10

God morgen <3
Nå er det altfor altfor lenge siden jeg har hatt avstemming, så det er sannelig på tide igjen!
Denne gangen lurer jeg veldig på hva slags stråling som er best - og i min verden eksisterer selvsagt bare ioniserende stråling 😉

  1. alfastråling. Alfastråling er helium-4-kjerner, altså 2 protoner og 2 nøytroner i skjønn foreninge
  2. betastråling. Betastråling er elektroner, rett og slett
  3. gammastråling. Veldig intenst "lys", sendt ut fra en kjerne som trenger å kvitte seg med litt overskuddsenergi (blah, hvor er min overskuddsenergi om dagen :P?)
  4. nøytroner. Nøytroner er nøytroner - de er og blir den kuleste kjernepartikkelen (selv om dere stemte fram protonet som den kuleste, men det må bare være fordi dere ikke egentlig vet deres eget beste)
  5. røntgenstråling. Også intenst "lys", men ikke kjernen som sender ut denne; den "produseres"
    Håper på skikkelig god deltagelse på avstemmingen denne gangen, men siden det er sommer og sånn så tenkte jeg å la avstemmingen gå en stund - la oss si en 3 ukers tid 🙂 Denne gangen er det også mulig å velge fler svar.

    Ok, da må jeg løpe; jeg skal intervjues av Vårt Land...
    -Sunniva

    Vakreste kirsebærblomstene <3

    Sitter og titter på gamle bilder fra bloggen, og kom på at det var på tide med 10 nye fakta - denne gangen om stråledoser. Når det gjelder radioaktivitet og stråling/stråledoser så er det så mye redsel/"radiofobi" (i de fleste tilfeller ubegrunnet) og misforståelser at det er skremmende; vi trenger fakta og ikke følelser 😉 

    1. Doser fra ioniserende stråling måles i Sievert (Sv) - som regel er det snakk om millisievert (mSv), som er det samme som en tusendels Sievert 😉
    2. I Norge får man ca 4.5 mSv hvert år som "bakgrunnsstråling", dette er 1 mSv mer enn verdenssnittet 
    3. Strålenivået i Oslo er høyere til vanlig (altså hele tiden) enn det var i Tokyo da radiofobe journalister satte seg på første fly hjem til Norge (klartekst: de dro fra et sted med lavere strålenivå fordi de var redd for stråling)
    4. Tsjernobyl har gitt og gir veldig liten ekstradose til nordmenn; i snitt hvert år en fjerdedel av det journalistene fikk på sin tur-retur Oslo/Tokyo
    5. Jeg har lov til å få 20 mSv ekstra hvert år ifbm arbeidet jeg gjør, men jeg har aldri fått noen målbar dose på dosimeteret mitt (litt "skuffet", faktisk, ja 😛 )
    6. Du (hvis du er "vanlig" og ikke jobber med radioaktivitet) har lov til å få 1 mSv ekstra hvert år
    7. Flypersonell får ekstradoser fordi de oppholder seg så mye nærmere verdensrommet enn det vi vanlig dødelige gjør, så de har også lov til å få 20 mSv ekstra hvert år
    8. Mye forskning tyder på at litt stråling er bra for oss ("vaksineeffekt", liksom)
    9. En stråledose er en viss mengde "avsatt" energi i en viss masse (vekt); altså joule per kg
    10. En dose er på en måte ikke en dose, for det kommer veldig an på om det er en dose til et bestemt organ, hva slags stråling det er (alfa, beta eller gamma), om organet er sensitivt for stråling, om det er generell bestråling av hele kroppen osv. Altså, man kan komme til å spise et stoff som er veldig radioaktivt, men hvis det bare går rett gjennom kroppen så vil dosen til kroppen din bli liten, på samme måte som man kanskje kan puste inn et stoff som ikke er så aktivt i seg selv, men så har det veldig lang halveringstid og blir "sittende fast" i kroppen også får feks lungene dine en stor dose 😉

    - S

      1

      Hei søte...
      Jeg sitter her og rydder i papirer og tanker (snart inn i feriemodus :D), og jeg kom til å tenke på hvordan det hadde seg at  jeg endte opp her, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo - det var aldri planen min 😉 Hvorfor fordypet jeg meg egentlig i kjernefysikken? Det tenkte jeg å si noen ord om i dag - håper dere liker det!
      Som "alle" andre var mitt forhold til ordene "kjernefysikk" og "radioaktivitet" forbundet med atombomber, Tsjernobyl og den kalde krigen, og jeg tenkte lite på stråleterapi, røntgen, CT, flyturer, karbon-14datering, MR, røykvarslere, "grønn" energi, bananer etc.
      En kjernefysisk eksplosjon er voldsom, skremmende, forferdelig og fascinerende

      Alle (?) har hørt om karbon-14datering, og dette går jo ut på at alt levende består av både stabilt karbon og radioaktivt karbon-14, som er i et konstant forhold så lenge organismen lever, mens når den dør blir det mindre og mindre av det radioaktive karbonet mens det stabile selvsagt holder seg stabilt. Stabilt karbon-13 kan gjøres om til radioaktivt karbon-14 ved å bestråle det med nøytroner 😉

      Det første som skjedde for min endrede holdning var at jeg tok kurset "Miljøfysikk", ganske tidlig i bachelorgraden (et sånt type kurs som mange vil omtale som "tullekurs" eller "tegn og fortell-kurs"); som jeg kan huske det så handlet det om to temaer: UV-stråling og radioaktivitet, og her lærte jeg for første gang om hva radioaktivitet egentlig er. At alfa-stråling er det samme som helium-kjerner, beta-stråling det samme som elektroner, og at gamma-stråling er intenst "lys" - det virket ikke så magisk og skummelt lenger...;)
      Jeg husker ikke lenger hva som var pensum i dette kurset, og hva jeg etterhvert leste meg til på egen hånd, for en gnist var virkelig tent for min del; jeg ville lære alt som hadde med radioaktivitet og ioniserende stråling å gjøre, feks:
      • hvordan kan man kurere kreft med denne "farlige" strålingen, og hva er protonterapi?
      • hvorfor er noen kjerner radiaoktive og andre ikke?
      • kan man gjøre om en stabil kjerne til en radioakitv kjerne?
      • hva er sammenhengen med radioakoitvitet og atomvåpen?
      • hvordan virker et kjernekraftverk?
      • hva er greia med thorium?
      • hvorfor er man så utrolig redd for ioniserende stråling når det er så mange andre ting som er mye farligere for oss?
      • er litt stråling bra for oss?
      Jeg ville mao lære om alt som hadde med radioaktivitet å gjøre, fra basics til anvendelser, og da jeg skulle velge en retning å fordype meg i mot slutten av bachelorgraden skjønte jeg at det sto mellom kjernefysikk og biofysikk. Etter å ha tenkt nøye igjennom det kom jeg fram til at det måtte bli kjernefysikk fordi jeg så det som at da kunne jeg lære både om anvendelser som kjernekraft pluss biologiske konsekvenser av stråling (dette er jo egentlig biofysikk), pluss å virkelig jobbe med å lære og forstå mer av atomkjernen - for det er jo faktisk sånn at selv 100 år etter at man oppdaget at atomet har en kjerne i midten så er det fortsatt mye man ikke forstår...
      Som dere vet så jobber jeg i dag med kjernekraft og thorium - litt sånn hva er greia med det og hvorfor det evt er  kult. Jeg har aldri angret på at valget falt på kjernefysikk (og, ja, jeg liker å si "jeg holder på med doktograd i kjernefysikk" når jeg hilser på nye mennesker og de lurer på hva jeg driver med; jeg tror ikke det er så mange som forventer at det er jobben min 😛 ), det enste jeg skulle ønske var at jeg hadde enda mer tid til rådighet slik at jeg kunne fulgt flere av kursene som biofysikkgruppen tilbyr, men sånn som det er i dag så er det rett og slett ikke mulig. Livet er heldigvis langt, og det blir mange muligheter for å lære noe nytt 🙂
      Jeg syns dette bildet er så nydelig! (Jeg er vel ikke sær,da ? 😉 )
      Mange klemmer <3

      4

      Kjære, søte, Charlotte, og alle andre fine lesere, som selvfølgelig syns dette med doser og dosebergninger er spennende 😉 Siden det er en ny uke, med nye muligheter,  syntes jeg det passet fint med en liten doseberegning - håper dere liker den!
      Jeg har blitt spurt om jeg kunne fortelle litt om stråledoser for barn som har drukket radioaktivt technetium-99 (metastabil), og det gjør jeg jo med glede <3 
      Det er gansek rett fram, egentlig: ICRP (International Commission on Radiological Protection det internasjonale strålevernet) har beregnet at hvis man drikker  denne technetium-isotopen så vil en 70 kg person få en dose på 0.000000000016 Sv per Bq (Bq = bequerel, er målet på aktiviteten til den radioaktive kilden). Det første man må gjøre er dermed å gjøre om til barnedose, siden barn veier mindre enn 70 kg (eller, det håper jeg da inderlig at de gjør...): Feks hvis de letteste barna veier 15 kg (jo lettere man er, jo større blir dosen, så det er greit å se på den letteste, siden dette blir den absolutt maksimale dosen 😀 ). 
      Sv = J/kg, så 0.000000000016 Sv på 70 kg blir det samme som 0.000000000016 ganget med 70 kg delt på 15 kg = 0.000000000075 Sv per Bq. Så hvis barnet drikker technetium-99 med en aktivitet på feks en million Bq (1 Mega-Bq) så vil barnet få en maksdose på 0.000000000075 ganget med 1000000 = 0.000075 Sv, hvis kilden har en aktivitet på 10 millioner Bq vil totaldosen bli 0.00075 osv. Mao: nada 😉

      Eksempel på små barn: Alexandra i rød jakke, og søte kusine Andrea i blått (jeg tror hun har på seg GUTTEJAKKE...!)

      Til høyre er det også et eksempel på mormor <3<3

      Nå må jeg løpe, for nå kjører vi eksperiment - igjen - denne uken er den uran-238 som skal i ilden (eller inn i CACTUS), og dette eksperimentet er veldig likt det som blir mitt hovedeksperiment til høsten... 

      8

      Folk blir så forferdelig sinte  når man snakker om radioaktivitet og doser/effekter, altså...virker nesten som om man gjerne vil tviholde på sin radiofobi - fryktelig trist og dumt :/

      Hovedpoenget i innlegget om lave stråledoser  var, vel, nettop lave stråledoser - og hva vi egentlig kan eller ikke kan si med sikkerhet. For å bare ha sagt det igjen: Når stråledosen kryper ned under et par hundre mSv kan vi ikke se noen (statistisk signifikant) sammenheng mellom dose og feks kreft. Dette baserer seg på studier av bla. overlevende i Japan (atombombeofre, altså), oppfølging av yrkesutsatte, Tsjernobylstudier, og andre. (For å gjøre det enkelt strålevernmessig later man som at det er en negativ sammenheng uansett hvor lav dosen er, men dette er ikke noe bevis...)

      For at derer skal bli glade igjen, og ikke være redde, får dere en nuss av meg 😀

      Så en kommentar til de som måtte tro at jeg er kjøpt og betalt av noen (hvem nå enn det skulle være xD ). Nei, jeg er ansatt på Fysisk Institutt, lønnen min er finansiert av DEG (skattepenger, altså). Nettop fordi det faktisk er alle dere der ute som er med på å gi meg lønn, syns jeg at jeg skylder å gi dere forskningsresultater/fagformidling tilbake!
      Om jeg skulle være ansatt av industrien må jeg ha gjort en veldig dårlig jobb når jeg forhandlet fram en avtale, siden jeg ikke får lønn. På den annen side så produserer jeg jo heller ikke noe for dem, så da er det kanskje greit...:P
      Ellers var det en (eller sikkert fler?) som syns jeg burde lese mer. Helt enig der, altså 😀 Jeg har lest ganske mye, men jeg skal definitivt lese mer (jeg leser og leser hver eneste dag, faktisk), men jeg kan jo ikke la være å lure på om de anonyme kommentatorene har lest så veldig mye (vitenskapelig) om dette temaet...?
      Uansett; å lese er bra, og derfor vil jeg tipse alle søte lesere (både de sinte og de blide) om disse fiiine inforamsjonssidene (jada, fortsatt heftig populærvitenskapelige):

      "Stråling og helse" av Thormod Henriksen, dette er en hel bok, men man må jo ikke lese hele; den er lett å bruke som et oppslagsverk og (oppdatert versjon fra 2012, på engelsk, her)
      Les og lær :)))

      For de av dere som faktisk har lyst til å lære enda mer så anbefaler jeg disse to, grunnleggende kursene på UiO: Miljøfysikk og Fysikk og energiressurser. Hvis man virkelig er interessert er dette kurs som kan passe for alle, selv om man ikke har fysikk-bakgrunn.
      Dere har helt rett: jeg leker meg med Photo Booth på kveldsvakt igjen 😛
      Peace and Luuuv <3<3<3


      103

      Hei superstjerner!
      Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
      Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
      Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

      Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

      De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

      • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
      • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
      • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

      Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

      En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

      Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

      Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

      Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

       0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

      Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
      Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
      Klemmer 😀

      3

      God fredag fineste lesere!

      Markus er ute på fredagspils med jobben, Alexandra har lagt seg, og jeg sitter hjemme og koser meg med et glass rødvin (håper ikke jeg er den eneste som syns det er mye mer gøy å rydde med et glass vin i hånden):)
      Er det dette som på bloggerspråket kalles *LYKKE*...?







      Altså, jeg kom på at det er alt for lenge siden jeg har hatt 10 fakta, så hva passer vel bedre på en fredags kveld enn noen fakta om atomvåpen, aka. kjernefysiske våpen?
      1. Atombomben har vært brukt to ganger: Hiroshima og Nagasaki, under annen verdenskrig
      2.  Kjernefysiske våpen har den tvilsomme æren av å være den mest kjente typen masseødeleggelsesvåpen. Det fins også kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen, men jeg tror ingenting skremmer fler mer enn "atomkrig"...
      3. En atombombe frigir kjernekraften, men i motsetning til et kjernekraftverk hvor man holder på i kanskje tre år med samme klumpen kommer all energien på én gang ( målet er å få flest mulig atomkjerner til å fisjonere ), i en ukontrollert kjedereaksjon :/
      4. Man får en annen sammensetning av fisjonsprodukter enn man får i et kjernekraftverk - det blir derfor veldig feil å sammenlikne utslipp ifbm kjernekraftulykker med atomvåpen (type "Fukushima slapp ut X ganger mer av Y enn Hiroshimabomben" - dette sier ikke så veldig mye annet for folk flest enn at man tenker at Fukusima er X ganger værre enn Hiroshimabomben  - noe som selvsagt ikke er tilfellet!)
      5. Man trenger så å si rent fissilt materiale (uran-235 eller plutonium-239) for å lage et kjernefysisk våpen. I denne sammenheng snakkes det om anriket uran, men saken er den at man anriker for kjernebrensel óg, forskjellen er at her anrikes det til minimum 90% uran-235 - gjerne mer
      6. For å få til en eksplosjon trenger man en viss mengde av det fissile materiale - kritisk masse (over 50 kg for uranbasert våpen og mellom 10 og 20 kg for plutoniumsbasert våpen)
      7. Radioaktiviteten som frigjøres i en slik eksplosjon tar få liv (under 1% av de som døde i Japan døde som følge av ioniserende stråling); hvis man er nærme nok til å få en dødelig dose er du stort sett drept av selve eksplosjonen eller varmestrålingen (som jo forsåvidt også er stråling, men jeg tror ikke det er stråling i dette området av det elektromagnetiske spekteret folk tenker på når de snakker om atombomber og stråling...hva vet jeg?)
      8. Det fins to typer: fisjonsbomber (både Hiroshima- og Nagasaki-bombene var fisjonsvåpen) og fusjonsbomber (har aldri vært brukt, bare testet).
      9. Hydrogenbomber/fusjonsbomber likner bittelitt på det som foregår i solen eller i supernovaeksplosjoner, og man kan faktisk lære noe (eller ihvertfall få ideer) om hva som skjer i universet ved å studere denne typen eksplosjon...
      10. Det kraftigste våpenet som noensinne er testet var Tsar Bomba på hele 50 Mton; altså sprengkraft tilsvarende 50 millioner tonn TNT :S
      PS: Jeg syns de er sykt flinke på The Voice, altså... xD

