Hei søndag og hei formelfredag! Som jeg skrev her forrige dagen så hadde jeg lyst til å fortelle noe om stråledosene fra et kullkraftverk, men fikk altså migrene (x2!)...men som en videreføring av tanken om stråling fra kullkraft så tenkte jeg da at ukens formel rett og slett må handle om stråledose:


- oppskrift -


- hva det betyr -

Dette er i seg selv en ganske enkel "formel". Absorbert dose, som det også ofte kalles er nemlig bare hvor mye energi som er absorbert i en eller annen masse (vekt) - feks kroppen din. Energi er i dette tilfellet energien som overføres fra stråling til kroppen (eller hva nå enn som har fått en stråledoe). Denne måler man i joule. "/" betyr delt på, og masse er som før - vekt i kg. Denne enheten - dose, eller "D", som dermed blir J/kg kalles Gray (Gy)


- fremgangsmåte -

Det vanskelige med å regne på doser er å vite hvor mye energi som faktisk er blitt absorbert i kroppen, men med én gang du vet dette så er det ganske greit å regne ut dosen: Hvis feks du har fått en dose på 280 Joule, og du veier 70 kg så blir stråledosen til hele kroppen din 280/70 = 4 Gy. Med denne dosen til hele kroppen (alle dine 70 kg kroppsvekt) så er det ca 50% sanssynlig å dø. Når man får overført en energi på 280 Joule som ioniserende stråling, så er dette altså veldig mye. Grunnen til at jeg stresser dette med "hele kroppen" er at hvis det feks var hånden din som fikk denne dosen - en mye mer lokal stråledose, altså - så ville det vært veldig mye mindre alvorlig enn når hele kroppen blir bestrålt 🙂

Det som er litt rart er at kroppen hvert eneste sekund produserer ca 100 joule med varme - så etter bare tre sekunder har kroppen produsert en energi som er nok til å drepe et menneske, hvis den overføres som ioniserende stråling, istedetefor varmestråling. Det syns jeg er veldig veldig sprøtt å tenke på, og det er ganske åpenbart at man må vite noe om hvordan noe skjer (hvordan energi overføres), og ikke bare hvor mye energi det var! Her begynner vi faktisk å touche innom det Einstein fikk nobelprisen for, men det kan jeg fortelle mer om en annen dag, hvis det er interesse for det ♥

Friday Facts on a Sunday again - I'm starting to think I should just call it "facts"... Well, I'll try a little bit more, and see if I manage to get back on track with actually having FRIDAY facts on FRIDAYS again 😛
Anyway: this day started super super early; the alarm rung at 3:15, and at 7 we took off from Gardermoen airport, with Tenerife as our destination. I feel almost silly to have one week of vacation now, just after Easter, but it just had to be this way this time. Since we've been flying today, I thought the perfect theme for facts is cosmic radiation...:
    1. cosmic radiation is a mixture of particles, like protons, neutrons, alphas, and electrons, and gamma- and X-rays. Most of it comes from outside our solar system, and a small part comes from the sun 
    2. when the solar activity is high, there is more radiation coming towards the earth (since the small part that comes from the sun becomes larger 🙂 )
    3. our atmosphere works as a radiation shield for us; the cosmic rays come into it and interact, so that the rays/particles are either stopped completely, or at least lose their energy - which is a good thing for us here on Earth 🙂
    4. the intensity of the cosmic radiation changes with altitude - which is sort of logic, since you move “closer to space” if you climb up on a high mountain, or you get on a plane, so that there’s less atmosphere to stop whatever rays that are coming towards us from outer space. When you go from sea level to around 1600 meters above sea level, the intensity of the cosmic radiation doubles. If you go to 5000 meters, the radiation is 8 to 10 times more intense than at sea level, and if you’re on a plane, at 8500 meters above sea level,  the level of radiation is 40 times higher than at the ground 
    5. pilots and air attendants are actually classified as radiation workers; even though I work in a nuclear physics lab, with the cyclotron (that produces ionizing radiation), and with actual radioactive substances, they receive a higher dose each year than I have ever received 
    6. there are four factors that decides how big of a dose you will receive: solar activity (more activity from the sun means more particles bombarding Earth), time (if you spend a lot of time in a plane, 10 000 meters above sea level, you will of course receive a larger dose than if you spend little time at these altitudes), altitude (the higher you go, the more radiation - see point number 4), latitude (the shielding is better around equator that towards the poles - at typical flight altitudes, the difference between the cosmic ray dose rates at the equator and high latitudes is about a factor of two to three) 
    7. normal, average annul dose from cosmic radiation is 0.35 milli Sievert (this is not much - in Norway, we receive around 2 milli Sivert from radon gas, 0.6 from medical use, 0.55 from external gamma radiation, 0.35 from internal gamma radiation, and then just 0.35 from cosmic 😉 )
    8. the annual dose for pilots and air attendants is somewhere between 2 and 3 milli Sivert per year; which means that if you work on a plane, your dose is well below the normal annual limit for radiation workers that is 20 milli Sievert, but more than the general public is allowed to receive (still not much - it just means that the dose limits for “members of the public” is really really strict 😉 )
    9. the dose you receive on a long distance flight (like Oslo-Tokyo back and forth) is four times bigger than the total dose the average Norwegian receives from fallout from the Chernobyl accident in April 1986, from that year and 50 years into the future. (This does NOT mean that you receive a big dose from being on a plane, but that the dose we get from Chernobyl in Norway is small.)
    10. flying to the Mediterranean will get you an extra dose from cosmic radiation, equal to one meal of reindeer meat with a radioactivity of 10 000 Bq/kg. A pilot receives something equal to 100 such meals every year. If you have been scared into believing it's dangerous to eat Norwegian reindeer meat because of the radioactive downfall from Chernobyl 30 years ago, then you definitely shouldn't fly… (hint: fly as much as you want to, and eat the reindeer you want to - it's not doses that are dangerous to you; they might even be positive 🙂 )
    Back and forth to Tenerife is about 13 hours on a plane, in roughly 10 000 meters altitude. This means that when we get back to Oslo, we've all received an extra dose of radiation of 0.065 milli Sieverts (this is just a very rough average estimate, since I haven’t really taken into account where we are flying, or where in it 11-year cycle the sun is just now - I actually have no idea of that , but maybe some of you guys know? 😛 ).
    PS: I didn't manage all my goals, but at least I did "finish" my article draft, and I sent it off to supervisor Jon on Friday. Also, I'm planning on plotting some stuff while I'm here - not exactly working, but sort of maintenance 😉 

Only nine days left to christmas. No christmas shopping for me yet; I'm spending all of today and tomorrow and Thursday writing writing and writing - I. WANT. TO. GET. A. REAL. DRAFT. OF. MY. PAPER. BEFORE. CHRISTMAS. - but maybe there'll be time for some christmas preparations on Friday...:)
Some of you probably still have an exam (or two?!?) left, and to all of you: A big good luck! I'm at the University Library right now, and from the number of people here, there are obviously a lot of students that are not finished with their exams just yet.
Since it's the 15th today, there are two things from nuclear history I want to share:

1) On this day, in 2000, the reactor number 3 of the Chernobyl nuclear power plant was shut down for good. Yes, you got it right; Chernobyl wasn't closed after the accident in 1986 - the reactor number 4, where the accident happened, was of course shut down (it was completely destroyed), but the other reactors continued to operate. Reactor number 1 ran until 1997, number 2 until 1991, and number 3 until 15th of December 2000. (Read more about the shutdown of the Chernobyl NPP HERE)

2) Today is also the birthday of Henri Bequerel - the discoverer (together with Marie and Pierre Curie) of radioactivity. He got the Nobel Prize in physics for this discovery, in 1903, just five years before he died. It was just an accident that he, in 1897, actually discovered that uranium salts emit some kind of radiation - a penetrating type of radiation that could be registered on a photographic plate. Bequerel wanted to, and first thought that he was studying a type of X-rays, but the radiation that came from the uranium salts turned out to be the new phenomenon called radioactivity 🙂 (If was actually spontanious radioactivity that he discovered; radioactivity can also be induced - if a material is bombarded with for example neutrons it can become radioactive, and this discovery was done by Irène Curie and Frédéric Joliot-Cuire.

Hi everyone, sorry I've been quiet since Sunday! I was planning to share my plan of the week on Monday, but then the day just sort of disappeared, and I really don't know what happened to the rest of the week either (I know that yesterday disappeared since I was in charge of the nuclear physics group's christmas party, and this weekend, including today, I'm at Trysil, but Monday, Tuesday, and Wednesday I really don't know...:/)
Anyway, here are 10 facts about Beta radiation, since today is Friday and it's rime for facts (read about Alpha radiation HERE):
  1. beta radiation consists of particles - you can call it betas, beta particles or beta radiation.
  2. beta particles (or betas or beta radiation) is just exactly the same as electrons - beta particles are free electrons.
  3. you can have either beta plus or beta minus radiation (so it's actually not exactly true that beta particles are electrons, because if they're beta plus particles, then they're positrons, and if they're beta minus, then they're electrons).
  4. I think beta decay (the process where a nucleus emits a beta particle) is really weird: I mean, a neutron actually changes into a proton (or a proton changes into a neutron, if it's a beta plus).
  5. beta minus decay is also called electron emission, and beta plus decay is called positron emission.
  6. when a nucleus emits (sends out) a beta particle, it transforms into a nucleus that has a higher proton number (hydrogen would for example turn into a helium nucleus, since helium has one more proton than hydrogen) - this also means, that, yes, you can make gold from platinum, that has one less proton than gold.
  7. beta particle a are sometimes relativistic - that means that they move with a speed that's close to the speed of light, and that makes them seriously difficult to deal with (for instance theoretical calculations).
  8. if the beta particle is emitted in air, it usually moves a few meters before it is stopped (it has a range of a couple of meters in air). In water it moves only a few centimeters. This means they're quite easy to shield yourself from...
  9. most fission products emit beta (minus) radiation.
  10. beta radiation can cause actual "burns" on your skin; you can see (and feel) that your skin turns red, if you're very close to an intense source of beat radiation.

