Hopp til innhold

Cesium og strontium

Jeg har tidligere skrevet ganske mye om jod, og da spesielt radioaktivt jod. (Radioaktivt) jod lages når brenselet (uran-235) i et kjernekraftverk spaltes, og er dermed et såkalt fisjonsprodukt. De aller fleste fisjonsproduktene er så kortlivete at de faktisk er borte i løpet av sekunder, minutter, eller dager, men det er selvsagt noen unntak. (Jod er forsåvidt også borte i løpet av dager, men blir så lett tatt opp i kroppen at den er et problem akkurat i det det har skjedd en ulykke, hvis man er i nærheten, slik at man får denne i seg). I dag vil jeg snakke litt om to andre radioaktive stoffer som man også får ut av en reaktor; radioaktivt cesium, og radioaktivt strontium. Begge disse er kinkige fordi de har en halveringstid som er på noen titalls år, og fordi de går inn i næringskjeden, og blir tatt opp i kroppen, hvis man spiser dem.

Cesium. Det blir laget forskjellige cesium-isotoper (forskjellige utgaver av cesium) i et kjernekraftverk, men på lang sikt så er det cesium-137 som er dum. Denne har en halveringstid på ca 30 år, som betyr at det fremdeles er halvparten igjen av den opprinnelige mengden etter 30 år – det tar altså ganske lang tide før denne forsvinner. Cesium, enten det er nummer 137 eller andre utgaver, oppfører seg veldig likt som kalium i kroppen, og det fordeler seg rundt i hele kroppen, men blir spesielt tatt opp og konsentrert i musklene. Derfor kan man også få i seg cesium ved å spise dyr - feks sau eller reinsdyr. Det blir ikke værende i kroppen for alltid, da, men har en biologisk halveringstid på 70 dager – som betyr at det tar ca 2 måneder før halvparten av det du har fått i deg er ute igjen (etter to måneder til er halvparten av det igjen ute, osv). Men dette betyr igjen at hvis det har falt ned mye cesium et sted der det vokser mye sopp og bær, feks, og du spiser av disse hver dag (eller du spiser sau som har spist sopp med cesium), så får du en «opphopning» av cesium i kroppen (spesielt muskler). Siden den fysiske halveringstiden (den tiden det tar før halvparten har sendt ut stråling og blitt til et annet stoff) er 30 år, så vil soppen og bærene fra denne plassen være radioaktive hvert eneste år. Cesiumet er lite farlig når det bare «ligger der», men problemet er altså at det blir tatt opp i mat, og vi kan derfor få det i oss på den måten, og så blir det også tatt opp i oss. Hadde det bare gått rett gjennom kroppen, feks, så er det lite det kunne ha gjort med kroppen...

Strontium. Strontium er et annet fisjonsprodukt som det blir laget ganske mye av, og som har en relativt lang halveringstid. Det er spesielt strontium-90 som er problematisk på lang sikt, fordi den har en halveringstid på ca 30 år (det lages like mye strontium-89, men denne har en halveringstid på bare 50 dager, og er derfor ganske raskt borte). Strontium er veldig kjedelig å få i kroppen, for denne oppfører seg som kalsium, og er en «beinsøker». Strontium konsentreres derfor i bein. I tillegg har strontium-90 lang biologisk halveringstid, så den får være lenge i bena, og bestråle disse. Man er ikke helt sikker på den biologiske halveringstiden til strontium-90, men den er antageligvis mer enn 10 år, kanskje så mye som 18... Strontium-90 kan gi beinkreft og leukemi, og er åpenbart ikke noe du har lyst til å få kroppen.

Kort sagt så har både cesium-137 og strontium-90 en halveringstid som gjør at veldig mye av det som slapp ut etter Tsjernobyl fremdeles fins i naturen, så oppfører de seg (bio)kjemisk på en sånn måte at de blir værende forholdsvis lenge i kroppen, i tillegg sender de ut betastråling som gjør at all den energien som kommer med strålingen de sender ut ender opp i kroppen/der disse stoffene er, og kan derfor gjøre skade i kroppen. Begge disse stoffene er ufarlige så lenge du ikke får dem inn i kroppen – igjen fordi de sender ut betastråling, som ikke når spesielt langt, så det er sånn at det er farlig å gå rundt der det er «hot spots» av cesium og strontium, som det er i den «forbudte sonen» rundt Tsjernobyl.

Håper dette kanskje gjorde deg litt klokere, på hva som egentlig er greia med radioaktive stoffer, og hva som gjør noe farlig eller ikke. God helg ❤️

7 kommentarer til “Cesium og strontium

  1. Grete Nilsen

    Det kan være greit å omtale radioaktive stoffer med sin fulle benevnelse og ikke bare som feks "strontium". Strontium finnes nemlig i naturen uten å være farlig. Faktisk jobbes det med strontium som legemiddel da det er smertedempende. Sanda på Porto Santo ved Madeira er full av Strontium og portugiserne har valfartet dit for å grave seg ned i sanda av helsemessige årsaker.

    Svar
    1. Sunniva

      Hei Grete, og takk for innspill! Jeg er egentlig enig med deg, men vet også at mange blir forvirret av dette, og har derfor skrevet "radioaktivt strontium", nettopp for å understreke at det er det radioaktive jeg snakker om. Jeg ser allikevel at dette absolutt er noe det kan være fint å komme med et oppfølgingsinnlegg om, der jeg kan snakke mer om feks forskjellige isotoper av cesium , og forskjellige isotoper av strontium 🙂

      Svar
  2. Rajdeep Sidhu

    Liten korreksjon: Cs-137 har en ganske sterk gamma ved 662 keV. Veldig gunstig for å detektere fisjonsprodukter.

    Svar
  3. Rajdeep Sidhu

    Ville derfor rettet dette utsagnet: "Begge disse stoffene er ufarlige så lenge du ikke får dem inn i kroppen".

    Svar
    1. Sunniva

      Hei Rajdeep, og takk for kommentar (også den under 🙂 ). For å få noen dose som faktisk har noe å si, har du noen idé om hvor mye cesium eller strontium det faktisk må være samlet, og hvor lenge du må oppholde deg der?

      Svar
  4. Rajdeep Sidhu

    For å ikke glemme 2,3 MeV beta fra Y-90. Disse gjør klart skade utenfor kroppen også.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *