...til bloggen ♥ (noen timer på etterskudd)

I går, for 7 år siden, satt jeg på kontorlesesalsplassen min og var egentlig litt bakfull. Jeg hadde vært ute med flere kolleger fra UiO dagen/kvelden før (feiring av et vel gjennomført prosjekt), og sent på kvelden, jeg tror kanskje det var på Beer Palace, etter noen glass vin for mange (:P) hvisket jeg fnisende til Jonas: jeg har lyst til å starte en rosablogg, om kjernefysikk og forskning og sånn... Jonas' spontane reaksjon var Jaaah, det MÅ du gjøre!

Så da satt jeg på plassen min, den 6. september 2011, og lurte på om jeg skulle lese artikler, skrive på egen artikkel, forberede undervisning, eller gjøre noen simuleringer, men som sagt var jeg ganske klein, og det som overskygget alt var Jonas sin entusiasme. Så jeg googlet, og fant en nettside med knappen "ny blogg". Jeg trykket på den, og rose-blogg.blogspot .com ble født: Og lur ikke på dét; denne bloggen startet som en joke, og et sted å få ut frustrasjon, men så vokste den etterhvert til så mye mer...♥

I dag jobber jeg mer med bloggen en noen gang.

Jeg lever ikke av den - direkte, men indirekte er det absolutt bloggen jeg lever av (jeg håper at det om ikke lenge vil være mulig å tjene penger på bloggen også, men vi får se hvordan det går 🙂 ). Bloggen er "limet" i alle de tingene jeg gjør, og uten å ha hatt denne bloggen hadde jeg ikke fått til de andre tingene jeg har gjort heller. Bloggen ga meg muligheten til å få min egen stemme; skrive i Aftenposten, Dagbladet, Foreldre & Barn. Abels Tårn, Tidenes morgen, Big Bang...

...og ikke minst har det blitt mange foredrag. Jeg har (eller skal) feks snakket for Norgesfôr, ONS, NHO, Jenter & Teknologi, Norsk Industri, MatNat-fakultetet i Bergen, og ganske mange fler 😀

Alt, selvsagt kombinert med den fagkunnslapen jeg har, om thorium, kjernekraft, ulykker, atomvåpen, og ren kjernefysikk.


Denne uken har vært absurd slitsom, men også god, og den illustrerer de forskjellige tingene jeg får lov til å være med på, og hvordan det ser ut til mitt lille enkeltmannsforetak faktisk kanskje kommer til å gå rundt: Mandag sto jeg foran kamera hele dagen, for en film til en konferanse med et stort, norsk konsulentselskap. Onsdag holdt jeg foredrag med Studentparlamentet og Forum for Vitenskapsteori  som oppdragsgivere, og i går sto jeg på scenen i NHO-bygget hele dagen, som konfransier da Næringslivets NOx-fond feiret 10-årsjubileum. I alle disse settingene er jeg Sunniva Rose - kjernefysiker og (rosa)blogger, og jeg hadde ikke fått oppdragene hvis jeg kun var kjernefysiker 🙂

Dette innlegget burde selvsagt ideelt sett ha kommet i går kveld, men siden verden sjelden er helt ideell kommer det nå 😉

Etter at jeg var ferdig med 10 timer på høye hæler og fullt fokus på 30 foredragsholdere, var jeg ikke så vond å be da Anders foreslo at vi møttes på Champagneria for å spise og drikke. Så da ble det litt tapas, en flaske cava, og til slutt et glass Champagne, for å feire blogg-7-åringen, 4 tøffe dager som ble gjennomført på en god måte, og Anders som hadde hatt et stort gjennombrudd på jobb. Selvsagt komplett med noen skikkelig diskusjoner om kjønn, teknologiutvikling og programmering, og jeg som ble sur. Det ga seg heldigvis da vi la oss 😛

Jeg håpet å få noen fine bilder, da, men det gikk ikke - så dere får nøye dere med noen skikkelig stygge istedetfor:

Her kommer et skikkelig "reklameinnlegg" (altså, det er jo ikke reklame i den forstand, men det er jo uhemmet reklame for meg selv, så...):

