2

Haha, ja, du leste riktig: Jeg har signert en kontrakt med Stavanger Symfoniorkester (SSO), der jeg er omtalt som kunstneren. Jeg skal jo selvsagt være meg (det blir veldig vanskelig å være noen andre, liksom 😉 ), og gjøre det jeg kan best - som kanskje ikke egentlig er på være kunstner, men denne ganger får jeg altså lov til å lage noe mer enn "bare" et foredrag, sammen med dirigent Bjørn og SSO. På engelsk har man jo begrepet Arts & Science, og det er liksom ikke noe rart at kunsten og vitenskapen kan gå hånd i hånd, men det er ikke så vanlig med det begrepet her i Norge... Nå er det vel nettopp det jeg skal få lov til å være med på, og vi driver og lager en konsert/programmeringstime/foredrag som skal fremføres for en hel haug med ungdomsskoleelever i begynnelsen av februar 😀

Akkurat nå er vi der at vi driver og setter opp hva vi skal spille og hvordan det skal spilles, og hvordan vi kan forklare programmering med musikk, og hvordan vi kan omprogrammere musikken (som kunstner skal jeg altså få lov til å gjøre om på Skjebnesymfonien 😀 ), hvordan det er så mye som er likt - men også selvfølgelig en del ting som er ulikt. Når du hører et orkester så vil du gjerne at de/dirgenten skal legge følelser og gi av seg selv i det som spilles, selv om notene forteller den nøyaktige oppskriften på det som skal gjøres, mens når du kjører et dataprogram så vil du absolutt IKKE at datamaskinen/mobilen skal legge på sitt eget "krydder"...2+7 burde ALLTID bli 9, liksom. Det blir selvsagt også friksjon og atomer og termofysikk, og jeg er bare veldig spent på dette prosjektet ♥

Så jeg syns det er stas, da - det må jo være lov å si? Det er på en måte noe i det med den gamle drømmen om å stå på scenen, fra jeg danset ballett da jeg var tenåring, og frem til nå som ringen på et vis sluttes... Jeg er skikkelig stolt over at SSO vil ha meg med på dette, og så håper jeg virkelig at vi klarer å lage en helhet sammen, ikke bare at jeg sier noen ting, og spiller orkesteret noe greier, og så sier jeg noen ting igjen - men at det virkelig henger sammen, og blir en total!

 

I dag startet jeg dagen i møte med Bjørn (som altså er dirigenten), og Jo (som er matematiker og sånn), og vi fikk liksom "satt" mesteparten av konserten - bestemte hvilken musikk som skulle spilles når, hvor mye som skal spilles av de forskjellige, og hva som egner seg for at jeg kan "programmere" ("hvis jeg gjør dette så gjør orkesteret dette, hvis ikke så gjør de..." osv 🙂 ). Det er absolutt mye igjen før vi sitter med et ferdig produkt, men det er en ordentlig god følelse å begynne å se "skjelettet" av det prosjektet man holder på med. Dessuten er det skikkelig bra når man møter mennesker som man bare jobber bra sammen med...det er jo aldri noen garanti for at man har en god kjemi med noen, og når man plutselig skal gjøre en sånn stor greie sammen (både lage hele konserten, og fremføre den flere ganger over to dager) så er det gøy når kjemien er god! Litt dumt hvis dirigenten og jeg bare ikke matchet, liksom 😛

Det er litt mye tanker rundt dette med programmering i hodet mitt om dagen, og spesielt hvordan dette kan bli noe for alle, og ikke bare en slags "nerde-elite" (kan man si det, eller er det stygt i alle retninger? Det er i alle fall ikke ment stygt...). Jeg var jo veldig forkjemper for at programmering må inn i skolen da jeg var med og jobbet med kjerneelementene i fagene i skolen, og det er et tema som altså opptar meg mer og mer. Jeg er også så heldig at jeg får lov til å jobbe med dette i forskjellige sammenhenger nå om dagen; med workshop for voksne som aldri har programmert før, fredag denne uken skal jeg snakke for alle realfagslærerne på videregående på Nedre Romerike om realfag og programmering, og i februar skal jeg gjøre en utrolig spennende jobb sammen med Stavanger Symfoniorkester, om programmering og musikk ♥

Det høres kanskje rart ut at musikk og programmering er noe som passer sammen, men jo mer jeg tenker på det, desto mer gir det mening. For noter er jo et språk, akkurat som Python eller de andre programmeringsspråkene er språk, og jeg tror at har du aldri programmert før, så er noter faktisk et godt bilde på hvordan programkoden i et program funker:

Feks, et program leses fra toppen, linje for linje, nedover, i NØYAKTIG den rekkefølgen det står. Og akkurat som noter er et språk for musikk så leses både programkoden og musikkoden (aka notene ;)) fra toppen og nedover, og alle "operasjoner" utføres i den rekkfølgen den står. Først linje 1, så linje 2, osv. Rekkefølgen er ekstremt viktig, både i noter og programkode.

Hvis du hadde noter for et stykke der det står på toppen: For fiolon, trompet og piano, og så plutselig, midt inni står det harpen spiller følgende..., så ville du stoppet opp og blitt ganske forvirret. Så står det kanskje på nest siste side at det også skulle være med harpe. Da funker det ikke - du må starte med å si hva som skal være med, så man vet det før man setter i gang med selve stykket/programmet.

Jeg tror spesielt dette med rekkefølge er viktig å tenke på, for det er typisk at programkoden ikke funker fordi ting kommer i feil rekkefølge - litt sånn som med eksempelet med harpe; man må definere at harpen er et instrument som skal være med først, før man kan si hva harpen skal gjøre. Men når man sitter der og programmerer er det ofte at man ikke får det med rekkefølge til, eller kanskje bare ikke forteller at det skal være med harper (eller hva nå enn) i det hele tatt...og så er jo selvsagt problemet med en datamskin at den er som verdens staeste (og dummeste?) person; hvis ting ikke står nøyaktig riktig så blir den bare helt sånn nei, nå skjønner jeg INGENTING, dette gidder jeg faktisk ikke å være med på! En dirigent ville kanskje ha stusset, og lest videre i notene, og så funnet ut av hva som var galt, og rettet opp i det, men datamskine går rett i klikk, og legger seg i fosterstilling i det øyeblikket ting ikke er logisk mer - så det er altså viktig å få ting i riktig rekkefølge 😉

I morgen tidlig skal jeg møte Stavanger Symfoniorkester (ikke hele orkesteret, men dirigent pluss en del andre, fine folk), og forhåpentligvis kommer vi et langt stykke på vei i hva innholdet i "programmeringskonserten" i februar blir. Jeg krysser alt jeg har for at det skal bli veldig bra, og det er en skikkelig utfording, og dét liker jeg ♥


Ellers var jeg på Blindern i dag, og hadde kaffe med Eli, som er professor i biofysikk, og den første som lærte meg noe fornuftig om stråling og radioaktivitet noen gang. For det som begynner å bli alt for mange år siden nå...:P Det var SÅ hyggelig, og plutselig hadde vi sittet og skravlet non-stop i 3 timer; snakket om stråling, doktorgradsavhandlingen min, hvorfor jeg sluttet på UiO, #metoo, Tsjernobyl, og jod-tabletter. Blant annet.

Eli var forresten enig i min "analyse" om at det virker mer eller mindre "hysterisk" med jod-tabletter for nordmenn generelt, og kunne heller ikke se for seg noen situasjon der det ble SÅ akutt at man er nødt til å ha dette hjemme. Tsjernobyl er jo den desidert verste kjernekraftulykken vi har hatt noen gang, og det regnet faktisk ned radioaktive stoffer over Norge (blant annet radioaktivt jod) etter denne, men det har ikke vært noen økning i skjoldbruskkjertelkreft som kan knyttes til denne ulykken allikevel. I områdene rundt Tsjernobyl, i Ukraina og Hviterussland hadde jo folk stor mangel på jod i utgangspunktet - noe som gjorde dem veldig utsatt for det radioaktive jodet, og jeg syns fremdeles vi burde begynne i den enden som handler om at vi får i oss nok jod gjennom maten vi spiser. Allikevel vil jeg ikke anbefale folk å ikke følge myndighetens råd, for generelt syns jeg det er en god idé å høre på det myndigheten sier; jeg bare gjør det samtidig klart hva jeg personlig gjør i akkurat denne situasjonen 😉

Alexandra ropte på meg og ba meg ta bilde av henne og Panter i kveld  - fineste ♥

2

Jeg har lyst til å si litt mer om dette med programmering, for det er et tema jeg blir mer og mer opptatt av, og tror det er viktigere og viktigere at alle (de fleste) kan litt om. En ting er jo selvsagt at jeg mener dette må inn i skolen - noe som nå også skjer (yeay!), men hva med alle de av oss som ikke lærte dette på skolen, og spesielt de som ikke har tatt et studium der de har lært om programmering? Det er dere som føler dere truffet av akkurat den beskrivelsen jeg har lyst til å snakke til nå ♥ ...og som er interessert i programmering, da, selvsagt 😉  For mitt inntrykk er at det er mange av dere som er ordentlig nysgjerrig på programmering og hva som ligger bak i datamaskinen, og som gjerne vil lære mer. Så sitter man der med datamaskine sin, da, og tenker liksom men hva gjør jeg, egentlig?!? Hvordan kommer jeg i gang...skal jeg åpne et Word-dokument eller hva? 

 

Til det siste spørsmål: Nei, du skal ikke åpne Word. Faktisk, for å komme i gang så raskt som overhodet mulig, anbefaler jeg å gjøre det on-line, i nettleseren. så slipper man å laste ned og insallere ting - som jeg mener blir en ekstra terskel. Ja, du burde det på sikt, men du kan prøve deg litt før du gjør det 🙂 Så da kaster jeg meg uti det, og anbefaler nå denne introduksjonen til Python-programmering! Gjør tutorialsene i den rekkefølgen de står (det starter med "Hello, World!"), og prøv deg frem med å forandre på programkoden som står i vinduene på venstre side av nettisiden, og se hva som skjer...

Når det aller første programmet, i "Hello, World!"-tutorialen sier

print("This line will be printed.")

så gjett først hva dette programmet gjør (ja, linjen print("This line will be printed.") er et fullstendig program i programmeringsspråket Python), før du sjekker ved å trykke på "Run"-knappen under. Prøv deg frem med hva som skjer hvis du fjerner en parentes, legger til en parentes, fjerner et anførselstegn, legger til et anførselstegn, skriver noe annet enn This line will be printed. mellom anførselstegnene... Fortsett nedover siden, og gjør oppgaven på bunnen også 🙂

HER kan du lese mye mer om Python, spesielt fra kapittel 3 😀 Husk at når det kommer til programmering så er det Google som er din beste venn og lærebok, og ikke en faktisk lærebok (sånn generelt sagt, i alle fall).

Så må jeg nesten bare innrømme at jeg ikke har full oversikt over alle mulige on-line muligheter som fins der ute, men jeg syns denne Python-introduksjone virker fin. Jeg har også sett på den sammen med Anders, og han er enig, så anbefalingen kommer fra oss begge ♥


Forresten så er dette også et spørsmål som dukker opp: Er koding og programmering det samme?

Ja, det er det 🙂 Personlig er jeg mer glad i å si programmering, enn koding, for jeg syns koding er et ord med masse assosiasjoner til noe mystisk (snakke i koder, liksom), og jeg syns det blir litt feil. Men, ja, koding og programmering er det samme. Og så fins det KJEMPEMANGE forskjellige programmeringsspråk, og minst like mange meninger om hva som er det beste programmeringsspråket. Her er det altså språket Python jeg deler, fordi det er et språk jeg har et godt forhold til, og som brukes av mange som et introduksjonsspråk 🙂

Programmering på toget, ikke on-line, MED møkkete skjerm. Jeg kommer gjerne inn på hvordan man skal gjøre dette uten å være på nett, men jeg har lyst til å bare komme i gang på denne måten først...for jeg vet hvor SINNSYKT irritert jeg blir hvis jeg må laste ned masse greier, og så får jeg det ikke til å kjøre, og så syns jeg ca alt i livet bare er dritt. Og det er sikkert ikke BARE jeg som er sånn 😛

På onsdag blir det Sunniva Svarer igjen, og jeg snakker gjerne litt om programmering da, hvis det er ønske om det 🙂

 

6

Neste uke skal jeg holde foredrag om programmering i skolen, og hvorfor det er superviktig for ALLE å lære seg - ikke bare de som tilfeldigvis blir introdusert for det av hvem-vet-hvilken grunn. Så langt har jeg formulert 6 grunner 🙂

1. Programmering er en skill i seg selv, som vil blir viktigere og viktigere - i flere og flere typer jobber. Da vi intervjuet professor Malcolm Langford i LØRN, feks, nevnte han at snart burde vi (samfunnet) ha jurister med kompetanse innenfor både jus (selvsagt - eller blir du vel strengt tatt en ikke så fryktelig god jurist 😛 ) og programmering. Mener han sa at så mange som 30% av juristene burde ha en sånn type dobbeltkompetanse...(?)

2. Å bli en problemløser. Programmering handler om å ta et problem, bryte det ned i de minste bitene, finne et mønster, og så bygge det opp igjen. Nå har det også kommet en ganske stor studie som konkluderer med at det å jobbe med programmering kan gjøre deg til en god problemløser i andre typer fag også.

3. Logisk trening. Når du programmerer må du forklare et problem til verdens "dummeste person" - datamskinen. Den er 100% logisk, men den gjør kun det den får beskjed om. Det den får beskjed om gjør den riktignok nøyaktig på den måten den får beskjed om, så du får virkelig jobbet med å bygge opp logiske ressonnementer selv. Og bare tenk på det; for å kunne forklare noe til andre, må du virkelig forstå det selv - å programmere er å både tenke og å forstå 🙂

4. Forstå den "digitale verden". For å skjønne hvilken potensiell makt og muligheter som ligger i de store datamengdene som er tilgjengelig der ute, trenger man en grunnleggende forståelse for programmering - mener jeg. Å bare messe om "ikke del x, y, og z på nett" mener jeg blir litt som å messe om å ikke ha sex før ekteskap... Å jobbe skikkelig med dette, ved programmering, får man på en måte "seksualundervisning" - som er en mye bedre medisin enn "avhold". (Og ikke snakk om "digital innfødte"; selv om du er god til å google, og vant til alt skjer på apper på en eller annen touch-skjerm-device, får du ikke en forsteålse for hva som ligger bak.)

5. Like muligheter. Det å kunne programmere kommer til å bli viktigere og viktigere, i flere og flere fagfelt, og det blir et skille mellom de som kan programmere, og de som ikke kan det. Her har de gutta (eller jentene - men det er en mye større andel gutter) som har sittet på rommet sitt og programmert fra de var små en absurd KJEMPEFORDEL...!

6. Generelt hjernetrim 🙂 Det slo meg da jeg holdt programmeringsworkshopen på Innovasjonsfestivalen forrige uke, at det å drive med programmeringsoppgaver virkelig er hjernetrim...og det er det jo mange som kjøper bøker for hjernetrim, og jobber med apps og puzzles - programmer og slå to fluer i én smekk: Du lærer noe nyttig OG trener hjerne i samme slengen (kanskje du til og med syns det blir ganske gøy etterhvert 😉 ).


