1

Annonse for Kolonial.no

Jeg har vært fast bruker av Kolonial.no de to siste årene nå, og snakker så varmt jeg kan om dem, til alle jeg kan, fordi de gjør livet mitt så mye enklere. Ja, jeg vet at jeg nesten høres religiøs ut, men jeg mener det, og har virkelig ikke lyst til å slutte å få dagligvarer levert på døren 😀 Ca annenhver uke åpner jeg opp min «masterliste» inne på Kolonial.no, kysser ut alt jeg IKKE trenger de neste to ukene (jeg trenger feks ikke å fylle opp med vaskemiddel, Torky tørkerull, tannkrem, eller aluminiumsfolie hver annen uke, men det går superfort å klikke de tingene vi ikke skal ha VEKK, og så sitte igjen med de varene vi faktisk trenger påfyll av), og finner et passende tidspunkt for å få varene levert på døren.

Nå denne høsten har jeg vært enda mer glad for at tilbudet til Kolonial eksisterer, for med bekkenløsning og konstant vondt i ryggen er det ikke mulig for meg å handle mer enn ca 4 matvarer av gangen – i tillegg til at jeg helst ikke skal gå til butikken en gang... Det ville blitt en skikkelig dårlig fest for Anders etter at han hadde forsvart doktorgraden nå i høst hvis jeg ikke enkelt kunne klikket hjem alt vi trengte til denne, fra snacks og kaker, ballonger, lys, blomster og servietter, til brus og alkohol (ja, da, så lenge du bestiller levering på et tidspunkt der salg av sånt er lov, og du kan legitimere deg som over 18, selvsagt ;), kan du også få alkohol levert på døren).

Det er flere grunner til at jeg så å si har sluttet å handle i vanlige matbutikker, og gjør nesten alt på nett; Kolonial gjør det mulig for oss uten bil å gjøre storhandel – vi bruker dermed mye mindre penger på mat nå enn det vi gjorde før, de tar med panten vår (egne panteposer som scannes gjør at pengene havner rett inn på vår Kolonial-konto, og trekkes fra neste handel 😀 ), de har god kundebehandling, ved høytider (jul, fårikålsesongen, 17. mai...) så er jeg en sånn som setter stor pris på deres egne «du trenger kanskje...nå som julen nærmer seg?» (ja, Kolonial, det er faktisk akkurat dét jeg gjør 😉 ),  de har fokus på vegetarretter og klimavennlig mat (du får oppskriften og handlelisten du trenger), fordi de vet akkurat hvor mye brød (feks) som skal selges så baker de bare akkurat det som trengs, og er dermed med på å kutte matsvinn, og, ja, jeg må være hjemme når de kommer, men det er så fleksibelt på tider at det virkelig ikke er noe problem!

Og nå har det kommet enda en god grunn til å handle fra Kolonial: De har nemlig inngått et samarbeid med Forskerfabrikken nå før advent, så du kan bestille årets Forskefabrikken-julekalender rett hjem fra Kolonial. Samtidig som du får fylt opp kjøleskap og fryser, og kvittet deg med tomflasker, får du altså også en julekalender som gir barna 24 forsknings- og nysgjerrighetsopplevelser i adventstiden. Vi hadde denne julekalenderen i fjor også, og er spente på årets utgave.

Kalenderen gir oss altså 24 aktiviteter – vi lærer, og gjør ting sammen i adventstiden, og så må jeg innrømme at jeg syns det er veldig praktisk å få hele kalenderen helt ferdig og levert på døren. Jeg har ikke ork til å gå og kjøpe 24 forskjellige, kanskje meningsløse ting, som skal pakkes i 24 individuelle pakker (og i alle fall ikke nå, med stor mage og vond rygg).

Tidligere har det kun vært mulig å kjøpe denne julekalenderen fra Forskerfabrikken direkte, men nå kan du altså også kjøpe den hos Kolonial.no. Kolonial er den eneste matbutikken som selgere kalenderen, og antallet er begrenset, så jeg ville ikke tenkt meg om alt for lenge før jeg bestilte 😉

Forskerkalenderen passer for barn mellom 6 og 12 år, og koster 1299,- Det tilsvarer 54 kroner per kalenderluke, og siden lukene inneholde aktiviteter så er det perfekt for søsken å dele, og dermed blir det jo billigere.

