Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

3

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

Hei lørdag! Jeg rakk ikke innom her i går, og det er jeg lei for, men det er dessverre veldig mye på en gang nå om dagen - det kommer nok til å være sånn frem til jul :/

Men, nå er jeg her, og jeg tenkte jeg skulle gi en liten update etter torsdagens Sunniva Svarer :

    1. Tid: Det ble jo på torsdag denne uken, men det var bare fordi jeg var opptatt med LØRN på onsdagen, så det SKAL være på onsdager vanligvis.  Men så prøvde jeg meg på kl 20 denne gangen, og det tror jeg egentlig er et ganske bra tidspunkt, eller hva? Fortsett gjerne å stemme HER at kvelden er bedre enn tidlig ettermiddag, og hvis det skal funke å gjøre dette «etter jobb» må det nok bli så sent som 20, og ikke feks 18/19 🙂 Send meg også spørsmål – de kan være brede, av typen kommentarer om dette temaet? Eller veldig spesifikke. Ikke vær redd for om spørsmålet kanskje har blitt stilt før 😉
    2. I torsdagens sending snakket jeg ganske mye om hvor radioaktivt det er forskjellige steder i verden (fordi jeg prøvde å forklare hvordan vi har kommet frem til den såkalte LNT-modellen, og hva vi egentlig vet om lave(re) stråledoser), og jeg nevnte altså byen Ramsar i Iran. Ramsar er, så vidt jeg vet, det stedet i verden med høyest strålenivå, sånn helt naturlig. Det vil si at det ikke fins noen steder i verden der det bor folk som får større stråledoser hele tiden, enn det de som bor i Ramsar får. Enkelte steder i denne byen får folk opp til 260 mSV per år. For å sammenlikne så har folk som jobber med stråling (jeg, når jeg jobber på labb, feks) lov til å få opp til 20 mSv per år (men det ville absolutt ha blitt kommentert hvis jeg hadde begynt å få doser i nærheten av dette), mens «vanlige folk» bare har lov til å få 1 mSv ekstra hvert å – hadde en ikke-strålingsarbeider fått en stråledose på 2 mSv så hadde det vært ramaskrik og forsidestoff. Garantert. Det er bare å sette i gang å gjette på hva overskriftene ville vært (hvis man på desken skal kjenne på at man får noen kreativitetspoeng så bør man få med ordet ATOM, med radioaktivitetstegnet inni O-en – oi, så kreativ og morsom du er da!)

 

I Ramsar får helt vanlige folk altså stråledoser som er mer enn 10 ganger så høye som strålingsarbeidere får lov til å få (de fleste som var «frontlinje-arbeidere» på Fukushima fikk vel lov til å få en dose på 250 mSv), og mer enn 200 ganger mer enn andre, vanlige folk, altså...

Hvorfor det er interessant med sånne steder der den såkalte bakgrunnsstrålingen er mye høyere enn normalt? Vel, for det første er det jo spennende i seg selv, at det kan variere så mye bare avhengig av geologien der du bor, mener jeg. Men kanskje viktigere så er det veldig interessant for å se hva som skjer med mennesker når de lever et sted med mye høyere nivåer av stråling. Vi kunne aldri gjort dette eksperimentelt; fordi vi har bare bestemt at all eksponering for stråling skal holdes så lav som praktisk mulig, er det uetisk å utsette mennesker for stråling bare for å finne ut av ha som skjer...(ja, det betyr at det ville ikke være greit å ta en japaner, som bor i Japan, og så gi han ekstra stråledose slik at han ender med det nivået jeg og du som leser har, hele tiden – da er det uetisk). Men når mennesker bor et sted de alltid har bodd, et sted der det bare tilfeldigvis, fra naturen side, er så høyt strålenivå, da er det greit. Og da gir det oss en mulighet for å studere hva som skjer med de menneskene.

