I dag har jeg hatt et kjempehyggelig møte med redaktøren min, Liv. Det er forsåvidt alltid kos å møte henne, men i dag var det ekstra kos fordi hun sa jeg begynner å finne en god stemme i det jeg skriver nå. Det kan jo sevlfølgelig hende at hun sa mest for å oppmuntre meg til å ikke bare gi opp (jeg har gått fra å føle at dette kommer seriøst aldri til å gå, liksom, seriøst! forrige uke, til å føle at shit, dette kommer til å bli så sykt bra, Liv og jeg er jo bare dream team ♥  i dag 😛 ), men det funker nå i alle fall, og jeg føler jeg har hatt en kjempebra start på uken!

Etter møtet med Liv dro jeg rett videre, ned til Østbanehallen og møtte Heidi som lager SHE conference - jeg skal nemlig snakke der den 6. mars, og det er jeg utrolig stolt av! Altså, sjekk dette programmet, da...og inn der skal jeg også 😀 Shit, det gleder jeg meg til - selv om det skjer noe annet før denne konferansen, som jeg gleder meg enda mer til 😛 (Eh, ja, det er en sånn liten livs-happening den 23. februar 😉 ) Vi vet ikke 100% sikkert hva jeg skal snakke om enmnå, men Heidi og jeg hadde noen veldig fine diskusjoner rundt forskjellige ting jeg kan bidra med i dag, og det blir spennende å

Og ellers så tenker jeg på fisjon - eller kjernespalting (atomkjernen som deler seg ito) - og atombomber. Og det at et kjernekraftverk ALDRI kan eksplodere som en atombombe! Det er fysisk umulig – sånn, virkelig ikke mulig. Allikevel kommer energien som frigjøres både i en atombombe og et kjernekraftverk fra fisjon av atomkjerner. Uran og plutonium. Men for å få ut all den energien som ligger lagret i alle atomkjernene på et øyeblikk – som man gjør i en atombombe – og ikke over mange år – som man gjør i et kjernekraftverk – så er det noen ting som må være i orden. For å få til den ukontrollerte kjedereaksjonen som løper helt løpsk trenger man kritisk masse av uran eller plutonium.

Kritisk masse betyr at du har en viss mengde (vekt) av uran (eller plutonium), med en viss (høy!) anrikningsgrad. Anrikning betyr jo at man har fått mer av en spesiell type av feks uran. 90% anriket uran betyr at 90% av uranklumpen din er uran-235, mens resten er uran-238 (hvis du henter en klump uran i naturen så er mer enn 99% av den uran-238, mens så å si resten er uran-235, men når du anriker dette så gjør du altså sånn at det blir feks 90% uran-235 og 10% uran-238 – da har du anriket uran-235 til 90%), og for å få til denne ukontrollerte kjedereaksjonen som skjer i en atombombe, som altså blir til en eksolosjon, så trenger du uran som er omtrent så høyt anriket. Men det holde ikke bare å ha uran som er nok anriket, du MÅ også ha mange nok kg av det, først da har du kritisk masse av uranet (det gjelder også for plutonium), og først da er det mulig å lage eksplosjon. Jo høyere prosent anriket, desto lavere blir den kritiske massen, så med 100% uran-235, blir den kritiske massen lavere enn med 85% uran-235, siden det er uran-235 som faktisk er spaltbart.

En atombombe er på mange måter en ganske enkel sak (altså, det er jo ikke helt enkelt å få til, men det fysiske prinsippet er forholdvsi enkelt): Du trenger å få samlet nok fissilt materiale sammen slik at det kommer opp til kritisk masse. Har du to halvkuler som består av nesten rent uran-235, men hver for seg er litt under kritisk masse, og du smeller disse to sammen med hendene, slik at de blir mer enn kritisk masse til sammen, har du gjort det som er hele grunnlaget for den enorme energifrigjøringen i en atomeksplosjon.  Allikevel er våpnene mer avanserte enn dette, for de to halvkulene kommer til å bli kastet fra hverandre omtrent med én gang, og selv om strålingen som frigjøres i det lille øyeblikket de er sammen, er nok til å gi en dødelig dose til den som holder de to halvkulen, så blir det allikevel ingen atomeksplosjon ut av det.

- Det har jeg altså tenkt en del på i dag...


 

2

I dag har jeg sittet og lest masse om Marie Curie og det arbeidet og den forskningen hun gjorde; og hun var jo HELT amazing! Så da begynner jeg å tenke, da, sånn, man sier jo "å være (helt) Einstein", eller liknende om det å være smart, men man burde jo virkelig (også) bruke navnet Curie.

Her er noen av de tingene Marie Curie gjorde:

Fordi hun var kvinne fikk hun ikke gå på noe ordentlig universitet i Polen (der hun var fra), men hun klarte til slutt å skrape sammen nok penger til å dra til Paris, der hun studerte om dagen, og underviste om kvelden. Hun klarte å komme seg til en doktorgrad - Studier av radioaktive stoffer - og fortsette denne forskningen sammen med Pierre Curie (mannen hennes). I 1903 (hun var 36 år gammel) fikk hun Nobelprisen i fysikk, sammen med Pierre Curie og Henri Bequerel, for oppdagelsen av radioaktivitet.

I 1911 fikk Marie Curie Nobelprisen igjen, alene, i kjemi. Dermed ble hun den eneste som noensinne har fått Nobelprisen i to forskjellige naturvitenskapelige felt. Hun fikk prisen i 1911 for oppdagelsen (les: separeringen) av radium. Hun oppdaget også polonium, men det var enklere enn radium.

Det er en grunn til at Radiumhiospitalet heter nettopp radiumhospitalet; nemlig at radium ble brukt til den første stråleterapien - altså behandling av kreft. Marie Curie fant oppdaget ikke bare at radium fins, hun klarte ikke "bare" så separere dette stoffet i ren form, hun fant også ut at kreftceller ble mer ødelagt enn friske celler, når man utsatte dem for stråling fra radium. For første gang var det faktisk mulig å gjøre noe hvis man fikk kreft...

Under 1. verdenskrig laget hun mobile røntgenmaskiner som hun kjørte rundt med i felten, fordi hun skjønte at skadede soldater klarte seg best hvis de ble operert så fort som mulig.

Hun fikk også Davy-medaljen, Matteucci-medaljen, Elliott Cresson-medaljen, Albert- medaljen, og Williard Gibbs-prisen.

I tillegg til disse tingene var hun "første kvinne til" ganske mange forskjellige ting. Det er jo lett å tenke at ja, men hvis det var andre (menn) som hadde gjort det før, så er det ikke noe spesielt med at hun også gjør det, bare fordi hun var kvinne, men hvis man tar med i likningen nettopp de fordommene hun møtte som kvinne (fikk ikke studere, for å nevne bare én) så kan man jo tenke seg hvor utrolig smart hun må ha vært, og hvor sinnsykt mye arbied som må ha ligget bak alt hun fikk til. Marie og Pierre Curie fikk også to døtre sammen; en av dem (Iréne) fikk også Nobelprisen i fysikk - for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet, og totalt fikk Curie-familien 5 Nobelpriser...!

Ville vi ha brukt navnet Curie i tillegg til (eller i stedetfor?) Einstein, hvis hun hadde vært mann, kan man jo spørre seg...


Jeg har sittet og jobbet på Litteraturhuset i dag, forresten 🙂

Jeg "gjenoppdaget" det fine stedet forrige uke, da jeg ble invitert til et møte der. Det ligger på en måte litt klønete til for meg, men på dager som i dag, der jeg skal finne meg et sted der jeg skal bli sittende i mange timer er Litteraturhuset helt perfekt! Det kommer til å bli mange flere skriveøkter på Litteraturhuset fremover ♥

4

Det virker jo nesten ikke sånn nå om dagen, når vi nærmer oss den aller mørkeste tiden på året, som glir over i den kaldeste, at solen faktisk er der og gjør like mye ut av seg som alltid. Men det gjør den jo; den fusjonerer hydrogen til helium og stråler både varme og andre ting - trofast, hele tiden (heldigvis) 🙂

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om solstormer og solvind, og jeg syns det passer fint å si noe om solstormer nå i dag.

