TLDR; 1 flytur fra Oslo til New York gir en ekstra stråledose på 0.03 mSv (én vei) – det samme som 15 middager med «radioaktivt kjøtt». Folk som jobber i fly får hvert eneste år en ekstra stråledose som er omtrent som hele den vanlige bakgrunnsstrålingen som folk flest får – flypersonale får altså dobbelt så mye stråling, hvert eneste år, i kanskje 30 år.

 


Ja, jeg er klar over at det er 1. april i dag, og for noen kan temaet for denne bloggposten kanskje virke som en aprilsnarr, men det er det altså ikke 🙂

Visste du at folk som jobber i fly – dvs både piloter og kabinpersonale – regnes som såkalte yrkesutsatte/yrkeseksponerte når det kommer til stråling/radioaktivitet?

Jeg antar ingen er overrasket over at jeg og mine tidligere kollegaer på kjernefysikkgruppen er i kategorien mennesker som må regne med å få en større stråledose i forbindelse med jobb enn resten av befolkningen? Men det ér kanskje overraskende at flypersonale altså også er i den samme kategorien...? For oss som havner i denne gruppen så er det andre regler og grenseverdier enn det det er for folk flest; for eksempel så har folk flest (de som IKKE jobber med stråling) bare lov til å få en ekstra stråledose hvert år på 1 mSv, mens yrkesutsatte har lov til å få 20 mSv hvert år – ja, 20 GANGER MER enn det befolkningene generelt har lov til, før det ville bli kategorisert som en stor krise (i alle fall av absolutt alle medier).

Når man flyr (det gjelder selvsagt hver eneste gang du flyr, ikke bare når du jobber i flyet 😉 ) så er man jo et godt stykke over bakken – eller som jeg liker å si det: nærmere verdensrommet. Det betyr at det blir et mindre lag med atmosfære over deg enn når du er på bakkenivå. Atmosfæren beskytter oss mot kosmisk stråling (stråling som kommer fra rundt omkring i verdensrommet, og treffer jorden hele tiden), men når det beskyttende laget blir tynnere, så beskytter det selvsagt mindre.  For eksempel, når vi beveger oss fra havnivå og opp til ca. 1600 meters høyde, blir intensiteten av strålingen dobbelt så stor som den er ved havoverflate (det lever mange mennesker i slike høyder, i for eksempel både Alpene og Mexico City). Og så blir det mer og mer stråling, jo høyere opp man kommer, men bare ved å bo i feks Alpene vil man altså få dobbelt så mye stråling fra verdensrommet enn hvis man bor sånn ca ved havnivå 🙂

For en total årlig oppholdstid på 600 timer i fly, med gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter, har Lufthansa målt i sine fly, at man får en dose på 3 mSv. Ved en flyhøyde på 11 700 meter øker dosen til 5 mSv. Det betyr at de som jobber i fly, og er så mange timer hvert eneste år i luften, får en ekstradose med stråling som er ca like stor som den såkalte bakgrunnsdosen (den stråledosen som alle får ved å bare leve som et helt gjennomsnittlig menneske).

I følge denne saken fra forskning.no så er det ikke lov å selge kjøtt fra rein eller sau med mer enn 600 bequerel per kg (Bq/kg), og målingene som ble gjort for noen år siden, på 8200 Bq/kg blir jo fremstilt nærmest som en slags krise... Vel, man skal jo absolutt ikke kimse av radioaktivitet i kjøtt som skal spises, selvsagt, men på en flytur til østkysten av USA (type Oslo-New York, én vei) får du en stråledose 0.03 mSv, som er omtrent det samme du får ved å spise en middag med kjøtt på 8200 Bq/kg (du får en litt høyere stråledose på flyturen, én vei, enn du får av den ene middagen) – men dette kjøttet regnes altså som alt for «farlig» til å kunne selges/spises. Hvis det stemmer, hvor er strålingsadvarselen på USA-turen? Når kjøttet er innenfor grenseverdiene på 600 Bq/kg, så må du spise ca 30 middager før du er oppe i samme stråledose som én tur (retur) til New York...

Nei, poenget mitt er ikke at det er fryktelig farlig å fly, og at folk burde tenke på strålingen de utsetter seg for – det er heller det stikk motsatte; det kjøttet du får kjøpt i Norge er virkelig IKKE farlig (og det kunne hatt mye høyere strålegrenser enn det det har) 😉 Ønsker dere alle en strålende start på uken ♥

 

Da er vi hjemme igjen, og legger en fantastisk fin bryllupsreise bak oss ♥

Som dere har merket, så tok jeg 100% fri mens jeg var borte. Det var deilig, og føltes både velfortjent og egentlig litt nødvendig... Jeg hadde faktisk noen halvveis-planer om oppdatere innimellom før jeg dro, men slo disse fort fra meg. Alle fortjener en skikkelig ferie innimellom, eller? 😉

Uansett, vi har vært to uker i Hua Hin, før vi hadde én natt i Bangkok før vi fløy hjem igjen i går morges. Vi har hatt det veldig bra, men skulle jeg gjort noe annerledes, så ville det nok vært å korte ned oppholdet i Hua Hin, og forlenget oppholdet i Bangkok - i alle fall til tre døgn, men antageigvis mer. Det skal sies at da jeg nevnte dette for Anders, så svarte han med at det hadde han faktisk foreslått for meg, men at jeg hadde avvist det forslaget 100% kontant. Jeg kan ikke huske det, men tror han allikevel - ikke hør på alt jeg sier heller, da, liksom...han hadde rett, og jeg hadde feil 😛 En annen ting jeg vil, er å dra til det enda mer typiske "postkort-Thailand", som vel er lenger syd i landet, så neste tur blir det nok å fly til Krabi ♥

Men tilbake til den turen vi faktisk har gjennomført: Vi bodde på en resort som jeg kun har pene ting å si om, og som jeg absolutt vil anbefale videre! Vi har snakket flere ganger om at vi gjerne vil tilbake til Let's See Hua Hin Al Fresco Resort, og vi har også vært innom hvilke venner vi tenker at vi bare MÅ anbefale stedet til 🙂 Dette var resorten for total avslapping, fargerike (og veldig gode!) cocktails, med "veiledende" happy hour fra 13-17 som gjerne varte til feks kl 19, så lenge vi satt der og bestilte 😀 Maten var nydelig, servicen upåklagelig, og det å ligge under trærne på våre private solsenger, og bare se ut over havet var himmelsk.

Som sagt: Total avslapping, der vi stort sett har fulgt det samme mønsteret (det er ganske deilig å bare ikke tenke så mye, innimellom). Vi satt gjerne halvannen time og spiste frokost 2 meter fra havet, og bare hørte på bølgene som rullet, og så solen som gikk høyere og høyere opp på himmelen (ok, det er nesten løgn; de fleste dagene møtte vi ikke opp til frokost før solen allerede var kommet helt opp - det var kun to, kanskje tre dager vi fikk med oss at solen sto lavt på himmelen 😛 ). Etter dette ble ritualet vårt å gå tilbake til rommet vårt, smøre oss med solkrem, skifte til badetøy, og legge oss på solsengene ned mot havet. Når jeg ble rastløs og varm ruslet jeg ut i bølgene, som jeg for første gang i mitt liv opplevde at IKKE gjorde meg kald. Jeg har altså aldri før opplevd så varmt vann at jeg ikke har måttet tvinge meg selv til å få vann på magen og overarmene 😀 Deretter gikk jeg gjerne en tur langs stranden og fikk massasje (100 NOK, ca, betalte jeg for en times fullkroppsmassasje). Når jeg kom tilbake fra denne var det gjerne tid for å flytte seg fra sjøen, og gå opp til bassenget og poolbaren, der det altså stort sett var happy hour med GODE drinker. Det ble noen drinker i løpet av de to ukene 😉

Hua Hin, eller i alle fall det området som er rundt resorten vi bodde på, er ikke helt vårt type "partysted", så det ble vel faktisk ingen veldig sene kvelder ute. De seneste kveldene vi hadde, hadde vi i boblebadet på taket vårt, der vi lå flere kvelder og så på månen og stjernene, og drakk vin. Vi studerte månen, som ligger som en båt i Thailand, i motsetning til å være som en sigd her hos oss, og fant ut at Betelguese er en av stjernene i stjernebildet Orion, og at det er den stjernen som er mest sannsynlig at blir en supernova i løpet av vår levetid. Det som virelig er sprøtt er at den kan ha eksplodert som en supernova for feks 300 år siden, uten at det fins noen som helst måte for oss å vite det; vi kan ikke vite noe før lyset fra den treffer oss, og når Betelgeuse ligger 642.5 lysår unna oss, så betyr det at det vil ta enda 342.5 år før vi mennesker får vite at den har blitt til en supernova, hvis det er sånn at det egentlig skjedde for 300 år siden. Vi håper veldig at denne eksploderte for sånn ca 640 år siden, og at vi snart får se en ekte supernova, som vi faktisk kan se med det blotte øyet her nede på jorden (Anders har jo faktisk vært med å oppdage en supernova, men det var jo ikke en sånn man kan se uten utstyr, og det er ikke like gøy - vi vil se at den plutselig lyser sterkere enn noe annet på himmelen!). Vi lærte oss også hvor stjernen Sirius lå hen 🙂

Ellers har vi sett mange typer krabber, frosker, øgler (blant annet både Tokay-øgle, Monitor-øgle - KJEMPESTOR, og Garden Fence Lizard), aper, og ville elefanter. Vi var på tur på sjøen og fisket, og Anders fikk en fisk som ikke akkurat var verdens største, men der de lokale på båte utbrøt "don't touch don't touch don't touch" i det de så den - da lar man klokelig være å prøve å ta på akkurat den fisken. Mitt mantra til Anders gjennom hele ferien har forsåvidt vært Ikke ta på [sett inn navn på dyr/insekt/whatever] - husk at de kan ha giftige [...] i Thailand! Og Anders har hørt på meg sånn ca 30% av gangene 😛 (Han var ivrigere på å høre på de lokale enn på meg.)

Avslapping og cocktails, kombinert med tid til fascinasjon og undring over naturen - fra store elefanter, til supernovaer og bitte bitte små krabber - oppsummerer mesteparten av ferien ganske bra 😀 Er det kanskje dette vi kan kalle nerdekjærlighet? Jeg har i alle fall troen på oss, dersom vi fortsetter å dele vår felles interesse for alle disse små og store tingene - vi, de voksne folka som hver eneste dag under frokosten plutselig lå på alle fire og stirret på de grønne froskene, og smilte bredt til hverandre. Vi er jo sikre på at egentlig alle voksne vil gjøre sånn, men at de fleste ikke tør, fordi de ikke vil føle seg "dumme". Vi føler oss stort sett lite dumme over å fascineres over naturen. Flaks!

Anders har overrasket meg flere ganger på turen: Først da vi var på vei nedover, og vi plutselig skulle gå til venstre da vi kom inn på flyet (Norwegian Dreamliner ♥), og det viste seg at han hadde oppgradert billettene våre til premium. Jeg er SÅ glad for at han ikke sa noe til meg på forhånd, for jeg ble så utrolig glad og overrasket når jeg først fikk vite det sånn i det vi satte oss ned i setene våre 😀 Så var det den siste kvelden vår i Bangkok, som vi ikke hadde ordnet med da vi dro nedover; vi visste bare at vi trengte hotell der fra søndag ti mandag. Jeg begynte å mase litt på Anders om dette, fordi jeg blir stresset av at ting ikke er planlagt litt i forveien, i alle fall, men han sa han ville ordne det. Og det gjorde han: Jeg visste ingenting før vi plutselig satt i en meget pen lobby, til hotellet Lebua, som ligger i State Tower - en av de høyeste bygningene i Bangkok, med en av de råeste skybarene og en 2 Michelin-stjerners restaurant på toppen. Det viste seg at vi hadde en suite i 54. etasje, OG at vi skulle spise 7 retter i nevnte restaurant. Det ble en helt magisk avslutning på bryllupsreisen, og det eneste "problemet" var at vi var så mette etter middagen at vi ikke hadde sjans til noe som helst i skybaren - som kanskje egentlig var like greit, siden et lite glass Champagne kostet ca 1000 kroner... Uansett, både hotellet og restaurantbesøket var 100% overraskelser for meg, og det var så gøy å avslutte en sånn helt daff ferie med å faktisk bruke litt tid på å pynte seg, og spise så fantastisk god mat! (Du lurer på om jeg har smakt snegle, ja? Ja, nå har jeg det - i to forskjellige varinater, faktisk 😀 ). Selv om vi ikke så så mye av Bangkok - i alle fall ikke fra gateplan - så ble det uten tvil minneverdig den ene kvelden vi hadde. Jeg ser allerede for meg at vi kommer til å mimre tilbake til  den kvelden i Bangkok, da vi satt i 65. etasje og spiste 7-retter, som egentlig ble 9- eller 10-retter, på den Michelinstjernerestauranten, med utsikt over hele Bangkok, og levende musikk ♥

Ellers så ELSKER jeg virkelig det thailandske kjøkken, så det har jo ikke akkurat vært negativt. Grønn curry er vel den retten jeg har spist aller flest ganger, og den skal jeg bli flinkere til å lage her hjemme også. Og thai-fiskekaker! 😀

 

Da har Anders og jeg kommet oss til Thailand, og noe som minner sterkt om - i alle fall vår definisjon av - paradis ♥ Vi bor på esorten med det kilngende navnet Let's sea (Hua Hin Al Fresco Resort & spa), og det er akkurat så bra som det ser ut som på bildene! Vi har rom med egen takterasse og boblebad - som vi snart skal ut og sette oss i igjne, mens vi ser på stjernene og hører bølgesuset. Det føles som om vi har hele stedet for oss selv, men det er faktisk nesten fullt...helt perfekt for bryllupsreise ♥

Men, altså, jeg må jo nesten bare si noe om reisen hit: Vi har jo hatt det ganske travelt i det siste, først opp mot bryllupet for 2 uker siden, og så to uker med intens jobbing, slik at vi kan slappe av og nyte i 2 uke nå. Vi har prøvd å huske på alt, og ha alt på stell, men jeg måtte til slutt innse at den pakkingen som jeg hadde tenkt å planlegge og holde på med i ro og mak (jeg skulle nemlig pakke den perfekte bryllupsreisekofferten, jeg skjønner du), måtte gjøre dette lørdag formiddag før vi dro. Det skulle ikke bli noe problem, da, for flyet vårt gikk ikke før ti over fire, lørdag ettermiddag. Dermed var planen min å starte dagen med å fikse neglene klare for ferie, og så gå rett hjem og pakke, før vi skulle sette kursen mot Gardermoen kl ett. Men jeg står på badet, lørdag morgen, og tørker meg etter å ha vært i dusjen, roper Anders forsiktig: Duuuuu...? Det er noe vi kanskje har glemt... Vi har glemt å vaksinere oss.

Eh, ja, det hadde vi jo.

Vi har vært veldig opptatt av at Panter er vaksinert, og av hvor han hadde vaksinasjonskortet sitt - det har vi snakket mye om, i flere runder. Mer enn én gang har jeg minnet Anders på at han måtte huske å ta med vaksinasjonkortet til Panter til kennelen han er på i disse to ukene eller får han ikke være der, å det er veldig viktig å hukse, ok?!? At det kunne ha vært en god idé å vaksinere oss selv har altså ikke streifet oss, før Anders plutselig kom på det lørdag morgen. Heldigvis hadde han også kommet på en slags løsning, som han rakk å komme med før jeg friket ut: Dr. Dropin, som ligger 5 minutter unna oss. Så da ble neglefiksing, mens Anders kjørte vår fullvaksinerte katt på kennel, før vi begge troppet opp hos Dr. Dropin, og fikk vaksine mot både hepatitt A og B. En vaksine som er 100% virksom ca i det vi setter føttene våre på norsk jord igjen 😛 Nå er våre planer heldigvis for det meste å være inærheten av resorten, og som legen minnet oss om - immunresponsen starter jo i det øyeblikket vaksinen settes, og så bygges den gradvis opp, så hun mente det var ekstremt lite sannsynlig at vi skulle bli smittet av noe. Men hun lo av oss, der vi satt på kontoret 4.5 timer før take-off, og vi lo selv, og var ikke akkurat veldig imponert over oss der og da. Heldigvis at Dr. Dropin fins, da, ellers tror jeg ikke vi hadde fått til noen vaksine i det hele tatt, og det hadde jeg syntes var innmari kjipt :/

Så var det hjem for pakking, og denne skjedde da ganske i hui og hast, siden vi mistet litt tid på vaksinestyret, før vi slang oss i taxi, og kom oss av gårde. ikke at vi hadde dårlig tid, men jeg hadde veldig lyst til å kunne sette meg ned i ro og mak på Gardermoen, sammen med Anders, drikke Champagne, og bare kjenne på at bryllupsreisen var i gang. Vi fikk ikke tak i Champagne, da, men det ble en flaske Prosecco, og et par nye solbriller - så jeg var fornøyd der jeg satt, nyvaksinert 😉 Og enda mer fornøyd ble jeg da vi boardet flyet, for da viste det seg at Anders hadde overrasket meg og oppgradert billettene våre til Premium, så vi hadde plutselig en helt annen type komfort enn det jeg hadde sett for meg ♥

Turen fra Oslo til Bangkok gikk veldig fint, og videre fra Bangkok til Hua Hin og Let's Sea. Vi var vel ikke skikkelig innstallert før fire-fem på ettermiddagen her på Thailand-tid, og vi brukte tiden før leggetid på å teste boblebadet vårt, gå en liten tur på stranden (som ligger rett nedenfor resorten), spise på restauranten her - som ser ut til å være meget bra - og så teste boblebadet én gang til - under stjernehimmelen gang nummer to. Plutselig var det søndag kveld, leggetid, og vi har kommet oss mer eller mindre rett på Thailand-tid 😀

I dag har vi bare slappet av og kost oss videre; vi har testet frokosten (Champagne-frokost er alltid rett), pool-baren, bassenget, og vi har gått en liten tur rundt i området. Bryllupsreise er faktisk helt ok♥♥♥


Husk konkurransen jeg har, da, der premien er plass på Forskerfabrikkens Sommerskole. Hvis du har barn som skal begynne i 5., 6., eller 7. klasse, eller kanskje du kjenner noen som fortjener å vinne...? Gå inn HER for å delta, og HER for å lese mer om Sommerskolen 🙂

Hei dere, jeg tenkte jeg nesten må gi et lite livstegn fra meg... Jeg er i Stavanger denne uken - kom søndag kveld, og blir til fredag morgen - og så langt så har det gått i ett siden jeg gikk av flyet søndag kveld. Grunnen til at jeg er her nesten hele uken er at jeg leder LYDO 2019, som er Stavanger Symfoniorkester sin store skolekonsert, der jeg har laget (ikke alene, selvsagt, men sammen med Bjørn dirigent og Ingvild produsent) en konsert/kodetime for elever fra 5. til 10. klasse. 3000 stykker skal vi prate og spille for i løpet av de neste to dagene.

Jeg er faktisk superstolt over det vi har laget; der vi kommer til å gi elevene en kulturell opplevelse, med blant annet Beethoven som en rød tråd, og der vi skal sammenlikne musikk og programmering, vi (eh, jeg 😉 ) skal "omprogrammere" en liten snutt av Skjebnesymfonien (de må loope så lenge jeg går rundt på scenen 😀 ), orkesteret skal spille nesten uten friksjon, og et annet sted helt mekanisk uten noen følelser (poenget er at der vi ønsker at et dataprogram skal gi NØYAKTIG samme resultat hver eneste gang, uansett hvilket operativsystem eller device, så er jo målet at et orkester lever seg inn i det de gjør og leverer med følelser og tolkning - den mekainske, døde spillingen blir mer som et program funker 🙂 ). Tromme-Kurt skal improviserer "lyden av programmering", og ikke minst så er det en elevkonkurranse som er helt fantastisk (den har jeg ikke hatt noe med å gjøre).

Det var noen som lurte på hva greia med barna som satt og spilte musikk på storyen min på Instagram i går, og det var vinnerne av denne elevkonkurransen. Konkurransen gikk ut på at klassen skal programmere/komponere et musikkstykke med LEGO, og vinnerne (som går i 6. klasse og er supersøte) får spille stykket sitt sammen med hele Stavanger Symfoniorkester. I tillegg har det de laget blitt skrevet ut for hele orkesteret, så det blir bare fantastisk - helt klart et av høydepunktene i morgen ♥

Nå ligger det 13 A4-ark ved siden av meg, som er klare for å klippes og limes til konfransiernotatkort for morgendagen, så det er bare å legge vekk MACen, og sette i gang. Snakkes!

2

Jeg kom akkurat hjem, etter en dag der jeg har vært ordentlig på farten siden kl 5 i dag tidlig. Dagen i dag startet i Trondheim, der jeg først hadde et møte med Marianne fra People U know, som jobber for å bekjempe mobbing (hurra!), og så hadde jeg foredrag for ca 150 siv.ing.-studenter - "Kjernekraft i blindsonen?". Der snakket jeg om hva er egentlig kjernekraft, hvordan det fungerer, sikkerhet, forskjeller og likheter på uran og thorium, myter og misforståelser rundt stråling og radioaktivitet, blant annet. Jeg snakket sammenhengende i 90 minutter, og håper (og tror 🙂 ) de var fornøyde.

Da jeg var ferdig på NTNU gikk turen videre til Bergen, der jeg hadde møte på Flesland med dirgent-Bjørn, som jeg skal jobbe sammen med i Stavanger i neste uke - den greia med programmering og musikk, sammen med Stavanger Symfoniorkester. Det var så deilig å diskutere igjennom hele konserten/forestillingen nå, og jeg tror det kommer til å bli skikkelig bra! En skikkelig bra avslutning på dagens lille Norges-turné 😉

I dag har jeg altså reist Oslo-Trondheim-Bergen-Oslo, og jeg tør egentlig ikke tenke på CO2-avtrykket mitt... Samtidig er jeg jo nysgjerrig, så en dag jeg ikke er dødsliten må jeg nesten sette meg ned og regne på det - selv om jeg på en måte også ikke vil vite det 😛 Ja ja, jeg får vel bare pante noen flasker og sortere litt plast, så går det vel greit 😉 ( #ironi, hvis du lurte ). Men det er jo jobben min, da, som gjør at det blir sånn reising... Vi reiser ikke spesielt mye i forbindelse med ferie (selv om Anders og jeg har planer om bryllupsreise til Thailand), og når jeg ikke flyr på jobb, så går jeg eller reiser kollektivt. Kanskje totalen min ikke er så aller verst allikevel? Jeg har faktisk ingen idé, så jeg må rett og slett regne det ut 🙂

Denne NOCCO med ferskensmak var faktisk skikkelig frisk og god - i alle fall nå da jeg endelig hadde kommet til Gardermoen, og plutselig kjente at jeg var helt uttørket. Å sette seg på et dobbeltsete alene på Flytoget, nesten hjemme igjen, med kald fersken-NOCCO ned i halsen, var faktisk litt himmelsk.

Neglene mine er ikke spesielt bra nå, da; jeg mistet én i går og én til i dag, og de som fremdeles henger på ser jo heller ikke bra ut. Det fins absolutt viktigere ting i livet mitt enn negler, samtidig liker jeg å føle meg vel, og heldigvis hadde jeg allerede booket negletime i morgen - det blir digg å få ordnet. Da skal jeg teste en litt mer hvit/nude farge, og se om jeg helst vil ha ombré, som jeg har hatt nå, eller nude til bryllupet. Må jo ha nails on fleek da 😉

Fordelen med å reise såpass mye som jeg har gjort i det siste er at jeg har fått masse tid til lydbok 😀 Har snart kommet meg gjennom Tante Ulrikkes vei - den har jeg hatt planer om å lese lenge, og lydbok gjorde susen. Neste jeg har tenkt å "lese" (man kan vel fremdeles si at man leser, eller? "neste jeg har tenkt å lytte"?) er To søstre av Åsne Seierstad. Lydbok er faktisk genialt!

Nå kom akkurat Anders hjem også, så nå skal vi faktisk ta oss et lite glass vin, og "lande" litt sammen, mens vi ser på et eller annet hjernedødt, før det blir kvelden ♥

Denne uken var det rett på sak med et pang: Alarmen gikk av kl 04:30. Det vil si, den første alarmen gikk av da, den andre var kl 04:45... Jeg er nemlig en kombinasjon av et skikkelig snooze-menneske, og livredd for å sove forbi en alarm når jeg skal tidlig avgårde. Men jeg fikk med meg begge alarmer, og jeg kom meg avgårde da jeg skulle; dagen i dag har nemlig blitt tilbrakt i Stavanger 🙂

Flyet gikk jo ikke før 07:35. Jeg droppet altså det aller første morgenflyet, og noen syns kanskje at jeg er vel tidlig oppe for å rekke et så "sent" fly. Det er selvsagt feil, fordi 1) jeg hater å stresse, og spesielt når jeg skal fly (må ha ro!), og 2) jeg liker å få gjort litt sminke-shopping når jeg først er på Gardermoen 😀 I dag ble det denne lille leppesaken som fikk bli med på ferden; jeg har trengt en enkel litt glossy sak, som gir litt beige-farge, men ikke for lys og ikke for rosa - denne fra L'Oréal var faktisk helt perfekt!

Vel nede på landjorda igjen, på Sola, så jeg at det har kommet en ny café i ankomst-området, og det var et eller annet med denne lysende søylen jeg bare syns var så fin. Det var noe med stemningen der sånn i grålysningen i dag tidlig, så jeg måtte ha et bilde.

På vei inn til Stavanger ble det jo helt morgen og ordentlig lyst, og det viste seg jo å bli en helt nydelig dag ♥

Vi startet møtedagen på Steam kaffebar. Så deilig å ha nok tid til at det ikke bare ble stress og mas. Det er viktig når man skal jobbe tett sammen om et prosjekt, der vi kommer til å være ganske oppå hvernadre, og må stole veldig på hvernadre, at man får de gode samtalene, der man blir bedre kjent med den andre. Viktig prioritering, altså! Etter to kaffer, litt prat om bryllup, og en god del catching up på jobb, ruslet vi ned til Stavanger Konserthus:

Grunnen til at jeg hadde denne møtedagen i Stavanger i dag var selvsagt prosjektet LYDO, som jeg skal lede om et par uker. "Verdens kuleste skoletime", med programmering som årets tema ♥ Det er jo "litt" mer enn "bare" et foredrag, når man skal ha med seg et helt symfoniorkester, som skal spille forskjellige stykker, og en god del snutter av stykker, som vi  også skal leke oss med... Jeg har jo aldri gjort noe liknende før, og det gjør det jo både ekstra spennende og utfordrende og gøy!

På konserthuset fikk vi snakket oss gjennom hele manuset, og vi kom faktisk frem til at vi antageligvis har for mye materiale nå, og det er jo kjempebra! Da begynner "kill your darlings"-prosessen, og vi blir sittende igjen med bare det aller beste til slutt ♥

Så fikk jeg en liten omvisning, og fikk blant annet sett på salen vi skal være i - det er en utrolig viktig del av forberedelser for meg. Det er noe med å se hvordan et rom er, hvor nærme jeg kommer til å ha publikum, hvordan jeg kan bevege meg på scenen, og da ikke minst begynne å visualisere i hodet mitt, hvordan det kommer til se ut og være når jeg står der den andre uken i februar.

Forresten hadde Ingvild en veldig koselig beskjed i dag; alle de fire konsertene som vi skal ha for elever ble fylt opp kjemperaskt. Det betyr at jeg kommer til å få lov til å lede konsert og snakke om programmering og fysikk og matematikk for nesten 3000 elever. Det er faktisk ganske fantastisk!

Det ble en skikkelig bra møtedag i Stavanger, og da smaker det ekstra godt med det "obligatoriske" vinglasset etter innsjekk og sikkerhetskontroll. Så sitter jeg der, da, og har min egen lille debrief i hodet mitt. Alenetid, liksom 😛


Ellers fløy jeg med SAS på denne turen. Det var min lille "boikott" av Norwegian, pga hele Dubai-saken deres. Jeg syns for det første at det er dustete å stå bak det å rosamale Dubai ved hjelp av influencere (som Amnesty sa Norwegian må gjerne fly til Dubai, men ukritisk influencer-reklame for regimer som Emiratene er ikke greit!), og for det andre at de ikke har vært noe med på debatten som har dukket opp, og bare latt de influencerne de hadde sendt dit på oppdrag for dem bli liggende under bussen. Så skal det sies at jeg er ikke "bedre" enn at akkurat nå hadde jeg denne saken friskt i minne, og jeg vurderte dermed ikke Norwegian en gang da jeg skulle til Stavanger i dag, men neste gang jeg skal ut og reise kan det godt hende denne saken har forsvunnet for meg, og jeg ender opp med det selskapet som har den beste ruten... (Jeg skulle feks også boikotte ARK da de fjernet "Politisk ukorrekt", men det varte jo én handletur, da, der jeg skulle ha noe i en bokhandel, og aktivt valgte å ikke gå på Ark, men så blir jo alt bare glemt - i alle fall gjør det det hos meg :/ ).


Uken har hatt en bra start, og videre så er dette en skikkelig reise- og foredragsuke: På onsdag skal jeg til Ørland og snakke om utradisjonelle valg, og på torsdag går ferden videre nordover, til Harstad og Harstadkonferansen. Og nå kom jeg på at den Harstadturen må jeg sjekke, om jeg har fått tilsendt flybilletter, eller om jeg skal ordne det selv - jeg er ganske sikker på at jeg skal orden disse selv, så da kan jo det være kjekt å få gjort 😉

 

 

3

I går gikk turen altså til Bergen for å delta på dette arrangementet. I skrivende stund er jeg tilbake i Oslo igjen, men jeg fikk så lyst til å dokumentere litt sånn time for time, for en typisk sånn oppdragsreise som det jeg har vært på nå. Here goes:

06 - Denne morgene våknet vi opp alle fire (Alexandra ligger og hoder rundt katten) samlet i sengen. Vanligvis er jeg gald i ha sengen for meg selv (det vil, med bare Anders), men når det ikke skjer ofte er det utrolig kos å våkne sammen med Alexandra og ♥

08 - Koffertpakking er seriøst noe av det kjedeligste jeg vet, og spesielt koffert-UNpacking, som jeg må gjøre når jeg kommer hjem i kveld... Tror jeg i alle fall skal være hard mot meg selv og gjøre det før jeg legger meg i dag, og ikke la kofferten bare ligge (fordi det var litt sliiitsomt akkurat der og da), som jeg ofte har en tendens til å gjøre. Selve tømmingen tar jo like lang tid, bare at i tillegg får du irritasjonsmomentet ved på ha den i veien :/

09 - Så glad vi har blitt i lille Panter allerede

10 - Jeg tenkte faktisk ikke at skjerf og koffert skulle matche i går, men det gjorde de visst 😉

11 - Neglene mine var helt krise, så heldigvis rakk jeg å få fikset dem før jeg satte nesen mot Gardermoen. Hadde egentlig tenkt på sort denne gangen, men så hadde hun som ordnet dem denne fargen, og jeg syns den var så fin og passet godt nå som det er høst, så jeg slo fra meg sort til fordel for denne mørk-mørk-vinrøde(?) fargen.

12 - Dagens ørtende kaffe. rett før boarding.

13 - Flyet var nesten tomt. Så deilig 😀

14 - Innflyvingen til Bergen er så nydelig - selv i grått og trist vær ♥

15 - Jeg bodde på Grand Hotel Trerminus, som ligger rett ved siden av togstasjonen, og er et av de historiske hotellene i Bergen. Rommet var litt sånn så som så (spesielt badet 😛 ), men selve hotellet var utrolig sjarmerende, og det var ærverdig og flott nede i barområdet og restauranten.

16 - Klar for debatt i Vestalndets hovedstad. 🙂

17 - Ikke noe problem å finne frem når man har Google Maps! Jeg hadde egentlig tenkt å skrive hva skulle man gjort uten Google Maps?, og jeg vet jo selvsagt at det fins bykart på papir, som jeg helt sikkert ville fått i hotelresepsjonen, men Google gjør det jo veldig mye enklere, da 😉

18 - Jeg var ute i god tid før vi skulle begynne, for å få tatt meg en kaffe, og forberede meg ferdig. Etter å ha drukket opp kaffen kjente jeg på at jeg egentlig var litt småsulten, og jeg bestilte meg en tallerken med deilig skinke. Så plutselig dukket arrangørene av debatten opp, og fikk meg over til et annet bord for å møte alle andre, og i forfjamselsen klarte jeg å gå fra regningen...*flau*. Heldigvis kom jeg på det rett før jeg skulle legge meg i går, og fikk sendt en mail og forklart meg, og bedt dem sende meg en faktura.

19 - Nesten hele panelet på plass.

21 - Etter debatten dro Hans Olav og jeg og spiste middag; vi fant verdens mest random thai-sted, der vi var de eneste gjestene, og hadde en utrolig hyggelig prat. Noe av det jeg virkelig elsker med å dra rundt og være med på konferanser og andre sånne arrangemementer er det at jeg får bli kjent med så utrolig mange spennende mennesker! Bildet viser riktignok ikke restauranten, men gangen utenfor hotellrommet; den var så lang og rar at man hikste når man gikk forbi hvernadre - litt som å møte andre på tur på fjellet eller langt ute i skogen.

22 - Det var utgivelsen av denne boken som var bakgriunnen for debatten i går, og nå gleder jeg meg til å lære mer om frank Aarebrot.

 

4

Hei dere, dette innlegget hadde jeg egentlig veldig lyst til å skrive på søndag, men med tanke på datoen følte jeg nesten at jeg måtte vente (i går fikk jeg bare aldri tid til å sette meg ned og skrive...). Tittelen sier vel strengt tatt sitt: Denne påsken ble helt spesiell, da den endte med at Anders og jeg ble forlovet ♥

Som jeg fortalte i forrige innlegg, så skulle Anders og jeg en liten tur til Roma denne påsken. Det var faktisk litt tilfeldig at det var akkurat Roma vi skulle til - vi ville bare til en eller annen fin Europeisk by, der vi kunne slappe av og koble helt ut i en to døgns tid, og vi landet altså på Roma. Vi dro tiiidlig fredag morgen, og siden vi var ganske slitne denne dagen (kombinert med ikke det beste været i Roma denne helgen) ble det en god del tid på hotelrommet. Men det gjør jo ingen ting når målet bare er å være sammen, drikke vin, slappe av og kose seg sammen 🙂

