Hopp til innhold

Kategori: leserspørsmål

spørsmål

1

Publisert 1 kommentar til Radioaktivitetesmåling :D (bilderas)

Hei alle <3

I dag har jeg laget bildereportasje fra radioaktivitetesmåling for dere...:D (burde strengt tatt vært videoblogg - neste gang!)
Saken er nemlig den at Fysisk Institutt har fått en forespørsel fra en som lurte på om han muligens kunne være "besmittet" (kontaminert) med radioaktivitet, fordi han hadde sittet i en stol som han trodde kanskje hadde fått et radioaktivt stoff på seg (thallium lurte han på om det kunne være).
Vi har jo egentlig andre ting å gjøre enn å måle aktiviteten på tekstilprøver, men siden det var en utmerket anledning for bildeserieblogginnlegg så gjorde vi det allikevel 😛
Tok på meg hansker egentlig aller mest fordi jeg skulle ta i andres klesting...for jeg må innrømme at jeg ikke hadde noe som helst tro på at prøvene som ble sendt oss faktisk var kontaminert med hverken thallium eller noe annet 😉

Geigertelleren er funnet fram, og ringen måtte selvsagt av for at jeg skulle få på meg hanskene. Elsker forøvrig den store snøballglitreringen som jeg kjøpte på Indiska i romjulen 😉

...og vi er klare for måling! I bakgrunnen sees nuklidekartet, og i forgrunnen sees hele tre forsendelser med tekstilprøver...(må forøvrig slutte å heve øyenbrynene på denne måten - det blir masse rynker av slikt :/ )

Avsenderen lurte på om det kunne være thallium, og så vidt jeg kunne se så måtte det i så fall ha vært thallium-204, siden det er den eneste thallium-isotopen med en halveringstid som var lang nok til at vi kunne målt den. De to sorte thallium-isotopene har uendelig lang halveringstid - de er altså stabile, og dermed ikke radioaktive;)

 Som en referanse målte jeg på kjolen min først...

...også begynte jeg å måle på de forskjellige tekstilprøvene...

...som, surprise surprise, IKKE var radioaktive...

Så dét gjorde jeg etter lunsj i dag - en helt vanlig dag på jobben 😛 Eller, ikke helt; vi har egentlig annet å bruke tiden på enn å sjekke stoffprøver for radioaktivitet, så plis ikke se dette som en invitasjon til å sende masse ting for å få målt aktiviteten...med mindre du har en meget god grunn til å ha blitt kontaminert, da, selvsagt - da vil jeg gjerne høre 🙂

3

Publisert 3 kommentarer til Ukens leserspørsmål: "Thoriumkraftverk"

Hei, jeg leser på bloggen din og jeg stusset litt over det at det er ingenting som heter et "thoriumkraftverk". Tenker du bare at den folkelige betegnelsen gir feil forståelse; eller mener du at en fungerende LFTR-reaktor aldri vil bli en realitet?

Når jeg sier at det ikke er noe som heter "Thoriumkraftverk" tenker jeg på det folkjelige begrepet, ja.
Hva skulle eventuelt et thoriumkraftverk være? Nå i dag er det mange som mener at det er en saltsmeltereaktor med thoriumbrensel (TMSBR/LFTR/TMSR), mens for noen år siden tenkte de fleste på såkalte akselleratordrevne reaktorer (ADS/Rubbiareaktor/Energy Amplifyer). Begge disse reaktortypene vil man jo også kunne drive med uran-brensel - så da er de jo ikke spesifikke thoriumreaktorer (det er dessuten to vidt forskjellige systemer, så det er jo rart hvis man skulle kalle dem det samme...). Dessuten kan man fint bruke thoriumbasert brensel i feks trykkvannsreaktorer (PWR), kokvannsreaktorer (BWR) og tungtvannsreaktorer (CANDU). Selv studerer jeg jo thoriumbasert brensel i den nyeste type trykkvannsreaktor (European Pressurized water Reactor - EPR); er denne reaktoren da plutselig en "thoriumreaktor", til tross for at den ikke modifiseres annet enn at den fylles med thoriumbasert brensel istedetfor uranbasert brensel...?