Nå er vi på vei til Thanksgiving-middag hos Bjørn. Gleder meg til å møte masse nye, spennende mennesker - vi blir visst rundt 60 stykker (de fleste med v eldig forskjellig bakgrunn), så det kan bli spennende!

 

Da har jeg sendt fra meg morgendagens presentasjon, og kofferten er nesten ferdig pakket. Togbillettene er klare, og jeg setter snart nesen mot Åndalsnes 🙂

I morgen skal jeg både holde foredraget Digital eller digitull?, OG workshopen Hva er greia med "digitalisering" og programmering? Bakgrunnen for foredrag og workshop er at jeg får helt mark av ordet "digitalisering" som virkelig brukes om ALT, og dermed betyr det INGENTING... I går feks, var jeg på halvdagsseminar om programmering i skolen, og der ble også "digitalisering" brukt flere ganger (jeg har hørt det brukt/misbrukt mye mer enn det jeg opplevede i går, men dog) - og jeg er sikker på at selv fra samme foredragsholder hadde ordet forskjellig betydning (og jeg tror ofte ikke foredragsholderen selv vet hva hun eller han mener) i løpet av ett og samme foredrag.

(Det var ikke tid til spørsmål :/ )

Når det snakkes om (nye) teknologier og digitalisering så er gjerne ytterpunktene:

  • strøm på papir - altså at man gjør nøyaktig alt på samme måte som før bare at man sender en pdf på mail istedetfor post. Tadaaa: DIGITALISERING!
  • maskinlæring kommer til å gjøre verden til et bedre sted og påvirke absolutt alle aspekter av livene våre - sagt med tusen millioner stjerner i øynene
  • maskinlæring er bare statsistikk og if-tester og det er dessuten ikke noe nytt heller - sagt med overlegen og oppgitt stemme

Så da skal jeg rante litt om dette, prøve å få folk til å vite hva de mener (hva mener DU når du bruker ordet "digitalisering"? Si dét istedetfor, så vet andre hva du snakker om...), og se hva som egentlig ligger i utsagn som at maskinlæring er THE BEST og det er bare statistikk.

Så kommer det jeg er veldig spent på, og det er når jeg går videre til workshopen... Jeg kommer til å avslutte foredraget mitt med Steve Jobs' sitat

Alle burde lære seg å programmere, fordi det lærer deg å tenke,

og da får vi vel gjøre nettopp dét da?! Så det blir programmeringsworkshop (hjelp 😀 ). Målet er å komme i gang, nok til at man kan utforske på egen hånd etterpå, hvis man vil det - og jeg kommer til å argumentere hardt for at det burde man... Folk driver jo med bøker og apper og sånn for hjernetrening - programmér istedetfor, mener jeg ♥ Så skal vi gjøre en tekstanalyse av mange tusen bøker som Google har lagt ut, og se hva vi kan finne ut med det; feks "hva er de vanligste ordene som kommer etter he og hva er de vanligste ordene som kommer etter she?".

Jeg er som sagt spent, og ikke helt ferdig (jeg er aldri ferdig før jeg faktisk går på scenen), men med en 5 timers togtur til Åndalsnes, pluss noen timer før toget går også, så skal jeg komme godt i mål. Dessuten har jeg med meg Anders som moralsk og praktisk support på workshopen, og det føles godt når jeg skal gjøre noe sånt for første gang. I tillegg til at det er inmari fint å skape noe sånt sammen, selvsagt ♥

Da var onsdagen allerede nesten over, og denne dagen har bare gått helt sykt fort. Ennå det har egentlig "bare" skjedd to ting i dag: Del to av dagen tilbrakte jeg i studie sammen med Guri Solberg - jeg har vært gjest i podcasten Bra Damer

Det var veldig gøy, og så avslappende og lett og sitte og prate i litt over en time; om doktorgrad, ballett, studier, kjernefysikk, Louboutins, rosa, forskning og forskningsformidling...blant annet. Det er jo en ære å få være gjest i en podcast med tittelen "Bra damer", da - jeg skal ikke late som om jeg ikke syns det er inmari stas, altså. Den kommer ut på mandag 🙂

