Hopp til innhold

Hjelp! Nesten helg igjen, allerede?!?
Mange syns at mai er en topp måned pga alle fridager og inneklemte dager og langhelger, men jeg må vel nesten innrømme at jeg har mine tvil...:/ Altså, det er jo veldig deilig med en lang helg på hytta, eller bare mange, late dager i parken - problemet er når det er så mye som skal gjøres, som nå. Jeg skulle gjerne ha hatt langhelgene (fordi 3 dager helg er awesome), men med 5 skikkelige arbeidsdager i mellom dem (fordi 3 eller 4 dager uker rett og slett er for lite) - så, ja, til en lengre mai måned, må vel nesten være konklusjonen <3
takk til Teknisk Avdeling som gjør det nydelig på Campus - feks foran Georg Sverdrups hus/Universitetsbiblioteket <3

Vel vel, nok om det, og over til tittelen på dette innlegget: På førstkommende mandag (samme dag som jeg holder frokostforedrag hos Realistforeningen) - altså den 1. juni - er alle de som har søkt på et program på MatNat-fakultetet (feks Fysikk/FAM) på UiO som 1.-valg invitert til å komme på besøk til fakultetet, for en forsmak på Blindernlivet. Hele opplegget går over tre timer (fra 12-15), og avsluttes med felles grilling, der det også kommer til å komme en del professorer og andre ansatte (jeg kommer :D) fra hvert institutt (MatNat består tross alt av mer enn bare fysikk :P). Planen med dette er at søkerne kan få et lite inntrykk av hvordan livet som student er, og kanskje aller mest at man kan lære hvor kort avstanden mellom studenter og ansatte faktisk er...
HER kan du lese mer, og melde deg på 😀
Håper mange vil komme på dette, da (og frokosten på morgenen) - jeg gleder meg!

2

This week will be crazy - at least the three first days... Tomorrow and Tuesday will be the last two days with meetings with the Ludvigsen committee - after Tuesday, everything is supposed to be more or less ready for the Minister *feeling pressure*. Then, on Wednesday I will give a talk at the Women in Tech conference in Oslo (program HERE). The talk is not (a 100%) finished yet, and naturally I'm feeling pressure here too. My talk is called "Hva har kjernefysikk og rosablogging til felles?" (what are the similarities of nuclear physics and girly blogging), but I think I will have the subtitle from my talk at Le Rossey in November; "why science should be more pink" - I'm really excited and a little bit scared, but I think (hopefully) it will be ok 😉
Thursday and Friday have to be 100% dedicated to SCIENCE; I'm so close to knowing what the gamma energies of my ALFNA matrix are now. You know that feeling when you've been working on a big puzzle, and suddenly you only have 30 pieces left? That's about how I'm feeling right know, and in a way I wish I could be at the office, working on those last 30 pieces tomorrow... However, that's life, and I think Thursday and Friday will be some very productive days <3
------------------------------------------------------------
We have spent a fantastic day at Sognsvann today - with Anders, Joakim, Lise, Alexandra, and me; here are some snaps from a great day! (Yes, you're right; this is how I look without any makeup on...I feel naked 😛 )

Hei alle, og spesielt hei til alle dere som går siste året på videregående, og enda ikke har søkt på høyere utdannelse <3 I morgen er søknadsfristen, og i den sammenhengen vil jeg både minne om at nå er siste sjanse, og dele et utdrag fra et intervju jeg hadde med NRK for et år siden - om hvorfor jeg valgte å bytte helt fra ballett til å studere fysikk 🙂 (Syns riktignok jeg blir fremstilt som litt vel negativ til "nerdene" - jeg er jo absolutt nerd selv, selv om jeg kanskje er litt over snittet opptatt av "overfladiske" ting 😉 )

Sunniva Rose slenger de lange beina på skrivebordet. Før trodde hun at de skulle bringe henne til ballettscener. Men nå sliter hun dem ut på linoleumet på forelesningssaler og på atomlaboratorier på Universitetet i Oslo.

Men det var ikke tall, formler og kjemiske reaksjoner hun drømte om som tenåring. – Hva fikk deg da til å velge fysikk som studie?

– Den veien var lang. På videregående gikk jeg ballettlinjen, men da jeg var 17 år forsto at jeg aldri ville bli den beste ballettdanseren, forklarer hun. 

– Så jeg tok en helomvending og gikk andre klasse på videregående skole om igjen, og valgte matte, fysikk og kjemi som spesialisering. Alle mente jeg burde bli lege fordi jeg hadde så gode karakterer. Men det synes jeg er feil fokus, sier hun.

– Hvilke egenskaper er nødvendige for å bli en god fysiker?

– Man må være nysgjerrig, systematisk og opptatt av logikk. Hvis du er typen som ser på naturen og undrer deg over hvordan alt henger sammen med alt, så kan du trolig bli en god fysiker. Dessuten tror jeg det er viktig å ikke slutte å leke og forundre seg over livet og verden. Jeg leker hver dag!

– Hvilke råd ville du gi unge som i dag lurer på om de skal studere fysikk?

– Det er en fordel å ikke slite med matematikk. Hvis du har interesse for realfag er det lurt å fordype seg i matte, kjemi og fysikk på videregående. Jo bedre du er i matte, dess lettere vil du få det. Og du kan bli god realist selv om ikke flink i matte, sier hun.
– Er du motivert, så kjør på. Ikke nøl. Men vær forberedt på at overgangen fra videregående er knallhard. Tempo på universitet er mye høyere enn på videregående. Jeg følte meg kjempedum i starten og fikk dårlige karakterer, men jeg tenker at jeg lærte mye av det. Jeg gikk mange runder med meg og var nær ved å gi opp. Jeg fikk det jeg kaller studentsyken, men så tok jeg grep og lyktes.
– Dessuten er det viktig at du som fersk student prioriterer å bli kjent med andre, engasjere deg i studentforeninger og få et sosialt nettverk. Uten venner her på Blindern føler man seg fort liten og dum.
Hele intervjuet kan leses HER
------------------------------------------------------------------
Sist, men ikke minst; her er en video om det studieprogrammet jeg har gått på - Fysikk, Astronomi og Meteorologi (FAM-programmet):
Fem studenter ved Universitetet i Oslo forteller om studiet sitt.
Medvirkende: Sigrid Noreng, Anders Hafreager, Eli Bæverfjord Rye, Henrik Andersen Sveinsson, Ina Kullmann

Siden det snart er søknadsfrist for universitetene (15. april - det er bare rett over helgen *iiiik*) tenkte jeg å tipse om noen (Facebook)sider: Aller først må jeg anbefale universitetet i Oslo (UiO) sin side - Bli kjent med UiO 🙂 Enten du har bestemt deg for å studere ved UiO, og vil bli litt bedre kjent med Norges største (og mest fantastiske universitet 😉 ), eller du er usikker og vil få litt innblikk i UiO for å kunne ta et informert valg <3 
Så er det selvsagt også "mitt" institutt: Fysisk Institutt sine Facebook-sider - for deg som lurer på hva som skjer ved norges største fysikkfaglige miljø, og kanskje lurer på å studere her hos oss...
---------------------------------------------------------
Alle studiestedene vil jo ha studenter til seg, og alle vil sikkert si at de er best...men jeg kan jo si at UiO er det største universitetet i den største byen i det største landet i - nei, vent 😉
Oslo har i alle fall flest soldager, mest lys, størst kulturtilbud, størst universitet, flest studenter, best(?) studenter 😛
Jeg elsker <3 universitetet, og selv om det var ganske tilfeldig at jeg endte opp her i Oslo, så har jeg vel aldri angret (det betyr jo ikke at det har vært en dans på roser hele tiden...). Nå har jeg vært her i mer enn 10 år(!) - litt skummelt å tenke på 😛 Samtidig trives jeg stort sett bare bedre og bedre, og min eneste frykt er at jeg vil ha blitt fullstendig institusjonalisert når jeg er ferdig med doktorgraden, og aldri kan fungere der ute i den "virkelige" verden...;)
Både lillesøster Carina og mamma har studert på MatNat på UiO - mamma og Carina på biologi, og jeg altså på fysikk - og jeg kan trygt si at vi alle varmt anbefaler norges største og beste universitet <3<3<3

Lykke til med valget, alle dere som skal søke om opptak til høyere utdanning til uken! 

