Anders er lei av at jeg depper og er trist nå, og det er strengt tatt jeg óg (hvem liker å føle seg trist, liksom?!). Jeg vet ikke akkurat om jeg er deprimert, men det har vært veldig mye opp og ned de to siste årene – og dessverre litt for mye ned, kanskje... Jeg er jo nygift med min drømmemann, vi har god økonomi, en frisk og fin Alexandra - som trives på skolen, og har venner og alt som er bra, vi har en fin leilighet, Anders og jeg er friske, jeg har fått til målene mine med utdannelse, jeg lever godt som frilanser..., det er så utrolig mye bra!
Og så sitter jeg og føler meg verdiløs og dum.
Jepp, sånn er det. Helt ærlig!
Så nå må jeg ta noen grep, før jeg ender med å bli skilt før jeg kan feire ett års bryllupsdag 😛 Det hadde vært så inmari dumt, syns jeg.
Jeg har blant annet nettopp brukt alt for mye penger på PT, men det tror jeg er en god investering; jeg vet jo at trening hjelper på psyken, pluss hjertet og alt mulig. Jeg gidder ikke å ha livsstilssykdommer som 45-åring, og nå tror jeg ikke at jeg kan flyte på at jeg var sterk og godt trent tidligere 😛 Dette "grepet" er jeg i gang med, og med tanke på at jeg mer eller mindre ikke har trent på flere år nå, så blir det mye trening fremover (2 ganger i uken med PT i mai, pluss egen trening 1 gang per uke 😀 ) - har trent to ganger denne uken, og satser på én gang til. I skivende stund sitter jeg med støle ben og armer, og det liker jeg!
Så er det neste punkt på planen: Jeg kjenner meg nemlig ensom om dagen, og det gjør at jeg føler meg som om jeg bare er hjemme og driver dank – så begynner jeg å forakte meg selv for at jeg ikke jobber, og så, ja, så baller det på seg i en veldig dum og ødeleggende spiral. Rent logisk vet jeg at disse tingene ikke er sant – jeg driver ikke dank, jeg jobber, men følelsene mine forteller meg noe helt annet. Dessuten ser jeg at jeg får mye dårligere arbeidskapasitet når jeg er hjemme/på café. Ergo: Jeg trenger et kontor!
Jeg håper og tror at et fast kontor kan hjelpe både på den følelsen at jeg faktisk ordner meg og drar av gårde «til jobben» hver dag (så jeg kanskje skjønner emosjonelt at jeg faktisk ikke driver dank), og at jeg kan få «kollegaer» - andre, voksne mennesker som man kanskje kan ta en kaffe med og få litt input fra og sånn... Jeg tror det kan bli fint 🙂 Men jeg trenger hjelp, for jeg trenger et sånn type kontorfellesskap hvor det ikke er så fritt at jeg ikke blir kjent med noen (da blir det jo nesten som å sitte på café..?), også kan jeg ikke bruke uendelig med penger på det heller 😛 Alle forslag mottas med stor takk, for jeg er HELT GRØNN på dette feltet her ♥
Så er det noen «grep» jeg gjør som jeg ikke er helt klar for å dele ennå, men det kommer plutselig...
Jeg håper i alle fall veldig at jeg kan slutte å føle meg som en verdiløs dagdriver, og slutte å være trist veldig snart 🙂
I morgen blir det TEDx-forberedeleser for alle penga, for på lørdag smeller det – for 4. gang, faktisk, så nå er det på høy tid å sove. God natt, og takk for at du ville lese tankespinnet mitt. Klem ♥
Akkurat dette kjenner jeg veldig godt igjen Sunniva og derfor er det viktig å ta grep. Jeg har hatt det slik selv veldig lenge. Kontorfellesskap er vel og bra men savnet ligger dypere enn som så. Jeg lover. For kommer du i et kontorfellesskap jobber du forsatt alene med dine ting og det er ikke laget for alle.....derfor har jeg mer tro på å jobbe SAMMEN med andre....ikke alene sammen m andre. Da hadde du vært tilfreds med livet du har nå for du er jo gift og er i et fellesskap på den måten. Kanskje tiden er inne for å jobbe deltid sammen m noen og så resten alene? Bare tanker fra ei som virkelig kjenner dette igjen. Alt godt. Synd du bor så langt unna, ellers kunne vi rottet oss sammen
Så fint at du deler!
Ahh...det der er så gjenkjennbart!
Tror de fleste som jobber selvstendig kjenner på dette innimellom.
Si i fra dersom du bare vil skravle med en annen som jobber einsam da:). Det hender jeg greier å klemme inn et og annet cafebesøk innimellom:)
For selv om vi ikke jobber med det samme, så er vi på en måte i samme univers, og det ER godt å ha et fellesskap med andre som er i omtrent samme båt.
Smil fra meg:)
Hei, så hyggelig å høre fra deg! Ja, det kunne absolutt vært hyggelig 😀 Gi meg beskjed om du vet du har noe tid en dag, og er i Oslo, da - så vil jeg veldig gjerne drikke kaffe og skravle <3