4

Nei, da, jeg har selvsagt ikke blitt professor 😛 Jeg har utdannelsen som kreves, men ikke erfaringen - tommelfingerregelen er vel at man skal ha drevet med forskning tilsvarende 2 nye doktorgrader etter doktorgraden (3 til sammen, altså) før man er kvalifisert som professor. Jeg har jo bare én doktorgrad, så det er kun hos Nettavisen jeg har blitt professor... Anledningen er påstanden til "sjamanen" til Märta, om at han kan snu atomer, og, ja, det er jeg som er så slem og sier at dette er 100% bullshit.

Men, altså, jeg har fått hyggelig spørsmål om jeg kan si noe mer om denne påstanden av å snu atomer fra et fysikkperspektiv, og det kan jeg selvsagt gjøre - selv om jeg står ved at hvis du bare skal huske én ting om denne påstanden, så er det altså at det er 100% bullshit. Atomer er satt sammen av en atomkjerne pluss elektroner som svirrer rundt denne. Atomkjernen igjen er satt sammen av protoner og nøytroner, og siden nøytronene er nøytrale (ingen ladning), og protonene er positivt ladde, så blir totalen av atomkjernen at den er en positivt ladet sak - siden den har ladning så kan den påvrikes av magneter. Elektronene er såkalte elementærpartikler, og er derfor ikke bygget opp av noe mer - de er rett og slett "bare" elektroner. Elektroner er negativt ladde, og fordi de har ladning så kan de påvirkes av magneter. Konklusjonen er at, jo, da, det er mulig å påvirke atomer, med magneter - og disse må være STERKE. Du påvirker ingen av atomene dine ved å leke med sånne vanlige magneter som du kan få tak i 😉 Og du kan I ALLE fall ikke gjøre noe med hverken elektronene eller atomkjernen med tankene dine, eller summelyder, eller hva nå enn det er "sjamaner" gjør for å påvirke atomer!

Poenget med at jeg sier dette med magneter, og at man kan gjøre noe med atomer, er at det er nettopp det man gjør når vi feks skal gjøre eksperimenter med syklotronen på Blindern. Da trenger vi ofte en stråle av protoner, og da blir spørsmålet: Hvor får vi protoner fra? Jo, det får vi enkelt fra hydrogengass, for hydrogen(atomer) er satt sammen av akkurat ett proton og ett elektron. Med sterke magneter kan vi rive løs elektronene, og så sitter vi igjen med bare protoner, og de kan man igjen styre i en stråle med andre magneter - sånn kan man få en stråle som man skyter på et eller annet materiale som man vil forske på 😀 Hvis du av en eller annen grunn hadde fått til å begynne å rive elektronene løs fra atomene i kroppen, og dermed hadde både elektroner og atomkjerner på frifot i kroppen din, så ville dette IKKE vært bra, og på ingen måte minnet om "å redusere alderdom" (eller hva nå enn påstanden er). Frie elektroner er akkurat det samme som betastråling/betapartikler - ioniserende stråling, altså, og frie atomkjerner er også ioniserende. Det vil si at de kan skade molekyler de treffer på, som feks DNA. En fri atomkjerne vil ha en ganske stor mulighet for å rive over begge "båndene" i DNA-heliksen, og dette er jo en god start på å øke sannsynligheten for kreft. Så om noe, så høres det ut som om at det på holde på med folks atomer er å aksellerere aldersom...

En annen måte man kan påvirke atomer med er i NMR-maskiner, som jo også er sterke magneter. I Disse så påvirker man spinnet til atomkjernene - så igjen så er det det prinsippet at atomkjernen har en ladning, og det betyr at den kan påvirkes av magnet. I en sånn NMR-maskin så gjør man på en måte noe med retningen til atomene, så det likner jo litt på utsagnet "snu atomer", men så vidt jeg har fått med meg så er ikke "sjamanen" en NMR-maskin, og han er vel heller ikke eksperimentell kjernefysiker på si.

Oppsummert:

  1. Atomer kan påvirkes med sterke magneter.
  2. Mennesker kan ikke påvirke atomer, selv om de kaller seg sjamaner og sier at du bare ikke skjønner deg på det de sier.

Med dette ønsker jeg alle en superfin 17.-maifeiring i morgen, selv så skal jeg hjem og lage pavlova (prøve meg, i alle fall), peanøttsmør-glasur til noen brownies-biter jeg har laget, dekke bordet, og gjøre alt klart til den store dagen. For oss starter den kl kvart over syv på Bjølsen skole, så det blir en lang dag 😉 Hurra for 17. mai!