Det vi vet fra å studere nettopp menneskene i Ramsar er at det IKKE er mer kreft eller fosterskader, eller andre typer skader som man typisk forbinder med stråling. Det vi ikke vet er hva som ville skjedd hvis feks jeg flyttet dit - det er mulig at det har skjedd en tilpasning av de som lever der, men at jeg faktisk ville ha blitt syk (eller i alle fall fått betydelig større sannsynlighet for å bli syk) hvis jeg plutselig flyttet til et sted med så høy bakgrunnsstråling.

Uansett så er det vi vet fra sånne steder som Ramsar (pluss mange andre studier av både mennesker, menneskeceller in vitro, og dyreforsøk) med på å støtte under det at ioniserende stråling antageligvis er mye mindre farlig enn det vi trodde for 30 år siden...

Altså, er ikke dette bare SYKT spennende?!?

Katten og jeg ønsker alle en strålende lørdagskveld ♥

 

2

Det er flere som har stusset og lurt etter at jeg skrev om stråling og bananer, så jeg tenkte kanskje det var like greit å forklare og dele her, for alle 😉

For det første: Ja, bananer er radioaktive. Nei, de er ikke veldig masse radioaktive.

Ved å spise en banan får du en ekstra stråledose: 0.1 mikrosievert (μSv).

Grunnen til at bananer er litt mer radioaktive enn en del andre ting er fordi de har mye kalium i seg. Som alle andre grunnstoffer så har også kalium mange forskjellige isotoper (forskjellige utgaver av seg selv), og flere av disse er radioaktive. I det kaliumet vi finner her på jorden så er det en liten del som er kalium-40, som er radioaktivt.

En typisk banan inneholder et halvt gram kalium, og av dette så er 0.0117% kalium-40. Det er akkurat nok kalium-40 til at bananen har en radioaktivitet på 31 bequerel - som betyr at kalium-40 sender ut 31 betapartikler/betastråling hvert eneste sekund, hele tiden 🙂

 

Sammenliknet med andre ting så får du en stråledose på 0.05 μSv hver natt (en halv banan per natt, der, altså) hvis du deler seng med noen, et vanlig røntgenbilde gir en dose på 1μSv (10 bananer), i gjennomsnitt så får et menneske ca 10 μSv hver dag (i USA ligger gjennomsnittet litt lavere enn i Norge, men det er ca det vi får her også, bare litt mer), en medium lang flytur (New York-LA) gir en dose på 40 μSv, hvis du bor i en mursteinsbygning så får du 70 μSv (så hvis du er SKIKKELIG REDD for stråling burde du kanskje vurdere trehus... ;)), og på ett år så er stråledosen fra kalium-40 i din egen kropp TIL din egen kropp 390 μSv. Enjoy the radiation 🙂

Hele poenget med denne worst case scenario-beregningen til Finland, om hva slags stråledoser man får ved å bo rett over et sted der det begynner å lekke radioaktivt avfall ut i jorden og grunnvannet, er at de er virkelig veldig lave - som to bananer i året, altså ♥


Ellers har Silvija, jeg og fler spilt inn epsiode-serie nummer 2 i dag, på lørn.tech - denne gangen om droner. Jeg fikk blant annet æren å snakke og lære av denne nå arbeidsledige mannen - eller tidligere samferdselsminister, som vi også kan kalle ham 😉 Det var veldig stas, og fryktelig interessant. En skikkelig god avslutning på en hektisk uke (som forøvrig ikke er helt over, men jeg tar det roligere nå som det er helg, tross alt...)

3

Åh, jeg har virkelig ikke tid til dette akkurat nå, men jeg kan bare ikke la være å si noe heller. Derfor (ganske) short and sweet - nei, det er ikke sånn at kjernekraft er verre enn gass. Ikke på noen som helst måte, og det går det faktisk ikke an å bare synse om (da må man i såfall komme med skikkelig dokumentasjon på at dette er tilfelle)!

Saken er at Dagsnytt 18 i går handlet om klima (blant annet). Det er norske folk som diskuterer, så greit nok at tema ikke i utgangspunktet er kjerne/atomkraft (selv om klima/klimaendringer er globale problemer, så det funker dårlig å tenke at landegrenser betyr noe i denne sammenhengen, men ok), men når da programlederen spør om atomkraft (jeg liker best ordet kjernekraft, men det var ordet atomkraft de brukte på sending – det betyr det samme 🙂 ), så avfeier MDG det med at «atomkraft og kull er verre enn gass» (det er helt korrekt at kull er verre enn gass, men når var det kjernekraft liksom ble sammenliknbart med kull...?!).

Det skuffer meg at dette får stå helt uimotsagt, selv om jeg skjønner at det var slutten av sendingen, men jeg får spørre her da:

HVA er det ved kjernekraft som liksom gjør det "verre enn gass"?

For her er noen enkle fakta om kjernekraft:

  • så å si null utslipp av klimagasser (ingen energiform har null utslipp - nei, heller ikke sol - men atomkraft har ca like som sol. I noen beregninger kommer kjernekarft bedre ut enn sol, i andre beregninger er det switchet, men uansett er det svært bra på begge kilder J )
  • ekstremt sikkert (i antall døde per energimengde produsert er det ingen lavere enn kjernekraft - ikke at det er høyt for sol eller vann, heller, altså)
  • produserer liten mengde avfall (alle energiformer produserer avfall, men fordi kjernekraft er så ENORMT energitett - sammenliknet med det å brenne olje/kull/gass, feks så får man 50 MILLIONER ganger mer energi ut per reaksjon fra atom - blir også avfallet lite. Det gjør det ikke uproblematisk, men jo mindre et problem er i volum, desto mindre blir det å håndtere)
  • avfallet må lagres i lang tid (om det ikke gjenbrukes – som det kan, og antageligvis bør), noe som betyr at i verste fall kan folk i fremtiden komme til å få en ekstra stråledose tilsvarende 2 bananer i året. (Ja, worst case scenario-simuleringer fra Finland – som er det landet som har kommet lengst i arbeidet med endelig lagring av sitt kjernefysiske avfall, viser at folk kan komme til å få en stråledose som tilsvarer 2 bananer i året, hvis avfallet begynner å lekke og gå ut i jorden og grunnvannet, og noen som bor rett over dette og aldri går noe annet sted og spiser kun mat som er produsert i denne jorden og kun drikker vann som er kontaminert. Kanskje vi skal gå og anbefale folk å ikke spise bananer, hvis det er sånn at dette er helt krisefarlig?)
  • stråling er generelt mye mindre farlig enn de aller fleste tror (selv i den aller verste ulykken som har skjedd i kjernekraftsammenheng var det veldig få som døde. Ja, mange har det dessverre kjipt i dag, men det er hovedsakelig pga psykososiale forhold. Frykten de kjenner er jo helt reell, men grunnen til frykten er stort sett ikke reell. Skal det løses ved å gi folk skikkelig kunnskap, eller ved å fjerne det folk tror er skummelt? Og nå håper jeg inderlig at ingen kommer drassende med "the other Chernobyl report", som svar på at få er døde – som er det FN konkluderer med, for i såfall GÅR DET IKKE AN å mene at det er feil å komme drassende med "the other climate report", og da går det heller ikke an å ta klimadebatten seriøst.)
  • de landene som vil ha våpen skaffer seg våpen uansett – med mindre vi skal gå inn for en slags «denne kunnskapen skal forbys og glemmes» (Nord-Korea fikk atomvåpen fordi de ville ha atomvåpen, ikke fordi det internasjonale samfunnet støttet dem i å skaffe sivil kjernekraft, og så bare plutselig hadde de våpen). All kunnskap kan dessverre misbrukes :/

Det fascinerer meg når folk som holder FNs klimapanel høyt, og messer om at vi må lytte til hva de sier (jeg er forsåvidt absolutt ikke uenig i dét, og er gjerne med på messingen), bortsett fra når de sier hva vi må gjøre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å bekjempe klimaendringene. Klimapanelet skriver nemlig i klartekst at fornybart ikke er nok alene, kjernekraft ikke er nok alene, og karbonfangst ikke er nok alene – vi trenger alle tre, hvis vi altså skal ha en mulighet.

«Morsomt» da at de grønne plutselig vet mer og bedre enn FNs klimapanel...

1

I dag hadde jeg ny Live-sending på Facebook - Sunniva Svarer no. 7, og det ble en skikkelig "Tsjernobyl spesial", faktisk 😛 Jeg snakket blant annet om hvordan kjernekraft virkelig er en utrolig sikker måte å produsere energi på (ingen annen energiproduksjonsmåte tar færre liv enn kjernekraft - inkludert Tsjernobyl-ulykken!), og ikke minst om hvordan Tjsernobyl-ulykken skjedde.

Mens jeg satt og snakket om Tsjernobyl, og da spesielt tiden etter ulykken (man har laget en slags no go-sone rundt kraftverket, der det ikke er lov å bo, og der stortrives blant annet dyrelivet), kom jeg på dokumentarfilmen "The babuskas of Chernobyl". Denne handler om eldre damer (babushkas) som nektet å flytte etter ulykken (eller flyttet tilbake til no go-sonen), og som lever der den dag i dag. Jeg anbefaler å se denne for å få et blikk på innsiden av sonen, og at kanskje ikke stråling nødvendigvis er det verste for et menneske (innenfor en viss grense, selvsagt). Link til hjemmesiden til dokumentaren HER, og traileren ligger rett under teksten her 🙂

Ellers måtte jeg nesten konkludere med at for naturen ser det ut til at mennesker er en større trussel enn radioaktivitet og stråling (igjen, innenfor en viss grense). For å få et litt mer nyansert forhold til temaet stråling må du se dokumentaren "The Most Radioactive Places on Earth". Du kan se hele saken, gratis på Youtube:


Jeg har livesending på Facebook-siden min hver onsdag, i utgangspunktet klokken 15 (hvis det ikke skjer noe helt spesielt den dagen) - still gjerne spørsmål til denne allerede nå. Det må absolutt ikke bare være kjernekraft-spørsmål ♥

Natten mellom lørdag 26. og søndag den 27. april 1986 eksploderte reaktor 4 på Tsjernobyl-kjernekraftverket, noen mil utenfor Kiev i Ukraina (da Sovjetunionen). Hele toppen av reaktortanken ble totalt ødelagt, og med tilgang på frisk luft og oksygen tok reaktoren fyr. Samtidig var store deler av brenselet blitt slynget ut, og på bakken lå det uran, plutonium, og høyaktive fisjonsprodukter.

Mandag den 28. april ble det målt unormale nivåer av forskjellige radioaktive stoffer på Forsmark-kjernekraftverket i Sverige, en times kjøring nord for Stockholm. Arbeidere på kjernekraftverk går gjennom detektorer både når de går hjem, og når de kommer – egentlig for å passe på at ingen får med seg stoffer de ikke skal ha med seg når de drar. Før denne helgen var det ingen av arbeiderene som hadde fått noe utslag på detektorene da de gikk for dagen, men på denne mandagen ble det plutselig utslag på vei inn på jobb – av stoffer som kun produseres inne i brenselet i et kjernekraftverk, og ikke fins andre steder. Når man så på hvordan vinden hadde beveget seg de siste dagene, skjønte man raskt at noe måtte ha skjedd i vest i Sovjetunionen/Ukraina-området. (Meteorologisk institutt i Oslo spilte en viktig rolle i å finne ut av hvor de radioaktive stoffene måtte komme fra.)

Sovjetiske myndigheter nektet først for at noe hadde skjedd hos dem. Først flere dager etter at ulykken først hadde skjedd, innrømmet de at det hadde skjedd noe i Tsjernobyl[1]. I løpet av denne tiden brant kjernekraftverket kraftig, og spredte radioaktive, og potensielt giftige, stoffer opp i atmosfæren, og dermed videre over store deler av Europa.

Vinden tok med seg en god del av de radioaktive stoffene opp til Skandinavia, der det til slutt regnet ned over Midt- og Nord-Norge (det er dette som kalles «fallout»). Disse stoffene ble dermed tatt opp i sopp og lav, som videre ble spist av reinsdyr og sau, og sånn havnet de radioaktive stoffene fra Tsjernobyl lenger opp i næringskjeden. Dermed ble det (og blir fremdeles) snakket om bequerel i kjøttet/reinsdyr.


[1] Ingen av innbyggerne i byen Pripyat, der alle Tsjernobyl-arbeiderne og deres familier bodde, ble evakuert i løpet av disse første, kritiske dagene. De fikk ikke utdelt jod-tabletter, og ingen ga dem beskjed om å ta noen som helst forholdsregler. På denne måten ble de utsatt for relativt store mengder radioaktivitet/stråledoser.

2

 

Denne gangen fokuserer jeg på radioaktivt avfall – sånn generelt, fra uranbasert kjernekraft (det avfallet som fins i verden i dag stammer hovedsakelig fra brensel som er laget av uran). Thorium kan jo ha en fordel på avfallssiden, sammenliknet med uran, men det kommer jeg ikke inn på i denne videoen. Alt til sin tid, liksom 😉 Jeg kommer også inn på risiko med kjernekraft sammenliknet med andre måter å produsere energi på, og nevner blant annet min favorittstatistikk: antall som dør per terrawattime produsert energi, for feks kullkraft, kjernekraft, vannkraft og solkraft.

Spørsmålene jeg svarer på, og diskuterer denne gangen er:

Jeg leste at vi har nok energi i eksisterende kjerneavfall til å gi energi til hele jorden i over 50 år. Ville det ikke i såfall være rimelig å først jobbe for å fjerne dette/minske avfallet vi allerede har?

Det jeg ikke er sikker på (ennå) er om det er 50 år som er det riktige tallet. For å være ærlig så tror jeg det er mer, men det skal jeg finne ut av, og komme tilbake til i en annen runde Sunniva svarer – lover <3

Har Norge noen interesse av å ta i bruk moderne kjernekraft, eller slåss vi som Don Quijote mot vindmøller?

Jeg er opptatt av klima og utfordringene omkring disse tema. Jeg begriper ikke hvorfor kjernefysikk og mulighetene her ikke er et tema for å redusere CO2 utslipp.

Jeg er på leting etter argumentasjon for å ta i bruk en energikilde som er utslippsfri. Så jeg spør deg som er fysiker - hvorfor bruker vi ikke radioaktivt brensel som energikilde? Er risikoen uakseptabel ?

Det lange svaret får du i videoen, men i tilfellet du ikke har 40 minutter til å sitte og se/høre på den så kan jeg gi oppsummeringen av svaret her: Mange hevder det. Jeg er totalt uenig.

Globale oppvarmingen er tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet i Norge ? Mange fordeler...noen skumle sider hvis noe går galt. Tenke nytt på ang sikkerhet og hvor vi kan lage dette. Tenke utenfor boksen.

For å svare på spørsmålet om risiko, og diskutere kommentarene i spørsmålet rett over så tar jeg blant annet for meg 10 vanlige myter om kjernekraft – i en amerikansk sammenheng. USA er det landet i verden med desidert flest kjernekraftverk (ca 100 stykker), og derfor syns jeg det er et fornuftig utgangspunkt. De 10 mytene er:

  1. Amerikanere får mesteparten av sin årlige stråledose fra kjernekraftverk
  2. Et kjernekraftverk kan eksplodere som en atombombe
  3. Kjernekraft er dårlig for miljøet
  4. Kjernekraft er aldri trygt
  5. Det fins ingen løsning på de enorme mengdene med radioaktivt avfall som produseres
  6. De fleste amerikanere er negative til kjernekraft
  7. Et amerikansk «Tsjernobyl» ville drept tusenvis av mennesker
  8. Radioaktivt avfall kan ikke transporteres på en trygg måte
  9. Brukt kjernebrensel er dødelig i 10 000 år
  10. Kjernekraft kan ikke redusere hvor avhengige vi er av olje