Aller først, short and sweet - en solstorm er et stort utbrudd av stråling/plasma fra ytterkanten av solen ♥

Så, litt mer detaljert: Saken er den at all energien som blir frigjort når hydrogen smelter sammen med hydrogen og lager helium - altså det som gjør at solen faktisk lyser og varmer - presser solen utover. Altså, solen er jo tross alt en enorm, kontinuerlig eksploderende atombombe, og atombomber holder seg jo ikke sammen i en klump 😉 Grunnen til at solen allikevel ikke går i oppløsning er at alle partiklene (hydrogen, hovedsakelig) har en masse (vekt), og siden det er veldig mye hydrogen veier hele solen også veldig mye - dette gjør at solen får en veldig stor tyngdekraft som trekker alt sammen. Heldigvis er tyngdekraften større enn den kraften som presser alt fra hverandre , så dermed blir det en sol/stjerne, og ikke bare en eksplosjon der alt blir slynget fra hverandre, og så var det slutt...

Kort sagt: Tyngdekraften trekker sammen, "fusjonskraften" presser ut. Tyngdekraften er større enn fusjonskraften (enn så lenge...:/)

Innimellom skjer det et slags "vulkanutbrudd" fra ytterkanten av solen, av plasma som kommer fra innsiden av solen. Plasmaen, som består av ladde partikler som protoner og elektroner, samt røntgenstråling og gammastråling med veldig høy energi, blir slynget ut fra solens overflate, og beveger seg kanskje mange millioner kilometer før tyngdekraften til solen fanger plasmaen inn igjen. Så det er litt som hvis du tar en ball (eller noe annet; mobiltelefonen som du er sur på fordi den er for treg, eller noe 😛 ) og kaster den skrått bortover (oppover og bortover), så hardt du kan, så kommer ballen først til å gå oppover før tyngdekraften fanger ballen og tar den ned til bakken igjen 🙂

Energien fra en eneste sånn storm (vulkanutbrudd/ekspolosjon) kan være mer enn en million atombomber som går av på én gang...! Disse stormene (solar flares) ser man ved at noen flekker på solen plutselig er mye lysere enn de pleier, og de kan vare fra noen minutter til timer.

Solfysikk er ikke det jeg kan aller mest om, så hvis det er et viktig poeng jeg har gått glipp av blir jeg kjempeglad hvis du vil dele i kommentarfeltet 🙂

Det som dog ER mitt fagfelt er selvsagt fusjonen som skjer i solen: Noen som vet hvorfor jeg sier at "Tyngdekraften er større enn fusjonskraften enn så lenge" ? Pi poeng til riktig svar ♥

 

Den siste fredagen i november er (som kjent?) Black Hole Friday. Jeg har markert dagen med sorte negler. Har liksom ikke "turt" å gå all inn på sort før, men når det først er Black Hole Friday, OG neglene skal fikses, så er det liksom ingen annen utvei, syns jeg 😉 Det var NASA som fant ut i 2014 at de ville omdøpe (det mer kjente konseptet) Black Friday, til Black Hole Friday; dagen da man deler fakta om sorte hull:

1. Sorte hull er ikke hull. De er restene etter en stor stjerne som til slutt har kollapset så voldsomt at all massen er så tett, at tyngdekraften blir så stor, at til og med lys blir trukket inn, og ikke kommer vekk igjen. (Lyset "faller" ned på et sort hull, akkurat som pennen min faller ned på bakken når jeg slipper den.)

 

2. Sorte hull er usynlige. Vi kan ikke se sorte hull, siden ikke noe lys som treffer et sort hull kan komme seg ut igjen (vi ser jo ting fordi lyset terffer dem, og så videre treffer øynene våre). Vi kan allikevel "se" at et sort hull er der, ved å studere stjerner og gasser i nærheten, og se hvordan de oppfører seg annerledes enn andre stjerner. Den enorme tyngdekraften påvirker nemlig stjerner og gasser i nærheten.

