Jeg tenker på frisør og bryllupsoppsett; hvordan jeg vil ha håret, hvor tidlig vi må starte på morgenen, om jeg skal takke ja til det stdet jeg akkurat har fått beskjed om at har kapasitet.

Sminke. Hvordan skal jeg sminke meg, eller bli sminket, på bryllupsdagen? Jeg må ha en skikkelig prat med den som (eventuelt) skal sminke meg om det!

Leppestift. Ja, enda mer spesifikt enn det generelle "sminke"; hvilken farge vil jeg ha, og skal det være en matt sak eller en mer krem-aktig sak? Eller skal jeg gå for noe glossy som bare er helt diskré og nesten ikke syns, og dermed ikke er noe problem å kysse med? (Jeg tror ikke det blir sistnevnet, men jeg tenker på det...)

Jeg tenker på bokprosjektet mitt. Det er mye å gjøre, og kan jeg i det hele tatt klare det? Ja, jeg fikk jo til en doktorgrad, men akkurat nå virker det å skrive bok enda litt vanskeligere... Men jeg SKAL få det til - det er faktisk ABSOLUTT ingen option å ikke komme i mål med det prosjektet. Ferdig snakka.

Jeg tenker på Stavanger Symfoniorketser (SSO). Det vil si, jeg tenker på at jeg skal til Stavanger den andre uken i ferbuar, og være konfransier for årets LYDO, der SSO skal være med å holde konsert OG vi skal forklare programmering med musikk. Men jeg tenker på at jeg ikke har manus ennå, og at jeg har litt å gjøre fremover.

Så tenker jeg på dress code i bryllupsinvitasjoner, eller kanskje aller mest hvordan mange IKKE vil skrive noe om dress code, fordi de tenker at det er hyggelig mot gjestene - og det er det ikke. Ingen vil være hverken over- eller underpyntet i bryllup, og det er ikke alltid man blir så mye klokere av å spørre brudepar som ikke har skrevet dress code om hva man skal ha på seg heller, fordi de bare syns det blir så vanskelig å "diktere" gjestene sine. Min oppfordring: Vær grei mot gjestene å gjør det enkelt for dem å føle seg vel ♥ (Og så tenker jeg at man trenger ikke å være nazi på den dress coden man setter opp; har man sagt smoking, og noen gjester ikke har, eller har mulighet til å skaffe seg dette, så er det vel som regel greit å komme i sort dress, feks 🙂 )

Jeg tenker på hvordan jeg lærer meg nye ting når jeg får nye oppdrag; plutselig sitter jeg feks og leser artikler i Norsk Farmaceutisk Tiddsskrift, om betaglukaner, og hvordan disse kan påvirke helsen positivt...

Bryllupsvals, tenker jeg på.

Alle ting jeg ikke må glemme (takk til bryllupshjelperen.no, som gjør at jeg i alle fall har en rimelig god oversikt ♥ )

I dag har jeg fått lov til å være gjest i Powerladies-podcasten til Yrja Oftedahl, og jeg tenker at det var utrlolig hyggelig, og at jeg gleder meg til episoden kommer ut allerede om to dager, og at jeg er spent på hva dere syns 🙂

Jeg tenker på at jeg skal filme med Egmont i morgen, hvis jeg klarer å få lest meg opp på betaglukaner i kveld.

Hva jeg virkelig ønsker at de som kommer og hører på meg snakke om "Utradisjonelle valg" på Øland neste uke skal sitte igjen med...

...og hva med de som hører meg dagen etter, på Harstadkonferansen. Det tenker jeg en del på.

Og jeg tenker på det at jeg faktisk har vært med å påvirke samfunnet - som jeg snakker om i Powerladies-episoden som vi spilte inn i dag, og det er jeg stolt over. Det startet med blogg, og "endte" (jeg er jo ikke ved veis ende...) med å få programmering inn i skolen fra 2020. Det er så viktig, og jeg har vært med på det ♥

Dette er noen av de tankene jeg har hatt flyvende gjennom hodet mitt denne januartirsdagen...

 

I dag har jeg hatt et kjempehyggelig møte med redaktøren min, Liv. Det er forsåvidt alltid kos å møte henne, men i dag var det ekstra kos fordi hun sa jeg begynner å finne en god stemme i det jeg skriver nå. Det kan jo sevlfølgelig hende at hun sa mest for å oppmuntre meg til å ikke bare gi opp (jeg har gått fra å føle at dette kommer seriøst aldri til å gå, liksom, seriøst! forrige uke, til å føle at shit, dette kommer til å bli så sykt bra, Liv og jeg er jo bare dream team ♥  i dag 😛 ), men det funker nå i alle fall, og jeg føler jeg har hatt en kjempebra start på uken!

Etter møtet med Liv dro jeg rett videre, ned til Østbanehallen og møtte Heidi som lager SHE conference - jeg skal nemlig snakke der den 6. mars, og det er jeg utrolig stolt av! Altså, sjekk dette programmet, da...og inn der skal jeg også 😀 Shit, det gleder jeg meg til - selv om det skjer noe annet før denne konferansen, som jeg gleder meg enda mer til 😛 (Eh, ja, det er en sånn liten livs-happening den 23. februar 😉 ) Vi vet ikke 100% sikkert hva jeg skal snakke om enmnå, men Heidi og jeg hadde noen veldig fine diskusjoner rundt forskjellige ting jeg kan bidra med i dag, og det blir spennende å

Og ellers så tenker jeg på fisjon - eller kjernespalting (atomkjernen som deler seg ito) - og atombomber. Og det at et kjernekraftverk ALDRI kan eksplodere som en atombombe! Det er fysisk umulig – sånn, virkelig ikke mulig. Allikevel kommer energien som frigjøres både i en atombombe og et kjernekraftverk fra fisjon av atomkjerner. Uran og plutonium. Men for å få ut all den energien som ligger lagret i alle atomkjernene på et øyeblikk – som man gjør i en atombombe – og ikke over mange år – som man gjør i et kjernekraftverk – så er det noen ting som må være i orden. For å få til den ukontrollerte kjedereaksjonen som løper helt løpsk trenger man kritisk masse av uran eller plutonium.

Kritisk masse betyr at du har en viss mengde (vekt) av uran (eller plutonium), med en viss (høy!) anrikningsgrad. Anrikning betyr jo at man har fått mer av en spesiell type av feks uran. 90% anriket uran betyr at 90% av uranklumpen din er uran-235, mens resten er uran-238 (hvis du henter en klump uran i naturen så er mer enn 99% av den uran-238, mens så å si resten er uran-235, men når du anriker dette så gjør du altså sånn at det blir feks 90% uran-235 og 10% uran-238 – da har du anriket uran-235 til 90%), og for å få til denne ukontrollerte kjedereaksjonen som skjer i en atombombe, som altså blir til en eksolosjon, så trenger du uran som er omtrent så høyt anriket. Men det holde ikke bare å ha uran som er nok anriket, du MÅ også ha mange nok kg av det, først da har du kritisk masse av uranet (det gjelder også for plutonium), og først da er det mulig å lage eksplosjon. Jo høyere prosent anriket, desto lavere blir den kritiske massen, så med 100% uran-235, blir den kritiske massen lavere enn med 85% uran-235, siden det er uran-235 som faktisk er spaltbart.

En atombombe er på mange måter en ganske enkel sak (altså, det er jo ikke helt enkelt å få til, men det fysiske prinsippet er forholdvsi enkelt): Du trenger å få samlet nok fissilt materiale sammen slik at det kommer opp til kritisk masse. Har du to halvkuler som består av nesten rent uran-235, men hver for seg er litt under kritisk masse, og du smeller disse to sammen med hendene, slik at de blir mer enn kritisk masse til sammen, har du gjort det som er hele grunnlaget for den enorme energifrigjøringen i en atomeksplosjon.  Allikevel er våpnene mer avanserte enn dette, for de to halvkulene kommer til å bli kastet fra hverandre omtrent med én gang, og selv om strålingen som frigjøres i det lille øyeblikket de er sammen, er nok til å gi en dødelig dose til den som holder de to halvkulen, så blir det allikevel ingen atomeksplosjon ut av det.

- Det har jeg altså tenkt en del på i dag...


 

I går fikk jeg en kommentar etter innlegget mitt, om at jeg tar opp veldig mye interessant... ...men så -plutselig- er jeg jo heelt rosa-blogger. 

Det trenger selvfølgelig ikke å være noe galt med den kommentaren, altså - kanskje det bare er en betraktning, eller kanskje det er en litt oppgitt sånn hvorfor må du komme med sånn drit? Det spiller ikke så stor rolle hva det var, men det fikk meg til å tenke litt over hva jeg deler her inne, og det er jo sant at jeg deler ganske forskjellige ting.

 

Dette er ikke en fagblogg, og det skal det heller ikke være. Det er om kjernefysikk og forskning og sånn, og det mener jeg virkelig – med trykk på og sånn. Altså, jeg skriver jo om fag, og jeg er en fagperson (på enkelte ting), men jeg skriver om fag fordi/når det er ting som interesserer meg og som opptar tankene mine akkurat da.

Fysikk er meg. Den perfekte, rosa leppestiften til bryllupet er meg. Et engasjement for at programmering MÅ inn i skolen NÅ, for at alle, uavhengig av kjønn, eller foreldrenes bakgrunn skal ha like(st mulig) muligheter, er meg.

 

Dette er en personlig blogg. Om meg, om livet mitt, om ting som opptar meg akkurat nå. Og nå er jeg generelt ekstra opptatt av bryllup, programmering og teknologi for alle, «selvstendig næringsdrivende»-livet, og da er det det det blir mest av 🙂 I dag har jeg feks funnet (les handlet) noe tilbehør til brudekjolen - kanskje er hele antrekket i boks nå, det vet jeg sikkert når jeg har snakket med frisøren (som jeg ikke har ennå 😛 ), jeg har handlet sminke, slik at jeg har alt jeg trenger dersom det blir til at jeg sminker meg helt selv på dagen, OG jeg har testet ut noe av den nye sminken. Ellers har jeg skrevet, ordnet litt annet diverse, og hatt et veldig hyggelig møte med Chris på Tøyen.

Denne helgen skal Anders jobbe mye, og jeg kommer til å jobbe med boken min, og bryllupsforberedeleser, så da blir det kanskje et innlegg om fisjon (det er det jeg skriver om nå om dagen), eller tanker rundtbryllupssminke – eller kanskje om vitenskapen i sminke.... Plutselig.

