Hei hopp og kveld fra den okergule stolen i Roseslottet 🙂 Jeg følte liksom at jeg ikke var helt ferdig med energi og fisjon og sånn i forrige innlegg, jeg... For hva slags energi er det egentlig snakk om når en tung kjerne deler seg i to?

Her får dere en oversikt over nettopp energien som blir frigjort i fisjon ♥


Når uran-235 fisjonerer (spaltes) så kan den dele seg på mange forskjellige måter, men en typisk måte den gjør det på er at den blir truffet av et nøytron, og så blir den til rubidium-93 og cesium-141 og 2 nøytroner. Som jeg sa på søndag så er det sånn at masse kan bli til energi, og så sa jeg at når en kjerne fisjonerer så er det nettopp slik at noe av massen ("vekten") faktisk blir gjort om til energi. For å se at det stemmer så må vi vite hva alle disse tingene veier før og etter at fisjonen skjer.

Før fisjon så har vi massen til uran-235 og ett nøytron, og etter fisjon så blir det massen til rubidium-93 og cesium-141 og to nøytroner. Ett nøytron veier \(1.675 \cdot 10^{-27}\) kg og uran-235 veier \(390.173 \cdot 10^{-27}\) kg, til sammen veier de \(391.848 \cdot 10^{-27}\) kg. Rubidium-93 veier \(154.248 \cdot 10^{-27}\) kg, cesium-141 veier \(233.927 \cdot 10^{-27}\) kg, og med to nøytroner blir massen \(391.525 \cdot 10^{-27}\) kg til sammen. Vi ser det allerede nå: Det er ikke samme vekt før og etter at uranet har delt seg, og selv om forskjellen ikke er stor så er den superviktig. Forskjellen på massen før og etter \(391.848 \cdot 10^{-27}-391.525 \cdot 10^{-27}=0.323 \cdot 10^{-27}\)kg.

Nå som vi vet hvor stor masse som har blitt "borte" når uranet fisjonerte kan vi bruke Einsteins formel og regne ut hvor mye energi man får når dette skjer:

E =\(0.323 \cdot 10^{-27} \cdot 3\cdot10^8\cdot3\cdot10^8\) = \(2.907 \cdot 10^{-11} \)Joule.

Det er ikke mye energi på bare ett atom, men så er det ganske mange fler enn bare ett atom som fisjonerer hvert eneste sekund også, da 😉 Hvis man sammenlikner den energien man får fra én sånn fisjonsreaksjon så er den ca 10-50 MILLIONER ganger større enn den energien man får når man feks brenner kull!

(Dette bildet har selvsagt ingenting med saken å gjøre, men jeg syns det er et skikkelig "vakkert" bilde av Anders og meg, som minner meg om favorittårstiden og et av mine favorittsteder i hele verden ♥ Dessuten så er det bilde av noe som brenner, som altså gir VELDIG mye mindre energi enn fisjon :))


Energien som kommer fra fisjon blir brukt på at fisjonproduktene  (i dette tilfellet er det rubidium og cesium) og nøytronene fyker fra hverandre, gammastråling i fisjonsøyeblikket (som jeg jobbet med i doktograden 😀 ), antinøytrinoer, betastråling fra fisjonsproduktene (disse er som regel veldig radioaktive), og gammastråling fra fisjonsproduktene. Størstedelen av energien går til å få fisjonproduktene til å fyke fra hverandre (70-80% av den total energien).

Og sånn er det. Håper dere ble enda litt klokere på både Einsteins berømte likning, og fisjon ♥

Da har jeg samlet sammen 34 protoner, og klatret helt opp til selen i det periodiske system! Eller, sagt med litt andre ord; hvis det å samle ett proton er det samme som å bli ett år eldre, så ble jeg 34 år gammel i går. Hurra for selen 😉

Kjernefysikeren i meg er selvsagt ikke bare interessert i hvor mange protoner som er i selen, men også nøytroner - og det viser seg at det fins seks forrskjellige, stabile isotoper, og det er selen-74, 76, 77, 78, 80 og 82. Atomkjerner som har partall nøytroner og partall protoner er forresten mye mer sannsynlig at er stabile, som du kanskje ser fra eksempelet her: Alle selen-isotoper har jo 34 protoner, altså partall, og videre er det 5 stabile isotoper med partall antall nøytroner (74, 76, 78, 80, 82), og bare én isotop med oddetall antall nøytroner - atomkjernen liker å være i par, faktisk ♥

