Godt nytt år til alle fininger <3

Nå er jeg tilbake på jobb, og jeg har virkelig bare nytt juletiden - var kun på Blindern én dag (ja, jeg veeet det er dårlig, men forhåpentligvis har jeg nå masse overskudd og energi, og kommer til å jobbe supereffektivt fremover).
Skal ikke legge ut så forferdelig mye om julegaver og sånn, men jeg mååå bare fortelle om det nyeste tilskuddet til min lille samling <3 nerde-kopper <3, eller kopper som illustrere forskjellige sider ved Sunniva, om du vil 😉
Under juletreet i år lå det nemlig en litt liten og unnselig gave med den flotte "til og fra-lappen" med denne påskriften:

"EN KOPP MED NUKLIDEKARTET
KAN JEG IKKE SKAFFE,
SÅ DU FÅR TA TIL TAKKE MED DENNE TIL DIN KAFFE!
TIL SUNNIVA FRA MAMA (ja, med én "M", det er liksom vår greie)"

Og inni gaven var det selvsagt en kjempefin kopp med det periodiske system på *elsk*. Er helt greit for meg at det ikke ble kopp med nuklidekartet på, for siden det tross alt er mer enn 3000 kjente isotoper så ville det jo kanskje ikke passe så veldig godt på en kaffekopp - evt måtte jeg hatt en fryktelig stor kopp (og selv forskere tror jeg ikke drikker såååå mye kaffe...)

Fire kopper som beskriver meg: en ballettkopp (som jeg faktisk har stjålet fra lillesøster - unnskyld, Carina!), en FIA-kopp med fysikkens viktigste likninger <3, en kommunismemuseums-Uranpropaganda-kopp, og nå også en periodiske system-kopp 😀

Føler jeg liksom bobler helt over nå; det mååå jo bare bli et bra år, med sååå mange fine kopper å drikke kaffe fra...;) Så nå tror jeg at jeg skal jobbe litt - har myye data å analysere, både virtuelle og eksperimentelle!

Kyss og klem, vi snakkes snart!
<3 <3 <3



2

Kjære alle sammen...


I morgen er det min absolutte favorittdag i løpet av hele året: <3 julaften <3 er full av spenning og kos og deilig mat og gaver:D Som regel er jeg også veldig glad i førjulstiden, syns det er så dumt med folk som bare himler med øynene og sier at det er så fælt å handle julegaver - la være, da liksom!, men akkurat denne november og desember kommer nok ikke til å bli værende i hukommelsen min som noe spesielt godt minne (forhåpentligvis vil jeg etterhvert le av det:) ):
De siste 8 ukene før jul har vi (Alexandra, Markus og jeg) levd i eksil hos mine foreldre på Skedsmokorset fordi vi har måttet bygge nytt bad - vi oppdaget nemlig en vannlekasje i sommer.... Dette har fungert overraskende bra, forholdene tatt i betraktning, men det er jo slitsomt å ikke ha sitt eget sted, kø inn til byen med en snart to-åring på slep, ekstra trangt hjemme hos mamma og pappa, forsinkelser i byggeprosesse, mørketid osv osv. Og hele seansen ble avsuttet, endelig(!), med at både Markus og jeg måtte på jobbreise nå rett før jul; Markus til Canada og jeg til Paris - jeg kom altså hjem natt til 22. desember :V
Jeg klager ikke over å dra til Paris med jevne mellomrom; jeg bodde jo der 7 måneder i forbindelse med  masterarbeidet mitt, og det føles alltid litt som om å komme hjem når jeg kommer dit 🙂 Men opptrappingen til akkurat denne turen har da altså vært litt mer stressende enn normalt, så jeg ankom da veileder Jons kontor for å diskutere det arbeidet jeg har gjort i det siste, og da Jon kom til å si at jeg måtte være selvstendig ( jeg har alltid vært veldig selvstendig, og ser på det som en av mine kanskje sterkeset sider...), vel da bare kunne jeg ikke holde tårene tilbake; så da satt jeg der,da, gråtende på kontoret til Jon 😛 Han skjønte heldigvis fort at han hadde sagt noe litt dumt, og kritisert meg for noe jeg ikke egentlig skulle ha vært kritisert for, og ble selvsagt fryktelig lei seg - han bare har det med å innimellom plumpe ut med ting på en slik måte at jeg tar meg litt nær av det (kommer aldri til å glemme den dagen jeg skulle forsvare masteroppgaven min, og han, 30 minutter før foredraget mitt skulle begynne, utbryter: "du skal vel ikke ha på de DE SKOENE?!". Og jeg liksom, neida, jeg bare har tatt meg disse sjokkrosa 15 cm høyhælte skoene fordi jeg syns de er så innmari gode å gå i...:P)
Masterskoene mine - innkjøpt spesielt for anledningen, selvsagt!
Uansett, dette fant vi heldigvis fort ut av, og hadde jeg ikke vært så stresset og hatt nervene helt utenpå kroppen hadde jeg virkelig ikke reagert sånn på en ganske uskyldig kommentar...Stakkars Jon - ikke bare bare å veilede en sånn student :S Resten av tiden vår sammen fikk vi jobbet masse, og jeg er sååå inspirert nå at det blir nok et par turer på Blindern i løpet av romjulen - for å få sortert tankene mine, gjøre noen skikkelige notater, og en god plan for det nye året 😀 Gleder meg!
Blindern er også pyntet for jul 🙂
Men nå er det vel egentlig bare én ting å si: GOD JUL! 
...og hurra for min lille familie som kommer til å begynne gjen-innflyttingen i sin EGEN leilighet på Tøyen <3 i løpet av romjulen. -2012 skal bli et fantastisk år, på alle måter xD

Det er vel ikke lille julaften uten...?