Greia er jo at jeg er opptatt av Louboutins og kjernekraft. Python-programmering og hvem som skal sminke meg i bryllupet. For noen er det kanskje rart...

Hvorfor skrive om alle de «overfladiske» tingene? Vel, jeg er sånn, og jeg VET at det er flere der ute som setter pris på å se at det er mulig, og lov(?!) å være begge deler. I alle fall er det responsen jeg får hver eneste gang jeg har holdt et «motivasjon til realfag»-foredrag; det kommer jenter ned til meg (eller de tar kontakt på blogg/mail/FB/... etterpå) og sier jeg har følt at jeg ikke kan holde på med matte og fysikk fordi jeg er for "rosa", og det er liksom ikke lov, men du liker både høye hæler og matte og programmering, og det er så kult og jeg tenker at kanskje jeg kan også!

Så, for å være ærlig, så er det ikke bare det at det selvsagt er greit at jeg deler mange sider av livet mitt, jeg tror til og med det er viktig. Hvis jeg inspirerer kun én til å velge fysikk (eller liknende), og tro på seg selv og se at dette kan hun eller han faktisk gjøre, og hun eller han skal være seg selv, med intersessene hun eller han har i tillegg til fysikk fordi det faktisk ikke er sånn at fordi man liker en ting så kan man ikke like andre ting, så er det verdt det!

Mangfold er et ord som egner seg veldig godt i festtaler, men det er faktisk noe mer. Skal vi få de beste løsningene for hele det sammensatte samfunnet så trenger vi forskjellige folk som jobber for å finne de løsningene, slik at man sammen ser hele bildet. Alle har jo sine skylapper, og ser bare et utsnitt av totalen 😉

Så får dere bare overleve et og annet innlegg som kanskje ikke var akkurat det akkurat du egentlig ville lese om. Eller kanskje det er greit å se hvordan selvstendiglivet er, kanskje det er hyggelig å få en liten peek på bryllupsforberedelser, i tillegg til harde fakta om karbon-14 og kjernekraft som en miljøvennlig og trygg måte å produsere kraft på.

Enig, eller?


Nå er det et lite glass vin ved kjøkkenbordet, sammen med Anders, før vi skal finne sengen. Det er som sagt jobbehelg som står på plakaten vår, men det er allikevel helg, som betyr sove til man våkner, daffe sammen i sengen, og sitte sent oppe med vin ♥

God helg!

I dag har jeg hatt årets først foredragsoppdrag; på "Ta Utdanning"-messen i Halden. Jeg dro med toget klokken 8 fra Oslo i dag tidlig, og hadde nesten to timer på toget til å drikke kaffe, se på den nydelige soloppgangen, og ikke minst gjøre de aller siste forberedelsene til foredraget mitt. Et litt viktig poeng for meg i et sånt type foredrag er å si noe om spørsmålet ja, men, hva blir du, liksom?  Svaret er jo at du blir fysiker med en mastergrad i fysikk, men hva kan du egentlig da, da? Jeg tenker at viktig (og riktig 🙂 ) svar på dette spørsmålet er at du blir en god problemløser. Ja, da, med en del spesifikke skills for akkurat den masteroppgaven du har tatt, men generelt så blir man godt drillet i å stille spørsmål, tenke, analysere data, og, ja, rett og slett løse problemer. Flaks at det er mange steder der man trenger gode problemløsere, da 😉

Etter foredraget gikk turen med toget tilbake til Oslo. Selv om jeg "bare" har snakket i 45 minutter, så kjenner jeg meg alltid helt pumpa etterpå, og det å sitte alene på toget, og bare se ut på den fine vinterdagen, med random tanker som hopper inn og ut av hodet, er så deilig ♥

Kirkens Bymisjon driver en veldig hyggelig café på Halden stasjon, der jeg fikk med meg en latte til turen også.

Altså, det har vært en så nydelig dag i dag! Jeg ble nyforelsket i Oslo da vi kjørte innover i dag. Byen min ♥

På vei nedover i dag jobbet jeg som sagt med foredraget mitt (ja, jeg har snakket til videregående elever om mine erfaringer som fysikkstudent veldig mange ganger før, men jeg holder aldri nøyaktig samme foredrag to ganger; det fornadrer seg, både basert på min egen "dagsform", og hva jeg syns er mer dagsaktuelle ting å legge vekt på - da blir det også alltid levende, og det tror jeg er viktig 🙂 ), mens på vei tilbake brukte jeg ganske mye av tiden på å se på brudehår... I går leverte jeg kjolen min til skredder, sløret fikk jeg låne forrige helg, skoene kjøpte jeg i sommer, neglene testet jeg forrige uke, så jeg vet hva jeg vil ha, og i går fikk jeg vippeextensions (nei, jeg vet de ikke holder helt til slutten av februar, så jeg skal selvsgat fylle på uken før), men så er det alle de andre detaljene, da. For, ja, jeg skal ha slør, men hvordan skal håret være? Og hva skal jeg ha av smykker? Skal jeg ha hårpynt? "Tiara"? Og hva med sminke? Skal jeg legge den selv, få den lagt av frisør (som selv påpekte at de jo faktisk ikke er make-up-artister, men frisører som også legger sminke), eller faktisk gå for en make-up-artist? Grunnen til at jeg lurer på det med sminke er at jeg ganske mange ganger nå har blitt sminket av profesjonelle make-up-artister, i forbindelse med diverse filming og sånn, og jeg føler aldri at det blir helt meg... Og, når Anders selv har påpekt - når jeg kommer hjem fra filming, med den profesjonelle sminken - at du er liksom fin nå også, men jeg syns du er mye finere når du ordner deg selv, så blir jeg jo i tvil. Egeneltig burde det kanskje være en no brainer å gjøre det selv, men samidig har jeg bare lyst til å ikke skulle stresse med egen sminke den morgenen; jeg vil bare drikke bobler, pørve å spise litt frokost, og kose meg med forloverne mine, mens noen andre sørger for at jeg blir seende bra ut ♥

Tips til make-up-artister eller frisøer som er gode på sminke?

Västerbotten-ost er helt klart en av favorittostene mine! Og vi har fremdeles alt for mye mat i kjøleskapet etter julen, så da jeg kom hjem på ettermiddagen var det helt riktig av meg å skjære noen gode biter med ost, og litt pølse, som jeg tok med meg inn på sengen. Så satt jeg meg under dynen (selv om jeg ikke akkurat har gptt og fryst i dag så blir jeg veldig frossen allikevel, og da er det så sykt digg å ta på seg joggebukse og krype under dynen), med tallerkene med ost og pølse, og laptopen på fanget.

Anders kom hjem ca kl åtte i dag, og da han ba meg om å spørre Siri om hva null delt på null blir, fikk jeg dette svaret...:P 😀

Jeg liker tallet 4. Fordi både to pluss to blir fire, to ganger to blir fire, OG to i annen blir fire. At man får samme svar på alle, det syns jeg er ganske tilfredsstillende (#nerdalert 😉 ). Og det er kun med tallet fire du kan dele opp på denne måten... Jeg kunne sikkert ha snudd det andre veien, og si at jeg liker tallet 2, for om du summerer det med seg selv, ganger det med seg selv, eller opphøyer det i seg selv, så får du samme svar, men av en eller annen grunn har jeg alltid sett på det fra 4-siden, og ikke fra 2-siden 😛

I dag, den 9. januar, har Anders og jeg vært sammen i 4 år. 2+2 år, 2*2 år, 2^2 år. Grunnen til at jeg vet veldig eksakt hvilken dato vi ble sammen - altså, det høres jo litt fjortiss ut å ha en fast dato når man har blitt sammen med noen etter at man har fylt 30 (?) - er at det var da jeg feiret min 31-årsdag. Da hadde jo Anders og jeg kjent hverandre siden påsken året før, og det hadde vært fryktelig mye frem og tilbake... Ingen av mine venner var spesielt fans av Anders etterhvert, og mente helt klart at jeg måtte bare kutte han ut av livet (de likte ham godt som person, men ikke som en positiv påvirkning i livet mitt). Og hadde det vært min venninne som holdt på i et sånt type "forhold" så hadde jeg antageligvis ment det samme (og det hadde Anders ment også 😉 ). Men det var noe ved ham som gjorde at jeg ikke kunne kutte han ut, og selvsagt var han invitert i bursdagsfesten.

Denne kvelden var han plutselig annerledes - utelukkende på den gode måten. Og denne kvelden dro han bare aldri hjem, og da mener jeg aldri. Plutselig så landet han, sammen med meg, og heldigvis så var jeg fremdeles mentalt på samme sted. For jeg hadde jo ikke gjort som vennene mine sa jeg måtte; moved on - som jeg er ekstremt glad for i dag!

Og nå har det gått 4 år, og nå skal vi gifte oss ♥

I kveld skal vi kose oss med god vin; jeg rakk polet og fikk plukket opp min favoritt-riesling fra Frankrike, vi skal bestille mat fra Alex Sushi, og kanskje skal vi få skrevet ned ønskeliste til bryllupet vårt. Gratulerer med dagen til både Anders og meg! Jeg gleder meg til i kveld, til den 23. februar, og  fremtiden generelt ♥

PS: Ja, bildet helt nederst til høyre her må jo bare med - det er fra bursdagsfesten på denne datoen for fire år siden. De to andre på bildet er Henrik (som forresten er Anders' forlover) og Lise.

7

Godt nytt år, dere! Jeg har rett og slett hatt helt fri fra all jobb siden lille julaften (eller, jeg brukte vel 10 minutter på julaften på å poste julehilsen også, da 😉 ), og det har vært veldig fint. Har så å si ikke vært aktiv på noen sosiale medier, hverken på de mer "offentlige" kanalene, eller de helt private, og jeg har faktisk tatt mye mindre bilder enn jeg pleier, og bare prøvd å være med i "nuet". Håper det er flere enn meg som har fått til/hatt muligheten til å koble 100% ut - det tror jeg er veldig sunt noen ganger ♥

