Nå er episoden ute! Ja, den som jeg var og spilte inn på tirsdag, som jeg snakket om. Hos Yrja og Powerladies-podcasten hennes, ja 😀

Hvis du vil høre mer om hvorfor jeg valgte å studere fysikk, og etterhvert kjernefysikk, hva som er greia med jod og jodtabletter, om det å føle seg annerledes og utenfor, om hva imposter syndrome (bedragersyndromet) er, og var det enkelt å komme seg gjennom studiene eller ikke, så får du vite det i intervjuet. Klikk deg inn på Powerladies i podcast-appen din nå! (Eller litt senere, eller en annen dag, hvis det passer best - jeg bare blir veldig glad hvis du vil høre ♥)

Fortell meg hva du syns, da, og gi et pip hvis det er noe som er uklart (er det feks mulig å forstå dette med jodtabletter?), eller hvis det er noe mer jeg burde skrive om.

 

Rett før jul var jeg med å filme en reklame for Claricell, der jeg laget en sånn type supersunn grønn smoothie, med alle mulige sunne og gode ting. Resultatet av filmen kan du se her, men poenget i dag er at smoothien - som vi faktisk slang sammen mest på slump - ble så god, at jeg hadde lyst til å få skrevet ned oppskriften (for min egen del, for denne skal jeg absolutt lage igjen), og selvsagt dele den med dere 🙂 I videoen laget jeg den med eplejuice, kiwi og litt frisk mynte, men i dag ville jeg både lage den litt enklere, og uten alt (frukt)sukkeret fra juicen. Det flytende er derfor byttet ut med Fun Light med smak av mynte og lime (den tar jo også mynte-delen 😀 ), og kiwien droppet jeg, rett og slett, for å sjekke om det funket å lage uten - og det gjorde det!

For å lage ca tre glass (to store) med grønn smoothie trenger du:

1 avokado ♥ 1/2 pose (125 gram per pose) ferdig vasket spinat ♥ 1 ingefær (skrellet) ♥ saften av 1/2 sitron ♥ 1/2 liter juice eller saft - jeg brukte Fun Light Mynte/Lime icea tea

 

Fremgangsmåten er veldig enkel og grei:

  1. Skrell ingefæren og skjær den i mindre biter, fjern steinen fra avokadoen, og ta ut fruktkjøttet med en skje.
  2. Sleng alt i en blender, og la det blende på full guffe, til alt er blitt til en jevn og fin smoothie (litt over et minutt, eller noe) 😉

Fargen blir hel awesome!

Ta gjerne noen isbiter i glassene, og hell smoothien over. Det smaker ekstra godt hvis du lar det bli litt skikkelig nedkjølt av isbitene.

Nyt (og få i deg masse sunne, gode saker samtidig)!

Jeg tenker på frisør og bryllupsoppsett; hvordan jeg vil ha håret, hvor tidlig vi må starte på morgenen, om jeg skal takke ja til det stdet jeg akkurat har fått beskjed om at har kapasitet.

Sminke. Hvordan skal jeg sminke meg, eller bli sminket, på bryllupsdagen? Jeg må ha en skikkelig prat med den som (eventuelt) skal sminke meg om det!

Leppestift. Ja, enda mer spesifikt enn det generelle "sminke"; hvilken farge vil jeg ha, og skal det være en matt sak eller en mer krem-aktig sak? Eller skal jeg gå for noe glossy som bare er helt diskré og nesten ikke syns, og dermed ikke er noe problem å kysse med? (Jeg tror ikke det blir sistnevnet, men jeg tenker på det...)

Jeg tenker på bokprosjektet mitt. Det er mye å gjøre, og kan jeg i det hele tatt klare det? Ja, jeg fikk jo til en doktorgrad, men akkurat nå virker det å skrive bok enda litt vanskeligere... Men jeg SKAL få det til - det er faktisk ABSOLUTT ingen option å ikke komme i mål med det prosjektet. Ferdig snakka.

Jeg tenker på Stavanger Symfoniorketser (SSO). Det vil si, jeg tenker på at jeg skal til Stavanger den andre uken i ferbuar, og være konfransier for årets LYDO, der SSO skal være med å holde konsert OG vi skal forklare programmering med musikk. Men jeg tenker på at jeg ikke har manus ennå, og at jeg har litt å gjøre fremover.

Så tenker jeg på dress code i bryllupsinvitasjoner, eller kanskje aller mest hvordan mange IKKE vil skrive noe om dress code, fordi de tenker at det er hyggelig mot gjestene - og det er det ikke. Ingen vil være hverken over- eller underpyntet i bryllup, og det er ikke alltid man blir så mye klokere av å spørre brudepar som ikke har skrevet dress code om hva man skal ha på seg heller, fordi de bare syns det blir så vanskelig å "diktere" gjestene sine. Min oppfordring: Vær grei mot gjestene å gjør det enkelt for dem å føle seg vel ♥ (Og så tenker jeg at man trenger ikke å være nazi på den dress coden man setter opp; har man sagt smoking, og noen gjester ikke har, eller har mulighet til å skaffe seg dette, så er det vel som regel greit å komme i sort dress, feks 🙂 )

Jeg tenker på hvordan jeg lærer meg nye ting når jeg får nye oppdrag; plutselig sitter jeg feks og leser artikler i Norsk Farmaceutisk Tiddsskrift, om betaglukaner, og hvordan disse kan påvirke helsen positivt...

Bryllupsvals, tenker jeg på.

Alle ting jeg ikke må glemme (takk til bryllupshjelperen.no, som gjør at jeg i alle fall har en rimelig god oversikt ♥ )

I dag har jeg fått lov til å være gjest i Powerladies-podcasten til Yrja Oftedahl, og jeg tenker at det var utrlolig hyggelig, og at jeg gleder meg til episoden kommer ut allerede om to dager, og at jeg er spent på hva dere syns 🙂

Jeg tenker på at jeg skal filme med Egmont i morgen, hvis jeg klarer å få lest meg opp på betaglukaner i kveld.

Hva jeg virkelig ønsker at de som kommer og hører på meg snakke om "Utradisjonelle valg" på Øland neste uke skal sitte igjen med...

...og hva med de som hører meg dagen etter, på Harstadkonferansen. Det tenker jeg en del på.

Og jeg tenker på det at jeg faktisk har vært med å påvirke samfunnet - som jeg snakker om i Powerladies-episoden som vi spilte inn i dag, og det er jeg stolt over. Det startet med blogg, og "endte" (jeg er jo ikke ved veis ende...) med å få programmering inn i skolen fra 2020. Det er så viktig, og jeg har vært med på det ♥

Dette er noen av de tankene jeg har hatt flyvende gjennom hodet mitt denne januartirsdagen...

 

I dag har jeg hatt et kjempehyggelig møte med redaktøren min, Liv. Det er forsåvidt alltid kos å møte henne, men i dag var det ekstra kos fordi hun sa jeg begynner å finne en god stemme i det jeg skriver nå. Det kan jo sevlfølgelig hende at hun sa mest for å oppmuntre meg til å ikke bare gi opp (jeg har gått fra å føle at dette kommer seriøst aldri til å gå, liksom, seriøst! forrige uke, til å føle at shit, dette kommer til å bli så sykt bra, Liv og jeg er jo bare dream team ♥  i dag 😛 ), men det funker nå i alle fall, og jeg føler jeg har hatt en kjempebra start på uken!

Etter møtet med Liv dro jeg rett videre, ned til Østbanehallen og møtte Heidi som lager SHE conference - jeg skal nemlig snakke der den 6. mars, og det er jeg utrolig stolt av! Altså, sjekk dette programmet, da...og inn der skal jeg også 😀 Shit, det gleder jeg meg til - selv om det skjer noe annet før denne konferansen, som jeg gleder meg enda mer til 😛 (Eh, ja, det er en sånn liten livs-happening den 23. februar 😉 ) Vi vet ikke 100% sikkert hva jeg skal snakke om enmnå, men Heidi og jeg hadde noen veldig fine diskusjoner rundt forskjellige ting jeg kan bidra med i dag, og det blir spennende å

Og ellers så tenker jeg på fisjon - eller kjernespalting (atomkjernen som deler seg ito) - og atombomber. Og det at et kjernekraftverk ALDRI kan eksplodere som en atombombe! Det er fysisk umulig – sånn, virkelig ikke mulig. Allikevel kommer energien som frigjøres både i en atombombe og et kjernekraftverk fra fisjon av atomkjerner. Uran og plutonium. Men for å få ut all den energien som ligger lagret i alle atomkjernene på et øyeblikk – som man gjør i en atombombe – og ikke over mange år – som man gjør i et kjernekraftverk – så er det noen ting som må være i orden. For å få til den ukontrollerte kjedereaksjonen som løper helt løpsk trenger man kritisk masse av uran eller plutonium.

Kritisk masse betyr at du har en viss mengde (vekt) av uran (eller plutonium), med en viss (høy!) anrikningsgrad. Anrikning betyr jo at man har fått mer av en spesiell type av feks uran. 90% anriket uran betyr at 90% av uranklumpen din er uran-235, mens resten er uran-238 (hvis du henter en klump uran i naturen så er mer enn 99% av den uran-238, mens så å si resten er uran-235, men når du anriker dette så gjør du altså sånn at det blir feks 90% uran-235 og 10% uran-238 – da har du anriket uran-235 til 90%), og for å få til denne ukontrollerte kjedereaksjonen som skjer i en atombombe, som altså blir til en eksolosjon, så trenger du uran som er omtrent så høyt anriket. Men det holde ikke bare å ha uran som er nok anriket, du MÅ også ha mange nok kg av det, først da har du kritisk masse av uranet (det gjelder også for plutonium), og først da er det mulig å lage eksplosjon. Jo høyere prosent anriket, desto lavere blir den kritiske massen, så med 100% uran-235, blir den kritiske massen lavere enn med 85% uran-235, siden det er uran-235 som faktisk er spaltbart.

En atombombe er på mange måter en ganske enkel sak (altså, det er jo ikke helt enkelt å få til, men det fysiske prinsippet er forholdvsi enkelt): Du trenger å få samlet nok fissilt materiale sammen slik at det kommer opp til kritisk masse. Har du to halvkuler som består av nesten rent uran-235, men hver for seg er litt under kritisk masse, og du smeller disse to sammen med hendene, slik at de blir mer enn kritisk masse til sammen, har du gjort det som er hele grunnlaget for den enorme energifrigjøringen i en atomeksplosjon.  Allikevel er våpnene mer avanserte enn dette, for de to halvkulene kommer til å bli kastet fra hverandre omtrent med én gang, og selv om strålingen som frigjøres i det lille øyeblikket de er sammen, er nok til å gi en dødelig dose til den som holder de to halvkulen, så blir det allikevel ingen atomeksplosjon ut av det.

- Det har jeg altså tenkt en del på i dag...


 

Jeg har tidligere fortalt om dårlige opplevelser med feks taxi-selskaper her inne på bloggen, med en slags oppfordring om å ikke bruke akkurat dét taxiselskapet. Sånn type forbrukermakt syns jeg selvsagt skal gå begge veier, så i dag har jeg lyst til å gi en skikkelig shout out til Diin Brudesalong, på Majorstuen i Oslo.

Som mange kanskje har fått med seg så har jeg kjøpt brudekjolen min brukt, på Finn (som jeg virkelig anbefaler alle å i alle fall vurdere å gjøre; penger og miljø spart #whatsnottolike 😀 ), og slør har jeg fått låne av en venninne som giftet seg i fjor (og hadde tre forskjellige liggende – Torill, du er litt sprø ♥ ). Sko har jeg kjøpt flunkende nye, fordi det er noe jeg skal bruke igjen senere, og da har jeg mye lettere for å skeie ut, enn når det er engangsbruk... Jeg har så langt i mitt liv kjøpt meg to par sko som har vært ordentlig dyre (type mer enn 5000,- for et par); det ene var Disputasskoene, og det andre er Bryllupsskoene. Disputasskoene har jeg brukt mange ganger senere, når jeg kjenner at i dag trenger jeg det lille ekstra (pluss at jeg selvsagt syns de er sykt fine), og jeg forventer å få den samme «greia» med bryllupsskoene. Det er også gøy når et plagg har en sånn type historie bak seg, syns jeg 🙂

Men så er man jo ikke i mål bare fordi man har kjole, sko, og slør. For hva med smykker? Hårpynt? Veske? Hva syns jeg er fint, og hva passer best til min kjole og min stil? Jeg har tittet litt på nett, og ruslet rundt og vært innom alle standardbutikkene på kjøpesentre som Storo, Byporten, Paleet, og jeg har funnet mye fint, men følt meg veldig rådvill på hva jeg egentlig vil ha den dagen... Så kom jeg plutselig på at eh, kanskje brudesalongene har et visst utvalg av «typisk» tilbehør til brudekjole? (nei, jeg påberoper meg ikke akkurat genialitet for å omsider ha tenkt denne tanken). Så i går tok jeg turen innom Diin Brudesalong, litt tilfeldig at det var akkurat der jeg dro først, men det var sånn ca på veien hjem for meg.

Så jeg valser inn i salongen, litt forvirret, og den ene damen bak disken smiler og spør meg om jeg trenger noe hjelp. Jeg sier rett ut at jeg har kjole, og jeg har slør, jeg har sko, og dette er blomsterplanene mine, men jeg trenger ørepynt... Hun kunne selvsagt da bare ha vist meg de forskjellige montrene med smykker og stæsj, og sagt at jeg bare måtte se meg rundt. Men hun var supersøt og veldig entusiastisk, og spurte meg hvordan kjolen så ut (da ble det med én gang tydelig at jeg ikke hadde kjøpt kjolen hos dem). Jeg forklarte, og hun gikk rett og hentet en kjole og spurte, er det litt feeling som denne. Det var det! Hun tok frem forskjellige ørepynt og litt andre ting, som jeg først bare så på opp mot kjolen, men så spurte hun om jeg ikke hadde lyst til å prøve kjolen på for å få et skikkelig inntrykk. For alle som har prøvd brudekjole så vet dere at det er litt mer enn bare jeg tar med meg dette plagget inn i det lille prøverommet, og klarer meg selv... Når du tar på deg en brudekjole så oppholder du også en ansatt. Men jeg fikk brudekjolen på, og et slør som likner på det jeg skal ha, og så begynte vi å prøve ting skikkelig. Med kjolen på ble det plutselig helt klart for meg hva jeg vil ha av tilbehør, og hva som blir feil. Det endte med to innkjøp, og jeg var så fornøyd da jeg gikk ut. Det blir jo en «opplevelse» der vi skravlet masse om bryllup og kjole og fest og kotyme, og hun skjønte utmerket godt hva slags stil jeg hadde, og hvilket uttrykk jeg ønsker å ha 🙂

Man kan jo si at det skulle bare mangle at jeg fikk hjelp, selv om jeg ikke skulle gjøre et stort innkjøp (kjole), men samtidig så hadde de jo ikke vært ufine om de bare hadde bedt meg titte rundt, og rope ut hvis jeg trengte hjelp. Damene på Diin gikk den ekstra milen i går, for å virkelig hjelpe meg med å finne det perfekte tilbehøret! Tusen takk, nå begynner hele looken å ta form, og jeg gleder meg enda mer til den 23. februar ♥

I går fikk jeg en kommentar etter innlegget mitt, om at jeg tar opp veldig mye interessant... ...men så -plutselig- er jeg jo heelt rosa-blogger. 

Det trenger selvfølgelig ikke å være noe galt med den kommentaren, altså - kanskje det bare er en betraktning, eller kanskje det er en litt oppgitt sånn hvorfor må du komme med sånn drit? Det spiller ikke så stor rolle hva det var, men det fikk meg til å tenke litt over hva jeg deler her inne, og det er jo sant at jeg deler ganske forskjellige ting.

 

Dette er ikke en fagblogg, og det skal det heller ikke være. Det er om kjernefysikk og forskning og sånn, og det mener jeg virkelig – med trykk på og sånn. Altså, jeg skriver jo om fag, og jeg er en fagperson (på enkelte ting), men jeg skriver om fag fordi/når det er ting som interesserer meg og som opptar tankene mine akkurat da.

Fysikk er meg. Den perfekte, rosa leppestiften til bryllupet er meg. Et engasjement for at programmering MÅ inn i skolen NÅ, for at alle, uavhengig av kjønn, eller foreldrenes bakgrunn skal ha like(st mulig) muligheter, er meg.

 

Dette er en personlig blogg. Om meg, om livet mitt, om ting som opptar meg akkurat nå. Og nå er jeg generelt ekstra opptatt av bryllup, programmering og teknologi for alle, «selvstendig næringsdrivende»-livet, og da er det det det blir mest av 🙂 I dag har jeg feks funnet (les handlet) noe tilbehør til brudekjolen - kanskje er hele antrekket i boks nå, det vet jeg sikkert når jeg har snakket med frisøren (som jeg ikke har ennå 😛 ), jeg har handlet sminke, slik at jeg har alt jeg trenger dersom det blir til at jeg sminker meg helt selv på dagen, OG jeg har testet ut noe av den nye sminken. Ellers har jeg skrevet, ordnet litt annet diverse, og hatt et veldig hyggelig møte med Chris på Tøyen.

Denne helgen skal Anders jobbe mye, og jeg kommer til å jobbe med boken min, og bryllupsforberedeleser, så da blir det kanskje et innlegg om fisjon (det er det jeg skriver om nå om dagen), eller tanker rundtbryllupssminke – eller kanskje om vitenskapen i sminke.... Plutselig.

Greia er jo at jeg er opptatt av Louboutins og kjernekraft. Python-programmering og hvem som skal sminke meg i bryllupet. For noen er det kanskje rart...

Hvorfor skrive om alle de «overfladiske» tingene? Vel, jeg er sånn, og jeg VET at det er flere der ute som setter pris på å se at det er mulig, og lov(?!) å være begge deler. I alle fall er det responsen jeg får hver eneste gang jeg har holdt et «motivasjon til realfag»-foredrag; det kommer jenter ned til meg (eller de tar kontakt på blogg/mail/FB/... etterpå) og sier jeg har følt at jeg ikke kan holde på med matte og fysikk fordi jeg er for "rosa", og det er liksom ikke lov, men du liker både høye hæler og matte og programmering, og det er så kult og jeg tenker at kanskje jeg kan også!

Så, for å være ærlig, så er det ikke bare det at det selvsagt er greit at jeg deler mange sider av livet mitt, jeg tror til og med det er viktig. Hvis jeg inspirerer kun én til å velge fysikk (eller liknende), og tro på seg selv og se at dette kan hun eller han faktisk gjøre, og hun eller han skal være seg selv, med intersessene hun eller han har i tillegg til fysikk fordi det faktisk ikke er sånn at fordi man liker en ting så kan man ikke like andre ting, så er det verdt det!

Mangfold er et ord som egner seg veldig godt i festtaler, men det er faktisk noe mer. Skal vi få de beste løsningene for hele det sammensatte samfunnet så trenger vi forskjellige folk som jobber for å finne de løsningene, slik at man sammen ser hele bildet. Alle har jo sine skylapper, og ser bare et utsnitt av totalen 😉

Så får dere bare overleve et og annet innlegg som kanskje ikke var akkurat det akkurat du egentlig ville lese om. Eller kanskje det er greit å se hvordan selvstendiglivet er, kanskje det er hyggelig å få en liten peek på bryllupsforberedelser, i tillegg til harde fakta om karbon-14 og kjernekraft som en miljøvennlig og trygg måte å produsere kraft på.

Enig, eller?


Nå er det et lite glass vin ved kjøkkenbordet, sammen med Anders, før vi skal finne sengen. Det er som sagt jobbehelg som står på plakaten vår, men det er allikevel helg, som betyr sove til man våkner, daffe sammen i sengen, og sitte sent oppe med vin ♥

God helg!

I dag har jeg hatt årets først foredragsoppdrag; på "Ta Utdanning"-messen i Halden. Jeg dro med toget klokken 8 fra Oslo i dag tidlig, og hadde nesten to timer på toget til å drikke kaffe, se på den nydelige soloppgangen, og ikke minst gjøre de aller siste forberedelsene til foredraget mitt. Et litt viktig poeng for meg i et sånt type foredrag er å si noe om spørsmålet ja, men, hva blir du, liksom?  Svaret er jo at du blir fysiker med en mastergrad i fysikk, men hva kan du egentlig da, da? Jeg tenker at viktig (og riktig 🙂 ) svar på dette spørsmålet er at du blir en god problemløser. Ja, da, med en del spesifikke skills for akkurat den masteroppgaven du har tatt, men generelt så blir man godt drillet i å stille spørsmål, tenke, analysere data, og, ja, rett og slett løse problemer. Flaks at det er mange steder der man trenger gode problemløsere, da 😉

Etter foredraget gikk turen med toget tilbake til Oslo. Selv om jeg "bare" har snakket i 45 minutter, så kjenner jeg meg alltid helt pumpa etterpå, og det å sitte alene på toget, og bare se ut på den fine vinterdagen, med random tanker som hopper inn og ut av hodet, er så deilig ♥

Kirkens Bymisjon driver en veldig hyggelig café på Halden stasjon, der jeg fikk med meg en latte til turen også.

Altså, det har vært en så nydelig dag i dag! Jeg ble nyforelsket i Oslo da vi kjørte innover i dag. Byen min ♥

På vei nedover i dag jobbet jeg som sagt med foredraget mitt (ja, jeg har snakket til videregående elever om mine erfaringer som fysikkstudent veldig mange ganger før, men jeg holder aldri nøyaktig samme foredrag to ganger; det fornadrer seg, både basert på min egen "dagsform", og hva jeg syns er mer dagsaktuelle ting å legge vekt på - da blir det også alltid levende, og det tror jeg er viktig 🙂 ), mens på vei tilbake brukte jeg ganske mye av tiden på å se på brudehår... I går leverte jeg kjolen min til skredder, sløret fikk jeg låne forrige helg, skoene kjøpte jeg i sommer, neglene testet jeg forrige uke, så jeg vet hva jeg vil ha, og i går fikk jeg vippeextensions (nei, jeg vet de ikke holder helt til slutten av februar, så jeg skal selvsgat fylle på uken før), men så er det alle de andre detaljene, da. For, ja, jeg skal ha slør, men hvordan skal håret være? Og hva skal jeg ha av smykker? Skal jeg ha hårpynt? "Tiara"? Og hva med sminke? Skal jeg legge den selv, få den lagt av frisør (som selv påpekte at de jo faktisk ikke er make-up-artister, men frisører som også legger sminke), eller faktisk gå for en make-up-artist? Grunnen til at jeg lurer på det med sminke er at jeg ganske mange ganger nå har blitt sminket av profesjonelle make-up-artister, i forbindelse med diverse filming og sånn, og jeg føler aldri at det blir helt meg... Og, når Anders selv har påpekt - når jeg kommer hjem fra filming, med den profesjonelle sminken - at du er liksom fin nå også, men jeg syns du er mye finere når du ordner deg selv, så blir jeg jo i tvil. Egeneltig burde det kanskje være en no brainer å gjøre det selv, men samidig har jeg bare lyst til å ikke skulle stresse med egen sminke den morgenen; jeg vil bare drikke bobler, pørve å spise litt frokost, og kose meg med forloverne mine, mens noen andre sørger for at jeg blir seende bra ut ♥

Tips til make-up-artister eller frisøer som er gode på sminke?

Västerbotten-ost er helt klart en av favorittostene mine! Og vi har fremdeles alt for mye mat i kjøleskapet etter julen, så da jeg kom hjem på ettermiddagen var det helt riktig av meg å skjære noen gode biter med ost, og litt pølse, som jeg tok med meg inn på sengen. Så satt jeg meg under dynen (selv om jeg ikke akkurat har gptt og fryst i dag så blir jeg veldig frossen allikevel, og da er det så sykt digg å ta på seg joggebukse og krype under dynen), med tallerkene med ost og pølse, og laptopen på fanget.

Anders kom hjem ca kl åtte i dag, og da han ba meg om å spørre Siri om hva null delt på null blir, fikk jeg dette svaret...:P 😀

Jeg liker tallet 4. Fordi både to pluss to blir fire, to ganger to blir fire, OG to i annen blir fire. At man får samme svar på alle, det syns jeg er ganske tilfredsstillende (#nerdalert 😉 ). Og det er kun med tallet fire du kan dele opp på denne måten... Jeg kunne sikkert ha snudd det andre veien, og si at jeg liker tallet 2, for om du summerer det med seg selv, ganger det med seg selv, eller opphøyer det i seg selv, så får du samme svar, men av en eller annen grunn har jeg alltid sett på det fra 4-siden, og ikke fra 2-siden 😛

I dag, den 9. januar, har Anders og jeg vært sammen i 4 år. 2+2 år, 2*2 år, 2^2 år. Grunnen til at jeg vet veldig eksakt hvilken dato vi ble sammen - altså, det høres jo litt fjortiss ut å ha en fast dato når man har blitt sammen med noen etter at man har fylt 30 (?) - er at det var da jeg feiret min 31-årsdag. Da hadde jo Anders og jeg kjent hverandre siden påsken året før, og det hadde vært fryktelig mye frem og tilbake... Ingen av mine venner var spesielt fans av Anders etterhvert, og mente helt klart at jeg måtte bare kutte han ut av livet (de likte ham godt som person, men ikke som en positiv påvirkning i livet mitt). Og hadde det vært min venninne som holdt på i et sånt type "forhold" så hadde jeg antageligvis ment det samme (og det hadde Anders ment også 😉 ). Men det var noe ved ham som gjorde at jeg ikke kunne kutte han ut, og selvsagt var han invitert i bursdagsfesten.

Denne kvelden var han plutselig annerledes - utelukkende på den gode måten. Og denne kvelden dro han bare aldri hjem, og da mener jeg aldri. Plutselig så landet han, sammen med meg, og heldigvis så var jeg fremdeles mentalt på samme sted. For jeg hadde jo ikke gjort som vennene mine sa jeg måtte; moved on - som jeg er ekstremt glad for i dag!

Og nå har det gått 4 år, og nå skal vi gifte oss ♥

I kveld skal vi kose oss med god vin; jeg rakk polet og fikk plukket opp min favoritt-riesling fra Frankrike, vi skal bestille mat fra Alex Sushi, og kanskje skal vi få skrevet ned ønskeliste til bryllupet vårt. Gratulerer med dagen til både Anders og meg! Jeg gleder meg til i kveld, til den 23. februar, og  fremtiden generelt ♥

PS: Ja, bildet helt nederst til høyre her må jo bare med - det er fra bursdagsfesten på denne datoen for fire år siden. De to andre på bildet er Henrik (som forresten er Anders' forlover) og Lise.

2

ENDELIG har vi omsider fått gitt fra oss det meste av invitasjoner (dog ikke alle 😛 ). Det jeg i alle fall har blitt mer og mer sikker på er at det er veldig bra, på mange måter, at Anders og jeg ikke skal arrangere et sommerbryllup, for det hadde seriøst aldri gått... Da hadde det endt med at vi måtte hatt det i vår egen stue, og omtrent uten gjester, fordi når vi til slutt fikk invitert folk så hadde de tratt på sommerferie. Siden vårt bryllup er i siste helgen i februar, så er vi jo så off season, at det meste går; det var først i går at Anders booket fotograf, feks - og da fikk vi nøyaktig hun vi ville ha, fordi vi begge hadde sett bilder hun har tatt av brudepar (og andre) som vi begge bare syns er helt nydelige. Så vidt jeg vet er hun fullbooket hele sommeren, og har vært det i en god stund, men siste helgen i februar var åpen, selv om det bare er litt over en måned til 😀

Men tilbake til at vi omsider har fått sendt ut invitasjoner: Jeg har jo lovet å vise den frem her på bloggen, og sånn ser den altså ut - vi gikk for Geek, og vi gadd ikke bruke mye penger på akkurat dette (det går nok av penger på andre ting). Vi har altså "designet" den selv (ikke at jeg tror at noen skulle tro at disse er profesjonelt deignet, altså 😉 ), og det er veldig kos å sitte og bestemme sånt sammen, og så har vi bare printet dem ut på tykt papir her hjemme. To stykker per A4-ark, og så klippet i to. Det funker jo - de er fine nok til at folk kan ha dem hengende frem til bryllupet - på kjøleksapsdøren, eller oppslagstavlen, eller hva nå enn - og så er det virkelig ikke trist å la den gå i søppelet etterpå. Og så er det jo noen detaljer her som kommer til å gå igjen; både rosa-fargen, atomet ♥, og grunnstoffskriften.

 

På baksiden er selve informasjonen om bryllupet - Kjære ZZZ, vi håper du vil komme i bryllupet vårt den 23. februar, dress code smoking, vi elsker taler, ta kontakt med toastmaster, osv.

Den kanskje kuleste detaljen var det Anders som tilfeldigvis (?) kom over på nettet, og klikket hjem; atomstempel ♥♥♥ Det morsomme er at atomstempelet tilfeldigvis er litium (nummer 3), som er det samme som "logoen" vår på selve invitasjonen. Ja, det er tilfeldig, for vi hadde allerede valgt ut den atomlogoen, og ordnet med den, og så fant Anders atomstempel og klikket det hjem, og det var jeg som først oppdaget at begge deler er litium. Så vi kan jo kanskje sånn sett virke mer gjennomførte enn vi egentlig kan ta ære for selv 😛

En fin detalj er det uansett, og vi kommer helt sikkert til å bruke dette stempelet på andre ting enn bare invitasjonene nå i årene fremover:

 

I tillegg til at invitasjonene er ferdige, og sendt til de fleste, fikk vi kommet godt i gang med bordkortene våre denne helgen - i samme geeky tema, selvsagt, og de skal jeg vise frem når de er litt mer ferdige (delte litt på Instastories, på sunnivarose i går, da). På den mer overfladiske siden har jeg fått testet om jeg syns ombré-negler passer til dagen - noe jeg tror jeg syns - og i morgen skal jeg sette på vippeextensions. Hvis jeg ikke reagerer, og blir fornøyd, fyller jeg nok opp noen dager før bryllupet. Som sagt fikk vi booket fotograf i går, vi fikk bekreftet vigsler (fra HUFO ♥) i går (vi gifter oss jo siste lørdagen i vinterferien, så når vi ikke tok kontakt med HUFO før for ca en uke siden så viste det seg at det var også en joker - om vi kom til å få vigsler, altså), vi har sendt inn søknad for prøving av vilkår for ekteskap i helgen, jeg har fått låne slør (something borrowed 🙂 ) og jeg har fått time hos skredder for å gjøre noen småjusteringer på kjolen, og vi rakk innom Follestad 30 minutter før de stengte på lørdag der Anders fikk bestilt seg en meget pen smoking. Når vi bare har fått godkjent søknaden vår nå, så kan jeg vel si at vi blir gift, det blir god mat, og med pene antrekk på begge samt flink fotograf, så blir det noen fine bilder også 😉


...og se på denne søte saken her, da - jeg lurer på om den kanskje må lures inn på baksiden av menyen, eller noe...♥ (Jeg kan ikke ta æren for denne selv, jeg fant den på Pinterest.)

Nå lener jeg meg bare tilbake og venter på at alle programmeringsgeeks der ute skal kommentere, og kanskje kritisere, denne kodesnutten 😛 Hit me!

6

Jeg er egentlig ganske ny til fenomenet podcast - selv om jeg har vært med på å starte opp en selv - og begynner nå ganske nylig å kjenne at podcast, det er jo et kjempekonsept! Her er mine favoritter:

Tusvik og Tønne. Podcasten til Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne, som omtales som

Sigrid og Lisa er to altfor frittalende komikere. Ett sted må de få lov til å tømme seg, det er blitt til Tusvik & Tønnes podcast.

Dette var den aller første podcasten jeg hørte på. Jeg begynte etter at den ble diskutert på Kvinneguiden (yes, det er min guilty pleasure), etter episoden som bare het Lisa. Tusvik og Tønne kommer med ny episode hver tirsdag, og det har faktisk begynt å bli sånn at jeg gleder meg til tirsdager, fordi det da kommer ut ny epsiode. Episodene varer en time, der de diskuterer livet, forhold(ene sine), feminisme, samfunn,menn, abort, politikk – høylytt, og noen ganger skrikete, men jeg elsker det! Både Sigrid og Lisa er herlig rappkjefta, og så kule at jeg tar meg i å (ubevisst) kopiere deres talemåte. Håper de aldri slutter å podde!

 

Femihelse er en ganske ny podcastserie som etter hvert skal ta for seg alle temaer om kvinnehelse, også de som er (litt) tabu. Helene Svabø og Sigrun Stenseth, som driver Femihelse sier selv

Vi synes det er viktig å prate om alt, fordi tabu hjelper jo ingen. Vi inviterer en smart ekspert til å svare på våre dumme spørsmål, hver uke, så du slipper å stille de selv. 

Femihelse er nominert som årets stjerneskudd i Vixen Influenserawards, og det er superfortjent! Sigrun og Helene i midten her 🙂

 

Aftenpodden, som lages av politisk journalist Lars Glomnes, politisk redaktør Trine Eilertsen og kulturredaktør Sarah Sørheim. De tre journalistene fra Aftneposten tar for seg ukens mest engasjerende saker innenfor politikk og samfunn, og denne podcasten er helt perfekt hvis du for eksempel er sånn som meg, som ikke får lest så mye aviser i løpet av en dag, og hvem ser fremdeles på Dagsrevyen, liksom...? Med Aftenpodden blir du oppdatert (- i alle fall på det viktigste). Eller kanskje du bare ønsker et supplement til aviser og nyhetssendinger 🙂

 

To hvite menn. Denne 6 episoders podcasten handler om Joshua French og Tjostolv Moland, som ble dømt til døden i Kongo i 2009, etter at sjåføren deres ble drept. Hvem var de to nordmennene som kjørte inn jungelen? Og hva skulle de der?

Det jeg sitter igjen og syns er så utrolig rart er Erna Solbergs innsats i denne saken – hva er det vi ikke har fått vite? Greit nok at det er en ekstraordinær situasjon når en norsk statsborger er dømt til døden, men når statsministeren avbryter 17. mai for å ha pressekonferanse fordi en drapsdømt kommer tilbake til Norge, og plutselig er en fri mann, klarer ikke jeg å tolke det som noe annet enn at her er det noe mer... Akkurat så konspiratorisk blir jeg da, ja 😛 Uansett en kjempegodt produsert, og superspennende podcastserie fra NRK!

 

Lørn.tech. Sist, men ikke minst, så må jeg jo få anbefale den podcasten jeg selv har vært med på å starte. Podcasten der hver episode varer i ca 20 minutter, og tar for seg ett teknologitema, som en samtale med en ekspert på dette temaet; for eksempel AI, Big Data, Law Tech, Ed. Tech, Droner, 3-D printing, Energy Tech, og Blockchain - for å nevne noen 🙂


Har du noen anbefalinger til meg?