3. Sorte hull kan være både store og små. Forskere tror at de aller minste sorte hullene er på størrelse med et atom, men med en vekt som et stort fjell... Mens noen av de største sorte hullene vi vet om er flere ganger større enn solsystemet vårt, med en vekt som flere tusen milliarder soler.

4. Hovedregelen for sorte hull: Fordi de har så enorm tetthet så må bevege deg raskere enn lyste for å slippe unna. Og siden ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, vel...

 

5. De aller fleste galakser (alle?) har et sort hull i midten, som holder galaksen på plass, på en måte 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Torsdag igjen, og igjen en uke der "Sunniva Svarer" måtte flyttes fra onsdag til torsdag - altså til i (etter)dag 🙂
Jeg tok en titt på foredragslisten jeg har hengende på kjøeskapet her hjemme, der jeg har skrevet ned alle steder jeg har skullet, og de forskjellige temaene jeg skulle snakke om, fra slutten av oktober til slutten av november. Det har vært litt over normalen denne måneden, så jeg følte det var fornuftig med en sånn gammeldags, analog oversikt, som alle (les: Anders og jeg) kan se enkelt, hele tiden 😉 Da det gikk opp for meg at jeg i løpet av de 10 siste dagene har vært i Stavanger, Ålesund, Trondheim og Åndalsnes, og to av disse oppdragene har vært veldig mye større enn "bare" et foredrag som jeg mer eller mindre har klart fra før, så var det plutselig opplagt hvorfor jeg har kjent på stress, og ikke spesielt rart at "Sunniva Svarer" har måttet flyttes på... Nå har jeg faktisk bare ett foredrag igjen i år, om to uker, da jeg skal snakke for en hel gjeng med lærere om programmering i skolen - dét gleder jeg meg til, for programmering i skolen brenner jeg for!
Så skal det også bli veldig bra å kunne konsentrere seg om bokskriving, LØRN, blogg, og andre ting, før "kjøret" begynner igjen på andre siden av nyttår. Desember blir den store skrivemåneden, sånn må det bare bli!

Forrige uke var jeg alene igjen, og svarte på spørsmål om kjernereaksjoner, kjernekraftavfall (hvor farlig er det egentlig?), publisering av forskning, og hvorfor begynte jeg egentlig for meg selv (hint: Jeg hadde det ikke spesielt bra i fjor høst og videre utover januar og februar - når du blir sykemeldt pga jobb er vel det ofte tilfellet)?

Ca: 00:44 - Kjernereaksjoner med nøytroner og beryllium; kan beryllium bli til to alfapartikler (helium-kjerner), og hvordan henger dette sammen med detonatoren på de første atombombene?
Ca 16:50 - Hva er atomavfall, hva består det av, hva er farlig, og hvor lenge? Kan noe av det være en ressurs, og er det mulig å separere ut disse materialene fra brukte brenselsstaver?
Ca 30:20 - Hvordan fungere publisering av forskning? (Visste du feks at forskere må betale selv for å få forskningen sin publisert...?)
Ca 37:15 - Hvorfor jeg sluttet på UiO og startet for meg selv...

Så da blir det altså "Sunniva Svarer" kl åtte i kveld, på Facebook-siden min. Rop ut hvis det er noe du lurer på, eller bare bli med på Live-sendingen. Hvis du har spørsmål du vil jeg skal svare på i løpet av sendingen, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet - ikke send meg melding, fordi den får jeg ikke lest mens jeg holder på, og bruker både mobil og datamaskin til sendingen 😉
Vi sees ♥

3

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

Hei dere, da har jeg akkurat kommet tilbake fra dagens foredrag, for Norgesfôr på Jevnaker; temaet var "Jeg hater ordet naturlig".