Julen har vært rolig og fin, og litt ny - som jeg skrev litt om her. For første gang våknet jeg (vi 🙂 ) opp hjemme i egen julepyntet leilighet på julaften, og dro hjem og sov i egen seng da juleselskapet var over på kvelden, og det var jo egentlig bare veldig deilig. Noe av julemagien har jeg mistet, men jeg føler at Anders og jeg driver og staker ut en ny retning, der vi kan lage vår egen magi, og vi er absolutt langt på vei ♥ Det ble julaften hos mamma, og 1. juledag hos oss. Jeg er vant til veldig stort juleselskap med familie og venner på 1. juledag (type 18+ voksne og 10+ barn), så det er litt rart å bare være Anders, meg og Alexandra, Carina, Mamma, og Tom André og Katarina - men det ble veldig hyggelig 🙂 2. juledag slappet vi helt av; sov til vi våknet, daffet, og så ordnet Alexandra og jeg oss for å rusle opp til Odeon kino på Storo, og se Mary Poppins. Det var en ordentlig kos dag, og det å gå på kino vil jeg gjøre mer av i det nye året; spesielt i adventstiden 2019 skal jeg dra med meg Alexandra (og kanskje også Andrea og Arian vil være med Tante Sunniva?) og se alle julefilmer som er på kino. Så en liten note to self der, altså 😉

Denne selfien, av Alexandra og meg som er klare for at filmen skal begynne, er et av veldig få bilder jeg tok denne julen. Helt greit, som sagt, for det man har opplevd er ikke mindre ekte av at det ikke har blitt tatt bilde av 😉

26. desember på kvelden, dro Alexandra til pappaen sin, og feiret romjulen videre med den siden av familien. Jeg er veldig glad for at vi ikke krangler om fordeling av Alexandra, og noe annet enn 50/50 deling ville for meg vært utenkelig (ingen av oss er noe "mer forelder" enn den andre, og Alexandra trenger begge i livet sitt - som foreldre på "ekte", og ikke bare en "besøksforelder"), men jeg syns selvsagt det er trist når hun skal dra, og julen som mamma er over. Samtidig skal jeg være ærlig å si at det også er noe deilig ved det; å plutselig være et barnløst par i store deler av romjueln, og på nyttårsaften. Det er vel noe med det at det er få ting (ingenting?) som er baaare triste, eller baaare fine; ting som er trist kan også ha noe bra ved seg, og ting som er bra kan også ha noe slitsomt eller dumt ved seg...

Anders og jeg kom oss også på en kinodate og så Sonja Henie-filmen, som jeg virkelig ANBEFALER, og vi startet det vi håper kan bli vår tradisjon: Pinnekjøttmiddag med noen av våre nærmeste venner. Nyttårsaften 2018 ble tilbrakt i den nye leiligheten til Lise og Joachim, med fantastisk utsikt utover Voldsløkka, Ullevål, Blindern, Tåsen, Nydalen pluss litt til. Det var bare oss fire, stille, rolig, god mat og godt drikke, og god stemning. Pluss at de bor i 15 minutters gåavstand fra oss - noe som ikke akkurat er negativt, spesielt ikke på en kveld som nyttårsaften, da det ikke alltid er lettest å få tak i taxi når du vil ha den 😉


Året 2018 har ikke vært det beste, det skal jeg lett innrømme. Jeg har begynt å innse at jeg er en sånn som ikke tar ting så alt for tungt når jeg står midtt oppi situsjonen, men ganske lenge etterpå så kan ting liksom bli værre og værre. Feks da jeg ble anklaget for selvplagiat; jeg syns jo selvsagt det var litt slitsomt mens det sto på, men det var først et halvt år etter at det virkelig smalt, og jeg ble sykemeldt, og gikk til både kognitiv terapi og psykiater. Og nå i 2018 lurer jeg på om jeg har fått en litt liknende reaksjon med hele jobbsituasjonen som fjoråret startet med: Som nevnt så sa jeg ikke opp med et smil fordi jeg tenkte at "nå har jeg gjort det jeg kan her, og nå skal jeg ta steget ut i selvstendig-verden", jeg sa opp fordi jeg "måtte" - fordi jeg følte meg verdiløs. Og det er nå i løpet av de siste månedene av 2018 at dette har begynt å hjemsøke meg; når jeg står og sier til Anders at jeg tror ikke jeg kan noen ting, for selv om jeg har en PhD og har gjort både det ene og det andre så satte forrige arbiedsgiver meg til å bestille brus og pizza, og godkjenne timelistene til studentene som hadde ekstrajobb, pluss en del andre sekretæroppgaver, så da er vel det det eneste jeg duger til, da...(og jeg skal ærlig si at disse oppgavene duger jeg ganske dårlig til - noe som ikke akkurat gjør at jeg føler meg bedre). Jeg har også fått kritisert arbeidskapasiteten min, direkte eller indirekte, både i forrige jobb, og av andre som jeg har hatt å gjøre med nå i det siste. Kombinert med følelsen av at nesten all familie er borte (NB: "følelsen av", det betyr ikke at det nødvendigvis er sant, men at jeg føler det sånn - en følelse er allikevel veldig reell :/ ) så har det vært mange tunge stunder i 2018. Det kan ikke fortsette i 2019, og jeg må jobbe for å prøve å la de tingene jeg ikke kan gjøre noe med, ikke gå så inn på meg, og de tingene jeg kan gjøre noe med må jeg gjøre. Helt konkret skal jeg starte med å fokusere på de tingene jeg gjør nå, som jeg gjør bra - saken er ikke at jeg ikke får til noe, og ikke gjør bra ting, men jeg graver meg ned i en slags "stakkars meg jeg er verdiløs og kan ikke gjøre noe annet enn å være en dritdårlig sekretær". Jeg vet det ikke er spesielt sjarmerende oppførsel, men det føles ofte ikke som om det er et valg...selv om jeg vet det er det 🙂 En helt konkret ting jeg skal starte med er å lese boken "Tid til alt -gjør mer av det du tror på" av Cecilie Thunem-Saanum.

Det har også skjedd fine ting i 2018, veldig fine ting - ingen tvil om det! Det aller første jeg tenker på er selvsagt at Anders fridde i Roma, på selveste Påskeaften. På jobbfronten så var det jo bra, og helt riktig av meg å si opp på UiO, og hvis jeg bruker økonomisk resultat til å bedømme om det går fint eller ikke å holde på for meg selv, så er svaret faktisk et klart Ja 🙂

Men apropos bryllup: Nå i julen har Anders og jeg endelig hatt de fine timene sammen, der vi har sittet og planlagt dagen vår, og kost oss med det ♥ Vi har bestilt lanterner til å pynte i taket med, bladd på Pinterest etter dekor-inspirasjon, sendt av gårde mange invitasjoner (og gjort alle andre helt klare), hørt igjennom en hel haug med musikk - og mer eller mindre landet på hvordan vi vil ha vielsen, blant annet. Det var utrolig fint å kjenne på at vi koste oss med dette, for det har vi ikke gjort før nå nettopp...♥


Så, igjen: Godt nytt år! Jeg er klar for deg, 2019!

Da jeg var liten var det fast at juletreet kom inn og ble pyntet den 23. desember: Julen starter på julaften 🙂

Jeg har nesten beholdt den tradisjonen; det vil si, jeg mener julen ikke begynner før julaften - tiden før er advent og ventetid - men fordi Alexandra og barna til Carina ikke feirer jul sammen så er det hyggelig å få opp treet sånn at vi kan pynte det sammen og ha en lien minijulefeirng rett før jul. I går kom det fine treet som Alexandra har valgt ut og vært med og hugget selv, inn i stuen, og både Andrea og Alexandra hjalp til å pynte det.

Jeg er en sånn som elsker å få pynt i gave, og mange av pyntene har sin helt egen historie - enten at jeg har hatt dem siden jeg var liten (noen har jeg til og med arvet fra farmor), eller jeg har fått dem i gave opp gjennom årene. For meg er det altså helt utenkeleig å kjøre et sånt "i år er det bare rosa julepynt som gjelder"-opplegg. Det som kanskje går litt igjen er at jeg er svak for klassisk rødt når det kommer til jul: Med helt røde fløyelsgardiner, masse røde kuler, og en god del annen pynt med rød farge. Jeg liker også norske flagg på treet (vet ikke helt hvor jeg har det fra, for hverken mamma eller søster er noe glade i det, men jeg tror det er noe med at jeg ser for meg et litt gammeldags tre), men fant bare to remser i esken i år. Det syns jeg er litt i underkant, så hvis jeg husker det i morgen må jeg prøve å få med et par remser til - så tror jeg årets tre er "perfekt". Ikke picture perfect, men Rose-perfekt nok ♥

Jeg har forresten glemt å kjøpe røde lys i år, så i tillegg til norske flagg står røde lys på handlelisten i morgen. I tillegg til en liten gave til til Anders, og en del diverse gaver. Satser på at alt er i boks i morgen kveld 😉

I dag har vi da hatt den årlige "minijulaften" med kusine og fetter; for første gang hjemme hos oss 🙂

"Minijulaften" betyr grøt (med mandel!), spekemat, og noen gaver - de vi skal gi til Andrea og Arian, pluss at de får noen av Carina (mammaen sin), som de ikke er sammen med på julaften i år. Alexandra er jo med oss, så hun får selvsagt ikke gaver av oss før om to dager. Det ble en veldig hyggelig kveld, og i skrivende stund kjenner jeg at jeg begynner å glede meg litt til julaften.

I dag har Anders og jeg fått tatt vår årlige julehandel som starter med en flaske Cava og litt annet snacks på Mathallen, før vi begår relativt heftig shopping på samme sted - jeg er stor fan av spiselige gaver og "opplevelsesgaver" (kino- eller teaterbilletter, feks), og er ikke enig i at det å gi gaver til den som "har alt" bare er bortkastet og dumt... Man må jo ikke gi en dustete ting bare fordi, selv om folk har alt de trenger; mat, vin, oppleveleser og ulltøy er alltid fint å få ♥

 

2

I går hadde vi verdens fineste førjulsdate: Vi var på Frognerseteren og prøvesmakte bryllupsmiddag ♥ At det først ble nå så tett opp til jul var bare utrolig fint - å komme opp til Frognerseteren, som lå badet i hvit snø og lys, med fyr på peisen og julepynt i går var perfekt. Og selv om jeg opprikitg mener at det gjerne kan regne sidelengs den 23. februar, fordi Frognerseteren gir en så fin og lun ramme rundt et vinterbryllup, så må jeg jo nesten innrømme at jeg ikke blir lei meg om det er snø der oppe, sånn som det er nå...

Vi innså vel også at vi er nødt til å bruke fridagene i julen nå til å gjøre litt seriøs planlegging av bryllupet nå. Da Walter, som er hovmester på Frognerseteren, stilte forskjellige spørsmål om selve dagen, så var vårt svar for det meste hmm, vet ikke/det har vi ikke tenkt på - med andre ord så fikk vi litt å tenke på nå, da 🙂 Hvor lenge kommer seremonien til å vare, feks? Vet ikke, så vi må sette oss ned og bestemme hva vi vil ha av sanger og eventuelle andre ting. Eller, har HUFO (vigsler) fått beskjed om vielsen? Vi svarte ja, men sannheten er at vi har ikke snakket ordentlig med dem ennå 😛 Vet dere hvor dere skal ta bilder hen? Eh, nei, det har vi ikke tenkt så mye på ennå...

Det vi heldigvis hadde tenkt igjennom var hva vi vil ha å spise, og det vi skulle i går var jo å sjekke om ting smakte så godt som vi håpet, i tillegg til at vi var litt usikre på dessert og mellomrett.

Vi var i alle fall ikke i tvil om at vi har valgt riktig sted for vårt bryllup, og det kjennes jo godt. God mat er viktig for oss, og vi hadde flere "opplevelser" i går; blant annet denne Hellebarnen (er visst en liten Kveite - hverken jeg eller Anders hadde hørt om det før), som Anders utbrøt at det var noe av det aller beste han har smakt noen sinne, og Anders er i utgangspunktet ikke en fiskeelsker. Så her var valget veldig enkelt: Det blir Hellebarn (tallerkenen) foran, og ikke Sjøtunge med hummermousse (bak); selv om den også var god så nådde den ikke halvveis opp til Hellebarnen en gang 🙂

På  desserten var det litt vanskeligere å velge, men vi var allikevel samstemte: Det blir en kartamellisparfait, fordi den var veldig god i seg selv, og sammen med vinen vi fikk anbefalt var det stønnenivå over det. Alternativet var en avokadomousse, som jeg bare måtte smake på fordi jeg syns det var så utrolig spennende med avokado som dessert. Og det snakte også veldig godt, men det var ikke samme typen opplevelse med vinen, så da landet vi altså også desserten ganske greit.

Hovedretten blir and - fordi vi begge elsker and, og den sto helt til forventningene våre. Så da gjenstår det bnare å lande på forretten (Hellebarn blir mellomrett), men det tror jeg vi skal få til uten alt for mye diskusjon ♥

Vinene våre: En østerriksk riesling, en fransk chablis, og en fransk rødvin som jeg ikke husker druene på; den het nemlig "Jupiter", og hadde Jupiter på etiketten, og da vi så det så falt vi begge helt i staver, og Anders ble mer opptatt av om vi kunne bestille den slik at vi kan drikke Jupiter-vin på bryllupsdagene våre fremover 😀 Den passet i alle fall utmerket til Anden, og da er vi fornøyde ♥


TO DO-liste som må gjøres sånn relativt raskt, og som vi forhåpentligvis for det meste kommer igjennom i løpet av juleferien:

  • sende ut invitasjoner til de som enda ikke har fått
  • bestemme oss for bryllupskake
  • lage seremonien og få kontakt med vigsler i HUFO (finne inngans- og utgangsmusikk, og hva vi skal ha under seremonien)
  • skrive ønskeliste
  • finne ut av hvordan vi vil pynte bordene, så vi er klare når vi skal møte floristen i midten av januar - det blir nok en del Pinterest-surfing i løpet av romjulen 😀
  • finne en skredder for å gjøre noen småting med kjolen min (som jeg drømte at plutselig var svart, og helt annerledes enn sist gang jeg så på den - det var IKKE bra)

Det er jo flere ting som skal ordnes, men dette er det jeg innser at haster litt...

Hvis noen har noen veldig gode forslag til enten inngangsmusikk eller utgangsmusikk, eller et dikt som passer fint for barn å lese opp, så rop ut!

3

For å være helt ærlig så gleder jeg meg ikke kjempemasse til julen i år :/ Det har på mange måter vært et tøft år, og siden mamma og pappa har skilt seg siden forrige jul så blir det aldri jul i barndomshjemmet mer, og jeg klarer liksom ikke å være positiv til julen i år. Egentlig er jeg veldig glad i jul, men nå tenker jeg bare mest på at jeg er redd for at det ikke blir "bra nok" for Alexandra. Samtidig så har jeg så lyst til at vi skal få det skikkelig "julete" og fint hjemme hos oss, og at Anders og jeg skal finne vår greie. Det er flere øyeblikk der jeg tenker positivt på det, men så går det veldig opp og ned, da...

Så langt har jeg handlet noen gaver til Alexandra, Andrea, og Arian, men det er visst det. Jeg har så lyst til å kose meg med juleforberedelser, og kanskje jeg bare må ta meg sammen og gjøre det - neste år, i alle fall. Uansett; alle skriver jo bare om hvor fantastisk adventstiden er og hvor mye de GLEDER seg til jul og alt er elsk og alle er bestevenner og det er MAGI hele veien, og jeg føler meg jo nesten mislykket for å ikke være der. Så jeg måtte nesten bare dele litt hvordan jeg føler det om denne høytiden nå, for jeg tror jo ikke jeg kan være den eneste som tenker at ting ikke er så 100% awesome...?


Men! I går og i dag har jeg gjort to "julete" ting, som jeg har kost meg veldig med:

Julete ting nummer 1: I går ble jeg invitert på Julebord med Jo og Christian og Science Addiction. Det vil si; jeg tenkte det var en rolig julelunsj, siden vi skulle møtes kl 11 (ja, 11, ikke 23 😛 ), men det ble jo herlig fest hele dagen. Altså, det å feste på dagen er genialt! Man er uthvilt, det er ikke kø og du får plass der du vil, og hvis du holder ut til sånn 20/21 så har du faktisk vært på en SKIKKELIG fest, og du kommer deg hjem og orker å dusje og se litt film, før du sovner og får en hel natts søvn, og våkner opp neste dag helt uthvilt og fin 😀 Feste hele dagen, sove hele natten. Anbefales!

Man skal ikke kimse av hvor mye det å ha faste kolleger har å gjøre for noe sånt som julestemning, forresten. Det å i utgangspunktet ikke skulle på noe julebord har vært litt stusselig (herregud, hele jeg høres jo stusselig og sutretet ut nå - unnskyld for det!), men så kom altså Jo og Chridtian og reddet dagen, og det var GØY ♥

Julete ting nummer to gjorde vi - Anders, Alexandra og jeg - i dag; vi var i Operaen og så Nøtteknekkeren. Dette var andre eller tredje gangen vi har sett den sammen, med et opphold i fjor. Da jeg spurte Alexandra tidlig på året i fjor om hun hadde lyst til at vi skulle dra og se Nøtteknekkeren virket hun nemlig rimelig uinteressert, og jeg konkluderte, litt skuffet, med at dette ikke kom til å bli en tradisjon for oss. Så kom desember, og en dag spør Alexandra når skal vi se Nøtteknekkeren?, og jeg svarte at det skulle vi ikke (det er bare å glemme å få billetter når desember er i gang). Hu ble så sur og lei seg at jeg følte meg som Grinchen som hadde stjålet julen. Det var visst helt krise, og vi kunne omtrent bare legge ned hele konseptet jul. Siden jeg egentlig hadde veldig lyst til å ha Nøtteknekkeren som tradisjon var jeg på en måte litt glad for at hun reagerte såpass sterkt (selv om hun var en drama-queen som overdrev til tusen - noe hun også fikk høre), så i år var vi tidligere ute, og vi har hatt en veldig fin tur i Operaen.

Etter forestillingen dro vi på Døgnvill, som har åpnet rett ved sidean av Operaen, og spiste burger før vi dro og handlet gaver til Andrea og Arian. Jeg har jo ikke helt fått med meg hvor mye nytt som har dukket opp av spisesteder og cafeer rundt Operaen nå...me like 🙂 Apropos å like: Jeg ELSKER denne nye (fra 2016) oppsetningen av Nøtteknekkeren! Den forrige var litt for mye barneforestilling for min del, men nå er hele forestillingen løftet godt opp i nivå, i tillegg til at kostymene og scenografien er helt nydelige. Jeg kan absolutt anbefale alle (med mindre du hater ballett, uansett 😛 ) å gå i Operaen i adventstiden og se Nøtteknekkeren ♥

Denne helgen var vi på den årlige hytteturen til Trysil med hele den gamle vennegjengen. For 15. gang på rad har vår gode venn Tom André klart å samle sammen ca 20 stykker, der de aller fleste er den samme, harde kjernen som for 14 år siden - det er ganske fint ♥ Helgen gikk dermed til late dager, spa (det er Anders og mitt svar på ski), bowling, og en del god gammeldags festing...;)

14. desember: Vi dro tidlig fra jobb, og satte kursen rett mot Trysil. da vi kom frem rakk vi akkurat å bære inn baggasjen, før vi møtte alle de som hadde vært i bakken (som hadde ankommet dagen i forveien), og dro og spiste burger og bowlet. Det somer sikkert er at det er ingen sko som er så fine som bowlingsko 😛

15. desember: Afterski. Eller Afterspa, som det var for oss. Komplett med glowsticks og dansing på bordet.

16. desember: Comfort food. Dette var det absolutt eneste bildet jeg tok i går. For meg er det veldig rart, å kun ta ett eneste bilde på en dag...men det oppsummerer vel gårsdagen veldig godt - det handlet om å komme seg hjem, joggedress, og kosemat. Jeg slang sammen en enkel kjøttdeiggryte som jeg gratinerte i ovnen med masse deilig cheddar - det ble kos, jeg lover 😀

17. desember: Julenissesjokolade til barna ♥ Jeg var innom Nille for å se om de hadde peppermynte-sukkerstang (det hadde de 🙂 ), og egentlig etter at jeg hadde betalt så jeg disse fantastiske posene med nissesjokolade hengende på veggen. Plutselig fikk jeg bare så flashback til å være barn, og å få alt for mye sjokolade som er formet som nisser og annet, og bare kjente den utrolig gode og spente julefølelsen. Jeg kunne ikke gå før jeg hadde kjøpt med en pose til både Alexandra, Andrea og Arian. De (posene, altså) er jo egentlig alt for store, men de blir pakket inn og de (barna) får dem som julegave; det får bare gå, det er jo jul bare én gang i året 😉