PS: Det kommer innlegg om episode 2 av Chernobyl - jeg må bare få sett den først... Anders har vært på tur på den flytende oljeplattformen Skarv, og jeg har vært i Finnsnes, og når vi ser på noe sammen så er det "hellig". satser på det blir i løpet av helgen 🙂

8

Cherenkov-stråling er et utrolig kult fenomen! Det er et lysende blått lys, som kommer når stråling (ladde partikler, som elektroner/betapartikler) beveger seg raskere enn lyset. Det høres litt rart ut, for ingenting kan vel gå raskere enn lyset? Det er nesten sant - ingenting kan gå raskere enn lyset i vakuum! Men hvis betastrålingen er i et medium, som for eksempel vann, så kan den bevege seg raskere enn det lyset gjør i det mediumet, for eksempel vann. Og da får man altså produsert cherenkov-stråling 😀

Dette er helt vanlig når man tar noe som er veldig radioaktivt og senker i vann, sånn som man gjør med brukt brensel fra et kjernekraftverk. Da lyser det blått! Bildet nedenfor er altså ikke foto-shoppet, eller fikset på noen annen måte - sånn ser det ut når brukt reaktorbrensel senkes i vann, og lager cherenkov-stråling:

Advanced Test Reactor.jpg
By Argonne National Laboratory - originally posted to Flickr as Advanced Test Reactor core, Idaho National Laboratory

I HBO-serien Chernobyl, som jeg skrev om her om dagen står beboerne i Pripyat (den byen rett ved Tsjernobyl, der de som jobbet på kraftverket bodde med familiene sine) og ser på det brennende kraftverket i horisonten. Det lyser blålig rundt det, og på spørsmål om hva lyset er, er det noen som forklarer at det bare er cherenkov-stråling. Dette får jeg ikke til å stemme! For her er det jo luften som lyser, og ikke vann, og det betyr at hvis det skulle være cherenkov-stråling så måtte det ha kommet fra partikler som beveger seg raskere enn lyset i luften. Luft er selvsagt ikke vakuum, men det er ikke langt unna for lyset - det beveger seg faktisk bare 0.03% saktere når det går gjennom luft, enn når det går gjennom vakuum. Hvis en batapartikkel skal kunne lage cherenkov-stråling i luft må den derfor ha en fart som er mer enn 99.97% av lysfarten (i vakuum), og hvis man bruker Einsteins E = mc2 (og regner relativistisk, som man må når man beveger seg så fort - denne beskjeden er til petimetere der ute, hvis du ikke vet eller har hørt om "relativistisk" kan du bare glemme denne beskjeden 😉 ) så kan vi finne ut hvilken energi disse betapartiklene må ha for å bevege seg raskere enn lyset i luft. Energien må være 21.12 MeV, eller mer. Hvis vi ser på hvilke stoffer det er som blir produsert når uran fisjonerer (som er opphavet til betastrålingen), så kan vi se på hvor stor energi de forskjellige betapartiklene får med seg - som betyr hvor fort de beveger seg. Det viser seg at det er faktisk ca ingen betastråling som blir sendt ut med mer enn 20 MeV, og sannsynligheten for å lage cherenkov-stråling i luft er dermed omtrent null.

Dette betyr ikke at det er feil fremstilt i serien med det blå lyste fra reaktoren - det er bare feil at det kommer fra betapartikler som beveger seg raskere enn lyset. Grunnen til at luften lyser er fordi molekylene som luften består av blir eksitert og sender ut lys. At de blir eksitert betyr at de (molekylene) får overført ekstra energi fra den strålingen som kommer fra de radioaktive stoffene som plutselig ble sluppet ut i friluft. Nitrogen- og oksygenmolkeylene kvitter seg med denne overksuddsenergien ved at de sender ut blålig lys - jeg liker å tenke på det som om at molekylene svetter når de gjør dette 😀 Det som er litt morsomt er at det er dette som skjer rundt radium - radium ser nemlig ut som om at det lyser, men radium er egentlig et (av de mange) sølvhvitt metall. Radium er veldig radioaktivt, og strålingen det sender ut får nitrogenet i luften til å lyse, og dermed ser det ut som om at radium lyser...

