8

Cherenkov-stråling er et utrolig kult fenomen! Det er et lysende blått lys, som kommer når stråling (ladde partikler, som elektroner/betapartikler) beveger seg raskere enn lyset. Det høres litt rart ut, for ingenting kan vel gå raskere enn lyset? Det er nesten sant - ingenting kan gå raskere enn lyset i vakuum! Men hvis betastrålingen er i et medium, som for eksempel vann, så kan den bevege seg raskere enn det lyset gjør i det mediumet, for eksempel vann. Og da får man altså produsert cherenkov-stråling 😀

Dette er helt vanlig når man tar noe som er veldig radioaktivt og senker i vann, sånn som man gjør med brukt brensel fra et kjernekraftverk. Da lyser det blått! Bildet nedenfor er altså ikke foto-shoppet, eller fikset på noen annen måte - sånn ser det ut når brukt reaktorbrensel senkes i vann, og lager cherenkov-stråling:

Advanced Test Reactor.jpg
By Argonne National Laboratory - originally posted to Flickr as Advanced Test Reactor core, Idaho National Laboratory

I HBO-serien Chernobyl, som jeg skrev om her om dagen står beboerne i Pripyat (den byen rett ved Tsjernobyl, der de som jobbet på kraftverket bodde med familiene sine) og ser på det brennende kraftverket i horisonten. Det lyser blålig rundt det, og på spørsmål om hva lyset er, er det noen som forklarer at det bare er cherenkov-stråling. Dette får jeg ikke til å stemme! For her er det jo luften som lyser, og ikke vann, og det betyr at hvis det skulle være cherenkov-stråling så måtte det ha kommet fra partikler som beveger seg raskere enn lyset i luften. Luft er selvsagt ikke vakuum, men det er ikke langt unna for lyset - det beveger seg faktisk bare 0.03% saktere når det går gjennom luft, enn når det går gjennom vakuum. Hvis en batapartikkel skal kunne lage cherenkov-stråling i luft må den derfor ha en fart som er mer enn 99.97% av lysfarten (i vakuum), og hvis man bruker Einsteins E = mc2 (og regner relativistisk, som man må når man beveger seg så fort - denne beskjeden er til petimetere der ute, hvis du ikke vet eller har hørt om "relativistisk" kan du bare glemme denne beskjeden 😉 ) så kan vi finne ut hvilken energi disse betapartiklene må ha for å bevege seg raskere enn lyset i luft. Energien må være 21.12 MeV, eller mer. Hvis vi ser på hvilke stoffer det er som blir produsert når uran fisjonerer (som er opphavet til betastrålingen), så kan vi se på hvor stor energi de forskjellige betapartiklene får med seg - som betyr hvor fort de beveger seg. Det viser seg at det er faktisk ca ingen betastråling som blir sendt ut med mer enn 20 MeV, og sannsynligheten for å lage cherenkov-stråling i luft er dermed omtrent null.

Dette betyr ikke at det er feil fremstilt i serien med det blå lyste fra reaktoren - det er bare feil at det kommer fra betapartikler som beveger seg raskere enn lyset. Grunnen til at luften lyser er fordi molekylene som luften består av blir eksitert og sender ut lys. At de blir eksitert betyr at de (molekylene) får overført ekstra energi fra den strålingen som kommer fra de radioaktive stoffene som plutselig ble sluppet ut i friluft. Nitrogen- og oksygenmolkeylene kvitter seg med denne overksuddsenergien ved at de sender ut blålig lys - jeg liker å tenke på det som om at molekylene svetter når de gjør dette 😀 Det som er litt morsomt er at det er dette som skjer rundt radium - radium ser nemlig ut som om at det lyser, men radium er egentlig et (av de mange) sølvhvitt metall. Radium er veldig radioaktivt, og strålingen det sender ut får nitrogenet i luften til å lyse, og dermed ser det ut som om at radium lyser...