Selen lages når både uran og plutonium fisjonerer, og da er det en av de letteste fisjonsproduktene (de stoffene uran eller plutonium, eller noe annet som fisjonerer, blir til når den har delt seg i to). Selen-79 er en av få fisjonsprodukter med lang halvertingstid (generelt så er ikke fiosjonsproduktene noe sånn særlig å bry seg om når det kommer til lagring av brukt brensel, nettopp fordi så å si alle har kort halveringstid, men selen-79 er altså en 7  stoffer som dannes i fisjon som har lang halveringstid). Ca 327 000 år tar det før halvparten av selen-79 er borte (og har blitt til stabilt brom). Det er jo ganske lenge, men ikke sammenliknet med stabile stoffer, for de har jo faktisk uendelig lang halveringstid 🙂

Selen ble forresten oppdaget av den samme svensken (Jöns Jacob Berzelius) som oppdaget thorium (tenk før i tiden, da det så å si bare var å riste litt på naturen, så datt det ut nye grunnstoiffer... ok, ikke heeelt sånn, da, men sammenliknet med i dag, så var det ca sånn det var).


Selen-dagen min ble feiret med overraskelseslunsj som ble til overraskelses-champagne som ble til drinker som ble til middag - en helt superfantastisk lørdag med godt drikke, god mat, og gode venner, som starte klokken 13 den 6. januar, og ga seg ca kl 3 den 7. januar. Så selv om Anders startet feiringen dagen før dagen, ble det altså flere timer med feiring også på selve dagen.

Jeg tok ikke mange bilder denne dagen, for jeg hadde det alt for gøy til å i det hele tatt tenke på telefonen. Faktisk så hadde jeg 15% batteri igjen da jeg våknet på søndagen, og da hadde jeg ikke hatt telefonene til lading siden klokken 12 dagen før - det skjer virkelig aldri! Ett bildebevis fins det dog, og det er dette forholdsvis blurry, men veldig koselig bildet som ble tatt med Charlotte sin telefon ♥

 

PS: Jeg kan anbefale periodesystemet.no  hvis du vil mer om akkurat ditt favorittgrunnstoff (feks selen 😉 ). Det er litt ekstra gøy at det i stor grad er Svein Stølen, som nå er rektor på UiO som står bak denne nettsiden 🙂

1

 

Åh, er det mulig?!? I går da vi kom hjem fra familien til Anders ble jeg oppringt av Hanne Hattrem i VG, som lurte på om jeg kunne si noe om Nord-Korea og atomvåpen. På dette svarte jeg med et spørsmål: Har det skjedd noe nytt i Nord-Korea nå som jeg burde vite om? Svaret på dette var jo ja, og jeg hadde jo ikke lest nyheter på halvannet døgn, så jeg trengte først å sette meg ned og lese meg opp på det siste som hadde skjedd før jeg kunne si noe i nærheten av fornuftig... Resultatet kan du lese HER.

Så i anledning Nord-Koreas siste prøvesprengning tenkte jeg at det var på plass med 10 fakta om atombomber - både den "tradisjonelle", gammeldagse typen, og den såkalte hydrogenbomben. Here goes:

  1. hydrogenbombe (H-bombe) er et annet ord for termonukleært våpen eller termonukelær bombe
  2. H-bomben er også en atombombe, eller et kjernefysisk våpen, som jeg liker å kalle det
  3. energien i en sånn bombe (atombombe, altså) kommer fra kjernekraft; enten ved kjernespalting/fisjon, eller fra sammensmelting/fusjon
  4. de tunge kjernene - uran og/eller plutonium - fisjonerer, de lette kjernene - hydrogen - fusjonerer (samme prosess som skjer på solen og gir solen sin energi)
  5. mange tror kanskje at det er fusjonen av hydrogen som gir så mye kraft i en hydrogenbombe, men saken er egentlig at fusjoneringen er en måte å få tilgang til ekstra mange nøytroner: siden det er nøytronene som gjør at en atomkjerne kan fisjonere, så gjør det at det er ekstra mange nøytroner tilstede at ekstra mange kjerner kan spaltes - da blir det frigitt VELDIG mye energi
  6. det gir ikke noe særlig mening å si at det er ekstra farlig med H-bomben, men den er vanskeligere å lage, så det betyr jo at Nord-Korea har gjort et teknologisk skritt fremover (og man kan lage enda kraftigere bomber med fusjon, men de er sykt kraftige uansett, liksom - se punkt 7 og 10)
  7. rent personlig syns jeg ikke det er såååå mye verre at de (kanskje) har H-bombe - jeg syns det er mye verre å gå fra ingen atombombe til konvensjonell atombombe enn det det er å gå fra konvensjonell atombombe til fusjonsbombe (det skumle er at de HAR atomvåpen, ikke egentlig hvor kraftig de våpnene er)
  8. Nord-Korea påstår selv at dette er en H-bombe, men det eneste vi egentlig vet med en viss sikkerhet er styrken på skjelvet og hva dette tilsvarer i sprengkraft (forskjellige kilder gir litt forskjellige svar her, men det ligger i sprengraft ca 120-500 ktonn TNT)
  9. det skjer på en måte flere ting i en H-bombeeksplosjon; først så er det en vanlig eksplosjon som starter alt sammen, så begynner de fissile materialet å fisjonere, så blir det varmt nok til at hydrogenet kan fusjonere, og så blir det masse mer nøytroner slik at masse mer fissilt materiale kan fisjonere = masse masse frigjort energi. Figuren under viser hvordan flere nøytroner gir flere fisjoner (og sammenlikner med hva som skjer i vanlig kjernebrensel), så da skjønner man jo at hvis man får feks 2 ekstra nøytroner ekstra per fisjon (som da kommer fra fusjon) så blir reaksjonen enda mer sinnsyk enda mye fortere
  10. jeg mener det spiller ingen rolle hva slags type atomvåpen det er snakk om: den bomben som la Hiroshima i grus var en "enkel" fisjonsbombe av uran, med en sprengkraft på ca 15 ktonn TNT. Samme hva slags reaksjoner som foregår i den siste bomben til koko-Kim så er sprengkraften i størrelsesorden 10 ganger så kraftig, i tillegg hadde de det gøy med å teste langdistansemissiler (som kan bære atomstridshoder) nå nylig - dét er ikke så veldig hyggelig...

 


Forresten, jeg må bare si noe nå når det plutselig er masse greier rundt atomvåpen igjen: jeg er faktisk imponert over veldig mange journalister! De tilhører jo en sånn gruppe som får en del pes, og noe kritikk er selvsagt berettiget (feks når man ikke stiller kritiske spørsmål til folk som bent frem lurer folk, aka alternativbransjen), men så er det også masse masse bra!

Spørsmålene de stiller er bra (om fagfelt de i utgangspunktet kanskje nesten ikke kan noe om, men bare plutselig må hive seg rundt og skrive om), og jeg tror ikke jeg kunne stilt gode, tekniske spørsmål et annet fagfelt enn mitt eget... Så et lite ♥ til alle flinke journalister der ute, det er (så å si) alltid hyggelig å prate med dere!


♥♥♥

 

For noen dager siden ble jeg oppringt av søte og hyggelige Andrea i NRK Ukeslutt, som lurte på om jeg kunne være med å snakke litt om atomvåpen. Anledningen var selvsagt hele situasjonen med Nord-Kora og Guam og USA, og selv om jeg på ingen måte er noen ekspert på Nord-Koreas atomvåpen kan jeg en del sånn generelt om atomvåpen, så det ville jeg gjerne snakke om 🙂

Atomvåpen har vært tatt i bruk to ganger: i Japan, i Hiroshima og Nagasaki, i 1945. Det er fra disse to episodene vi har mesteparten av kunnskapen vår om denne typen våpen, og hvordan de virker og hva slags type ettervirkninger de har, og det er selvsagt ganske relevant når man skal snakke om hva atomvåpen kan gjøre mot noen, og hva man eventuelt kan gjøre selv for å "beskytte" seg.

Før jeg skulle møte Andrea tok jeg frem en av mine favorittbøker - Radiation and Reason -The Impact of Science on a Culture of Fear, av Wade Allison, for å friske opp min egen kunnskap og ha tallene klare når jeg skulle uttale meg.