We just finished this week's experiment, where we used alphas to learn more about zirkonium, and therefore I thought that today I have to give you 10 Friday Facts about ALPHA RADIATION (a couple of weeks ago I wrote about radiation in general, you can read that blogpost HERE):
2 proton (p) + 2 neutrons (n) = alpha particle = helium nucleus
  1. Alpha radiation is one of the types of particle radiation - alpha radiation is like a stream of alpha particles (I change all the time between calling it just alphas, alpha particles, or alpha radiation - they're all the same 🙂 )
  2. An alpha particle is exactly the same as a helium nucleus (so, a helium atom stripped of its electrons)
  3. A helium nucleus consists of 2 protons and 2 neutrons - meaning that an alpha particle consists of two protons and two neutrons
  4. Alpha particles/radiation have a very short range - meaning they can't move very far; for example they only get a couple of centimetres in air
  5. Since the alpha particles have such a short range, it means that they are very easy to shield yourself, or protect yourself, from 
  6. If you get something (a source) in your body that emits alpha particles, this can be quite bad, since basically none of the alphas will get out of your body, and all their energy will be deposited inside your body
  7. Radon is an example of a radioactive gas that emits alpha radiation
  8. As long as whatever material that emits alphas is on the outside of your body, it can't hurt you (if the only problem with this material is that it emits alphas, of course)
  9. If I hold some material that emits alpha radiation in my hand, I won't get any dose (from radiation) to my hand (except from the part of my skin which is already dead, but I don't really care about whether or not my dead skin cells are exposed to a radiation dose ;))
  10. Heavy, unstable nuclei can emit an alpha particle to become a little bit lighter, and therefore more stable - ie, it's a little bit like "chopping" off a small part of the nucleus (like you have an apple, and you take a knife and you chop off a small part, then you have a little smaller apple and a piece of the apple)
helium atom: alpha particle + 2 electrons <3


Dear everyone, and happy Saturday - hope you're all enjoying the weekend!
I attended this years first christmas party yesterday, and after a very busy week I was so exhausted I had to leave the party at midnight (and I worked hard to stay that long) - guess that's kind of the price you pay when you try to work hard, play hard. 
The great thing about leaving such a party that early, is that you wake up feeling fantastic the day after 😉 So far today I've been hanging out with Anders (finally!); we stayed forever in bed, and then we went to Colonal Mustard at Alexander Kiellands plass and had brunch, and now he's at the university (working with quantum field theory), and I'm at Espresso House at Majorstuen (preparing for my talks next week - I'm giving a completely new talk on Tuesday, so there is some preparing to do). 
A pretty ok Saturday, I'd say <3
Here are a couple of snaps from last nights party:
- me and Jo -

- just me, and my glass of wine, and my iphone, and the christmas tree... -
I know yesterday was supposed to be Friday Facts day, and I'm truly sorry there were no facts (or no blogging what so ever :/ ) yesterday - or the week before that! I promise Friday Facts will be back next week, and while you wait I want to give you part 2 of my sister, Carina's guest blog about my favourite colour - PINK! (Part 1 is HERE):

What is a colour?

When light hits something, the energy from the light makes some of the atoms excited. In those atoms an electron jump from it's own ("normal") electron shell (a, in the picture below), to an outer shell (b, in the picture below). The energy, however, isn't enough to keep the electron in the outer electron shell, so it jumps back to it's own, original shell (c, in the picture below). When it jumps back in, energy is released as a lightwave (called a photon). 
In the back of our eyes we have cones that react to these emitted wavelengths. An object might absorb some colours, and those colours are the colours you won't see emitted. White is a mix of all colours, this is what we see when all colours are absorbed, but none are emitted and caught by the cones. Black is the absence of colour, this is what we see if no colours are absorbed, but all are emitted and caught by the cones.  It's just that there isn't any wavelength for pink... 

PS: I was reminded by someone leaving a comment today, that I haven't told the story about how the neutrino got its name yet - as I promised earlier. I had actually forgot that I wanted to tell this story, so I was happy to be reminded, and I'm planning on telling the story in the week to come 🙂 
Also, don't forget about Question of the month; I'm collecting questions continuously, so if you have a good one, maybe your question will be next...


