Begynner å vite hva en del av dem gjør nå, og er ikke sååå redd for å sette meg ned og prøve å skru litt 😀
Nei, nei, nei :(
![]() |
Dumb-phone... |
10 fakta om EPR
-
EPR er kort for European Pressurized water Reactor i Europa, og Evolutionary Pressurized water Reactor i USA
- Har en effekt på 1600 MW elektrisk, og det betyr at selv med beregnet nedetid etc kan den dekke elektrisitetsbehoved til ca 850 000 Oslo-husstander 😯
- Jeg gjorde simuleringer på hvordan man kan minske radioaktivt avfall ved å bruke thoriumbrensel <3 i EPR i masteroppgaven min
- EPR er den aller nyeste og mest fancy type trykkvannssreaktor (PWR)
- EPR føres av AREVA
- Kanskje i år (?) vil den aller først EPR stå ferdig i Olkuluoto i Finland, som da vil være selvforsynte på elektrisitet på kun kjernekraft xD
- Selve reaktoren er sånn ca 4x4x4 meter
- EPR er designet for å vare i (minimum) 60 år
- Første trykkvannsreaktor som kan fylle hele reaktorkjernen med MOX-brensel
- Temperaturen inne i reaktoren er 327.2 grader Celcius
Se, så flinke de er til å bygge EPR i Finland 😀
Sånn skal det se ut når det blir ferdig:D
HALLOOO, JENS! *vifte masse med armene*
Radioblogg: Radioaktivitet
Syns synd på meg selv:(
![]() |
Jeg er litt sad panda akkurat nå |
Sunniva tipser: Ekko i morgen
Ellers kan jeg fortelle at jeg endelig er i gang med analysen av uran-235-eksperimentet som vi kjørte før jul (*dårlig samvittighet ja*) 😀 Mest "slavearbeid" akkurat nå, men min fantastiske veileder og navnesøster skal lose meg igjennom hele denne uken...
Snille snille mamma!
Se hva min fantastiske mamma har kjøpt til meg i Cannes: vintage Chanel-øredobber! Ble utrolig overrasket, og selvsagt veldig veldig glad - tror kanskje jeg må bruke disse på Jenter for Realfag-foredraget...:D
Blinke blinke blinke...
Også er det jo en helt fantastisk nydelig dag; jeg bobler bare helt over, jeg altså :DDD Håper alle skjønne lesere også nyter siste rest av helgen!
Ukens leserspørsmål
Først så må vi starte med hva radioaktivt avfall faktisk er. I dette innlegget spør jeg også litt retorisk om at avfall kanskje ikke nødvendigvis er avfall, og her tror jeg det er naturlig at forrige leserspørsmål tar over: Da var nemlig spørsmålet "Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverkene?". For dette går jo på én del av avfallshåndteringen, nemlig gjenbruk, så ta en titt:)
Her hevder jeg at avfallsproblematikken i forbindelse med kjernekraftverk ikke er noe annerledes eller værre enn den man har fra kullkraft (eller andre CO2-produserende kraftverk).
Men, altså, man snakker om fremsiden og baksiden av brenselssyklusen, hvor baksiden er alt som har å gjøre med det som skjer med brenselet etter at det har vært i reaktoren og blitt "tømt" for energi.
![]() |
||
Baksiden av brenselssyklusen er alt det som skjer til høyre for reaktoren i figuren; "Storage", "Reprocessing", "Vitrification", "Storage" og "Disposal" |
Så altså: ferskt, fint brensel (vi tar utgangspunkt i uran-brensel - UOX - anriket til ca 5%) går inn i reaktoren, er der i noen år, og tas så ut. Når det tas ut er det veldig HOT, og selv om hot kan være en bra ting (jeg vil feks veldig gjerne være hot;)) er det ikke så all right med hot reaktorbrensel, for det er hot både i betydningen produserer masse varme (dette så vi demonstrert i Fukushima:P) og det er veldig radioaktivt. (Grunnen til at det produserer masse varme er selvsagt fordi det er så radioaktivt;) )
![]() |
Hot 😉 |
Det brukte brenselet må derfor kjøles i brukt brensel-basseng (disse hørte vi også om ifbm. Fukushima), til de ikke er sååå radioaktive lenger - dette er den første "Storage" i figuren.
![]() |
Fiiine bassenget |
Dette er hovedsakelig for at det skal være lettere å håndtere brenselet (så det er en fordel at brenselet ikke består av stoffer som blir mer radioaktive etter som tiden går...dette er nemlig et issue med thorium-brensel; men det får jeg nesten snakke om en annen gang).
Når brenselet har stått noen år i brukt-brensel-basseng må det videre til reprosesserings-anlegg, feks La Hague <3 i Frankrike.
Seee så glade de er på reprosesseringsanlegget :DDD |
Her blir brenselselementene kuttet opp og behandlet med salpetersyre så det blir løst opp. Også kan man skille ut feks ubrukt uran og plutonium - tror kanskje ikke det er sååå lett, men jeg er tross alt ikke kjemiker, så det kan jeg ikke uttale meg 😛 Uranet og plutoniumet kan man feks putte inn i MOX-brensel (Mixed Oxides) 🙂
Det materialet som ikke gjenvinnes gjøres om til glass - "Vitrification" i figuren, så lagres det litt til, også til slutt sendes det til endelig deponering, som kan være nedgraving i saltforekomster, leire eller i stabile geologiske formasjoner 🙂
Med mange av Generasjon IV-reaktorene vil det også bli så å si null avfall, siden disse vil utnytte omtrent 200 ganger mer av energien i brenselet - altså 200 ganger fler fisjoner enn sånn som man bruker brenselet i dag, og man kan bruke det som per i dag er avfall som brensel. -Love it!
Personlig har jeg mest tro på Lead-cooled Fast Reactors og Supercritical-water-cooled Reactors, skal faktisk sannsynligvis "titte litt" mer på (gjøre simuleringer på) SCWR 😀
Håper veldig masse at dette gjorde dere litt klokere!
Nei, nå er det (nesten) helg - kos dere alle sammen, det skal ihvertfall jeg 🙂
Klem
-S
Radioblogg: Gjest på Radio Nova
Hei alle søte!
Sunniva Rose forteller at hun syntes det var vanskelig å finne seg helt til rette på studiet den første tiden, men fant etter hvert sin geie, og kunne kombinere sin identitet med kjernefysiker-rollen.
- Hvis man ikke har noen å sammenligne seg med, så er det kanskje vanskelig å begynne på et studieløp også, sier Sunniva Rose.
Masse onsdagssmasker til alle fine lesere <3