Når oksygen blir eksitert - får tilført masse ekstra energi fra radioaktivitet/stråling, altså - tar det forresten oftere og reagerer med andre oksygenmolekyler enn å sende ut lys. Så vanlig oksygengass (som har blitt eksitert), som består av molekyler som er satt sammen av to oksygenatomer, reagerer med andre oksygenmolekyler, og så blir det ozon - som består av tre oksygenatomer hver. Ozon lukter, og det var visst også noe de som var på Tsjernobyl den natten kjente godt - i tillegg til metallsmaken i munnen. Oson dannes også når et lyn slår ned, for lynet kommer jo også med MASSE energi, som blir overført til molekylene i luften.

Nå føler jeg at det ble mye info og fag i ett innlegg - ble det forståelig? Rop ut hvis jeg skal forklare bedre/annerledes! God helg, fine lesere 🙂

4

Jeg er fysikerfruemannen, Anders (eller Andreas som svært mange allikevel klarer å kalle meg). Han hun er gift med. Sunniva og jeg har snakket mange ganger om at jeg skal skrive gjesteblogg om forskjellige ting jeg synes er spennende. Jeg er også fysiker, og tok en doktorgrad fra 2014 til 2018. Store deler av tiden gikk med på programmering, som har tatt meg videre til den jobben jeg har i dag: Programmerer i Cognite.

Cognite er et selskap som tar inn store mengder data (sensorverdier fra oljeplattformer, PDF-dokumenter, bilder, video osv). Vi analyserer dataene med avanserte algoritmer (maskinlæring/kunstig intelligens og bildeanalyse), som vi så kan bruke til å ta gode avgjørelser på ting.

Jeg har knapt drevet noe med maskinlæring/kunstig intelligens selv, men synes det er veldig spennende! Da Sunniva og jeg var på bryllupsreise kom jeg på at jeg hadde lest en bloggpost om nevrale nett. Et nevralt nett er et slags dataprogram som får inn for eksempel bilder, tekst eller tall, og spytter ut noe annet. Programmet er skrevet (kodet) på en sånn måte at den stadig blir bedre på det den skal spytte ut - maskinen (eller pgrogrammet) lærer, altså 🙂 Man kan man bruke et nevralt nett til å gjenkjenne ting (hunder og katter) fra bilder, slik som her:


Dette er kjempeviktig for blant annet selvkjørende biler, der det å vite hva som er biler, mennesker, lyktestolper og midtrabatter er helt avgjørende for å klare å kjøre trygt.

Nevrale nett kan også brukes til noe helt annet. I den bloggposten jeg nevnte over brukte forfatteren et nevralt nett til å generere tekst som likner på Shakespeare. Her er et eksempel:

TIMON: Stay, and the sere hath dangerous, Too grace: a sail, the breath of knees, broke deeds Would do thy husband and alack to speak, And pluck their men at thy abroad doth go. CASSIUS: And in desire, And call'd me ballant Cassius. 

BARDOLPH: Tost in it, what then take your madder?

Jeg er ingen Shakespeare-ekspert, men i mine øyne er dette absolutt samme stil! Et nevralt nett må trenes opp før man får ut noe fornuftig (evt "fornuftig"). Trening betyr at man kjører dataprogrammet (det nevrale nettet) som får vite hva som er riktig svar på en gitt input. I eksempelet med katter og hunder holder det å ha veldig mange bilder, der noen har kategorisert bildene og sagt "dette er en hund", "dette er en katt" osv. Da vil dataprogrammet kunne tilpasse seg og lære hva som er riktig - slik vi mennesker lærer fra vi er små (og hele livet!)

Det nevrale nettet som genererer tekst fungerer slik at, basert på de siste 20 bokstavene i en tekst, så skal det komme med neste tegn / bokstav. Før man har trent det noe som helst kommer det tilfeldig tekst ut (nettet kan jo ikke engelsk), men etter å stadig bli korrigert med fasiten - tekst fra Shakespeare - så forstår det sammenhenger som at etter bokstavene "where" er det store sjanser for at det kommer et mellomrom. Etterhvert lærer det nok til å skrive tekst som ofte er korrekt engelsk (ord for ord, og litt grammatikk) som minner om orginalen, men er fullstendig uten innhold!