Antageligvis så er det ikke bare barna som lærer noe av å ha denne julekalenderen, men også de voksne...;) Noen av aktivitetene som kommer i årets kalender er: Kjemisk maleri, Minirakett, Tørst skilpadde, Magisk sand, Romfartspepperkaker, Titallsystemet, Slim som lyser i mørket, Roterende spiralarmbånd, Fossilsamling, Tusj som skifter farge, Kreativ leire, og Magisk juletre...

Hvis du hadde Forskerkalenderen i fjor, og lurer på om det er samme innhold nå i år så er svaret nei, årets kalender har helt nytt innhold sammenliknet med i fjor 🙂

På toppen av at selve kalenderen er veldig bra så er den også «skilsmissebarnvennlig» - noe som er praktisk for sånne familier som vår: Det er enkelt å dele opp de 24 individuelt innpakkede pakkene, og så fordele disse mellom to hjem før 1. desember. De datoene Alexandra er hos meg havner hos meg, og de andre 12 pakkene havner hjemme hos pappaen hennes. Da har hun én julekalender, der hun får åpnet hver eneste luke, hver eneste dag gjennom advent.

HER kan du lese mer om årets kalender, og bestille hjem til din familie.

Med kodeord "sunnivarose" får du 300,- i avslag på Kolonial.no 🙂 (Gjelder ved kjøp over 600,-, nye kunder, ikke tobakk og alkohol)

Som de fleste har fått med seg nå så er jeg gravid (hele grraviditetsdiskrimineringssaken i DN var selvsagt egentlig bare jeg som ville ha oppmerksomhet rundt det å være gravid, og få litt skikkelig kringkasting på nyheten, liksom), og Anders og jeg får en liten gutt eller jente rundt nyttår. Så nå om dagen går det veldig mye i svangerskap, fødsel og baby - det er dit tankene mine vandrer akkurat nå, og det er vel ganske forståelig 😉 I den sammenhengen har jeg "pusset opp" dette med at jeg hater ordet naturlig til det fokuset jeg har akkurat nå, for er det et sted "det er jo bare naturlig" ofte brukes så er det når mødre begynner å snakke om graviditet og fødsel. Jeg har selv et svangerskap som i naturen - du vet, det naturlige - hadde endt i en fødsel der både jeg og baby hadde dødd, men på grunn av "unaturlige" ting som ultralyd (som jeg som fysiker egentlig vil påstå ikke er unaturlig i det hele tatt, men hulemennesket hadde selvsagt ikke lært seg å bruke ultralyd til noe fornuftig ennå) så er det verste som skjer at det blir et planlagt keisersnitt. Jeg forklarer dette mer i teksten som ligger ute på Klikk HER, og under er et lite utdrag om naturen og naturlig. Altså, ideen om "den gode Moder Jord" kan du få billig av meg...

Naturen bare er. Den er ikke god eller ond.

Naturen har bare funnet en vei der den ikke ender opp med for eksempel å ta livet av mor for ofte til at arten ikke kan overleve. Når det gjelder mennesker og fødsel så er det et kompromiss mellom størst mulig hjerne hos baby (stor hjerne = supervåpen), men ikke så stor at mor dør for ofte.

Fra naturens side kan mor allikevel godt dø ganske ofte, så lenge nok kvinner får nok barn som overlever til at mennesket kan overleve som art. Det er naturlig, det!

Jeg har også fått lov til å rante om dette med naturlig på de fine podcasten "God mor", og jeg er gjest i episoden som kom ut i går (episode 3), som selvsagt heter "Naturlig mor: -jeg hater ordet naturlig!"

