Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det irriterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på naturlig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør om folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Her om dagen var jeg på Starbucks, og så hadde den en eller annen special thing i en begrenset periode. Jeg skulle jo egentlig ha min faste dobbel latte på helmelk til å ta med, men ble nysgjerrig på hva det på plakaten var. Da baristaen begynte å forklare, og ganske raskt la ut om at det er helt naturlig *wink, wink, smile*, fikk jeg jo mest lyst til å snu og gå. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, for jeg er ikke (så) dust, heller, men instinktene mine ville ha meg til å gå derfra... Jeg endte opp med min vanlige bestilling, og det var selvsagt helt fint 🙂 (Nei, jeg laget ingen rant, heller - det føler jeg også ville vært litt rart.)

Uansett, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille - for hva er "naturlig", og hva er "unaturlig", sånn egentlig...?):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ). Det som kanskje var mest sprøtt å observere var det at det gjerne var de som også shamet andre mødre (on-line), og ropte høyest om hva alle andre gjorde galt, som også lente seg helt på at dette kan du fint gjøre, det er bare naturlig. 
Gravid-mamma-politiet kan forresten oppsummeres ca sånn:
”OMG har du luktet på alkohol, det er livsfarlig for babyen, du er dårlig mor, jeg håper barnevernet kommer og tar deg. Skam deg.” 
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? Jeg har noen tanker - som jeg kanskje kan dele i morgen, hvis det er interesse for det 🙂 Men bare for å ha understreket det: Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 

De av dere som følger meg på Instagram ( sunnivarose ) vet at jeg er i Gstaad, i de sveitsiske alpene akkurat nå, og der har jeg holdt foredrag om nettopp dette med naturlig. Det kule er at dette er med Claricell, og andre aktører innenfor diverse kosttilskudd, så det var gøy å rante litt om bruken av ordet "naturlig", altså 🙂 Etter lunsj dro vi en tur opp i bakkene, og her er jeg sammen med fantastisk søte Charlotte fra Claricell, som har invitert meg ned hit ♥

4

Det går fremover - ikke bare tiden, men også tingene vi har fått unnagjort mot bryllupet. Det ser faktisk ut til at vi skal komme i mål; og for en (les: meg) som for noen uker siden var sikker på at vi ikke kom til å få vigsler og var klar for å søke etter en som kunne vie oss på mittanbud.no, så er det ganske godt å kjenne at nå har vi alle de viktigste tingene. Om vi ikke gjør noe mer nå, så kommer det allikevel til å bli en bra dag (ikke at jeg er klar for å ikke gjøre noe mer - det er en del detaljer og ting jeg absolutt vil ha den dagen, vi bare trenger dem ikke absolutt...)

I går møtte vi altså seriøst to av verdens mest entusiastiske damer. Først, på morgenen, var det fotografen vår. Vi har landet på Ann Sissel Holthe og etter å ha hatt et langt møte om selve dagen, pluss prøve/kjærestefotgrafering skjønte vi at hun er akkurat så skjønn som vi trodde. Jeg er enda mer fornøyd nå med at hun skal fotografere oss den 23. ferbuar! På ettermiddagen hadde vi dagens andre, viktige møte (egentlig enda viktigere, kan man vel si?), nemlig med hun som skal vie oss. Hun visste vi ikke så mye om på forhånd, men hun viste seg å være ca like entusiastisk som Ann Sissel, og akkurat dét er jo veldig hyggelig!

Vi har landet på å ha vigsler fra Humanistiforbundet (HUFO), og det kjennes veldig riktig ut. Jeg fant ut ganske tidlig at jeg faktisk ikke ville ha vigsler fra Humanetisk Forbund (HEF), fordi jeg opplever dem som litt antireligiøse (enkelte mer enn andre). Hverken Anders eller jeg er antireligiøse - vi er tror bare ikke på neon gud, men om andre tror på gud så er det helt fint, så lenge de ikke mener at politikk skal styres ut i fra hva en eller anenn gud skulle mene, og argumentere med dette til på bestemme over folks kropper, feks. Men, altså, i mitt hode så kan ingen ha monopol på humanisme, og det er derfor mulig å være både religiøs og humanist. Jeg må innrømme at jeg blir lei meg når jeg hører om folk som ikke får spille feks Ave Maria i Humanetsik begravelse, når det har vært favorittsangen til den som er død, feks, fordi det er en religiøs sang. HUFO har ingen problemer med om man har lyst til å ha religiøse sanger, feks, og det liker jeg ♥ Litt Kardemomme-love(n) og Alle skal med i kjønn forening 😉

Dette betyr forresten ikke at jeg ikke mener at HEF gjør veldig mye bra - konfirmasjonsopplegget deres syns jeg feks er helt supert. Jeg har jo til og med også holdt tale i en HEF-konfirmasjon... Jeg bare kjenner at nå når jeg skulle involvere et eller annet forbund/samfunn i en stor og viktig begivenhet i mitt liv, så kunne det ikke være noen jeg kjenner at jeg har grunnleggende uenigheter med. Da kunne jeg like gjerne ha giftet meg i kirken; fått med Gud, som jeg overhodet ikke tror på, men også det fine huset og fint prat om kjærlighet.

Konklusjonen er uansett: Åse Kamilla fra HUFO vier oss den 23. februar, og det kjennes VELDIG riktig ut!


I dag har jeg plukket opp brudekjolen fra skredder, og nå sitter den sånn at jeg enkelt kan danse hele natten med armene over hodet, uten problemer. Eller, problemer vil jeg kanskje få, men da er det ikke på grunn av at kjolensitter for stramt rundt armen 😛

I følge bryllupshjelperen.no så gjenstår det 55 gjøremål før bryllupet - en del av dem har en automatisk tidsfrist på 23. juni... Her kan kanskje Bryllupshjelperen legge inn at det er forskjell på hvor tidlig man må være ute om man gifter seg i høy- eller lavsesong, for man trenger ikke å bestille rom til bryllupsnatten et halvt år i forveien når man gifter seg i februar 🙂 Mange av disse 55 gjøremålene er vi forresten nesten ferdige med, det bare er noen småting å fikse på, liksom. Uansett så er det utrolig deilig å ha en sånn ferdig liste å gå ut i fra, som vi kan krysse ut etterhvert som vi er helt ferdige 😀

En av de tingene som er nesten i boks, men ikke helt, er  bryllupskaken. Anders er ikka glad i marsipan - da er det litt dumt å ha marsipan på akkurat denne kaken 😛 I tillegg må jeg gi beskjed til Frognerseteren at vi skal ha kaketopp, nemlig to dinosaurer, som jeg kjøpte i går 😀 Det er jo, som nevnt tidligere, et slags #geekonfleek-tema ("tema") i bryllupet, og selv om hverken Anders eller jeg er paleontologer eller noe liknende, så er jo dinosaurer både sciency og geeky. Sånn ser dinosaurene ut nå...

...og når jeg er ferdige med dem skal de se ca sånn ut:

Disse gleder jeg meg skikkelig til å fikse...så da trenger jeg å gå en tur innom Panduro til helgen, og håper at jeg får tak i en liten flosshatt og sløyfe, og noe tyll og bling. Det kommer til å bli så bra - det er jeg faktisk sikker på 😀 😀


Neste uke skal jeg snakke med blomsterdekoratør, på mandag, og på onsdag skal jeg ha prøvetime med frisør. Frisøren skal også sminke meg; jeg er skeptisk, men håper å kjenne meg trygg etter prøvetimen. Jeg har kommet frem til at jeg ikke orker å ordne egen sminke akkurat den dagen - jeg har lyst til å bare vite at noen andre gjør meg fin, og at jeg kan slappe helt av og drikke champagne og skravle med Charlotte og Ingrid ♥ Her er blomsterinspirasjonen jeg skal ta med meg til dekoratøren på mandag, forresten...

...så blir det spennende å se hva de kan få til innenfor budsjettet.

Uansett: O.M.G. Nå begynner det virkelig å nærme seg!

2

Forrige uke var en skikkelig reise-uke; jeg var i Stavanger, Ørlandet (og så vidt Trondheim), og Harstad. Uken ble avsluttet i Harstad, der jeg snakket på Harstadkonferansen. Før jeg skulle på scenen var det mange andre utrolig dyktige og inspirerende folk, blant annet Iram Haq. Etter å ha hørt henne bli intervjuet om filmen Hva vil folk si, og sine egen erfaringer med det å selv være norsk, men med konservative pakistanske foreldre, som kidnappet henne til Pakistan, så måtte jeg bare rett hjem og sjekke ut filmen selv!

Den var akkurat så bra som jeg trodde, og jeg kan absolutt anbefale denne videre.

Hva vil folk si er en utrolig sterk og ganske trist film, om 16 år gamle Nisha som står i spagat mellom pakistansk og norsk kultur. Når hun er ute med vennene sine er hun som en hvilken som helst annen norsk tenåring, mens hun prøver å være den perfekte pakistanske datteren når hun er hjemme med familien. Så en dag oppdager faren hennes at hun har fått kjæreste, og de to er på rommet hennes alene.

For å sette et eksempel, og unngå å bli dømt av det paksitanske miljøet, velger foreldrene å sende Nisha til familien i Pakistan - mot hennes vilje. Her går det heller ikke spesielt bra...

