Du som klaget meg inn for selvplagiat til de nasjonale forskningsetiske komiteene i februar.
I midten av april fikk jeg en mail, der det sto at du hadde sendt inn en klage på meg. På meg som forsker. Doktorgradsstipendiat i kjernefysikk Sunniva Rose. Du har nilest masteroppgaven min, min første publiserte artikkel på doktorgraden, og min første proceedingsartikkel. Du har skrevet side opp og side ned for å "bevise" at jeg har plagiert meg selv.
Anklagen er skrevet på engelsk, men jeg tror du er norsk. For, la oss være ærlige; du er ikke sååå fryktelig bekymret for hva jeg har gjort eller ikke gjort (altså, det er jo ikke som om det er snakk om forskningsjuks, eller kopiering av andre) - du har lyst til å "ta" meg, av en eller annen grunn jeg ikke vet. Og, kjære Anonym, jeg syns det er fælt, og jeg syns du er kjip.
Kjære Anonym! (An)klagen din var hos de nasjonale forskningsetiske komiteene i nesten to måneder - uten at jeg visste om det - men ble avvist, og sendt nedover til Universitet i Oslo sine egne etikk-hvanåenn. I morgen må jeg møte og "forsvare" meg. Jeg gruer meg. Jeg har ikke lyst til å stå og svare på spørsmål fra dekan og instituttleder og enda fler...
I halvannen måned har jeg hatt dette hengende over meg (egentlig lenger, men det visste jeg altså ikke noe om), og jeg blir påvirket av det. Antageligvis mer enn jeg har villet innrømme for meg selv. I halvannen måned har jeg vært mer sliten, og hatt vanskelig for å konsentrere meg, når jeg skriver dette nå så presser tårene på. Kanskje jeg fremstår som tøff. Jeg vet ikke, men jeg føler meg ikke spesielt tøff. Jeg føler meg sårbar, liten, teit og ubetydelig.
Og kjære Anonym, jeg syns du er feig. Hvis du virkelig mente at jeg har gjort noe galt kunne du startet med å ta det med meg direkte.
Jeg har ikke noe å skjule, og derfor skriver jeg om dette her. Ingen skal kunne gå tilbake å si at det virket som om jeg forsøkte å skjule noe, for det er det siste jeg gjør. Jeg har kanskje gjort (nybegynner)feil. Jeg kommer sikkert til å gjøre feil fremover, og det kommer andre til å gjøre og - det er vel tross alt ganske menneskelig å feile. Én feil jeg tror har gjort (i proceedingsartikkelen) er å ikke skrive at "Rose et. al. sier xxx", en feil som det ironisk nok ligger en beskjedenhet i (ja, jeg er faktisk også beskjeden) - som fersk stipendiat har det antageligvis (jeg husker ikke lenger sikkert) føltes rart å skulle snakke om meg selv i tredje person, og referere til hva JEG har sagt tidligere. Det har i alle fall aldri vært noe ønske fra min side å gjøre meg selv noe større eller bedre enn det jeg er... Jeg er Sunniva, hverken mer eller mindre.
Det eneste positive jeg kan trekke ut av denne saken er at du nå gir meg muligheten til å bruke meg selv som eksempel på hvordan vitenskapen og den vitenskapelige prosessen fungerer; den er åpen og gjennomsiktig, og som dere kan se så kan hvem som helst lese hva jeg har publisert, bruke lupe og sammenlikne tekster og referanser og overskrifter og resultater, og forsøke å sable det ned. Denne metoden gjør jo også vitenskapen robust, men det er altså ikke noe hyggelig når man anklager noen kanskje mest for å være kjip, og ikke fordi man er bekymret over god vitenskapelig praksis...?
Anklagen din er lang og omstendelig, og nå må jeg bruke tid på denne, istedetfor feks å jobbe med manusene som skal leses inn i morgen. Jeg er sint, såret og lei meg. Dette er slitsomt og stressende, og det stjeler verdifull tid som jeg ikke kan miste.
