TLDR; 1 flytur fra Oslo til New York gir en ekstra stråledose på 0.03 mSv (én vei) – det samme som 15 middager med «radioaktivt kjøtt». Folk som jobber i fly får hvert eneste år en ekstra stråledose som er omtrent som hele den vanlige bakgrunnsstrålingen som folk flest får – flypersonale får altså dobbelt så mye stråling, hvert eneste år, i kanskje 30 år.

 


Ja, jeg er klar over at det er 1. april i dag, og for noen kan temaet for denne bloggposten kanskje virke som en aprilsnarr, men det er det altså ikke 🙂

Visste du at folk som jobber i fly – dvs både piloter og kabinpersonale – regnes som såkalte yrkesutsatte/yrkeseksponerte når det kommer til stråling/radioaktivitet?

Jeg antar ingen er overrasket over at jeg og mine tidligere kollegaer på kjernefysikkgruppen er i kategorien mennesker som må regne med å få en større stråledose i forbindelse med jobb enn resten av befolkningen? Men det ér kanskje overraskende at flypersonale altså også er i den samme kategorien...? For oss som havner i denne gruppen så er det andre regler og grenseverdier enn det det er for folk flest; for eksempel så har folk flest (de som IKKE jobber med stråling) bare lov til å få en ekstra stråledose hvert år på 1 mSv, mens yrkesutsatte har lov til å få 20 mSv hvert år – ja, 20 GANGER MER enn det befolkningene generelt har lov til, før det ville bli kategorisert som en stor krise (i alle fall av absolutt alle medier).

Når man flyr (det gjelder selvsagt hver eneste gang du flyr, ikke bare når du jobber i flyet 😉 ) så er man jo et godt stykke over bakken – eller som jeg liker å si det: nærmere verdensrommet. Det betyr at det blir et mindre lag med atmosfære over deg enn når du er på bakkenivå. Atmosfæren beskytter oss mot kosmisk stråling (stråling som kommer fra rundt omkring i verdensrommet, og treffer jorden hele tiden), men når det beskyttende laget blir tynnere, så beskytter det selvsagt mindre.  For eksempel, når vi beveger oss fra havnivå og opp til ca. 1600 meters høyde, blir intensiteten av strålingen dobbelt så stor som den er ved havoverflate (det lever mange mennesker i slike høyder, i for eksempel både Alpene og Mexico City). Og så blir det mer og mer stråling, jo høyere opp man kommer, men bare ved å bo i feks Alpene vil man altså få dobbelt så mye stråling fra verdensrommet enn hvis man bor sånn ca ved havnivå 🙂

For en total årlig oppholdstid på 600 timer i fly, med gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter, har Lufthansa målt i sine fly, at man får en dose på 3 mSv. Ved en flyhøyde på 11 700 meter øker dosen til 5 mSv. Det betyr at de som jobber i fly, og er så mange timer hvert eneste år i luften, får en ekstradose med stråling som er ca like stor som den såkalte bakgrunnsdosen (den stråledosen som alle får ved å bare leve som et helt gjennomsnittlig menneske).

I følge denne saken fra forskning.no så er det ikke lov å selge kjøtt fra rein eller sau med mer enn 600 bequerel per kg (Bq/kg), og målingene som ble gjort for noen år siden, på 8200 Bq/kg blir jo fremstilt nærmest som en slags krise... Vel, man skal jo absolutt ikke kimse av radioaktivitet i kjøtt som skal spises, selvsagt, men på en flytur til østkysten av USA (type Oslo-New York, én vei) får du en stråledose 0.03 mSv, som er omtrent det samme du får ved å spise en middag med kjøtt på 8200 Bq/kg (du får en litt høyere stråledose på flyturen, én vei, enn du får av den ene middagen) – men dette kjøttet regnes altså som alt for «farlig» til å kunne selges/spises. Hvis det stemmer, hvor er strålingsadvarselen på USA-turen? Når kjøttet er innenfor grenseverdiene på 600 Bq/kg, så må du spise ca 30 middager før du er oppe i samme stråledose som én tur (retur) til New York...

Nei, poenget mitt er ikke at det er fryktelig farlig å fly, og at folk burde tenke på strålingen de utsetter seg for – det er heller det stikk motsatte; det kjøttet du får kjøpt i Norge er virkelig IKKE farlig (og det kunne hatt mye høyere strålegrenser enn det det har) 😉 Ønsker dere alle en strålende start på uken ♥

 

1

Hei onsdag, og hei Sunniva Svarer!

I dag valgte jeg å holde meg til ett spørsmål, og heller gå litt i dybden på dette. Det var Andreas som spurte for noen uker siden:

Hvorfor er det ikke noe radioaktivitet igjen i Hiroshima og Nagasaki, mens Tsjernobyl kommer til å være en radioaktiv "ørken" i mange år fremover?



Det superkorte svaret er at i Tsjernobyl hadde du 10 000 ganger mer materiale, som ble spredt over et lite område, pluss en større andel av det materialet har lang halveringstid. I Hiroshima og Nagasaki hadde du lite materiale (noen titalls kg) som ble spredt uteover et stort område, pluss en liten andel av det materialet har lang halveringstid. Den aller viktigste forskjellen er nok det med mengde og størrelse på området det spres utover 🙂 I videoen under forklarer jeg selvsagt mer ♥

2

I dag har jeg sittet og lest masse om Marie Curie og det arbeidet og den forskningen hun gjorde; og hun var jo HELT amazing! Så da begynner jeg å tenke, da, sånn, man sier jo "å være (helt) Einstein", eller liknende om det å være smart, men man burde jo virkelig (også) bruke navnet Curie.

Her er noen av de tingene Marie Curie gjorde:

Fordi hun var kvinne fikk hun ikke gå på noe ordentlig universitet i Polen (der hun var fra), men hun klarte til slutt å skrape sammen nok penger til å dra til Paris, der hun studerte om dagen, og underviste om kvelden. Hun klarte å komme seg til en doktorgrad - Studier av radioaktive stoffer - og fortsette denne forskningen sammen med Pierre Curie (mannen hennes). I 1903 (hun var 36 år gammel) fikk hun Nobelprisen i fysikk, sammen med Pierre Curie og Henri Bequerel, for oppdagelsen av radioaktivitet.

I 1911 fikk Marie Curie Nobelprisen igjen, alene, i kjemi. Dermed ble hun den eneste som noensinne har fått Nobelprisen i to forskjellige naturvitenskapelige felt. Hun fikk prisen i 1911 for oppdagelsen (les: separeringen) av radium. Hun oppdaget også polonium, men det var enklere enn radium.

Det er en grunn til at Radiumhiospitalet heter nettopp radiumhospitalet; nemlig at radium ble brukt til den første stråleterapien - altså behandling av kreft. Marie Curie fant oppdaget ikke bare at radium fins, hun klarte ikke "bare" så separere dette stoffet i ren form, hun fant også ut at kreftceller ble mer ødelagt enn friske celler, når man utsatte dem for stråling fra radium. For første gang var det faktisk mulig å gjøre noe hvis man fikk kreft...

Under 1. verdenskrig laget hun mobile røntgenmaskiner som hun kjørte rundt med i felten, fordi hun skjønte at skadede soldater klarte seg best hvis de ble operert så fort som mulig.

Hun fikk også Davy-medaljen, Matteucci-medaljen, Elliott Cresson-medaljen, Albert- medaljen, og Williard Gibbs-prisen.

I tillegg til disse tingene var hun "første kvinne til" ganske mange forskjellige ting. Det er jo lett å tenke at ja, men hvis det var andre (menn) som hadde gjort det før, så er det ikke noe spesielt med at hun også gjør det, bare fordi hun var kvinne, men hvis man tar med i likningen nettopp de fordommene hun møtte som kvinne (fikk ikke studere, for å nevne bare én) så kan man jo tenke seg hvor utrolig smart hun må ha vært, og hvor sinnsykt mye arbied som må ha ligget bak alt hun fikk til. Marie og Pierre Curie fikk også to døtre sammen; en av dem (Iréne) fikk også Nobelprisen i fysikk - for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet, og totalt fikk Curie-familien 5 Nobelpriser...!

Ville vi ha brukt navnet Curie i tillegg til (eller i stedetfor?) Einstein, hvis hun hadde vært mann, kan man jo spørre seg...


Jeg har sittet og jobbet på Litteraturhuset i dag, forresten 🙂

Jeg "gjenoppdaget" det fine stedet forrige uke, da jeg ble invitert til et møte der. Det ligger på en måte litt klønete til for meg, men på dager som i dag, der jeg skal finne meg et sted der jeg skal bli sittende i mange timer er Litteraturhuset helt perfekt! Det kommer til å bli mange flere skriveøkter på Litteraturhuset fremover ♥

4

Det virker jo nesten ikke sånn nå om dagen, når vi nærmer oss den aller mørkeste tiden på året, som glir over i den kaldeste, at solen faktisk er der og gjør like mye ut av seg som alltid. Men det gjør den jo; den fusjonerer hydrogen til helium og stråler både varme og andre ting - trofast, hele tiden (heldigvis) 🙂

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om solstormer og solvind, og jeg syns det passer fint å si noe om solstormer nå i dag.

Aller først, short and sweet - en solstorm er et stort utbrudd av stråling/plasma fra ytterkanten av solen ♥

Så, litt mer detaljert: Saken er den at all energien som blir frigjort når hydrogen smelter sammen med hydrogen og lager helium - altså det som gjør at solen faktisk lyser og varmer - presser solen utover. Altså, solen er jo tross alt en enorm, kontinuerlig eksploderende atombombe, og atombomber holder seg jo ikke sammen i en klump 😉 Grunnen til at solen allikevel ikke går i oppløsning er at alle partiklene (hydrogen, hovedsakelig) har en masse (vekt), og siden det er veldig mye hydrogen veier hele solen også veldig mye - dette gjør at solen får en veldig stor tyngdekraft som trekker alt sammen. Heldigvis er tyngdekraften større enn den kraften som presser alt fra hverandre , så dermed blir det en sol/stjerne, og ikke bare en eksplosjon der alt blir slynget fra hverandre, og så var det slutt...

Kort sagt: Tyngdekraften trekker sammen, "fusjonskraften" presser ut. Tyngdekraften er større enn fusjonskraften (enn så lenge...:/)

Innimellom skjer det et slags "vulkanutbrudd" fra ytterkanten av solen, av plasma som kommer fra innsiden av solen. Plasmaen, som består av ladde partikler som protoner og elektroner, samt røntgenstråling og gammastråling med veldig høy energi, blir slynget ut fra solens overflate, og beveger seg kanskje mange millioner kilometer før tyngdekraften til solen fanger plasmaen inn igjen. Så det er litt som hvis du tar en ball (eller noe annet; mobiltelefonen som du er sur på fordi den er for treg, eller noe 😛 ) og kaster den skrått bortover (oppover og bortover), så hardt du kan, så kommer ballen først til å gå oppover før tyngdekraften fanger ballen og tar den ned til bakken igjen 🙂

Energien fra en eneste sånn storm (vulkanutbrudd/ekspolosjon) kan være mer enn en million atombomber som går av på én gang...! Disse stormene (solar flares) ser man ved at noen flekker på solen plutselig er mye lysere enn de pleier, og de kan vare fra noen minutter til timer.

Solfysikk er ikke det jeg kan aller mest om, så hvis det er et viktig poeng jeg har gått glipp av blir jeg kjempeglad hvis du vil dele i kommentarfeltet 🙂

Det som dog ER mitt fagfelt er selvsagt fusjonen som skjer i solen: Noen som vet hvorfor jeg sier at "Tyngdekraften er større enn fusjonskraften enn så lenge" ? Pi poeng til riktig svar ♥

 

Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

3

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

Hei lørdag! Jeg rakk ikke innom her i går, og det er jeg lei for, men det er dessverre veldig mye på en gang nå om dagen - det kommer nok til å være sånn frem til jul :/

Men, nå er jeg her, og jeg tenkte jeg skulle gi en liten update etter torsdagens Sunniva Svarer :