      1

      Hei søte!

      Fikk tilsendt denne linken her om dagen, og selv om jeg fort skjønte at dette var en trailer for en type film jeg prøver å unngå måtte jeg jo allikevel sjekke den ut - hvilket førte til at jeg ble liggende i sengen den kvelden og se for meg skumle skikkelser i vinduet i en spøkelsesby 😛

      "Ten years ago, the Ukranian government let tourists visit the area around Chernobyl. They said it was safe...it wasn't"

      Også må jeg jo nesten fnise litt over at de ikke klarte å stå i mot fristelsen for å putte inn noen av de klassiske kjøletårnene i bildet. Så vidt jeg vet var/er det ikke sånne kjøletårn ved Tsjernobylkraftverket, men de har jo liksom blitt selve symbolet på kjernekraft, selv om de like gjerne brukes til feks kullkraftverk...
      Filmen har visst premiere i Norge den 7. september, og jeg blir vel liksom bare nødt til å se den... For å si det sånn; jeg turte ikke se Fritt Vilt 2 på kino (etter å ha sett Fritt Vilt 1 på kino), så jeg måtte se den på den bittelille tv'en hjemme i stuen; og selv da måtte jeg løpe ut i gangen og titte med et halvt øye rundt dørkarmen med fingrene foran dette ene øyet. Sånn er jeg 😛 
      Markus fikk selvsagt et bilde av denne seansen, og hvis han fortsatt har dette liggende skal jeg se om jeg får postet det her.
      Min ville gjetning nå er at denne filmen blir som bensin på bålet for alle som tror på "radioactive mutants" (jeg antar at de skumle vesenene i filmen er blitt sånn pga stråling - men jeg vet jo selvsagt ikke), men man kan jo alltids håpe at folk er fornuftige...
      Jeg har forresten selv ennå ikke vært i Tsjernobyl/Pripyat, men jeg har veldig lyst til å dra; bør vel prøve å få det til før den nye sarkofagen er ferdig.

      Hei søte <3
      Jeg jobber med et (eller det må nesten bli flere, men jeg starter selvsagt med ett) innlegg om effekter av ioniserende stråling, for etterhvert å kunne si noe om effektene av Tsjernobylulykken - som jeg har lovet. Men mens dere venter syns jeg alle som er interessert i Fukushimaulykken, stråling, Tsjernobylulykken (helsemessige konsekvenser), thorium og/eller kreft burde se denne BBC-dokumentaren! Ja, den varer en time, men hele videoen er veldig "sebar". Den har dessuten flere naturlige skifter som gjør at det ikke er nødvendig å se hele på én gang  😀
      Har også skrevet et innlegg om radioaktivitet/ioniserende stråling for en stund siden, les gjerne det mens dere venter 🙂
      Ellers håper jeg alle har en fin onsdag - plutselig er det helg igjen *hjelp*, jeg må forberede den siste gruppetimen til i morgen, og håper også jeg skal få til en liten treningsøkt.


