3

Dette måå jeg bare dele med dere:
Altså, når man "skrur av" kjedereaksjonen i et kjernekraftverk fort, altså feks hvis det er et jordskjelv som i Fukushima eller det er tordenvær og strømnettet ikke er 1000 promille stabilt el., og reaktoren ikke skal gå lenger så sier man at man "SCRAMMER" reaktoren: kontrollstavene slippes/skytes inn i reaktorkjernen og absorberer alle de frie nøytronene, slik at kjedereaksjonen stoppes momentant:) 
Men hvorfor akkurat "SCRAM", liksom? Jo det er historiske årsaker til det... Da <3 "Chicago Pile No1" <3 gikk kritisk første gang under krigen, i USA, så visste de jo ikke helt hva de drev med, ikke sant;) Så de hadde bygget opp reaktorkjernen sin også sto en av de som var med i Manhattan-prosjektet og dro ut en kontrollstav etter en annen. Og sikkerheten de hadde rundt dette var at de hadde plassert en person ovenfor som sto med en øks hevet, klar til å kutte tauet til en stor kontrollstav som da ville falle ned og forhåpentligvis stoppe kjedereaksjonen hvis det skulle gå galt...:P (Jeg tror ikke dette hadde vært godtatt som god nok sikkerhet rundt et eksperiment i dag...!)

Til høyre på den fine tegningen står George Weil og drar ut kontrollstaver, og på toppen står Norman Hilberry med øksen hevet.

Så "SCRAM" er faktisk en forkortelse for "Safety Control Rod Axe Man", som vi altså bruker den dag i dag. Det syns jeg er ganske kult ihvertfall!!!
Smask til alle fine der ute <3<3<3

1

Hei alle fininger <3, håper dere har hatt en fin helg!

Har fått noen spørsmål om dette med radioaktivt avfall, så da syns jeg nesten jeg må skrive litt (mer) om det:  
For det første så er min påstand at all energiproduksjon også gir avfall, da i form av CO2, og denne er det jo snakk om at vi skal fange og lagre, så kjernekraft er jo ikke i noen særstilling der. Allikvel er det bare når det er snakk om kjernekraft at dette med avfall kommer opp - og jeg bare haaater urettferdighet...for det er det det faktisk er:(
For det andre så er ikke radioaktivt avfall fra kjernekraftindustrien bare søppel, det er faktisk også en veldig dyrebar ressurs, og det som kommer til å skje er at vi får fjerde generasjons kjernekraftverk som får ut kanskje ca 200 ganger mer energi fra brenselet, og da får man veldig mye mindre avfall.
I dag bruker vi nemlig brenselet litt på samme måte som om vi fylte tanken på bilen full, også kjørte vi noen kilometer, også tømte vi ut resten av bensinen, før vi fylte tanken full igjen. Men vi vil jo heller bruke denne bensinen om igjen (enn å kaste den, liksom?), og for å få til dette må vi reprosessere...
For det tredje vil det avfallet man får da være aktivt i noen hundre år - og da sier jeg bare problem solved XD.
Hihi - litt humor er greit, er det ikke? 😉
Med andre ord: det med avfall fra kjernekraftverk er en myye mindre utfordring enn CO2-avfall fra all annen energiproduksjon!!!
Håper noen ble litt klokere av dette;)

2

På tide med en avstemming igjen;)
Og nå kan det selvsagt ikke handle om noe annet enn kullkraft...Så jeg bare spør: Er kullkraft virkelig å foretrekke framfor kjernekraft?

Håper på skikkelig bra deltagelse på avstemmingen nå altså folkens, for det er jo strengt tatt altfor lenge siden sist 😛 Så stem, stem! 



2

Heei alle <3

Nå sitter jeg og forbereder meg på å holde foredrag på Solobservatoriet nå på torsdag - åpent for alle som vil komme og høre! Spørsmålet er: "Ville du hatt et kjernekraftverk som nabo?" 
Elsker å holde sånne populærvitenskapelige foredrag, for det er bare så gøy å få folk til å skjønne litt av hva jeg holder på med og hvorfor jeg syns det er så kjempegøy...:)
Her er forresten saken om Kald fusjon på P4:) Enjoy!