    1. Tid: Det ble jo på torsdag denne uken, men det var bare fordi jeg var opptatt med LØRN på onsdagen, så det SKAL være på onsdager vanligvis.  Men så prøvde jeg meg på kl 20 denne gangen, og det tror jeg egentlig er et ganske bra tidspunkt, eller hva? Fortsett gjerne å stemme HER at kvelden er bedre enn tidlig ettermiddag, og hvis det skal funke å gjøre dette «etter jobb» må det nok bli så sent som 20, og ikke feks 18/19 🙂 Send meg også spørsmål – de kan være brede, av typen kommentarer om dette temaet? Eller veldig spesifikke. Ikke vær redd for om spørsmålet kanskje har blitt stilt før 😉
    2. I torsdagens sending snakket jeg ganske mye om hvor radioaktivt det er forskjellige steder i verden (fordi jeg prøvde å forklare hvordan vi har kommet frem til den såkalte LNT-modellen, og hva vi egentlig vet om lave(re) stråledoser), og jeg nevnte altså byen Ramsar i Iran. Ramsar er, så vidt jeg vet, det stedet i verden med høyest strålenivå, sånn helt naturlig. Det vil si at det ikke fins noen steder i verden der det bor folk som får større stråledoser hele tiden, enn det de som bor i Ramsar får. Enkelte steder i denne byen får folk opp til 260 mSV per år. For å sammenlikne så har folk som jobber med stråling (jeg, når jeg jobber på labb, feks) lov til å få opp til 20 mSv per år (men det ville absolutt ha blitt kommentert hvis jeg hadde begynt å få doser i nærheten av dette), mens «vanlige folk» bare har lov til å få 1 mSv ekstra hvert å – hadde en ikke-strålingsarbeider fått en stråledose på 2 mSv så hadde det vært ramaskrik og forsidestoff. Garantert. Det er bare å sette i gang å gjette på hva overskriftene ville vært (hvis man på desken skal kjenne på at man får noen kreativitetspoeng så bør man få med ordet ATOM, med radioaktivitetstegnet inni O-en – oi, så kreativ og morsom du er da!)

 

I Ramsar får helt vanlige folk altså stråledoser som er mer enn 10 ganger så høye som strålingsarbeidere får lov til å få (de fleste som var «frontlinje-arbeidere» på Fukushima fikk vel lov til å få en dose på 250 mSv), og mer enn 200 ganger mer enn andre, vanlige folk, altså...

Hvorfor det er interessant med sånne steder der den såkalte bakgrunnsstrålingen er mye høyere enn normalt? Vel, for det første er det jo spennende i seg selv, at det kan variere så mye bare avhengig av geologien der du bor, mener jeg. Men kanskje viktigere så er det veldig interessant for å se hva som skjer med mennesker når de lever et sted med mye høyere nivåer av stråling. Vi kunne aldri gjort dette eksperimentelt; fordi vi har bare bestemt at all eksponering for stråling skal holdes så lav som praktisk mulig, er det uetisk å utsette mennesker for stråling bare for å finne ut av ha som skjer...(ja, det betyr at det ville ikke være greit å ta en japaner, som bor i Japan, og så gi han ekstra stråledose slik at han ender med det nivået jeg og du som leser har, hele tiden – da er det uetisk). Men når mennesker bor et sted de alltid har bodd, et sted der det bare tilfeldigvis, fra naturen side, er så høyt strålenivå, da er det greit. Og da gir det oss en mulighet for å studere hva som skjer med de menneskene.

Det vi vet fra å studere nettopp menneskene i Ramsar er at det IKKE er mer kreft eller fosterskader, eller andre typer skader som man typisk forbinder med stråling. Det vi ikke vet er hva som ville skjedd hvis feks jeg flyttet dit - det er mulig at det har skjedd en tilpasning av de som lever der, men at jeg faktisk ville ha blitt syk (eller i alle fall fått betydelig større sannsynlighet for å bli syk) hvis jeg plutselig flyttet til et sted med så høy bakgrunnsstråling.

Uansett så er det vi vet fra sånne steder som Ramsar (pluss mange andre studier av både mennesker, menneskeceller in vitro, og dyreforsøk) med på å støtte under det at ioniserende stråling antageligvis er mye mindre farlig enn det vi trodde for 30 år siden...

Altså, er ikke dette bare SYKT spennende?!?

Katten og jeg ønsker alle en strålende lørdagskveld ♥

 

2

Det er flere som har stusset og lurt etter at jeg skrev om stråling og bananer, så jeg tenkte kanskje det var like greit å forklare og dele her, for alle 😉

For det første: Ja, bananer er radioaktive. Nei, de er ikke veldig masse radioaktive.

Ved å spise en banan får du en ekstra stråledose: 0.1 mikrosievert (μSv).

Grunnen til at bananer er litt mer radioaktive enn en del andre ting er fordi de har mye kalium i seg. Som alle andre grunnstoffer så har også kalium mange forskjellige isotoper (forskjellige utgaver av seg selv), og flere av disse er radioaktive. I det kaliumet vi finner her på jorden så er det en liten del som er kalium-40, som er radioaktivt.