Koden til dette dataprogrammet ligger åpent tilgjengelig for alle, med (en ganske komplisert) bruksanvisning om hvordan man kjører den. På bryllupsreisen begynte vi å tenke ut hva slags store mengder tekst vi har tilgjengelig på norsk... Vi var innom idéer som nyhetsartikler fra norske medier, og norske lover, før vi kom på at Sunniva har jo skrevet en stor mengde tekst på bloggen sin de siste årene! Det hadde jo vært utrolig morsomt å trene det nevrale nettet med tekst fra Sunniva, og prøve å få det til å skrive bloggposter i Sunniva-stil.

Gjennom et par flasker med bobler i Thailand stod laptopen og tilpasset det nevrale nettet med flere år med tekst fra denne bloggen som fasit. I et senere innlegg skal jeg forklare litt mer hvordan vi faktsik fikk hentet all teksten fra bloggen, og kjørt koden for å generere tekst, men her er et eksempel vi fikk etter en god del trening:

Så hva har vært veldig mye mer (det produseres dermed på den ene runnen, og det blir jo forresten ikke å snakke for andre som er jo til, og det er alltid liggert av forskningen, men dette var ha til alle ting(du kan også tro). Hadde fått blir disputaslattene 😀 Norges 5 minutter - det er sant jeg eller noen har, men jeg spør jo en lære listen - noe om at du fant jeg har sagt at andre lenger sol også - her er blitt litt ekstra udtaans kveld, må få lov tidskan dere få til å starte…hvis du leste ønsker å anga mene strengt tatt de må utt ønske frem, da, som var altså på et foredraget her:
Ja, endringer jeg kan se. Men det har jeg jo ikke død, før det er snakk om programmering - eller er dermed på engelsk (jeg har natt videre smilte temaet; når jeg spiser ELDED Som vanligvis har faktisk derfor tre hung 😉

God tirsdagskveld, og god 2. april, alle fine lesere! Siden 1. april er den dagen i året alle er skeptiske til det som skrives og deles på nett (mer enn resten av året 😉 ), så var det jo noen som trodde at gårsdagens innlegg var en spøk - selv om jeg skrev eksplisitt at det ikke var det. Så bare for å gjøre det helt klart: Dette innlegget er helt sant - folk som jobber i fly er "strålingsarbeidere" (yrkeseksponerte for ioniserende stråling) 🙂

Da Anders og jeg var i Thailand på bryllupsreise nå så fikk vi faktisk en ekstra stråledose på rundt 0.1 mSv (det kan godt ha vært noe mer, og det kan ha vært noe mindre – dette kommer blant annet an på hvor høyt vi fløy, men 0.1 mSv for både frem og tilbake er et ganske godt estimat). Eller, for å regne det om til antall middager med "krisekjøtt som er nesten 14 ganger for radioaktivt til å selges, og derfor må vi bruke masse ressurser på såkalt nedfôring av kjøttet, slik at det skal bli lovlig for oss å kjøpe det" (nei, da, ordet krise brukes ikke i saken - det er det jeg som gjør): 3.5 middager med "krisekjøtt", eller 45 middager med kjøttet etter at vi har brukt masse ressurser på å få det innenfor grensen. Tur/retur Thailand tar ganske akkurat ett døgn, så hvis vi skal sammenlikne med det radioaktive kjøttet så må vi spise 3.5 middager med "alt for radioaktivt kjøtt" på ett døgn, eller 45 middager med kjøtt som akkurat er innenfor grensen...

Etter Tsjernobylulykken i 1986 så regnet det jo ned radioaktive stoffer i Norge (det er derfor kjøttet i forskning.no-saken er radioaktivt), og nordmenn får en ekstradose på grunn av dette. Denne ekstradosen er beregnet til å være 0.04 mSv per år, hvert år (i gjennomsnitt) i 50 år. Eller, for å si det i bryllupsreiser: Anders og jeg fikk en ekstra stråledose som tilsvarte 2.5 årsdoser med "Tsjernobylstråling" på turen vår frem og tilbake til Thailand. Og det er jo ikke som om vi nå sitter og sier nå må vi ta det litt rolig med flyvningen pga stråling fremover, du...! (Vi kan kanskje si at vi burde ta det rolig med flyvning av helt andre grunner, men det er en helt annen diskusjon 🙂 ).

Flypersonale får hvert år en ekstra stråledose som tilsvarer 75 årsdoser med "Tsjernobylstråling", hvis de har en gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter.

Igjen: Dette er ikke skrevet for å bagatellisere stråling, eller for å fremstille det å fly som farlig - men for å sette ting litt i perspektiv ♥ Og kanskje pirke bittelittegranne borti at strålegrensene kanskje noen ganger er litt vel konservative...;)

 

TLDR; 1 flytur fra Oslo til New York gir en ekstra stråledose på 0.03 mSv (én vei) – det samme som 15 middager med «radioaktivt kjøtt». Folk som jobber i fly får hvert eneste år en ekstra stråledose som er omtrent som hele den vanlige bakgrunnsstrålingen som folk flest får – flypersonale får altså dobbelt så mye stråling, hvert eneste år, i kanskje 30 år.

 


Ja, jeg er klar over at det er 1. april i dag, og for noen kan temaet for denne bloggposten kanskje virke som en aprilsnarr, men det er det altså ikke 🙂

Visste du at folk som jobber i fly – dvs både piloter og kabinpersonale – regnes som såkalte yrkesutsatte/yrkeseksponerte når det kommer til stråling/radioaktivitet?

Jeg antar ingen er overrasket over at jeg og mine tidligere kollegaer på kjernefysikkgruppen er i kategorien mennesker som må regne med å få en større stråledose i forbindelse med jobb enn resten av befolkningen? Men det ér kanskje overraskende at flypersonale altså også er i den samme kategorien...? For oss som havner i denne gruppen så er det andre regler og grenseverdier enn det det er for folk flest; for eksempel så har folk flest (de som IKKE jobber med stråling) bare lov til å få en ekstra stråledose hvert år på 1 mSv, mens yrkesutsatte har lov til å få 20 mSv hvert år – ja, 20 GANGER MER enn det befolkningene generelt har lov til, før det ville bli kategorisert som en stor krise (i alle fall av absolutt alle medier).

Når man flyr (det gjelder selvsagt hver eneste gang du flyr, ikke bare når du jobber i flyet 😉 ) så er man jo et godt stykke over bakken – eller som jeg liker å si det: nærmere verdensrommet. Det betyr at det blir et mindre lag med atmosfære over deg enn når du er på bakkenivå. Atmosfæren beskytter oss mot kosmisk stråling (stråling som kommer fra rundt omkring i verdensrommet, og treffer jorden hele tiden), men når det beskyttende laget blir tynnere, så beskytter det selvsagt mindre.  For eksempel, når vi beveger oss fra havnivå og opp til ca. 1600 meters høyde, blir intensiteten av strålingen dobbelt så stor som den er ved havoverflate (det lever mange mennesker i slike høyder, i for eksempel både Alpene og Mexico City). Og så blir det mer og mer stråling, jo høyere opp man kommer, men bare ved å bo i feks Alpene vil man altså få dobbelt så mye stråling fra verdensrommet enn hvis man bor sånn ca ved havnivå 🙂

For en total årlig oppholdstid på 600 timer i fly, med gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter, har Lufthansa målt i sine fly, at man får en dose på 3 mSv. Ved en flyhøyde på 11 700 meter øker dosen til 5 mSv. Det betyr at de som jobber i fly, og er så mange timer hvert eneste år i luften, får en ekstradose med stråling som er ca like stor som den såkalte bakgrunnsdosen (den stråledosen som alle får ved å bare leve som et helt gjennomsnittlig menneske).

I følge denne saken fra forskning.no så er det ikke lov å selge kjøtt fra rein eller sau med mer enn 600 bequerel per kg (Bq/kg), og målingene som ble gjort for noen år siden, på 8200 Bq/kg blir jo fremstilt nærmest som en slags krise... Vel, man skal jo absolutt ikke kimse av radioaktivitet i kjøtt som skal spises, selvsagt, men på en flytur til østkysten av USA (type Oslo-New York, én vei) får du en stråledose 0.03 mSv, som er omtrent det samme du får ved å spise en middag med kjøtt på 8200 Bq/kg (du får en litt høyere stråledose på flyturen, én vei, enn du får av den ene middagen) – men dette kjøttet regnes altså som alt for «farlig» til å kunne selges/spises. Hvis det stemmer, hvor er strålingsadvarselen på USA-turen? Når kjøttet er innenfor grenseverdiene på 600 Bq/kg, så må du spise ca 30 middager før du er oppe i samme stråledose som én tur (retur) til New York...

Nei, poenget mitt er ikke at det er fryktelig farlig å fly, og at folk burde tenke på strålingen de utsetter seg for – det er heller det stikk motsatte; det kjøttet du får kjøpt i Norge er virkelig IKKE farlig (og det kunne hatt mye høyere strålegrenser enn det det har) 😉 Ønsker dere alle en strålende start på uken ♥

 

2

På de fleste bilder - de fleste jeg har sett, i alle fall - så ser det ut som om månen går ganske tett i bane rundt Jorden.

Det er feil!

Månen er helt sykt langt unna oss. At de i det hele tatt ville dra ut i verdensrommet på den måten, for å komme til månen, på slutten av 60-tallet er egentlig heeelt sykt... Tenk hvis man bare gjør en BITTELITEN feil når man beregner retning, så ville man barte fortsette ut i evigheten :O

Men, altså, månen går i banen rundt Jorden, i noe som gjennsomsnittlig tilsvarer 30 jordkloder ved siden av hverandre. Langt!

Og "i gjennomsnitt" er et viktig poeng her: Månen går ikke i en vanlig sirkel rundt Jorden, men i ellipsebane - altså en avlang sirkel. Dermed varierer det litt hvor langt unna den er; på det nærmeste så er det 363 105 km og når den er lengst unnå så er det 405 696 km mellom Jorden og månen. Så hvis man feks skulle komme til å si "I love you to the moon and back", så er ikke det helt tydelig hvor mye dette er 😉

Nerdete? Ja, da! Men dette er jo et poeng i Anders og min historie - for jeg skrev nettopp I love you to the moon and back i takke-kapitlet i doktoravhandlingen min, uten å tenke over dette med at månen går i ellipsebane, og ikke sirkel. Anders, derimot er ikke en sånn som glemmer sånt (jeg vil vel kanskje påstå at han er hakket mer nerdetet enn det jeg er ♥), så da han skrev i sitt takke-kapittel at han også elsker meg til månen og tilbake, hadde han en liten fotnote der det sto hvor langt unna månen var den dagen jeg skrev mitt takke-kapittel, og hvor langt unna månen var da han skrev sitt.

Månen var nærmere oss her på Jorden da jeg skrev enn da Anders skrev, og konklusjonen ble selvsagt at Anders elsker meg mer enn jeg elsker ham 😛

Så dette med to the moon and back var noe vi egentlig hadde lyst til å gravere i gifteringene våre, men så ville vi også ha dato og navn og sånn, og konkluderte med at det ikke ble plass til å skrive det allikevel. Så kom jeg på at det som ville være enda kulere (for oss 😛 ) var å bare skrive avstanden månen hadde til Jorden lørdag den 23. februar 2019 (i tillegg til Din Sunniva og sånn 😉 ). 371 871 står det nå i ringene våre - som altså er kilometer mellom oss og månen nå på lørdag 😀

Når vi snakker om doktoravhandling og Anders: I går leverte Anders ENDELIG sin avhandling, på EKTE! Det ble selvsgt feiret med Champagne (i de nye, fine Holmegaard-glassene vi fikk til bryllupet, med de pene, røde rosene vi fikk med oss fra The Thief i bakgrunnen, og ringene med måneavstand på fingeren) ♥

 

8

Jeg sitter fremdeles i Stavanger, i pausen før vi plutselig skal gjøre den 6. og siste LYDO-konserten for denne gang, om en halvtime, bare. Det er litt vemodig, men også godt å sette en *check* ved ferdig utført arbeid 😉 Jeg blir ganske kjørt i hodet når jeg starter dagen med to konserter rett etter hverandre, og kunne sikkert ha lagt meg ned for å sove nå mellom formiddag- og kveldskonserten, men dét går jo ikke... Jeg er allerede godt i gang med neste foredrag, som jeg skal holde i Rjukan nå på lørdag 😀 Der skal jeg snakke om Hva er egentlig greia med tungtvann?, og en liten 10-faktasak om, nettopp tungtvann, passer jo fint da 🙂
  1. Tungtvann er tungt - ca 10% tyngre enn lettvann (kjerne/reaktorfysikere kaller faktisk vanlig vann for lettvann, ja 😉 )
  2. Tungtvann kalles kjemisk for D2O, i stedet for H2O (vanlig/lettvann)
  3. D-en i D2O står deutron
  4. Et deutron er en tung utgave av hydrogen (en tung isotop av hydrogen, altså), og den er tyngre fordi den har et nøytron i kjernen sin, i tillegg til protonet (vanlig hydrogen har bare det ene protonet i kjernen sin) - dermed blir deutronet dobbelt så tundt som hydrogen
  5. Tungtvann kan brukes som moderator (et stoff som bremser ned farten til nøytroner) i en kjernereaktor (det var dette tyskerne ville bruke det til under ande verdenskrig)
  6. Hvis du bruker tungtvann i en reaktor så kan du bruke naturlig uran som brensel - du trenger altså ikke å anrike uranet (sånn som amerikanerne gjorde i sitt Manhattan-prosjekt)
  7. Tungtvann "spiser" ikke nøytroner sånn som lettvann gjør - og det er grunnen til at det kan brukes sammen med naturlig, ikke-anriket uran ♥
  8. Tyskland ville lage plutonium - og det er en veldig god idé å gjøre det i en reaktor med tungtvann og naturlig uran
  9. Det produseres ikke tungtvann i Norge lenger, men vi har det i forskningsreaktorene våre, på Kjeller og i Halden 😀
  10. India forsker på reaktorer med tungtvann og throium - og det er faktisk en veldig kul idé!

 

1

Hei onsdag, og hei Sunniva Svarer!

I dag valgte jeg å holde meg til ett spørsmål, og heller gå litt i dybden på dette. Det var Andreas som spurte for noen uker siden:

Hvorfor er det ikke noe radioaktivitet igjen i Hiroshima og Nagasaki, mens Tsjernobyl kommer til å være en radioaktiv "ørken" i mange år fremover?



Det superkorte svaret er at i Tsjernobyl hadde du 10 000 ganger mer materiale, som ble spredt over et lite område, pluss en større andel av det materialet har lang halveringstid. I Hiroshima og Nagasaki hadde du lite materiale (noen titalls kg) som ble spredt uteover et stort område, pluss en liten andel av det materialet har lang halveringstid. Den aller viktigste forskjellen er nok det med mengde og størrelse på området det spres utover 🙂 I videoen under forklarer jeg selvsagt mer ♥

10

Hei fine! Tror du jeg skal starte å være sånn superfresh og irriterende (? 😉 ) jeg har begynt å starte hver uke med trening klokken 06:30 #noexcuses nå? Haha, nei 😛 Ikke at det er noe galt med å trene - det er selvsgat helt supert, men det er faktisk ikke så veldig lett å få til i en hektisk hverdag. Min "trening"  har i ganske lang tid bestått av at jeg reiser kollektivt, og gjerne går en god del rundt i byen, og at jeg så å si alltid velger trapper (det gir et skikkelig tydelig utslag på Apple-klokken min, da, så det er ikke bare tull at man får en god del bevegelse på denne måten) #myexcuse. Sist gang jeg faktisk gjorde en ordentlig treningsøkt var før sommeren. Ikke at dette er noe å "skryte" av, men sånn er det nå en gang.

Saken er som sagt at det ikke er bare-bare å få inn en times treningsøkt, selv om "motivatorene" gjerne kommer med denne påstanden/shamingen:

Som selvsagt får deg til å føle deg ganske dust, sant? Bare 4%? Er jeg så håpløs at jeg ikke klarer å bruke 4% av dagen min på noe som jeg vet er bra for meg, en gang? For en håpløs slask jeg er, da... :/ 🙁

Saken er at, jo, det fins unnskyldninger - eller i alle fall forklaringer, på hvorfor det for veldig mange er vanskelig å få til en times treningsøkt i løpet av en vanlig dag. Ja, da, det stemmer at 1 time av et helt døgn er 4%, men hvor interessant er denne opplysningen, egentlig? Det er jo ikke som om du har 24 timer til fri disposisjon i løpet av et døgn...! Selv på en dag der du absolutt ikke har NOEN forpliktelser er 8 timer (eller litt mer eller litt mindre) bundet opp til søvn, og selv da - når du ikke skal gjøre NOE ANNET enn akkurat det du føler for akkurat her og nå - så er 1 time 6.25% av den tiden du har til rådighet.