Lørdag sov vi til vi våknet. Det regnet ute, men, som sagt, vi skulle bare være sammen, så det var ikke noe vi brydde oss om. Vi fikk frokost på rommet, og spiste denne i sengen. Etterhvert letnet været, og vi kom oss ut - planen var å se om vi fikk "checket" av noen flere ting på Roma-listen (Colosseum og Forum Romanum fikk vi til på fredag). Vi ruslet inn i smågatene, og plutselig var vi ved Pantheon. Her var det lang kø (supersjokk!), men den beveget seg raskt, så vi stilte oss i den, og kom oss inn i Pantheon uten å egentlig føle at vi hadde stått i kø - vi hadde bare beveget oss litt sakte på en linje, liksom. Pantheon var flott, og jeg er glad vi valgte å gå inn 🙂

Da vi kom ut tittet solen frem, og jeg var innstilt på at nå ville jeg ha Gelato - men ombestemte meg og fikk meg heller en pistasj-Cannoli. O. M. G! Fantastisk å gå videre gjennom smågatene og gumle på denne smørkremsaken (hvis det er riktig å si det?), mens vi beveget oss i retning Spansketrappen. Ny "check" på listen. Vi gikk opp denne, og satt oss og tok et glass vin på toppen, med utsikt ut over Spansketrappen og området nedenfor...til det begynte å regne. Stedet vi satt på hadde ikke noe inne-området, eller noe tak, så da var det bare å betale og komme seg avgårde. Vi løp gjennom regnet, og jeg ble utrolig fnisete, og lett og glad (løpe hånd i hånd med kjæresten i regnet i Roma, liksom ♥). Heldigvis måtte vi ikke løpe langt før vi fant et sted vi kunne sette oss under tak, få oss en kaffe, og så litt mer vin, når det sånn halvveis sluttet å regne fant vi ut at det var like greit å bevege seg i retning av hotellet igjen.

Vi var blitt ganske sultne nå, siden det begynte å bli et godt stykke ut på ettermiddagen, og ved hjelp av TripAdvisor fant vi en herlig kjeller med den mest fantastiske spekemat- og osteplanken, og en deilig flaske rødvin. Etter at alt dette hadde blitt fortært gikk vi hjem - kun avbrutt av et lite Gelato-stopp 🙂

Det var jo en helt perfekt dag, og etter ca 6 timer ute i Roma, var det alstå helt fint å komme seg inn på rommet, sammen med noen flasker vin, litt sjokolade, og annet snacks. Vi fylte jacuzzien (ja, jeg glemte å si at vi hadde jacuzzi-rom - dét var faktisk hovedgrunnen til at vi landet på akkurat dette hotellet, og dermed Roma), spratt en flaske Prosecco, og roet oss helt. Ikke at vi var fryktelig urolige før dette, heller, men man blir fort enda roligere når kroppen blir nedsenket i deilig, varmt vann - spesielt når hånden holder et glass med kalde bobler rett over det varme vannet.

Etter en stund var én flaske tom, og Anders gikk for å hente en som ikke var tom. Han satte seg ned på trappen opp i jacuzzien, og satte ned flasken. Og plutselig, i fra "ingenting" satte han frem en liten, mørkeblå eske på kanten av bassenget. Da skjønte jeg hva som skjedde. Mitt svar til Anders var selvfølgelig "Selvfølgelig vil jeg det!". Jeg ble så overrasket, og så glad! For meg var dette det helt perfekte frieriet: En herlig, morsom dag sammen med kjæresten på ferie, som ender småbrisen i boblebadet, med en nydelig ring (han har gjort en meget god jobb der og, altså) på fingeren ♥♥♥


I går startet vi selvsagt på et Google Doc for planleggingen av bryllupet (shit, jeg må klype meg i armen - vi skal faktisk arrangere bryllup!), og jeg syns bare mailen ble litt morsom. Noe sånn "hei, skal vi inngå samarabeid om bryllup, kanskje" - veldig formelt, liksom 😀 (Ikke at det å gifte seg ikke er formelt, for det er det jo i aller høyeste grad, men det er heldigvis også ganske så romantisk ♥)

Anders vil dele livet sitt med meg, og jeg vil dele livet mitt med ham. Selv om jeg ser sånn ut, tidlig en fredags morgen (jepp, 14 fine bilder han tok av meg på gardermoen, på vei på ferie) :P♥

 

1

Da er foredraget på Kärnteknikdagarna gjennomført - Nuclear technology -facts, feelings, and thorium - et foredrag som var ganske så likt TEDxOslo-foredraget jeg holdt i 2013. Dette var selvsagt et ganske annet publikum (mye ingeniører og andre i kjernekraftindustrien), så jeg gikk derfor litt mer i detaljer på den delen som handlet om thorium 🙂 Så brukte jeg en god del av den tiden jeg hadde til rådighet til å snakke om hvordan man skal formidle et budskap; altså hvordan snakke om kjernekraft, og da spesielt stråling (det er jo stråling som er det "skumle" - den store, stygge, ulven). At en ovenfra-og-ned-holdning ikke er så bra, og at man må prøve å unngå den ekstremt polariserte debatten som gjerne er rundt kjernekraft; det blir litt sånn at folk enten er så ekstremt mot at ingenting hjelper, som igjen kan få tilhegenre til å bli så for at det ikke fins en eneste negativ ting med denne måten å produsere strøm på...begge deler er egentlig veldig dumt. Teknologi bør hverken demoniseres eller glorfiseres!

(Tirsdag tiiiidlig morgen: Midt i sminke- og hårprosess)

Jeg avsluttet foredraget med en oppfordring til de i salen, pluss tre spørsmål - som ikke egentlig var til publikum, men mer sånn generelle ting jeg undrer meg over:

Oppfordring:

Ikke la deg selv lure/presse til å lyve; vær ærlig, pinlig nøyaktig, og respekter publikums følelser.