I ettermiddag, kl 16:15, holder jeg foredrag på Chateu Neuf her i Oslo. I skrivende stund sitter jeg og forbereder de siste slidene mine - ikke fordi jeg er ute i siste liten, eller noe, men jeg sitter alltid og pirker på slidene helt til siste sekund. Jeg tror kanskje det er den måten jeg "kommer i modus" på - altså, i stedet for å sitte og øve på et manus, feks, så sitter jeg og priker på detaljer. Det tvinger meg jo til å tenke hva vil jeg egentlig ha frem med dette bildet/sliden/setningen? Det pleier å funke bra for meg, i alle fall 🙂

I dag er det jo onsdag, og onsdag betyr egentlig "Sunniva Svarer" Live-sending på Facebook, men den har jeg bestemt meg for å utsette til fredag akkurat denne uken. Både fordi det faktisk kræsjer med foredraget ("Sunniva Svarer" pleier å være kl 15, og jeg skal være klar på scenen på Majorstuen kl 16), OG fordi jeg ikke har tid til å forberede meg skikkelig. Jeg gleder meg til å svare på interssante spørsmål på fredag, og håper dere forstår ♥


Her kommer forresten noen flere bilder fra gårsdagens feiring av årets Kavliprisvinnere.

Det var en skikkelig fin kveld, men jeg har brutt tips/regel nummer 1 for tøffe tak nå - det ble ikke nok søvn i natt, så det kjenner jeg... I kveld kommer det å legge seg tidlig til å bli prioritert over det aller meste, for i morgen skal jeg prestere sammenhengende i nesten 12 timer. Da funker det ekstremt dårlig med søvnunderskudd!

Det er sånn det føles nå - ny uke som har startet med et skikkelig smell. Det er egentlig bare bra, men nå er jeg sliten... Jeg har vært på insspilling hele dagen, med TRY og The Film Agency, for å lage en liten film for Norconsult. 8-ish timer, alene foran kamera er slitsomt (og gøy - absolutt!). Det er liksom 8 timer med fullt fokus, og nå kjenner meg jeg rett og slett dødstrøtt. Ekstremt deilig å komme hjem til Anders, da, som dytter et glass rødvin inn i hånden min, og på forhånd har varmet opp gårsdagens chilirester ♥

Også var det dette med at ting klumper seg... Dette er en skikkelig "klumpe-uke"; og det er selvsagt kjempebra med tanke på Frilans-Sunniva sin business, men det må være lov å si at det hadde vært deilig om ting havnet litt mer spredd utover, da. Resten av uken min ser slik ut:

  • tirsdag: Møte med NOx-fondet på dagen, Kavlibanketten på kvelden
  • onsdag: Foredrag om 10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk, på Chateau Neuf (som nevnt før: Åpent og gratis for alle som vil se 😀 )
  • torsdag: Jeg leder NOx-fondets 10-årsjubileumskonferanse. Det varer hele dagen, og så setter jeg nesen rett opp til Nydalen og Egmont for mer videoredigeringskurs på kvelden
  • fredag: Mulig intervju om thorium, i forbindelse med en internasjonal thoriumkonferanse...disse detaljene får jeg finne ut av når alt det andre er skikkelig på stell 😉
  • generelt så må jeg dytte inn tid for å jobbe med LØRN.TECH-podcasten jeg lager med (blant andre) Silvija, og ikke minst må jeg SKRIVE!

Her er det ikke så mye rom for hverken feilsteg eller pust i bakken, men det skal gå. Og som sagt, så kan jeg jo ikke klage heller, på at jeg har masse å gjøre. Heldigvis er jeg så å si ferdig med onsdagens foredrag, så jeg kan bruke mesteparten av både tirsdag og onsdag til konfransier-forberedelser 🙂

Og, kjære dere, beklager på forhånd hvis jeg ikke får til å levere på bloggen her - jeg lover at jeg skal prøve så godt jeg kan ♥ Nå er jeg bare sykt fornøyd med at jeg hopper i dusjen rett etter å ha trykket på "publiser"-knappen oppe i høyre hjørne, her 😀


Andre som har en slitsom uke foran seg? Noen gode tips til hvordan holde hodet godt over vannet? 😉

Visste du Norge deler ut Kavliprisen?