Today I just wanted to tell you a little bit about neutrons, and why I think they're the coolest. You know, in a way they're like a Chanel purse - classical, and never out of style 😉
speaking of Chanel: I've been thinking that I should buy a black Chanel purse as a gift for my self when I have finished my PhD, but maybe I should consider the pink one instead...?
So here are my ten reasons why I think neutrons are really cool:
  1. Neutrons have no charge
  2. They decide if an atom is stable or radioactive
  3. A single neutron can sneak its way into a nucleus and make fission <3
  4. It's an unstable particle with a half life of a little bit more than 10 minutes
  5. I sort of envision them as white dots, or tiny billiard balls...
  6. A free neutron turns into hydrogen (meaning that the neutron is actually a radioactive particle - radioactivity is just soooo fascinating 😀 )
  7. Neutrons are the "flame" in the fuel of a nuclear reactor
  8. Neutrons gives different doses (of radiation) depending on their  energy 
  9. You can make a neutron from a proton and a proton from a neutron (almost sounds like witchcraft, or something)
  10. If neutrons have the right energy, they can do quite a lot of damage - but you can just use normal water as a shield, and you're fine 😉
I just love them - neutrons are without doubt my favorite. They're fabulous ✨

Do you have a favorite particle?


PS: I am working on Question of the month (which is actually not a nuclear physics one this first time) - the plan was to publish it yesterday, but since I (unfortunately? 😛 ) have another job than just being a blogger, I haven't been able to finish it yet , and I'm really sorry :/ However, I'm still inside my own "limits", since I said it would come this week, and even though it's Friday, it's not the end of the week just yet 😉


våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"
God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 
Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn 😉


Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala 😉 Riskoen for at noeskal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .


Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig– vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.

I morgen skal jeg delta i samtale/debatt om kjernekraft på Norsk sakprosafestival! Det begynner klokken 16, og er i Amalie Skram-salen i Litteraturhuset (i Oslo):

Hvilken risiko løper vi med kjernekraftverk?

Hvordan kan vi redusere risikoen ved den globale oppvarmingen uten atomkraft?

Åsa Morberg, en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere, er aktuell med boken Ett ekstremt dyrt och livsfarligt sätt att värma vatten. Hun var med på å starte Folkkampanjen mot Kärnkraft och Kärnvapen i Sverige før folkeavstemniingen om kjernekraft i 1980.

På Norsk sakprosafestival møter hun Sunniva Rose (...)

Trodde du striden om kjernekraft var over? Hør argumentene. 

Så det skal jeg altså i morgen - ganske spent og litt skremt (føler meg litt liten, kanskje 😛 ). Veldig hyggelig hvis noen vil komme og se på, da! Vi skal starte med hvert vårt 10-minutters innlegg, så det er det jeg sitter og forbereder i dag, så blir det samtale/debatt mellom oss etterpå - forhåpentligvis blir det hyggelig, da <3
Sjekk og så Norsk sakprosafestival sin FB-side, for det er masse spennende som skjer i morgen, altså 😀


Hei fine <3

Siden det er torsdag tenkte jeg å komme med en (torsdags)anbefaling igjen - nemlig boken "Stråling og Helse" av Thormod Henriksen (Thormod Henriksen (f. 1928) er professor i biofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med dosemetri og stråleeffekter på proteiner, DNA og hormoner. I de senere år har han arbeidet med ozon og UV-stråling.)

Denne boken hadde jeg i det første kurset på Univeristetet der jeg lærte noe om radioaktivitet og stråling, nemlig FYS1010 "Miljøfysikk" (som ble forelest av professor i biofysikk, Eli Hole, som for meg var en superinspirerende foreleser!). "Stråling og Helse" tar virkelig for seg hele grunnlaget for dette med radioaktivitet og stråledoser og hvordan dette påvirker oss - og sammenlikner risiko fra stråling med andre ting man blir utsatt for og sånn.

"Til alle tider har planter, dyr og mennesker vært utsatt for ioniserende stråling. Vi lever i et miljø med kosmisk stråling fra verdensrommet og med naturlig radioaktivitet i jord, luft og mat. I tillegg bruker vi stråling til en rekke samfunnsnyttige formål innen medisin, forskning og industri. Denne boka gir et innblikk i dette fagfeltet og belyser de miljø og helsemessige konsekvenser av stråling og radioaktiv forurensning."Stråling og Helse" er en populærvitenskapelig bok som er tilrettelagt for alle med interesse for natur og miljø. Boka kan brukes på flere trinn i skolen, av politikere og av miljøvernorganisasjoner."

Under er noen utklipp fra boken - såååå masse spennende, og det aller mest fantastsiske er at hele boken fins på nett HER 😀