 

 

PS: Basert på enkelte av kommentarene som kom under videoen (på facebook - link) så tror jeg kanskje neste Sunniva svarer må bli en slags «There’s no such thing as a free lunch»-spesial...:)

 

10 fakta pleide å være en fast spalte her en stund, men så ble jeg liksom litt ferdig (for en stund, i alle fall). Nå sitter jeg og leser om Ellen Gleditsch sin forskning, og siden grunnstoffet radium var en viktig del av denne - og foredraget mitt på Nasjonalbiblioteket skal handle om forskningen hennes - så syns jeg det passet veldig bra å børste støv av 10 fakta igjen 🙂

  1. Radium er grunnstoff nummer 88; det betyr at det har 88 protoner i atomkjernen sin
  2. Det ble oppdaget av Curiene (Marie og Pierre Curie) i 1898, og er et radioaktivt metall
  3. Navnet "radium" betyr lysende, som forkortes til Ra, for metallet ser ut som det lyser. Det er altså ikke radium selv som lyser, men strålingen det sender ut får nitrogenatomene i luften til å lyse 😀
  4. Det fins (vi kjenner til, så langt) 33 isotoper av radium, og alle er radioaktive. Det betyr altså at de gradvis (med ganske stort tempo, egentlig) forsvinner, men allikevel fins radium i naturen... Det høres kanskje litt rart ut, men det er fordi de hele tiden blir produsert - dermed har man en likevekt der det produseres like mye radium hele tiden, som det som forsvinner
  5. Den vanligste isotopen er radium-226; den har 88 protoner (for det er det som bestemmer at det faktisk er radium, så alle radium-isotoper har 88 protoner), og 226-88 nøytroner - altså 138 stykker
  6. Halveringstiden til radium-226 er 1600 år, og det er den isotopen med desidert lengts halveringstid (hvis man ser i jordens tidsperspektiv, altså milliarder av år, så skjønner man enda bedre det som står i punkt 4; at radium forsvinner i høyt tempo)
  7. Radium-226 sender ut alfa-stråling, og blir til radon-222. Radon-222 er en gass, og er også radioaktiv. Samtidig som radium sender ut alfa-strålingen kommer det gammastråling (det skjer ikke alltid - man kan ha alfastråling uten at det kommer gammastråling - men med radium skjer det), og denne gammastrålingen ble brukt til kreftbehandling før ♥
  8. Radium kommer altså fra noe som er radioaktiv, er selv radioaktivt og blir til noe annet (som også er radioaktivt); og er del av det som heter en radioaktiv kjede. Denne kjeden starter med uran-238 (denne er også radioaktiv, og det blir gradvis mindre og mindre av den, men denne uran-isotopen har en halveringstid som er lenger enn alderen til jorden, så vi merker ikke akkurat at denne forsvinner ennå), som sender ut alfastråling og blir til thorium-234, som sender ut beta-stråling og blir til protaktinium-234, som sender ut beta-stråling og blir til uran-234, som sender ut alfa-stråling og blir til thorium-230, som sender ut alfa-stråling og blir til radium-226. Til slutt ender denne radioaktive serien opp i bly, som er veldig satbilt 🙂
  9. Radiumhospitalet heter det det heter fordi man aller først brukte radium til å behandle kreft (se punkt 7); og det var Ellen Gleditsch som fikk skaffet det første radiumet, som hun hentet i Paris, hos Marie Curie - som hun hadde jobbet sammen med i flere år
  10. Opprinnelig så målte man radioaktivitet i "curie" (i dag er det becquerel man bruker), og denne var definert fra radioaktiviteten til ett gram radium; altså 1 curie = radioaktiviteten til 1 gram radium. Dette er mye! Faktisk 37 giga-becquerel, eller altså 37 milliarder becquerel, som betyr at 37 milliarder atomer sender ut stråling hvert eneste sekund.

 


Avslutningsvis så må jeg bare igjen si hvor lykkelig jeg blir over deilig vær, og at vi kan sitte ute på balkongen rett før leggetid, og bare kose oss. I dag ville Alexandra gjerne lese her ute, og så måtte hun bare øve litt på Ja, vi elsker - også med magen 😛

Hei fine ♥ Denne ukens formel er en direkte oppfølging til forrige ukes formel, nemlig den som handlet om (stråle)dose - som altså måles i Gray. Nå skal dette bildet kompliseres litt mer... Det er nemlig sånn at hvis man skal si noe skikkelig om hva helseeffektene av en stråledose er, så holder det nemlig ikke bare å vite hvor stor den er målt i Gray - man må også vite noe om hva slags type stråling det er som har truffet deg, og når vi vet det så måler vi ikke lenger i Gray, men i Sievert. Denne stråledosen kalles for ekvivalent dose.

 

- oppskrift -

 

- hva det betyr - 

H står for ekvivalent dose, som altså er et mål på helseeffekten av en eller annen stråledose. H får man når man tar dosen (D), som man måler i Gray (som er Joule per kg), og ganger med Q, som er et tall som forteller hvor skadelig akkurat den typen stråling er. Dette tallet kalles strålingsvektfaktoren. Ekvivalent-dosen måles i Sievert, som forkortes Sv.

 

- fremgangsmåte -

Forrige uke så regnet jeg ut at hvis man veier 70 kg, og får overført 280 Joule, så blir dosen 4 Gy (280/70). For å finne ut av hva dette faktisk vil si sånn helsemessig så må vi da også vite hva strålingsvektfaktoren (Q) er:

  • alfastråling: Q = 20
  • betastråling: Q = 1
  • gammastråling: Q = 1
  • nøytroner: det kommer an på hvilken energi de har, men Q kan være fra 5 til (kanskje) 20

...så er det bare å ta den dosen vi har regnet ut - altså 4 Gy, og gange med riktig strålingsvektfaktor. Hvis stråletypen er gamma eller beta så blir dosen i Sievert akkurat samme som i Gray: \( 4 Gy \cdot1= 4 Sv \). Men hvis det er alfa-stråling så blir det litt annerledes - da blir ekvivalent-dosen: \( 4 Gy \cdot20= 80 Sv \). Alfastråling kan altså gjøre større skade i kroppen enn det feks gammastråling gjør... Nøytroner er enda vanskeligere enn alfa-, beta-, og gamma-stråling, siden man må vite hvilken energi nøytronene som har truffet deg har. Og som regel så er det jo ikke sånn at alle nøytronene har samme energi, heller, så da blir det enda litt mer komplisert: Nøytroner er faktisk sånn at de har lavest Q når de har lav energi OG høy energi, mens hvis de har sånn mellomstår energi (mellom 100 keV og 2 MeV) så har de høyest Q. Hvis man blir truffet av nøytroner med energi på 50 keV, feks, så er Q = 10, og da blir ekvivalent-dosen \( H = 4 Gy \cdot10 = 40 Sv\).

Alle disse eksemplene er forresten STORE stråledoser - som regel så er det snakk om millisievert (mSV), altså en tusendels Sievert.


Hvorfor det er sånn at forskjellig stråling har forskjellig effekt på kreoppen, selv om de kommer med akkurat like mye energi, tror jeg at fortjener et eget innlegg - men hvis noen har VELDIG lyst til å søke det opp på egen hånd, så kan jeg gi det hintet at det har å gjøre med noe som heter LET: Linear Energy Transfer 😉

Og forresten, jeg noterer meg spørsmål jeg får; feks fikk jeg et interessant spørsmål om hvordan det er med arealet man fordeler strålingne utover, etter forrige ukes formelfredag. Svaret på dette kommer, men én ting av gangen, bare 🙂