Kavliprisen er som en Nobelpris - en forskningspris, altså, og den deles ut i fagene Astrofysikk, Nanovitenskap og Nevrovitenskap. I år går prisen i astrofysikk til Ewine van Dishoeck, som har jobbet med å svare på spørsmåle om hvordan stjerner lages, og videre planeter, og dermed liv. I nanovitenskap går prisen til de som har funnet opp "CRISPR", som gjør at vi faktisk kan gå inn og forandre helt spesifikke DNA-sekvenser - designe DNA, liksom. Det er Emanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna, og Virginijus Šikšnys som deler denne prisen. Og prisen i nevrovitenskap går til A. James Hudspeth, Robert Fettiplace, og Christine Petit, for å ha  funnet ut av hvordan øret vårt gjør om lyd til elektriske signaler i hjernen. All denne forskningen er jo sykt kul! 😀

Grunnen til at jeg nevner dette akkurat nå er at årets Kavlipiser deles ut her i Oslo neste uke! Eller, heter det "årets" når det bare skjer annehvert år? Det er i alle fall i år, neste uke de deles ut, og så er det det 2 år til neste gang 🙂 I år er jeg så utrolig heldig at jeg har blitt invitert både til Kavlibanketten i Rådhuset - sammen med vinnerne, og Statsminister og Kongehus (hvis de har tid), OG til forskningsjournalistmiddagen i Det Norske Vitenskapsakademi, allerede i morgen!

Det som gjør det hele enda mer stas er at lillesøster, Carina også er invitert (og skal 😉 ) på middagen i morgen, og på tirsdag, når banketten er, får jeg ha med meg Anders 🙂 Jeg må jo bare innrømme at jeg syns det er veldig stas å få lov til å dra på begge disse to middagene, da. Bildet under er fra banketten for to år siden - jeg syns Anders er utrolig kjekk i smoking (det blir smoking i bryllupet óg) ♥

Jaja, noen ganger er det all right å være frilans-forskningsformidlerinfluenser og sånn, selv om det økonomisk er mindre lukrativt enn mye annet... Feks ville jeg slitt med en bot på 100 000,- slik en større (ikke forskningsformidler-)influenser fikk i går, men jeg blir nå i alle fall invitert på dette. Ja, jeg syns selvsagt det er gøy, og en anledning til å pynte seg og alt det der, men enda mer så føler jeg at det arbeidet jeg gjør blir sett og anerkjent. Dét er ikke så dumt .


Nå skal Anders og jeg dele en flaske Cava (dvs når han kommer hjem fra jobb - han skal v isst dra snart 😛 ). Jeg har fått tre nye oppdrag denne uken, så det er bra, og Anders er flink til å passe på at vi må feire, så da skal vi altså feire litt ♥

HER kan du lese mer om Kavliprisen 🙂

9

Ja, da har lille, fine Panter-pus bodd hos oss i 10 dager allerede, men det er kanskje ikke riktig å kalle oss katteeiere allikevel...? Hmm, det er vel vi som blir eid av katten, så kanskje det burde være "10 dager som katteeiendom"? 😉 Vi liker å ha fått en liten sort og myk eier her hjemme, da - uansett om vi er eiere eller eiendom ♥

Jeg er ikke i noen posisjon til å late som om jeg er noen ekspert på katter ennå, men jeg må allikevel bare fortelle om noe som skjedde her om kvelden, for å advare andre katteeiere. Denne lille hendelsen satte nemlig en støkk i både Anders og meg:

Panter er jo nå ca 13 uker gammel, og er selvfølgelig veldig nysgjerrig og leken. Han elsker å jakte og hoppe og fange; fjær, kongler, pappesker, papir, fingre, neser, (brystvorter *au!*), garnnøster, ja, dere skjønner tegninga 🙂 Vi leker selvsagt masse med ham, men det er jo veldig fristende å henge opp leker som gir ham mye stimuli uten at vi er en aktiv del av leken hele tiden. Så det gjorde Anders her om dagen - hang opp et lite garnnøste i taket, i perfekt høyde for Panter til å hoppe og slå og fange mellom potene. Jeg trodde først at det ikke var et skikkelig nøste, men faktisk en hard klump av garn med en løs trå - om dere skjønner? At det ikke kunne rulle ut, i alle fall, da. Det viste seg å være feil.

Mens jeg var på kjøkkenet, og Anders var litt til og fra, drev Panter og lekte. Jeg hørte han hoppet og krafset og hoppet og hoppet. Etter en stund kom det et maju fra ham, så masse mer hoppe/krafse/rullelyder, og jeg tenkte ikke noe mer på det. Så kom det et mjau til - denne gangen høyere. Anders kom plutselig løpende: Garnnøstet hadde rullet ut, og i leken hadde en ledning blitt dratt ut av støpselet. Dermed hadde Panter klart å vikle seg totalt inn i tråden, og ledningen gjorde at garnet på en måte ble låst. Han var viklet inn fra oppe ved forpotene og ut til haletippen, stakkars. Heldigvis at han ba om hjelp...