Når oksygen blir eksitert - får tilført masse ekstra energi fra radioaktivitet/stråling, altså - tar det forresten oftere og reagerer med andre oksygenmolekyler enn å sende ut lys. Så vanlig oksygengass (som har blitt eksitert), som består av molekyler som er satt sammen av to oksygenatomer, reagerer med andre oksygenmolekyler, og så blir det ozon - som består av tre oksygenatomer hver. Ozon lukter, og det var visst også noe de som var på Tsjernobyl den natten kjente godt - i tillegg til metallsmaken i munnen. Oson dannes også når et lyn slår ned, for lynet kommer jo også med MASSE energi, som blir overført til molekylene i luften.

Nå føler jeg at det ble mye info og fag i ett innlegg - ble det forståelig? Rop ut hvis jeg skal forklare bedre/annerledes! God helg, fine lesere 🙂

6

I går hadde den nye miniserien Chernobyl premiere på HBO Nordic - flere enn meg som satt klistret nesten halvannen time? Jeg må innrømme at jeg er liiitt skeptisk til resten av serien - hvordan de tar tak i den strålingen som "folk flest" ble utsatt for, osv, men første episode syns jeg var ekstremt bra!

Jeg har fått en del spørsmål i dag, og de går ut på om serien er realistisk, om jeg likte den/kan anbefale den, og hvordan jeg syns den var fra en kjernefysikers ståsted.

Hvis det ikke allerede ble klart i første setning i dette innlegget - ja, jeg likte den, og, ja, jeg kan anbefale den. Selvsagt kun basert på første episode. Grunnen til at jeg også er skeptisk er basert på traileren, der det blant annet er en scene der det blir sagt at hvert uranatom er som en kule, og nå er det milliarder av kuler i luften - eller et eller annet sånt. For hvis det skal være nivået på de som liksom er fagpersoner i serien blir det litt dumt... Men jeg prøver å være optimistisk, og håper episode 2 er like god som episode 1 (ja, jeg må vel nesten komme med en slags "recap" neste uke og 😀 ).

Så, for å ta noen konkrete ting: Episode 1 fra en kjernefysiker stsåsted, handler jo hovedsakelig om ioniserende stråling, og hva som skjer når man får helt ekstremt store helkropssdoser (hele kroppen får en dose, kontra at ett organ får en dose). Oppkast er reelt - både vanlig og blod, kollaps er også noe flere av de som var på åstedet den natten opplevde. At arbeiderne på kraftverket virker totalt forvirret, og som om at de ikke har kontroll på hva de driver med er realistisk. At myndigheten bestemmer seg for fullt lokk på ulykken, og at alt er under kontroll er nøyaktig det som skjedde. Verden forøvrig fikk jo vite om ulykken fordi et kjernekraftverk i Sverige fikk utslag på en strålingsdetektor på en arbeider da han gikk INN på jobb mandag morgen - basert på hva slags radioaktive stoffer han hadde fått på seg, og hvor vinden hadde beveget seg, kom de raskt frem til at det måtte ha skjedd noe med en reaktor i Sovjet/Ukrainaområdet. Myndighetene sa selvsagt fremdeles at alt var ok, under kontroll, og nothing to see here...

Det paret som vi blir litt kjent med i episoden tror jeg faktisk er helt reelt. Mener jeg har lest om de to i boken Voices from Chernobyl. Min ville gjetting er at han kommer til å bli dårlig, og så bli sendt på sykehus i Moskva. Kona får først ikke møte ham (hun får sikkert først beskjed om at det ikke er noe alvorlig - total fornektelse er et viktig aspekt ved hele Tsjernobyl-ulykken, noe som også kom tydelig frem i den første episoden), så får hun møte ham men ikke ta på ham... Han dør ganske kort tid etter ulykkesnatten.