Så til annen del av spørsmålet: jeg er veldig skeptisk til om saltsmeltereaktoren kommer til å bli produsert i stor skala, ja. For meg virker det litt som om denne reaktortypen "løser" et problem som ikke egentlig er der. Dessuten har saltsmeltereaktoren så vidt jeg kan se et "spredningsproblem"; siden den reprossesserer brenselet on-line vil man kunne enkelt kunne skille ut rent protaktinium-233, som i løpet av en måneds tid blir til rent uran-233 - dvs materiale som også kan brukes til å produsere våpen...:/ Mulig at dette kan løses, men jeg vet at dette er et av ankepunktene til denne reaktoren.
Når det er sagt: Saltsmeltereaktorer er ikke mitt spesialfelt, og det er absolutt mye som er spennende med denne teknologienen - og man skal selvsagt aldri si aldri 😉

- S

3

Publisert 3 kommentarer til Ulykkelig forelsket…. Ukens leserspørsmål

...nei, ikke jeg, jeg har det veldig fint med Markus 😉
Saken er den at jeg veldig ofte får spørsmål fra lesere om det er vanskelig å studere fysikk, eller hvor vanskelig det er eller om de kan klare det, så jeg tenkte jeg må si noen ord, og kanskje komme med noen tips, om akkurat det.

Man kan kanskje tro at Big Bang Theory presenterer et karikert bilde av fysikern - vel, det gjør de ikke. Alle disse typene fins, og jeg har møtt dem alle sammen (med større og mindre suksess :/ )

Jeg innrømmer gladelig at jeg aldri har følt meg så dum som etter at jeg begynte å studere fysikk på Blindern. Jeg hadde veldig gode karakterer fra videregående, og hadde tro på at jeg skulle klare dette, selv om jeg syntes at fysikk var det aller vanskeligste faget fra vgs. Jeg begynte jo på Blindern høsten 2003, dette var rett etter videregående, og jeg hadde både fysikk- og matematikkpensum fra vgs friskt i minne. På en måte ble dette et problem...
Med problem mener jeg at da vi begynte med forelesninger på Blindern (2 matematikkfag og 1 informatikkfag, altså ingen fysikk første semester) følte jeg at dette var jo bare repetisjon fra vgs, dette kunne jeg jo. Denne holdningen førte da til at jeg kanskje ikke alltid gikk på forelesningene og ikke var den flinkeste til å gjøre ukesoppgavene (på univeristetet er det jo faktisk, stort sett, ansvar for egen læring, så ingen tvinger deg til å gjøre ukesoppgaver, liksom) 😛 Denne holdningen slo selvfølgelig tilbake; det var kanskje de to første forelesningene som var repetisjon, og vi gikk framover gjennom pensum i et forrykende tempo (sammenliknet med vgs), så da jeg oppdaget at vi ikke holdt på med repetisjon hang jeg allerede langt bak :/
Så tips nummer 1: Følg med og jobb hardt fra dag 1 (selv om du syns at dere bare holder på med repetisjon av ting du kan fra før)

Jeg engasjerte meg raskt (var det første eller andre uken på Blindern, liksom...?) i studentlivet - både Fysikkforeningen og Realistforeningen var viktige for meg, og jeg har brukt mye av tiden min på å stå i bar, arrangere fester, arrengere festival, feste og generelt være sosial. Man kan kanskje tro at siden jeg brukte så mye tid på det sosiale rundt studiene så gikk det ikke så veldig bra de første semestrene på Blindern, men dette er jeg ikke enig i. Det er heller motsatt. Hadde  jeg ikke hatt det gode sosiale nettverket på Universitetet tror jeg ganske sikkert at jeg hadde sluttet...!

Semesterstartsfest arrangert av Realistforeningen (RF) <3

Derfor:
Tips nummer 2: Vær aktivt med i studentmiljøet. Enda mer spesifikt: Realistforeningen var fantastisk for meg (var også her jeg møtte Markus 😉 )

Heldigvis ble ting gradvis bedre etterhvert som jeg begynte å kunne fordype meg i den delen av fysikken som jeg syntes var (og er) interessant. Selvsagt skulle jeg kunne ønske jeg hadde klart å motivere meg til å jobbe hardere i de kursene jeg ikke har gjort det så bra i, men det er lettere sagt enn gjort når du syns noe er fryktelig vanskelig (altså du skjønner overhodet ikke hva det spørres om i en ukesoppgave feks) og ikke spesielt interessant. All ære til de som klarer å jobbe like hardt eller hardere selv med dette som utgangspunkt.
For meg var det mer enn nok bare å komme igjennom med en anstendig karakter i en del av de obligatoriske  laveregradskursene...:P

Tips nummer 3: Jobb sammen med noen, enten på gruppetimer eller en egen kollokvie. Selv var jeg ikke spesielt fan av de organiserte grupptimene, men snilleste Lise ble redningen for meg: hun var veldig flink og strukturert med oppgavene, og jeg var veldig flink på det sosiale - sammen utfylte vi hverandre perfekt, og vi klarte oss fint gjennom eksamenene våre, og vi hadde det gøy :D

Uansett, selv om man gjør det dårlig i noen fag eller til og med stryker betyr ikke dette at det er umulig. Noen dårlige karaktere kan man klare seg med, og hvis det ikke holder kan man ta kurset på nytt - dette er faktisk ikke verdens undergang 😉
Så, tips nummer 4: Ikke gi opp 😀

Nå kan jeg selvsagt være veldig eplekjekk og si at alle kan studere fysikk, det handler bare om å gå på med krum rygg og ikke gi opp, og dette er jo faktisk nesten helt sant. Dessverre er det noen svært få som så gjerne vil, og som jobber så hardt de bare kan, og følger all verdens gode tips og råd, men allikevel ikke får det til...

For disse få blir fysikk den ulykkelige forelskelsen:'(

PS: For de aller aller fleste som har interesse for faget og innsatsvilje til å jobbe hardt vil klare å studere fysikk, og man vet jo ikke før man har prøvd om man klarer det eller ikke.

PPS: Hvis det høres ut som om jeg ikke har trivdes med å studere fysikk så er det selvsagt feil - jeg hadde nok ikke fått meg en jobb som i bunn og grunn er å studere fysikk mot betaling hvis jeg ikke elsket det <3<3<3



Publisert Legg igjen en kommentar til 60 spørsmål :D

Siden  man tross alt er rosablogger må man gjøre slik man skal når man er rosablogger (jeg later ikke bare som, liksom) - så her er 60 spørsmål (hemningsløst lånt fra noens blogg som igjen hadde lånt fra noens blogg som hadde lånt...):

1. kor gamal er du om fem år?
32 år (*hjelp*).
2. kven var du minst to timar rundt i dag?
Alexandra, Markus

3. kor lang er du?
173 cm. 
4. kva var den forrige filmen du såg?
Husker ikke 🙁 Er altfor sjelden på kino nå - må bli flinkere igjen
5. kven ringte du sist?
Markus
6. kven ringte deg sist?
Søstern min
7. kva stod på den forrige sms’en du fekk?
"SALG hos KappAhl på fine vårplagg! Nå får du 20% ekstra rabatt på alle RØDE proslapper tom 4/4. Ikke i komb. m/andre tilbud." Fra KappAhl. Guud nå følte jeg meg litt kjærring...:P

8. føretrekk du å ringa eller senda sms?
Har alltid hatt telefonskrekk, så jeg var overlykkelig da jeg fikk min første mobiltelefon (da jeg begynte på vgs) og jeg kunne sende sms - jeg var såååå glad, liksom xD
9. er dine foreldre gifte eller skilte?
Etter å ha vært kjærster i 25 år giftet de seg, og de er fortsatt gift 🙂
10. når såg du mamman din sist?
På lørdag, mens Alexandra hylgråt fordi hun skulle dra :/

Mamma og Alexandra i Botanisk hage i høst

11. kva farge har du på augene?
Blå
12. når våkna du i dag?
Vekkerklokken ringte 06:15, så slumret jeg litt, før jeg poket Markus ut av sengen og i dusjen, før jeg selv sto opp klokken 7.
13. kva er din favorittjulesang?
«O Helga Natt», prøver å synge med så bra jeg kan. Det er ikke så veldig bra
14. kva er din favorittplass?
Hytta på Hvaler, Paris, hjemme når det er ryddet og fint og brenner i peisen hvis det er vinter feks.

15. kva plass likar du minst?
Trange små plasser. Klarer heldigvis å ta heis nå, men er ikke voldsomt begeistret for vareheiser, spesielt ikke den vi har her inne på jobb som går ned i katakombene - ville aldri tatt den når de andre har dratt hjem for å si det sånn
16. kvar trur du at du er om ti år?
Stuck på universitetet kanskje? Har vært her i 9 år (med litt avbrekk, da), og begynner jo å bli litt bekymret for at jeg holder på å bli institusjonalisert, og aldri kan fungere ute i den "virkelige" verden. Håper jo det ikke stemmer, da.
Jeg får ihvertfall virkelig håper jeg har klart å bli ferdig med doktorgraden min 😛
17. kva skremte deg mest om natta som liten?
Hekser - selvsagt
18. kva fekk deg til å le hardt seinast?
Diskusjonene om Fotballfrue på Kvinneguiden (det er viktig med litt pauser fra jobbingen innimellom!)

19. kor stor er senga di?
1.40 m, soverommet vårt er ikke det aller største, men så holder jo 1.40 i massevis også 🙂
20. har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
Hvor da, liksom? På jobb har jeg en stasjonær pc og en stasjonær mac, hjemme har jeg en bærbar pc som jeg fikk av mamma og pappa da jeg skulle dra til Paris og studere der et halvt år.

21. søv du med eller utan klede?
Ikke behagelig å sove med klær
22. kor mange puter søv du med i senga?
Jeg har tre bak meg, men en evt halvannen under hodet. Trenger egentlig både bedre puter og bedre madrass (har nå den aller aller billigste madrassen fra IKEA), men vi hadde ikke så altfor mye penger da vi kjøpte sengen, så da får man ta én ting av gangen - det går da greit så 🙂
23. kor mange land har du budd i?
To: Norge og Frankrike
24. kvar har du budd?
Skedsmokorset, Fetsund, Paris, diverse steder i Oslo

Paris - kan være ganske grått og trist
 

25. likar du sko, sokkar eller berrføtt?
Sko er fint, helst med høye hæler (ikke til lange turer i byen, da er det selvsagt best med flate). På hytta om sommeren foretrekker jeg dog å løpe rundt barbeint (og uten sminke, selv om det ikke spørres om det her)
26. er du sosial?
Ja, ganske, tror jeg
27. kva er din favorittis?
Veldig glad en skikkelig god karamellis, med masse karamell/fudge. Men nå spiser jeg lite is - har blitt voksen?