Da vi kom til så ble han helt rolig, strittet overhodet ikke i mot, og lot seg vikle ut - det var jo litt hyggelig oppi det hele. Han ser ut til å ha full tillit til oss allerede ♥ Så til andre katteeiere: Vær veldig obs og skeptisk, og tenk worst case scenarier. Ikke heng opp leker når du ikke er hjemme, og kanskje man bør gjemme bort leker med lang trå som de lekne små kan vikle seg inn i - heller spare disse lekene til du kan være med sammen med katten 🙂 Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hvis vi ikke hadde vært hjemme når dette skjedde :/

Det var advarselen, nå spørsmål:

  1. Kan katter få noe melk? Jeg var sikker på at katter absolutt ikke skulle ha kumelk, og at dette er nesten like lite bra for dem som det er for pinnsvin, men så leste jeg i en kattebok jeg kjøpte til Alexandra at katter kan få litt melk innimellom for å kose seg med. Men det var flere ting som sto i den boken som jeg stusset litt over, så jeg lurer på om det kanskje ikke akkurat var verdens beste bok...og jeg spør dermed om dere kanskje kan mer om katter og kumelk *krysserfingrene*
  2. Hvor sosiale er egentlig kattunger/katter? Altså, jeg er oppvokst med katt, men jeg var jo liten da vi hadde kattunge, og husker dermed ikke hvordan det faktisk var. Saken er at Panter følger oss tett når vi er hjemme; han ligger i skrivende stund og sover på stolen ved siden av meg, og hver eneste natt kommer han og legger seg i sengen sammen med oss. Der blir han helt til vi har stått opp, uansett når det er. Spørsmålet er om dette er noe han gjør nå, fordi han er kattunge, og sånn er kattunger, liksom, eller om han rett og slett er en veldig sosial katt? Begge deler er kjempehyggelig - men hvis vi kan forvente at han kommer til å fortsette å sove hele natten i sengen vår syns jeg det er så utrolig fint ♥

I morgen skal vi forresten til veterinæren, da skal Panter få vaksine (nr 2) og ID-merkes. Ikke at han skal ut på veldig lang tid ennå, men like greit å få det unnagjort 🙂

 

Det er noen blogger jeg leser ganske regelmessig, og ikke minst er jeg interessert i kommentarfeltet på en del blogger. Her en gang i løpet av helgen så var det en diskusjon om ugress og ugressmiddel i en av blogg-kommentarfeltene jeg var innom - og det var standardutsagnene som kom:

Bruk salt! Det gjør jeg, og det er myyyye bedre enn sånne farlige ting som du kjøper på hagesenteret.

Bruk natron!

Eddik er tingen! Det er naturlig...

Alt mulig som skal fungere - og som forsåvidt sikkert gjør det også. Det er ikke det at jeg tviler på effekten, nødvendigvis, men det er denne ideen om at du heller skal finne noe i kjøkkenskapet (naturlig!) enn å bruke et middel som er spesialutviklet for nettopp det å drepe ugress - det skjønner jeg ikke helt.

Greia er: Hvorfor skulle det være mye bedre å bruke salt, feks, enn ugressmiddel? Ugressmiddel som er utviklet for å effektivt drepe nettopp det som skal drepes, men kanskje skåne planter og små dyr som ikke skal drepes. Altså, jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Jeg HATER ordet "naturlig".

Det naturlige bordsaltet vi spiser hver dag, består av natrium og klor - natriumklorid. Og vi trenger salt, men absolutt ikke (for) mye! En dødelig dose for natriumklorid (vanlig salt) er ca 3 gram per kg kroppsvekt. Det betyr at 210 gram er nok til å ta livet av en voksen person på 70 kg. Med andre ord: Når du kjøper en kg salt (som man gjerne kan gjøre) så er det i alle fall nok til å drepe en hel familie. Jeg bare nevner det, liksom. Så det er jo ikke sånn at bruk salt til å drepe ugressmiddel fordi det er ikke farlig - hele poenget ER jo faktisk at det skal være farlig.