I utgangspunktet får vi se hvor nært og godt forhold Nisha og faren har, og hvor glad og stolt av henne han er, og dette gjør det jo bare enda tristere når alt blir snudd opp ned, og han faktisk ender med å total svikte henne. Og jeg får vondt av hans enorme fortvilelse, og, ja, det er trist.

Iram Haq har både skrevet manus, og regissert filmen, og selv om det er en spillefilm er det i stor grad egen historie som utspiller seg på skjermen. Iram var også helt tydelig på at dette er ting som fremdeles skjer i Norge i dag, og at det ikke er rasistisk å bry seg om andre mennesker... I tillegg til at historien er både sterk og god, så er filmen godt laget, og med godt skuespill.

Du må faktisk bare se denne filmen, og du finner den på iTunes ♥

 

2

Nå har jeg opplevd dét også: Å få kritikk for hvem som er mine nære venner. For det første så er det visst feil at jeg ikke har noen venner uten høyere utdannelse, og for det andre er det feil at jeg bare har venner fra voksen alder - altså ingen fra feks ungdomsskolen. Jeg er visst elitistisk. Utgangspunktet for denne "kritikken" er hvem som var i utdrikningslaget mitt.

Det er jo fullstendig til å le av, og jeg kunne selvfølgelig bare la det ligge, for jeg tror ikke det er noe folk flest tenker at man kritiserer - hvem du er venner med, altså. Men, når jeg først har blitt stilt til veggs så har jeg lyst til å si noe om det allikevel. For, ja, det stemmer at de aller fleste av mine nære venner har høy utdannelse. Av de som var i utdrikningslaget så har (eller kommer snart til å få) halvparten doktorgrad. En av gjestene er professor. Når det gjelder resten av de jeg regner som venner – og ikke bare de som kommer i bryllupet vårt – så er det vel nesten ingen som har mindre utdannelse en bachelorgrad. Så påstanden om at de fleste av mine venner ha høy utdannelse er forsåvidt riktig (noe som strengt tatt ikke er fryktelig uvanlig nå: I 2017 var 35.4% av alle 17-24-åringer studenter og 15.9% av alle i alderen 25-29 år https://www.ssb.no/utuvh ). Når det gjelder det at alle vennene mine er fra voksen alder så er ikke det heeelt sant; én har jeg kjent siden barnehagen, én siden 10/11-årsalder og balletten, og én hele livet. De fleste av vennene mine har jeg dog fått meg i voksen alder ♥ Så påstanden om at jeg ikke har venner fra ungdomsskolen er ganske riktig. Men hva sier dette om meg?

Ærlig talt så er det ikke veldig rart at det blir sånn. Jeg har tilbrakt så ekstremt mye av tiden min fra jeg var 19 og frem til nå på Blindern at jeg har jo ikke egentlig hatt noe særlig tid eller mulighet til å møte noen noen andre steder 😛 Det å klatre all the way - enten det er i utdannelse, eller politikk, eller ballett, eller noe annet, krever mye av deg. Det blir altoppslukende, og du må gjøre en del offer på veien, som går ut over tiden din. Så da er du «stuck», da, sammen med de andre som gjør de samme ofrene 😉

Like barn leker best, og der like barn leker og oppholder seg mye av tiden finner de også hverandre. Dette er jo helt logisk, og hvis du ikke har lagt merke til det - begynn å se deg rundt, og du vil se at nære venner har mye til felles. Og her kommer noe som er litt greit å minne seg selv på: Vennene dine er altså ofte ganske like deg selv, og det betyr at du automatisk er i et lite ekkokammer, der dere har liknende interesser, tanker om samfunnet og hva som er viktig, stemmer ganske likt ved valg, osv osv. Vi går alle rundt med skylapper på, og det bør man være klar over. Den som skrev at jeg er elitistisk fordi alle vennene mine har høy utdannelse burde kanskje, nettopp fordi hen reagerte på at de likner på meg selv, se seg i speilet og tenke over hva slags venner hen har selv.

Jeg er egentlig litt redd for dette ekkokammeret, og den frykten er grunnen til at jeg godtar mer eller mindre alle venneforespørsler på Facebook, feks. Det er sjelden jeg blokkerer eller sletter folk, og jeg har mye «rart» i feeden min; folk som mener ting jeg syns det er helt hårreisende å mene, men som jeg allikevel ofte leser igjennom, og ser hvordan folk kommenterer og diskuterer. Så sitter jeg der og prøver å puste med magen, og liker og hjerter de som jeg mener sier fornuftige ting, samtidig som jeg prøver å forstå hvorfor folk kan komme til så stikk motsatte konklusjoner enn det jeg selv kommer til – hvordan tenker de, og hvordan ser verden ut for dem? Jeg tror dette er viktig. Blant annet for å unngå den what, hvordan kunne dette bli valgresultatet, når alle tenker nesten det samme som meg?!? Og tro meg, jeg har Facebook-venner som jeg blir svett av å lese veggen til, men jeg gjør det allikevel.