28. kva er din favorittdessert?
Jeg tror jeg egentlig elsker all dessert - men jeg er ikke noe dessertlagemenneske. Hvis jeg skal lage noe blir det feks kanskje pannacotta - det er godt
29. likar du kinamat?
Ja, det er helt ok
30. likar du kaffe?
Ja, men ikke svart. En periode drakk jeg altfor mye kaffe latte. Når jeg sier altfor mye mener jeg med tanke på hva det kostet (3 latte per dag blir en ikke ubetydelig sum). Nå drikker jeg litt mindre latte, og dertil mer kaffe med fløte og sukrin
31. kva drikk du til frukost?
Eh, frokost?? Jeg sminker meg til frokost, og lytter halvveis til God Morge Norge, mens jeg småkrangler litt med Alexandra som først ville ha fisk (greit jeg varmer opp rester), men hun vil ha den NÅ (greit du kan få en liten kald bit mens vi venter på at resten skal bli varm), men så vil hun ikke ha egentlig allikevel, og siden jeg uansett må smøre matpakke til henne kan jeg jo smøre en ekstra brødskive til henne også. Hun vil ha med prim, ok, men så svelger hun ikke maten, og ender opp med prim i hele ansiktet, og må spytte ut noe grå greier som en gang var brød med prim.
Sånn
var det i dag tidlig 😛
32. søv du på nokon spesiell måte?
Innimellom sover jeg som et lite barn: rett ut på ryggen, med armene over hodet
33. kan du spela poker?
Nei.
34. likar du å kosa?
Kozemozeoverdoze

35. er du eit avhengighetsmenneske?
Sånn passe, tror jeg...faller lett inn i mønstre som jeg liker å følge
36. kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Nei, faktisk ikke.
37. vil du ha born?
Jamen det har jeg jo
38. kan du nokon andre språk enn norsk?
Engelsk er jo på mange måter arbeidsspråket mitt, også jobber jeg med fransken - tror jeg uttrykker meg like bra på fransk som det Alexandra gjør på norsk (bare at hun forstår jo omtrent alt som sies til henne på norsk, noe jeg ikke gjør på fransk)
39. har du nokon gong vore i ein ambulanse?
Nope.
40. føretrekk du havet eller eit basseng?
Begge deler kan være bra. På en måte er havet best, men det blir liksom aldri så veldig varmt bare...
41. kva brukar du helst pengar på?
Mat, vin, klær til meg og Alexandra, interiørstæsj
42. eig du dyre smykker?
Dyrt er et realtivt begrep. Ikke dødsdyre, men jeg har jo noen som ikke er fra H&M/Accesorize/Gina Tricot el.

43. kva er ditt favorittprogram på tv?
Big Bang Theory  - jeg lover; de typene er ikke fiksjon eller klisjeer - de fins, alle sammen!
44. kan du rulla med tunga?
Ja oppover. Ikke nedover
45. kven er den morsommaste personen du kjenner?
Næh, vet ikke helt her altså
46. søv du med kosedyr?
Er Markus et kosedyr?

47. kva har du som ringelyd?
Nokia sin standard ringelyd - jeg prøver å si til meg selv at det er Retro, og da er det jo kult, ikke sant 😛
48. har du klesplagg frå du var liten?
Ja, nå bruker Alexandra noen av dem:)

Denne jakken er fra Markus var liten - gjenbruk av strikkeplagg er fint det

49. kva har du nærast deg no som er raudt?
En rød penn
50. flørtar du mykje?
Litt, sånn passe, flørting er jo ganske gøy da
51. kan du bytta olje på bilen?
Eh, helle oppi, liksom?
52. har du fått ei fartsbot nokon gong?
Nei, men jeg har fått tre(?) parkeringsbøter.
53. kva var den forrige boka du leste?

Introductory Nuclear Physics. Klassikeren til Krane <3<3<3

Klassiker. Også med sko

54. leser du avisa?
Blir lite papiraviser, men ganske bra med nettaviser. Dette går dog litt i perioder
55. abonnerer du på noko magasin?
Jeg tror jeg abbonnerer på Rom123, men er ikke sikker på om det fortsatt løper
56. dansar du i bilen?
Hva slags spørsmål er det?
57. kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
Uff, må jeg svare på det...det var vel P4 i bilen på vei til og fra IKEA i går. Da fant jeg forresten ut at ikke alle høyhælte sko er like gode å kjøre med

58. kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Jeg noterte nettop ned litt angående spontan fisjon, siden jeg skal undervise gruppetime om 18 minutter
59. når var du i kyrkja sist?
Var det i begravelse i fjor mon tro...
60. er du lykkelig?
Livet er ganske bra akkurat nå

8

Publisert 8 kommentarer til Ukens leserspørsmål





Avfallshåndtering
<3<3<3

Flere av dere fineste har etterspurt at jeg skriver litt mer om avfallshåndtering<3, og siden dette er et såpass stort tema at det blir vanskelig å si så mye fornuftig i bare en kommentar tenkte jeg at jeg kunne ha dette som ukens leserspørsmål 🙂
Egentlig har jeg jo skrevet en del om dette før, men nå kan jeg samle alt sammen i dette innlegget, også får vi se om det er noe som mangler - det er det sikkert, så derer får bare følge på med mer spesifikke spørsmål 😉
Først så må vi starte med hva radioaktivt avfall faktisk er. I dette innlegget spør jeg også litt retorisk om at avfall kanskje ikke nødvendigvis er avfall, og her tror jeg det er naturlig at forrige  leserspørsmål tar over: Da var nemlig spørsmålet "Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverkene?". For dette går jo på én del av avfallshåndteringen, nemlig gjenbruk, så ta en titt:)
Her hevder jeg at avfallsproblematikken i forbindelse med kjernekraftverk ikke er noe annerledes eller værre enn den man har fra kullkraft (eller andre CO2-produserende kraftverk).

Hmm, så hva gjenstår...det kommer vel litt an på hvor mye i dybden jeg skal gå - jeg kunne jo skrevet 10 sider, eller 100 sider, liksom - noe jeg ikke har tenkt å gjøre akkurat nå ihvertfall 😛 Jeg har vel litt mer som jeg kan tenke meg å si her, da, også må dere fininger komme med flere spørsmål som gjerne er mer i dybden enn bare "noe om avfallshåndtering" 😉

Men, altså, man snakker om fremsiden og baksiden av brenselssyklusen, hvor baksiden er alt som har å gjøre med det som skjer med brenselet etter at det har vært i reaktoren og blitt "tømt" for energi.

Baksiden av brenselssyklusen er alt det som skjer til høyre for reaktoren i figuren;  "Storage", "Reprocessing", "Vitrification", "Storage" og "Disposal"

Så altså: ferskt, fint brensel (vi tar utgangspunkt i uran-brensel - UOX - anriket til ca 5%) går inn i reaktoren, er der i noen år, og tas så ut. Når det tas ut er det veldig HOT, og selv om hot kan være en bra ting (jeg vil feks veldig gjerne være hot;)) er det ikke så all right med hot reaktorbrensel, for det er hot både i betydningen produserer masse varme (dette så vi demonstrert i Fukushima:P) og det er veldig radioaktivt. (Grunnen til at det produserer masse varme er selvsagt fordi det er så radioaktivt;) )

Hot 😉

Det brukte brenselet må derfor kjøles i brukt brensel-basseng (disse hørte vi også om ifbm. Fukushima), til de ikke er sååå radioaktive lenger - dette er den første "Storage" i figuren.

Fiiine bassenget

Dette er hovedsakelig for at det skal være lettere å håndtere brenselet (så det er en fordel at brenselet ikke består av stoffer som blir mer radioaktive etter som tiden går...dette er nemlig et issue med thorium-brensel; men det får jeg nesten snakke om en annen gang).
Når brenselet har stått noen år i brukt-brensel-basseng må det videre til reprosesserings-anlegg, feks La Hague <3 i Frankrike.

Seee så glade de er på reprosesseringsanlegget :DDD

Her blir brenselselementene kuttet opp og behandlet med salpetersyre så det blir løst opp. Også kan man skille ut feks ubrukt uran og plutonium - tror kanskje ikke det er sååå lett, men jeg er tross alt ikke kjemiker, så det kan jeg ikke uttale meg 😛 Uranet og plutoniumet kan man feks putte inn i MOX-brensel (Mixed Oxides) 🙂
Det materialet som ikke gjenvinnes gjøres om til glass - "Vitrification" i figuren, så lagres det litt til, også til slutt sendes det til endelig deponering, som kan være nedgraving i saltforekomster, leire eller i stabile geologiske formasjoner 🙂

Med mange av Generasjon IV-reaktorene vil det også bli så å si null avfall, siden disse vil utnytte omtrent 200 ganger mer av energien i brenselet - altså 200 ganger fler fisjoner enn sånn som man bruker brenselet i dag, og man kan bruke det som per i dag er avfall som brensel. -Love it! 
Personlig har jeg mest tro på Lead-cooled Fast Reactors og Supercritical-water-cooled Reactors, skal faktisk sannsynligvis "titte litt" mer på (gjøre simuleringer på) SCWR 😀

Håper veldig masse at dette gjorde dere litt klokere!
Nei, nå er det (nesten) helg - kos dere alle sammen, det skal ihvertfall jeg 🙂
Klem
-S



Publisert Legg igjen en kommentar til Ukens leserspørsmål
Hei alle fine <3, jeg får jo en del spørsmål om kjernefysikk og forskning og sånn, så jeg tenkte jeg skulle begynne med ukens leserspørsmål: Jeg vil plukke ut et spørsmål som jeg syns kan få et litt mer utfyllende svar enn det det fort blir til når spørsmål besvares i kommentarfeltet. Spørsmålene kan jeg ha fått som kommentarer her på bloggen, per mail, på Twitter eller på Facebook - eller selvsagt face to face 😉 Lover ikke at det blir hver eneste uke, men jeg syns det skal være en viss grad av kontinuitet over det. Så her kommer første "Ukens leserspørsmål":

Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverk?

Det korte svaret er at spørsmålet er "feil"; for man (det vil si land som for eksempel Frankrike og Storbritannia, som reprosesserer brukt reaktorbrensel) bruker plutonium som brensel i kjernekraftverk.

Plutonium er jo et grunnstoff som ikke fins i naturen, men som man kan produsere fra uran i et kjernekraftverk; på samme måte som uran-233 produseres fra thorium <3 i et kjernekraftverk. Uran-238 absorberer ett nøytron og blir til uran-239, uran-239 sender ut beta minus-stråling og blir til neptunium-239 som igjen sender ut beta minus-stråling og blir til plutonium-239. Plutonium-239 er en flott fissil kjerne, som vil bidra til kraftproduksjonen ved at den fisjonerer og frigjør energi:)

Når uran-brenselet har vært inne i reaktoren i feks 2 år kan det sendes til et gjenvinningsanlegg hvor man kan skille ut plutonium, og dette kan man blande sammen med mer uran og lage nytt brensel av - dette kalles MOX-brensel ("mixed oxides"). Det man skiller ut er såkalt reaktorgradert plutonium, det vil si at det er produsert over lang tid i reaktoren og da vil man få en god blanding av plutonium-239,240,241,242 og americium-241 -noe som betyr at det ikke er egnet for våpenproduksjon! For hvis man vil ha våpengradert plutonium har man helst bare lyst på plutonium-239...

De kjernekraftverkene man har i dag kan bare ha en liten andel av reaktorkjernen fylt med MOX-brensel, men de nyeste reaktortypene (som ferdigstilles omtrent i disse dager) kan være fylt med 100% MOX-brensel; det betyr at det ikke er noe i veien for at man skal kunne fylle dem med 100% thorium-MOX heller 😀 (thorium blandet med enten uran eller plutonium.)

MOX-brenselet som har vært i reaktoren og blitt bestrålt kan i sin tur igjen ikke gjenvinnes, for det vil være for lite fissilt materiale å gjenvinne slik at det ikke er noe å vinne på denne prosessen.

Håper dette var litt oppklarende!

Smask <3