Er greia at fordi vi kan spise det så er det bra? Jeg skjønner ikke det... For det første så er det altså ikke så mye salt som skal til før det er ordentlig farlig også for oss, og dessuten så er det vel ikke så relevant hva vi kan spise/drikke med tanke på hva som er bra for andre ting i naturen. (Ku)melk er jo et ganske fint eksempel på akkurat dét: Superbra for kalver, ganske bra for mennesker, direkte farlig for pinnsvin.

Når alt dette er sagt så har jeg ikke sjekket hvor bra eller dårlig det er å bruke salt til å drepe ugress. Poenget er at det er INGEN logikk i at fordi det er bra for oss i bittesmå doser så er det en fornuftig ting å bruke til å drepe ugress med. Og det funker jo tydeligvis; dreper ugress - og antageligvis en god del andre ting i samme slengen :/


Ellers har jeg vært i Moss i dag, og snakket for Havarikommisjonen. Jeg gikk for "kunstig intelligens", aka. briller, og leopardstilletter. Brillene tar jo ting veldig "ned" med én gang, og frisyren jeg gikk for var ikke veldig prangende (en litt løs, lav hestehale), og dermed kunne jeg ta det såpass "opp" som jeg ville med skoene - følte det ble bra ♥

2

Denne helgen har gått veldig fort, føles det ut som... Det har gått i to ting: Foredragsforberedelser, og teatertur med Charlotte i går ♥ Vi så Book of Mormon, og det var like fantastisk som vi har hørt at det skulle være. Har du ikke fått sett denne hysteriske musikalen ennå, så anbefaler jeg virkelig at du skaffer deg billetter. Har hørt fra mange at dette er en musikal du elsker, selv om du egentlig ikke liker musikaler.

Ett, nei, vent, to(!) glass Champagne rakk vi også før forestillingen 😀 Baren på toppen av Grand Hotel var det perfekte stedet for et glass i går ettermiddag med solen som varmet igjen.

Ellers har altså helgen blitt brukt til å lage et helt nytt foredrag, som jeg skal holde for Havarikommisjonen i morgen. Jeg er på langt nær ferdig, så heldigvis at Anders har lovet å plukke med seg take away på vei hjem etterpå. Jeg craver Cola og thai-mat, men har null tid til å lage noe som helst akkurat nå...så, ville bare si hei, og god søndag, og så snakkes vi mer i morgen ♥ Jeg tenker blant annet å gi en update på iGlow vippeserum en gang i løpet av uken - kanskje i morgen, hvis jeg rekker 🙂

4

Ting har jo ikke akkurat «satt seg» helt ennå, i min forholdsvis nye frilanstilværelsesboble-hverdag, men det går fremover 🙂 Noe av det som blir viktig å få til fremover er å organisere og systematisere dagene; sørge for at jeg får gjort det jeg trenger å få gjort (og helst ligge et skritt foran, slik at overraskelser i kalenderen ikke er noe problem å godta), og ikke få dårlig samvittighet over det jeg ikke får gjort. Så langt har jeg kommet frem til følgende (kanskje det kan funke som tips for andre i liknende situasjon? Enten du er frilanser som meg, eller student, eller noe annet der du må ha ganske stor grad av selvdisiplin i hverdagen):