Men kjære Anonym! Jeg kan love deg én ting: du skal IKKE få knekke meg!
Jeg er helt enig i at det er feigt av den som klager ikke å våge å stå fram med navn. Det illustrerer også at akademia sporer av i tøv.
Selvplagiat? Det er et av de dummeste og mest meningsløse uttrykk noen har funnet på. Selvfølgelig bruker vi det vi har gjort tidligere, hele tiden. I mitt fag, jus, er "selvplagiat" regelen heller enn et unntak. Det er det nok også i humnaniora og sikkert i mye samfunnsvitenskap. Man bygger på det en selv og andre har gjort tidligere, og forhåpentligvis utvikler dette videre.
Jeg tror også jeg ville ha vært litt forsiktig med å referere til mine egne tidligere arbeider. "Som jeg har sagt / påvist / dokumentert ....før " ..... Det ville jeg oppleve som en form for selvhevdelse som jeg ikke ville være komfortabel med. Noe annet ville det være om jeg hadde gjort en undersøkelse og så viste til resultatene fra denne, men det er ikke så veldig aktuelt i mitt fag, skjønt det kan forekomme.
Jeg leder Forskerforbundets utvalg for opphavsrett og akademisk frihet, vanligvis kalt Opphavsrettsutvlaget. Der har vi flere ganger diskutert den meget uheldige bruken av "plagiat" og den stemplingen slik ordbruk medfører, og vi har noen ganger vært innom uttrykket "selvplagiat", som vi synes er komplett idiotisk.
Du sier at du kanskje gjorde en feil. Mulig det. Men småfeil og kanskje ikke helt perfekt henvisningspraksis er ikke noen form for forskningsjuks og ikke dårlig forskningsetikk.
Vi skal ha et møte i Opphavsrettsutvalget på mandag. Jeg tar med denne saken til orientering, som et eksempel på hvor meningsløse utslag dette kan gi -- med mindre du skulle protestere.
Kjære Olav, tusen takk for denne kommentaren - den var god å få akkurat nå!
Du er veldig velkommen til å bruke meg som eksempel 🙂
Professorpolitikeren Gudmund Hernes ble spurt om hva som var forskjellen på en professor og politiker. Han svarte at som professor er du ansatt for å si noe nytt hele tiden, men som politiker er du ansatt for å si akkurat det samme hele tiden.
Å gjøre selvplagiering til en så stor synd er et resultat av målemanien i akademia, og at republisering og ompakking av forskningsresultater vil rote til telleverket, selv om det egentlig ikke skader forskningen.
Hei Sunniva, ville bare minne deg på hvor stort forbilde du er for utrolig mange jenter i akademia! Du er så sterk, og selv om du selv ikke sier du er så tøff, så vil jeg påsta at du kunne banket supermann hvilken som helst dag!
Tusen takk for gode ord!
🙂
Det jeg ikke skjønner er hvorfor det er lov å fremføre slike anklager annonymt? Det er det da ingen andre steder i samfunnet? Det betyr at enhver forsker som sier den minste kontroversielle ting risikerer å bli sittende i etikkrådsmøter herfra og til evigheten fordi det er noen med for mye fritid som ikke liker meningen...
For en fin måte å besvare anklagene på! Jeg synes selvplagiat er et tåpelig konsept, og jeg synes det er tullete at man kan angripe andre i akademia uten engang å gi seg til kjenne. Stå på, Sunniva!
Veldig bra at du bringer dette uvesenet frem i lyset. I likhet med deg er også jeg fersk PhD-kandidat og har undret meg over at det i det hele tatt kan være mulig å klage på kolleger anonymt. I et praksisfelt hvor transparens trekkes frem som en etterstrebet verdi bør også kritikk av andres arbeid legges frem under fullt navn. Det du har opplevd nå får meg til å se for meg en bitter, forsmådd stakkar som sitter klar med fyrstikkene i håp om et sprakende heksebål. Men vi skal ikke la oss utsette for inkvisitoriske audodafeer. Stå på Sunniva!
Når han åpenbart har brukt masse tid på å "ta" deg og det eneste han har kommet opp med er "selvplagiat" sier det meg at vi kan ha stor tillit til deg og din forskning for ikke å snakke om person.
Haha, hvis noen skulle gått på selvplag(iater)ne som skriver artikler innen mitt felt ville vi alle endt opp i en etikkhøring til slutt. Jeg har videre aldri sett noen referere til egne masteroppgaver, selv om det er aldri så vanlig å publisere de første paper på de i en doktorgrad. Plagieringsregelen er jo der for å forhindre at forskere tar kreditt for andres arbeid, ikke primært for å slå ned på de som "underkrediterer" seg selv. Så der har du det Sunniva, noen irriterer seg så veldig over folk som ikke forsøker å booste siteringer av eget arbeid, at de har brukt masse tid på det slik at du nå må bruke masse tid på det. Tror du rir denne fint av deg i møtet og lykke til videre med arbeidet ditt =)
Stå på Sunniva Rose! Du er en av mine forbilder! Du inspirerer meg til å lese fysikk, selv når alt føles håpløst vanskelig! Arbeidet du gjør er viktig, både forskningen din, og bloggen din! <3
Misunnelige og smålige mennesker kan en ikke gjøre noe med, men så lenge du står i det med hodet høyt hevet så er det du som vinner mest på det. Og det er sikkert en trist, liten mann som står bak....Lykke til, du er tøff!!! Hilsen stipendiat
Stå på! Og tak fordi, du deler din erfaring med os. Vi er (selvfølgelig!) på din side, og det håber jeg så sandelig også, at unviersitetsledelsen er. Ellers er det da helt ude i skoven.
'Selvplagiat' er noget af det dummeste jeg har hørt. Som lingvist får jeg veldig lyst til at forske i, om ikke der er en vis grad af logisk og konceptuel inkonsistens i den term? En slags presuppositional failure?
Og hvor er det dog forresten vildt at vælge at melde den slags ind i stedet for at kontakte dig, dersom man mener der er begået en fejl eller noget sjusk.
Det kunne være virkelig interessant at få indblik i, hvad der gjorde, at den anonyme indmelder kom frem til, at det var en god idé, at melde dig for selvplagiat. Jeg bliver veldig nysgerrig efter at få indblik i den indre logik i den tankeprocess, som ledte frem til, at den anynomy indmelder handlede, som han/hun gjorde.
Mange hilsner,
Signe
Stipendiat ved NTNU
Du er med andre ord anklaget for (uberettiget) å ha tatt på deg æren for noe du faktisk har gjort! Fnis!!
Lykke til, stå på!
Stå på tøffa <3
Det dreper deg ikke, så du blir bare enda sterkere og tøffere 😀
Jeg heier på deg, og håper du klarer å riste av deg dette så fort som mulig så dagene blir fine igjen.
Vennlig hilsen en fysiker og fast bloggleser.
Uff, noen folk skal virkelig klage på alt ... Greit nok å klage på noe som bør klages inn, men det å klage bare for å klage, er noe som bare skaper dårlig stemning.
Uansett kommer det nok til å gå bra, for du kan å snakke for deg 🙂
JEG heier som alltid på deg! Du har et aktivitetsnivå som er mer enn imponerende.. Holder foredrag i fleng, innspilling i Tokyo, forbilde, foregangskvinne, mor OG doktorgradstipendiat OG MYE mer. Dette er misunnelse, og du har rett til å bli sint, skuffet, forbannet og lei deg.
Men hvis du legger sammen plusser og minuser her, så kommer du ut med et gedigent pluss uansett.
Og så er det snart sommer. Og du liker jo sommer:-)
JEG heier på deg.