Spørsmål:

  1. Hvorfor syns "vi" (samfunnet generelt) at det er ok at det er lavere sikkerhetskrav til andre energiindustrier? Så vidt jeg vet så er det ingen andre som har så ekstremt srenge krav til sikkerhet som kjernekraftbransjen...ikke at jeg vil ha lavere krav for kjernekraft, men det kan jo hende at det burde være like sttrengt overalt. En morsom fun fact om sikkerhet når det gjelder stråling er jo det at hvis Nationaltheateret T-banestasjohn hadde vært et kjernekraftverk hadde det måttet stengt på dagen, fordi strålenivået ville være høyere enn det som er tillatt for et kjernekraftverk...
  2. Hvorfor er det "greit" at andre energiindustrier ikke trenger å ta vare på avfallet de lager? I prisen for hver kilowattime produsert med kjernekraft så settes det av en viss prosentandel som må brukes til å ta vare på avfall (som blant annet skal brukes til å permanent grave ned det radioaktive avfallet - dersom man skulle ende med å gå for den idiotiske løsningen). Tenk hvis alle som brant hydrokarboner (olje, gass, eller kull) måtte betale for å ta vare på alt utslipp av CO2...
  3. Hvordan er det mulig å være bekymret for menneskeskapte klimaendringer (dominert av CO2-utlsipp) og ikke være for kjernekraft?

Jeg fikk forresten høre mye mer om Sveriges kjernekraftavfall av de jeg satt sammen med under middagen, og fikk med meg noen fun facts om størrelse på dette. Dét kan jeg fortelle mer om en annen dag, men nå må jeg løpe hjem til Alexandra, som skal på tae kwon doe-trening 🙂

2

 

I går gikk turen til Trondheim, der jeg skulle snakke for ca 150 studenter på Kjemidagen, og spise lunsj og prate med jentene (fysikk- og nanoteknologi-studenter) i Likevektsprogrammet Curie. 

Slik så gårsdagen ut i bilder, for meg:

Jeg flirer litt av at det ser ut som Alexandra er sensurert, men det er veldig hyggelig å få heia-melding fra Athenas når man skal avgårde på foredragstur, da 🙂

Selv om jeg bare skal fly innenlands liker jeg å ha goood tid - slik at jeg kan sette meg ned og slappe helt av med en kaffe, og jobbe og tenke litt før jeg flyr. Hvis jeg får den tiden jeg  ønsker får jeg liksom en litt sånn egen ro på flyplasser, faktisk.

Laptop *check*, foredragssko *check*, sminke *check*, lommebok *check*.

Doselfie. Følte bare jeg var sånn passe fornøyd med sminken...men når jeg fikk se bilder fra senere på dagen så så det allikevel greit ut. Det aller viktigste er vel uansett hva jeg sier, og ikke om leppestiften liksom var helt 100% eller ikke.

Det var flere som lurte på om øredobbene mine var dobbelhelixer i går, men det er de ikke  selv om jeg kan se at de minner. Eget innlegg med bedre bilde av disse kommer 🙂

På bussen inn til Trondheim - dagens andre latte. Selv om det var grått og vått i går så er turen fra Værnes til Trondheim inmari fin ♥

Litt misunnelig på den fine, røde bygningen til NTNUerne, altså!

De kule jentene som har startet Likevektsprogrammet Curie. Tusen takk for lunsj og prat, jenter, og lykke til videre med studiene!

Stille før stormen...

Simen hadde verdens beste foredragsgave til meg i går: En ampulle med tungtvann!

Det morsomme var at da jeg møtte Simen før foredarget i går - da han kom og fortalte at han skulle introdusere meg - ble jeg sånn det er noe kjent med deg, hvor har jeg møtt deg før? Hvorpå han svarte bekreftende på at vi hadde møttes før, og så sa han at han skulle gi meg et hint om hvor det var. Jeg tenkte selvsagt at å, nei, dette klarer jeg garantert ikke (jeg er ikke god på sånne ting), men så smalt han den ampullen med tungtvann på bordet, og da husket jeg det med en eneste gang: Du er jo guiden fra Tungtvannsmuseet på Rjukan! Som vi altså møtte da vi var på vei for å gå til Trolltunga i fjor sommer 🙂 Morsomt å møte Simen igjen på NTNU i går, da!

Når du får beskjed etter å ha snakket at du har vært med å påvirke til at noen begynner å studere fysikk...#denbestefølelsen ♥

Fine, rosa roser i foredragsgave (i tillegg til tungtvann).

Så var jeg på flyplassen igjen, på vei hjem. Samme gjelder når jeg er ferdig for dagen, og skal tilbake; jeg liker helst å ha goood tid. Og når dagens oppdrag er utført, jeg føler jeg har gitt alt, og jeg er ganske full av adrenalin, da er det så deilig å sette seg ned med et (stort) glass vin, med verdens beste samvittighet. Dessverre feilberegnet jeg tiden bittelitt, og skulle nok takket nei da de spurte om jeg ville ha det store glasset; for plutselig begynte de å boarde, og jeg måtte hive i meg nesten halve glasset. ("Kan jo ikke" la noe stå igjen 😛 )

Så ble det den beste avslutningen på en allerede vellykket dag: I det jeg skrur på mobilen når vi har kommet ned på bakken tikker det inn melding fra Toril. Hei Sweetie, Beate og jeg er på Tøyen og drikker vin - vil du bli med oss?

Selvsagt ville jeg det, og dermed gikk turen fra Gardermoen til Tøyen, før det ble kvelden en god del senere enn det jeg opprinnelig hadde planer om. Men når Girl Geeksa møtes er det bare å stille opp - litt mindre søvn er nøyaktig 100% verdt det!

De syns selvsagt også at tungtvannsampullen min var velig kul (for det er den jo bare, sånn er dét, liksom), og jeg var lettet over at jeg fikk den med meg på flyet... Det slo meg jo da jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen at noen kansje kunne reagere negativt på denne ampullen som man muligens oppfatter som noe sketchy, og som det da står tungtvann på. Hva er det folk gjerne forbinder med tungtvann? Jo, det er vel gjerne atombomber, da. Men de så faktisk ikke på den en gang, så hele dagen ble en fest, fra ende til annen 😀