  • Lister. Jeg skriver ukeslister og daglister. Jeg har funnet ut at jeg er nødt til å rangere oppgavene med hensyn på hvor viktig det er at de blir gjennomført (mine lister er nesten alltid lenger enn det jeg klarer å gjennomføre), og hvor klar i hodet jeg trenger å være når jeg gjør dem. Hodet mitt fungerer helt klart best før klokken tre, så hvis det er «vanskelige» ting som skal gjøres må jeg komme i gang tidlig på dagen med disse. Så har vel alle alltid en del «idiotoppgaver» som må gjennomføres, og disse kan man jo skyve til ettermiddag eller kveld 😛
  • Mail. La meg si det sånn: Her har jeg et stort forbedringspotensiale. Mail må besvares hver eneste dag (det er sikkert en latterlig ting å i det hele tatt si, for mange, men man kan fort havne bakpå når det gjelder mail), men jeg vil helst ikke starte dagen og "kaste bort det friske hodet" på mail. Så da må jeg bare passe på at jeg ikke venter så lenge at jeg havner i den nei, men nå har det blitt så sent på dagen at jeg like gjerne kan vente til i morgen-modusen, som jeg dessverre har litt lett for å gjøre.
  • Blogg. Jeg har begynt å fast starte dagen med å skrive ett innlegg, gjerne i sengen, iført T-skjorte, med bustete hår og en kopp kaffe (kopp nummer 2). Da får jeg en sånn god start på dagen, med den gode følelsen av en tydelig check på the always to do list, og jeg er klar for å ta resten av dagen med storm 😀 (Ja, dette innlegget ble hovedsakelig skrevet tidlig på dagen i dag.)
  • «Kontor" og gangen i en dag. Jeg har ingen fast kontorplass, hverken ute eller hjemme, men jeg er av typen som liker å flytte meg rundt i løpet av en arbeidsdag, og får "retstartet" hodet litt når jeg bytter miljø, så det er egentlig ganske greit (ideelt sett ønsker jeg meg kontor hjemme, men sånn er ikke situasjonen nå, og da er det helt ok). Jeg starter altså ofte kontordagen hjemme (i sengen eller ved spisebordet). Etter det går jeg gjerne på café, setter meg på BI i Nydalen, drar opp til Egmont-huset i Nydalen, eller biblioteket. Jeg tenker også at jeg kan ta turen ned til Mesh og Nasjonalbiblioteket. Som regel går jeg mellom de forskjellige stedene, og det er godt for både kropp og sinn.

Jeg er, som nevnt tidligere, så utrolig heldig at jeg har en Anders som spretter opp en gang mellom 6 og 6:30 hver eneste dag, og gir meg kaffe på sengen. Videre lar han meg sitte og slurpe på denne, mens jeg scroller Facebook, og sakte men sikkert får i gang hodet, før jeg gradvis blir mer og mer klar for å prate. Nå som jeg ikke har faste avtaler er det blitt viktigere enn noensinne at Anders og jeg får dette veldig tydelige morgenritualet – da er det i alle fall ingen fare for at jeg bare blir liggende og dra meg. Neste «faste» punkt på listen er da alstå blogg, så rangering av dagens oppgaver, og deretter er det åpent og avhengig av hva som står på listen.


Ukens liste så sånn ut etter første runde på den i dag tidlig. I løpet av dagen har den blitt en god del fullere, siden jeg stadig vekk kommer på ting jeg MÅ få gjort denne uken. Det dukket også opp et møte, slik at en god del tid forsvant, og tekst for Studentparlamentet og utkast til Havarikommisjonen må kanskje skyves til i morgen.

Jeg er en sånn som elsker lister (Anders ler fremdeles av hvordan han har gått rundt på Blindern og funnet lister jeg har skriblet ned på små papirlapper, og så mistet ut av lommen eller noe), og falt derfor litt i staver da jeg fant denne blokken med ukeslister på TGR på lørdag. Jeg har brukt lister på mobilen, men det blir ikke det samme, altså – akkurat der er jeg veldig analog, merker jeg 😉 Disse listene kommer også i rosa, og jeg kjøpte selvsagt en av hver (de kostet typ 30, - eller noe) – så fikk Alexandra velge hvilken hun skulle ha, og hun gikk, ikke overraskende, for den rosa, og den turkise ble dermed min ♥


Jeg har også funnet ut jeg er nødt til å sette meg mål. Jeg starter litt forsiktig med dette – lar det være akkurat noe å strekke seg etter, men allikevel med god margin for gjennomføring, så høyner jeg heller når jeg ser at det passer. Det hadde vært gøy å kunne sette et pengemål også, men der syns jeg det er veldig vanskelig ennå, så det står foreløpig åpent 🙂

Fremover har jeg disse ukentlige og månedtlige målene:

  • Blogg: 6 innlegg per uke
  • Bok: 5 sider per uke
  • Andre type tekster (kronikk, innlegg...): 1 per måned

Det var faktisk først i starten av forrige uke at jeg skriblet ned disse målene på en lapp – som har ligget på nattbordet siden – og så langt fungerer det som følger: Jeg har skrevet 7 blogginnlegg (yeay ♥), 2 sider i bok (ikke fullt så yeay, men jeg kom i alle fall i gang igjen etter sommeren...), og jeg hadde DENNE teksten på tv2.no (♥). Dermed er det «bare» å holde tempoet oppe på bloggfronten, og å pushe litt mer på bok (kanskje jeg kan veie opp med å skrive 7 sider denne uken?).

Jeg har pleid å være veldig «flink» til å gå rett i jeg er en håpløs person som ikke får til noen ting jeg kan like gjerne gi opp ALT-fella når jeg ikke klarer å gjennomføre alt jeg hadde tenkt, men nå skal jeg bli flinkere til å tenke som Anders: Å «bomme» denne uken betyr kun gode  muligheter for forbedring nesten uke 😀


Har du noen geniale tips for hvordan organisere en veldig fri hverdag?

4

Altså, jeg vet jo at det kommer... Når man skriver om et eller annet som har med likestilling og kjønn å gjøre, så hopper de frem, de som mener du er helt blåst, og at du mener at det ikke er noen som helst forskjell på gutter og jenter. Ennå jeg skrev, i store, fete bokstaver (som en egen avsnittsoverskrift) at "det er forskjell på jenter og gutter".

Heldigvis så er det veldig mange (flere) som sier "takk" osv, så man kan jo ikke bare stoppe heller. Takk tilbake, uansett, til alle dere som gir positive tilrop på veien - det betyr veldig mye ♥ Og selvsagt takk til alle som kommer med konstruktiv kritikk 🙂

For å ta noen av de kommentarene jeg fikk i forigårs; jeg har jo litt lyst til å bare si ehm, kan du ikke lese, evt forstår du ikke norsk? For kritikken kan oppsummeres litt som dette:

  1. Sånne som deg, ass, som bare skylder på alle andre
  2. Du vil at menn skal være kvinner
  3. For en teit ting å bry seg med
  4. Psykologen er uenig med deg

Men la meg heller prøve å svare, da:

  1.  Man kan vel se noe i samfunnet som man syns er litt dumt, uten at det direkte har plaget deg selv, uten at det er å skylde på alle andre. Eller er det sånn at man kun kan bry seg om ting som er direkte dårlig for deg selv? Jeg klarer i alle fall ikke helt å se at jeg "skylder på andre", for jeg syns egentlig jeg klarer meg ganske bra 🙂
  2. Nei, jeg vil ikke at menn skal være kvinner. Som allerede nevnt så sto det tydelig uthevet at det er forskjell på gutter og jenter. I tillegg var jeg tydelig på at ingen skal tvinges til å ha på seg noe de ikke vil, leke med noe de ikke har lyst til, eller liknende. Hvordan dette blir til at "menn skal være kvinner", ja, det trenger jeg faktisk litt hjelp til å eventuelt forstå.
  3. Det er ok å syns at dette er en teit ting å bry seg om, men for meg så handler dette om så like muligheter for gutter og jenter som mulig - er det teit? Og feks dette med at størrelser på jenter er mindre enn gutter - er det teit å reagere på? Vi er med på å "fortelle" jenter at de skal kle seg "sexy", vi lar jenter måtte ha større størrelser for å kunne bruke komfortable plagg (noe som er kjipt mtp forhold til kropp og mat), og vi lar butikkene definere at jenter ikke skal utvikle seg like bra fysisk som gutter - som igjen, i verste fall er med på å påvirke den kognitive utviklen av jenter negativt. For meg er ikke dette "teit" å bry seg om. Jeg syns heller ikke det er "teit" å skulle bli kjent med et barn som et menneske, og ikke som et kjønn - sånner jeg, da...
  4. Det ble linket til en kronikk av en psykolog (som jeg forsåvidt kjenner godt til), men jeg klarte ikke å se at vi var spesielt uenige. Igjen: Jeg mener på ingen måte at barn skal oppdras "kjønnsløst", eller at det ikke er forskjell på kjønn.

Virkelig, hvordan kan det være provoserende å mene at man skal gi barn mange muligheter ("100 istdetefor 2"), og at vi skal bli kjent med hvert barn som et individ, og ikke bare et kjønn? Det er vel ikke veldig ekstremt å mene...

Poenget er at hvert barn er ett individ, med alt det det fører med seg – ikke bare et kjønn. Det jeg ønsker er at vi kan anerkjenne dét, og prøve å bli kjent med det lille mennesket. For de færreste av oss liker vel å bli forhåndsdømt kun på bakgrunn av kjønnet vi har, så hvorfor skal vi gjøre det mot barn? Er vi for late til å bli kjent med barnet og finne ut av hva akkurat hun liker og hva han drømmer om?