Denne boken ER så bra og interessant og spennene! Er du interessert i radioaktivitet og stråling, og effektene av dette så MÅ du bare ha denne boken! I Ukeslutt-innslaget så snakker jeg jo hovedsakelig om Hiroshima og Nagasaki, siden det altså er disse to episodene vi har som kan fortelle oss mest om hvordan stråling etter et atomvåpen faktisk kan påvirke mennesker. I boken står det masse om Japan og bombene, og jeg har lyst til å oppsummere noen tall som kanskje kan være en overraskelse(?) for en del lesere:

  • det levde 429 000 mennesker i Hiroshima og Nagasaki før bombene, og 103 000 døde i eksplosjonen, brannen som fulgte, og på grunn av store stråledoser sånn rett etterpå
  • hva som skjedde mellom 1945 og 1950 er litt uvisst, men fra of med 1950 har man fulgt opp 283 000 overlevende
  • sannsynligheten for å dø av kreft hvis man først hadde overlevd til 1950 er ca 8%, mens sannsynligheten for å dø av kreft på grunn av stråling kun var 0.4% (dette har vist seg å være mindre enn det man først kanskje fryktet)
  • for de som fikk stråledoser under 100 mSv er det ingen ekstra risiko for kreft
  • mellom 1950 og 2000 døde 296 mennesker av leukemi; dette er 93 fler enn det man forventer hvis man ikke hadde vært utsatt for den ekstra strålingen (stråling er ansvarlig for i underkant av 100 ekstra leukemi-dødsfall på 50 år, altså)
  • når sannsynligheten for å dø av strålingsindusert leukemi er 1 til 1000 på 50 år betyr det at i gjennomsnitt så blir forventete levealder redusert med 2 uker
  • for de som fikk stråledoser på 1000 mSv og mer (dette gjelder 3% av de overlevende), ble gjennomsnittlig forventet levealder redusert med ca ett år
  • mellom 1950 og 2000 døde det 10 127 mennesker av andre krefttyper enn leukemi (blant de overlevende) - dette tilsvarer 480 ekstra kreftdødsfall på grunn av stråling

At strålingen ikke akkurat er det du bør bekymre deg for når det gjelder atomvåpen betyr selvsagt på ingen måte at atomvåpen er greit, eller ikke noe skummelt - for det syns jeg absolutt at de er...men det er fordi de har så enorm ødeleggelseskraft der og da, ikke fordi noen flere vil få kreft etterpå.

Hele reportasjen ble sent i Ukeslutt på NRK i går, og kan høres HER

PS: Fra om med den uken som begynner i morgen skal jeg være skikkelig back in business - jeg har vært på halv tolv i veldig lang tid nå, og det er bare å beklage! I skrivende stund sitter jeg faktisk blant annet å forbereder Ukens Formel - fredagsspalten min. Jeg vil også samle sammen spørsmål og svare i videoblogg, så hvis det er noe du lurer på, eller vil ha utdypet er det bare å rope ut! Anders blir selvsagt gjerne med for å snakke fysikk♥

Forrige gang jeg var innom her fortalte jeg bare ganske kort at jeg skulle på P2 og snakke om jod og jod-tabletter. Bakgrunnen for det var at det skal kjøre atomubåter langs kysten, og derfor mener noen at det er viktig at det er jod-tabletter tilgjengelig i hele landet. Som jeg nevner i radioinnslaget (link til dette nederst i innlegget) så syns jeg saken dette startet med, altså ubåtene, er veldig underlig...

Saken er nemlig den, og det glemte jeg selvsagt å si på radioen (da snakket jeg jo mest om hva jod er og hva som skjer med jodtabletter - hva er greia med jod-tabletter, liksom): Jeg kan ikke fatte og begripe at disse ubåtene skal være noen som helst grunn til at jod-tabletter skal være jevnt fordelt i landet. La oss si at det faktisk blir et radioaktivt utslipp fra disse ubåtene, da, så vil dette skje i havet. Da vil naturlig nok det radioaktive jodet (som også vil være en del av det radioaktive utslippet) gå inn i næringskjeden vår gjennom fisken. Dette er ikke et problem for oss, og løses helt enkelt med fiskeforbud i det området der utslippet har vært, i noen uker (jod-131 har en halveringstid på 8 dager, så etter bare en drøy uke er det kun halvparten igjen av den opprinnelige radioaktiviteten). Uten å spise fisk fra det området der det er kommet radioaktivt jod vil du heller ikke få radioaktiv jod i deg. Problem løst. Poenget er at det ikke ville være noe poeng med jod-tabletter (en annen kollega av meg utbrøt hva slags schnapps-idé er dette?!? så det er ikke akkurat bare jeg som syns dette høres tullete ut).

Fiskeforbud ville det forresten uansett GARANTERT ha blitt, selv om man delte ut jod-tabletter...

 


Ina og Kine oppsummerer egentlig hele denne saken i et par Twitter-meldinger:

 

 

Jeg liker spesielt godt

også tok media helt av og bare "Faren er stor!"

 

Dessuten, hvis du er bekymret for radioaktivt jod burde du passe på at du spiser så du får i deg nok jod gjennom kostholdet ditt. Hvis du ikke har mangel på jod i utgangspunktet vil du ikke ha behov for jod-tabletter uansett. Så: drikk melk, spis fisk - spesielt torsk, sei, og makrell ♥

 

HER er innslaget fra Studio 2  og HER er et tidligere innlegg jeg har skrevet om jod-tabletter.

Still gjerne spørsmål hvis jeg skal utdype noe mer rundt dette - eller andre ting som er uklart eller skummelt eller rart med stråling. Koz og klemz ♥

 

 

 

 

Hei fine ♥

En av tilbakemeldingene jeg fikk etter at jeg spurte hva dere ønsker dere på bloggen fremover, var at jeg burde ha faste innlegg med ukens formel. Min aller første reakjson var at nei, det er faktisk for nerdete – selv for meg…før jeg begynte å tenke at tjaaaa, kanskje det kaaan være noe i det…til jeg innså at det er nøyaktig nerdete jeg er!

Jeg er usikker på om det blir nøyaktig en gang i uken, til fast tid – all den tid jeg tross alt ikke lever av å blogge, og har ca 100% jobb (som innimellom er en god del mer enn 100% også, faktisk) jeg skal gjennomføre, og som tross alt kommer før bloggen. Det regner jeg med alle forstår 😉

Uansett skal jeg forsøke å skrive om en av mine favorittformler en gang hver uke – jeg håper dere vil like det, og følge med!

Som den aller første ukens formel (jada, jeg kaller det ukens formel, selv om det kanskje ikke blir absolutt hver uke), gir jeg dere formelen for radiusen til en atomkjerne (*applaus*):

I denne formelen så kaller vi radiusen til atomkjernen til et eller annet atom for r. Hvor stor denne er avhenger av hvor mange nøytroner pluss hvor mange protoner det er i denne kjernen. Det er dette som kalles A - feks så er A for uran-233 rett og slett 233 (233 på slutten av en isotop forteller jo nettopp hvor mange partikler - protoner pluss nøytroner - eller nukleoner som er i denne kjernen). r0 er en konstant, og denne er alltid 1.25 femtometer (0.00000000000000125 meter). Det betyr at det eneste du trenger å vite for å finne radiusen til en eller annen atomkjerne er hvor mange partikler denne består av 🙂

Radiusen til uran-233 er dermed 1.25 ganget med tredjeroten av 233:

1.25*6.153 ≈ 7.7 femtometer.

Hvis vi heller lurer på radiusen til feks karbon-12 (det vanligste karbonet - det vi i hovedsak består av), så blir den:

1.25*2.29 ≈ 2.9 femtometer.