Så er det strålenivåene de snakker om, som de måler i enheten røntgen. De som har lest bloggen min lenge har kanskje lagt merke til at jeg alltid snakker om sievert eller millisievert (som er en tusendels sievert). Røntgen er bare en annen enhet, og for å gjøre det om til sievert deler man på 100. 3.6 røntgen, som det første dosimeteret måler (fordi det ikke går lenger :/ ) er altså det samme som 0.036 sievert. Det er riktig at dette er mye, men samtidig ikke helt katastrofe - det er litt over halvparten av det en strålingsarbeider har lov til å få på ett år, og det er selvsagt bedre å få det fordelt over et år, enn på en time (jeg tror ikke det kom frem hva doseraten var - det vil si er det 0.036 Sv per time, eller minutt, for eksempel? Jeg gjetter på at det er per time...). Dog er det ca 10-20 (hvis jeg ikke har regnet feil i farten) røntgenbilder av brystet - som er det de sammenlikner det med, liksom. Men de er jo uansett i fornektelse, da. Så finner de et dosimeter som går opp til 200 røntgen, og også dette blir makset, og nå er vi helt klart over i katastrofemodus (burde være det, i alle fall!). 200 røntgen er det samme som 2 sievert, og når hele kroppen får en sånn dose på kort tid så kan det være dødelig for enkelte... Og så skjønner vi jo at dosenivået antageligvis er høyere enn det dette dosimeteret viser, også, da.

En veldig fin oversikt over forskjellige stråledoser finner du HER 🙂

Hudreaksjonene som flere av både kraftverksarbeiderne og brannmenne fikk mener jeg også er relle, bortsett fra den plutselig blødende huden - det husker jeg ikke som en konkret ting. Allikevel overrasker det meg ikke, for med veldig store stråledoser så reagerer huden, og at det kan føre til den typen voldsomme blødninger kan godt stemme. Men jeg stusset litt på han som sto og holdt døren inn til reaktorhallen(?) åpen, som fikk et stort sår akkurat der han hadde lent seg til metallet...men det betyr vel kanskje at metallet i døren har blitt aktivert av nøytroner i luften (aktivert betyr at et ikke-radioaktivt stoff blir til en radioaktiv isotop fordi den absorberer ett eller flere nøytroner). Kanskje noen lesere der ute som vet noe mer om akkurat dette, eller har en hypotese?

Metallsmak er en annen ting som gikk igjen i episoden. Dette var faktisk nytt for meg (eller, jeg kan i alle fall ikke huske å ha hørt om metallsmak i munnen i forbindelse med stråling før), men man trenger ikke å gjøre veldig voldsomme søk før man skjønner at metallsmak er en vanlig effekt når man blir utsatt for store stråledoser. Det er faktisk en ikke helt uvanlig bivirkning for folk som får stråleterapi, at de kjenner metallsmak, og det er mange som var på Tsjernobyl som forteller at de fikk den ekle smaken av metall. Det jeg dessverre ikke har klart å finne ut av (jeg har ikke hatt veldig mye tid til å lete...) er hvorfor man får en sånn smak i munnen. Det vil si; hva er det som skjer som gjør at man plutselig smaker metall?

Så lurer jeg litt på hvorfor de drev og snakket om hydrogen... Var det muligens sånn at de først trodde det var en hydrogeneksplosjon? For det var jo ikke det det var - det var en vann/damp-eksplosjon, altså vannet i reaktoren som ble alt for varmt alt for fort, og den overgangen fra flytende til gass var det som fikk alt til å gå i stykker, kastet lokket av reaktoren, og med full tilgang på oksygen utenfra satte hele geia i brann. Men dette kommer kanskje frem etterhvert. Det var i alle fall ikke en hydrogeneksplosjon, sånn som det feks var i Fukushima, og som man fryktet i Three Mile Island.

Dette ble kanskje litt rotete, men det er i alle fall min lille (fag)recap over episode 1 av Chernobyl. Gleder meg til neste tirsdag!

Har du sett Chernobyl?

Hva syns du?

Og, kanskje jeg skal skrive litt mer om store stråledoser, og hva som skjer med kroppen - er det stemning for det?

God tirsdagskveld, og god 2. april, alle fine lesere! Siden 1. april er den dagen i året alle er skeptiske til det som skrives og deles på nett (mer enn resten av året 😉 ), så var det jo noen som trodde at gårsdagens innlegg var en spøk - selv om jeg skrev eksplisitt at det ikke var det. Så bare for å gjøre det helt klart: Dette innlegget er helt sant - folk som jobber i fly er "strålingsarbeidere" (yrkeseksponerte for ioniserende stråling) 🙂

Da Anders og jeg var i Thailand på bryllupsreise nå så fikk vi faktisk en ekstra stråledose på rundt 0.1 mSv (det kan godt ha vært noe mer, og det kan ha vært noe mindre – dette kommer blant annet an på hvor høyt vi fløy, men 0.1 mSv for både frem og tilbake er et ganske godt estimat). Eller, for å regne det om til antall middager med "krisekjøtt som er nesten 14 ganger for radioaktivt til å selges, og derfor må vi bruke masse ressurser på såkalt nedfôring av kjøttet, slik at det skal bli lovlig for oss å kjøpe det" (nei, da, ordet krise brukes ikke i saken - det er det jeg som gjør): 3.5 middager med "krisekjøtt", eller 45 middager med kjøttet etter at vi har brukt masse ressurser på å få det innenfor grensen. Tur/retur Thailand tar ganske akkurat ett døgn, så hvis vi skal sammenlikne med det radioaktive kjøttet så må vi spise 3.5 middager med "alt for radioaktivt kjøtt" på ett døgn, eller 45 middager med kjøtt som akkurat er innenfor grensen...

Etter Tsjernobylulykken i 1986 så regnet det jo ned radioaktive stoffer i Norge (det er derfor kjøttet i forskning.no-saken er radioaktivt), og nordmenn får en ekstradose på grunn av dette. Denne ekstradosen er beregnet til å være 0.04 mSv per år, hvert år (i gjennomsnitt) i 50 år. Eller, for å si det i bryllupsreiser: Anders og jeg fikk en ekstra stråledose som tilsvarte 2.5 årsdoser med "Tsjernobylstråling" på turen vår frem og tilbake til Thailand. Og det er jo ikke som om vi nå sitter og sier nå må vi ta det litt rolig med flyvningen pga stråling fremover, du...! (Vi kan kanskje si at vi burde ta det rolig med flyvning av helt andre grunner, men det er en helt annen diskusjon 🙂 ).

Flypersonale får hvert år en ekstra stråledose som tilsvarer 75 årsdoser med "Tsjernobylstråling", hvis de har en gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter.

Igjen: Dette er ikke skrevet for å bagatellisere stråling, eller for å fremstille det å fly som farlig - men for å sette ting litt i perspektiv ♥ Og kanskje pirke bittelittegranne borti at strålegrensene kanskje noen ganger er litt vel konservative...;)

 

TLDR; 1 flytur fra Oslo til New York gir en ekstra stråledose på 0.03 mSv (én vei) – det samme som 15 middager med «radioaktivt kjøtt». Folk som jobber i fly får hvert eneste år en ekstra stråledose som er omtrent som hele den vanlige bakgrunnsstrålingen som folk flest får – flypersonale får altså dobbelt så mye stråling, hvert eneste år, i kanskje 30 år.

 


Ja, jeg er klar over at det er 1. april i dag, og for noen kan temaet for denne bloggposten kanskje virke som en aprilsnarr, men det er det altså ikke 🙂

Visste du at folk som jobber i fly – dvs både piloter og kabinpersonale – regnes som såkalte yrkesutsatte/yrkeseksponerte når det kommer til stråling/radioaktivitet?