Og så har vi jo ikke null forpliktelser i løpet av de 16 timene vi ikke sover, vanligvis: Vi skal jobbe 8 timer (mange mer enn dette også) - 8 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal komme oss til og fra jobb, som for de aller fleste i ALLE FALL tar 1 time - 7 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal spise frokost og middag, som til sammen gjerne tar 1.5 timer (hvis man ikke bare vil stresse - som heller ikke er spesielt sunt, hvis det er helse man tenker på 😉 ) - 5.5 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal vaske og stelle oss morgen og kveld, som for de færrste tar mindre enn 30 minutter totalt - 5 timer igjen til fri disposisjon.

Så, hvis du skal trene, og komme deg til og fra et treningssenter (som det blir veldig ufint å ikke ta med i utgangspunktet, i en sånn "1 treningsøkt er bare 4% av en dag") så tar det i alle fall 1.5 time (det blir vel for mange fort 2 timer, men la oss holde oss til et minimum, da, sånn for å ikke overdive noe). Det relevante spørsmålet blir da:

Hvor mye er 1.5 timer av 5 timer?

1.5/5 = 0.3 = 30%... Så: 1 times treningsøkt er i realiteten 30% av dagen din, og fort mer enn dét også. Å bruke nesten en tredjedel av tiden sin på trening er relatvt mye, og da skjønner man kanskje litt mer selv hvorfor det faktisk ikke er så lett å få til.

Hvis du har små barn så kan du trekke fra minst 1 time til på den tiden du har til rådighet, fordi det å ordne seg om morgen og kveld, pluss spise mat...ja, det forsvinner fort en del mer tid, da 😛 Så da blir det 1.5 timer av 4 timer totalt = 37.5%. (I dette er det heller ikke tatt med ting som lese på sengen, hjelpe til med lekser, leke sammen, osv.)

Ikke at dette skal være en unnskyldning, men det er en forklaring, og viser hvor stor innsats det faktisk er å komme seg på trening. Og et relvant svar til "shamingen" over alle de som ikke klarer å bruke 4% av tiden sin en gang, på egen helse...;) Hvis svaret på denne forklaringen er at ja, men man kan trene hjemme, man må ikke dra på studio, så er det allikevel 1 time av 5, som er 1/5 = 0.2 = 20%. Fremdeles en STOR andel av dagen din, og hvis du ofte klarer å få til en times treningsøkt så er du faktisk skikkelig flink! Klapp på skulderen til deg ♥ Og til deg som IKKE får til den timen i en hektisk hverdag: Gå trappen hvis du kan - det tar ofte ikke lenger tid enn heisen, og får opp pulsen ganske greit hvis du går litt fort ♥

Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det irriterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på naturlig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør om folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Her om dagen var jeg på Starbucks, og så hadde den en eller annen special thing i en begrenset periode. Jeg skulle jo egentlig ha min faste dobbel latte på helmelk til å ta med, men ble nysgjerrig på hva det på plakaten var. Da baristaen begynte å forklare, og ganske raskt la ut om at det er helt naturlig *wink, wink, smile*, fikk jeg jo mest lyst til å snu og gå. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, for jeg er ikke (så) dust, heller, men instinktene mine ville ha meg til å gå derfra... Jeg endte opp med min vanlige bestilling, og det var selvsagt helt fint 🙂 (Nei, jeg laget ingen rant, heller - det føler jeg også ville vært litt rart.)

Uansett, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille - for hva er "naturlig", og hva er "unaturlig", sånn egentlig...?):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ). Det som kanskje var mest sprøtt å observere var det at det gjerne var de som også shamet andre mødre (on-line), og ropte høyest om hva alle andre gjorde galt, som også lente seg helt på at dette kan du fint gjøre, det er bare naturlig. 
Gravid-mamma-politiet kan forresten oppsummeres ca sånn:
”OMG har du luktet på alkohol, det er livsfarlig for babyen, du er dårlig mor, jeg håper barnevernet kommer og tar deg. Skam deg.” 
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? Jeg har noen tanker - som jeg kanskje kan dele i morgen, hvis det er interesse for det 🙂 Men bare for å ha understreket det: Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 

De av dere som følger meg på Instagram ( sunnivarose ) vet at jeg er i Gstaad, i de sveitsiske alpene akkurat nå, og der har jeg holdt foredrag om nettopp dette med naturlig. Det kule er at dette er med Claricell, og andre aktører innenfor diverse kosttilskudd, så det var gøy å rante litt om bruken av ordet "naturlig", altså 🙂 Etter lunsj dro vi en tur opp i bakkene, og her er jeg sammen med fantastisk søte Charlotte fra Claricell, som har invitert meg ned hit ♥