1

I dag fikk jeg vite noe som sjokkerte meg; jeg ble droppet som aktuell kandidat til å lede en konferanse/arrangement fordi jeg er gravid. På arrangementet skal det være en del internasjonal presse, og arrangøren var visstnok redd for hvordan denne utenlandske pressen ville reagere på en gravid konferansier. Jeg delte også dette på Facebook for noen timer siden, og er utrolig glad for all støtten jeg har fått - jeg tar hver eneste kommentar til meg! Mange har ment at jeg burde kreve honorar uansett, men saken er jo den at det er jo ikke snakk om et kontraktsbrudd, men en kontrakt jeg aldri fikk - selv om de i utgangspunktet var veldig interessert i akkurat min profil. Og det er vel nettopp her det meste av diskriminering av gravide skjer - de bare får aldri jobben... Det som er spesielt i akkurat min sak er at graviditeten faktisk er gitt som begrunnelse (ikke skriftlig, selvsagt).

Det er bare litt over 2 uker siden jeg delte at jeg er gravid (men nå har jeg gjort det "skikkelig", med en egen Instagramkonto, og alt mulig :p ), og grunnen til at jeg ventet til at jeg var godt over halvveis var at jeg satt med en frykt for at folk plutselig ikke skulle se Sunniva Rose lenger, og at jeg bare ble en rugekasse (uten hjerne). Anders har nok vært litt oppgitt over at jeg ha tenkt sånn - men dessverre ble det jeg som "lo" sist. For det er litt skremmende å være gravid å ikke ha fast jobb, men jeg har tenkt mest på at det har noe å si med tanke på å søke på (faste) jobber, ikke at det skulle kunne påvirke den jobben jeg skal gjøre her og nå. Og jeg har jo grublet mye på hva det er en arrangør tenker når de mener at jeg ikke er egnet til et oppdrag allikevel, fordi jeg er gravid - denne kommentaren fikk jeg på Facebook av en annen som tydeligvis lurer på det samme:

Demper magen stemmevolumet ditt..? Vil hormonene gjøre at du løper gråtende av scenen mens du trykker i deg sjokolade? Er de redd for at du dukker opp i joggis og tøfler? For en kul på magen kan umulig fornærme noen. Dette er tragikomisk

Som et "bevis" på at jeg fremdeles kan "te meg" må jeg nesten dele denne videoen, som jeg spilte inn for den helt nyåpnede (i dag!) butikken Cavour Woman. Dette er en butikk i "high end-segmentet", som retter seg mot sterke business-kvinner - de syns det var skikkelig kult at jeg var gravid, som de ikke visste da de spurte meg om å bli med på åpningskampanjen:

Og jeg har selvsagt stått flere ganger på scenen i dette svangerskapet allerede, både som synlig og usynlig gravid. Faktisk har jeg hatt to ganske tøffe opplevelser, før sommeren, men så vidt jeg ha fått med meg så merket ikke arrangørene noen ting:

Da jeg var 7 uker gravid var jeg i Bardufoss, og skulle holde inspirasjonsforedrag for 300 elever i videregående. En halvtime før jeg skulle på scenen var jeg på do, og der var det blod. Det eneste jeg klarte å tenke på var at nå aborterer jeg... Jeg ble både redd og lei meg, men samtidig ble salen fylt opp av elever, og da var det selvsagt bare å bite tennene sammen, legge vekk følelsene, og gå på scenen. Da jeg var ferdig, måtte jeg kjøre en 3-timers tur til Tromsø, for å fly hjem - jeg satt i bilen og gråt da telefonen ringte. Det var Fredrik Solvang som ville ha meg på Dagsnytt 18 samme kveld, for å snakke om Durek og atomer. Vi hadde en veldig fin samtale om både atomer og vitenskapelig metode, og jeg var tydelig på at jeg gjerne ville være med, men dessverre rakk jeg det ikke fordi det var mens jeg var i luften. Jeg fikk heldigvis nudget en tidligere kollega til å komme i stedetfor, og jeg er ganske sikker på at Solvang ikke tenkte over at jeg var en gravid dame som trodde hun holdt på å miste det som skulle bli et barn. Dagen etter bekreftet en ultralyd at alt sto bra til i magen.

Spol tre uker frem, og jeg er 10 uker gravid. Det er en tirsdag, og dagen etter skal jeg til Trondheim og holde et av åpningsforedragene på Digitaliseringskonferansen for forskning og høyere utdanning. I det jeg er på vei på kontoret kjenner jeg plutselig at jeg fossblør - sånn at det er igjennom buksa i løpet av noen sekunder. Det fortsetter resten av dagen, men uten at jeg kjenner smerte eller noe, så jeg må bare konkludere med at NÅ er dette svangerskapet over, og det er bare å vente på smertene som som regel kommer med en spontanabort nå man har kommet såpass langt på vei, og selvsagt på at fosteranlegget skal komme ut. Jeg er selvsagt redd og lei meg, men får jo ikke gjort noe som helst med situasjonen, så dagen etter pakker jeg med meg en pakke Paracet og en pakke nattbind sammen med Louboutinsene og Macen. Når jeg går på scenen så har jeg det i bakhodet at jeg venter på at fosteret skal komme ut av meg. Jeg tror ikke arrangørene merket noen ting, for alle tilbakemeldinger jeg fikk var svært gode.

Ny ultralyd dagen etter viste sprellende foster som så ut til å ha det helt fint, og nå er jeg altså 5.5 måneder på vei. For meg så er disse episodene et bevis (for meg selv) at jeg kan prestere akkurat like bra, også med baby på innsiden. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å dele disse såpass personlige og intime historiene, men jeg føler det trengs at man deler litt om at kvinner faktisk kan være ganske tøffe de og, og at selv om man står midt i et følelsesmessig kaos så kan man helt fint klare å prestere - vi må alle legge vekk følelsene våre litt i forbindelse med jobb innimellom. For det virker som om en del (menn?) tror at når du blir gravid så er det det eneste du er, og det du vanligvis er god for, det gjelde bare ikke lenger.

Altså, jeg driver med et svangerskap, ikke lobotmi - hjernen min fungerer helt utmerket fremdeles!

Fra tristesse til harmoni ♥

Dette bildet oppsummerer den 3. desember. Anders er hjemme (med generelt alt for langt hår på hele hodet 😛 ), vi har hatt tid sammen, hentet adventsesken, hengt opp julegardiner og tent adventslys.

21 dager igjen til jul, dere 🙂

 

Hei onsdag! Her kommer forrige ukes Sunniva Svarer-video(er), som er i flertall fordi man selvfølgelig ikke kan forvente at det trådøse nettet skal fungere i 2018 😛 Jeg måtte altså skru det av etter noen minutter inn i video nummer 1, for så å bruke 4G. 4G svikter ikke.

Denne gangen svarte jeg på følgende spørsmål:

  • mer om karbon-14: hvordan det blir mer (kjernevåpen produserer mer) eller mindre av det (store utslipp av CO2 gjør at andelen karbon-14 i fohold til karbon-12 blir mindre), og hvordan dette påvirker mulighetene for karbon-14-datering av ting, og hvordan dette egentlig fungerer
  • om forskjellige typer avfall - radioaktivt og annet: det blir alltid en eller annen form for avfall (no such thing as free lunch), og hva slags mengder er det egentlig snakk om?
  • Hvem/hva/hvor kan del lages en modell eller prototype på et kjernekraftverk med thorium, og kan man feks se for seg å lage en skandinavisk modell (eller er det for kontroversielt for Norge)?
  • Hvorfor går kvinner heller mot kjemi og biologi, enn matematikk, programmering og fysikk?

 

 

 

Senere i dag, kl 15, kommer ny (potensielt kort) runde Sunniva Svarer på Facebook. Jeg har en lang liste med spørsmål liggende, som jeg ikke har rukket å svare på ennå, men still gjerne flere! Spørsmål som kommer i løpet av sendingen vil alltid bli prioritert - hvis det er noe jeg faktisk har svaret på der og da...:)


Og, dere, jeg er så heldig at jeg får være med på videoredigeringskurs i regi av Egmont, så forhåpentligvis kan disse snuttene bli litt bedre om bare en liten stund (Live er Live, selvsagt, men det kunne jo vært all right å klippe disse to videoene sammen til én, feks 😉 ) - vær litt tolmodige med meg, bare ♥

 

1

I går var min aller siste arbeidsdag ved UiO (for denne gang, i alle fall), så hei 1. juni og frilanslivet, og takk for meg, UiO! Jeg har naturlig nok tenkt litt tilbake på de 15(!) årnene som har gått siden jeg første gang troppet opp på Fysisk Institutt, og her kommer et lite sammendrag, med noen av de tingene som har betydd mye for meg i løpet av alle disse årene:

2003, august: Går inn StoreFy-auditoriet på Fysisk Institutt på Blindern for aller første gang, professor Gunnaf Løvhøiden holder foredrag om vakuum - Horror vacuuii.