Greia er at jeg prøver å ta tak i denne kjemikaliekepsisen som mange har, på en både konkret og enkel, men forhåpentligvis også litt humoristisk måte 🙂 Og jeg tror det funket - publikum lo med flere ganger, i alle fall: Feks når jeg starter med å lese opp 67 forskjellige kjemikalier, blant annet ACETON og FORMALDEHYD (ja, konsentrert neglelakkfjerner/løsemiddel og sånn som man kan putte menneskeroganer i for å få dem til å holde seg), og etter de 2.5 minuttene det tar, avslører at dette er det du trenger for å lage et helt vanlig egg. Ja, gjerne økologisk, om det er det du foretrekker. Aceton og formaldehyd, altså...

Kjemkalier er jo i aller høyeste grad naturlig, for absolutt alt er laget av kjemikalier, og siden et kjemikalie ikke har noen bevissthet og hukommelse om hvordan det ble laget spiller det ingen rolle om det var moder jord som laget det, eller om det ble laget på labben. Og apropos hukommelse: Det kan heller ikke huske om det har vært borti en eller annen blomsterekstrakt (eller noe) en gang, heller, hvis det ikke har skjedd noen form for reaksjon - så la oss bare legge homøopati-medisinballen død med én gang, ok? Et vannmolekyl er et vannmolekyl, uansett om det kommer fra naturen, om det ble laget ved at jeg tente på hydrogengass på labben (da reagerer hydrogenet med oksygen i luften, og det ligger igjen vann på bakken), eller om det har vært ristet sammen med blomsterekstrakt. H2O er H2O, og H2O husker ikke. Ferdig snakka.

Det som er ganske skummelt er alle de som bruker "ja, men det er jo naturlig" som en forklaring på at da er det i alle fall ikke skadelig, og antageligvis så er det ganske sunt. En type argumentasjon jeg for alvor så var ganske utbredt da jeg brukte litt vel mye tid på foreldreforum da jeg var gravid, og mens Alexandra var baby... Bare fordi du får kjøpt noe på helsekosten, som brandes som "naturlig", så betyr ikke det at det er greit å ta det når du er gravid! Naturlig er IKKE det samme som bra!

Denne ideen om at vi i alle fall ikke vil ha syntetiske/kusntige tilsetningsstoffer kan også gjøre at vi får mye dårligere produkter (nei, kunden vet ikke alltdi best selv): Feks så skal Solegg kun ha "naturlige tilsetningsstoffer", så derfor blir det hentet rødt fargestoff fra paprika for at det skal få en sånn kraftig gulfarge. Man kunne ha brukt et syntetisk stoff istdetefor, som er helt trygt, og gir en fin farge, men det er altså "mye bedre" med den naturlige parikaen, som ofte tar med seg gifter... Men det er kanskje greit så lenge det skjer "naturlig"? Akkurat som om at "naturlig kreft" fra helt natrulig radongass er greit, liksom?

Også har du den dustete greia med at "hvis du ikke kan uttale navnet på en ingrediens skal du i alle fall ikke spise det...!" Vel, det er altså 67 kjemikalier i et vanlig egg, og flesteparten av dem kan de aller fleste av oss antageligvis ikke uttale. Hvis du ikke kan uttale navnet så betyr det bare dét: Du kan ikke uttale navnet. Hvis ting er naturlig så betyr det bare dét: Det er naturlig. (Hvis vi i det hele tatt kan definere hva naturlig er, da...prøv selv, så ser du at det ikke er så lett - for er egentlig noe av det vi holder på med naturlig? )

Dessverre er det mange av oss som har hatt faget O-fag på skolen, og når man ser hva som ble lært bort i det faget så kan man begynne å skjønne hvor redselen for kjemikalier kommer fra, og ideen om at "naturlig" er fantastsisk. Dette sitatet er hentet fra den aller mest brukte O-fagsboken:

Kjemiske stoffer hører ikke til i naturen. Det er menneskene som har laget dem på kunstig måte. […] Avfall som hører til i naturen, blir brutt ned og gjort om til nyttige stoffer. Men naturen vil ikke ha noe å gjøre med de kunstige stoffene. De gjør skade på naturen