      -S




      1

      Hei supre<3
      Tenkte først jeg burde skrive hele dette innelgget med caps lock, men det blir bare litt for slitsomt å lese, selv etter min standard... Men, altså; det er noe jeg tror jeg må klargjøre, og det er dette med utslipp - radioaktivt utslipp, hva er det egentlig, liksom?!?
      Jeg vet det jo jeg da 😛
      For eksempel, her er det bilde av et utslipp av olje: Oljen slippes ut dit den ikke skal være (vi vil ikke ha den flytende på havoverflaten, ikke sant, vi vil brenne den opp eller lage plastikk eller andre lure ting av den :P), også ligger den der og er olje og gjør det den gjør. Akkurat sånn er det med et radioaktivt utslipp også, bare at "radioaktivt utslipp" liksom er mye mer generelt, siden radioaktive stoffer kan være så utrolig mye, mens olje på en måte er olje 😛 Så et radioaktivt utslipp er et utslipp av et eller annet stoff som er radioaktivt, feks  jod,  cesium, eller noe annet.  (Ifbm en kjernekraftulykke er det snakk om fisjonsprodukter som slipper ut av reaktoren.)

      Så det er ikke et utslipp av stråling sånn direkte (jeg tror mange ser for seg at det kommer stråling ut av feks reaktoren også sprer strålingen seg over hele verden, og det er ingenting man kan gjøre, også blir man smittet hvis strålingen treffer deg også muterer du og får vinger og svømmehud mellom tærne), men forskjellige kjemiske stoffer som er radioaktive, og disse kan oppføre seg veldig forskjellig.

      Radioactive Man og Fallout Boy - superhelter <3<3<3

      Hvor ille eller farlig utslippet er avhenger av flere faktorer: om stoffet er "flyktig" - at det sprer seg veldig lett, om det blir tatt opp i næringskjeden, hva slags halveringstid stoffet har, om det sender ut alfa- beta- eller gammastråling, om det "søker" seg til et spesielt organ hvis det kommer inn i kroppen vår (gjennom at vi spiser eller drikker noe som har blitt kontaminert - "tilsølt" - av dette stoffet), osv. Stort sett er det ganske greit å beskytte seg mot radioaktive stoffer, og de fleste fisjonsprodukter har veldig kort halveringstid, selv om det beste er at det ikke er noen ulykke som fører til utslipp i utgangspunktete, da, selvsagt 😉

      For å eksemplifisere med Hello Kitty (alle eeelsker Hello Kitty, så hva kan gå galt, liksom):
      Se for deg at du har en kennel med katter. I kennelen er det vanlige huskatter, rasekatter, lolcatz og hello kitty. Alle er katter, og alle gjør det katter gjør; spiser, maler, hopper, og alle kan løpe like fort. Hello kitty er i tillegg ekstremt klengete, og spyr rosa hårballer over alt, og lever veldig kort utenfor fangenskap...

      Oh noes! Et hello kitty-utslipp.
      Egentlig er kennelen veldig trygg, men en dag kommer det ekstreme dyrevernere og klipper hull i gjerdet og mange av kattene klarer å rømme, også noen Hello Kitty.
      Heldigvis så er det ganske lett å unngå å få Hello Kitty inn i huset; du holder døren og vinduene lukket så lenge Hello Kitty fortsatt lever - et par dager lever Hello Kitty, sånn ca. Hvis du skulle være så uheldig å få Hello Kitty inn i huset er det bare kaste henne ut, og vaske bort eventuelt rosa spy 😀

      Hvis du bytter ut Hello kitty med radioaktivt jod, og kennel med reaktor så har du plutselig et radioaktivt utslipp :DD

      For å avslutte: Et utslipp er et utslipp, bare at når det er et radioaktivt utslipp så er de stoffene som slippes ut radioaktive.
      Kullktraftverk har jo faktisk lovlige radioaktive utslipp hver eneste dag. Ja, men da gjør det vel ikke noe? tenker du kanskje. Nja det gjør vel egentlig ikke så mye (mtp radioaktiviteten som slippes ut), men et kjernekraftverk får ikke lov til å slippe ut den mengden radioaktiuve stoffer som et kullkraftverk gjør. Hadde et kjerenkraftverk hatt den samme typen utslipp, av uran, thorium og plutonium, ville det ha blitt oppstyr og, vel, OMG NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN...