Været og årstiden gjenspeiler dagen min i dag; litt sånn meh. Jeg har prøvd å være flink, men har kjent meg trist i dag :/

Og, nei, jeg tror hverken det er angst eller depresjon eller noen annen diagnose. Noen ganger er man trist, noen ganger en god stund. (Ikke at det er noe galt med å være deprimert eller ha angst - sånn bortsett fra at det er kjipt - men jeg har litt inntrykk av at man noen ganger er litt "for flink" til å gå rett på diagnosene med én gang ting ikke er helt bra; man kan være trist uten å være deprimert, og man kan være nervøs uten å ha sosial angst, liksom...)

Takk til alle som har sendt meg fine meldinger på Instagram - det er mye fine folk der ute ♥

 

 

EDIT, mandag kl 9: Oppdatert med screenshots fra appen - som jeg glemte søndag kveld, da jeg ganske trøtt publiserte innlegget 😉


Anders har vært syk i nesten to uker nå – noe som har vært/er utrolig slitsomt og irriterende. Aller mest for ham selv, selvsagt, men faktisk også litt for meg (ja, da, jeg mener at det er han det er synd på, altså). Han var liksom på vei til å bli bedre i løpet av forrige helg, men så begynte hostingen... Han har hatt en så ekstrem tørrhoste at han i løpet av de fleste nettene denne uken omtrent ikke har sovet (og det er der det blir bittelitt synd på meg også; for når det smeller i hoste hvert 5 sekund, så blir det ikke så mye søvn på meg heller - fredag var jeg faktisk helt ødelagt, ennå Anders til slutt tok med seg madrass og dyne og la seg på stuegulvet ♥)

Så det er hosten som virkelig har vært ille, og som har tatt bort søvn, men han har vel ikke følt at det har vært ille nok til at det var verdt å ta turen til legen - eventuelt at han orket å ta turen til legen. Så det var da jeg plutselig kom på at jeg hadde hørt om lege-appen Kry, og jeg ba han teste. Og Anders var så fornøyd (han elsker jo alle mulige teknologi-gadgets og greier 😛 )!

Appen fungerer ved at man åpner den (eh, selvsagt), logger inn med Bank-ID, og så bestiller man time. Åpningstidene er 07-22, og da Anders bestilte time fikk han beskjed om at det var 10-15 minutters ventetid (det kan man leve med), men han fikk timen allerede etter 5 minutter (dette var sånn ca lunsjtider en av dagene denne uken).

 

Så ringte legen (etter 5 minutter, alstå), og de hadde en videokonsultasjon; Anders fortalte om symptomene sine, og sa at han gjerne ville ha Cosylan for hosten. Legen mente det hørtes greit ut, og som om at han hadde et virus, men han ville gjerne se om det kunne være bakterielt før han skrev ut. Da gikk Anders bort til en lampe, og holdt kameraet opp mot munnen, så legen kunne se hvordan det så ut. Legen kunne bekrefte at dette absolutt så ut til å ikke være bakterielt, og Cosylan-respet var på vei. Easy peasy!

Kry-appen er virkelig genial i den typen tilfeller der du vet (ganske sikkert) hva som feiler deg og dermed hva du trenger - feks antibiotika for urinveisinfeskjon (omtrent alle kvinner VET når det er på vei, og hva de trenger) eller Cosylan for tørrhoste som gjør at du ikke får sove, eller hvis du er i en sånn situasjon at du trenger dokumentasjon når du er syk - feks hvis du er elev på videregående 🙂 I tillegg er den genial fordi du får raskt time, og prisen er 350 kroner. Appen kan visst også brukes i utlandet, og det er sikkert andre bra ting med den, men det har jeg ikke testet, så det vet jeg ikke noe personlig om. Jeg vet bare at dette er en app man burde ha!

De to siste nettene har det endeleig vært litt nedgang i hoste, og vi krysser fingrene begge to for at nå starter vi en normal uke. Det er liksom bedre for alle når ikke noe ligger hjemme og hoster og er miesrabel, for det påvirker liksom hele stemningen og arbeidskapasiteten - også på de (les meg) som ikke er syke. Heldigvis så er ikke Anders en som blir sur, selv om han har det som han har hatt - i motsetning til meg, alstå...jeg ville nok vært gretten 😛

 

Hei lørdag! Jeg rakk ikke innom her i går, og det er jeg lei for, men det er dessverre veldig mye på en gang nå om dagen - det kommer nok til å være sånn frem til jul :/

Men, nå er jeg her, og jeg tenkte jeg skulle gi en liten update etter torsdagens Sunniva Svarer :

    1. Tid: Det ble jo på torsdag denne uken, men det var bare fordi jeg var opptatt med LØRN på onsdagen, så det SKAL være på onsdager vanligvis.  Men så prøvde jeg meg på kl 20 denne gangen, og det tror jeg egentlig er et ganske bra tidspunkt, eller hva? Fortsett gjerne å stemme HER at kvelden er bedre enn tidlig ettermiddag, og hvis det skal funke å gjøre dette «etter jobb» må det nok bli så sent som 20, og ikke feks 18/19 🙂 Send meg også spørsmål – de kan være brede, av typen kommentarer om dette temaet? Eller veldig spesifikke. Ikke vær redd for om spørsmålet kanskje har blitt stilt før 😉
    2. I torsdagens sending snakket jeg ganske mye om hvor radioaktivt det er forskjellige steder i verden (fordi jeg prøvde å forklare hvordan vi har kommet frem til den såkalte LNT-modellen, og hva vi egentlig vet om lave(re) stråledoser), og jeg nevnte altså byen Ramsar i Iran. Ramsar er, så vidt jeg vet, det stedet i verden med høyest strålenivå, sånn helt naturlig. Det vil si at det ikke fins noen steder i verden der det bor folk som får større stråledoser hele tiden, enn det de som bor i Ramsar får. Enkelte steder i denne byen får folk opp til 260 mSV per år. For å sammenlikne så har folk som jobber med stråling (jeg, når jeg jobber på labb, feks) lov til å få opp til 20 mSv per år (men det ville absolutt ha blitt kommentert hvis jeg hadde begynt å få doser i nærheten av dette), mens «vanlige folk» bare har lov til å få 1 mSv ekstra hvert å – hadde en ikke-strålingsarbeider fått en stråledose på 2 mSv så hadde det vært ramaskrik og forsidestoff. Garantert. Det er bare å sette i gang å gjette på hva overskriftene ville vært (hvis man på desken skal kjenne på at man får noen kreativitetspoeng så bør man få med ordet ATOM, med radioaktivitetstegnet inni O-en – oi, så kreativ og morsom du er da!)

 

I Ramsar får helt vanlige folk altså stråledoser som er mer enn 10 ganger så høye som strålingsarbeidere får lov til å få (de fleste som var «frontlinje-arbeidere» på Fukushima fikk vel lov til å få en dose på 250 mSv), og mer enn 200 ganger mer enn andre, vanlige folk, altså...

Hvorfor det er interessant med sånne steder der den såkalte bakgrunnsstrålingen er mye høyere enn normalt? Vel, for det første er det jo spennende i seg selv, at det kan variere så mye bare avhengig av geologien der du bor, mener jeg. Men kanskje viktigere så er det veldig interessant for å se hva som skjer med mennesker når de lever et sted med mye høyere nivåer av stråling. Vi kunne aldri gjort dette eksperimentelt; fordi vi har bare bestemt at all eksponering for stråling skal holdes så lav som praktisk mulig, er det uetisk å utsette mennesker for stråling bare for å finne ut av ha som skjer...(ja, det betyr at det ville ikke være greit å ta en japaner, som bor i Japan, og så gi han ekstra stråledose slik at han ender med det nivået jeg og du som leser har, hele tiden – da er det uetisk). Men når mennesker bor et sted de alltid har bodd, et sted der det bare tilfeldigvis, fra naturen side, er så høyt strålenivå, da er det greit. Og da gir det oss en mulighet for å studere hva som skjer med de menneskene.

Det vi vet fra å studere nettopp menneskene i Ramsar er at det IKKE er mer kreft eller fosterskader, eller andre typer skader som man typisk forbinder med stråling. Det vi ikke vet er hva som ville skjedd hvis feks jeg flyttet dit - det er mulig at det har skjedd en tilpasning av de som lever der, men at jeg faktisk ville ha blitt syk (eller i alle fall fått betydelig større sannsynlighet for å bli syk) hvis jeg plutselig flyttet til et sted med så høy bakgrunnsstråling.

Uansett så er det vi vet fra sånne steder som Ramsar (pluss mange andre studier av både mennesker, menneskeceller in vitro, og dyreforsøk) med på å støtte under det at ioniserende stråling antageligvis er mye mindre farlig enn det vi trodde for 30 år siden...

Altså, er ikke dette bare SYKT spennende?!?

Katten og jeg ønsker alle en strålende lørdagskveld ♥

 

La meg bare først starte med å si at konklusjonene jeg kom med på tirsdag er helt riktige, men jeg gjorde noen feil på vei til konklusjonene:

Nummer 1: Jeg er en litt bråkjekk fysiker som glemmer at jeg ikke kan alt om kjemi... Alkohol, som i dette tilfellet er etanol, har ikke samme massetetthet som vann - som jeg antok da regnet på det forrige for to dager siden, og da blir det jo ikke riktig. Tettheten til etanol 0.7851 kg/liter, i stedet for 1 kg/liter som er tilfellet for vann. Så hvis man har drukket 0.045 liter alkohol (som jeg regnet ut i forrige innlegg) så blir det IKKE 0.045 kg alkohol; det blir 0.045*0.7851 = 0.0353 kg alkohol (etanol) 🙂

Det jeg virkelig elsker med sosiale medier er den muligheten man får til å kommunisere med hverandre, og det tok ikke veldig lang tid fra tirsdagens innlegg var publisert til jeg hadde fått beskjed om feilen jeg gjorde med tettheten til etanol. Noen tror kanskje at jeg skal bli sur eller lei meg av å få høre at jeg tar feil, og på en måte er det jo selvsagt gøy å ha rett, men samtidig så elsker jeg å lære nye ting! Jeg jobber kanskje ikke som forsker akkurat nå, men jeg er jo fremdeles forsker av natur; å finne ut av nye ting, og lære, er det jeg elsker ♥ Og det er jo faktisk når du møter litt motgang, og må tenke deg om et par ganger at du lærer... Jeg kommer garantert ikke til å glemme at etanol har lavere tetthet enn vann heretter 😀 (bare tenk selv hvis du har hatt en prøve på skolen, eller i annen sammenheng, og du gjør feil, og går igjennom dine egne feil - det er jo DER det du lærer...å lære er et verb, og ikke et substantiv 😉 )

Nummer 2: Jeg tenkte litt for enkelt - hvor mange kg etanol på kg kroppsvekt, men det er litt mer avansert enn det (én helt åpenbar faktor er jo at skjelettet ditt ikke tar opp alkohol, feks). Igjen så var jeg litt for kjekkas, og skulle gjøre et maks-overslag, men skjønner nå at man rett og slett er nødt til å ta hensyn til hvor fort alkoholen tas opp osv. Feks har jeg nå lært en viktig forskjell på kvinner og menn: På kvinner så fordeler alkoholen seg ut i ca 60% av kroppsvekten, mens på menn så er det 70% - så hvis en mann og en kvinne veier like mye og drikker like mye, så vil mannen få en lavere promille enn kvinnen.

Dermed blir den (ca) riktige utregningen:

  • 60% av 70 kg: 70/100 * 60 = 42 kg
  • 0.0353 kg alkohol/42 kg = 0.00084, som er det samme som 0.84 promille - hvis to glass (hver på 1.5 dl, med 15% alkohol) ble helt inn i én slurk
  • i gjennomsnitt forbrenner både menn og kvinner 0.15 promille per time, så hvis du bruker 2 timer på de to glassene (slik jeg foreslo) blir makspromillen 0.84 - 0.3 = 0.54, og det er også promillen på melken

100 gram melk med en halv tusendels alkohol i seg er altså "uendelig" små mengder ♥ (Nå er jeg ganske sliten, egentlig, og håper jeg ikke har klart å surre det til her jeg sitter og strever med å holde øyelokkene åpne 😛 )


Tusen takk til deg som sier i fra når jeg gjør feil, eller kommer med utfyllende kommentarer - så jeg (og andre 😉 ) kan lære! Og takk for at du sier i fra på en hyggelig og respektfull måte ♥

1

Denne dagen har gått alt for fort :/ Jeg har akkurat satt meg ned nå, etter å ha kommet hjem for en drøy time siden, spist middag (Alexandra leget eggerøre ♥), ryddet vekk, brettet klær, og dusjet. Og nå er det jo kvelden alt - og jeg har ikke gjort alt jeg burde. Oppdateringsinnlegget om promille må bare utsettes til i morgen; det kommer en likning, og hvis jeg skal forklare og gjøre det på en skikkelig måte blir det bare ikke nå.

Grunnen til at dagen i dag for det meste har "forsvunnet" er en ekstra innspilling av LØRN; i dag om Lawtech - et begrep jeg faktisk ikke hadde hørt om før for to uker siden, eller noe. Min forståelse av lawtech, etter å ha fått snakke med flere flinke folk nå i dag er at det er all mulig digital teknologi anvendt på juridiske problemstillinger. Det vil egentlig si alt fra Word til kunstig intelligens...(jeg tror egentlig ingen vil bruke Word som et eksempel på lawtech, men det er noe som helt klart faller innunder en definisjon).

Det jeg virkelig syns var spennende i dag var å høre om hvordan men driver og tester ut om maskiner (med maskinlæring) kan forutsi utfallet av en sak, bedre enn det jurister kan (ja, det skjer!). At jus er logisk, og har veldig mye likt med programmering: En lang rekke med "if" og "then" (det er åpenbart når jeg hører det sagt på den måten). Og det mest spennende utsagnet kom fra Malcolm Langford, som er professor i jus ved UiO: Alle fremtidige advokater trenger grunnleggende kunnskap om kunstig intelligens og maskinlæring, og 20% av advokatene må ha en dobbeltkompetanse innen computer science (i tillegg til jus). Det er ganske spennende utsagn!

Til slutt satt jeg igjen med at fagene fysikk, programmering, matte, filosofi og jus har veldig mange likheter mellom seg; i hvordan man tar tak i et større, sammensatt problem, bryter det ned, prøver å skjønne mønsteret, for så å teste "hvor man ender" hvis man bygger alt opp igjen... Ikke at jeg inngående kunnskap om hverken filosofi eller jus, men basert på samtaler (og ting folk har skrevet) med både jurister og filosofer syns jeg det er veldig mye i tankemåte/arbeidsmåte som likner. Det syns jeg er gøy, for man skulle kanskje ikke tenke seg at fysikk og filosofi, eller fysikk og jus har særlig likhetstrekk?


Vi har en ny LØRN-session allerede på fredag, og da er temaet Big Data. Noe jeg riktignok kan liiiitt mer om enn Lawtech, men ikke mer enn at jeg har nok å gjøre i morgen og. I alle fall hvis jeg også skal få skrevet om promille på en skikkelig måte, OG hatt "Sunniva Svarer" (skulle vanligvis ha vært i dag, men så var jeg nede i sentrum og spilte innLØRN, altså), OG jobbet med boken. Ja, og så var det disse bryllupsinvitasjonene - de må vi få gjort ferdig, og sendt avgårde...! (Det blir litt trist hvis ingen kommer i bryllupet vårt, fordi vi aldri fikk ordnet med invitasjoner 😛 )


Nå har vi forresten fått lagt ut en del episoder av podcasten vår. Hvis du vil sjekke det ut så kan du enten gå inn på lørn.tech, eller så deler jeg tre episoder som jeg gjør, om droner, her:

Dagens look. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg elsker denne blomstrete skjorten (med fugler!) fra HM, eller ikke. Det som i alle fall er klart er at alt annet må være forholdsvis enkelt når jeg har på meg denne; håret i relativt stram hestehale, små, enkle ørepynt, sorte bukser, sorte sko... Når jeg ser bildet nå så heller jeg mest mot at jeg syns skjorten er kul, men jeg føler at jeg jeg gjerne kunne hatt et par litt markante briller - hvilket minner meg på at jeg må få tatt en ny synstest nå 😛

8

EDIT: Alle konklusjoner i dette innlegget er riktige, men utregningen er ikke helt korrekt, blant annet fordi jeg har regnet som at alkohol (etanol) har samme tetthet som vann - noe som er feil. De faktiske tallene blir derfor noe annerledes, men ikke sånn at det har noe å si for konklusjonen(e), altså. Oppdateringsinnlegg med helt riktige tall kommer i morgen ♥


Jeg starter gjerne med å innrømme at jeg har et liberalt forhold til alkohol og barn, og det er det nok to hovedgrunner til:

  1. Gode opplevelser fra da jeg selv var barn. Jeg har kun opplevd alkohol som et hyggelig tegn, og det har aldri vært sånn at jeg har tenkt at dette hadde vært bedre om de voksne ikke hadde vin. Famile, vin og god mat gir for meg bare masse gode minner, og sånn ønsker jeg å ha det videre i mitt eget familieliv.
  2. "Realisten" i meg. På generelt grunnlag; ja, man kan forandre seg når man drikker, akkurat som man forandrer seg når man er veldig glad, redd, lei seg, osv - jeg klarer ikke å se at det skal være en verre opplevelse for et barn at man er bittelitt endret på grunn av små mengder alkohol enn alle de andre tingene som gjør at du forandrer personlighet (dette hørte jeg også en psykolog snakke om på radio en gang, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne huske hvem dette var...noen som kan hjelpe meg?) Jeg snakker nå selvsgat ikke å være "dritings", men den lille endringen som skjer av ett-tre glass vin som drikkes over tid. Ja, mennesker har forskjellig humør og personlighet på grunn av forskjellige ting i livet - det blir ikke mer eller mindre farlig om det er alkohol eller stor sorg som gjør det... Så, på mer "spesielt" grunnlag, for det denne bloggposten egentlig handler om; når du regner på hvilke mengder alkohol en baby kan få i seg ved å bli ammet gir det ingen mening at dette kan ha noe å si.

Det er alltid gøy å se hva dere som følger meg på Instagram (hvis du ikke allerede gjør det, følg meg gjerne på sunnivarose) mener, og etter at jeg spurte om alkohol og amming før i dag ser resultatet slik ut:

Denne sesongen har Folkeopplysningen laget "kort fortalt"-episoder, der de tar for seg én enkelt problemstilling på ca 5 minutter. I går kom jeg iver DENNE snutten, der Andreas og co ser på amming og alkohol...

Konklusjonen fra Folkeopplysningen er kort og godt: Nei, det er ikke farlig for babyen om det er alkohol i blodet, som igjen betyr alkohol i melken, selv om den blir ammet. Det er ingen forskning som støtter at det er farlig, og når du ser hvor små mengder det er snakk om at en baby kan få i seg så kan man ganske lett gjette seg frem til at konklusjonen er det den er.

Jeg må bare si at jeg ELSKER at de har laget denne episoden, og håper den blir sendt rundt på alle mulige baby/kvinne/mammaforum ♥


Men for å regne litt på det, da - sette tall på det, liksom, så blir det seende sånn ut:

  • Hvis vi starter med 1 flaske vin med 15% alkohol, og du drikker 2 glass. Én vinflaske har 5 glass i seg, så 2/5 av 7.5 dl blir 3 dl vin.
  • For å finne den total mengden alkohol du da får i kroppen tar du 15% av 3 dl: 3dl*15/100 = 0.45 dl alkohol totalt inn i kroppen. (Nå lager jeg et teoretisk høyeste alkoholnivå du overhodet kan få, ved å anta at glassene går inn i kroppen i én slurk, og alt blir tatt opp med én eneste gang. Når vi tar hensyn til både forbrenning pluss det at man ikke kan drikke så raskt så vil andelen alkohol i blodet, og dermed melken, bli lavere, men dette blir altså et absolutt maksimum).
  • 0.45 dl er det samme som 0.045 liter, som er det samme som 0.045 kg. Hvis moren veier 70 kg så betyr det at mor har 0.045kg/70kg*100 = 0.06% alkohol i kroppen (eller, som vi gjerne kaller det: 0.6 i promille). Det betyr at 0.06% av melken også er alkohol.
  • Hvis babyen da drikker 100 ml og veier 4 kg - hvor mye alkohol får den i seg? 0.06% av 100 ml blir 100ml/100*0.06% = 0.06 ml alkohol, totalt.
  • 0.06 ml er det samme som 0.00006 liter, som er det samme som 0.00006 kg. 0.00006 kg på 4 kg (babyens totale vekt, altså) er 0.00006kg/4kg*100 = 0.0015% som er det samme som 0.015 i promille.

Jeg har med vilje brukt litt andre tall enn i Folkeopplysningen; jeg har sett på det å drikke to glass, som jeg tenker at det faktisk går an å se for seg at man gjør, selv om man ammer. Det var i alle fall det jeg gjorde 🙂

Som legen i videoen sier: Det er ingen biologisk betydning å snakke om en promille på 0.05, og dermed selvsagt heller ikke en promille på 0.015 - det har absolutt null å si! Og dette er altså et teoretisk maksimum, fordi du kan ikke drikke så raskt selv om du prøver, og det relevante her blir jo å se hva mor faktisk kan tenke seg å gjøre. For min del ville jeg antageligvis ha brukt ca en time per glass, og det ville ha skjedd sammen med mat (jeg er veldig glad i ta meg et glass vin til vanlig, men med spedbarn er det ikke det å sitte og drikke vin sånn for seg selv som frister mest), da blir det lavere promille i meg både fordi jeg forbrenner en del mens jeg drikker, pluss at maten gjør at ikke all alkoholen blir tatt opp i kroppen 🙂

Så er det selvsagt deilig å høre at forskningen ikke finner at det er farlig heller ♥


Jeg regnet selv på dette da jeg ammet Alexandra, og kom frem til at det kan faktisk ikke stemme at det er farlig å amme med alkohol i blodet - og den eneste konklusjonen jeg kunne forstå var at det å si at man ikke skal gjøre det er en dårlig måte å informere foreldre om at man ikke skal være alkoholpåvirket og ta seg av spedbarn. Ekstremt ugrei måte å gjøre det på: For det første så legger du hele ansvaret over på mor, med en LØGN. Så, hvis det virkelig er krise at omsorgspersonen har tatt et glass vin så er det jo dumt å pakke dette inn i en løgn om amming, fordi det "fritar" jo de som ikke ammer...;)

 

Det er selvsagt helt greit for meg at man har lyst til å la være å drikke når man har liten baby, men jeg blir provosert over lyvingen; og at det dyttes over som kvinners ansvar. Man få litt følelsen av at ja, men dette er det jo alltid kvinner som har gjort, så vi bare finner på noe så de fortsetter med det. Kanskje ikke helt bevisst, men jeg føler meg nesten overbevist om det ligger noe der i grunnen.

Også er det selvsagt en ekkel infantilisering av foreldre, og spesielt kvinner, der: Men, vi må si noe så de blir skremt fra å gjøre det, fordi hvis vi forteller hvordan ting egentlig er så får vi sikkert masse ulykker... Det er ikke greit å behandle (voksne) folk på den måten. Dessuten kan det være med på å gjøre at man mister tilliten til de rådene som kommer fra helsemyndigheten, feks. Når jeg vet at man finner på ting som ikke er sant gjør jo det at jeg også vil ta andre ting som sies med en stor klype salt. Det er jo litt dumt 🙁


Beregningen jeg har gjort er forresten like sann uansett om det er lenge siden du har drukket eller ikke, for selv om du kanskje opplever "sterkere promille" når det er lenge siden sist, så blir det ikke mer alkohol i vinglasset/ølen, og du får dermed ikke en større andel alkohol i blodet.

 

Jeg sluttet jo å jobbe i akademia fordi jeg ønsker å spre kunnskap (ja, jeg syns absolutt det er en rimelig ironisk ting å skrive...), og det som har vært en stor joker for meg er om jeg bare kunne fortsette med foredrag som et slags "etterslep" etter PhD-perioden, eller om jeg skulle/skal klare å produsere nye ting. På toget hjem fra Geilo i dag satt jeg og hadde en liten gjennomgang av oktober og november - hovedsakelig foredragsplanene fremover, altså. Det er to måneder nå som ikke blir spesielt rolige, men der jeg absolutt kan konkludere med at jeg lever av å formidle kunnskap.

I løpet av de denne og neste måned skal jeg feks snakke om hvordan gutter og jenter behandles forskjellig, og hva det kan føre til. Jeg skal snakke om digitalisering - ordet man virkelig kan dytte alt og ingenting inn i... Jeg kommer til å legge vekt på programmering, og stille spørsmålene hvordan kan du lede noe du overhodet ikke fortsår? hvordan kan du være kreativ og se muligheter i noe du overhodet ikke forstår? hvordan kan du skaffe den hjelpen du trenger, hvis du ikke vet hvilke spørsmål du skal stille? hvordan kan du vite om du får gode svar hvis du ikke forstår noe av grunnlaget? Dette er spørsmål jeg skal grave i på Innovasjonsfestivalen på Åndalsnes i november, og jeg har tenkt å få alle til å programmere. Jeg er allerede kjempenervøs for den workshopen jeg skal lede, men jeg bare vet at jeg må - jeg SKAL - naile det! (#målfornovember 😉 )

Det å skulle gjøre ting man ikke har gjort før er selvsagt litt skummelt, men det er jo den eneste måten å utvikle seg og vokse på; dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert, ikke sant? Jeg gjør i alle fall nye ting - sprer ny kunnskap, og det begynner å bli ordentlig spennende...!

Mål for uken:

  • begynn forberedelser til konferansierjobb og foredrag for Norsk Industri pluss workshopen på Innovasjonsfestivalen
  • les meg opp på law-tech og big data (Silvija og jeg har to LØRN.TECH-innspillinger denne uken, sånn for sikkerhets skyld 😛 )
  • oppdater Athenas-profilen (jeg kan mer enn "bare" kjernefysikk, og det er det jo greit at verden kan få vite 🙂 )
  • beskriv foredragene Jeg hater ordet "naturlig" og Digital eller digitull? 
  • BOK! (det nærmer seg deadline, nei, jeg sier ikke når det er)
  • bestille brudeslør (det er også sånt man må gjøre)

Helgen oppsummert i fire punkter: Du burde ta turen til Vestlia Resort på grunn av spa-avdelingen og personalet. Du burde vurdere å ikke dra på grunn av rommene (mest sengen(e)) og maten. Totalen er i aller høyeste grad positiv, og vi kommer til å prøve oss igjen - med tidlig check-in og DOBBELTSENG 😉 All-in-all har vi hatt en utrolig fin tur, der vi klarte å slappe ordenltig bra av begge to - noe vi begge trenger nå, mot en intens høstinnspurt og bryllupsplanlegging...♥

Hei dere, vi koser oss masse her på Geilo! Nå har vi hatt 2 netter på Vestlia Resort, og drar ikke hjem før i morgen formiddag, så vi skal snart ut og gå en lang tur i det fine været, OG vi kan slappe av og drikke vin når vi kommer tilbake, OG vi rekker en tur på spa hvis vi vil. Vi har det altså absolutt veldig bra, men hvis jeg skal gi en liten, ærlig review av oppholdet så er ikke alt 100% perfekt:

Ankomst. Vi kom frem ca klokken 12 på fredag, da hadde vi valgt å ta toget tidlig fra Oslo, for å få noe ut av fredagen også. Resepsjonsområdet som møter deg er veldig flott - koselig og lekkert på samme tid, og de i respesjonen er kjempehyggelige. Vi fikk beskjed om at rommet vårt ikke var klart riktig ennå (vanlig check-in er egentlig klokken 16), men vi kunne få sette fra oss koffertene i baggasjerommet, og ta oss en tur i baren, feks. Det gjorde vi selvsagt; gikk i baren og sank ned i store, deilige sofaer, med hvert vårt glass champagne. Vi unnet oss faktisk ett glass til, før vi gikk for å høre hvordan det lå an med rommet vårt - da var klokken blitt ca 14, og de visste ikke noe mer enn at det ikke var klart ennå, men kanskje om en halvtime? Så da gadd vi ikke gjøre noe "nytt", men kikket litt rundt på hotellet før vi gikk og spurte igjen da det hadde gått en halvtime. Rommet var fremdeles ikke klart, så da tenkte vi å ta en tur i spa-avdelingen, men da vi kom ned der så kostet det 100,- for å komme inn, og siden vi egentlig bare prøvde å slå i hjel litt tid fant vi ut at vi ikke gadd å betale oss inn for en så liten tur (Anders var ikke helt i form, og ville egentlig bare slappe av på sengen akkurat da). Siden vi hele tiden fikk inntrykk av at rommet er snart klart, altså, så ble det til at vi ble sittende og vente i resepsjonsområdet til vi omsider fikk rom. Kl 16. Hadde vi fått beskjed om at vi ikke kom til å få rom før 4 timer etter at vi ankom hadde vi nok gått oss en tur, og hadde vi visst det før vi dro fra Oslo hadde vi nok ikka tatt morgentoget, men ventet til det som går rundt lunsjtider. Det endte med at vi ikke egentlig fikk noe ut av denne dagen...

Rommet. Rommet vårt er ganske nyoppusset, så sånn sett er det fresht 🙂 Men det som irriterer meg enormt er at vi ikke har dobbeltseng, men to enkeltsenger som står inntil hvernadre. Altså - det er IKKE det samme som dobbeltseng. To senger inntil hverandre får en sprekk mellom seg, og man blir tvunget til å ligge langt fra hverandre (evnt klemt sammen på alt for liten plass på den ene sengen). Hallo?!? Vi er her på kjærestehelg, liksom 😛 Anders sa i fra om dette i respesjonen, og da sendte de opp en utrolig hyggelig og serviceinnstilt mann, som først trodde vi ville ha sengene en meter fra hverandre (eh, nei, det var ikke dét vi ønsket), men da han skjønte poenget forsvant han avgårde for å finne en løsning. 5 minutter senere var han tilbake med en ledning som han bandt sengene sammen med; ikke en ordentlig god løsning, sånn generelt, men kreativt, og så bra som han kunne få til - med et stort smil om munnen (men neste gang vil jeg ha DOBBELTSENG, ikke to dustete enkeltsenger). Rommet har ikke minibar (nei, det står ikke at det skal ha det, men av en eller annen grunn bare forventer jeg det på et hotell med en viss standard), men heldigvis har vi veranda, og med ca null grader ute fungerer den som tidenes kjøleskap 😀 Ellers skulle jeg ønske meg badekar (det var vi ikke lovet, altså), og nattbordene har liksomskuffer (det er bare teit). Internett fungerer bra, og sengene er gode å sitte i, så vi krøller oss opp i sengen og streamer Netflix og drikker kald vin fra naturens minibar ♥

Frokost. Frokostbuffeten er helt grei, men jeg ønsker meg litt mer luksusfølelse - at det står en og steker omelett så du kan ønske selv hva du vil ha i den, feks. Sånn stor "dunk" med litt kjip eggerøre blir ikke helt det samme... Eller kaffe latte/capuccino som standardvalg (jeg fikk riktignok bestilt meg en kaffe latte, men da måtte jeg betale ekstra). Jeg vil gjerne ha god spekeskinke, og et litt skikkelig utvalg av fisk (her er det røkelaks og sild, men hva med flere forskjellige varmrøkte fiksetyper?). Det er helt ok, altså, men ikke noe å skrive hjem om - for min smak (det er vafler og pannekaker og den typen ting, så Alexandra hadde sikkert vært ekstatisk).

Spa. Da vi var nedom spa-avdelingen (men valgte å ikke gå inne) på fredag, bestilte vi massasje til oss begge til i går, og da kunne vi selvsagt også henge så mye vi ville på spaet hele gårsdagen. Jeg hadde min massasje kl 10; klassisk massasje, og den var veldig bra! Det som gjorde opplevelsen enda bedre var damen i (spa-)resepsjonen, for hun var bare tidenes varmeste og triveligste person. Det var bare noe med måten hun ga meg pakken med håndkle, tøfler og morgenkåpe, strøk meg på skulderen og sa kos deg! med et sånt varmt smil, som bare satte stemningen. Da jeg var ferdig med massasje møtte jeg Anders ute i resepsjonsområdet, og han hadde akkurat bestilt en flaske med bobler - som det var lov (hurra!) å ta med inn på spaet (ikke flasken, men glassene - flasken ble holdt kald i respesjonen, og den fantastisk hyggelige damen kom ut til oss i boblebadet og fylte opp glassene våre når de var tomme). Spaet har 16-årsgrense og maks 15 stykker der inne av gangen, så det var en 100% avalappende og behagelig opplevelse. Boblebadet var plassert ved store vinduer, der vi satt og så på fjellene utenfor, med bobler i glasset, altså. Vi fikk også besøk av tre sauer, rett utenfor vinduet 🙂 Hele gårsdagen ble tilbrakt inne på spaet, og Anders avsluttet med sin massasje. Lørdagen på spa var uten tvil 10 av 10 poeng ♥

Middag. I går kveld gikk vi for å sjekke restauranten. Vår servitør surret veldig med bestillingen vår; vi bestilte suppe til forrett, men det klarte de å glemme, så plutselig kom det en annen servitør med hovedrettene våre, og da ble forvirringen total når vi ikke ville ta i mot, og de trodde de skulle til noen andre, før de kom tilbake til oss og prøvde å sette maten på vårt bord. Etter overraskende mye om og men skjønte de at vi faktisk skulle ha forrett, og vi følte oss ikke spesielt imponert. De klarte å bøte på surret ved å tilby oss en cocktail på huset mens vi ventet - og det er fascinerende hvor fornøyd man blir med en gang man sitter og slurper i seg en Mojito på huset 😀 Omsider fikk vi maten, og den var over absolutt over middels, men ikke noe å skrive hjem om - men vi ble mette og glade og det var helt fint.

Betjening. Alle vi har møtt som jobber her er veldig service minded, og gjør alle ting med et stort smil - så ingenting å si på det! 10 av 10 😀


Mye på grunn av Spa-opplevelsen vi hadde i går har vi lyst til å ta turen tilbake. Resorten ligger jo i enden av skibakkene, så det hadde vært gøy å dra hit en gang i vintersesongen, og teste ut skiferdighetene også. Da kommer vi til å prøve å få et litt bedre rom, og vi kommer til å be om tidlig check-in, for å se hva vi får da...

Nå skal vi altså ut og gå en lang tur i deilig vær og nydelige høstfjellomgivelser, og i kveld tenker vi å gå ned i kjelleren og spille bowling - høstferien er jo over, så jeg krysser fingrene for at det ikke er så fullt på hotellet i kveld 🙂

3

Denne helgen er Anders og jeg på en liten kjæreste-høstferie-getaway. Det har vært litt mye i det siste, og vi trenger å bare være litt sammen, uten klesvask og IKEA-møbler som skal skrus sammen og oppvask og et rom som er helt krise og har vært det siden vi flyttet for ETT ÅR SIDEN, så denne helgen sa Anders ganske tydelig at nå skal vi faktisk reise bort. Veldig bra at han er så bestemt, for jeg prøvde meg selvsagt på en sånn menneh, vi kan jo bare gjøre masse kos her hjemme i Oslo, da – turist i egen by, liksom..., men han har selvsagt helt rett i at det absolutt ikke hadde funket på samme måte som å faktisk reise helt vekk 🙂 Så for noen timer siden hoppet vi på Bergensbanen på Oslo S., og rullet sakte ut fra stasjonen, retning nord-vestover.

Jeg sitter jo egentlig mest og koser meg, her ved siden av Anders, i dét nydelige høstværet på verdens vakreste togtur. Vi skal ikke til Bergen, men hopper av på Geilo, for tre netter på Vestlia resort. Allikevel «må» jeg jo irritere meg litt, så jeg tenker det er like greit å bare få det ut av systemet nå med en gang, først som sist. Her er paraplyene jeg ikke skal bruke mer tid på å irritere meg over denne helgen:

  • Facebook sin in app sound. Ca én gang i uken er det tydeligvis en eller annen form for oppdatering av appen, som av en eller annen grunn setter in app sounds på «på». Altså, hvem er det som VIL ha disse lydene på?!? Jeg blir såpass irritert på dette at Anders sa til meg i går, dette må du bare lære deg å leve med – at du må gå å skru den av en gang per uke – både for din og min del... Ok, da, jeg skal prøve ♥
  • Lydknappen på venstre side av mobilen som har sluttet å virke. Nå vil den ikke holde seg nede lenger, så det er ikke mulig å skru av lyden på mobilen (?). Jeg har den nå for det meste i night-mode, men det fjerner ikke lyden av feks kamera (herregud så teit det er med den utrolig høye kamera-lyden når jeg tar bilder *flau*), eller messengerlyden hvis jeg får melding mens jeg er inne i appen. Eller er det noe jeg ikke har fått med meg eller tenkt på? Plis hjelp!
  • Åpningsmekanismen på Extra-tyggegummien. Jeg er som nevnt tidligere tyggegummiman – jeg spiser i snitt ca en drøy pakke Extra-tyggegummi hver dag. Derfor kjøper jeg som regel 5-packs. Disse har en sånn rød plasttrådsak som man skal ta tak i for å åpne pakken på en elegant og enkel måte, men den VIRKER JO ALDRI!?! For det første må man lete masse for å finne den – hvis det i det hele tatt er mulig å få tak i fliken av den – så, når du begynner å dra så funker den ikke si skjøten på innpakningen, der plastfolien (eller hva det nå skal kalles) er limt sammen. Så da må man rive og dra. Irriterende 😛
  • Å enten være for kald eller for varm i den tiden vi går inn i, som skal vare i ca et halvt år. Jeg er en frysepinn, og prøver å kle meg så jeg ikke skal fryse i hjel ute nå, og fremover til april, egentlig. Noe som betyr at når man (jeg) kommer inn på trikken eller bussen blir alt for varm, for der er selvsagt ovnene på ingen måte kalibrert, og det virker som om de har kun to moduser: AV og PÅ, der PÅ betyr Sahara. Ja, men, da kan du jo bare kle av deg, daaaa??? Nei, jeg kan ikke det, tenk, for man skal som regel ikke være der så lenge, og dessuten er det fullt av folk og bare mas!
  • Track-padden på Macen. Stadig vekk havner jeg midt i teksten når jeg sitter og skriver; altså plutselig så blir jeg plassert et helt annet sted enn der jeg er, og teksten kommer på feil sted, og alt blir feil. Sånn var det ikke på den gamle, Mac Book Proen, men sånn er det på den nye Mac Booken min...sykt irriterende.

Ikke all verdens forferdelige ting å irritere seg over, altså – men det er jammen meg ganske utrolig hvor sur man kan bli av duste-bagateller...

Nå er jeg kjempeglad for å skulle ha en lang helg alene sammen med Anders på Vestlia Resort på Geilo. Vi skal bare drikke vin, spise god mat, gå på spa og gå turer. Total ro ♥ Og nå som jeg har fått irritasjonen mentalt ned på papir, kan jeg ta denne virtuelle papirlappen og krølle sammen og kaste over skulderen og ned i søppelbøtten. Ferdig, liksom!

Nå skal jeg kjenne på at jeg er takknemlig for Anders, for at vi har råd til drømmebryllupet vårt, og samtidig bare reise av gårde på parhelg, at vi er friske, at Alexandra har det bra, at det er sol og nydelige høstfarger ute, at vi har jobber vi trives med og at det går så bra nå som jeg egentlig nettopp har startet for meg selv, at vi har fått verdens mest sosiale og kosete katt, og mange flere, fine ting.

God helg til deg som leser!

 

For 2 dager siden ble årets Nobelpris i fysikk annonsert. Endelig var det en kvinne blant vinnerne igjen – den 3. noensinne.

Kvinner har blitt oversett mange ganger opp gjennom historien (ikke at jeg, eller andre, tror jeg, mener at det burde vært en 50/50 fordeling – for det ville ha vært rart, sånn med tanke på at det faktisk HAR vært flere menn som har holdt på med dette enn kvinner – men at det kun er 3 som liksom har vært gode nok, det stemmer bare ikke). Mitt «favoritteksempel», som er så åpenbart at jeg faktisk skrev det rett ut i doktoravhandlingen min ("verste eksempel på person som har blitt oversett av Nobel-komiteen"), uten å få kommentarer om at det var spekulasjoner, og måtte fjernes, er Lise Meitner. Lise Meitner, sammen med Otto Robert Frisch, forsto teoretisk hva det var som faktisk skjedde når urankjernen delte seg; det var hun som teoretisk beskrev fisjon. Hun skrev selv «Selvsagt er det ingen tvil om at Hahn fortjente Nobelprisen i kjemi. Det er det virkelig ingen tvil om. Men jeg mener at Otto Robert Frisch og jeg hadde et ikke ubetydelig bidrag i å forstå prosessen i fisjon av uran – hvordan det skjer og hvorfor det produserer så mye energi var noe som var langt unna Hahns forståelse»

Meitner var dessverre både kvinne og jøde, på en tid da ingen av de to tingene akkurat talte til noens fordel; Nobelprisen for oppdaglsen av fisjon ble utdelt i 1944...

I år har i alle fall Nobelprisen i fysikk gått til Donna Strickland, sammen med Gérard Mourou og Arthur Ashkin. De jobber med lasere, og hvordan lasere kan brukes som «optiske pinsetter» - det vil si at laserlyset faktisk kan brukes til å flytte på ting, som feks bakterier (det er jo HELT science fiction!). Det som er ekstra kult er at Strickland gjorde grunnlaget for det hun nå faktisk får Nobelprisen for allerede på doktorgraden sin 🙂 Wikipedia mente forsåvidt ikke at hun var interessant nok til å få sin egen side da noen prøvde å lage dette tidligere i år, da – for hvor interessant kan du egentlig være som dame når du driver med forskning, som er så banebrytende at man til slutt får Nobelprisen? Wikipediasiden kom først opp etter at dette ble kunngjort nå den 2. oktober,  og som man ser så er det jo ikke «bare» Nobelprisen hun har av utmerkelser. Åpenbart en dame som ikke er interessant nok for egen side...:/


I dag har jeg vært i møte med Nasjonalbiblioteket, før jeg tok turen innom Fysisk Institutt og Blindern. Sunniva (PhD-veileder) og jeg hra diskutert hvordan vi skal få publisert de siste resultatene fra dokorgraden min. Jeg har ikke egentlig tid til å gjøre noe med dette før påske, men Sunniva virker såpass gira at jeg tror vi skal få til noe før den tid allikevel.

Det var fryktelig rart å være tilbake på Fysisk i dag; stedet der jeg egentlig har så mange gode minner fra, men på grunn av hvordan en del ting var etter doktorgraden kjente jeg rett og slett tårene presset på av å være der i dag... Det var heldigvis veldig fint å treffe Sunniva og de andre tidligere kjernefysikkolegene mine ♥