Ellers gikk første halvdel av dagen til Resedrach Bazaar, og foredraget Digital skills - hype or the future? Det temaet fortjener egentlig sitt eget innlegg, så det tror jeg at jeg skal skrive litt mer om i morgen 🙂

Jeg syns foredraget gikk sånn ganske bra - i alle fall med tanke på at dette var den første gangen jeg snakket sånn om akkurat dette temaet. Det tar jo tid å få argumentene skikkelig finslepet, og et foredrag blir jo bedre når du har holdt det, eller noe som likner, noen ganger. Jeg håper jeg får mulighet til å snakke mer om temaer som digitalisering, digitale skills versus digitale hjelpemidler, teknologi, databehandling og programmering. Det er spennende og viktige temaer, samtidig som man fort kan føle at man er med på en runde bullshitbingo når disse ordene/temaene dukker opp. Håper jeg klarte å unngå akkurat den følelsen i dag, da...

 

 

 

2

Siden jeg gikk litt nedover memory lane i går ble det til at jeg tok fram avhandlingen min, og jeg fikk lyst til å dele et bittelite utdrag fra den - oversatt til norsk (bortsett fra kapitteloverskiften 🙂 ). Det som står i patenteser er lagt til nå, for å forklare ting som kanskje ikke er 100% tydelig for alle.

The bridge between nuclear experiments and reactor simulations

Eksperimentell reaktorfysikk (det å faktisk gjøre eksperimenter med en reaktor) er både dyrt og vanskelig å gjennomføre; fordi man trenger arbeidskraft, eksperimentelle fasiliteter (veldig dyrt!), og det faktum at dette tar tid å gjennomføre (skal du teste hvordan brenselet utvikler seg over tre år i en reaktor så tar det faktisk tre år å gjennomføre 😉 ). I tillegg er det veldig vanskelig å faktisk eksperimentelt teste hvordan en reaktor (eller brensel) oppfører seg hvis det skjer en ulykke - som er det man gjerne vil vite. En av verdens ledende fasiliteter på sikkerhetstesting av brensel ligger i Norge; Halden-reaktoren. I denne reaktoren tester de hvordan brenselet oppfører seg i ulykkesscenarier som feks tap av kjøling, men disse testene tar veldig mye tid.

Men, takket være utviklingen av datamaskiner, som har foregått de siste 40-50 årene, har det blitt sånn at reaktorfysikk baserer seg mer og mer på datasimuleringer, enn på faktiske eksperimenter.

Det verste, og mest "spektakulære" eksempelet på en feilslått sikkerhetstest var Tsjernobyl-ulykken i 1986. Her skulle de teste hvordan hovedpumpenen oppførte seg hvis reaktoren mistet tilgang på strøm. Den type test, som altså førte til denne ulykken, burde aldri gjøres i virkeligheten - men kan (og bør!)  gjøres i den virtuelle verden (datasimuleringer).

Jeg valgte å definere det arbeidet (jeg studerte hvordan en type thoriumbrensel oppfører seg etter tre år i en ganske standard reaktor - hvor mye radioaktivt avfall man får, feks) jeg gjorde på datamaskinen som numerimenter. Grunnen til det er at det man faktisk gjør er et eksperiment, bare at det skjer på datamaskinen, og ikke i en labb. Et numeriment er altså et numerisk eksperiment på en datamaskin; det kan bestå av mange simuleringer som gir data, og den videre analysen av disse - akkurat som ved et klassisk eksperiment 🙂 Så vær så god: Dette ordet funker på både norsk og engelsk, og kan brukes på akkurat samme måte som eksperiment; feks skrve jeg både om eksperimentelt oppsett (for jeg gjorde jo også eksperimenter), og numerimentelt oppsett, som forklarte hvordan jeg simulerte brenselet.

 


Ellers har jeg fått skikkelig skrivedilla nå - endelig! Det er bokskriving det går i, både i går og i dag...det kan virke som om jeg omsider (heldigvis!) er klar for et nytt, stort prosjekt, ett år etter at jeg leverte det forrige fra meg ♥

1

Da er hverdagen virkelig i gang igjen! Skolen her i Oslo startet jo i går, så vi var på mange måter i gang da, men litt sånn feriefølelse var det allikevel. I dag har det gått i ett, og jeg har brukt mye av dagen på å forberede en introduksjonsworkshop om programmering. Jeg (vi) jobber med å finne de virkelig gode argumentene for hvorfor programmering hører hjemme i feks fysikk (ikke bare på Universitetet - her er det ingen som er uenig i at programmering hører hjemme, men også i videregående), og jeg har hatt flere, lange diskusjoner i dag (noen også med en viss frustrasjon - jeg er ikke så kjempegald i å føle at jeg ikke skjønner ting 😛 )

Vi kommer dit, men en utfording er å gjøre noe som man får til selv, og kjenner mestring i (jeg blir aldri så sint, oppgitt og rett frem lei meg som når jeg skal jobbe med datamaskinen og jeg ikke får til å gjøre det jeg vil), og samtidig komme fortest mulig dit at man får gjort noe som faktisk er nyttig... De beste eksemplene (så langt) krever litt mer enn at du kan få et program til å skrive ut "Hello world" eller legge sammen to tall.

Det som i alle fall er helt sikkert er at når man skal gjøre noe mange ganger blir datamaskinene et kraftig verktøy!

Jeg kom hjem fra jobb for ca en time siden, men Anders har en PhD å fullføre, så han er på Blindern fremdeles. Han driver visst og lærer som om krystallvekst sammen med Henrik; jeg var innom og sa ha det før jeg dro, og de var i full gang med å dekke mange tavler med lure(?) tanker 🙂

Nå har jeg akkurat har fått slengt meg ned i favorittkroken min, i en av de gule lenestolene - tror jeg skal sette meg med litt skriving nå...det er jo tross alt en av forsettene mine for dette året.

1

 

Hei fra Gardermoen ♥

I skrivende stund er jeg på vei til Ålesund, og ville bare innom her og si hei på veien. Målet for reisen er Arbeidsmiljøkonferansen ”Morgendagen er her”, og jeg er så heldig at jeg skal få lov til å holde avsluttende foredraget til konferansen i morgen. Nå er det en måned siden sist jeg holdt foredrag, og jeg begynner liksom å kjenne at det rykker litt i foredragsmuskelen, eller foten eller et eller annet sted nå 😉

Forresten så er det vel kanskje ikke heeelt riktig å si at jeg ikke har holdt foredrag på en måned nå, siden jeg vel holdt kanskje de to viktigste foredragene i hele karrieren forrige onsdag, men det blir liksom noe litt annet. Nå gleder jeg meg til å snakke ”om kjernefysikk og forskning og sånn – historien om en rosanerd”, og få lov til å være personlig og snakke mer om hva jeg syns og ikke bare om hva jeg vitenskapelig vet (ja, jeg liker å synse også – og jeg når jeg tenker meg om så startet jeg jo faktisk disputaspresentasjonen min med å si at jeg syns det var galt at Lise Meitner ikke fikk Nobelprisen i fysikk sammen med Otto Hahn for oppdagelsen av fisjon, men jeg tror ikke det er så fryktelig radikalt å mene det, akkurat…). Og jeg gleder meg til å endelig kunne legge til sliden "siste kapittel: PhD".

Uansett, nå er det Gardermoen, et lite glass vin, og morgendagens foredrag er in the making.


En annen ting: Jeg hadde ikke akkurat trodd at det skulle bli noe særlig diskusjon ut i fra innlegget mitt i går, der jeg bare så vidt nevner at jeg skal jobbe med Centre for Computing i Science Education, og at programmering (på sikt) skal skikkelig inn i all matematisk-naturvitenskapelig utdannelse på UiO. Der tok jeg visst feil. På Facebook-siden min ble det jo faktisk en god del diskusjon rundt temaet, og som alltid når man sier et eller annet om et programmeringsspråk eller et operativsystem eller PC vs MAC så er det litt som å åpne Pandoras Eske. Selv når jeg ikke en gang sa noe om programmeringsspråk; jeg bare viste fram min personlige screenshot med de programmene jeg har jobbet med i det siste...

Ja, det er C++ jeg har jobbet med. Ikke fordi det er mitt favorittspråk (jeg kan ikke nok til å ha et favorittspråk), men fordi veldig mange programmer jeg har trengt å jobbe med er skrevet i C++ - da er det det jeg trenger å kunne, og det er også det språket det er mulig å få hjelp med fra de som er mer "senior" enn meg. Nei, C++ er ikke det studentene møter i sitt første kurs med programmering (som for veldig mange er INF1100) - der møter de Python, men senere vil svært mange av dem trenge både C++ og/eller Fortran, fordi innen vitenskap så er det veldig mange store koder som er laget i disse språkene. For meg så er feks alle reaktorsimuleringene mine gjort i C++ (programmet tilsvarer ca 30 personår med arbeid, da tar ikke jeg bare å lager mitt eget program i Python fordi jeg syns at C++ var gammeldags), eller når Lise (en av mine bestevenninner, og doktor i meteorologi) skal kjøre klimamodeller som er laget i Fortran, så er det Fortran du må jobbe med. Sånn er det bare. Men som sagt; studentene møter typisk Python aller først ♥

Ok, nå må jeg visst boarde. Vi snakkes!

2

Heei alle fininger <3
Gudinne:)
Nå er det på tide med en bitteliten oppdatering om hvordan det går på programmeringsfronten - dere vet, jeg har jo som mål å bli en programmeringsgudinne 😉
Dessverre så har det blitt veldig liten tid til å gjøre noe særlig programmering sånn på egen hånd om dagen; først så gikk det masse tid til eksperimentet - noe som er greit og helt naturlig, men mitt tips nummer en når det kommer til programmering må være "ta deg tid" 5 minutter om gangen blir litt knapt... Nå har jeg heller ikke all verdens tid for jeg måtte bare komme i gang med simuleringene, og det går mest i å gjøre bitte små forandringer på det programmet vi bruker - enn så lenge ihvertfall. Men så prøver jeg jo å gjøre små forbedringer slik at det blir greiere for meg å gjøre simuleringene,  da, og på fredag gikk ikke dette så veldig greit for plutselig fikk jeg "segmentation fault", og jeg bare Å neei!! 🙁 🙁

Segmentation fault, du liksom ...
Jeg kunne ikke fatte hvorfor datamaskinen var så slem mot meg, men siden dette skjedde fredag ettermiddag så måtte jeg liksom bare godta at det var som det var, og at jeg heller fikk se om jeg fant ut av det over helgen. Som "sagt" så gjort: jeg var ganske frustrert og lei meg siden det ikke hadde gått som jeg ville, men jeg klarte å legge det fra meg før jeg nå satte meg ned for å prøve å finne ut av hva jeg hadde gjort galt (ja, det var meg, selv om jeg bare såvidt vil innrømme det, og helst vil si "dumme, dumme, dumme, maskin/program/whatever; gjør som jeg vil (ikke som jeg ber deg om:P)!!! ")... Også fant jeg ut av det, jeg fikset feilen xD (Nei, jeg vil ikke si hva jeg hadde gjort feil, det er pinlig.)

Mitt kjære program, SB1 <3 <3, fungerer bedre enn ever xD

Men, altså, nå fungerer programmet bedre enn noensinne, og jeg er bare syykt fornøyd med meg selv! Masse klemmer og smasker til alle <3 herlige lesere <3