Jeg antar ingen er overrasket over at jeg og mine tidligere kollegaer på kjernefysikkgruppen er i kategorien mennesker som må regne med å få en større stråledose i forbindelse med jobb enn resten av befolkningen? Men det ér kanskje overraskende at flypersonale altså også er i den samme kategorien...? For oss som havner i denne gruppen så er det andre regler og grenseverdier enn det det er for folk flest; for eksempel så har folk flest (de som IKKE jobber med stråling) bare lov til å få en ekstra stråledose hvert år på 1 mSv, mens yrkesutsatte har lov til å få 20 mSv hvert år – ja, 20 GANGER MER enn det befolkningene generelt har lov til, før det ville bli kategorisert som en stor krise (i alle fall av absolutt alle medier).

Når man flyr (det gjelder selvsagt hver eneste gang du flyr, ikke bare når du jobber i flyet 😉 ) så er man jo et godt stykke over bakken – eller som jeg liker å si det: nærmere verdensrommet. Det betyr at det blir et mindre lag med atmosfære over deg enn når du er på bakkenivå. Atmosfæren beskytter oss mot kosmisk stråling (stråling som kommer fra rundt omkring i verdensrommet, og treffer jorden hele tiden), men når det beskyttende laget blir tynnere, så beskytter det selvsagt mindre.  For eksempel, når vi beveger oss fra havnivå og opp til ca. 1600 meters høyde, blir intensiteten av strålingen dobbelt så stor som den er ved havoverflate (det lever mange mennesker i slike høyder, i for eksempel både Alpene og Mexico City). Og så blir det mer og mer stråling, jo høyere opp man kommer, men bare ved å bo i feks Alpene vil man altså få dobbelt så mye stråling fra verdensrommet enn hvis man bor sånn ca ved havnivå 🙂

For en total årlig oppholdstid på 600 timer i fly, med gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter, har Lufthansa målt i sine fly, at man får en dose på 3 mSv. Ved en flyhøyde på 11 700 meter øker dosen til 5 mSv. Det betyr at de som jobber i fly, og er så mange timer hvert eneste år i luften, får en ekstradose med stråling som er ca like stor som den såkalte bakgrunnsdosen (den stråledosen som alle får ved å bare leve som et helt gjennomsnittlig menneske).

I følge denne saken fra forskning.no så er det ikke lov å selge kjøtt fra rein eller sau med mer enn 600 bequerel per kg (Bq/kg), og målingene som ble gjort for noen år siden, på 8200 Bq/kg blir jo fremstilt nærmest som en slags krise... Vel, man skal jo absolutt ikke kimse av radioaktivitet i kjøtt som skal spises, selvsagt, men på en flytur til østkysten av USA (type Oslo-New York, én vei) får du en stråledose 0.03 mSv, som er omtrent det samme du får ved å spise en middag med kjøtt på 8200 Bq/kg (du får en litt høyere stråledose på flyturen, én vei, enn du får av den ene middagen) – men dette kjøttet regnes altså som alt for «farlig» til å kunne selges/spises. Hvis det stemmer, hvor er strålingsadvarselen på USA-turen? Når kjøttet er innenfor grenseverdiene på 600 Bq/kg, så må du spise ca 30 middager før du er oppe i samme stråledose som én tur (retur) til New York...

Nei, poenget mitt er ikke at det er fryktelig farlig å fly, og at folk burde tenke på strålingen de utsetter seg for – det er heller det stikk motsatte; det kjøttet du får kjøpt i Norge er virkelig IKKE farlig (og det kunne hatt mye høyere strålegrenser enn det det har) 😉 Ønsker dere alle en strålende start på uken ♥

 

1

Hei onsdag, og hei Sunniva Svarer!

I dag valgte jeg å holde meg til ett spørsmål, og heller gå litt i dybden på dette. Det var Andreas som spurte for noen uker siden:

Hvorfor er det ikke noe radioaktivitet igjen i Hiroshima og Nagasaki, mens Tsjernobyl kommer til å være en radioaktiv "ørken" i mange år fremover?



Det superkorte svaret er at i Tsjernobyl hadde du 10 000 ganger mer materiale, som ble spredt over et lite område, pluss en større andel av det materialet har lang halveringstid. I Hiroshima og Nagasaki hadde du lite materiale (noen titalls kg) som ble spredt uteover et stort område, pluss en liten andel av det materialet har lang halveringstid. Den aller viktigste forskjellen er nok det med mengde og størrelse på området det spres utover 🙂 I videoen under forklarer jeg selvsagt mer ♥

2

I dag har jeg sittet og lest masse om Marie Curie og det arbeidet og den forskningen hun gjorde; og hun var jo HELT amazing! Så da begynner jeg å tenke, da, sånn, man sier jo "å være (helt) Einstein", eller liknende om det å være smart, men man burde jo virkelig (også) bruke navnet Curie.

Her er noen av de tingene Marie Curie gjorde:

Fordi hun var kvinne fikk hun ikke gå på noe ordentlig universitet i Polen (der hun var fra), men hun klarte til slutt å skrape sammen nok penger til å dra til Paris, der hun studerte om dagen, og underviste om kvelden. Hun klarte å komme seg til en doktorgrad - Studier av radioaktive stoffer - og fortsette denne forskningen sammen med Pierre Curie (mannen hennes). I 1903 (hun var 36 år gammel) fikk hun Nobelprisen i fysikk, sammen med Pierre Curie og Henri Bequerel, for oppdagelsen av radioaktivitet.

I 1911 fikk Marie Curie Nobelprisen igjen, alene, i kjemi. Dermed ble hun den eneste som noensinne har fått Nobelprisen i to forskjellige naturvitenskapelige felt. Hun fikk prisen i 1911 for oppdagelsen (les: separeringen) av radium. Hun oppdaget også polonium, men det var enklere enn radium.

Det er en grunn til at Radiumhiospitalet heter nettopp radiumhospitalet; nemlig at radium ble brukt til den første stråleterapien - altså behandling av kreft. Marie Curie fant oppdaget ikke bare at radium fins, hun klarte ikke "bare" så separere dette stoffet i ren form, hun fant også ut at kreftceller ble mer ødelagt enn friske celler, når man utsatte dem for stråling fra radium. For første gang var det faktisk mulig å gjøre noe hvis man fikk kreft...

Under 1. verdenskrig laget hun mobile røntgenmaskiner som hun kjørte rundt med i felten, fordi hun skjønte at skadede soldater klarte seg best hvis de ble operert så fort som mulig.

Hun fikk også Davy-medaljen, Matteucci-medaljen, Elliott Cresson-medaljen, Albert- medaljen, og Williard Gibbs-prisen.

I tillegg til disse tingene var hun "første kvinne til" ganske mange forskjellige ting. Det er jo lett å tenke at ja, men hvis det var andre (menn) som hadde gjort det før, så er det ikke noe spesielt med at hun også gjør det, bare fordi hun var kvinne, men hvis man tar med i likningen nettopp de fordommene hun møtte som kvinne (fikk ikke studere, for å nevne bare én) så kan man jo tenke seg hvor utrolig smart hun må ha vært, og hvor sinnsykt mye arbied som må ha ligget bak alt hun fikk til. Marie og Pierre Curie fikk også to døtre sammen; en av dem (Iréne) fikk også Nobelprisen i fysikk - for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet, og totalt fikk Curie-familien 5 Nobelpriser...!

Ville vi ha brukt navnet Curie i tillegg til (eller i stedetfor?) Einstein, hvis hun hadde vært mann, kan man jo spørre seg...


Jeg har sittet og jobbet på Litteraturhuset i dag, forresten 🙂

Jeg "gjenoppdaget" det fine stedet forrige uke, da jeg ble invitert til et møte der. Det ligger på en måte litt klønete til for meg, men på dager som i dag, der jeg skal finne meg et sted der jeg skal bli sittende i mange timer er Litteraturhuset helt perfekt! Det kommer til å bli mange flere skriveøkter på Litteraturhuset fremover ♥

4

Det virker jo nesten ikke sånn nå om dagen, når vi nærmer oss den aller mørkeste tiden på året, som glir over i den kaldeste, at solen faktisk er der og gjør like mye ut av seg som alltid. Men det gjør den jo; den fusjonerer hydrogen til helium og stråler både varme og andre ting - trofast, hele tiden (heldigvis) 🙂

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om solstormer og solvind, og jeg syns det passer fint å si noe om solstormer nå i dag.

Aller først, short and sweet - en solstorm er et stort utbrudd av stråling/plasma fra ytterkanten av solen ♥

Så, litt mer detaljert: Saken er den at all energien som blir frigjort når hydrogen smelter sammen med hydrogen og lager helium - altså det som gjør at solen faktisk lyser og varmer - presser solen utover. Altså, solen er jo tross alt en enorm, kontinuerlig eksploderende atombombe, og atombomber holder seg jo ikke sammen i en klump 😉 Grunnen til at solen allikevel ikke går i oppløsning er at alle partiklene (hydrogen, hovedsakelig) har en masse (vekt), og siden det er veldig mye hydrogen veier hele solen også veldig mye - dette gjør at solen får en veldig stor tyngdekraft som trekker alt sammen. Heldigvis er tyngdekraften større enn den kraften som presser alt fra hverandre , så dermed blir det en sol/stjerne, og ikke bare en eksplosjon der alt blir slynget fra hverandre, og så var det slutt...

Kort sagt: Tyngdekraften trekker sammen, "fusjonskraften" presser ut. Tyngdekraften er større enn fusjonskraften (enn så lenge...:/)

Innimellom skjer det et slags "vulkanutbrudd" fra ytterkanten av solen, av plasma som kommer fra innsiden av solen. Plasmaen, som består av ladde partikler som protoner og elektroner, samt røntgenstråling og gammastråling med veldig høy energi, blir slynget ut fra solens overflate, og beveger seg kanskje mange millioner kilometer før tyngdekraften til solen fanger plasmaen inn igjen. Så det er litt som hvis du tar en ball (eller noe annet; mobiltelefonen som du er sur på fordi den er for treg, eller noe 😛 ) og kaster den skrått bortover (oppover og bortover), så hardt du kan, så kommer ballen først til å gå oppover før tyngdekraften fanger ballen og tar den ned til bakken igjen 🙂

Energien fra en eneste sånn storm (vulkanutbrudd/ekspolosjon) kan være mer enn en million atombomber som går av på én gang...! Disse stormene (solar flares) ser man ved at noen flekker på solen plutselig er mye lysere enn de pleier, og de kan vare fra noen minutter til timer.

Solfysikk er ikke det jeg kan aller mest om, så hvis det er et viktig poeng jeg har gått glipp av blir jeg kjempeglad hvis du vil dele i kommentarfeltet 🙂

Det som dog ER mitt fagfelt er selvsagt fusjonen som skjer i solen: Noen som vet hvorfor jeg sier at "Tyngdekraften er større enn fusjonskraften enn så lenge" ? Pi poeng til riktig svar ♥

 

Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

3

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

Hei lørdag! Jeg rakk ikke innom her i går, og det er jeg lei for, men det er dessverre veldig mye på en gang nå om dagen - det kommer nok til å være sånn frem til jul :/

Men, nå er jeg her, og jeg tenkte jeg skulle gi en liten update etter torsdagens Sunniva Svarer :