En typisk banan inneholder et halvt gram kalium, og av dette så er 0.0117% kalium-40. Det er akkurat nok kalium-40 til at bananen har en radioaktivitet på 31 bequerel - som betyr at kalium-40 sender ut 31 betapartikler/betastråling hvert eneste sekund, hele tiden 🙂

 

Sammenliknet med andre ting så får du en stråledose på 0.05 μSv hver natt (en halv banan per natt, der, altså) hvis du deler seng med noen, et vanlig røntgenbilde gir en dose på 1μSv (10 bananer), i gjennomsnitt så får et menneske ca 10 μSv hver dag (i USA ligger gjennomsnittet litt lavere enn i Norge, men det er ca det vi får her også, bare litt mer), en medium lang flytur (New York-LA) gir en dose på 40 μSv, hvis du bor i en mursteinsbygning så får du 70 μSv (så hvis du er SKIKKELIG REDD for stråling burde du kanskje vurdere trehus... ;)), og på ett år så er stråledosen fra kalium-40 i din egen kropp TIL din egen kropp 390 μSv. Enjoy the radiation 🙂

Hele poenget med denne worst case scenario-beregningen til Finland, om hva slags stråledoser man får ved å bo rett over et sted der det begynner å lekke radioaktivt avfall ut i jorden og grunnvannet, er at de er virkelig veldig lave - som to bananer i året, altså ♥


Ellers har Silvija, jeg og fler spilt inn epsiode-serie nummer 2 i dag, på lørn.tech - denne gangen om droner. Jeg fikk blant annet æren å snakke og lære av denne nå arbeidsledige mannen - eller tidligere samferdselsminister, som vi også kan kalle ham 😉 Det var veldig stas, og fryktelig interessant. En skikkelig god avslutning på en hektisk uke (som forøvrig ikke er helt over, men jeg tar det roligere nå som det er helg, tross alt...)

3

Åh, jeg har virkelig ikke tid til dette akkurat nå, men jeg kan bare ikke la være å si noe heller. Derfor (ganske) short and sweet - nei, det er ikke sånn at kjernekraft er verre enn gass. Ikke på noen som helst måte, og det går det faktisk ikke an å bare synse om (da må man i såfall komme med skikkelig dokumentasjon på at dette er tilfelle)!

Saken er at Dagsnytt 18 i går handlet om klima (blant annet). Det er norske folk som diskuterer, så greit nok at tema ikke i utgangspunktet er kjerne/atomkraft (selv om klima/klimaendringer er globale problemer, så det funker dårlig å tenke at landegrenser betyr noe i denne sammenhengen, men ok), men når da programlederen spør om atomkraft (jeg liker best ordet kjernekraft, men det var ordet atomkraft de brukte på sending – det betyr det samme 🙂 ), så avfeier MDG det med at «atomkraft og kull er verre enn gass» (det er helt korrekt at kull er verre enn gass, men når var det kjernekraft liksom ble sammenliknbart med kull...?!).

Det skuffer meg at dette får stå helt uimotsagt, selv om jeg skjønner at det var slutten av sendingen, men jeg får spørre her da:

HVA er det ved kjernekraft som liksom gjør det "verre enn gass"?

For her er noen enkle fakta om kjernekraft:

  • så å si null utslipp av klimagasser (ingen energiform har null utslipp - nei, heller ikke sol - men atomkraft har ca like som sol. I noen beregninger kommer kjernekarft bedre ut enn sol, i andre beregninger er det switchet, men uansett er det svært bra på begge kilder J )
  • ekstremt sikkert (i antall døde per energimengde produsert er det ingen lavere enn kjernekraft - ikke at det er høyt for sol eller vann, heller, altså)
  • produserer liten mengde avfall (alle energiformer produserer avfall, men fordi kjernekraft er så ENORMT energitett - sammenliknet med det å brenne olje/kull/gass, feks så får man 50 MILLIONER ganger mer energi ut per reaksjon fra atom - blir også avfallet lite. Det gjør det ikke uproblematisk, men jo mindre et problem er i volum, desto mindre blir det å håndtere)
  • avfallet må lagres i lang tid (om det ikke gjenbrukes – som det kan, og antageligvis bør), noe som betyr at i verste fall kan folk i fremtiden komme til å få en ekstra stråledose tilsvarende 2 bananer i året. (Ja, worst case scenario-simuleringer fra Finland – som er det landet som har kommet lengst i arbeidet med endelig lagring av sitt kjernefysiske avfall, viser at folk kan komme til å få en stråledose som tilsvarer 2 bananer i året, hvis avfallet begynner å lekke og gå ut i jorden og grunnvannet, og noen som bor rett over dette og aldri går noe annet sted og spiser kun mat som er produsert i denne jorden og kun drikker vann som er kontaminert. Kanskje vi skal gå og anbefale folk å ikke spise bananer, hvis det er sånn at dette er helt krisefarlig?)
  • stråling er generelt mye mindre farlig enn de aller fleste tror (selv i den aller verste ulykken som har skjedd i kjernekraftsammenheng var det veldig få som døde. Ja, mange har det dessverre kjipt i dag, men det er hovedsakelig pga psykososiale forhold. Frykten de kjenner er jo helt reell, men grunnen til frykten er stort sett ikke reell. Skal det løses ved å gi folk skikkelig kunnskap, eller ved å fjerne det folk tror er skummelt? Og nå håper jeg inderlig at ingen kommer drassende med "the other Chernobyl report", som svar på at få er døde – som er det FN konkluderer med, for i såfall GÅR DET IKKE AN å mene at det er feil å komme drassende med "the other climate report", og da går det heller ikke an å ta klimadebatten seriøst.)
  • de landene som vil ha våpen skaffer seg våpen uansett – med mindre vi skal gå inn for en slags «denne kunnskapen skal forbys og glemmes» (Nord-Korea fikk atomvåpen fordi de ville ha atomvåpen, ikke fordi det internasjonale samfunnet støttet dem i å skaffe sivil kjernekraft, og så bare plutselig hadde de våpen). All kunnskap kan dessverre misbrukes :/

Det fascinerer meg når folk som holder FNs klimapanel høyt, og messer om at vi må lytte til hva de sier (jeg er forsåvidt absolutt ikke uenig i dét, og er gjerne med på messingen), bortsett fra når de sier hva vi må gjøre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å bekjempe klimaendringene. Klimapanelet skriver nemlig i klartekst at fornybart ikke er nok alene, kjernekraft ikke er nok alene, og karbonfangst ikke er nok alene – vi trenger alle tre, hvis vi altså skal ha en mulighet.

«Morsomt» da at de grønne plutselig vet mer og bedre enn FNs klimapanel...

1

I dag hadde jeg ny Live-sending på Facebook - Sunniva Svarer no. 7, og det ble en skikkelig "Tsjernobyl spesial", faktisk 😛 Jeg snakket blant annet om hvordan kjernekraft virkelig er en utrolig sikker måte å produsere energi på (ingen annen energiproduksjonsmåte tar færre liv enn kjernekraft - inkludert Tsjernobyl-ulykken!), og ikke minst om hvordan Tjsernobyl-ulykken skjedde.

Mens jeg satt og snakket om Tsjernobyl, og da spesielt tiden etter ulykken (man har laget en slags no go-sone rundt kraftverket, der det ikke er lov å bo, og der stortrives blant annet dyrelivet), kom jeg på dokumentarfilmen "The babuskas of Chernobyl". Denne handler om eldre damer (babushkas) som nektet å flytte etter ulykken (eller flyttet tilbake til no go-sonen), og som lever der den dag i dag. Jeg anbefaler å se denne for å få et blikk på innsiden av sonen, og at kanskje ikke stråling nødvendigvis er det verste for et menneske (innenfor en viss grense, selvsagt). Link til hjemmesiden til dokumentaren HER, og traileren ligger rett under teksten her 🙂

Ellers måtte jeg nesten konkludere med at for naturen ser det ut til at mennesker er en større trussel enn radioaktivitet og stråling (igjen, innenfor en viss grense). For å få et litt mer nyansert forhold til temaet stråling må du se dokumentaren "The Most Radioactive Places on Earth". Du kan se hele saken, gratis på Youtube:


Jeg har livesending på Facebook-siden min hver onsdag, i utgangspunktet klokken 15 (hvis det ikke skjer noe helt spesielt den dagen) - still gjerne spørsmål til denne allerede nå. Det må absolutt ikke bare være kjernekraft-spørsmål ♥