2

Bare et par dager til nå, så er den aller mest hektiske perioden over, og jeg er ferdig med å halse etter deadline etter deadline etter deadline. Jeg kjenner at det er faktisk ikke godt, og jeg føler jeg ikke får til å levere helt 100% på noe...

I går og i dag har jeg sittet med (les: sitter med) filming og klipping til et prosjekt som kommer snart. Gøy - det var bare dette om å ha tiden til å føle seg heeeelt trygg på resultatet, da 😛 Jeg er i alle fall fullt opptatt med det nå, disse dagene, og ville bare innom for å si hei, og bekrefte at jeg fremdeles står inne for at jeg ikke har noen planer om å kjøpe jod-tabletter (jeg har forresten fått noen saklige innvendiger/kritikk angående ikke-radioaktivt jod og skjoldbruskkjertelen - så det skal jeg komme tilbake til når jeg bare lander denne uken 🙂 ). Det har vært mer skriving om det i mediene i det siste, i tillegg til at flere i min Facebook-feed skriver om at de selv har gått til innkjøp, og det syns de alle andre burde gjøre også. Alle får selvsagt gjøre som de vil, og i utgangspunktet mener jeg jo at man skal følge myndighetene sine råd - og deres råd er jo å kjøpe en pakke jod-tabletter til 300,-.

Det jeg dog har tenkt på er hvor godt forberedt vi egentlig er på en katastrofesituasjon sånn generelt, og svaret på det er jo fryktelig dårlig... Så det Anders og jeg snakket om var rett og slett å ordne med en boks med (drikke)vann, mat, batterier, lys, og sikkert noen andre ting som man kan google seg frem til at man burde ha på et fast sted i en sånn "katastrofe-boks". Jeg ser fremdeles ingen god grunn til å ha jod-tabletter i denne esken, men jeg skal tenke litt nøye gjennom vårt generelle kosthold, for å være sikker på at vi alle sammen faktisk får i oss nok jod hver dag, hele tiden.

Det er kjent at nordmenn, og spesielt de yngre (min generasjon og nedover), får i seg mindre jod enn tidligere - noe som ikke er bra; hverken i hverdagen (som vi jo vet at kommer, hver eneste dag), eller i katastrofen (som antageligvis ikke kommer). Selv spiser jeg mye melkeprodukter - absolutt hver eneste dag - så jeg trooor jeg skulle være dekket, men når jeg tenker meg om så er jeg ikke sikker på Alexandra, og det er jo ikke bra...:/

Hva tenker leserne mine om dette? Bekymret for om du får i deg for lite jod til vanlig? Tenker du på "atomulykken" (og det må være en Tsjernobyl-type ulykke - det holder ikke med en atomubåt som skulle hatt en ulykke utenfor kysten vår), og at du burde skaffe deg jod-tabletter? Jeg registrerer i alle fall som sagt at det er mer fokus på dette i feeden min nå om dagen...:)

 

Ellers ble det nytt kamera i går. Nå måtte jeg bare, og jeg landet på dette fra Olympus. Skulle gjerne hatt det i beige, men jeg måtte ha det i går, og da ble det hvitt, som de hadde inne. Så hva tar jeg bilde av, da? Jo - selfie ...;)

Nei, jeg må komme meg tilbake til "klippen", og om noen timer går ferden til Teknisk Ukeblad, og lansering av boken VR og AR - en norsk introduksjon, der jeg skal være med en tur på scenen. Blir gøy 🙂

 

2

Jeg må bare beklage mitt fravær her om dagen, og jeg kan dessverre ikke love at det blir så veldig mye bedre de neste dagene - selv om gjerne skulle ønske det ikke var sånn.

På fredag hadde vi innspilling av to temaer med LØRN etter hverandre: Blockchain og FinTech, og jeg gjennomførte vel noe sånt som 10 samtaler i løpet av dagen (vi har spitl inn 75 episoder nå!). Bildet over fra samtalen med Lasse Meholm, som prøvde å lære meg mer om hva som egentlig er greai med blockchain-teknologien, og jeg tror jeg begynner å forstå en del nå 😉 Da jeg var ferdig rundt 16:30 var jeg helt fullstendig kjørt i hodet, men det var bare å sette nesen mot Skillebekk og Vibeke, for vi måtte forberede oss til lørdagen. I går (lørdagen) var nemlig Vibeke og jeg i Stavanger, der vi begge to holdt foredrag på DNB sitt kvinne-arrangement We Run The World. Det var veldig gøy, og ekstra stas å bli introdusert av Lisa Tønne, som var konferansier (jeg er jo ordentlig fan av Tusvik og Tønne, og syns de begge to er morsomme, poengterte og smarte).

Nå er jeg hjemme igjen; i alle fall blir det én natt sammen med Anders, før jeg hopper på flyet til Ålesund. Der blir jeg til onsdag, for jeg skal lede Verftskonferansen. Da skal jeg også snakke om hvordan jeg elsker kjemikalier, og dagen i dag, etter at jeg kom hjem, har gått til å lage dette foredraget. Mine topp 5 kjemikalier er (tror jeg):

  • H2O (denne regner jeg med alle kjenner igjen som vann 😉 )
  • C2H6(etanol - eller "drikkealkohol" 😀 )
  • C10H12N2(serotonin - også kjent som lykke)
  • C43H66N12O12S(oxytosin - også kjent som kjærlighet/sex/fødselshormonet ♥ eller, som jeg lurer på om jeg skal kalle det; artens overlevelseshormon)
  • C8H10N4O(koffein - som jeg regner med ikke trenger noen lengre introduksjon 😛 )

Av disse fem tror jeg jeg kommer til å være litt ekstra svak for C8H10N4O2 den neste uken. Er det ikke gøy at alle disse stoffene - eller, kjemikaliene - har ca de samme ingrediensene alle sammen? Hydrogen og oksygen, karbon, nitrogen, pluss oksytosin - som er et ganske stort molekyl - som har med seg to svovleatomer i tillegg. Det er liksom så enkelt, og så avansert på samme tid...

Jeg er forresten også ganske svak for O2, så det er mulig den må få komme med som en slags liten bonus 😉


Jeg kommer hjem igjen til Oslo onsdags kveld, og så blir det en dagstur til Trondheim og NTNU på torsdag, der jeg skal snakke på Teknologiuka. Krysser fingrene for at jeg klarer å inspirere noen til å velge realfag og teknologi videre - se de muligheten som ligger i disse fagene; hvis man ønsker å være med å gjøre verden til et bedre sted, for eksempel ♥

På fredag er det en ny LØRN-dag, med 3D-print som tema. Og sånn går dagene, eller ukene 😛

Det er kjempegøy å ha mye å gjøre (jeg er jo ikke mindre innbilsk enn at jeg syns det er stas å være populær), men døgnet får jo ikke flere timer, så hvis jeg er litt fraværende vet dere altså grunnen. I går var jeg feks en lang stund helt sikker på at det var mandag - det var litt rart... Håper dere forstår ♥

6

I dag har jeg vært gjest i Mammabanden på Snapchat. Mammabanden er et snapkollektiv, der jeg ble invitert for å snakke om "kjønning" - som jeg syns er både viktig og interessant. Jeg gledet meg, og takket ja med én gang jeg ble spurt 🙂

Så satte jeg i gang i dag tidlig; jeg pratet og postet, og følte at dette går bra... Så begynte det å komme kommentarer: Du må tekste! Og jeg tenkte at, nei, det har jeg ikke tid til - å snakke i 30 sekunder tar meg 30 sekunder, og det kan jeg gjøre mens jeg beveger meg fra A til B (#multitasking). Det å skulle tekste det jeg sier på 30 sekunder tar BETYDELIG mer tid enn 30 sekunder. Problemet var vel da jeg sa dette; da kom de ekle kommentarene...  "Ja, det er visst slitsomt når du plutselig må tenke på andre enn deg selv". Jeg hadde ikke trodd noen ekle kommentarer skulle påvirke meg så negativt, men dette var skikkelig den berømte dråpen i begeret i dag - jeg ble ordentlig lei meg!

Saken var, skjønte jeg etterhvert, at Mammabanden har en fast policy på å tekste alt som legges ut, av hensyn til alle. Egentlig en fin policy; men den fikk jeg aldri høre noe om... Jeg har en såpass travel dag om dagen at hadde jeg visst om det så hadde jeg vært nødt til å takke nei. Så jeg prøvde å forklare dette, og da kom kommentarene om hvor utrolig sutrete jeg var.


Men så travelt går det faktisk an å ha det: Anders og jeg har akkurat nå en arbeidssituasjon nå der vi jobber 10-12 timer om dagen (nei, da mener jeg ikke medregnet reisevei og «arbeid» hjemme, som matlaging, lekseoppfølging og dugnadsarbeid) – dette er ikke klaging eller sutring, det er faktaopplysninger om hvordan ting er 🙂 Det er ganske tøft, og det kan sikkert alle som har/har hatt det likt skrive under på; vi har det nemlig ikke sånn nå at en av oss holder fortet og har hovedansvar hjemme, fordi plutselig bare skjedde det mye på én gang, og vi sier «ja». Ikke at det er synd på oss på noen måte; vi har valgt det selv, og "ønsker" jo å ha det sånn akkurat nå, men det er altså grunnen til at man kan ha kapasitet til å gjøre én ting, men ikke en annen.

Det er jo ganske fascinerende hvordan det er så fryktelig lett å bli provosert fordi jeg liksom ikke har evnen til å sette meg inn i andres situasjon – av folk som tydeligvis ikke evner å sette seg inn i min situasjon...;) Kankskje min hverdag er annerledes enn din?

Jeg syns dette er et begrep som ofte misbrukes, men i dag syns jeg faktisk det passet: Kvinner er kvinner verst. Målet mitt var i alle fall ikke å pisse på de som ikke hører, det var å bidra når jeg ble spurt, med det jeg kunne.


Det ble allikevel til at jeg gjennomførte dagen, uten teksting (jeg fikk vel bekreftet at jeg er en sånn som ikke tenker på andre enn meg selv, da 😛 ), men jeg tror det til slutt ble ganske bra. Fikk i alle fall mange fine kommentarer - blant annet fra mødre som sa at dette hadde de ikke tenkt over, og nå hadde de virkelig fått noen nytt å tenke på ♥ For de som er interessert så ligger hele storyen ute på snapchat: Mammabanden nå. Hvis du ikke rekker å få med deg denne, eller du vil høre mer, så snakket jeg om samme tema på Familieliv-podden.

 

 

 

4

Denne helgen er det bokmarked for korpset på Bjølsen, og det er jo vel og bra, men jeg kan virkelig ikke fordra dugnad (om det i det hele tatt er lov å si som nordmann...?). På mandag var jeg og sorterte bøker, og i går var den store oppriggsdagen – det vil si dugnad fra 18-22, for at det skal kunne selges bøker i dag og i morgen. Det er jo kjempebra at man får samlet inn penger;  90 000,- som kommer inn i løpet av en god helg, altså 1500,- per barn. Jeg hadde så utrolig gjerne betalt «mine» 1500,-, eller gjerne 2000,- (som i alle fall er mer enn en sekstiedel av det som kommer til å komme inn på bokmarkedet). Men det kan man jo ikke....!

Saken er ikke at jeg ikke vil gjøre mitt, men jeg føler bare så innmari at jeg ikke strekker til:

  • På dugnaden i går kjenner jeg på hvor mye jeg misliker å være der, og føler meg som en grusom mamma overfor Alexandra, og dessuten en dårlig nordmann – for dugnad er jo typisk norsk, er det ikke...?
  • Jeg kjenner at de to timene jeg hadde gledet meg til å ha sammen med Anders (på kvelden i går), bare vi to og en flaske med bobler, forsvinner. Nederst i vesken ligger boblene som jeg kjøpte på vei til dugnaden – den ligger og "brenner hull" i vesken, og jeg føler meg dum fordi jeg i det hele tatt tenkte tanken på at vi skulle dele den i går kveld.
  • Jeg gruer meg til å måtte jobbe når jeg kommer hjem, for det er jo det som skjer; når jeg ikke får brukt timene frem til kanskje kl 20/20:30 på det jeg trenger, fordi jeg er på dugnad, må jeg gjøre det når jeg først kommer hjem kl 22. Bare at hodet mitt fungerer mye dårligere da :/

På vei hjem fra dugnaden kjenner jeg tårene presse på – nei, ikke fordi jeg var 4 timer på dugnad, men fordi jeg bare kjenner på enorm og total følelse av utilstrekkelighet. De 4 timene er ekstra tid jeg faktisk ikke har. Jeg gjør det ikke bra nok med jobb, leverer plutselig ikke når jeg har lovet til alle jeg har lovet, får ikke tid til å være kjæreste, tenker på hvordan vi nesten aldri spiser middag sammen de ukene Alexandra er med oss...og alt dette er med et halvt barn – hvordan skal Anders og jeg noensinne kunne ha barn sammen da? Det gjør meg utrolig trist.

«Løsningen» er jo klassisk: Hadde jeg jobbet 9-15/16 i en jobb som stort sett er ferdig når man går for dagen så hadde jo alt gått i hop. Og Anders tjener jo ca dobbelt så mye som meg nå, så hvis noen skulle jobbet mindre så gir det jo ikke mening av det er meg... Og det gjør meg trist. Jeg føler meg som en dårlig feminist, og lurer på om det i det hele tatt er mulig.

Totalt utilstrekkelig, og jeg gråter når jeg kommer hjem og går i dusjen, og er sur og lei når jeg snakker med Anders. Jeg setter meg ned og jobber litt, før vi går og legger oss – for er tidlig opp igjen i dag.


Og ikke snakk til meg om 6-timers dagen som en løsning. 6-timers dagen er sikkert fantastisk for de som har en jobb der de faktisk jobber 8 timer nå, og da ville ha jobbet 6 timer, men jeg har ingen arbeidsmiljølov å forholde meg til, og jeg trenger alle timer jeg kan få (og sånn er det vel faktisk for de fleste jeg kjenner også). Anders ville heller ikke ha jobbet kortere, så det eneste som villa ha skjedd var å møte enda mindre forståelse for at dugnad faktisk ikke passer.

Jeg hater dugnad, og jeg føler meg utilstrekkelig på alle fronter.

7

Sammendrag

Jeg har testet iGlow vippeserum uten å få noen som helst (synlig) virkning.

Introduksjon

Jeg husker ikke når jeg hørte om iGlow vippeserum første gang, men jeg har sett reklame for produktet «overalt» i alle fall det siste halvannet året, og spesielt er det flere bloggere som har skrevet om det. I tillegg ble jeg tipset spesifikt om dette serumet da jeg spurte før sommeren om hva jeg burde gjøre for å få de mest fantastiske vippene til bryllupet (mascara, serum, eller extensions) – og mange av de som tipset meg var folk som også i utgangspunktet er skeptiske til denne typen produkter, og som jeg ikke har noen grunn til å tro at lyver (det tror jeg fremdeles ikke, forresten 😉 ).

Noen har (også) kanskje hørt om iGlow forbindelsen med at det ble avslørt at det ble funnet prostaglandiner i produktet, som jo ikke er lov å bruke i kosmetikk i Norge. Protsaglandiner er, så vidt jeg vet, det eneste kjente stoffet som faktisk får vippene til å vokse – det er en ingrediens i medisiner mot grå stær, og lange vipper er en kjent bivirkning av disse. iGlow på sin side har vært veldig på at de ikke har hatt prostaglandiner som en ingrediens, og at dette må ha vært en bitteliten forurensing fordi kanskje andre produkter har blitt laget på samme fabrikken, og kanskje de produktene hadde prostaglandiner i seg. Det skal sies at hverken iGlow eller media har sagt noe om hvilke mengder av prostaglandiner det var snakk om – så vidt jeg har fått med meg, i alle fall – så det kan selvsagt hende at iGlow snakker sant. Samtidig så er det jo litt interessant at det er akkurat prostaglandiner – det eneste kjente virkestoffet for vippevekst – som var det som skulle forurense vippeserumet deres. Ja, ja, hvem vet...

Nå er i alle fall iGlow supertydelige på at deres produkter IKKE inneholder prostaglandiner lenger, og de har byttet fabrikk og det er ikke måte på.

Metode

Hver dag siden slutten av juni (mye mer enn 12 uker, som det står at man kanskje må holde på før man får resulateter) har jeg påført iGlow vippeserum på øyelokket, rett over øyevippene. Jeg har gjort dette på kvelden, etter å ha renset ansiktet helt rent for sminke; ren og tørr hud, altså.

Resultater

Dette bildet er fra midten av sommeren, ikke så lenge etter at jeg hadde begynt testingen. Her har jeg åpenbart på meg mascara. Det er mitt høyre øye, venstre på bildet, som har fått behandling (bildet i forrige avsnitt er tatt i speilet, mens dette bildet, og de under er tatt i selfie-mode).

For noen uker siden la jeg ut dette bildet, og da stemte 75% på Instagram at de trodde det var øyet på høyre side – det vil si mitt venstre øye i virkeligheten – som hadde fått vippeserum på seg. Sannheten er altså motsatt: Det er mitt høyre øye – venstre på bildet – som har fått behandling. På dette bildet har jeg på meg full sminke, bortsett fra mascara, så vippene er au naturel.

 

De to siste bildene er tatt i dag tidlig, også uten mascara.

Analyse

Tja... Det er vel ikke behov for å bruke veldig mye plass på analysen her; det er ingen synlig forskjell på øyevippene på de to øynene.

Det kan godt hende at det er en minimal forskjell, men hvis den er så liten at man overhodet ikke kan se den, så er jo det fullstendig irrelevant – dette er jo tross alt et produkt man bruker for å få SYNLIGE forskjeller. Jeg prøver vippeserum for å få lengre vipper, liksom...

Diskusjon og videre arbeid

Jeg tror på iGlow når de sier at det ikke er prostaglandiner i produktet lenger, for å si det sånn. Og jeg har litt problemer med å tro på dem når de sier at de aldri puttet prostaglandiner i produktet før, med vilje. Jeg har fått ganske mange historier fra folk jeg kjenner mer eller mindre, som har fortalt meg at de har prøvd iGlow, og at de, til sin store overraskelse, fikk lengre vipper av det. For å være ærlig tror jeg at det var akkurat så mye prostaglandiner i produktet før, at det fikk vippene til å vokse – uten at det er snakk om mengder som vi burde bli hysteriske av.

Min forklaring på alle suksesshistoriene jeg har fått servert er altså at de har brukt et iGlow-vippeserum MED prostaglandiner, og at de nå ville ha opplevd like lite resultater som jeg har. Jeg vet selvsagt ikke om det stemmer, men jeg oppfordrer andre til å gjøre som meg; påfør kun det ene øyet, frem til du evt ser en forskjell – hvis du vil være sikker på at det skjer noe, da 🙂 Selv om du tar før-bilder så er det veldig vanskelig å sammenlikne det du ser live i speilet med et bilde, og når du leter etter om de har blitt noe lenger så er det ganske sannsynlig at du kommer til å «se» at de har blitt lenger også. For det er vel ikke noe poeng å bruke penger på noe som ikke faktisk har noen effekt...? For de ca 500,- jeg brukte på serumet kunne jeg ha kjøpt to skikkelig gode mascaraer – som jeg VET ville gjort noe med vippene mine 😉

Jeg kunne selvsagt ha sluttet her, men det vil jeg ikke – ikke riktig ennå:

Det at jeg ikke har fått noen effekt av iGlow er ikke nok til å si at dette aldri virker (akkurat som at det ikke holder med en som har fått effekt for å si at ja, dette virker), men det sier i alle fall akkurat dét: Jeg har hatt null effekt av vippeserumet. Som sagt så har jeg mistanker om at det er fordi det faktisk ikke virker lenger, men jeg vil gjerne doble datagrunnlaget mitt. Heldigvis har lillesøster Carina sagt seg villig til å overta resten av serumet, og teste det videre (produktet er jo ikke brukt PÅ øyet, og jeg har ikke vært syk i denne perioden) – selvsagt på kun ett øye, frem til hun evt ser noen forskjell. Det blir spennende å se hvordan det går for henne, og dere, vis meg veldig gjerne at jeg tar feil om iGlow – det er jo kjempegøy hvis jeg gjør! Hvis du har kjøpt serumet nå nylig, og ser at du får tydelig forskjell på de to øynene så gi meg beskjed, da - helst med bilder 😀

Så har jeg faktisk ikke gitt opp vippeserum sånn generelt helt, heller; nå er det så mange som reklamerer for vippeserumet til Nutrilashes – feks har både Sophie Elise og Anna Rasmussen nettopp hatt annonser der de sier det er sykt bra, og man kan jo ikke gå ut i fra at de lyver heller, så jeg tenkte jeg skulle prøve.  Så det er neste vippeprosjekt. Følg meg også på Instagram; der tenker jeg å filme litt research og sånn - hvordan jeg gjør det, og hva jeg finner ut av 🙂

Kort oppsummert: iGlow funker ikke på meg, jeg tror egentlig ikke det funker lenger punktum, men mer eksperimentering trengs. Jeg dobler datagrunnlaget, og tester videre med Sophie Elise og Anna Rasmussen sin nye favoritt; denne vippeserum-føljetongen fortsetter, altså 😀

Denne helgen (lørdan den 20. og søndag den 21. oktober) er det bokmarked på Bølsen skole, arrangert av korpset. Det pleier å være et ordentlig godt utvalg av bøker, til en billig penge. Ved å handle sparer du dermed penger, du sparer miljøet, selvsagt, og ikke minst støtter du korpset ♥ Dessuten er det helt grusomt med bøker som kastes - som ville ha vært skjebnen til disse bøkene ellers - så vær med og gi dem gode hjem, og la dem glede nye eiere i stedetfor 😉

Som mor er jeg selvsagt utrolig stolt, og syns Alexandra allerede har lært masse (hun begynte i kropset for noen uker siden, og elsker det!), og at hun er kjempeflink...men selv jeg kan være enig i at det blir litt kjedelig på 17. mai hvis alt er som videoen, eller? Så, hvis du vil ha litt mer melodi, og ikke kun rytme i gatene i mai, kom på bokmarkedet til helgen.

Om du ikke bor i nærheten vil jeg allikevel oppfordre deg til å støtte ditt lokale loppe/bokmarked - korpsene er helt avhengig av de dugnadspengene 🙂

3

Været og årstiden gjenspeiler dagen min i dag; litt sånn meh. Jeg har prøvd å være flink, men har kjent meg trist i dag :/

Og, nei, jeg tror hverken det er angst eller depresjon eller noen annen diagnose. Noen ganger er man trist, noen ganger en god stund. (Ikke at det er noe galt med å være deprimert eller ha angst - sånn bortsett fra at det er kjipt - men jeg har litt inntrykk av at man noen ganger er litt "for flink" til å gå rett på diagnosene med én gang ting ikke er helt bra; man kan være trist uten å være deprimert, og man kan være nervøs uten å ha sosial angst, liksom...)

Takk til alle som har sendt meg fine meldinger på Instagram - det er mye fine folk der ute ♥

 

 

1

Denne dagen har gått alt for fort :/ Jeg har akkurat satt meg ned nå, etter å ha kommet hjem for en drøy time siden, spist middag (Alexandra leget eggerøre ♥), ryddet vekk, brettet klær, og dusjet. Og nå er det jo kvelden alt - og jeg har ikke gjort alt jeg burde. Oppdateringsinnlegget om promille må bare utsettes til i morgen; det kommer en likning, og hvis jeg skal forklare og gjøre det på en skikkelig måte blir det bare ikke nå.

Grunnen til at dagen i dag for det meste har "forsvunnet" er en ekstra innspilling av LØRN; i dag om Lawtech - et begrep jeg faktisk ikke hadde hørt om før for to uker siden, eller noe. Min forståelse av lawtech, etter å ha fått snakke med flere flinke folk nå i dag er at det er all mulig digital teknologi anvendt på juridiske problemstillinger. Det vil egentlig si alt fra Word til kunstig intelligens...(jeg tror egentlig ingen vil bruke Word som et eksempel på lawtech, men det er noe som helt klart faller innunder en definisjon).

Det jeg virkelig syns var spennende i dag var å høre om hvordan men driver og tester ut om maskiner (med maskinlæring) kan forutsi utfallet av en sak, bedre enn det jurister kan (ja, det skjer!). At jus er logisk, og har veldig mye likt med programmering: En lang rekke med "if" og "then" (det er åpenbart når jeg hører det sagt på den måten). Og det mest spennende utsagnet kom fra Malcolm Langford, som er professor i jus ved UiO: Alle fremtidige advokater trenger grunnleggende kunnskap om kunstig intelligens og maskinlæring, og 20% av advokatene må ha en dobbeltkompetanse innen computer science (i tillegg til jus). Det er ganske spennende utsagn!

Til slutt satt jeg igjen med at fagene fysikk, programmering, matte, filosofi og jus har veldig mange likheter mellom seg; i hvordan man tar tak i et større, sammensatt problem, bryter det ned, prøver å skjønne mønsteret, for så å teste "hvor man ender" hvis man bygger alt opp igjen... Ikke at jeg inngående kunnskap om hverken filosofi eller jus, men basert på samtaler (og ting folk har skrevet) med både jurister og filosofer syns jeg det er veldig mye i tankemåte/arbeidsmåte som likner. Det syns jeg er gøy, for man skulle kanskje ikke tenke seg at fysikk og filosofi, eller fysikk og jus har særlig likhetstrekk?


Vi har en ny LØRN-session allerede på fredag, og da er temaet Big Data. Noe jeg riktignok kan liiiitt mer om enn Lawtech, men ikke mer enn at jeg har nok å gjøre i morgen og. I alle fall hvis jeg også skal få skrevet om promille på en skikkelig måte, OG hatt "Sunniva Svarer" (skulle vanligvis ha vært i dag, men så var jeg nede i sentrum og spilte innLØRN, altså), OG jobbet med boken. Ja, og så var det disse bryllupsinvitasjonene - de må vi få gjort ferdig, og sendt avgårde...! (Det blir litt trist hvis ingen kommer i bryllupet vårt, fordi vi aldri fikk ordnet med invitasjoner 😛 )


Nå har vi forresten fått lagt ut en del episoder av podcasten vår. Hvis du vil sjekke det ut så kan du enten gå inn på lørn.tech, eller så deler jeg tre episoder som jeg gjør, om droner, her:

Dagens look. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg elsker denne blomstrete skjorten (med fugler!) fra HM, eller ikke. Det som i alle fall er klart er at alt annet må være forholdsvis enkelt når jeg har på meg denne; håret i relativt stram hestehale, små, enkle ørepynt, sorte bukser, sorte sko... Når jeg ser bildet nå så heller jeg mest mot at jeg syns skjorten er kul, men jeg føler at jeg jeg gjerne kunne hatt et par litt markante briller - hvilket minner meg på at jeg må få tatt en ny synstest nå 😛

Jeg sluttet jo å jobbe i akademia fordi jeg ønsker å spre kunnskap (ja, jeg syns absolutt det er en rimelig ironisk ting å skrive...), og det som har vært en stor joker for meg er om jeg bare kunne fortsette med foredrag som et slags "etterslep" etter PhD-perioden, eller om jeg skulle/skal klare å produsere nye ting. På toget hjem fra Geilo i dag satt jeg og hadde en liten gjennomgang av oktober og november - hovedsakelig foredragsplanene fremover, altså. Det er to måneder nå som ikke blir spesielt rolige, men der jeg absolutt kan konkludere med at jeg lever av å formidle kunnskap.

I løpet av de denne og neste måned skal jeg feks snakke om hvordan gutter og jenter behandles forskjellig, og hva det kan føre til. Jeg skal snakke om digitalisering - ordet man virkelig kan dytte alt og ingenting inn i... Jeg kommer til å legge vekt på programmering, og stille spørsmålene hvordan kan du lede noe du overhodet ikke fortsår? hvordan kan du være kreativ og se muligheter i noe du overhodet ikke forstår? hvordan kan du skaffe den hjelpen du trenger, hvis du ikke vet hvilke spørsmål du skal stille? hvordan kan du vite om du får gode svar hvis du ikke forstår noe av grunnlaget? Dette er spørsmål jeg skal grave i på Innovasjonsfestivalen på Åndalsnes i november, og jeg har tenkt å få alle til å programmere. Jeg er allerede kjempenervøs for den workshopen jeg skal lede, men jeg bare vet at jeg må - jeg SKAL - naile det! (#målfornovember 😉 )

Det å skulle gjøre ting man ikke har gjort før er selvsagt litt skummelt, men det er jo den eneste måten å utvikle seg og vokse på; dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert, ikke sant? Jeg gjør i alle fall nye ting - sprer ny kunnskap, og det begynner å bli ordentlig spennende...!

Mål for uken:

  • begynn forberedelser til konferansierjobb og foredrag for Norsk Industri pluss workshopen på Innovasjonsfestivalen
  • les meg opp på law-tech og big data (Silvija og jeg har to LØRN.TECH-innspillinger denne uken, sånn for sikkerhets skyld 😛 )
  • oppdater Athenas-profilen (jeg kan mer enn "bare" kjernefysikk, og det er det jo greit at verden kan få vite 🙂 )
  • beskriv foredragene Jeg hater ordet "naturlig" og Digital eller digitull? 
  • BOK! (det nærmer seg deadline, nei, jeg sier ikke når det er)
  • bestille brudeslør (det er også sånt man må gjøre)

Helgen oppsummert i fire punkter: Du burde ta turen til Vestlia Resort på grunn av spa-avdelingen og personalet. Du burde vurdere å ikke dra på grunn av rommene (mest sengen(e)) og maten. Totalen er i aller høyeste grad positiv, og vi kommer til å prøve oss igjen - med tidlig check-in og DOBBELTSENG 😉 All-in-all har vi hatt en utrolig fin tur, der vi klarte å slappe ordenltig bra av begge to - noe vi begge trenger nå, mot en intens høstinnspurt og bryllupsplanlegging...♥

Hei dere, vi koser oss masse her på Geilo! Nå har vi hatt 2 netter på Vestlia Resort, og drar ikke hjem før i morgen formiddag, så vi skal snart ut og gå en lang tur i det fine været, OG vi kan slappe av og drikke vin når vi kommer tilbake, OG vi rekker en tur på spa hvis vi vil. Vi har det altså absolutt veldig bra, men hvis jeg skal gi en liten, ærlig review av oppholdet så er ikke alt 100% perfekt:

Ankomst. Vi kom frem ca klokken 12 på fredag, da hadde vi valgt å ta toget tidlig fra Oslo, for å få noe ut av fredagen også. Resepsjonsområdet som møter deg er veldig flott - koselig og lekkert på samme tid, og de i respesjonen er kjempehyggelige. Vi fikk beskjed om at rommet vårt ikke var klart riktig ennå (vanlig check-in er egentlig klokken 16), men vi kunne få sette fra oss koffertene i baggasjerommet, og ta oss en tur i baren, feks. Det gjorde vi selvsagt; gikk i baren og sank ned i store, deilige sofaer, med hvert vårt glass champagne. Vi unnet oss faktisk ett glass til, før vi gikk for å høre hvordan det lå an med rommet vårt - da var klokken blitt ca 14, og de visste ikke noe mer enn at det ikke var klart ennå, men kanskje om en halvtime? Så da gadd vi ikke gjøre noe "nytt", men kikket litt rundt på hotellet før vi gikk og spurte igjen da det hadde gått en halvtime. Rommet var fremdeles ikke klart, så da tenkte vi å ta en tur i spa-avdelingen, men da vi kom ned der så kostet det 100,- for å komme inn, og siden vi egentlig bare prøvde å slå i hjel litt tid fant vi ut at vi ikke gadd å betale oss inn for en så liten tur (Anders var ikke helt i form, og ville egentlig bare slappe av på sengen akkurat da). Siden vi hele tiden fikk inntrykk av at rommet er snart klart, altså, så ble det til at vi ble sittende og vente i resepsjonsområdet til vi omsider fikk rom. Kl 16. Hadde vi fått beskjed om at vi ikke kom til å få rom før 4 timer etter at vi ankom hadde vi nok gått oss en tur, og hadde vi visst det før vi dro fra Oslo hadde vi nok ikka tatt morgentoget, men ventet til det som går rundt lunsjtider. Det endte med at vi ikke egentlig fikk noe ut av denne dagen...

Rommet. Rommet vårt er ganske nyoppusset, så sånn sett er det fresht 🙂 Men det som irriterer meg enormt er at vi ikke har dobbeltseng, men to enkeltsenger som står inntil hvernadre. Altså - det er IKKE det samme som dobbeltseng. To senger inntil hverandre får en sprekk mellom seg, og man blir tvunget til å ligge langt fra hverandre (evnt klemt sammen på alt for liten plass på den ene sengen). Hallo?!? Vi er her på kjærestehelg, liksom 😛 Anders sa i fra om dette i respesjonen, og da sendte de opp en utrolig hyggelig og serviceinnstilt mann, som først trodde vi ville ha sengene en meter fra hverandre (eh, nei, det var ikke dét vi ønsket), men da han skjønte poenget forsvant han avgårde for å finne en løsning. 5 minutter senere var han tilbake med en ledning som han bandt sengene sammen med; ikke en ordentlig god løsning, sånn generelt, men kreativt, og så bra som han kunne få til - med et stort smil om munnen (men neste gang vil jeg ha DOBBELTSENG, ikke to dustete enkeltsenger). Rommet har ikke minibar (nei, det står ikke at det skal ha det, men av en eller annen grunn bare forventer jeg det på et hotell med en viss standard), men heldigvis har vi veranda, og med ca null grader ute fungerer den som tidenes kjøleskap 😀 Ellers skulle jeg ønske meg badekar (det var vi ikke lovet, altså), og nattbordene har liksomskuffer (det er bare teit). Internett fungerer bra, og sengene er gode å sitte i, så vi krøller oss opp i sengen og streamer Netflix og drikker kald vin fra naturens minibar ♥

Frokost. Frokostbuffeten er helt grei, men jeg ønsker meg litt mer luksusfølelse - at det står en og steker omelett så du kan ønske selv hva du vil ha i den, feks. Sånn stor "dunk" med litt kjip eggerøre blir ikke helt det samme... Eller kaffe latte/capuccino som standardvalg (jeg fikk riktignok bestilt meg en kaffe latte, men da måtte jeg betale ekstra). Jeg vil gjerne ha god spekeskinke, og et litt skikkelig utvalg av fisk (her er det røkelaks og sild, men hva med flere forskjellige varmrøkte fiksetyper?). Det er helt ok, altså, men ikke noe å skrive hjem om - for min smak (det er vafler og pannekaker og den typen ting, så Alexandra hadde sikkert vært ekstatisk).

Spa. Da vi var nedom spa-avdelingen (men valgte å ikke gå inne) på fredag, bestilte vi massasje til oss begge til i går, og da kunne vi selvsagt også henge så mye vi ville på spaet hele gårsdagen. Jeg hadde min massasje kl 10; klassisk massasje, og den var veldig bra! Det som gjorde opplevelsen enda bedre var damen i (spa-)resepsjonen, for hun var bare tidenes varmeste og triveligste person. Det var bare noe med måten hun ga meg pakken med håndkle, tøfler og morgenkåpe, strøk meg på skulderen og sa kos deg! med et sånt varmt smil, som bare satte stemningen. Da jeg var ferdig med massasje møtte jeg Anders ute i resepsjonsområdet, og han hadde akkurat bestilt en flaske med bobler - som det var lov (hurra!) å ta med inn på spaet (ikke flasken, men glassene - flasken ble holdt kald i respesjonen, og den fantastisk hyggelige damen kom ut til oss i boblebadet og fylte opp glassene våre når de var tomme). Spaet har 16-årsgrense og maks 15 stykker der inne av gangen, så det var en 100% avalappende og behagelig opplevelse. Boblebadet var plassert ved store vinduer, der vi satt og så på fjellene utenfor, med bobler i glasset, altså. Vi fikk også besøk av tre sauer, rett utenfor vinduet 🙂 Hele gårsdagen ble tilbrakt inne på spaet, og Anders avsluttet med sin massasje. Lørdagen på spa var uten tvil 10 av 10 poeng ♥

Middag. I går kveld gikk vi for å sjekke restauranten. Vår servitør surret veldig med bestillingen vår; vi bestilte suppe til forrett, men det klarte de å glemme, så plutselig kom det en annen servitør med hovedrettene våre, og da ble forvirringen total når vi ikke ville ta i mot, og de trodde de skulle til noen andre, før de kom tilbake til oss og prøvde å sette maten på vårt bord. Etter overraskende mye om og men skjønte de at vi faktisk skulle ha forrett, og vi følte oss ikke spesielt imponert. De klarte å bøte på surret ved å tilby oss en cocktail på huset mens vi ventet - og det er fascinerende hvor fornøyd man blir med en gang man sitter og slurper i seg en Mojito på huset 😀 Omsider fikk vi maten, og den var over absolutt over middels, men ikke noe å skrive hjem om - men vi ble mette og glade og det var helt fint.

Betjening. Alle vi har møtt som jobber her er veldig service minded, og gjør alle ting med et stort smil - så ingenting å si på det! 10 av 10 😀


Mye på grunn av Spa-opplevelsen vi hadde i går har vi lyst til å ta turen tilbake. Resorten ligger jo i enden av skibakkene, så det hadde vært gøy å dra hit en gang i vintersesongen, og teste ut skiferdighetene også. Da kommer vi til å prøve å få et litt bedre rom, og vi kommer til å be om tidlig check-in, for å se hva vi får da...

Nå skal vi altså ut og gå en lang tur i deilig vær og nydelige høstfjellomgivelser, og i kveld tenker vi å gå ned i kjelleren og spille bowling - høstferien er jo over, så jeg krysser fingrene for at det ikke er så fullt på hotellet i kveld 🙂