9

Altså, er det bare jeg som blir megaoppgitt over det Klassekampen skriver i dag? "Nye energiformer når ikkje opp: Kolsvart framtid". Saken handler om hvordan fornybare energikilder ikke er i nærheten av å kunne konkurrere med brenning av hydrokarboner (spesielt kull, da), og dette er jo ikke akkurat noe nytt? Men kjernekraft nevnes ikke med et ord i artikkelen, akkurat som om det er så ille at det ikke er et poeng å ha med som et alternativ engang...
Er vi virkelig keen på kullkraft istedetfor kjerenkraft?!? SERR? 
Helt kort da, så er kjernekraft en sinnsyk sikker (og selvsagt utrolig fascinerende) måte å produsere energi på, i tillegg er det et abnormt strengt rgelverk rundt det, slik at utslipp og sånn er nede på et MINIMUM:) Og med minimum mener jeg virkelig minimum: det er faktisk sånn at et kullkraftverk slipper ut mye mer radioaktive partikler til atmosfæren enn det et kjernekraftverk gjør, og et kjernekraftverk ville ha mistet lisensen sin på dagen hvis det begynte å nærme seg de mengdene radioaktivitet et kullkraftverk slipper ut.

La oss gjøre en liten risikovurdering, da, liksom. Er det kanskje ikke så farlig så lenge de kunt er kinesiske arbeidere som blir levende begravet i kullgruver?
Er det ikke så nøye med enorme CO2-utslipp, for ikke å snakke om svovel og andre skikkelig kjipe stoffer - RETT UT I ATMOSFÆREN? Og la meg ta det billige poenget  og spille på strålefrykt: er det greit å slippe ut masse radioaktive stoffer som feks thorium og uran rett ut i atmosfæren, mange mange ganger mer enn hva et kjernekraftverk slipper ut?
Jeg bare spør...

En liten sammenlikning, som man kan putte i fun facts-lommen sin og dra fram ved en passende anledning: 1.053 g uran-235 som fisjonerer (rett over ett gram, ikke ettusenogfemtitre gram) frigjør nok energi til å produsere strøm for en gjennomsnittlig norsk families (kjernefamilien, med to voksne og 2.1 barn) elektrisitetsforbruk i ETT ÅR! For å få samme mengde energi fra kull må du brenne 4 tonn (Edit: dette er 4 000 000 ganger så mye som ett gram) - FIRE TONN!!!


Jeg vil ha en ren og pen verden - men jeg vil ha strøm...Og jeg syns at andre skal ha rett til strøm også:)

God helg da! Ikke meningen å være streng, men noen ganger må det bare til...;) 

7

Syykt mye å gjøre om dagen - er på syklotronen omtrent døgnet rundt, og har også endelig kommet i gang med nye reaktorsimuleringer<3 (disse står og kjører as we speak!) Det eneste som er kjipt er selvsagt at jeg ikke har tid til å skrive noe her, men nå måå jeg bare...er på høy tid å skrive litt basics om kjernekraft - eller verdens største vannkoker, som jeg liker å kalle det;)

Vannkoker! Men ikke verdens største - helt normal, tror jeg...
For det er nesten litt trist for en kjernefysiker, at det skjer sååå mye supersexy fysikk i reaktorbrenselet, mens til syvende og sist så KOKER VI VANN...! Eller, altså, egentlig fins det mange forskjellige reaktortyper, men de aller fleste av dem er trykkvannsreaktorer (PWR) eller kokvannsreaktorer (BWR), og begge disse varmer opp vann.

Trykkvannsreaktor <3

Såh, det som skjer inne i reaktoren er at man har brensel (som er laget av uran, eller uran+plutonium, eller uran+thorium, feks) og dette brenselet vil fisjonere pga alle de superfine nøytronene <3 som  bare spretter rundt, også produseres det varme. Mellom brenselet (reaktorkjernen er bygget opp av flere tusen veldig tynne brenselsstaver, kanskje en centimeter i diameter og 4 meter lange) strømmer det vann, og dette vannet blir jo selvfølgelig varmet opp når det beveger seg mellom de fisjonerende brenselsstavene. Vannet er altså kjølemiddel i reaktoren, men det er ikke så veldig kjølig allikvel, da, det er noen hundre grader, liksom...(men det skal det være, altså, for dette er "kjølig" i forhold til hva det ville ha vært hvis det ikke var noe vann der til å transportere bort varmen).
Altså: uranet fisjonerer og produserer varme, vannet strømmer forbi og varmes opp/transporterer varmen vekk (det er dette vi ser innerst på tegningen av trykkvannsreaktoren, der det står "Hot water"), dette varme vannet går i et rør gjennom der det står "Steam generator" slik at dette vannet varmes opp og blir til damp, og denne dampen driver turbinen som produserer strøm. Helt til slutt kjøles denne dampen ned der det står "Condenser" slik at det har lavere temperatur når det går inn til "Steam generator" igjen. Slik holdes dermed reaktoren "kjølig":)
Men vannet gjør en annen SUPERVIKTIG jobb også, for den forandrer nemlig energien til nøytronene - eller MODERERER dem, fra masse energi når de kommer fra en fisjon til ganske lite energi; liksom litt sånn "fysj, nå syns jeg du var veldig energisk, moderer deg!" . Og dette er på en måte ganske magisk: det er nemlig sånn at hvis nøytronene har lite energi så har de veldig lett for å gjøre at urankjernen fisjonerer, mens hvis de har mye energi så skjer fisjon mye sjeldnere. Vannet er sånn at jo "kjøligere" det er, jo mer moderer de nøytronene, og hvis det blir varmere så moderer de dårligere. Dette betyr jo faktisk at hvis det plutselig skjer flere fisjoner så vil varmen øke, og når varmen øker så moderes nøytronene mye dårligere, og når nøytronene modereres dårligere så skjer det færre fisjoner. Med andre ord så vil kjedereaksjonen kontrollere seg selv, og den kan ikke løpe løpsk, for den har et PASSIVT SIKKERHETSSYSTEM (som er avhengig av fysikkens lover, og de forandrer seg jo liskom ikke sånn helt plutelig) - smart, ikke sant?

Ok, det var det for i kveld. Håper det ikke var helt uforståelig? 
Nå er snartkveldsvakten over og da kan jeg endelig kjøre hjem og hive meg i seng. Det blir deilig, for nå er jeg ganske sliten...
God natt alle sammen:)

2

Jeg tror nesten jeg må skrive litt om atomavfall, eller kanskje vi heller skal kalle det radioaktivt avfall (fra kjernekraftindustrien), for alt søppel, og absolutt alt annet for den saks skyld, består jo av atomer (bortsett fra atomene i seg selv som selvsagt består av nøytroner protoner og elektroner, og protonene og nøytronene består jo av kvarker)...;)
Radioaktivt avfall består hovedsakelig av to stoffer: fisjonsprodukter og transuraner. Fisjonsprodukter har jeg skrevet litt om her, og transuraner er stoffer som er tyngre enn uran, og de lager man i reaktoren ved at uran absorberer nøytroner og sender ut betastråling, også skjer det gjerne flere ganger og plutselig er det blitt til neptunium, plutonium, americium eller curium, eller enda tyngre, som lurium *fniis*.
Hvis man ser på radioaktiviteten til dette avfallet etter at man har tatt det ut av reaktoren ser det typisk slik ut:

NB for de som ikke er så vandt til denne typen grafer: aksene er logaritmiske! Altså hvis vi ser på x-aksen: mellom 10 og 100 er det altså 90 år, så mellom 100 og 1000 er det 900 år, mellom 1000 og 10 000 er det 9000 år, osv... Tilsvarende på y-aksen, og det betyr at selv om det ikke ser sånn ut så går aktiviteten til avfallet veldig masse nedover, veldig fort, faktisk;)
Man skiller mellom aktiviteten til fisjonsproduktene og transuranene fordi fisjonsproduktene er superradioaktive og dermed har ganske kort halveringstid, mens transuranen er aktive veldig mye lengre. Det er da transuranene som må lagres sikkert skikkelig skikkelig lenge, og som ingen enda har gjort noe endelig med...
Ok, sånn ser det altså ut, men er det egentlig søppel? Her er en tanke: Kanskje det ikke er ønskelig å endelig kvitte seg med det radioaktive avfallet fra kjernekraftverkene? Kanskje man antar at man skal bruke dette i neste generasjons kjernekraftverk/reaktorer (hovedsakelig Fast Breeder Reactors)? Kanskje det langlivede avfallet fra kjernekraftindustrien ikke bare er et problem, men også en ressurs? For hvis det er tilfellet ville det jo være litt dumt, da, tenker jeg, å først bruke masse penger på å kvitte seg med det, bare for å måtte bruke minst like mye penger på å få det fram og inn i rekatoren igjen, liksom...? 😛

Også la oss alikevel være venner selv om vi kanskje er uenige om dette da, dere!!!