 


Nå har jeg altså kommet hjem, fått av meg foredragsoutfiten, og fått på joggebuksen - elsker den følelsen når jeg har vært skikkelig stæsja (eller, så oppstæsja som jeg er når jeg står på scenen, da 😉 ) og bare vrenge det av meg og ta på deilige klær. Sette meg under et teppe, med laptopen i fanget, og jobbe ♥ Nå er det forberedels er av LØRN (på fredag skal vi spille inn både Fintech og Blockchain, og for å være ærlig så gruer jeg meg litt - det blir en ekstremt lang dag), skriving, lage foredrag til lørdag (da skal jeg snakke i Stavanger, på et arrangement om "kvinner i ledelse, teknologi, innovasjon, ellers inspirerende kvinner som har stått opp og frem i samfunn + næringsliv"), og forberede foredrag til Verftskonferansen i Ålesund til uken - der skal jeg snakke om liknende det jeg gjorde i dag, men jeg skal snu det litt, og tittelen blir "Jeg elsker kjemikalier" (komplett med min liste over topp 5 kjemikalier, selvsagt 😉 ). Så det går sånn greit i ett 🙂

 

Jeg er ikke helt ferdig med den snurrende jordkloden vår, og hva som skal til før vi snurrer sånn at vi ikke holdes på plass av tyngdekraften lenger, merker jeg...  Her kan du lese det første innlegget, om hvorfor vi ikke faller av jordkloden, og her kan du lese det andre innlegget, om hvor fort vi må snurre for å faktisk falle av.

En annen «løsning», som også gjør at vi faller av jordkloden (fin løsning, i grunn :P) er at døgnet fremdeles er 24 timer (eller 86400 sekunder), men at jordkloden bare var mye større. Hvis jordkloden blir stor nok så blir den farten man har ved ekvator så stor at man faller av. Da antar jeg at tyngdeakselerasjonen/tyngdekraften ikke har forandret seg, da – så derfor blir tettheten på jordkloden er en litt annen enn det den er nå 😉

Igjen så er det de siste dagenes heteste likning, nemlig den som sier:

\(a = \frac{v^2}{r}\), som gjelder.

\(a\) skal fremdeles være 9.81 \(m/s^2\), motsatt vei av tyngdekraften, slik at den blir opphevet, og \(r\), som er radius, er den ukjente –\(r\) forteller jo hvor stor kulen/kloden er. Problemet er at vi vet ikke hva farten er heller, da; vi vet bare at vi skal bruke 24 timer på å komme oss akkurat én runde rundt, og så lurer vi på hvor stor radiusen må være før kulen blir så stor at a blir 9.81 \(m/s^2\), og den farten (v) man har er jo avhengig av radiusen...

Men! Fart er enkelt og greit sånn:

\(v = \frac{s}{t}\)

Strekning delt på tid. Tiden er ett døgn, altså 24 timer, altså 86400 sekunder. Strekning er omkretsen av jorden, altså omkretsen av en sirkel: strekning = Omkrets =\(2\cdot \pi\cdot r\), så da kan vi sette inn omkretsen for s i fartslikningen, og da blir farten som dette \(v = \frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\)m/s. Her er det bare r som er ukjent, og da har vi plutselig en likning det går an å løse 😀

\(a = \frac{v^2}{r} = \frac{\big(\frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\big)^2}{r} = \frac{4\pi^2\cdot r}{86400^2}\), og da blir r:

\(r = \frac{a \cdot 86400^2}{4\pi^2} = 1 854 969 424.91 m\)

Hvis jordkloden har en radius større enn 1 854 970 km, og den bruker 24 timer på å snurre en runde rundt, så kommer vi til å falle av. Den jordkloden vi faktisk lever på har en radius som er 6371 km. Skal vi falle av med en rundetid på ett døgn, må den altså ha omtrent 300 ganger større radius. Til sammenlikning har Jupiter en radius på 69 911 km, altså omtrent 11 ganger større. Solen har en radius som er 100 ganger så stor som jordens radius, så jorden måtte hatt 3 ganger større radius enn solen for at dette skulle skje! Dette var jo veldig mye.

MEN! I denne utregningen har jeg antatt at tyngdeaksellerasjonen er 9.81 \(m/s^2\), men det er egentlig bare riktig med akkurat den radiusen jorden vår har. Hvis man tar hensyn til dette (som er viktig, for det påvirker svaret mye), så får man at jorden måtte hatt omtrent 7 ganger større radius enn den har. Dette kan jeg vise i et annet blogginnlegg 🙂


Anders og jeg snakker forresten om snurrende jordkloder - eller kanskje enda mer om ikke-snurrende jordkloder HER i dag 🙂 Jeg syns det var veldig hyggelig å ha han med på "Sunniva Svarer", så det tror jeg helt klart jeg kommer til å gjøre igjen! Det var også han som gjorde meg klar over at denne tyngdeakselerasjonen på 9.81 fornadrer seg når radiusen på jordkloden forandrer seg - det hadde jo ikke jeg tenkt på...:)

2

Jeg sitter her og forbereder meg til filming med NRK i morgen, der vi blant annet skal snakke om Focaults pendel, og en danseforestilling som kommer snart, og dermed surrer jeg meg inn i en lang tankerekke og plutselig ser jeg forskrekket bort på Anders og utbryter:

Men hvorfor faller vi ikke av jorden? Ja, jeg vet vi har tyngdekraft, men vi snurrer jo rundt og når man snurrer rundt får du jo sentrifugeeffekten (sentripetalakselerasjon) som gjør at ting blir slynget vekk fra det som snurrer...!

Så da måtte vi bare hive oss over likningene (to the equations!). For jeg skjønner jo at tyngdekraften gjør at vi hele tiden dras ned mot bakken, og at den akselerasjonen eller kraften (jada, pirkefolk; jeg vet at det ikke er en "ekte" kraft, men jeg er litt på den "if it walks like a duck osv..."-skolen) som dytter oss utover må være mindre enn den som drar oss ned. Samtidig så beveger vi oss faktisk veldig fort, og, som sagt, det var likningene som ga meg søndagsroen tilbake:

  • Jorden har en omkrets på ca 40 000 km - altså 40 000 000 meter, og en radius på 6400 km - altså 6 400 000 meter.
  • Vi snurrer en gang rundt på 24 timer - altså 86 400 sekunder
  • Tyngdeakselerasjonen, som trekker oss ned mot jorden hele tiden er 9.81 m/s2 ("sekund i annen", ikke "2 ganger sekunder")

Hvis vi er på ekvator (det er jo der man flytter seg mest), så er farten vi begever oss med, hele tiden, fordi vi sitter på overflaten på denne kulen som snurrer rundt, derfor 40 000 000 meter/86 400 sekunder = 463 m/s. Hvert eneste sekund som går så har vi beveget oss 463 meter avgårde - det er jo ganske fort, og det er altså da jeg blir sånn hjelp, jeg føler at jeg snart faller av jordkloden 😛

Men da har vi det vi trenger for å regne ut den akselerasjonen vi har i motsatt retning av tyngdekraften/tyngdeakselerasjonen, for den regner man ut med å ta farten i annen delt på radiusen. Den er gitt ved \(a = \frac{v^2}{r}\), altså a = (463 m/s*463 m/s)/ 6 400 000 m = 0.0335 m/s2. Tyngdekraften er nesten 300 ganger større enn den kraften som vi blir slynget vekk fra jorden med, altså...

Konklusjonen: Ja, hvis vi snurret raskt nok ville vi ha blitt slynget av jorden, men vi er laaaangt unna å måtte bekymre oss. Tyngdekraften funker, med god margin! Nyt søndagskvelden ♥


PS: Ja, det stemmer at du blir slynget litt mer ved ekvator enn andre steder, og derfor blir lettere enn her oppe i nord (spesielt ved polene), hvis du lurte på dét 😉