Boklansering, bokcover og videoblogg

Da min gode venn Anders (Knatten, ikke EKTEmannen Hafreager) for ni år siden foreslo at jeg skulle starte en blogg, var min umiddelbare respons LOL! Om jeg noensinne skulle starte en blogg skulle det i alle fall være en ROSAblogg! Dette skulle selvsagt aldri skje, men så skjedde det allikevel; jeg startet en rosa blogg (ikke orddelingsfeil, jeg mener rosa [mellomrom] blogg) om kjernefysikk og forskning og sånn, og det var faktisk viktig for meg at jeg skulle være hele meg. Det betyr rosa, sminket, pyntet I TILLEGG til faget mitt. Det var viktig for meg å understreke at det (selvsagt) ikke er noen motsetning mellom det å være interessert og flink i realfag OG glad i sko, sminke, interiør og klær. Grunnen til at dette var så viktig var nettopp at jeg i flere år opplevde at det ikke var greit å være «rosa», at jeg automatisk ble sett på som litt dum (jeg ble jo til og med ropt opp i ansiktet etter en forelesning i tredje semester: Men Sunniva, du er jo IKKE DUM?!?? etter at jeg hadde påpekt at foreleseren gjorde en feil) når jeg også brukte hjernekapasitet på "overfladiske" ting. Så jeg gikk jo etterhvert rundt og trodde at jeg var litt dum, og at jeg ikke hørte ordentlig til på fysikk, og da jeg til slutt hadde «bevist» at jeg i alle fall hadde noe å komme med (toppkarakter på masteroppgave må jo liksom bety noe), måtte jeg faktisk stolt vise at jeg både var «rosa» OG var flink i faget.

Tilbakemeldingene jeg har fått opp gjennom årene, spesielt fra jenter er at jeg gjør det litt lettere for dem med det at jeg viser hele meg. At jenter på vgs begynner å studere realfag, noe de virkelig ikke trodde var noe for dem, fordi de hadde inntrykk av at det ikke var «plass» til den superfeminine kvinnen på fysikk og matte. Dette handler jo om mangfold – det er ikke greit om folk faktisk tror at «dolla» jenter er mindre smarte enn de ikke-«dolla», og vi trenger selvsagt begge typer, pluss alle de i mellom 🙂

Da vi tok bilder til boken min var det helt klart at jeg brukte lang tid på å legge sminke, ordne meg, og ikke minst var jeg sikker på at jeg skulle ha på meg min sennepsgule satengkjole (fordi jeg syns den er sykt lekker OG fordi den passet selv om kroppen hadde vært gravid ikke såååå lenge før bildene ble tatt 😉 ). Og boken ble rosa, med gullskrift, og meg i nevnte kjole på forsiden (iiik, jeg har til og med bare armer og knær!!!).

Jeg mener ikke akkurat at jeg er Hadia Tajik, men vi har begge gitt ut bøker nå nylig, vi er begge stylet på forsiden, og vi snakker begge personlig om faget vårt. Jeg er ikke med på at jeg gjør det vanskeligere for andre kvinner ved å pynte meg på forsiden. Jeg er ikke med på at man ikke kan ta meg like seriøst – for jeg ser ingen motsetnign mellom det å være flink i realfag, elske rosa, og høye hæler. Jeg forventer selvsagt å bli tatt seriøst enten jeg har bukt lang tid og krøllet håret, eller om jeg har det i en enkel hestehale, om jeg har enkle joggesko, eller glitrende Louboutins. Heldigvis opplever jeg ikke (lenger) å bli sett på som dum, eller en man ikke kan ta helt på alvor.

Forrige uke var det boklansering for "Vi er stjernestøv", der jeg ble bokbadet av fantastsiske, smarte, tøffe og kule Julie, som er biolog og forsker på humler. Hun er ikke rosa som meg (det er kanskje ikke så mange voksne damer som er like glade i rosa som det jeg er 😛 ), men hun hadde røde negler og rød leppestift – ingen tvil om at det var feminint og pyntet. Selv hadde jeg samme kjole som jeg har på bokomslaget og glitrende stilletthæler. Siden det er coronadrit var det veldig begrenset med gjester på eventet, men heldigvis ble det filmet, så alle som ikke kunne være der kan se det nå i ettertid 🙂 Jeg mener Julie og jeg har en ganske interessant samtale, som hverken blir bedre eller verre av det vi har på oss. Det vil si; jeg tror alle presterer aller best når de føler seg vel, og for meg innebærer det at jeg skal føle meg vel på scenen at jeg pynter og ordner meg. Sånn sett tror jeg samtalen er bittelitt bedre enn hvis vi hadde på oss androgyne, grå klær, ingen neglelakk, ingen sminke, og null hårstyling 😉

I starten snakker min fantastiske redaktør, Liv. Samtalen mellom Julie og meg begynner etter ca 8 minutter 🙂

En kommentar om “Boklansering, bokcover og videoblogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *