Torsdag igjen, og igjen en uke der "Sunniva Svarer" måtte flyttes fra onsdag til torsdag - altså til i (etter)dag 🙂
Jeg tok en titt på foredragslisten jeg har hengende på kjøeskapet her hjemme, der jeg har skrevet ned alle steder jeg har skullet, og de forskjellige temaene jeg skulle snakke om, fra slutten av oktober til slutten av november. Det har vært litt over normalen denne måneden, så jeg følte det var fornuftig med en sånn gammeldags, analog oversikt, som alle (les: Anders og jeg) kan se enkelt, hele tiden 😉 Da det gikk opp for meg at jeg i løpet av de 10 siste dagene har vært i Stavanger, Ålesund, Trondheim og Åndalsnes, og to av disse oppdragene har vært veldig mye større enn "bare" et foredrag som jeg mer eller mindre har klart fra før, så var det plutselig opplagt hvorfor jeg har kjent på stress, og ikke spesielt rart at "Sunniva Svarer" har måttet flyttes på... Nå har jeg faktisk bare ett foredrag igjen i år, om to uker, da jeg skal snakke for en hel gjeng med lærere om programmering i skolen - dét gleder jeg meg til, for programmering i skolen brenner jeg for!
Så skal det også bli veldig bra å kunne konsentrere seg om bokskriving, LØRN, blogg, og andre ting, før "kjøret" begynner igjen på andre siden av nyttår. Desember blir den store skrivemåneden, sånn må det bare bli!

Forrige uke var jeg alene igjen, og svarte på spørsmål om kjernereaksjoner, kjernekraftavfall (hvor farlig er det egentlig?), publisering av forskning, og hvorfor begynte jeg egentlig for meg selv (hint: Jeg hadde det ikke spesielt bra i fjor høst og videre utover januar og februar - når du blir sykemeldt pga jobb er vel det ofte tilfellet)?

Ca: 00:44 - Kjernereaksjoner med nøytroner og beryllium; kan beryllium bli til to alfapartikler (helium-kjerner), og hvordan henger dette sammen med detonatoren på de første atombombene?
Ca 16:50 - Hva er atomavfall, hva består det av, hva er farlig, og hvor lenge? Kan noe av det være en ressurs, og er det mulig å separere ut disse materialene fra brukte brenselsstaver?
Ca 30:20 - Hvordan fungere publisering av forskning? (Visste du feks at forskere må betale selv for å få forskningen sin publisert...?)
Ca 37:15 - Hvorfor jeg sluttet på UiO og startet for meg selv...

Så da blir det altså "Sunniva Svarer" kl åtte i kveld, på Facebook-siden min. Rop ut hvis det er noe du lurer på, eller bare bli med på Live-sendingen. Hvis du har spørsmål du vil jeg skal svare på i løpet av sendingen, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet - ikke send meg melding, fordi den får jeg ikke lest mens jeg holder på, og bruker både mobil og datamaskin til sendingen 😉
Vi sees ♥

3

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

Hei dere, da har jeg akkurat kommet tilbake fra dagens foredrag, for Norgesfôr på Jevnaker; temaet var "Jeg hater ordet naturlig".

Greia er at jeg prøver å ta tak i denne kjemikaliekepsisen som mange har, på en både konkret og enkel, men forhåpentligvis også litt humoristisk måte 🙂 Og jeg tror det funket - publikum lo med flere ganger, i alle fall: Feks når jeg starter med å lese opp 67 forskjellige kjemikalier, blant annet ACETON og FORMALDEHYD (ja, konsentrert neglelakkfjerner/løsemiddel og sånn som man kan putte menneskeroganer i for å få dem til å holde seg), og etter de 2.5 minuttene det tar, avslører at dette er det du trenger for å lage et helt vanlig egg. Ja, gjerne økologisk, om det er det du foretrekker. Aceton og formaldehyd, altså...

Kjemkalier er jo i aller høyeste grad naturlig, for absolutt alt er laget av kjemikalier, og siden et kjemikalie ikke har noen bevissthet og hukommelse om hvordan det ble laget spiller det ingen rolle om det var moder jord som laget det, eller om det ble laget på labben. Og apropos hukommelse: Det kan heller ikke huske om det har vært borti en eller annen blomsterekstrakt (eller noe) en gang, heller, hvis det ikke har skjedd noen form for reaksjon - så la oss bare legge homøopati-medisinballen død med én gang, ok? Et vannmolekyl er et vannmolekyl, uansett om det kommer fra naturen, om det ble laget ved at jeg tente på hydrogengass på labben (da reagerer hydrogenet med oksygen i luften, og det ligger igjen vann på bakken), eller om det har vært ristet sammen med blomsterekstrakt. H2O er H2O, og H2O husker ikke. Ferdig snakka.

Det som er ganske skummelt er alle de som bruker "ja, men det er jo naturlig" som en forklaring på at da er det i alle fall ikke skadelig, og antageligvis så er det ganske sunt. En type argumentasjon jeg for alvor så var ganske utbredt da jeg brukte litt vel mye tid på foreldreforum da jeg var gravid, og mens Alexandra var baby... Bare fordi du får kjøpt noe på helsekosten, som brandes som "naturlig", så betyr ikke det at det er greit å ta det når du er gravid! Naturlig er IKKE det samme som bra!

Denne ideen om at vi i alle fall ikke vil ha syntetiske/kusntige tilsetningsstoffer kan også gjøre at vi får mye dårligere produkter (nei, kunden vet ikke alltdi best selv): Feks så skal Solegg kun ha "naturlige tilsetningsstoffer", så derfor blir det hentet rødt fargestoff fra paprika for at det skal få en sånn kraftig gulfarge. Man kunne ha brukt et syntetisk stoff istdetefor, som er helt trygt, og gir en fin farge, men det er altså "mye bedre" med den naturlige parikaen, som ofte tar med seg gifter... Men det er kanskje greit så lenge det skjer "naturlig"? Akkurat som om at "naturlig kreft" fra helt natrulig radongass er greit, liksom?

Også har du den dustete greia med at "hvis du ikke kan uttale navnet på en ingrediens skal du i alle fall ikke spise det...!" Vel, det er altså 67 kjemikalier i et vanlig egg, og flesteparten av dem kan de aller fleste av oss antageligvis ikke uttale. Hvis du ikke kan uttale navnet så betyr det bare dét: Du kan ikke uttale navnet. Hvis ting er naturlig så betyr det bare dét: Det er naturlig. (Hvis vi i det hele tatt kan definere hva naturlig er, da...prøv selv, så ser du at det ikke er så lett - for er egentlig noe av det vi holder på med naturlig? )

Dessverre er det mange av oss som har hatt faget O-fag på skolen, og når man ser hva som ble lært bort i det faget så kan man begynne å skjønne hvor redselen for kjemikalier kommer fra, og ideen om at "naturlig" er fantastsisk. Dette sitatet er hentet fra den aller mest brukte O-fagsboken:

Kjemiske stoffer hører ikke til i naturen. Det er menneskene som har laget dem på kunstig måte. […] Avfall som hører til i naturen, blir brutt ned og gjort om til nyttige stoffer. Men naturen vil ikke ha noe å gjøre med de kunstige stoffene. De gjør skade på naturen

 


Nå har jeg altså kommet hjem, fått av meg foredragsoutfiten, og fått på joggebuksen - elsker den følelsen når jeg har vært skikkelig stæsja (eller, så oppstæsja som jeg er når jeg står på scenen, da 😉 ) og bare vrenge det av meg og ta på deilige klær. Sette meg under et teppe, med laptopen i fanget, og jobbe ♥ Nå er det forberedels er av LØRN (på fredag skal vi spille inn både Fintech og Blockchain, og for å være ærlig så gruer jeg meg litt - det blir en ekstremt lang dag), skriving, lage foredrag til lørdag (da skal jeg snakke i Stavanger, på et arrangement om "kvinner i ledelse, teknologi, innovasjon, ellers inspirerende kvinner som har stått opp og frem i samfunn + næringsliv"), og forberede foredrag til Verftskonferansen i Ålesund til uken - der skal jeg snakke om liknende det jeg gjorde i dag, men jeg skal snu det litt, og tittelen blir "Jeg elsker kjemikalier" (komplett med min liste over topp 5 kjemikalier, selvsagt 😉 ). Så det går sånn greit i ett 🙂

 

Jeg er ikke helt ferdig med den snurrende jordkloden vår, og hva som skal til før vi snurrer sånn at vi ikke holdes på plass av tyngdekraften lenger, merker jeg...  Her kan du lese det første innlegget, om hvorfor vi ikke faller av jordkloden, og her kan du lese det andre innlegget, om hvor fort vi må snurre for å faktisk falle av.

En annen «løsning», som også gjør at vi faller av jordkloden (fin løsning, i grunn :P) er at døgnet fremdeles er 24 timer (eller 86400 sekunder), men at jordkloden bare var mye større. Hvis jordkloden blir stor nok så blir den farten man har ved ekvator så stor at man faller av. Da antar jeg at tyngdeakselerasjonen/tyngdekraften ikke har forandret seg, da – så derfor blir tettheten på jordkloden er en litt annen enn det den er nå 😉

Igjen så er det de siste dagenes heteste likning, nemlig den som sier:

\(a = \frac{v^2}{r}\), som gjelder.

\(a\) skal fremdeles være 9.81 \(m/s^2\), motsatt vei av tyngdekraften, slik at den blir opphevet, og \(r\), som er radius, er den ukjente –\(r\) forteller jo hvor stor kulen/kloden er. Problemet er at vi vet ikke hva farten er heller, da; vi vet bare at vi skal bruke 24 timer på å komme oss akkurat én runde rundt, og så lurer vi på hvor stor radiusen må være før kulen blir så stor at a blir 9.81 \(m/s^2\), og den farten (v) man har er jo avhengig av radiusen...

Men! Fart er enkelt og greit sånn:

\(v = \frac{s}{t}\)

Strekning delt på tid. Tiden er ett døgn, altså 24 timer, altså 86400 sekunder. Strekning er omkretsen av jorden, altså omkretsen av en sirkel: strekning = Omkrets =\(2\cdot \pi\cdot r\), så da kan vi sette inn omkretsen for s i fartslikningen, og da blir farten som dette \(v = \frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\)m/s. Her er det bare r som er ukjent, og da har vi plutselig en likning det går an å løse 😀

\(a = \frac{v^2}{r} = \frac{\big(\frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\big)^2}{r} = \frac{4\pi^2\cdot r}{86400^2}\), og da blir r:

\(r = \frac{a \cdot 86400^2}{4\pi^2} = 1 854 969 424.91 m\)

Hvis jordkloden har en radius større enn 1 854 970 km, og den bruker 24 timer på å snurre en runde rundt, så kommer vi til å falle av. Den jordkloden vi faktisk lever på har en radius som er 6371 km. Skal vi falle av med en rundetid på ett døgn, må den altså ha omtrent 300 ganger større radius. Til sammenlikning har Jupiter en radius på 69 911 km, altså omtrent 11 ganger større. Solen har en radius som er 100 ganger så stor som jordens radius, så jorden måtte hatt 3 ganger større radius enn solen for at dette skulle skje! Dette var jo veldig mye.

MEN! I denne utregningen har jeg antatt at tyngdeaksellerasjonen er 9.81 \(m/s^2\), men det er egentlig bare riktig med akkurat den radiusen jorden vår har. Hvis man tar hensyn til dette (som er viktig, for det påvirker svaret mye), så får man at jorden måtte hatt omtrent 7 ganger større radius enn den har. Dette kan jeg vise i et annet blogginnlegg 🙂


Anders og jeg snakker forresten om snurrende jordkloder - eller kanskje enda mer om ikke-snurrende jordkloder HER i dag 🙂 Jeg syns det var veldig hyggelig å ha han med på "Sunniva Svarer", så det tror jeg helt klart jeg kommer til å gjøre igjen! Det var også han som gjorde meg klar over at denne tyngdeakselerasjonen på 9.81 fornadrer seg når radiusen på jordkloden forandrer seg - det hadde jo ikke jeg tenkt på...:)

2

Jeg sitter her og forbereder meg til filming med NRK i morgen, der vi blant annet skal snakke om Focaults pendel, og en danseforestilling som kommer snart, og dermed surrer jeg meg inn i en lang tankerekke og plutselig ser jeg forskrekket bort på Anders og utbryter:

Men hvorfor faller vi ikke av jorden? Ja, jeg vet vi har tyngdekraft, men vi snurrer jo rundt og når man snurrer rundt får du jo sentrifugeeffekten (sentripetalakselerasjon) som gjør at ting blir slynget vekk fra det som snurrer...!

Så da måtte vi bare hive oss over likningene (to the equations!). For jeg skjønner jo at tyngdekraften gjør at vi hele tiden dras ned mot bakken, og at den akselerasjonen eller kraften (jada, pirkefolk; jeg vet at det ikke er en "ekte" kraft, men jeg er litt på den "if it walks like a duck osv..."-skolen) som dytter oss utover må være mindre enn den som drar oss ned. Samtidig så beveger vi oss faktisk veldig fort, og, som sagt, det var likningene som ga meg søndagsroen tilbake:

  • Jorden har en omkrets på ca 40 000 km - altså 40 000 000 meter, og en radius på 6400 km - altså 6 400 000 meter.
  • Vi snurrer en gang rundt på 24 timer - altså 86 400 sekunder
  • Tyngdeakselerasjonen, som trekker oss ned mot jorden hele tiden er 9.81 m/s2 ("sekund i annen", ikke "2 ganger sekunder")

Hvis vi er på ekvator (det er jo der man flytter seg mest), så er farten vi begever oss med, hele tiden, fordi vi sitter på overflaten på denne kulen som snurrer rundt, derfor 40 000 000 meter/86 400 sekunder = 463 m/s. Hvert eneste sekund som går så har vi beveget oss 463 meter avgårde - det er jo ganske fort, og det er altså da jeg blir sånn hjelp, jeg føler at jeg snart faller av jordkloden 😛

Men da har vi det vi trenger for å regne ut den akselerasjonen vi har i motsatt retning av tyngdekraften/tyngdeakselerasjonen, for den regner man ut med å ta farten i annen delt på radiusen. Den er gitt ved \(a = \frac{v^2}{r}\), altså a = (463 m/s*463 m/s)/ 6 400 000 m = 0.0335 m/s2. Tyngdekraften er nesten 300 ganger større enn den kraften som vi blir slynget vekk fra jorden med, altså...

Konklusjonen: Ja, hvis vi snurret raskt nok ville vi ha blitt slynget av jorden, men vi er laaaangt unna å måtte bekymre oss. Tyngdekraften funker, med god margin! Nyt søndagskvelden ♥


PS: Ja, det stemmer at du blir slynget litt mer ved ekvator enn andre steder, og derfor blir lettere enn her oppe i nord (spesielt ved polene), hvis du lurte på dét 😉

Hei dere 🙂 I dag er det onsdag, og onsdag er Sunniva Svarer-dag. Jeg har nesten helt sikkert landet på kl 20:00 nå - syns det fungerte bra forrige uke. Så, sjekk Facebook-siden min kl 20, og still spørsmål nå (på blogg, eller kommentar, eller Instagram), eller underveis i sendingen.

Som en liten "oppvarming" deler jeg forrige ukes video, der jeg svarte på følgende spørsmål, på ca de forskjellige tidspunktene i videoen:

  • 1:31 - Hvor mye har du i karma på jodel?
  • 2:22 - Får du dritt når du snakker om alkohol og amming?
  • 5:16 - Jeg tegner og forklarer LNT-modellen
  • 23:00 - LD50: 4 Sv, er det fordelt på ett år, eller alt på én gang?
  • 24:10 - Kommer du til å kommentere på den nye IPCC rapporten som stempler atomkraft som farlig?
  • 25:23 - Kan du gi en kommentar om strålingsfaren fra hangarskipet USS Harry S. Truman som skal oppholde seg i norske farvann?
  • 28:30 - El liten jodtablett-rant
  • 33:30 - Kullkraftverk slipper ut radioaktive partikler i sin forbrenningsprosess, men hva med skipstrafikken? Kan det være sånn at cruiseskipene som ligger i norske fjorder utgjør en større strålingsfare enn et atomdrevet skip?


Så søppel, eller enda mer bestemt (plast)søppel. Etter gårsdagens innlegg som (igjen) handlet om plast dukket det opp kommentarer om at jada, men da er det superviktig å kildesortere så plasten ikke havner i naturen...! Jeg skal ikke uttale meg om resirkulering/kildesortering nå, for det er også mer sammensatt enn bare "hvis du resirkulerer så blir alt bra", men jeg må si noe om helt vanlig søppel i Norge (merk: I NORGE!):

Helt vanlig, norsk søppel, som du kaster i vanlig søpplekasse havner IKKE i naturen/havet! Hvorfor er det så mange som setter et likhetstegn mellom det å kaste plast i søppelkassen og plast i havet? Tror dere at vi i Norge kvitter oss med søppel i havet? Søpplebilen (som jeg forresten hører utenfor her akkurat nå 🙂 ) kommer og tømmer søppelkassene, kjører dem ned på havna, laster dem på en båt, som så kjører ut og dumper det i havet, liksom?

I så fall, hvis dere tror det er dét som er tilfellet, så er det jo virkelig dét problemet (som altså ikke er, men hvis du tror at det er sånn) du må ta tak i - altså, vi må slutte å kvitte oss med søppelet vårt i havet - ikke ikke kast plast i vanlig søppel.

Vanlig søppel i Norge(!) brennes, og produserer varme som vi bruker. Når dette gjøres skikkelig (i et søppelforbrenningsanlegg, og ikke hjemme i din egen peis) er det ikke noe værre å brenne plast enn å brenne det meste annet som vi kaster i søppelet vårt.

Søppelet vårt havner altså ikke i havet (søppelet ditt, som du "mister" på bakken, havner i havet). Søppelet havner ikke i havet. Det havner ikke i havet!

Ok, da tror jeg at jeg har fått frem poenget...så blir det spennende å se hvilke nye kommentarer som kommer om søppel og plast - om jeg skal fortsette denne søppel-sagaen, eller om vi er "ferdige" 😛 Uansett: Ønsker deg en god dag, og håper vi sees i kveld på Live-sending! Du kan gjerne kommentere om plast der også 😉

Hei lørdag! Jeg rakk ikke innom her i går, og det er jeg lei for, men det er dessverre veldig mye på en gang nå om dagen - det kommer nok til å være sånn frem til jul :/

Men, nå er jeg her, og jeg tenkte jeg skulle gi en liten update etter torsdagens Sunniva Svarer :

    1. Tid: Det ble jo på torsdag denne uken, men det var bare fordi jeg var opptatt med LØRN på onsdagen, så det SKAL være på onsdager vanligvis.  Men så prøvde jeg meg på kl 20 denne gangen, og det tror jeg egentlig er et ganske bra tidspunkt, eller hva? Fortsett gjerne å stemme HER at kvelden er bedre enn tidlig ettermiddag, og hvis det skal funke å gjøre dette «etter jobb» må det nok bli så sent som 20, og ikke feks 18/19 🙂 Send meg også spørsmål – de kan være brede, av typen kommentarer om dette temaet? Eller veldig spesifikke. Ikke vær redd for om spørsmålet kanskje har blitt stilt før 😉
    2. I torsdagens sending snakket jeg ganske mye om hvor radioaktivt det er forskjellige steder i verden (fordi jeg prøvde å forklare hvordan vi har kommet frem til den såkalte LNT-modellen, og hva vi egentlig vet om lave(re) stråledoser), og jeg nevnte altså byen Ramsar i Iran. Ramsar er, så vidt jeg vet, det stedet i verden med høyest strålenivå, sånn helt naturlig. Det vil si at det ikke fins noen steder i verden der det bor folk som får større stråledoser hele tiden, enn det de som bor i Ramsar får. Enkelte steder i denne byen får folk opp til 260 mSV per år. For å sammenlikne så har folk som jobber med stråling (jeg, når jeg jobber på labb, feks) lov til å få opp til 20 mSv per år (men det ville absolutt ha blitt kommentert hvis jeg hadde begynt å få doser i nærheten av dette), mens «vanlige folk» bare har lov til å få 1 mSv ekstra hvert å – hadde en ikke-strålingsarbeider fått en stråledose på 2 mSv så hadde det vært ramaskrik og forsidestoff. Garantert. Det er bare å sette i gang å gjette på hva overskriftene ville vært (hvis man på desken skal kjenne på at man får noen kreativitetspoeng så bør man få med ordet ATOM, med radioaktivitetstegnet inni O-en – oi, så kreativ og morsom du er da!)

 

I Ramsar får helt vanlige folk altså stråledoser som er mer enn 10 ganger så høye som strålingsarbeidere får lov til å få (de fleste som var «frontlinje-arbeidere» på Fukushima fikk vel lov til å få en dose på 250 mSv), og mer enn 200 ganger mer enn andre, vanlige folk, altså...

Hvorfor det er interessant med sånne steder der den såkalte bakgrunnsstrålingen er mye høyere enn normalt? Vel, for det første er det jo spennende i seg selv, at det kan variere så mye bare avhengig av geologien der du bor, mener jeg. Men kanskje viktigere så er det veldig interessant for å se hva som skjer med mennesker når de lever et sted med mye høyere nivåer av stråling. Vi kunne aldri gjort dette eksperimentelt; fordi vi har bare bestemt at all eksponering for stråling skal holdes så lav som praktisk mulig, er det uetisk å utsette mennesker for stråling bare for å finne ut av ha som skjer...(ja, det betyr at det ville ikke være greit å ta en japaner, som bor i Japan, og så gi han ekstra stråledose slik at han ender med det nivået jeg og du som leser har, hele tiden – da er det uetisk). Men når mennesker bor et sted de alltid har bodd, et sted der det bare tilfeldigvis, fra naturen side, er så høyt strålenivå, da er det greit. Og da gir det oss en mulighet for å studere hva som skjer med de menneskene.

Det vi vet fra å studere nettopp menneskene i Ramsar er at det IKKE er mer kreft eller fosterskader, eller andre typer skader som man typisk forbinder med stråling. Det vi ikke vet er hva som ville skjedd hvis feks jeg flyttet dit - det er mulig at det har skjedd en tilpasning av de som lever der, men at jeg faktisk ville ha blitt syk (eller i alle fall fått betydelig større sannsynlighet for å bli syk) hvis jeg plutselig flyttet til et sted med så høy bakgrunnsstråling.

Uansett så er det vi vet fra sånne steder som Ramsar (pluss mange andre studier av både mennesker, menneskeceller in vitro, og dyreforsøk) med på å støtte under det at ioniserende stråling antageligvis er mye mindre farlig enn det vi trodde for 30 år siden...

Altså, er ikke dette bare SYKT spennende?!?

Katten og jeg ønsker alle en strålende lørdagskveld ♥

 

La meg bare først starte med å si at konklusjonene jeg kom med på tirsdag er helt riktige, men jeg gjorde noen feil på vei til konklusjonene:

Nummer 1: Jeg er en litt bråkjekk fysiker som glemmer at jeg ikke kan alt om kjemi... Alkohol, som i dette tilfellet er etanol, har ikke samme massetetthet som vann - som jeg antok da regnet på det forrige for to dager siden, og da blir det jo ikke riktig. Tettheten til etanol 0.7851 kg/liter, i stedet for 1 kg/liter som er tilfellet for vann. Så hvis man har drukket 0.045 liter alkohol (som jeg regnet ut i forrige innlegg) så blir det IKKE 0.045 kg alkohol; det blir 0.045*0.7851 = 0.0353 kg alkohol (etanol) 🙂

Det jeg virkelig elsker med sosiale medier er den muligheten man får til å kommunisere med hverandre, og det tok ikke veldig lang tid fra tirsdagens innlegg var publisert til jeg hadde fått beskjed om feilen jeg gjorde med tettheten til etanol. Noen tror kanskje at jeg skal bli sur eller lei meg av å få høre at jeg tar feil, og på en måte er det jo selvsagt gøy å ha rett, men samtidig så elsker jeg å lære nye ting! Jeg jobber kanskje ikke som forsker akkurat nå, men jeg er jo fremdeles forsker av natur; å finne ut av nye ting, og lære, er det jeg elsker ♥ Og det er jo faktisk når du møter litt motgang, og må tenke deg om et par ganger at du lærer... Jeg kommer garantert ikke til å glemme at etanol har lavere tetthet enn vann heretter 😀 (bare tenk selv hvis du har hatt en prøve på skolen, eller i annen sammenheng, og du gjør feil, og går igjennom dine egne feil - det er jo DER det du lærer...å lære er et verb, og ikke et substantiv 😉 )

Nummer 2: Jeg tenkte litt for enkelt - hvor mange kg etanol på kg kroppsvekt, men det er litt mer avansert enn det (én helt åpenbar faktor er jo at skjelettet ditt ikke tar opp alkohol, feks). Igjen så var jeg litt for kjekkas, og skulle gjøre et maks-overslag, men skjønner nå at man rett og slett er nødt til å ta hensyn til hvor fort alkoholen tas opp osv. Feks har jeg nå lært en viktig forskjell på kvinner og menn: På kvinner så fordeler alkoholen seg ut i ca 60% av kroppsvekten, mens på menn så er det 70% - så hvis en mann og en kvinne veier like mye og drikker like mye, så vil mannen få en lavere promille enn kvinnen.

Dermed blir den (ca) riktige utregningen:

  • 60% av 70 kg: 70/100 * 60 = 42 kg
  • 0.0353 kg alkohol/42 kg = 0.00084, som er det samme som 0.84 promille - hvis to glass (hver på 1.5 dl, med 15% alkohol) ble helt inn i én slurk
  • i gjennomsnitt forbrenner både menn og kvinner 0.15 promille per time, så hvis du bruker 2 timer på de to glassene (slik jeg foreslo) blir makspromillen 0.84 - 0.3 = 0.54, og det er også promillen på melken

100 gram melk med en halv tusendels alkohol i seg er altså "uendelig" små mengder ♥ (Nå er jeg ganske sliten, egentlig, og håper jeg ikke har klart å surre det til her jeg sitter og strever med å holde øyelokkene åpne 😛 )


Tusen takk til deg som sier i fra når jeg gjør feil, eller kommer med utfyllende kommentarer - så jeg (og andre 😉 ) kan lære! Og takk for at du sier i fra på en hyggelig og respektfull måte ♥

8

EDIT: Alle konklusjoner i dette innlegget er riktige, men utregningen er ikke helt korrekt, blant annet fordi jeg har regnet som at alkohol (etanol) har samme tetthet som vann - noe som er feil. De faktiske tallene blir derfor noe annerledes, men ikke sånn at det har noe å si for konklusjonen(e), altså. Oppdateringsinnlegg med helt riktige tall kommer i morgen ♥


Jeg starter gjerne med å innrømme at jeg har et liberalt forhold til alkohol og barn, og det er det nok to hovedgrunner til:

  1. Gode opplevelser fra da jeg selv var barn. Jeg har kun opplevd alkohol som et hyggelig tegn, og det har aldri vært sånn at jeg har tenkt at dette hadde vært bedre om de voksne ikke hadde vin. Famile, vin og god mat gir for meg bare masse gode minner, og sånn ønsker jeg å ha det videre i mitt eget familieliv.
  2. "Realisten" i meg. På generelt grunnlag; ja, man kan forandre seg når man drikker, akkurat som man forandrer seg når man er veldig glad, redd, lei seg, osv - jeg klarer ikke å se at det skal være en verre opplevelse for et barn at man er bittelitt endret på grunn av små mengder alkohol enn alle de andre tingene som gjør at du forandrer personlighet (dette hørte jeg også en psykolog snakke om på radio en gang, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne huske hvem dette var...noen som kan hjelpe meg?) Jeg snakker nå selvsgat ikke å være "dritings", men den lille endringen som skjer av ett-tre glass vin som drikkes over tid. Ja, mennesker har forskjellig humør og personlighet på grunn av forskjellige ting i livet - det blir ikke mer eller mindre farlig om det er alkohol eller stor sorg som gjør det... Så, på mer "spesielt" grunnlag, for det denne bloggposten egentlig handler om; når du regner på hvilke mengder alkohol en baby kan få i seg ved å bli ammet gir det ingen mening at dette kan ha noe å si.

Det er alltid gøy å se hva dere som følger meg på Instagram (hvis du ikke allerede gjør det, følg meg gjerne på sunnivarose) mener, og etter at jeg spurte om alkohol og amming før i dag ser resultatet slik ut:

Denne sesongen har Folkeopplysningen laget "kort fortalt"-episoder, der de tar for seg én enkelt problemstilling på ca 5 minutter. I går kom jeg iver DENNE snutten, der Andreas og co ser på amming og alkohol...

Konklusjonen fra Folkeopplysningen er kort og godt: Nei, det er ikke farlig for babyen om det er alkohol i blodet, som igjen betyr alkohol i melken, selv om den blir ammet. Det er ingen forskning som støtter at det er farlig, og når du ser hvor små mengder det er snakk om at en baby kan få i seg så kan man ganske lett gjette seg frem til at konklusjonen er det den er.

Jeg må bare si at jeg ELSKER at de har laget denne episoden, og håper den blir sendt rundt på alle mulige baby/kvinne/mammaforum ♥


Men for å regne litt på det, da - sette tall på det, liksom, så blir det seende sånn ut:

  • Hvis vi starter med 1 flaske vin med 15% alkohol, og du drikker 2 glass. Én vinflaske har 5 glass i seg, så 2/5 av 7.5 dl blir 3 dl vin.
  • For å finne den total mengden alkohol du da får i kroppen tar du 15% av 3 dl: 3dl*15/100 = 0.45 dl alkohol totalt inn i kroppen. (Nå lager jeg et teoretisk høyeste alkoholnivå du overhodet kan få, ved å anta at glassene går inn i kroppen i én slurk, og alt blir tatt opp med én eneste gang. Når vi tar hensyn til både forbrenning pluss det at man ikke kan drikke så raskt så vil andelen alkohol i blodet, og dermed melken, bli lavere, men dette blir altså et absolutt maksimum).
  • 0.45 dl er det samme som 0.045 liter, som er det samme som 0.045 kg. Hvis moren veier 70 kg så betyr det at mor har 0.045kg/70kg*100 = 0.06% alkohol i kroppen (eller, som vi gjerne kaller det: 0.6 i promille). Det betyr at 0.06% av melken også er alkohol.
  • Hvis babyen da drikker 100 ml og veier 4 kg - hvor mye alkohol får den i seg? 0.06% av 100 ml blir 100ml/100*0.06% = 0.06 ml alkohol, totalt.
  • 0.06 ml er det samme som 0.00006 liter, som er det samme som 0.00006 kg. 0.00006 kg på 4 kg (babyens totale vekt, altså) er 0.00006kg/4kg*100 = 0.0015% som er det samme som 0.015 i promille.

Jeg har med vilje brukt litt andre tall enn i Folkeopplysningen; jeg har sett på det å drikke to glass, som jeg tenker at det faktisk går an å se for seg at man gjør, selv om man ammer. Det var i alle fall det jeg gjorde 🙂

Som legen i videoen sier: Det er ingen biologisk betydning å snakke om en promille på 0.05, og dermed selvsagt heller ikke en promille på 0.015 - det har absolutt null å si! Og dette er altså et teoretisk maksimum, fordi du kan ikke drikke så raskt selv om du prøver, og det relevante her blir jo å se hva mor faktisk kan tenke seg å gjøre. For min del ville jeg antageligvis ha brukt ca en time per glass, og det ville ha skjedd sammen med mat (jeg er veldig glad i ta meg et glass vin til vanlig, men med spedbarn er det ikke det å sitte og drikke vin sånn for seg selv som frister mest), da blir det lavere promille i meg både fordi jeg forbrenner en del mens jeg drikker, pluss at maten gjør at ikke all alkoholen blir tatt opp i kroppen 🙂

Så er det selvsagt deilig å høre at forskningen ikke finner at det er farlig heller ♥


Jeg regnet selv på dette da jeg ammet Alexandra, og kom frem til at det kan faktisk ikke stemme at det er farlig å amme med alkohol i blodet - og den eneste konklusjonen jeg kunne forstå var at det å si at man ikke skal gjøre det er en dårlig måte å informere foreldre om at man ikke skal være alkoholpåvirket og ta seg av spedbarn. Ekstremt ugrei måte å gjøre det på: For det første så legger du hele ansvaret over på mor, med en LØGN. Så, hvis det virkelig er krise at omsorgspersonen har tatt et glass vin så er det jo dumt å pakke dette inn i en løgn om amming, fordi det "fritar" jo de som ikke ammer...;)

 

Det er selvsagt helt greit for meg at man har lyst til å la være å drikke når man har liten baby, men jeg blir provosert over lyvingen; og at det dyttes over som kvinners ansvar. Man få litt følelsen av at ja, men dette er det jo alltid kvinner som har gjort, så vi bare finner på noe så de fortsetter med det. Kanskje ikke helt bevisst, men jeg føler meg nesten overbevist om det ligger noe der i grunnen.

Også er det selvsagt en ekkel infantilisering av foreldre, og spesielt kvinner, der: Men, vi må si noe så de blir skremt fra å gjøre det, fordi hvis vi forteller hvordan ting egentlig er så får vi sikkert masse ulykker... Det er ikke greit å behandle (voksne) folk på den måten. Dessuten kan det være med på å gjøre at man mister tilliten til de rådene som kommer fra helsemyndigheten, feks. Når jeg vet at man finner på ting som ikke er sant gjør jo det at jeg også vil ta andre ting som sies med en stor klype salt. Det er jo litt dumt 🙁


Beregningen jeg har gjort er forresten like sann uansett om det er lenge siden du har drukket eller ikke, for selv om du kanskje opplever "sterkere promille" når det er lenge siden sist, så blir det ikke mer alkohol i vinglasset/ølen, og du får dermed ikke en større andel alkohol i blodet.

 

For 2 dager siden ble årets Nobelpris i fysikk annonsert. Endelig var det en kvinne blant vinnerne igjen – den 3. noensinne.

Kvinner har blitt oversett mange ganger opp gjennom historien (ikke at jeg, eller andre, tror jeg, mener at det burde vært en 50/50 fordeling – for det ville ha vært rart, sånn med tanke på at det faktisk HAR vært flere menn som har holdt på med dette enn kvinner – men at det kun er 3 som liksom har vært gode nok, det stemmer bare ikke). Mitt «favoritteksempel», som er så åpenbart at jeg faktisk skrev det rett ut i doktoravhandlingen min ("verste eksempel på person som har blitt oversett av Nobel-komiteen"), uten å få kommentarer om at det var spekulasjoner, og måtte fjernes, er Lise Meitner. Lise Meitner, sammen med Otto Robert Frisch, forsto teoretisk hva det var som faktisk skjedde når urankjernen delte seg; det var hun som teoretisk beskrev fisjon. Hun skrev selv «Selvsagt er det ingen tvil om at Hahn fortjente Nobelprisen i kjemi. Det er det virkelig ingen tvil om. Men jeg mener at Otto Robert Frisch og jeg hadde et ikke ubetydelig bidrag i å forstå prosessen i fisjon av uran – hvordan det skjer og hvorfor det produserer så mye energi var noe som var langt unna Hahns forståelse»

Meitner var dessverre både kvinne og jøde, på en tid da ingen av de to tingene akkurat talte til noens fordel; Nobelprisen for oppdaglsen av fisjon ble utdelt i 1944...

I år har i alle fall Nobelprisen i fysikk gått til Donna Strickland, sammen med Gérard Mourou og Arthur Ashkin. De jobber med lasere, og hvordan lasere kan brukes som «optiske pinsetter» - det vil si at laserlyset faktisk kan brukes til å flytte på ting, som feks bakterier (det er jo HELT science fiction!). Det som er ekstra kult er at Strickland gjorde grunnlaget for det hun nå faktisk får Nobelprisen for allerede på doktorgraden sin 🙂 Wikipedia mente forsåvidt ikke at hun var interessant nok til å få sin egen side da noen prøvde å lage dette tidligere i år, da – for hvor interessant kan du egentlig være som dame når du driver med forskning, som er så banebrytende at man til slutt får Nobelprisen? Wikipediasiden kom først opp etter at dette ble kunngjort nå den 2. oktober,  og som man ser så er det jo ikke «bare» Nobelprisen hun har av utmerkelser. Åpenbart en dame som ikke er interessant nok for egen side...:/


I dag har jeg vært i møte med Nasjonalbiblioteket, før jeg tok turen innom Fysisk Institutt og Blindern. Sunniva (PhD-veileder) og jeg hra diskutert hvordan vi skal få publisert de siste resultatene fra dokorgraden min. Jeg har ikke egentlig tid til å gjøre noe med dette før påske, men Sunniva virker såpass gira at jeg tror vi skal få til noe før den tid allikevel.

Det var fryktelig rart å være tilbake på Fysisk i dag; stedet der jeg egentlig har så mange gode minner fra, men på grunn av hvordan en del ting var etter doktorgraden kjente jeg rett og slett tårene presset på av å være der i dag... Det var heldigvis veldig fint å treffe Sunniva og de andre tidligere kjernefysikkolegene mine ♥