Og så: Hvorfor har jeg ikke venner fra ungdomsskolen? Hah! Ja, si det... Hvis du har vært på en ungdomsskole noen gang; tror du jeg var kul og populær i den alderen? Jeg var helt ensom og hadde det JÆVLIG på ungdomsskolen. Jeg var nerden så til de grader! Folk vil ikke være venner med nerden. Jeg fikk høre hvor stygg jeg var. Derfor har jeg ikke venner fra ungdomsskolen i min omgangskrets i dag, for det hadde jeg ikke da heller. Den dagen jeg var ferdig med ungdomsskolen, og visste at jeg skulle vekk fra Skedsmo, og begynne på ballettlinjen på Fagerborg i Oslo var en lykkelig dag. Da jeg visste at jeg aldri skulle sette mine føtter på Tæruddalen ungdomsskole igjen. Det var ikke et aktivt valg å ikke ha venner da jeg var 13, 14, 15 år gammel - hvem er det som faktisk ønsker det?! Det var allikevel viktig for meg å være tro mot meg selv, og det å drite i skolen for å være kulere, feks, var aldri et alternativ. Er jeg glad for det i dag? Eh, ja! Har jeg innimellom kjent på tanken revenge of the nerd? Ja, absolutt! (Ja, da, skadefryd/hevn er usjarmerende, men nå er jeg dønn ærlig om noen ganske dype, menneskelige følelser).

Etter Sunniva Svarer i går fikk jeg en hyggelig melding fra en som jobber som lærer i ungdomsskolen, som lurte på om jeg hadde noen tanker om hva hun/man kan gjøre for å hjelpe sånne raringer som meg med å få venner, eller i alle fall ikke være helt utenfor alt. Jeg tar ikke det nå, for dette innlegget blir for langt, og jeg må dessuten tenke litt mer på akkurat det - men jeg setter veldig pris på å bli spurt 🙂


Er jeg elitistisk? Nei, ikke spesielt. Det er en ren konsekvens av mine interesser og der jeg velger å bruke tiden min at jeg har venner som er like meg selv. Og, tja, en elite er definert som de dyktigste, ledende e.l. i et samfunn, en krets, en (større) gruppe, og sånn sett så er vel vennene mine, med så høy utdannelse en slags elite i samfunnet når det kommer til kunnskap, men det er jo ikke derfor jeg har valgt dem. Og jeg har altså ikke valgt vekk folk uten utdannelse, som er det jeg ville ha gjort hvis jeg var elitistisk, og altså dyrket eliten.


Til slutt: En kommentar om det å være kvinne med doktorgrad, og kjærligheten og elitisme. Jeg er nemlig veldig glad for at Anders valgte å også ta den graden, og jeg er ikke helt sikker på at det hadde blitt oss hvis han ikke hadde gjort det. Det er jo kanskje litt elitistisk, samtidig som det vel også er noe dypt biologisk som spiller inn(?)

For jeg vil bli litt imponert av mannen min, og jeg orker ikke å være sammen med en som føler seg "truet" av at jeg har høyere utdannelse og er "smartere" (NBNB: anførselstegn rundt ordet smartere – det er det folk gjerne sier åh, shit, ass, du må være sjukt smaaart??) enn ham. I de årene jeg var singel, før jeg møtte Anders og vi etterhvert ble et par, var jeg veldig åpen for å date menn som ikke hadde den samme type høye utdannelse. Det er altså ikke sånn at det kun er utdannelse som kan imponere – det er VELDIG mye folk gjør som er imponerende, bare så det er sagt. Jeg blir jo ikke sammen med utdannelsen og kunnskapen, jeg blir sammen med mennesket. Problemet er at jeg opplevde igjen og igjen å sitte der med menn som virket som om de følte seg underlegne, og som etter et par dater ikke var interessert i å møte meg igjen. Det virket som om jeg gjorde dem usikre, og det er jo hverken hyggelig for dem eller meg :/ (Kanskje de bare syns jeg var stygg 😛 )

Så, kanskje når det gjelder «valg» av partner er jeg noe elitistisk. Eller kanskje mest realitetsorientert. Erfaring har gjort at jeg i en alder av 30-something visste ganske godt hva som kom til å funke og hva som ikke kom til å funke, i alle fall ♥


Puh, dette ble langt... Hilsen Sunniva, med «elite-venner», uten ungdomsskolevenner, men ikke så veldig elitistisk når alt kommer til alt allikevel 😉

Da har vi akkurat kommet hjem fra Storo, der jentene har fått alt de trenger til den store dagen, om én måned og én dag. Det ble gullsko, gullstrømpebukse, gull-paljetthårbøyle, lyserosa lipgloss, hårspray, strikker, hårspenner og hårdonuts. Jeg tror de ble meget fornøyde, og jeg gleder meg VELDIG til å se dem ferdig pyntet!