2004: Stor tvil om at fysikk er riktig for meg, tviler på meg selv, og hva jeg skal gjøre med livet (for det "må" man jo vite når man er 19/20 år gammel :P)

2005: Får én ståkarakter totalt - bestående av den pene boksatven D, i kurset Termofysikk (som jeg senere tok opp, og forbedret karakteren - for å komme inn på master).

2006: Tar kurset Fysikk og energiressurser, og får min aller første A - innholdet i kurset, pgh resultatet på eklsamen snur veldig mye (alt?) for meg, og jeg vet at jeg bare MÅ lære MYE mer om kjernekraft.

2007: Leder studentfestivalen Biørnegildet, som ble avsluttet med beach party - komplett med plaskebasseng (dette var i februar, derfor er vi inne)

Studietiden, altså 🙂

2007: Blir tatt opp på masterstudiet i kjernefysikk, med et nødskrik - oppfyller akkurat kravene for å bli masterstudent. Drar på min første utenlandskonferanse, om thorium, i Bejing

2008: Fantastiske veileder-Sunniva skaffer et reisestipend til meg, og sender meg til Paris 7 i måneder ♥

Når jeg ser på dette bildet innser jeg at jeg fremdeles har skinnjakken, og den brukes flittig 🙂

2008: Består ExPhil, og dermed får jeg bachelorgraden i realfag fordypning fysikk. (Ja, jeg unngikk å ta ExPhil så lenge jeg klarte, og tok dette først et havt år før jeg fullførte mastergraden.)

2009: Ooops, gravid

2009, juni til desember: Jobber i Statens Strålevern, for å tjene opp rettigheter siden jeg plutselig skal bli mamma.

2009, 11. september: Endeleig, master of science, med toppkarakter 😀

2010, 8. februar: Alexandra blir født

2010, 8. august: Tilbake på Blindern som stipendiat, nå klar for å gjøre eksperimenter, i tillegg til simuleringer, slik jeg gjorde på mastergraden.

2011: Fukushimaulykken i Japan gjør at jeg begynner å blogge - som en slags reaksjon på media-"hysteriet" jeg opplevde (etter Fukushima, altså).

2012: Publiserer min første vitenskapelige artikkel, i Annals of Nuclear Energy. Yeay!

2013: begynner å holde en del foredrag - blant annet mitt første TEDx-foredrag, stiller som prorektor sammen med Torkil, som stiller som rektor ved UiO.

2014: I Japan for å lage Sushi og kjernekraft, i Berkeley på konferanse, holdt TEDx-foredrag nr 2. Året avsluttes med sykemelding, helt fullstendig utkjørt med jobb og privat (blant annet presterte Anders å "gjøre det slutt" 4 ganger 2. halvdel av 2014).

Denne saken var på trykk tidlig i 2014. Nå er jeg selv en av kvinnene som forsvinner. Jeg blir ikke professor, som de andre, fantastiske damene i saken over. Jeg vil ikke være med på et så usikkert spill som det er fra fullført PhD til professor, der det du gjør ikke er mye verdt utenfor akademia, lønnen er ikke god (mtp utdannelse og resultater), det forventes at du reiser mye og bosetter deg i utlandet - ikke familievennlig (og i mitt tilfelle; mer eller mindre umulig pga situasjonen med Alexandra). Skal du virkelig gjøre dette kan du i alle fall ikke "kaste bort tiden" på også formidle kunnskap til samfunnet, og jeg kan rett og slett ikke bare stenge meg inne i akademia, og holde kjeft 😉

2015: Sammen med Anders, for godt ♥ Med i panelet til Big Bang på NRK, sitter i Ludvigsenutvalget.

2016: Jeg snakker om blogging og realfag på Offshore Strategikonferansen - gjør det klart at jeg selv er et eksempel på et "talent" de aldri ville plukket opp med sine rekrutteringssystemer. Anders og jeg blir invitert på Kavlibanketten ♥

2017: Leverer PhD-avhandling 17. januar, disputerer 29. mars, kreeres 8. juni ♥

Dekan-selfie med la familia, seff 😉

2018, mai: Siste dag, takk for meg - nå er jeg på egen hånd (men jeg kommer nok ganske ofte til å være på UiO, enten for å sitte og jobbe, eller for å møte folk der...ting skjer 😉 )


Min første dag i frilanslivet har vært veldig bra: Den startet tidlig, med tur ned til Tønsberg for å møte med Athenas. De vet en del mer om meg og hva jeg kan og snakker om nå - så det blir bra, tror jeg! Deretter gikk ferden tilbake til Oslo, for møte med Silvija ++ Vi skal spre kunnskap og glede til verden, og jeg gleder meg!

Nyt juni-fredagen ♥

 

6

Hei dere, jeg kom plutselig på at jeg ikke har vist noe skikkelig bilde av den (i mine øyne) utrolig nydelige og helt perfekte ringen jeg fikk av Anders da han fridde. Det gjør jeg noe med akkurat nå:

Ringen er fra Thune, og jeg bare elsker at den er litt kraftig, og at den har masse bling ♥ Uten at jeg har sagt noe til Anders om hva slags ring jeg liker, har han bare truffet blink; med de små dimantene som glitrer på siden, og de fire prinsesse-slepne diamantene som utgjør midtpunktet. Fordi ringen er såpass kraftig, at størrelsen er god, og at de større diamantene i midten ikke blir for tunge sitter ringen også helt perfekt på fingeren. Den holder seg mer eller mindre helt i ro - det liker jeg også godt!

Daglig - minst én gang, i alle fall - tar jeg meg i å løfte opp hånden og bare se på alt karbonet som glitrer...og, nei, da tenker jeg ikke på karbonet i hånden min 😉 Da jeg la ut bildet til venstre på Instastories (@sunnivarose heter jeg der - jeg har mer eller mindre sluttet med Snap, og er nå 100% på Instastories og Instagram) fikk jeg en kommentar fra en som sa at ja, jeg ser karbon omtrent overalt i bildet; det er vel noe sånn som 18% karbon i hånden din, er det ikke? 

Men altså, tenk at diamant "bare" er karbon, bare i en litt spesiell formasjon... Tenk at 6 protoner og 6 nøytroner kan danderes i en sånn krystallformasjon - der alle karbonatomene er like langt unna hverandre (litt som Nordmenn på trikken ;)) - at det blir sååå vakkert. For det er jo bare det det er - oppskriften på karbon er akkurat så enkel: 6 protoner er det som bestemmer at man har karbon. Har man ett proton mindre (altså 5) så er det bor, og har man ett proton mer (altså 7) så har man nitrogen - en gass, altså.

Kjemi, dere, kjemi ♥

I tillegg til de 6 protonene, som er det som bestemmer hva slags stoff man har (bor, eller karbon, eller nitrogen), er det altså 6 nøytroner; da har man karbon-12, som er stabilt, og det aller aller meste av karbonet, både i kroppen min (eller din), trær og blomster, og altså diamant. Diamant består jo da bare av karbonatomer - det er rett og slett karbon som grunnstoff (karbon som grunnstoff kan også være i andre former enn diamant, men et grunnstoff er jo nettopp et stoff som BARE består av én type atomer). Det trenges også høyt trykk og høy temperatur for at karbonatomene skal legge seg sånn akkurat riktig slik at de blir diamant, og ikke feks grafitt (grafittring vil jeg faktisk ikke ha).

Det som også er spesielt med karbon - enten det er diamant eller det er i kroppen vår - er at det har blitt laget i en stjerne (som feks solen vår) ved at tre alfa-partikler treffes akkurat samtidig, med akkurat riktig fart. At det skal skje er faktisk veldig lite sannsynlig, men det er sånn alt karbon er laget (ok, hvis du skal være pirkete på meg så skjer det ikke AKKURAT samtidig, men det kan jeg skrive mer om en annen dag - poenget er at det er faktisk lite sannsynlig å få laget karbon). Alfa-partikler er det samme som helium-kjerner, så, ja, tre heliumkjerner som smeller sammen på riktig tid med riktig energi blir til karbon, og karbon som får riktig trykk og riktig temperatur blir til diamant. Og diamant kan bli til smykke 😉

Diamonds are forever (greit, da, det er ikke 100% sant i sånn fysikk/matematikk-sammenheng, men for alle praktiske formål kan vi si at de er for alltid) ♥♥♥

 

sommerfest mens jeg er stipendiat

en person som har mye å si for hvordan de siste 9 månedene mine på doktorgraden blir

treffer personen i velkomstdrinkkø - hyggelig det

ut av det blå har jeg personens hånd strykende opp og ned på hoften - ikke hyggelig


Nei, dette er ikke et voldsmot overgrep, eller noe, men med en så skjev maktbalanse en utrolig ubehagelig episode.

Uken som gikk kan egentlig mest oppsummeres i ordet travel...

ukens følelse: busyness. Det har vært litt crazy - fra naturfagskjerneelementsamling med utdanningsdirektoratet, til champagnemesse i Konserthuset (anbefales!) sammen med gode Tom André og Katarina, besøk av Vibeke, brainstorming av tale til bryllup helgen som kommer, impulsiv deltagelse på den uoffisielle bachelorseremonien, kombinert med impulsiv Facebook Live (kjempelei meg for at det ble så tullete med hvordan jeg holdt kameraet - jeg tror jeg har lært til neste gang, da!), så var det Årets Sommerfest hos Sverre på lørdag, med helgrillet villsvin, og til slutt var det både navnefest og besøk av Lise og Joachim på søndag. Dere vet, når alt bare er gøy, og man vil være med på alt, og setter nærmest himmel og jord i bevegelse for å få det til, men så blir man jo egentlig litt sliten - når det ikke er en eneste dag der man bare er hjemme til et greit tidspunkt, og egentlig ikke har noe annet å gjøre enn å se en serie, prate sammen, og til og med kanskje "kjede seg" litt. (Kanskje greit at ferien er rett rundt hjørnet...?)

ukens nedturjeg har ingen "ukens opptur" denne uken, for det blir egentlig helt umulig å plukke ut én, spesifikk ting - hele uken har i stor grad vært en opptur. Ukens nedtur, derimot, var helt klart da jeg fikk migrene under dag to på naturfagskjerneelement-samling - ikke gøy!

ukens outfitdet antrekket jeg ble mest fornøyd med var nok det jeg hadde på meg da champagnemessen: High waste jeans kombinert med orange topp og orange hæler - følte liksom det funket bra 🙂

ukens formel: var arealet av et kuleskall, eller overflaten av en kule

Ukens formel – kuleoverflate

ukens serie: nei, denne uken har det ikke vært tid til noe serie, det eneste vi har sett på var to episoder av Friends, mens vi (eller i alle fall jeg) satt og var ganske småklein i sengen søndag formiddag, og gruet meg til jeg måtte stå opp og komme meg ut og ordne ting. Det burde jo strengt tatt vært House of Cards siden vi reiser til Washington D.C. om en uke (iiik!), men vi står på stedet hvil der - det vil si episode 7. Har hørt at det er ca akkurat rundt der vi er at denne sesongen begynner å ta av, så jeg får gi den en sjanse til, selv om jeg syns den siste sesongen så langt har litt sånn meh.


Det er en annen følelse som også har meldt seg i uken som gikk, forresten, og det er den fantastiske følelsen av sommer ♥

gleder meg til i uken som kommer (eh, er i gang nå): bli ferdig med alle de tingene jeg MÅ gjøre før det er ferie, siden dette er den siste jobbuken før ferie og USA-tur, og bryllupet til Øyvind og Torill ♥ Ellers SKAL jeg skrive en ny tekst for Dagbladet (lite spørsmål om når jeg skal få til å gjennomføre det - kan man droppe å sove, feks...?), for nå er det lenge siden sist, og jeg har mye på hjertet.