    1. Tid: Det ble jo på torsdag denne uken, men det var bare fordi jeg var opptatt med LØRN på onsdagen, så det SKAL være på onsdager vanligvis.  Men så prøvde jeg meg på kl 20 denne gangen, og det tror jeg egentlig er et ganske bra tidspunkt, eller hva? Fortsett gjerne å stemme HER at kvelden er bedre enn tidlig ettermiddag, og hvis det skal funke å gjøre dette «etter jobb» må det nok bli så sent som 20, og ikke feks 18/19 🙂 Send meg også spørsmål – de kan være brede, av typen kommentarer om dette temaet? Eller veldig spesifikke. Ikke vær redd for om spørsmålet kanskje har blitt stilt før 😉
    2. I torsdagens sending snakket jeg ganske mye om hvor radioaktivt det er forskjellige steder i verden (fordi jeg prøvde å forklare hvordan vi har kommet frem til den såkalte LNT-modellen, og hva vi egentlig vet om lave(re) stråledoser), og jeg nevnte altså byen Ramsar i Iran. Ramsar er, så vidt jeg vet, det stedet i verden med høyest strålenivå, sånn helt naturlig. Det vil si at det ikke fins noen steder i verden der det bor folk som får større stråledoser hele tiden, enn det de som bor i Ramsar får. Enkelte steder i denne byen får folk opp til 260 mSV per år. For å sammenlikne så har folk som jobber med stråling (jeg, når jeg jobber på labb, feks) lov til å få opp til 20 mSv per år (men det ville absolutt ha blitt kommentert hvis jeg hadde begynt å få doser i nærheten av dette), mens «vanlige folk» bare har lov til å få 1 mSv ekstra hvert å – hadde en ikke-strålingsarbeider fått en stråledose på 2 mSv så hadde det vært ramaskrik og forsidestoff. Garantert. Det er bare å sette i gang å gjette på hva overskriftene ville vært (hvis man på desken skal kjenne på at man får noen kreativitetspoeng så bør man få med ordet ATOM, med radioaktivitetstegnet inni O-en – oi, så kreativ og morsom du er da!)

 

I Ramsar får helt vanlige folk altså stråledoser som er mer enn 10 ganger så høye som strålingsarbeidere får lov til å få (de fleste som var «frontlinje-arbeidere» på Fukushima fikk vel lov til å få en dose på 250 mSv), og mer enn 200 ganger mer enn andre, vanlige folk, altså...

Hvorfor det er interessant med sånne steder der den såkalte bakgrunnsstrålingen er mye høyere enn normalt? Vel, for det første er det jo spennende i seg selv, at det kan variere så mye bare avhengig av geologien der du bor, mener jeg. Men kanskje viktigere så er det veldig interessant for å se hva som skjer med mennesker når de lever et sted med mye høyere nivåer av stråling. Vi kunne aldri gjort dette eksperimentelt; fordi vi har bare bestemt at all eksponering for stråling skal holdes så lav som praktisk mulig, er det uetisk å utsette mennesker for stråling bare for å finne ut av ha som skjer...(ja, det betyr at det ville ikke være greit å ta en japaner, som bor i Japan, og så gi han ekstra stråledose slik at han ender med det nivået jeg og du som leser har, hele tiden – da er det uetisk). Men når mennesker bor et sted de alltid har bodd, et sted der det bare tilfeldigvis, fra naturen side, er så høyt strålenivå, da er det greit. Og da gir det oss en mulighet for å studere hva som skjer med de menneskene.

Det vi vet fra å studere nettopp menneskene i Ramsar er at det IKKE er mer kreft eller fosterskader, eller andre typer skader som man typisk forbinder med stråling. Det vi ikke vet er hva som ville skjedd hvis feks jeg flyttet dit - det er mulig at det har skjedd en tilpasning av de som lever der, men at jeg faktisk ville ha blitt syk (eller i alle fall fått betydelig større sannsynlighet for å bli syk) hvis jeg plutselig flyttet til et sted med så høy bakgrunnsstråling.

Uansett så er det vi vet fra sånne steder som Ramsar (pluss mange andre studier av både mennesker, menneskeceller in vitro, og dyreforsøk) med på å støtte under det at ioniserende stråling antageligvis er mye mindre farlig enn det vi trodde for 30 år siden...

Altså, er ikke dette bare SYKT spennende?!?

Katten og jeg ønsker alle en strålende lørdagskveld ♥