rosablogger Saken er nemlig den at jeg virkelig prøver så godt jeg kan å være en god rosablogger - det er ikke alltid så lett, men vit at jeg virkelig gjør mitt aller beste <3<3<3

Hvis man skal være en skikkelig rosablogger så er det viktig med oppskrifter, og nå er det altfor altfor lenge siden forrige oppskrift - og dermed skikkelig på tide. I går laget jeg ostepletter/ostepannekaker/ostelapper, og de ble superbra 😀

Du trenger:

  • 6 egg
  • 1/2 boks cottage chese
  • 1 liten SS Fiberhusk
  • 1 klype salt
  • pepper
  • 1 teskje bakepulver
  • revet ost 
Som vanlig sier et bilde mer enn tusen ord, så her kommer i alle fall minst 9000 ord om osteplettene <3<3<3

sånn ser bakepulveret mitt ut - dette kjøpte jeg på Kiwi på Skøyen i går

eggene var ikke blurry i virkeligheten, også må du huske å gange dette bildet med 3 - slik at det blir 6 egg (2 ganger 3 er 6)

Fiberhusk gjør røren veldig tykk 🙂

en boks med Cottage Cheese - skikkelig favoritt

sånn ser røren ut. Da har jeg tatt alle ingrediensene bortsett fra osten i en bolle, og brukt en stavmikser til å blande det godt sammen. Lot det stå en 10 minutters tid før jeg hadde oppi en god mengde revet ost (har ikke bilde av denne, fordi jeg brukte den billige du får kjøpt på Rema1000, og den var bare ikke bra)

de stekes i en stekepanne på ca middels varme

"kjøkkenet" mitt er ikke så stort - når jeg flytter skal jeg ha mer plass på kjøkkenet

de ferdige lappene la jeg i en rosa boks

disse er ganske godt stekt, men jeg syns det var godt - du kan også steke dem mindre hvis du vil det

Håper dere liker denne oppskriften, og så håper jeg på å gi dere oppskrift på rhodium snart, har bare litt å sjekke ut først 😉
-----------------------------------

Til slutt må jeg jo nesten dele noen stemningsbilder <3

Alexandra og jeg i Frognerparken, på vei hjem fra barnehagen

sånn har vi det i rose-slottet
I morgen er det forberedelse til Abels Tårn på fredag som står på plakaten første halvdel av dagen - så husk å sette på P2 klokken 10 på fredag, da, dere. Da blir det <3 kjernefysikk <3 og <3 thorium <3 og nye <3 reaktorer <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Foredragsblogg: greia med thorium
Forrige fredag feiret vi kvinnedagen, og alle "reale damer" på Realfagsbiblioteket, og jeg var en av de som var så heldig å få lov til å være med å representere de "nye stemmene". Som en av syv (kvinnelige) stipendiater holdt jeg et 15 minutters foredrag om den forskningen som jeg driver med. Dette er en utfordrende oppgave, og jeg kalte foredraget mitt for "Hva er egentlig greia med thoriumbrensel?". 

#realedamer: Anja, Selda, Sunniva - 3 x fysiker

Hva som faktisk er "greia" med thorium ville ha passet bedre som en forelesningsrekke over feks et semester - så jeg kunne selvsagt ha valgt å fokusere på andre ting enn det jeg gjorde, men her er i alle fall superkort om hva jeg mener er greia med thorium <3<3<3 (Beklager blanding av norsk og engelsk - jeg pratet i alle fall bar på norsk, da :P)
Thorium er lettere enn uran, og med thoriumbrensel vil man så å si ikke få dannet noe plutonium (eller andre transuraner). Det som er kjipt er at man er nødt til å blande inn en eller annen nøytronkilde, siden thorium ikke er spaltbart i seg selv, og først må omdannes til uran-233 (dette skjer ved at det spiser nøytroner). En sånn kilde kan feks være uran-235, plutonium-239, eller produsert på en eller annen måte (feks med en aksellerator). Jeg har valgt å bruke uran-235 som nøytronkilde, og storyen min er jo at dette er en supersuperbra måte å bruke opp det uranet som er i russiske atomvåpen 😉

Når man tar ut det brukte thoriumbrenselet så kan man faktisk få opp til 95% mindre avfall, og det er jo kjempefantastisk - men det er selvsagt et men; man er nødt til å resirkulere/reprosessere det brukte brenselet, og det er ikke 100% rett frem...det er dog ikke noe galt med <3 utfordringer <3

Man må jo nesten, som nordmann, nevne norsk thorium. 
Vi har en stor andel av verdens totale thoriumforekomster i Norge, og vi vet faktisk ikke hvor mye. Under er et bilde som illustrere et høyt og et lavt anslag, og en sammenlikning med energien i thoriumet sammenliknet med energien i alle norsk olje og gass (det som er hentet opp og det vi kommer til å hente opp), og den potensielle energien er altså enormt stor - uansett om vi har "mye" eller "lite" thorium. Saken er bare den at energi er jo ikke nødvendigvis det samme som verdi... Hvis det feks koster mer å utvinne thorium enn det man kan selge det for, så er det jo ikke akkurat så veldig verdifullt - og i dag er det jo ikke noe marked for det, en gang :/ Men det kan jo selvsagt forandre seg, da 😀

Generelt så pleier jeg å oppsummere når jeg snakker om thorium på denne måten:
  • Kjernekraft er en sykt sikker måte å produsere elektrisitet på, og thorium som brensel kan gjøre det enda litt sikrere (pga materialegenskapene til thorium)
  • Hvis man resirkulerer brenselet vil avfallsproduksjonen være veldig liten
  • Det er ingenting som heter "thoriumreaktor" (eller, det må i så fall være en hvilken som helst type reaktor som bruker thorium som brensel? -Og det fins mange typer reaktorer; oversikt kommer plutselig)
  • THORIUM ER IKKE 200 GANGER MER ENERGITETT ENN URAN
  • Thorium kan definitivt komme til å være viktig i en fremtid ikke så alt for langt unna 😉

-------------------------------
Gjett forresten hva jeg har gjort i dag (ikke så veldig mye å "gjette på" hvis du følger med på FB, da, men 😛 )...jepp, voice ifbm "Sushi og Kjernekraft", nede hos Bulldozer film, og, hjelp, som jeg gleder meg til tiden fremover <3
Nå er det kvelden i Rose-slottet - skal bare ta en liten titt på morgendagens foredrag på Åpen dag, der jeg skal snakke om 10 myter om stråling.
Sunniva tar selfie, beste regissør Christian jobber 😛

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva gjør lekser
God fredags kveld alle!
Ble rett og slett ganske "utslitt" etter fotograferingen med "Mamma" i dag, så da de hadde gått satt Alexandra og jeg oss i sengen hennes og leste den nye Snøhvit-boken jeg kjøpte til henne da jeg var på tur i går (det originale eventyret, med noen helt fantastisk nydelige illustrasjoner) - og så var klokken plutselig nærmere åtte og det var veldig klart for leggetid. Etter at Alexandra hadde lagt seg måtte jeg rett og slett bare slenge meg på sofaen, med gamle episoder av "Typen til" på det søte nettbrettet mitt.

En liten sneek peak på antrekket mitt på shooten med i dag - kunne jo ikke bli noe annet enn rosa roser 🙂

Forskerlivet går jo sin gang, og man kan ikke ta seg fri for lenge - og denne helgen har jeg to artikler jeg skal/må komme seg igjennom; Sunniva gjør lekser, altså 😛

Hehe, jeg er egentlig veldig nøye på at det ikke heter lekser på universitetet - det er ett av mine, sikkert litt irriterende, oppheng; men det er vel bare noe med det at jeg har vært, og er, veldig stolt av å gå på universitetet, og det er et UNIVERSITET og ikke en SKOLE 😉 Uansett, kall det hva du vil (eller, helst ikke kall noe man gjør ved universitetet for lekser...) - nå har jeg altså to retroartikler, fra slutten av 60-tallet å komme meg igjennom. Så. Tungt...
Snakket en del om det i Trondheim i går, å føle seg dum - og jeg har altså følt meg mye dum, etter at jeg begynte på universitetet for mer enn 10 år siden nå, og at det er mye både oppturer og nedturer.
Jeg føler meg kanskje ikke direkte dum når jeg sitter med akkurat disse artiklene, for de er jo tross alt i mitt eget fagfelt, om stoffer (uran-234) som jeg kan ganske mye om - er jo liksom my hood på nuklidekartet 😉 Artiklene må jeg i alle fall igjennom, for å forhåpentligvis forstå mer av hva det er jeg sitter og ser på når jeg ser på mine egne uran-data, og disse artiklene handler om to eksperimenter som likner en god del på det jeg/vi her i Oslo har gjort, og det er dermed mye å lære her <3

2

Publisert 2 kommentarer til Why I hate my job…

Nei da, jeg hater virkelig IKKE jobben min (for det aller meste er det nok mye mer som gårsdagen - love my job), men (forsker)livet kan bare være fryktelig frustrerende noen ganger - og det er faktisk virkelig utfordrende det å forvalte den friheten man har på en god måte; og i dag var jeg skikkelig irritert, nesten på grensen til sint - og i alle fall frustrert, da jeg dro fra kontoret. 
Grunnen er nok hovedsakelig at jeg har hatt en sånn dag som er to skritt frem...og tre tilbake 😛
Som sagt: FRUSTRERENDE

Vel vel, sånn er forskerlivet - nok om det (forhåpentligvis så er ikke den totale summen 2 skritt frem og 3 tilbake) - her er noen Instamoments fra den siste tiden som jeg gjerne vil dele med dere. Når jeg lager denne typen innlegg forstår jeg forresten bedre hvorfor jeg føler at tiden flyr om dagen, for det er jo en del som foregår 😛

jeg fikk testet meg foran kamera ifbm "Sushi og kjernekraft" // Alexandra ble fire år; hun fikk bla Merida-kjole og ski // på vei til Marienlyst og radioresepesjonen og "Tidenes morgen"
jeg svarte på spørsmålet "Har kjernekraft fått et ufortjent dårlig rykte?" på 200 ord i A-magasinet // elsker alle fantastiske bøker jeg får lov til å boltre meg i på Realfagsbiblioteket nå; feks denne praktiske guiden til mugg // rosa neglelakk <3 rød leppestift

ready for dinner in Paris // bokmerke hos OECD // vi bygget snømann, eller, dvs, en snø-Merida hos mamma og pappa
forberedelse av forelesningen min i MNKOM3000/4000 - "Fra rosablogg til dagsnytt 18" // ny frisyre og ny farge - ikke radikal forandring, men nok 😉 // foredrag om "Ting som irriterer meg" for NABLA i Trondheim
Også før det er kvelden, og jeg skal ta med meg en deilig artikkel om et uran-eksperiment - som jeg fikk anbefalt av søte kollega Cecilie - for å lese på sengen, må jeg tipse om #forskerliv-hashtaggen. Jeg bruker den ofte, og jeg ser det er flere andre fine forskere der ute som bruker den - men jeg ønsker meg mange fler! Syns alle instagrammere der ute som på en eller annen måte driver med forskning (og da mener jeg da også at et lite barn som finner ut av noe lever et lite #forskerliv) skal henge seg på 😀 Her er et fint lite knippe av noen av de som alllerede dokumterer forskerlivet <3


Publisert Legg igjen en kommentar til Folk…

God onsdags formiddag lollipops <3

Jeg har nettopp vært og trent, og med tanke på at jeg fremdeles er ganske tett og forkjølet (ble skikkelig snørrete på lørdag) er jeg meget fornøyd med dagens treningsøkt - bortsett fra at jeg kjenner det "kile" litt i venstre kne...så da må jeg vel være litt mer forsiktig med løpingen :/
Det jeg dog ikke var sååå fornøyd med var damen jeg kom i snakk med i garderoben, som bare viste en utrolig merkelig holdning/respekt for andres jobb (og med "andre" mener jeg denne gangen "meg selv" og mine kolleger). Egentlig trooor jeg hun bare prøvde å være hyggelig; hun kom inn da jeg drev og kledde på meg og kommenterte at jeg allerede var ferdig og bla bla, og jeg har jo bestemt meg for at jeg skal være åpen og imøtekommende og prate med folk, så jeg sa at ja, jeg hadde levert Alexandra i barnehagen og så dratt ned for å trene, og nå var det opp på kontoret, og der kom jeg nok til å bli til åtte/ni i kveld. Da syntes hun det var veldig luksus at jeg hadde datteren min 50% av tiden (...), også lure hun på hva jeg jobbet med siden jeg hadde den friheten jeg fortalte om. Jeg svarte at jeg er jeg er forsker og jobber på universitetet, og da skjønte hun jo alt, og hun visste hvordan det var for hun kjente feks til et par i Trondheim der begge var akademikere, og de hadde fått et barn, også trodde de at barnet skulle få barnehageplass da det var ett år, men det fikk det ikke - men det syns hun ikke var noe problem for dem for de trengte jo ikke barnehageplass når begge to jobbet som forskere...som forsker har man jo bare noe tid man kanskje skal undervise litt, også må man kanskje skrive noe greier, men eller så gjør man visst ikke så mye.
Jaja, henne om det :/  Jeg setter veldig pris på den friheten jeg har i jobben, altså, for all del, men holdningen om at jeg så å si ikke jobber (hun omtalte jobben min videre som "studier", uten at jeg hadde nevnt at jeg var stipendiat - jeg sa bare jeg var forsker) syns jeg kanskje ikke er helt fair 😉
Og litt sånn halvveis apropos det som skjedde i garderoben - denne likte jeg veldig godt.

8

Publisert 8 kommentarer til Friday, already? (videoblogg)
Tenk at det allerede er fredag - hvor ble denne uken av, da, liksom? 
Blir jo alltid litt ekstra "kaos" når man er ute og reiser, og det ble nok ekstra "ille" denne gangen; siden jeg dro rett på nattevakt da vi kom frem på onsdag. Det vil si; det viste seg at veileder-Sunniva og jeg reiste sammen nedover, sent onsdag ettermiddag, så vi fant ut at vi skulle dele den nattevakten. Vi fant også ut at vi akkurat rakk og ta en tur på Gramophone (stamstedet vårt - sååå god mat, og så hyggelig <3) og spise deilig, fransk mat, møte Cecilie som allerede hadde kommet nedover, og Jon, som jo er her, før vi måtte dra på labben.
Her kommer et lite bilderas (og en bitteliten video) fra de siste dagene her i "Paris":

Supervisors approve

Old school 😉
Dette er fra gårsdagen, da vi var og tok et par øl på et annet stamsted, før vi dro og spiste italiensk...det endte opp ikke helt bra for meg, for i og med at jeg vært på den berømte nattevakten dagen før så sov jeg jo til ca 12 i går, og det ble dermed ingen frokost, i tillegg til at jeg gikk glipp av lunsj. Så gikk det slag i slag, og plutselig satt vi og drakk øl før vi skulle spise middag (det var ikke det som var problemet, altså, jeg drakk bare to 25-centiliters øl, i ekte fransk stil 😛 ), og plutselig var klokken åtte, og jeg trodde nesten jeg skulle dø av sult. Det resulterte selvsagt i at jeg spiste ALTFOR mye (dessuten mye mer carbs enn jeg er vant til...tror kanskje det ikke var helt heldig heller), og da jeg la meg i går kveld hadde jeg sååå vondt i magen - og det hadde jeg faktisk da jeg våknet opp i dag og :/ 
Vel vel, det var en superhyggelig kveld, og absolutt verdt det, men i fremtiden (feks i dag) skal jeg passe litt bedre på 😉
Veileder-Sunniva i full gang med å overtale Dave til å komme til Oslo på sabbats-år...legg merke til den vakre juledekorasjonen i bakgrunnen (jula varer helt til påske) 

<3 Bière blanche <3 - det første jeg drakk (av alkohol) da jeg først kom til Paris for 7 år siden, på den sammen puben som vi var i går; der den samme, søte damen serverte oss *nostalgi*

Mamma-øl og baby-øl 😉
Jeg har nå begynt å leke meg litt med å dele videoer på Instagram, og her er den første jeg la ut - av nøytrontelleraten (her følger vi altså med på den detektorene som detekterer/teller nøytroner - å følge med på sånne instrumenter er en viktig del av det å være på vakt). Har lagt ut en annen óg, av den spooky gangen fra eksperimenthallen og ut til kontrollrommet, og satser på det skal bli litt mer videoer på Instagram fremover - håper dere liker det!

LICORNE betyr forresten "Lithium Inverse Cinematiques ORsay NEutron source", og er da altså en nøytronkilde (den produserer basically en "stråle" med nøytroner). Da jeg var her i sommer testet vi den ut for første gang - så da var det selve LICORNE som var eksperimentet, mens nå kjører vi det første eksperimentet hvor vi bruker nøytronene som LICORNE produserere til å studere andre ting (fisjon på uran-238).

1

Publisert 1 kommentar til LICORNE – je vais à Paris!
Hei hei alle fine, håper dere har en fantastisk og strålende dag!
Dagen har så langt vært veldig bra for meg; sov til syv, leverte Alexandra i barnehagen litt før ni, og dro rett og trente. Etter 45 minutter på ELIXIA (dessverre ikke tid til mer :/ ) dro jeg og hamstret til nattens innsats i forskningens tjeneste; jeg står nemlig på farten til Paris nå, der jeg skal delta på LICORNE-eksperiment (flyturen sørger selvsagt for at dagen min i alle fall blir strålende - kanskje jeg burde finne ut av nøyaktig hvilken ekstra stråledose jeg  får hver gang jeg flyr, og sammenlikne den med den "enorme" dosen jeg som nordmann har fått, og vil fortsette å få som følge av Tsjernobyl..?) 

LICORNE er et akronym jeg i skrivende stund ikke husker hva står for ( *flau* ), så det må jeg bare komme tilbake til - men det er i alle fall et festlig, fransk akronym, og det betyr enhjørning på norsk (vi elsker å lage akronymer i forskningsverdenen, og ofte lager vi jentenavn på detektorene våre; feks heter partikkeldetektoren vår her i Oslo SiRi, som rett og slett er kort for "Silicon Ring" - siden det er en slags ring, og den er laget av silisium 😉 )

Uansett,  jeg lander rett før åtte, og da bærer det rett på labben og nattevakt (kjør hardt :p ), så derfor har jeg forberedt meg med sjokolade, kakao, koffein, rett i koppen-suppe, og ikke minst pledd (var så kaldt å ha nattevakt da jeg var der i sommer, så denne gangen tar jeg ingen sjanser!).



Vi skal studere fisjon av uran-238, så det er bare supersuperspennende xD

Be a unicorn! Vi snakkes ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva tipser: Hoyle-tilstanden
Baaah, da ble det plutselig sent på kveld før jeg ble ferdig med innlegget - igjen 😛 
Hele denne uken har vært litt rar, føler liksom jeg henger veldig bakpå, og det føles i alle fall ikke som om det er fredag i morgen (selv om jeg er meget klar over det, og Alexandra og jeg har store planer om blant annet å ta en tur på Café Ro før vi tar bussen til Blindern, og vi skal kjøpe pannekaker og Prim etter barnhagen - "siden det er helg" som er blitt en frase vi bruker 😉 ). Denne uken har det vært, og er, eksperiment på syklotronlaboratoriet; vi har en gjeng australske kjernefysikere som har kommet til oss for å gjøre eksperiment med karbon-12 (altså sånn vanlig, stabilt karbon, som vi består ganske masse av). Jeg er dessverre ikke deltagende selv denne gangen, rett og slett fordi jeg ikke har hatt mulighet denne uken, og nå i helgen har jeg jo Alexandra, og kan følgelig ikke være på vakt på Blindern, men heldigvis er det litt lettere når det kommer en gjeng med gjester, for de er jo her bare for å jobbe med eksperiment, og tar dermed veldig mange av vaktene selv.
Saken er bare den at det hadde virkelig vært gøy å få med seg mer av akkurat dette eksperimentet, hvor målet - så vidt jeg har forstått det - er å studere en tilstand i karbon-12 som kalles for Hoyle-tilstanden (Hoyle state, for de som vil begi seg ut på et engelsk google-søk 😉 ). Har ikke fått satt meg all verdens mye inn i det ennå, men sånn som jeg forstår det så kan vi rett og slett kort sagt si at hadde det ikke vært for denne Hoyle-tilstanden, så hadde det aldri blitt noe særlig karbon, og dermed heller ikke noen særlig tyngre grunnstoffer - som feks oksygen...og med lite karbon og enda mindre oksygen så hadde vi faktisk ikke eksistert...!
Ja, og jeg jeg gikk jo glipp av seminaret som ble holdt av en av gjestene som er her for å styre med eksperimentet denne uken - der jeg kunne ha lært mye mer om hva det er de prøver å finne ut av - fordi jeg hadde klart å se feil om når det skulle være; jeg trodde det skulle være på tirsdag, og konkluderte dermed med at da var jo jeg på Kontaktkonferansen, men så skulle det jo være i dag - men siden jeg hadde trodd jeg gikk glipp av det så ble jeg intervjuet av Naturfagssenteret da seminaret skulle være istedetfor. Jaja, det går litt i surr for meg innimellom (stadig vekk? 😛 ), men her er i alle fall noen av bildene som ble tatt av søte Rim som intervjuet meg - bare elsker <3 trappeoppgangene i Fysikkbygningen, altså!