Smask til alle fininger <3


-S

2

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe om Fukushima, og alt hysteriet rundt hele den saken. Der journalistene raskt «glemte» den enorme humanitære krisen som jordskjelvet og tsunamien forårsaket, da de fikk muligheten til slenge «ATOM» rundt seg i hytt og pine:(

Først så må jeg bare si nei, Fukushima tilsvarer jo ikke 168 Hiroshimabomber! Men nå har jeg jo vært litt negativ til media, så nå skal jeg være litt positiv (jeg vil jo ikke bli en sånn sur og gretten person med masse rynker i pannen heller, liksom): Jeg ble nemlig oppringt av en journalist her for en liten stund tilbake, som hadde fått beskjed om å skrive en sak med nettop den overskirften, men det ville han ikke gjøre med mindre jeg kunne gå god for en så über-tabloid overskrift (ååå, det varmet mitt hjerte).  Fineste journalisten sa faktisk "  jeg orker ikke å lage dommedagstull i klikkhoringas tjeneste " <3 *elsk* <3


Saken er altså den at i følge en artikkel i The Telegraph så er det sluppet ut 168 ganger mer cesium fra Fukushima-kraftverket enn fra Hiroshimabomben, og det kan godt hende at dette stemmer, men hva sier det oss? INGENTING (sånn ca). 

Å sammenlikne Fukushima med en atombombe på denne måten er sånn ca det samme som å si at "atomkraftverket veide 100 tonn, mens atombomben veide 100 kg, derfor er atomkraftverket som 1000 atombomber". Men det er jo ikke  cesium som dreper i en atombombe-eksplosjon, ikke sant, det er selve eksplosjonen  med den enorme varmen og trykkbølgen den gir fra seg.
Det er superviktig å vite at et kjernekraftverk aldri kan eksplodere som en atombombe, og dette er faktisk FAKTA! Så det er ikke sånn at hvert eneste kjernekraftverk er en potensiell atombombe, altså 😉

Det fins altså fortsatt journalister der ute som er fantastiske, og som har integritet <3 (bare sånn til informasjon, liksom)

Jeg er så liten, og periodesystemet så stort
 
 
-S 

4

Morfar på første juledag i 2009:)

Fra Aftenposten, ukjent dato 1973:
"Den Minste Risiko
Roar Rose, forskningssjef på Institutt for Atomenergi, Kjeller (i dag Institutt for Energiteknikk - IFE)
Vi får ingenting gratis her i livet. Teknologi koster penger og liv, jeg ser ingen grunn til å legge skjul på det. Spørsmålet er hva som koster minst og gir størst utbytte. Det er det forskere og politikere (politikere er vel strengt tatt ikke sååå opptatt av å finne ut av dette i dag, men men...) er opptatt av å finne frem til.
Vi må regne med at energidebatten kommer til å tilta i tiden fremover, og det er mange irrasjonelle følelser ute og går med tanke på disse tingene. Saklige argumenter som bygger på faktiske forhold som er vitenskapelig bevist, har hatt liten gjennomslagskraft i forhold til den sterkt følelsesladde argumentasjon.
Folks holdning er kritisk, og det er godt og riktig. Vi har tidligere hatt innvendinger mot vannkraft med den begrunnelse at bygging av dammer og kraftgater, tapping av magasiner og delvis tørrlegging av elver, kan resultere i alvorlige forandringer i landskapskarakteren. I det siste har noe av denne kritikken forstummet. Motforestillingene har vært konsentrert om oljekraft, det vil de også bli igjen ganske snart. Nå er det kjernekraften står sentralt i bildet. De erklærte motstanderne hevder at dette er farlige greier, underforstått "alt annet er mye mindre farlig" - for ikke å si ufarlig. At det klart kan påvises at det motsatte er tilfelle, tillegges liten vekt. Det er et faktum at det første kjernekraftverk ble satt i drift i England i 1956, og ved utgangen av inneværende år vil det være 160 verk i drift rundt om i verden. (I 2011 er det mer enn 400 kjernekraftverk rundt iv erden, som produserer ca 16% av verdens elektrisitet.) Mange mennesker er opptatt av at kjernekraft også slipper ut radioaktivitet under normal drift, fordi de er forledet til å tro at at dette utslippet representerer et betydelig faremoment. Faktum er at man får 10 ganger mer stråling under en flytur til Knariøyene enn som nærmeste nabo til et kjernekraftverk. 
Vår holdning til risiko følger et visst mønster. Hvis en personrisiko er så stor som et dødsfall per 1000 per år, tas det forholdsregler for å redusere risikoen. Ved en risiko på ett dødsfall per 10 000 per år, er flertallet ikke så villig til samlet innsats for å redusere risikoen. En risiko på ett dødsfall per 100 000  per år er man oppmerksom på, men nøyer seg med advarsler (eksempel: drukning og fall). Samlet kan man si at samfunnet stort sett ikke aksepterer en risiko på ett dødsfall per 1000 per år, mens man anser en risiko på nivået ett dødsfall per en million (4-5 dødsfall årlig i Norge), som neglisjerbar.
Alle aksepterer høyere risiko jo større nytte eller utbytte de har av virksomheten. Nytte eller utbytte kan være inntekt, fornøyelse eller spenning. Denne regelen gjelder imidlertid ikke alltid, for eksempel om en lav risiko er knyttet til ulykker som forekommer sjelden - men hvor mange omkommer, slik tilfellet er med flyulykker. Selv om det omkommer  og skades langt fler ved bilulykker enn ved flyulykker, er få redde for å kjøre bil, mens mange er vettskremte for å fly. Det er froståelig, men inkonsekvent. Årsaken til denne inkonsekvens er formodentlig at de færreste har en gjennomtenkt og bevisst holdning til de forskjellige former for risiko.

Hvor kommer så kjernekraften inn i bildet? Jo, kjernekraften er den første teknologi som har vært gjenstand for kostnad/nytte-vurdering før teknologien ble tatt i bruk og var innarbeidet som en del av dagliglivet. Og det er helt på det rene at kjernekraften representerer en mindre risiko enn alle andre energikilder ved normal drift. Denne risikoen er langt mindre enn det folk vanligvis er villig til å godta. Dette gjelder selv om vi regner med dødsfall som eventuelt vil inntreffe etter den mest dramatiske ulykke vi kan forestille oss i et kjernekraftverk. I tillegg kommer så at kjernekraft er langt mer miljøvennlig. "

Det kjære morfar ikke nevner her er jo at et kjernekraftverk slipper ut mye mye mindre rdaioaktivitet til sine omgivelser enn for eksempel et kullkraftverk: et kullkraftverk er altså mer radioaktivt enn et kjernekraftverk, i tillegg til at det slipper ut både svovel og CO2 - HERLIG!!!
Jeg poster dette fordi det er minst like aktuelt i dag som for 38 år siden, og jeg kjenner jeg er litt trist inni meg over at vi ikke har kommet et skritt lenger på nesten 40 år...
For å illustrere litt trekker jeg fram noen kommentarer fra fineste Anders som jeg fikk på innlegget om India som pauser kjernekraftutbyggingen, siden kanskje ikke alle leser alle kommentarer;)

"Jeg synes denne grafikken er fin.  Bakgrunnsdata her.
Kortversjon: 4000 ganger så mange folk er
døde pga. kullkraft som pga. kjernekraft. Ikke fire tusen flere mennesker, men fire tusen GANGER så mange mennesker! For hver person som er død av kjernekraft er en by på størrelse med Kirkenes utslettet av kullkraft."

I dag har det ikke blitt noen programmering, men en treningsøkt fikk jeg klemt inn før jeg måtte på kveldsvakt. Jada, nå er jeg på syklotronen igjen, og denne gangen må jeg inn og skifte vinkel på traget hver halvtime (vi kjører på karbon-12 for å kalibrere, bare)....:S

Ha en fortsatt strålende dag, da, dere!

-S