Som de fleste har fått med seg nå så er jeg gravid (hele grraviditetsdiskrimineringssaken i DN var selvsagt egentlig bare jeg som ville ha oppmerksomhet rundt det å være gravid, og få litt skikkelig kringkasting på nyheten, liksom), og Anders og jeg får en liten gutt eller jente rundt nyttår. Så nå om dagen går det veldig mye i svangerskap, fødsel og baby - det er dit tankene mine vandrer akkurat nå, og det er vel ganske forståelig 😉 I den sammenhengen har jeg "pusset opp" dette med at jeg hater ordet naturlig til det fokuset jeg har akkurat nå, for er det et sted "det er jo bare naturlig" ofte brukes så er det når mødre begynner å snakke om graviditet og fødsel. Jeg har selv et svangerskap som i naturen - du vet, det naturlige - hadde endt i en fødsel der både jeg og baby hadde dødd, men på grunn av "unaturlige" ting som ultralyd (som jeg som fysiker egentlig vil påstå ikke er unaturlig i det hele tatt, men hulemennesket hadde selvsagt ikke lært seg å bruke ultralyd til noe fornuftig ennå) så er det verste som skjer at det blir et planlagt keisersnitt. Jeg forklarer dette mer i teksten som ligger ute på Klikk HER, og under er et lite utdrag om naturen og naturlig. Altså, ideen om "den gode Moder Jord" kan du få billig av meg...
Naturen bare er. Den er ikke god eller ond.
Naturen har bare funnet en vei der den ikke ender opp med for eksempel å ta livet av mor for ofte til at arten ikke kan overleve. Når det gjelder mennesker og fødsel så er det et kompromiss mellom størst mulig hjerne hos baby (stor hjerne = supervåpen), men ikke så stor at mor dør for ofte.
Fra naturens side kan mor allikevel godt dø ganske ofte, så lenge nok kvinner får nok barn som overlever til at mennesket kan overleve som art. Det er naturlig, det!
Jeg har også fått lov til å rante om dette med naturlig på de fine podcasten "God mor", og jeg er gjest i episoden som kom ut i går (episode 3), som selvsagt heter "Naturlig mor: -jeg hater ordet naturlig!"