Størrelsen på en atomkjerne er altså femtometer-skala. Kjernefysikere holder dermed på med femtoteknologi - og femto er jo mye mindre enn nano, så da må det også være bedre...eller...? (Haha, jeg tuller 😉 )


Dette var den første ukens formel. Jeg har maaange på lager, men hvis du har et ønske så er det bare å si i fra, så ser jeg hva jeg kan få til ♥ God helg, alle! Selv har jeg lagt meg godt ned i sengen, og venter på Anders, som i skrivende stund befinner seg ca over Drammen (ja, jeg har fulgt med på flight radar siden klokken 8 i morgen tidlig, som var da Anders tok av fra LA #nerd 😉 ) - veldig snart er han her hjemme hos meg ♥

A normal misconception about nuclear physics is that it's all about nuclear power and/or atomic bombs, and that that's it. This is far from the truth, and therefore I think 10 facts about nuclear physics is a good idea today 🙂
  1. nuclear physics is  all about the atomic nucleus - discovered by accident by Ernest Rutherford a century ago, when he was bombarding a thin gold foil with alpha particles
  2. there's so much we don't know about the heart of the atom - the nucleus; and that's why we are a lot of people around the world still spending all of our lives to study it, and try to understand the nucleus and the nuclear force that holds it all together (how does it really work, and why, and how big can a nucleus actually get?)
  3. all atoms have a nucleus - nuclear physics is as much about the non-radioactive nuclei (stable gold, stable oxygen, stable iron), as the radioactive ones (thorium, uranium, plutonium) 
  4. the "applied part" of my phd thesis is about nuclear power, which is of course also one part of nuclear physics - how to produce energy from big nuclei that splits in two (you get heat and you can boil water and you get steam and then you can generate electricity)
  5. I don't want to lie; atomic bombs is also something that some people (not in Norway) study - knowledge about nuclear physics can be used in such a destructive way. As can most knowledge if I think of it...
  6. knowledge about nuclear physics tells us about the creation of the elements - what happens in the sun and similar stars; how do they get their energy, and what happens there? In stars like our sun, elements all the way up to iron are produced
  7. no elements that are heavier than iron can be produced in stars/the sun, but we know they exist  so they must have been created somehow (we know gold exist, we know thorium exist, we know there is lead - to give some examples), but not where they came from. Creation of these heavy elements is actually one of the great mysteries, and we think they are made in explosions or collisions in space. We use nuclear physics to try to figure out how and where all these elements are created.
  8. one of the really nice applications of nuclear physics is radiation therapy. Atomic radiation may cause cancer, but it may also cure cancer <3
  9. if you've ever had a CT scan, you've experienced applied nuclear physics. Think about it: it's kind of awesome that we can actually look inside the body, and get really great images of the inside, without even cutting it open...!
  10. PET, which is short for positron electron tomography is another imaging technique in the nuclear medicine, where you actually detect gamma radiation from an electron that meets its anti particle, the positron (awesome, seriously!). And from this you can create beautiful three dimensional images of for example a tumour inside the body

Nuclear physics is seriously awesome <3<3<3

As I told you on Monday, we have visitors this week. What we're actually doing is that we are studying fission - or to be more precise; gamma radiation from fission. 
As you might know, or remember from earlier blog posts, fission is when a heavy atomic nucleus splits in two (this can happen to for example uranium-235). When this happen, you will get these fission fragments (this is what the two parts of the original nucleus are called) that have A LOT of extra energy, and some of this energy will be sent away as gamma radiation. A little bit like when we're really hot we start to sweat, and when a nucleus is really hot it emits gamma radiation 😉
We want know everything about this type of radiation! For example it can have a lot of different energies, and we don't know how many gammas the fission fragments will emit and so on. Basically we want to know how and why and just all there is to know <3

my look yesterday: a white men's shirt (HM) and the statement necklace I got from my mother for Christmas (Aldo) <3

1

Hi everyone 🙂
I got a question the other day about nuclear weapons and nuclear power plants. There was some confusion about something I said on the radio (Abels Tårn) a couple of weeks ago, about nuclear power and nuclear weapons... Let me divide the question into two parts:

1) How much do you have to enrich natural uranium to make a nuclear weapon, and how much do you have to enrich to make nuclear fuel?
To make a weapon you have to enrich natural uranium, that consists of 99.25% uranium-238 and 0.72% uranium-235 (and the rest is uranium-234), to you get something like 95% uranium-235 - since this is the fissile isotope.
To make fuel you only have to enrich up to around 5% uranium-235.
In theory you could have made the 95% enriched uranium into fuel, and even though it costs money to enrich (and much more money the more you enrich), you would more or less get this money back since the higher enrichment, the longer it would last (and also, the less waste you would make - but that's another question 😉 )

2) (Which was really the question I got.) Why can't we make energy from a bomb?
First of all: you could take the fissile material from a bomb and make it into fuel - it was actually done for 20 years in the Megatons to Megawatts program, and during that time 10% of all of the electricity in the US came from nuclear power plants that were fuelled with old, Russian, nuclear war heads 🙂
Second: What I was talking about on the radio was not the normal fission bomb, but a fusion/hydrogen bomb. Actually, I was talking about wether or not we manage to make fusion here on Earth, and my point was/is that we don't (yet, but maybe in the future? 😉 ) manage to make energy from fusion the way the sun does it, but it's not correct that we don't manage to make fusion at all; since in a fusion weapon (also a type of nuclear weapon, also called a hydrogen bomb or an H bomb) we do get hydrogen to fuse. But to make the conditions right, so that the hydrogen nuclei get close enough and start to fuse, to form helium nuclei, and release energy, we have to "light it" with a "normal" fission bomb first - this is what I mean by we're putting in more energy than what we're getting out. So, we make hydrogen fuse in an explosion that we start with a nuclear fission bomb - not exactly a way to produce energy 😉

Was this any clarifying at all? Or more confusing? Please let me know, and tell me if there's something I should explain in more detail <3

-------------------------------------------------------------
Today was the third (and last) day of the writing seminar. As I said yesterday, it takes time, a lot of time; and today I've spent most of that time working on a plot...
This stupid colon stole one hour of my #phdlife today... For those who know any programming you know it should be a semi colon there, and not a colon. For me, who's no where near to being an expert in programming, it took me one hour before I said to my self "I've tried everything now, and the error messages I get don't tell me what's wrong - I have to ask someone for help", and I turned to Gry, who was sitting next to me (thank god), and she saw my STUPID mistake in something like 58 seconds. And suddenly, instead of just giving me a completely blank canvas, I got exactly what I wanted - beauty, beauty, beauty:
Can I have it in pink, please? Oh, yes, I can - the magic code is "kPink+7" <3
There will be no plotting or writing tomorrow, 'cause then I actually have to go for some christmas shopping (now it sounds like I don't want, which is not true... I'm going with Anders, and I'm looking forward to it <3 ), but on Monday I'll be back at Blindern for a discussion with Sunniva Supervisor - and maybe Jon (my other supervisor) will get a draft of this paper as a christmas present 😉
But before anything else: SLEEP!

Hi everyone, sorry I've been quiet since Sunday! I was planning to share my plan of the week on Monday, but then the day just sort of disappeared, and I really don't know what happened to the rest of the week either (I know that yesterday disappeared since I was in charge of the nuclear physics group's christmas party, and this weekend, including today, I'm at Trysil, but Monday, Tuesday, and Wednesday I really don't know...:/)
Anyway, here are 10 facts about Beta radiation, since today is Friday and it's rime for facts (read about Alpha radiation HERE):
  1. beta radiation consists of particles - you can call it betas, beta particles or beta radiation.
  2. beta particles (or betas or beta radiation) is just exactly the same as electrons - beta particles are free electrons.
  3. you can have either beta plus or beta minus radiation (so it's actually not exactly true that beta particles are electrons, because if they're beta plus particles, then they're positrons, and if they're beta minus, then they're electrons).
  4. I think beta decay (the process where a nucleus emits a beta particle) is really weird: I mean, a neutron actually changes into a proton (or a proton changes into a neutron, if it's a beta plus).
  5. beta minus decay is also called electron emission, and beta plus decay is called positron emission.
  6. when a nucleus emits (sends out) a beta particle, it transforms into a nucleus that has a higher proton number (hydrogen would for example turn into a helium nucleus, since helium has one more proton than hydrogen) - this also means, that, yes, you can make gold from platinum, that has one less proton than gold.
  7. beta particle a are sometimes relativistic - that means that they move with a speed that's close to the speed of light, and that makes them seriously difficult to deal with (for instance theoretical calculations).
  8. if the beta particle is emitted in air, it usually moves a few meters before it is stopped (it has a range of a couple of meters in air). In water it moves only a few centimeters. This means they're quite easy to shield yourself from...
  9. most fission products emit beta (minus) radiation.
  10. beta radiation can cause actual "burns" on your skin; you can see (and feel) that your skin turns red, if you're very close to an intense source of beat radiation.