Hvit kjole og hvit "pels"bolero har de alt, og så skal de få ha små, rosa, blomsterbuketter. Planen er at Carina (min lillesøster, og mamma til Andrea) ordner jentene klare på den store dagen, så da tror jeg faktisk jeg kan sette en *check* ved siden av brudepikene mine ♥

Nå begynner mange ting å falle på plass, og det ser til og med ut til at vi får dratt på dansekurs (noe jeg var ganske skeptisk til, egentlig 😉 ). Det vi må fikse nå i løpet av uken er å avtale prøvetime med frisør, finne gravering til ringene og bestille disse (jeg var og fikk målt fingeren i dag, Anders gjorde det i går), møte vigsler, møte fotograf, sjekke ut de som ikke har sagt skikkelig fra om de kommer eller ikke, kontakte med blomsterdekoratør, gi noen pirketilbakemeldinger til Frognerseteren på mat og kake... Det var visst litt allikevel 😛 Men det ordner seg jo, og til helgen tror jeg nok vi skal få gjort det meste av dette - jeg kjenner mest på godt stress (og litt på stress-stress) ♥

Denne uken var det rett på sak med et pang: Alarmen gikk av kl 04:30. Det vil si, den første alarmen gikk av da, den andre var kl 04:45... Jeg er nemlig en kombinasjon av et skikkelig snooze-menneske, og livredd for å sove forbi en alarm når jeg skal tidlig avgårde. Men jeg fikk med meg begge alarmer, og jeg kom meg avgårde da jeg skulle; dagen i dag har nemlig blitt tilbrakt i Stavanger 🙂

Flyet gikk jo ikke før 07:35. Jeg droppet altså det aller første morgenflyet, og noen syns kanskje at jeg er vel tidlig oppe for å rekke et så "sent" fly. Det er selvsagt feil, fordi 1) jeg hater å stresse, og spesielt når jeg skal fly (må ha ro!), og 2) jeg liker å få gjort litt sminke-shopping når jeg først er på Gardermoen 😀 I dag ble det denne lille leppesaken som fikk bli med på ferden; jeg har trengt en enkel litt glossy sak, som gir litt beige-farge, men ikke for lys og ikke for rosa - denne fra L'Oréal var faktisk helt perfekt!

Vel nede på landjorda igjen, på Sola, så jeg at det har kommet en ny café i ankomst-området, og det var et eller annet med denne lysende søylen jeg bare syns var så fin. Det var noe med stemningen der sånn i grålysningen i dag tidlig, så jeg måtte ha et bilde.

På vei inn til Stavanger ble det jo helt morgen og ordentlig lyst, og det viste seg jo å bli en helt nydelig dag ♥

Vi startet møtedagen på Steam kaffebar. Så deilig å ha nok tid til at det ikke bare ble stress og mas. Det er viktig når man skal jobbe tett sammen om et prosjekt, der vi kommer til å være ganske oppå hvernadre, og må stole veldig på hvernadre, at man får de gode samtalene, der man blir bedre kjent med den andre. Viktig prioritering, altså! Etter to kaffer, litt prat om bryllup, og en god del catching up på jobb, ruslet vi ned til Stavanger Konserthus:

Grunnen til at jeg hadde denne møtedagen i Stavanger i dag var selvsagt prosjektet LYDO, som jeg skal lede om et par uker. "Verdens kuleste skoletime", med programmering som årets tema ♥ Det er jo "litt" mer enn "bare" et foredrag, når man skal ha med seg et helt symfoniorkester, som skal spille forskjellige stykker, og en god del snutter av stykker, som vi  også skal leke oss med... Jeg har jo aldri gjort noe liknende før, og det gjør det jo både ekstra spennende og utfordrende og gøy!

På konserthuset fikk vi snakket oss gjennom hele manuset, og vi kom faktisk frem til at vi antageligvis har for mye materiale nå, og det er jo kjempebra! Da begynner "kill your darlings"-prosessen, og vi blir sittende igjen med bare det aller beste til slutt ♥

Så fikk jeg en liten omvisning, og fikk blant annet sett på salen vi skal være i - det er en utrolig viktig del av forberedelser for meg. Det er noe med å se hvordan et rom er, hvor nærme jeg kommer til å ha publikum, hvordan jeg kan bevege meg på scenen, og da ikke minst begynne å visualisere i hodet mitt, hvordan det kommer til se ut og være når jeg står der den andre uken i februar.

Forresten hadde Ingvild en veldig koselig beskjed i dag; alle de fire konsertene som vi skal ha for elever ble fylt opp kjemperaskt. Det betyr at jeg kommer til å få lov til å lede konsert og snakke om programmering og fysikk og matematikk for nesten 3000 elever. Det er faktisk ganske fantastisk!

Det ble en skikkelig bra møtedag i Stavanger, og da smaker det ekstra godt med det "obligatoriske" vinglasset etter innsjekk og sikkerhetskontroll. Så sitter jeg der, da, og har min egen lille debrief i hodet mitt. Alenetid, liksom 😛


Ellers fløy jeg med SAS på denne turen. Det var min lille "boikott" av Norwegian, pga hele Dubai-saken deres. Jeg syns for det første at det er dustete å stå bak det å rosamale Dubai ved hjelp av influencere (som Amnesty sa Norwegian må gjerne fly til Dubai, men ukritisk influencer-reklame for regimer som Emiratene er ikke greit!), og for det andre at de ikke har vært noe med på debatten som har dukket opp, og bare latt de influencerne de hadde sendt dit på oppdrag for dem bli liggende under bussen. Så skal det sies at jeg er ikke "bedre" enn at akkurat nå hadde jeg denne saken friskt i minne, og jeg vurderte dermed ikke Norwegian en gang da jeg skulle til Stavanger i dag, men neste gang jeg skal ut og reise kan det godt hende denne saken har forsvunnet for meg, og jeg ender opp med det selskapet som har den beste ruten... (Jeg skulle feks også boikotte ARK da de fjernet "Politisk ukorrekt", men det varte jo én handletur, da, der jeg skulle ha noe i en bokhandel, og aktivt valgte å ikke gå på Ark, men så blir jo alt bare glemt - i alle fall gjør det det hos meg :/ ).


Uken har hatt en bra start, og videre så er dette en skikkelig reise- og foredragsuke: På onsdag skal jeg til Ørland og snakke om utradisjonelle valg, og på torsdag går ferden videre nordover, til Harstad og Harstadkonferansen. Og nå kom jeg på at den Harstadturen må jeg sjekke, om jeg har fått tilsendt flybilletter, eller om jeg skal ordne det selv - jeg er ganske sikker på at jeg skal orden disse selv, så da kan jo det være kjekt å få gjort 😉

 

 

Åh, som jeg ble lurt og overrasket!

I går var det altså min tur til å ha en fantastisk dag sammen med de nærmeste jentevennene mine, og bli drukket ut.

Det startet med en Anders som var overraskende klar for å hente kaffe til meg på morgenen, selv om jeg, for en gangs skyld, var den som sa jeg helst ville sove litt til på morgenen. Det var allikevel ikke nok til å gi meg mistanke om at noe var på gang, for jeg var nemlig 100% sikker på at Charlotte var syk denne helgen, og at det I ALLE FALL ikke kom til å bli noe utdrikningslag i går. Saken var nemlig den at vi var seks voksne og 3 barn som skulle på hyttetur denne helgen, og Charlotte var en av disse voksne, og da hun begynte å sende meldinger om at hun holdt på å bli dårlig på torsdag var jeg så sikker på at hun ikke hadde involvert så mange mennesker i å lure meg denne helgen, og at det altså var helt sant at hun lå hjemme og var trist og syk.

Så da jeg hadde kommet meg opp i sittestilling i sengen, og hadde fått i meg den første kaffekoppen, skvatt jeg veldig da det plutselig banket HARDT på vindusruten. Der ute sto Ingrid og Charlotte, og jammen meg så Charlotte helt frisk ut 😀 De kom inn med deilig Crémant og jordbær, og det var bare en utrolig fin start på dagen, der jeg ble SKIKKELIG overrasket! (Egentlig burde man oftere dra hjem til gode venner og overraske dem med bobler til frokost ♥)

Mens vi satt hjemme og drakk bobler og spiste jordbær fikk jeg utdelt listen over, som altså inneholdt 10 ting jeg skulle ta bilde av i løpet av dagen, og legge på Instastories. Jeg var ikke superflink til å gjøre de oppgavene jeg fikk, da, men det var litt fordi jeg "glemte" det: Mine forlovere, Charlotte og Ingrid, er nemlig ikke så veldig på den nå skal vi drite ut Sunniva-greia (heldigvis!), så det var 1: ikke så mye jeg skulle gjøre, og 2: ikke så veldig fokus på at nå MÅ du gjøre oppgavene dine.

Jeg fikk ikke tatt bilde med en som likner på Anders, og latterkrampe glemte jeg helt - eller, jeg var kanskje mest opptatt av å le enn å ta bilde, når det skjedde 😉 Jeg fant heller ingen danske, men det sto jo ikke at det måtte være en danske jeg faktisk møtte, så vi søkte opp et bilde av Viggo Mortensen på noen annens mobil, holdt den opp ved siden av meg, og så ble det selfie av meg sammen med en danske 😛

I løpet av dagen fikk jeg massasje (bobler til frokost, og så rett på massasje er vel omtrent den beste kombinasjonen man kan få), vi var på Delicatessen, danset Bollywood-dans hos Danseløvene (SÅ gøy!), var på Fangene på Fortet (der var jeg ikke så veldig god, viste det seg - men allikevel moro), og så dro vi hjem til meg der jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke skulle tenke tanken å være vertinne, og bare slappe helt av. Hjemme ble det dermed deilig middag, pakkelek (jeg fikk en liten gave fra hver av jentene, som jeg skulle prøve å gjette hvem hadde gitt meg ♥), og video av Anders som svarte på spørsmål om meg og oss, der jeg skulle prøve å gjette på hva han kom til å svare - kjempegøy!

Den store fordelen med å være hjemme hos seg selv er jo at jeg til slutt kunne stupe ned i min egen seng. Og i dag våknet jeg naturlig nok i min egen seng (noe annet vill jo ha vært meget rart), i en helt ryddig leilighet - det sørget jentene for, og med masse deilig restemat 🙂

Dette bildet er vel ca fra da jeg burde ha lagt meg, men da var jeg også helt ferdig med å legge ting på nett, så det ble bare værende på mobilen. Uansett, Charlotte og Ingrid: Her er beviset på at jeg tok det bildet også!


Anders og Alexandra tok inn på Plaza i går, de. Fikk rom i 32. etasje, badet, spiste pizza i sengen, og var turister i egen by.

Jeg lurte jo veldig på hvor de hadde tatt turen da vi kom hjem til oss i går kveld, for de skulle jo egentlig ha vært hjemme, men Anders hadde altså funnet ut at de kunne dra på det som for en 8-åring kanskje blir det kuleste hotellet i byen. Og da jeg skjønte at han ordnet dette for Alexandra, og fikk tilsendt blant annet dette bildet, ble jeg så rørt og glad, og enda mer sikker på at Anders er mannen ♥

 

 

Nå er episoden ute! Ja, den som jeg var og spilte inn på tirsdag, som jeg snakket om. Hos Yrja og Powerladies-podcasten hennes, ja 😀

Hvis du vil høre mer om hvorfor jeg valgte å studere fysikk, og etterhvert kjernefysikk, hva som er greia med jod og jodtabletter, om det å føle seg annerledes og utenfor, om hva imposter syndrome (bedragersyndromet) er, og var det enkelt å komme seg gjennom studiene eller ikke, så får du vite det i intervjuet. Klikk deg inn på Powerladies i podcast-appen din nå! (Eller litt senere, eller en annen dag, hvis det passer best - jeg bare blir veldig glad hvis du vil høre ♥)

Fortell meg hva du syns, da, og gi et pip hvis det er noe som er uklart (er det feks mulig å forstå dette med jodtabletter?), eller hvis det er noe mer jeg burde skrive om.

 

Rett før jul var jeg med å filme en reklame for Claricell, der jeg laget en sånn type supersunn grønn smoothie, med alle mulige sunne og gode ting. Resultatet av filmen kan du se her, men poenget i dag er at smoothien - som vi faktisk slang sammen mest på slump - ble så god, at jeg hadde lyst til å få skrevet ned oppskriften (for min egen del, for denne skal jeg absolutt lage igjen), og selvsagt dele den med dere 🙂 I videoen laget jeg den med eplejuice, kiwi og litt frisk mynte, men i dag ville jeg både lage den litt enklere, og uten alt (frukt)sukkeret fra juicen. Det flytende er derfor byttet ut med Fun Light med smak av mynte og lime (den tar jo også mynte-delen 😀 ), og kiwien droppet jeg, rett og slett, for å sjekke om det funket å lage uten - og det gjorde det!

For å lage ca tre glass (to store) med grønn smoothie trenger du:

1 avokado ♥ 1/2 pose (125 gram per pose) ferdig vasket spinat ♥ 1 ingefær (skrellet) ♥ saften av 1/2 sitron ♥ 1/2 liter juice eller saft - jeg brukte Fun Light Mynte/Lime icea tea

 

Fremgangsmåten er veldig enkel og grei:

  1. Skrell ingefæren og skjær den i mindre biter, fjern steinen fra avokadoen, og ta ut fruktkjøttet med en skje.
  2. Sleng alt i en blender, og la det blende på full guffe, til alt er blitt til en jevn og fin smoothie (litt over et minutt, eller noe) 😉

Fargen blir hel awesome!

Ta gjerne noen isbiter i glassene, og hell smoothien over. Det smaker ekstra godt hvis du lar det bli litt skikkelig nedkjølt av isbitene.

Nyt (og få i deg masse sunne, gode saker samtidig)!

Jeg tenker på frisør og bryllupsoppsett; hvordan jeg vil ha håret, hvor tidlig vi må starte på morgenen, om jeg skal takke ja til det stdet jeg akkurat har fått beskjed om at har kapasitet.

Sminke. Hvordan skal jeg sminke meg, eller bli sminket, på bryllupsdagen? Jeg må ha en skikkelig prat med den som (eventuelt) skal sminke meg om det!

Leppestift. Ja, enda mer spesifikt enn det generelle "sminke"; hvilken farge vil jeg ha, og skal det være en matt sak eller en mer krem-aktig sak? Eller skal jeg gå for noe glossy som bare er helt diskré og nesten ikke syns, og dermed ikke er noe problem å kysse med? (Jeg tror ikke det blir sistnevnet, men jeg tenker på det...)

Jeg tenker på bokprosjektet mitt. Det er mye å gjøre, og kan jeg i det hele tatt klare det? Ja, jeg fikk jo til en doktorgrad, men akkurat nå virker det å skrive bok enda litt vanskeligere... Men jeg SKAL få det til - det er faktisk ABSOLUTT ingen option å ikke komme i mål med det prosjektet. Ferdig snakka.

Jeg tenker på Stavanger Symfoniorketser (SSO). Det vil si, jeg tenker på at jeg skal til Stavanger den andre uken i ferbuar, og være konfransier for årets LYDO, der SSO skal være med å holde konsert OG vi skal forklare programmering med musikk. Men jeg tenker på at jeg ikke har manus ennå, og at jeg har litt å gjøre fremover.

Så tenker jeg på dress code i bryllupsinvitasjoner, eller kanskje aller mest hvordan mange IKKE vil skrive noe om dress code, fordi de tenker at det er hyggelig mot gjestene - og det er det ikke. Ingen vil være hverken over- eller underpyntet i bryllup, og det er ikke alltid man blir så mye klokere av å spørre brudepar som ikke har skrevet dress code om hva man skal ha på seg heller, fordi de bare syns det blir så vanskelig å "diktere" gjestene sine. Min oppfordring: Vær grei mot gjestene å gjør det enkelt for dem å føle seg vel ♥ (Og så tenker jeg at man trenger ikke å være nazi på den dress coden man setter opp; har man sagt smoking, og noen gjester ikke har, eller har mulighet til å skaffe seg dette, så er det vel som regel greit å komme i sort dress, feks 🙂 )

Jeg tenker på hvordan jeg lærer meg nye ting når jeg får nye oppdrag; plutselig sitter jeg feks og leser artikler i Norsk Farmaceutisk Tiddsskrift, om betaglukaner, og hvordan disse kan påvirke helsen positivt...

Bryllupsvals, tenker jeg på.

Alle ting jeg ikke må glemme (takk til bryllupshjelperen.no, som gjør at jeg i alle fall har en rimelig god oversikt ♥ )

I dag har jeg fått lov til å være gjest i Powerladies-podcasten til Yrja Oftedahl, og jeg tenker at det var utrlolig hyggelig, og at jeg gleder meg til episoden kommer ut allerede om to dager, og at jeg er spent på hva dere syns 🙂

Jeg tenker på at jeg skal filme med Egmont i morgen, hvis jeg klarer å få lest meg opp på betaglukaner i kveld.

Hva jeg virkelig ønsker at de som kommer og hører på meg snakke om "Utradisjonelle valg" på Øland neste uke skal sitte igjen med...

...og hva med de som hører meg dagen etter, på Harstadkonferansen. Det tenker jeg en del på.

Og jeg tenker på det at jeg faktisk har vært med å påvirke samfunnet - som jeg snakker om i Powerladies-episoden som vi spilte inn i dag, og det er jeg stolt over. Det startet med blogg, og "endte" (jeg er jo ikke ved veis ende...) med å få programmering inn i skolen fra 2020. Det er så viktig, og jeg har vært med på det ♥

Dette er noen av de tankene jeg har hatt flyvende gjennom hodet mitt denne januartirsdagen...