Som jeg nevnte så har denne uken gått helt i oppløsning; det startet normalt med en normal mandag, men så var jeg jo borte på Grand hele tirsdagen, og i går var jeg først med på å lage "Abels tårn kjernefysikk spesial - hva er det med jenter og kjernefysikk?" (hør på Ekko på P2 klokken 10 i morgen tidlig 😀 ), så var det et langt, og veldig hyggelig møte (litt sånn om formidling, og min rolle, og det jeg gjør og sånn) - og da var jo plutselig den dagen over, også var det plutselig torsdag - og i morgen er altså uken over.

PS: bare elsker at jeg får ha en jobb hvor jeg får lov til å lære så utrolig mye kult - feks om sånne tilfeldigheter som at karbon-12 har en sånn tilstand som er helt grunnleggende for vår eksistens...<3

Publisert Legg igjen en kommentar til Kontaktkonferansen
I går var jeg så heldig at jeg fikk være med på kunnskapsministerens kontaktkonferanse, om mangfold og elite. 
Og kvalitet var naturlig nok et ord som gikk igjen. Som jeg tenkte selv, og som ministeren selv presiserte, så er kvalitet et ord det ikke er bare bare å definere - altså, kvalitet kan jo være så mangt, og det kan jo være høy kvalitet kanskje på noen områder, men ikke på andre. Jeg likte da han sammenliknet det med en elefant: det er ikke lett å definere en elefant, men vi kjenner lett igjen elefanten når vi ser den 😉
Grunnen til at jeg egentlig var der var at jeg skulle holde "kåseri"  under middagen. En oppgave jeg ikke bare syns var enkel, siden jeg ikke pleier å snakke helt på den måten, og at jeg ikke fikk beskjed om hva jeg skulle snakke om - "velge selv" kan være mye vanskeligere enn å få beskjed om hva som er forventet av deg 😛 Jeg kom meg dog igjennom en lang (og stort sett interessant) dag med foredrag, og deretter middag og tale/"kåseri" under denne, og jeg er veldig fornøyd med dagen 🙂


Nå i kveld har jeg faktisk satt i gang med planlegging av Alexandra sin 4-årsdag. Litt ekstra logistikk i år, men jeg håper det skal bli sånn at hun blir fornøyd. Hun har snakket om bursdagen sin leeenge, og det virker som om hun har ganske store forventninger til denne dagen - ikke noe å kimse av å bli hele fire år, altså 😉 I år blir vel første gang med "ekte" barnebursdag, med noen gjester fra barnehagen og alt mulig; bare synd det er meget begrensede plassmuligheter, slik at hun ikke kan få invitert alle hun (og jeg) egentlig har lyst til å invitere - kanskje. 
Vi får se, men nå er det på tide å få seg litt søvn, for i morgen skal jeg portrettintervjues av Naturfagssenteret, og så skal jeg bli tatt bilder av til en sak om kvinner og akademia i Morgenbladet, og da vil jeg jo ikke ha de aller største posene under øynene 😉