Jeg tok meg rett og slett fri i mange dager, jeg! Fri fra forskning, fri fra blogg, fri fra mail - fri fra omtrent alt; og koste meg med familie og gode mennesker <3 DEILIG (og ganske sunt, tror jeg...).
Nå er derimot ferien helt over, og hverdagen er tilbake - noe som også er veldig deilig 🙂 For meg startet det friskt med et laaangt foredrag (egentlig to og et halvt) for en god gjeng realfagslærere på Romerike i dag; bla mine to "gamle" lærere i matte og fysikk i 3. klasse på VGS, og det var veldig stas. 
I morgen er det innspilling av den siste episoden av Big Bang (allerede - det skulle bare være fem episoder i denne omgang:/ ), så det betyr at torsdag og fredag blir det fullt fokus på forskning - jeg skal blant annet lage en detaljert fremdriftsplan, med milepæler og det hele *like*.

-----------------------------------------------------------

Så til tittelen på dagens innlegg: om kort tid er det søknadsfrist (15. april) til høyere utdanning (feks til UiO *hint* 😉 ), og i den sammenhengen syns jeg en repost av innlegget jeg skrev til Estine i januar er på sin plass. Hvis noen lurer på om de er flinke nok - enten det er til å velge realfag på VGS, eller det er å begynne på fysikk (feks) på universitetet. Er du motivert til å lære, og jobber HARDT, tror jeg man kan få til hva man vil...husk at de færreste får ting grati:


Kjære Estine! (mattekarakterer og sånn)



På mandag fikk jeg en kommentar her på bloggen; som jeg fikk lyst til å svare som et innlegg, og ikke bare i kommentarfeltet – for jeg tror det kan være interessant for flere enn bare den som kommenterte:



Kjære estine, så gøy at du har lyst til å studere fysikk!
Nå har ikke jeg 100% oversikt over de forskjellige typene matte på VGS i dag (i hine hårde dager, dvs før Kunnskapsløftet, het det MX og MY, og jeg hadde selv den mest ”teoretiske matten” som var MX), men du har jo toppkarakterer (ja, 5 er også en toppkarakter 😉 ), så dårlig er du i alle fall IKKE!
Siden du sier du ikke er utpreget kjempegod (men allikevel har de karakteren du oppgir) så gjetter jeg på to ting:

  1. du er jente
  2.  du har måttet jobbe for å oppnå de karakteren du har fått – det har ikke kommet av seg selv


Jenter har ofte lavere selvtillit når det kommer til slike spørsmål, og tror oftere enn gutter at de må prestere bedre i for eksempel matte før de tror at de kan få til noe (for eksempel studere fysikk). Og, ja, jeg har forskning til å støtte oppunder dette utsagnet dersom noen syns dette var en voldsom generalisering å komme med. Uansett; dette har ikke noe å si for videre svar, og om du er gutt så gjelder jo resten av innlegget mitt uansett 😉
Hvis det er sånn at du har lagt ned en god del innsats for å oppnå de resultatene du har, tenker du kanskje at du ikke er så god, for hadde du vært ”god” så hadde det kommet av seg selv(?). Vel, det er bullshit. Det viktige her er at du klarer å få det til! For noen koster det mye, for andre koster det mindre (urettferdig, kanskje, ja, men sånn er livet, og det dealer vi med) – men faktisk tror jeg at det kan være en fordel når man først kommer opp på universitetet å ha opplevd at man faktisk må jobbe litt for å få til ting, for ellers kan man kanskje lettere få seg en ubehagelig overraskelse (de fleste må jobbe for å få gode karakterer på universitetet – noen ganger kreves det HARD jobbing for i det hele tatt å stå, men, åh, så godt en ”seier” smaker etter skikkelig innsats!)
Man sier ofte at det kreves 10% talent og 90% innsats for å få til noe – dette tror jeg gjelder for fysikkstudier óg.
Så til det egentlige spørsmålet: hva slags karakterer hadde jeg?
Jeg hadde full fordypning (2. og 3. klasse) i både matte og fysikk. I matte troooor jeg (jeg begynner åpenbart å bli senil siden jeg ikke husker eksakt) at jeg lå og vippet mellom 5 og 6 begge årene, men at jeg (med en god innsats) klarte å vippe meg opp begge år. I fysikk husker jeg bedre hvordan det gikk: der husker jeg meget klart at jeg fikk 4 i 2. Klasse, for på slutten av vårsemesteret hadde jeg en lengre prat med fysikklæreren min der jeg spurte om han trodde jeg kunne fortsette med fysikk i 3. Klasse, siden jeg tross alt ikke var ”utpreget kjempegod i faget” (jeg følte meg vel strengt tatt fryktelig dårlig, og fysikk var definitivt det faget jeg strevde mest med). Læreren ga meg klarsignal, men sa også selvsagt at jeg måtte jobbe. I 3. Klasse lå jeg og vippet mellom 4 og 5, men klarte å jobbe meg opp til 5 som avsluttende karakter fra VGS (tror det må ha vært astrofysikkapittelet som ”reddet” meg), og jeg husker jeg også fikk 5 på avsluttende, skriftlig eksamen (og den jobbet jeg for).
Håper dette var litt oppklarende 😉
Lykke til videre – forhåpentligvis med fysikkstudier! (Kanskje sees vi på Blindern om noen år…)
Klem fra Sunniva <3





Hei alle, nå har det vært mer stille enn jeg liker her et par dager… Det er rett og slett fordi de to siste dagene har vært ekstremt instense, med Big Bang fra morgen til sent på kveld; etterfulgt av kollaps i sengen når jeg omsider har kommet meg dit. Ikke noe blogging da, med andre ord (ikke noe annet heller, for den saks skyld; det ser ikke ut hjemme nå, med kleshauger og uutpakkete kofferter og skitne glass og kopper overalt...).
I dag og i morgen er det skriveseminar og fullt fokus på meg meg og meg og avhandling, og det kjennes veldig deilig! I ettermiddag skal jeg hente A i barnehagen, og da blir det endelig en kveld med fullt fokus på henne, og antageligvis blir det litt vasking av klær, og til slutt tidlig kvelden 🙂

----------------------------------------------------------

Til tittelen på innlegget: i går hadde jeg innelgg på utvalgsbloggen, om møtet vårt forrige uke (det nest siste før vi skal være ferdige med arbeidet *iiik*), og de tankene jeg delte der vil jeg jo dele her med dere og <3



Den 17. og 18. mars var det igjen duket for møte med Ludvigsen-utvalget – det 9. , og nest siste, i rekken. To intense dager (spesielt mandagen, med opplegg fra klokken 9 til 18), der alle nok kjente på følelsen av at nå begynner det virkelig ”å dra seg til”. Med utvalgsleders egne ord var de viktige spørsmålene vi skulle i gjennom disse to dagene: ”Hvem er vi, hvor er vi, og hva vil vi oppnå?”.


Sagt på en annen måte: Sier hovedutredningen nå mer eller mindre det vi ønsker at den skal – det vi har kommet frem til at er viktig for skolen som mine barnebarn skal gå på?
I løpet av de to dagene har vi gått grundig gjennom alle 7 kapitler i hovedutredningen; vi har diskutert alt fra ordlyden på enkelte setninger, til språkform på avsnitt, til de store linjene i kapitlene og grafisk uttrykk. Vi har sett etter om det er helhet og sammenheng i utredningen, og om det er en konsistent begrepsbruk gjennom hele teksten. Overlapp og gjentakelser må og skal ryddes vekk. Det er viktig at vi treffer språklig, og vi nærmer oss så absolutt.
Lange møter er slitsomme for alle involverte, men stemningen både blant utvalgsmedlemmene og i sekretariatet var lett og god. Vi er selvsagt ikke i utgangspunktet enige om alt – men vi har gode og fruktbare diskusjoner. De voldsomme kranglene har definitivt uteblitt, og vi ser ut til å være ganske så enige om ”hvem vi er og hvor vi går”.
Jeg må innrømme at jeg i løpet av de halvannet årene jeg har sittet i Ludvigsenutvalget nok har utviklet mitt syn på skolen, fra et litt gammeldags og konservativt ”skolen handler kun om fag – alt annet er støy”, til å tenke mer på skolen som noe større (”vår siste felles arena”). Jeg er fremdeles svært opptatt av fag, men ser en helt annen verdi og viktighet av skolen som en ”siste ting” vi alle har felles. I et samfunn der det på mange måter blir større forskjellighet, er skolen en svært viktig del av fellesskapet vårt.
Ellers er jeg selvsagt fremdeles opptatt av fag, og kanskje ikke helt overraskende, som fysiker, har realfagene en spesiell plass i mitt hjerte. Jeg brenner for det samfunnsmessige og demokratiske perspektivet på matematikken og de naturvitenskapelige fagene, og jeg er derfor veldig glad over å se at dette perspektivet kommer frem i teksten vår nå: matematikk er viktig for alle, for å kunne være med å delta i samfunnet og ta viktige valg rundt for eksempel helse og miljø.
I forkant av dette møtet slo det meg plutselig at arbeidet vårt virkelig nærmer seg slutten, og at jeg ikke kommer til å møte de flotte menneskene jeg har jobbet sammen med i nå halvannet år. For det har vært (og er) en utrolig bra gjeng å jobbe med. Selv har jeg ingen tidligere erfaring fra utvalgsarbeid, så jeg har jo ikke noe sammenlikningsrunnlag; kanskje det allti
d er sånn? I så fall kan jeg skrive under på at det å være med i et sånt utvalg ikke bare er spennende og utfordrende og kjennes viktig, men det er også veldig hyggelig! Det er flere jeg kommer til å savne, både i utvalget og i sekretariatet. Jeg håper våre veier kommer til å krysses igjen ved senere anledninger.
For øvrig kjenner jeg også på noen refleksjoner rundt det å ha vært med i et utvalg som har hatt den åpenheten vi har hatt: Alle dokumenter har ligget ute på bloggen, for alle å lese, i samme øyeblikk som jeg som utvalgsmedlem har fått dem. Jeg er stolt over at vi valgte å gjøre det på den måten!

1

This has been a looong day, in meetings aaall day (the Ludvigsen committee). However, det view was really amazing - love to be at Holmenkollen Park Hotel - it´s sort of inspiring to work in such nice facilities <3 <3 <3

We´ve had a lot of discussions today, and now my head feels both really full and empty at the same time... Luckily we´re done for today, and now it´s dinner in an hour 🙂

----------------------------------------------------------------------
- goals this week -
My main goal this week is to make an outline of my PhD thesis - wish me luck <3

1


På mandag fikk jeg en kommentar her på bloggen; som jeg fikk lyst til å svare som et innlegg, og ikke bare i kommentarfeltet – for jeg tror det kan være interessant for flere enn bare den som kommenterte:



Kjære estine, så gøy at du har lyst til å studere fysikk!
Nå har ikke jeg 100% oversikt over de forskjellige typene matte på VGS i dag (i hine hårde dager, dvs før Kunnskapsløftet, het det MX og MY, og jeg hadde selv den mest ”teoretiske matten” som var MX), men du har jo toppkarakterer (ja, 5 er også en toppkarakter 😉 ), så dårlig er du i alle fall IKKE!
Siden du sier du ikke er utpreget kjempegod (men allikevel har de karakteren du oppgir) så gjetter jeg på to ting:
  1. du er jente
  2.  du har måttet jobbe for å oppnå de karakteren du har fått – det har ikke kommet av seg selv

Jenter har ofte lavere selvtillit når det kommer til slike spørsmål, og tror oftere enn gutter at de må prestere bedre i for eksempel matte før de tror at de kan få til noe (for eksempel studere fysikk). Og, ja, jeg har forskning til å støtte oppunder dette utsagnet dersom noen syns dette var en voldsom generalisering å komme med. Uansett; dette har ikke noe å si for videre svar, og om du er gutt så gjelder jo resten av innlegget mitt uansett 😉
Hvis det er sånn at du har lagt ned en god del innsats for å oppnå de resultatene du har, tenker du kanskje at du ikke er så god, for hadde du vært ”god” så hadde det kommet av seg selv(?). Vel, det er bullshit. Det viktige her er at du klarer å få det til! For noen koster det mye, for andre koster det mindre (urettferdig, kanskje, ja, men sånn er livet, og det dealer vi med) – men faktisk tror jeg at det kan være en fordel når man først kommer opp på universitetet å ha opplevd at man faktisk må jobbe litt for å få til ting, for ellers kan man kanskje lettere få seg en ubehagelig overraskelse (de fleste må jobbe for å få gode karakterer på universitetet – noen ganger kreves det HARD jobbing for i det hele tatt å stå, men, åh, så godt en ”seier” smaker etter skikkelig innsats!)
Man sier ofte at det kreves 10% talent og 90% innsats for å få til noe – dette tror jeg gjelder for fysikkstudier óg.
Så til det egentlige spørsmålet: hva slags karakterer hadde jeg?
Jeg hadde full fordypning (2. og 3. klasse) i både matte og fysikk. I matte troooor jeg (jeg begynner åpenbart å bli senil siden jeg ikke husker eksakt) at jeg lå og vippet mellom 5 og 6 begge årene, men at jeg (med en god innsats) klarte å vippe meg opp begge år. I fysikk husker jeg bedre hvordan det gikk: der husker jeg meget klart at jeg fikk 4 i 2. Klasse, for på slutten av vårsemesteret hadde jeg en lengre prat med fysikklæreren min der jeg spurte om han trodde jeg kunne fortsette med fysikk i 3. Klasse, siden jeg tross alt ikke var ”utpreget kjempegod i faget” (jeg følte meg vel strengt tatt fryktelig dårlig, og fysikk var definitivt det faget jeg strevde mest med). Læreren ga meg klarsignal, men sa også selvsagt at jeg måtte jobbe J I 3. Klasse lå jeg og vippet mellom 4 og 5, men klarte å jobbe meg opp til 5 som avsluttende karakter fra VGS (tror det må ha vært astrofysikkapittelet som ”reddet” meg), og jeg husker jeg også fikk 5 på avsluttende, skriftlig eksamen (og den jobbet jeg for).
Håper dette var litt oppklarende 😉
Lykke til videre – forhåpentligvis med fysikkstudier! (Kanskje sees vi på Blindern om noen år…)
Klem fra Sunniva <3




Today was the meeting with the Ludvigsen committee (us) and the Finnish National Board of Education - it truly was a very interesting and inspiring meeting <3 
And if anyone was wondering; no, we did not go to Finland to make a copy of their school in Norway. We went to learn more about their thoughts about their system and their process to get where they are.

In Finland they do not have national tests, so they don´t get that ranking of schools - and what I really loved hearing was that when people ask how they know if a school is a good school or not, they say that every school is a good school 😀 The teachers are probably less "free" than in Norway, though - with a curriculum that is waaay more detailed than ours (600 pages...!)
-----------------------------------------
After we finally arrived Helsinki last night, we ate dinner at Olo - a fantastic restaurant! We were lucky that the restaurant accepted us, since we were more than an hour late for our reservation...because of snow and ice and hail at Gardermoen (winter - *yuck*). The airport apparently shut down just after we left, so I guess we were lucky that we didn´t get more delayed.
Anyway; the food was absolutely delicious, and I´m so glad they accepted us!

Maybe airport blogging will be my thing in 2015 too - like it was in 2014 (at least the last part of that year) 🙂
I´m currently at the Seafood Bar at Gardermoen, drinking a latte and waiting for my flight to Helsinki. It´s actually a little chaotic here today (quite a lot of snow outside...), but they don´t say anything about any delays, so I have my fingers crossed.
The goal of the trip this time is to learn about the Finnish educational system (since I´m in Ludvigsenutvalget) - I think it will be very interesting, and I hope I´ll go back to Oslo again tomorrow with new inspiration 😀
----------------------------------

I have to share a "Pon & Zi" - they are so cute <3