Jeg regner med de fleste har hørt om begrepet "mansplaining" - altså der kvinner får forklart ting de kan (gjerne meget godt) fra en mann, som ikke har blitt bedt om å forklare det, og som gjerne har mindre kunnskap enn kvinnen. Dette er kanskje enda mer et amerikansk fenomen, enn norsk, selv om det skjer her også. Og på internett er man jo alltid i en internasjonal sfære - som feks når jeg har et TEDx-foredrag liggende på Youtube, og mailadressen min er enkelt tilgjengelig, feks her på bloggen. Da kan man (jeg) plutselig våkne opp til mansplaining inboxen...

Det var akkurat det som skjedde med meg her i dag tidlig: Jeg våknet, fikk kaffe av Anders, og begynte morgenens scrolling - der jeg blant annet sjekker om det har kommet noe mail i løpet av natten (fast morgenrituale 🙂 ). Det hadde det, som vanlig. Men i dag var jeg også så heldig at jeg fikk en lang mail fra en mann (amerikaner, tror jeg) som forklarte kjernekraft for meg, etter å ha sett dette TEDx-foredraget mitt (NBNB: Det er nettopp et TEDx-foredrag; det vil si at det varer 18 minutter, og skal være for alle. Det er IKKE en fagforelesning om kjernekraft, så selvsagt vil det ikke gå i dybden på alle aspekter ved det enorme temaet "kjernekraft"). Mailen var ganske lang, og jeg tenkte at han vil sikkert diskutere noe, eller spørre meg om noe, eller noe sånn - det er jo bare hyggelig. Så jeg leste meg nedover og ventet hele tiden på en eller annen form for invitasjon til diskusjon eller samtale - type Hva er dine tanker om dette? Er du enig/uenig? Hva mener du med dette, egentlig? Hvorfor har du fokusert sånn på thorium, hva med...? Jeg gleder meg til å høre hva du tenker om disse bøkene. Men, nei, det var kun en mann som forklarer meg kjernekraft - en mann som tydelig ikke har den samme faglige bakgrunnen i faget som jeg har (ja, jeg googlet ham og sjekket opp).

Så da kom jeg på en tweet jeg leste for en stund siden, som jeg følte ble passende å dele her i dag - til glede og nytte for flere enn meg.

 

 

Hvis du er usikker på om du mansplainer, så ta testen:

Altså, jeg dør ikke av denne episoden, jeg syns mest det er litt fascinerende - selvsagt fordi dette ikke skjer meg kjempemasse, og når det er på mail så er det jo bare å ignorere, det er ikke noe som påvirker jobbhverdagen min, feks. Men det er jo litt underlig, at noen føler for at de må skrive en evig lang mail for å bare fortelle meg ting, og avslutte med: Du må lese disse to bøkene. Ja, for det var det som var hele finalen - ingen spørsmål eller noe som la opp til diskusjon, som sagt, bare en lang rekke bla bla bla, les denne og denne, uten noen grunn til hvorfor jeg skulle lese disse bøkene heller.  Mansplaining på mail, der, altså


Apropos ikke mansplaining, men utgangspunktet for mansplainingen, altså TEDx:

Nå i april (den 27.) skal jeg holde et nytt TEDx-foredrag her i Oslo! Denne gangen skal jeg ta mitt "hat mot (ordet) naturlig" til the TEDx stage - det gleder jeg meg til, og håper du kommer til å se når det blir lagt ut ♥ Dette blir mitt 4. TEDx-foredrag, og det er jo stas å bli spurt flere ganger - det må jo bety noe, tenker jeg...;) Ok, da er det blitt fredag ettermiddag, og jeg skal faktisk ordne meg for å komme meg avgårde i en bursdag. Vi snakkes (forhåpentligvis) på søndag; da har Anders og jeg planer om å skrive om hvordan vi har kjørt hele denne bloggen gjennom et nevralt nett, som har skrevet blogginnlegg på en blanding av engelsk, norsk og latex 😀 😛 God helg!

6

På søndag hadde jeg et betalt oppdrag for en lydbokapp (link til Instagram-innlegg her <-- reklame for Fabel, med rabattkode, som jeg tror fremdeles virker 🙂 ). En av reaksjonene jeg fikk på dette var blant andre et spørsmål om jeg gjorde dette fordi jeg virkelig mener det jeg sier/anbefaler, eller om det bare er for å få cash. Det er jo et veldig straight spørsmål, som jeg gjerne svarer på: Jeg blir ikke rik på dette, og selger ikke min egen integritet på noe som enn så lenge er nesten mer som en test å regne - det ville ha vært en sykt dårlig idé, og på sikt ekstremt dumt økonomisk også (tror jeg), å gjøre det. Svaret på om jeg virkelig mener det når jeg sier at jeg liker appen er dermed et utelukkende JA .

Jeg har, siden jeg begynte å teste lydbok i slutten av januar, lyttet meg gjennom "Tante Ulrikkes vei", "To søstre", "Morfar, Hitler og jeg", og "Den største forbrytelsen" (i denne rekkefølgen), pluss et par til, og alternativet for meg nå ville ikke ha vært å lese dem i en fysisk bok (papir eller Kindle), alternativet ville ha vært å bare ikke lese. Grunnen til det er flere: mobilen (med appen) har jeg ALLTID med meg, så jeg trenger ingen planlegging, lytting kan man gjøre oftere enn man kan sette seg ned å lese - for min del så har jeg i løpet av det siste halvåret blitt veldig glad i å gå og lytte når jeg er ute og går fra A til B (jeg har jo tidligere også skrevet om hvordan jeg har blitt veldig glad i podcasts 😀 ), og jeg er rett og slett mye på farten om dagen - i situasjoner der det å lytte til noe er den beste (eneste?) måten å utnytte tiden maksimalt.

Det var også en del 2 på spørsmålet, som er litt vanskeligere å svare godt på: ...fikk du virkelig med deg det som ble lest opp ut av de slik at du kan sitere, gå tilbake for å hente referanse og slikt...? Altså, funker det like bra å lytte til en bok, som å faktisk lese den på gamlemåten? (sånn forstår jeg spørsmålet), og det er ikke et ja/nei-spørsmål, selv om det kanskje høres sånn ut 😉

En ting som er helt klart er at i en fysisk bok så hender det at jeg skriver notater i margen, hvis det er noe spesielt jeg vil huske. Det skjer selvsagt ikke når jeg lytter til en lydbok. Men hvis jeg lyttet til en bok som jeg fikk lyst til å ta notater fra, så er det jo veldig enkelt å pause boken, spole 15/30/45/60 sekunder tilbake og høre et sitat eller avsnitt flere ganger. Så kunne jeg jo ha tatt notater i en notatbok. Der kunne jeg også ha skrevet nøyaktig tidspunkt for det sitatet/avsnittet jeg noterer fra – som fungerer akkurat like bra som et sidetall, for når du lytter til bok så måler du den jo i tid i stedet for sider 😉 Når jeg sitter og skriver dette ned nå så slår det meg at det antageligvis hadde funket bedre enn det å notere i margen! Det er jo SVÆRT sjelden at jeg faktisk går tilbake til disse notatene, men hvis jeg skrev alt i en «samling av småting og sitater jeg vil huske fra bøkene jeg har lest i det siste»-notatbok, ville jo alt ha blitt samlet på ett sted. Uansett så har jeg bare lyttet uten noe savn etter å gjøre notater i det siste...

Det blir jo dessverre helt umulig for meg alene å sammenlikne hvor mye jeg får med meg fra en bok ved lesing kontra lytting. Jeg kan jo ikke teste meg selv med å lese den samme boken på gamlemåten, og som lydbok, liksom. Hvis jeg nå satte med ned å leste i en fysisk kopi av feks «Morfar, Hitler og jeg» så ville jeg jo garantert følt at jeg fikk med meg mer - for jeg har jo allerede vært igjennom den som lydbok. Den opplevelsen ville jeg selvsagt også hatt hvis det var motsatt vei, altså at jeg leste først på gamlemåten, og så hørte på lydbok... Så er det jo sånn at jeg har lyttet mye når jeg også har drevet med andre ting, som feks kjøre bil, og det er klart at da er jeg mindre fokusert på boken enn hvis jeg kun brukte hjerneaktivitet på å lese, og dermed antageligvis ikke får med meg like mange detaljer som hvis jeg satt ned med en kopp kaffe og bare lyttet 🙂 Og det er jo virkelig ikke noe i veien for å lytte til lydbok i de situasjonene som du vanligvis ville ha lest en fysisk bok; i badekaret, eller i godstolen, eller i sengen, hvis du vil fokusere skikkelig på boken...

For meg så kommer nok lydbok aldri til å ta over for gammeldagse papirbøker, som jeg kan stable på nattbordet mitt - lydbok er noe som kommer i tillegg. Det kommer som et veldig kjærkomment tillegg, for det som er helt sant (huff, jeg skjems jo for å si dette) er at jeg ikke har lest ut en fullstendig bok - fordi jeg bare ville - på flere år 🙁 Nå har jeg altså vært igjennom 5 fulle bøker, og er godt i gang med flere nye. Selv om det skulle være sånn at man/jeg ikke får med meg like mange detaljer som hvis jeg hadde satt meg ned med boken og lest, så er det altså ikke det som er alternativet. Alternativet ville ha vært å lese halve «Tante Ulrikkes vei», eller ingenting, og da tror jeg det blir ganske klart hvilket alternativ man "lærer/får med seg mest av" 😉

Forresten så er det jo sånn at folk med dysleksi gjerne får sitt pensum som lydbøker, så det viser jo at det i alle fall er fullt mulig å lære ting også ved å lytte. Spørsmålet med hvor mye man får med seg, eller lærer, er jo veldig interessant, og jeg tror nesten jeg må prøve å finne ut av om det er gjort noe forskning på dette (det må det vel være gjort?!) – gi meg veldig gjerne tips, hvis du vet om noe mer faktabasert når det kommer til dette temaet ♥ (#feelinghopeful :P)

3

I går var jeg en liten tur innom Blindern, og da ble det til at jeg bladde meg igjennom ukens Universitas. I lederen der sto det om kjønnsforskjeller på gutter og jenter, og den nevnte blant annet dette med at gutter jo gjør det dårligere enn jenter på skolen; blant annet så er det færre gutter som fullfører videregående på normert tid, og dette fikk meg til å begynne å tenke på hvor vanskelig det faktisk er å lage god statistikk på drop outs. Saken er nemlig den at både Anders og jeg teller med i den flotte "fullfører ikke på normert tid, eller har droppet ut"-statistikken. Å droppe ut fra videregående er nemlig ikke automatisk det samme som en tragedie...

Anders fullførte riktignok videregående på normert tid, mens jeg droppet ut fra ballettlinjen, og brukte dermed totalt 4 år før jeg sto med et vitnemål som var verdt noe i hånden. Men hvis du ser på karakterene våre så vil nok VGS-drop outen Sunniva være mer vellykket enn "fullførte på normert tid"-Anders. Jeg hadde stort sett det du kan kalle toppkarakterer, mens Anders hadde avsindig mange timers fravær, og flere 2-ere. Karakterene våre er jo enkle å lage statistikk på, selvfølgenlig, men jeg er altså i drop out-statistikken, som "droppet ut av linjen". Saken er den at man følger nemlig ikke elever/studenter videre når de dropper ut, man vet bare at denne personen droppet ut av linjen/studiet. Så det er ikke bare tull, jeg er et helt ekte tall i statistikken over jenter som dropper ut av videregående i Oslo (jeg droppet ut av Ballettlinjen på Fagerborg, for så å begynne på Allmenn på Fagerborg, så, det siste året mitt, da jeg faktisk fullførte VGS gikk jeg på Allmenn på Skedsmo VGS - kanskje jeg faktisk teller to ganger på drop out-statistikken?).

Så er det studiene, da. Både Anders og jeg begynte på det studiet som het Fysikk, Astronomi og Meteorologi - FAM (nå heter det Fysikk og Astronomi, og hvis du vil studere meteorologi må du gå et helt annet studieprogram), det gikk sånn middels for begge. Det vil si; for meg startet det middels, og for Anders startet det ganske dårlig. Anders droppet ut før første semester var over, mens jeg tviholdt på studieplassen min ganske lenge, før jeg også droppet ut etter nesten 3 år (tror jeg det var). Drop out-studenter begge to, der, altså - men, igjen, selv om vi teller med i UiO/Fysisk Institutt sin statistikk over studenter som ikke klarte å fullføre studiet vi begynte på, så er dette ikke hele historien. Vi har jo fullført grader i fysikk på UiO, begge to, har vi ikke?

Anders droppet altså ut tidlig i løpet av sitt første år, så begynte han på nytt, samme studium året etter. Han tok med seg masse erfaringer fra det første året, og jobbet helt annerledes da han begynte på nytt, og fullførte bachelorgraden sin på normert tid, med gode karakterer. Jeg droppet ikke ut, men hanglet avgårde, med dårligere og dårligere resultater. Det var spesielt ett fag jeg syntes var uendelig kjedelig, og som ble nærmest umulig å få til, og det var da jeg til slutt fant et smutthull i systemet; jeg kunne droppe ut av FAM-studieprogrammet, og heller søke om å få sette sammen min egen bachelor i realfag, studieretning fysikk. Det var det jeg endte med å gjøre. Drop out fra studieprogrammet, men en av de som sitter med en bachelorgrad i fysikk fra UiO. Hvis du sammenlikner karakterene til Anders og meg fra bachelorgradene våre, så er han mye bedre enn meg!

Så er det master, da: Anders begynte på en mastergrad i teoretisk fysikk. Han droppet ut før første semester var over (var det etter første forelesning, mon tro?), og startet firma og laget apps. Denne gangen droppet han helt ut, og ble dermed en ekte "college drop out". (Som en eller annen amerikansk stalker jeg hadde en stund fortvilet skrev til meg "you would rather be with a college drop out who makes kiddy apps?!?" - som  var ganske morsomt og litt skremmende på samme tid - Anders var jo tilbake på UiO og ansatt som doktogradsstipendiat, og du må vite en god del om han for å legge sammen to og to, ved å søke i småartikler skrevet på norsk, for å vite at han faktisk droppet ut av Universitetet). Han var borte fra Blindern i to år, før han kom tilbake, og søkte på en helt ny master - fremdeles i fysikk, da, men en annen forskningsretning. Denne gangen fullførte han på normert tid, med toppkarakterer, og ble ansatt som doktogradsstipendiat rett etterpå. Mens jeg fullførte min mastergrad på normert tid, med toppkarakterer, uten noen drops eller noe...

Både Anders og jeg gjør Fysisk Institutt sin statistikk mindre pen enn den kunne ha vært: Sorry, not sorry!

Hvorfor forteller jeg dette? Tja, det er vel flere grunner:

  • Drop out-statistikk er vanskelig (annen statistikk også, for den saks skyld; et slags ordtak er at det finnes tre typer løgn - sort løgn, hvit løgn, og statistikk),
  • kanskje historien kan virke motiverende for noen - den du er i dag definerer ikke hvem du er i morgen,
  • og så er det vel et lite spark bak til den type rekrutterere som ser seg blinde på kartakterer og fravær; selv om både Anders og jeg endte opp med gode resultater, så er det mange type rekrutteringsskjemaer/algoritmer som ville ha kastet oss ut før vi i det hele tatt fikk en sjanse...

Jeg tør være så freidig å si at vi er gode, begge to, og det er mange arbeidsgivere som ville vært heldige for å få oss som arbeidstakere.

Så, bare noen små tanker om statistikk på det å droppe ut og fullføre på normert tid på en onsdags kveld 🙂


I dag har jeg forresten vært ute i solen og samlet vårtegn. Se på dette, da (og følg meg gjerne på sunnivarose på Instagram, der jeg deler alt fra vårtegn til at vi kjører bloggen min gjennom et nevralt nett, som prøver å autogenerer blogginnlegg i SunnivaRose-stil 😀 ) ♥

Så, i dag er det 14. mars - 14.3, alstå; det vil si pi-dagen eller Einsteins bursdag (eller, også forsåvidt, "steak and blowjob day"). Anders og jeg feier med "to for en"-cocktails i poolbaren, og vandring i høyvannet i mørket for å spise middag. Nå har vi allurat kommet oss trygt hjem (vi ble ikke tatt av en bølge der vi vasset i ganske mye høyere vann enn vi kanskje hadde planer om - yeay!), og nå skal jeg rusle opp på taket vårt og sette meg i boblebadet sammen med Anders ♥ Men vi har altså ikke glemt hvilken dag det er i dag, og vi har feier med å snakke om pi - som kanskje er det viktigste 😉 Bildet over her ble tatt for noen timer siden, i poolabaren her - det er virkelig et helt fantastisk bryllupsereisested 😀 (Anders har ringen sin på sin høyre hånd, forresten, fordi den er for liten for venstre, og selv om han fikk den utvidet før vi dro på bryllupsreise, så var det ikke nok - så da vet alle som måtte lure på hvorfor de ser min ring, men ikke Anders sin, dét 😉 )

Anders og jeg hadde jo ikke bordnummer i bryllupet, men kalte istedet bordene opp etter en kjent vitenskapsperson. På hvert bord hadde vi da et bildet med en liten tekst under (så gjestene fikk lære litt også 😉 😀 ) i en ramme – enkel, sort ramme fra IKEA, som jeg sprayet i gull ♥ 3 av bordene hadde kvinnenavn; Marie Curie, Lise Meitner, og Ada Lovelace (Marie Curie-bordet var brudepar+forlover-bordet).

 

Marie Curie

Marie Sklodowska Curie var en polskfødt fysiker som oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium sammen med sin mann, Pierre Curie. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap, og den første som fikk Nobelprisen to ganger (i fysikk i 1903 og i kjemi i 1911). Hennes oppdagelser innen radioaktivitet ble grunnleggende for forståelsen av atomkjernens oppbygning. Hun jobbet også med å finne anvendelser for  strålingen innen kjemi, biologi og legevitenskap. Under første verdenskrig fikk Marie Curie opprettet nærmere 200 faste og mobile anlegg med strålingsutstyr ved fronten (røntgen og radiumstråler) for å undersøke og behandle sårede.

 

Ada Lovelace

Ada Lovelace var en britisk matematiker og databehandlingspionér. Hun skrev maskininstruksjoner til The Analytical Engine, en mekanisk datamaskin. Disse gjør at hun av mange anerkjennes som historiens første dataprogrammerer. Lovelace forsøkte med The Analytical Engine å konstruere en mekanisk, ikke-elektronisk datamaskin. Prinsippene for den logiske oppbyggingen av maskinen svarer til mye av det som er grunnlaget for dagens elektroniske datamaskiner. Lovelace arbeidet først og fremst med prinsipper for det vi i dag kaller programmering. Hun forutså mulighetene for ikke bare å bruke maskinen som et matematisk verktøy, men også til å håndtere forskjellige symboler og dermed utføre de mange oppgavene vi forbinder med datamaskiner i dag.

Lise Meitner

Lise Meitner var en østerriksk-svensk kjernefysiker. Fra 1907 arbeidet hun tett sammen med den tyske kjemiker Otto Hahn i Berlin. De gjorde flere grunnleggende oppdagelser i sin utforskning av radioaktivitet. Etter nazistenes maktovertakelse ble hennes liv og stilling i Berlin så truet at hun sommeren 1938 flyktet til Sverige. Kort etter ble hun, sammen med Otto Hahn og Fritz Strassmann, verdensberømt for å ha oppdaget kjernefysisk fisjon, men i motsetning til Hahn fikk hun ingen nobelpris. De siste årene av sitt liv levde hun i England hvor hun også døde.

Lise Meitner er kanskje det verste tilfellet av kvinnelig bidrag til forskningen som ikke har blitt anerkjent – Meinter skulle ha delt Nobelprisen for oppdagelsen av fisjon sammen med Hahn, da det var Meitner som faktisk skjønte at atomkjernen delte seg i to.

...og sånn så det ut på bordene, ca - gleder meg veldig til å få bilder fra fotografen! 🙂

 

Gratulerer med Kvinnedagen, da, dere! Hurra og klapp på skulderen for at vi har kommet så langt som vi har, og velkommen til kampen om et enda mer rettferdig samfunn (for alle - heia tredelt foreldrepermisjon, feks ♥).

 

Hei fra Flesland 🙂 Da er jeg ferdig med Tekna Bergen, og «Jeg hater ordet naturlig». Det var ca 150 stykker som kom og hørte på, og det var veldig hyggelig! Det ble god tid til diskusjon, innspill og spørsmål etter foredraget – og det er egentlig sånn jeg liker det best... 6 minutter på scenen på SHE Conference i går, feks, er superstas (og jeg føler det gikk bra, så det er digg), men selv om det er gøy med sånn «inn på scenen, levér showet, av scenen, og forsvinn ut bakveien, litt mystisk», så liker jeg aller best når jeg kan snakke, dele noen anekdoter som jeg kanskje kommer på der og da, og vi kan bruke masse tid sammen etterpå. Noen av innspillene jeg fikk – som jeg må skrive ned så jeg ikke glemmer dem var:

  • Har du en god og enkel definisjon på E-stoffer?

Det har jeg ikke klart, og det syns jeg absolutt at jeg trenger... Jeg tenker at i tillegg til en definisjon på E-stoff så er det minst like viktig med en liten liste over E-stoffer og de vanlige, trivialnavnene, og hvor disse finnes hen; feks så er det i alle fall 5 forskjellige E-stoffer i et helt vanlig egg, fra naturen side. Dette må jeg fikse! Ønske om dette som innlegg, kanskje? 🙂

  • Om mobilstråling – hvordan gjøre det tydelig, på en god måte at det ikke er farlig med den typen stråling?

Jeg ser at jeg trenger noen konkrete eksempler på mobilstråling – hva det er, sammenliknet med andre typer stråling, som man har et mer avslappet forhold til, og hva slags doser det er snakk om...på samme måte som jeg har med ioniserende stråling («radioaktiv stråling») – så dette må komme på plass 😉 Jeg fikk faktisk etterspurt et innlegg om det her om dagen fra noen helt andre, også, så at flere lurer på mer rundt det litt "mystiske" stråling tror jeg er ganske klart.

Nå sitter jeg på Bølgen og Moi, på Flesland flyplass, altså; spiser Cæsar-salt og drikker et glass hvitvin. Trondheim neste – for foredrag om formidling av fag og forskning i morgen tiiidlig (for tidlig – det blir alt for lite søvn i natt :/ ), før det er miniforedrag på Venstres Landsmøte.

Så, ca kl 16 i morgen ettermiddag setter jeg nesen hjemover, der det skal pakkes og ryddes og pakkes – på lørdag drar vi nemlig på BRYLLUPSREISE!!!

Sprøtt å tenke på, at det allerede er to uker siden vi giftet oss da, men da setter vi altså nesen mot Thailand og Hua Hin Al Fresco Resort. Shit, som jeg gleder meg! Jeg fikk gjort litt shopping til turen på mandag, mens jeg ventet på Panter som ble operert. Årets favorittbikini kommer faktisk fra Bik Bok, av alle steder. Ikke at jeg mener de ikke har fine ting, men jeg var bare egentlig helst sikker på at ingen av deres klær ville være fine ut på meg, fordi jeg mener å huske at de har så små størrelser, og klær som er laget for veldig slanke kropper. Så jeg er egentlig usikker på hvorfor jeg i det hele tatt gikk inn, men jeg gjorde nå det, og heldigvis gadd jeg å prøve på meg bikinien jeg fant der.

(ja, da, masse rot i bakgrunnen - dette bildet tok jeg egentlig bare for å sende til Anders, fordi jeg gledet meg så sinnsykt til å dra på tur med ham, og var så glad over å ha funnet badetøy som jeg føler meg VEL I 😀 )

Etter å ha prøvd igjen hjemme er jeg utrolig glad for at jeg kjøpte bikinitrusen i to forskjellige farger, for jeg kan ikke huske sist jeg hadde badetøy som jeg følte meg så fin og komfortabel i 😀 Jeg GLEDER MEG til å bare gå rundt i bikini hele tiden i TO UKER ♥ 😀

badedrakt fra HM

bikini fra Bik Bok - samme type truse som jeg har på meg på bildet, i røtt

bikini fra HM til venstre, bikinitruse fra Bik Bok til høyre, mørkeblå kosedress til reisen fra Cubus

(Jeg rakk ikke publisere dette før take-off, så nå har jeg faktisk akkurat installert meg på Scandic Hell, rett ved Værnes flyplass. Nå MÅ jeg sove, for jeg skal avgårde herfra 06:30 i morgen tidlig... Nattinatt 🙂 )

I dag ble lille Panter kastrert. Det har vært planen hele tiden, og jeg vet at han ikke er et menneske og at man ikke skal syns veldig synd på ham, men litt vondt av ham har jeg allikevel :/ Han er heldigvis ekstremt trygg og fin og nysgjerrig, så det er i utgangspunktet ikke en traumatiserende opplevelse - han har faktisk ikke kommet med så mye som et eneste mjau, lille, fine Panter-Pus ♥

Panter (ja, da, jeg vet jeg kanskje ikke er heeelt upartisk i dette spørsmålet) er en ekstremt flott katt sånn personlighetsmessig. Trygg, kosete, nysgjerrig, rolig - den perfekte familiekatten! Han er trygg og nysgjerrig på nye mennsker også, og sånn sett så er han jo en katt man burde ha avlet på... Det har absolutt aldri vært aktuelt, altså - det er mer enn nok katter i verden som det er, og nå er det helt sikkert at Panter ikke får føre sine gener videre.

Men Anders og jeg snakket om det; tenk på at vi alle sammen - Anders, jeg, Alexandra, Panter - alle er det, så langt, endelige resultatet av mange millioner av år med evolusjon. Jeg har jo formert meg, så jeg har jo gjort det "riktige" - det genene mine vil, og ført dem videre. Men Panters rekke med evolusjon tok vi altså og kuttet tvert i dag. Og det er rart å tenke på. Katten som rase oppsto for ca 6-7 millioner år siden (hvis jeg ikke har misforstått totalt - noe jeg absolutt er åpen for, sånn med tanke på at jeg på ingen måte er biolog, og bare skumleste på Wikipedia nå nettopp :P). Det vil si Felis, som har delt seg (sier man det?)  til blant annet Huskatt, Europeisk villkatt, Afrikansk villkatt, Kinesisk fjellkatt, og fler, oppsto for 6-7 millioner år siden. Poenget mitt er at hvis vi beregner at det lengden på en kattegenerasjon er 10 måneder (hunnkatten blir kjønnsmoden ved 7-10 måneders alder, hannkatten ved 6-12 måneders alder, så det er ikke vilt å lande på 10 måneder som et slags snitt), så vil det gå 1.2 kattegenerasjoner på ett år, som betyr at bare i fra den tiden da katten oppsto så har det vært 7.8 millioner generasjoner med katter (1.2 ganget med 6.5 millioner). Panter var den siste i enden av akkurat sin rekke - generasjon nummer 7.8 millioner'ish. Nå er det over... Jeg syns kanskje det er det mest brutale, at vi har kuttet den ekstremt vellykkede linjen (som vi jo elle er et resultat av; en "uendelig" rekke med vellykket evolusjon) 😛

Men, men, sånn er det... Nå er han litt betuttet og rar, irritert på bandasjen på poten sin. Satser på han er ca seg selv igjen i morgen ♥  Nå som han er kastrert betyr det at når vi kommer hjem igjen fra bryllupsreise, hvis det er blitt helt bart ute, og ikke noe mer is og snø, så skal Panter så vidt få begynne å prøve seg på å gå ut i den store verden. Det er spennende og litt skummelt! Han ble forresten tatovert i øret i samme slengen i dag, slik at alle kan skjønne at Panter har et hjem og noen som er ordentlig glade i ham - hvis han skulle være så uheldig å bli borte. Men det orker jeg ikke tenke noe mer på! Forhåpentligvis skal han leve trygt og godt sammen med oss i en 15 års tid til, og en av tingene som er veldig bra med en kastrert hannkatt er jo at han ikke er spesielt interessert i vandre langt avgårde for å lete etter hunnkatter 🙂

 

6

Såeh, da har Anders og jeg vært gift i en uke, og da passer det jo fint å skrive litt om krangling, eller hva...? 😛

Det startet i går kveld: Alt var kjempefint - vi jobbet begge ganske sent, så vi bestemte oss for å bare kjøpe med oss skinke og ost som vi hadde lyst på fra butikken (jeg kan virkelig anbefale Kolonihagen sin Vesterhavsost, hvis du liker litt Gruère-aktig smak ♥) , og så skulle vi dele den andre Champagneflasken, som var igjen, etter at vi feiret at Anders hadde levert avhandlingen sin tidligere denne uken. Jeg tror klokken var nærmere midnatt da vi endelig krøp opp i sengen, med skinke, ost, Champagne, og Hidden Figures på Viaplay. Stemningen var tipp topp 😀

Så, da vi var ca halvveis ut i filmen satte jeg den på pause (vi gjør det ganske mye når vi ser film - stopper for å diskutere et eller annet, søke opp noe vi lurer på, osv - det er sånn vi liker det 🙂 ), for jeg tenkte på dette med månen og månens bane. Det har jeg jo hatt en del fokus på i det siste, og det er jo månen som er det endelige målet i filmen, og store deler av handlingen er nettopp om å beregne baner. Mitt spørsmål til Anders var hvorfor går egentlig månen og planeter og andre himmellegemer i ellipsebaner, og ikke sirkelbaner - eller går de i sirkelbane også? Det er i alle fall sånn jeg mente at jeg stilte spørsmålet - i mitt hodet var det ca akkurat sånn det kom ut; altså HVORFOR går feks månen i ellipse...

Jeg tror kanskje at Anders opplevde spørsmålet litt annerledes, for han gikk rett i "arrogant fysiker"-rollen (NB: dette var sånn jeg opplevde det, etter en halv flaske Champagne rundt klokken ett i natt), og sier at ellipsebane faller rett ut av Newtons gravitasjonslov, så dermed er det ellipse, og forresten så er jo sirkel også ellipse, bare at fokalpunktene er på samme sted - i sentrum. Svaret hans gjorde meg superirritert (det er ikke min sterkeste side, men når jeg føler meg dum, så blir jeg sur), og det skinte nok rimelig tydelig igjennom da jeg sa at det at løsningen på en likning er ellipse forklarer jo ikke HVORFOR det er som det er, og så eskalerte det raskt til at begge ble kjempelei seg, og han syns jeg var slem og jeg syns han var slem og dum, og hylgråt 😛

For å ta noen ting rundt det denne idiotiske krangelen startet med - hvorfor planeter og måner gjerne går i ellipsebaner: Ja, Anders har rett i at sirkel er et spesialtilfelle av en ellipse, men der mener jeg at i hverdagsprat så skiller vi mellom sirkel og ellipse - sirkelen er helt rundt, mens ellipsen er avlang. Når jeg sitter her med et glass foran meg så sier jeg at det har sirkelform, og ikke at det er elliptisk (jeg er ganske sikker på at Anders er enig med meg her 😉 ). Men, alstå, strengt matematisk har Anders rett. Jeg mener allikevel at det burde være tydelig at når man undrer seg over at månen går i en "avlang sirkelbane" - ellipse - så er det dét man mener, og ikke vanlig sirkel... Så til det med likninger, hvor jeg tror jeg (generelt) mener at det er ikke bra å bruke likningen til å begrunne hvorfor noe er som det er; jeg mener likningen beskriver det vi ser i naturen, ikke at den er grunnen til at noe skjer. En likning er jo et språk... Jeg tror Anders er enig med meg i dette nå i dag - jeg bare tror ikke jeg var spesielt flink til å legge frem dette synspunktet på en diplomatisk måte i natt. Etter å tenkt en del på det med ellipsebaner så er vel det enkle svaret på hvorfor det er som det er at jo, månen kunne ha gått i en sirkel rundt Jorden, hvis den hadde fått NØYAKTIG riktig fart da den kom inn i banen sin. Men det er bare ett tilfelle som ville ha gitt en sirkel, mens det er MANGE forskjellige hastigheter som gir en ellipsebane - det er dermed svært lite sannsynlig at månen eller andre ting havner i en sirkel, og veldig sannsynlig at det havner i ellipse ♥ (Og det kunne han jo bare ha sagt i natt, eller hva...? 😉 😛 )

Dette er faktisk litt typisk oss; noe som starter med en spennende diskusjon - akkurat sånn som vi liker - tipper plutselig over i en HELT idiotisk krangel. Det skjer alltid fordi jeg plutselig føler meg dum, og når jeg føler meg dum, da får jeg ekstremt kort lunte... Så, altså, ja; hei, jeg heter Sunniva, er 35 år gammel, og gråter når jeg føler meg dum. Jeg føler meg dessuten dum overraskende (?) ofte, så det blir noen tårer i løpet av et år, da, kan man si.


På den hyggelige siden (gårsdagen var jo faktisk stort sett veldig hyggelig, bortsett fra en veldig brå vending helt på slutten :/ ): Alexandra og jeg lekte oss med møbiusbånd i går, og det var kjempegøy å vise henne trikset med å feste to møbiusbånd sammen, for så å klippe hver av dem i to på langs - da får man nemlig to hjerter som er festet i hverandre ♥♥ Ble det ikke fint?

Møbiusbåndet er jo et objekt som bare har én side, og det er ganske fascinerende i seg selv 😀

Joggedressen min er fra Cubus, forresten. Jeg kjøpte den forrige fredag, for å ha et nytt og litt fresh, men behagelig antrekk å ha på meg på morgenen på bryllupsdagen, og dagen derpå 🙂 Jeg ble så fornøyd at jeg skal kjøpe meg én til i sort, for å ha på når Anders og jeg reiser til Thailand om litt under en uke...!!!

Hei fine ♥ I går var jeg altså på Rjukan, og holdt foredraget Hva er egentlig greia med tungtvann?. Og det er grunnen til stillhet fra meg de siste dagene; siden siste konsert med SSO på torsdag har det gått helt slag i slag - ut og spise og avslutte med de jeg jobbet med i Stavanger etter konserten, stupte i seng rundt midnatt, så tidlig opp for å fly hjem fredag morgen, og så sette meg rett ned og lage foredrag før Anders og jeg møttes for å dra på dansekurs (brudevals 🙂 ), deretter hjem og være sammen med Alexandra som jeg ikke hadde sett hele uken, og som dro på vinterferie med pappaen sin i går  - å virkelig være SAMMEN med henne fredag kveld var dermed ikke et alternativ å prioritere vekk. Vi så film sammen og bestilte deilig sushi, og så stupte både Anders og jeg i seng rett etter at Alexandra hadde lagt seg 😛 I går var det ganske tidlig opp for å kjøre til Rjukan, der jeg holdt foredrag, og så kjøre tre timer tilbake til Oslo igjen, for så å levere bilen tilbake (jeg bruker alltid Nabobil når jeg skal på turer der jeg trenger bil), og så dro Anders og jeg rett på kino ♥ Da vi kom hjem skulle vi liksom ordne litt og kanskje lage noe mat, men jeg sovnet mens vi bestilte bryllupsreise (Anders tok ansvar og ordnet det, da, heldigvis 😉 ), så det ble ikke noe mer "ordning" eller skriving eller noe på meg da heller...

I dag har jeg endelig fått sovet skikkelig ut, og det er deilig, men jeg kjenner meg som om jeg har vært skikkelig på fylla - så glad jeg ikke har noen foredrag eller andre store ting som skjer nå den uken som kommer! Da blir det siste forberedelser til bryllup - bare 6 dager igjen nå ♥

Men tilbake til tungtvannet; for hva er egentlig greia med dette tunge vann? Ja, tungtvann er ganske mye tyngre enn vanlig lettvann, og, ja, vi som har jobbet med reaktorer kaller vanlig vann for lettvann - Lettvansreaktorer er reaktorer som bruker vanlig vann (lettvann 😀 ). Tungtvann er jo tungt fordi det har hydrogen med et ekstra nøytron i kjernen, og da får hydrogenet andre kjernefysiske egenskaper enn det har til vanlig; det vil si, tungt hydrogen (deuterium) har mye mindre sannsynlighet for å spise nøytroner enn det vanlig hydrogen har, og det er det som gjør det viktig i reaktorsammenheng. Hvis man har en reaktor der man bruker tungtvann i stedetfor  lettvann kan man nemlig få til en kjedereaksjon i vanlig, naturlig uran - man slipper altså å anrike uranet, sånn som man må hvis man har en lettvannsreaktor.

Når man har en kjedereaksjon i naturlig uran så er jo det fint og flott i seg selv, og man kan bruke dette til å produsere kraft. Eller, man kan bruke det til å produsere plutonium som man kan lage våpen av. Da tyskerne var så opptatt av tungtvannet som ble produsert på Rjukan, så var det selvsagt fordi de ville bruke dette i atomvåpenprogrammet sitt - der målet var å lage nok plutonium til at de kunne lage atomvåpen. (Fun fact: Norge har også hatt et atomvåpenprogram.)

Etter foredraget i går fikk jeg være med ned i tungtvannskjelleren, der norske motstandsfolk tok seg inn og sprengte under 2. verdenskrig. Her var verdens største produksjon av tungtvann på den tiden, og det var selvsagt viktig for tyskerne. På bildet under står jeg i det rommet der alt tungtvannet ble laget, og oppe til venstre er vinduet gutta knuste for å komme seg inn og sprenge vekk alt sammen.

Er jeg ikke fin med anleggshjelm og refleksvest? 😛


Den siste uken har vært så ekstremt hektisk at jeg omtrent ikke har svart på en eneste mail siden mandag. Det må jeg gjøre noe med nå! Så, om en time, kommer Lise og Joachim på besøk 🙂 Joachim er jo toastmaster for oss til lørdag, så nå skal vi gå igjennom hele dagem vår ♥ Før vi legger oss i kveld tror jeg at jeg skal få satt opp en full liste over de tingene som gjenstår å gjøre denne siste uken som ugift.

Nyt søndagen! Vi snakkes.

2

Jeg kom akkurat hjem, etter en dag der jeg har vært ordentlig på farten siden kl 5 i dag tidlig. Dagen i dag startet i Trondheim, der jeg først hadde et møte med Marianne fra People U know, som jobber for å bekjempe mobbing (hurra!), og så hadde jeg foredrag for ca 150 siv.ing.-studenter - "Kjernekraft i blindsonen?". Der snakket jeg om hva er egentlig kjernekraft, hvordan det fungerer, sikkerhet, forskjeller og likheter på uran og thorium, myter og misforståelser rundt stråling og radioaktivitet, blant annet. Jeg snakket sammenhengende i 90 minutter, og håper (og tror 🙂 ) de var fornøyde.

Da jeg var ferdig på NTNU gikk turen videre til Bergen, der jeg hadde møte på Flesland med dirgent-Bjørn, som jeg skal jobbe sammen med i Stavanger i neste uke - den greia med programmering og musikk, sammen med Stavanger Symfoniorkester. Det var så deilig å diskutere igjennom hele konserten/forestillingen nå, og jeg tror det kommer til å bli skikkelig bra! En skikkelig bra avslutning på dagens lille Norges-turné 😉

I dag har jeg altså reist Oslo-Trondheim-Bergen-Oslo, og jeg tør egentlig ikke tenke på CO2-avtrykket mitt... Samtidig er jeg jo nysgjerrig, så en dag jeg ikke er dødsliten må jeg nesten sette meg ned og regne på det - selv om jeg på en måte også ikke vil vite det 😛 Ja ja, jeg får vel bare pante noen flasker og sortere litt plast, så går det vel greit 😉 ( #ironi, hvis du lurte ). Men det er jo jobben min, da, som gjør at det blir sånn reising... Vi reiser ikke spesielt mye i forbindelse med ferie (selv om Anders og jeg har planer om bryllupsreise til Thailand), og når jeg ikke flyr på jobb, så går jeg eller reiser kollektivt. Kanskje totalen min ikke er så aller verst allikevel? Jeg har faktisk ingen idé, så jeg må rett og slett regne det ut 🙂

Denne NOCCO med ferskensmak var faktisk skikkelig frisk og god - i alle fall nå da jeg endelig hadde kommet til Gardermoen, og plutselig kjente at jeg var helt uttørket. Å sette seg på et dobbeltsete alene på Flytoget, nesten hjemme igjen, med kald fersken-NOCCO ned i halsen, var faktisk litt himmelsk.

Neglene mine er ikke spesielt bra nå, da; jeg mistet én i går og én til i dag, og de som fremdeles henger på ser jo heller ikke bra ut. Det fins absolutt viktigere ting i livet mitt enn negler, samtidig liker jeg å føle meg vel, og heldigvis hadde jeg allerede booket negletime i morgen - det blir digg å få ordnet. Da skal jeg teste en litt mer hvit/nude farge, og se om jeg helst vil ha ombré, som jeg har hatt nå, eller nude til bryllupet. Må jo ha nails on fleek da 😉

Fordelen med å reise såpass mye som jeg har gjort i det siste er at jeg har fått masse tid til lydbok 😀 Har snart kommet meg gjennom Tante Ulrikkes vei - den har jeg hatt planer om å lese lenge, og lydbok gjorde susen. Neste jeg har tenkt å "lese" (man kan vel fremdeles si at man leser, eller? "neste jeg har tenkt å lytte"?) er To søstre av Åsne Seierstad. Lydbok er faktisk genialt!

Nå kom akkurat Anders hjem også, så nå skal vi faktisk ta oss et lite glass vin, og "lande" litt sammen, mens vi ser på et eller annet hjernedødt, før det blir kvelden ♥