8

EDIT: Alle konklusjoner i dette innlegget er riktige, men utregningen er ikke helt korrekt, blant annet fordi jeg har regnet som at alkohol (etanol) har samme tetthet som vann - noe som er feil. De faktiske tallene blir derfor noe annerledes, men ikke sånn at det har noe å si for konklusjonen(e), altså. Oppdateringsinnlegg med helt riktige tall kommer i morgen ♥


Jeg starter gjerne med å innrømme at jeg har et liberalt forhold til alkohol og barn, og det er det nok to hovedgrunner til:

  1. Gode opplevelser fra da jeg selv var barn. Jeg har kun opplevd alkohol som et hyggelig tegn, og det har aldri vært sånn at jeg har tenkt at dette hadde vært bedre om de voksne ikke hadde vin. Famile, vin og god mat gir for meg bare masse gode minner, og sånn ønsker jeg å ha det videre i mitt eget familieliv.
  2. "Realisten" i meg. På generelt grunnlag; ja, man kan forandre seg når man drikker, akkurat som man forandrer seg når man er veldig glad, redd, lei seg, osv - jeg klarer ikke å se at det skal være en verre opplevelse for et barn at man er bittelitt endret på grunn av små mengder alkohol enn alle de andre tingene som gjør at du forandrer personlighet (dette hørte jeg også en psykolog snakke om på radio en gang, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne huske hvem dette var...noen som kan hjelpe meg?) Jeg snakker nå selvsgat ikke å være "dritings", men den lille endringen som skjer av ett-tre glass vin som drikkes over tid. Ja, mennesker har forskjellig humør og personlighet på grunn av forskjellige ting i livet - det blir ikke mer eller mindre farlig om det er alkohol eller stor sorg som gjør det... Så, på mer "spesielt" grunnlag, for det denne bloggposten egentlig handler om; når du regner på hvilke mengder alkohol en baby kan få i seg ved å bli ammet gir det ingen mening at dette kan ha noe å si.

Det er alltid gøy å se hva dere som følger meg på Instagram (hvis du ikke allerede gjør det, følg meg gjerne på sunnivarose) mener, og etter at jeg spurte om alkohol og amming før i dag ser resultatet slik ut:

Denne sesongen har Folkeopplysningen laget "kort fortalt"-episoder, der de tar for seg én enkelt problemstilling på ca 5 minutter. I går kom jeg iver DENNE snutten, der Andreas og co ser på amming og alkohol...

Konklusjonen fra Folkeopplysningen er kort og godt: Nei, det er ikke farlig for babyen om det er alkohol i blodet, som igjen betyr alkohol i melken, selv om den blir ammet. Det er ingen forskning som støtter at det er farlig, og når du ser hvor små mengder det er snakk om at en baby kan få i seg så kan man ganske lett gjette seg frem til at konklusjonen er det den er.

Jeg må bare si at jeg ELSKER at de har laget denne episoden, og håper den blir sendt rundt på alle mulige baby/kvinne/mammaforum ♥


Men for å regne litt på det, da - sette tall på det, liksom, så blir det seende sånn ut:

  • Hvis vi starter med 1 flaske vin med 15% alkohol, og du drikker 2 glass. Én vinflaske har 5 glass i seg, så 2/5 av 7.5 dl blir 3 dl vin.
  • For å finne den total mengden alkohol du da får i kroppen tar du 15% av 3 dl: 3dl*15/100 = 0.45 dl alkohol totalt inn i kroppen. (Nå lager jeg et teoretisk høyeste alkoholnivå du overhodet kan få, ved å anta at glassene går inn i kroppen i én slurk, og alt blir tatt opp med én eneste gang. Når vi tar hensyn til både forbrenning pluss det at man ikke kan drikke så raskt så vil andelen alkohol i blodet, og dermed melken, bli lavere, men dette blir altså et absolutt maksimum).
  • 0.45 dl er det samme som 0.045 liter, som er det samme som 0.045 kg. Hvis moren veier 70 kg så betyr det at mor har 0.045kg/70kg*100 = 0.06% alkohol i kroppen (eller, som vi gjerne kaller det: 0.6 i promille). Det betyr at 0.06% av melken også er alkohol.
  • Hvis babyen da drikker 100 ml og veier 4 kg - hvor mye alkohol får den i seg? 0.06% av 100 ml blir 100ml/100*0.06% = 0.06 ml alkohol, totalt.
  • 0.06 ml er det samme som 0.00006 liter, som er det samme som 0.00006 kg. 0.00006 kg på 4 kg (babyens totale vekt, altså) er 0.00006kg/4kg*100 = 0.0015% som er det samme som 0.015 i promille.

Jeg har med vilje brukt litt andre tall enn i Folkeopplysningen; jeg har sett på det å drikke to glass, som jeg tenker at det faktisk går an å se for seg at man gjør, selv om man ammer. Det var i alle fall det jeg gjorde 🙂

Som legen i videoen sier: Det er ingen biologisk betydning å snakke om en promille på 0.05, og dermed selvsagt heller ikke en promille på 0.015 - det har absolutt null å si! Og dette er altså et teoretisk maksimum, fordi du kan ikke drikke så raskt selv om du prøver, og det relevante her blir jo å se hva mor faktisk kan tenke seg å gjøre. For min del ville jeg antageligvis ha brukt ca en time per glass, og det ville ha skjedd sammen med mat (jeg er veldig glad i ta meg et glass vin til vanlig, men med spedbarn er det ikke det å sitte og drikke vin sånn for seg selv som frister mest), da blir det lavere promille i meg både fordi jeg forbrenner en del mens jeg drikker, pluss at maten gjør at ikke all alkoholen blir tatt opp i kroppen 🙂

Så er det selvsagt deilig å høre at forskningen ikke finner at det er farlig heller ♥


Jeg regnet selv på dette da jeg ammet Alexandra, og kom frem til at det kan faktisk ikke stemme at det er farlig å amme med alkohol i blodet - og den eneste konklusjonen jeg kunne forstå var at det å si at man ikke skal gjøre det er en dårlig måte å informere foreldre om at man ikke skal være alkoholpåvirket og ta seg av spedbarn. Ekstremt ugrei måte å gjøre det på: For det første så legger du hele ansvaret over på mor, med en LØGN. Så, hvis det virkelig er krise at omsorgspersonen har tatt et glass vin så er det jo dumt å pakke dette inn i en løgn om amming, fordi det "fritar" jo de som ikke ammer...;)

 

Det er selvsagt helt greit for meg at man har lyst til å la være å drikke når man har liten baby, men jeg blir provosert over lyvingen; og at det dyttes over som kvinners ansvar. Man få litt følelsen av at ja, men dette er det jo alltid kvinner som har gjort, så vi bare finner på noe så de fortsetter med det. Kanskje ikke helt bevisst, men jeg føler meg nesten overbevist om det ligger noe der i grunnen.

Også er det selvsagt en ekkel infantilisering av foreldre, og spesielt kvinner, der: Men, vi må si noe så de blir skremt fra å gjøre det, fordi hvis vi forteller hvordan ting egentlig er så får vi sikkert masse ulykker... Det er ikke greit å behandle (voksne) folk på den måten. Dessuten kan det være med på å gjøre at man mister tilliten til de rådene som kommer fra helsemyndigheten, feks. Når jeg vet at man finner på ting som ikke er sant gjør jo det at jeg også vil ta andre ting som sies med en stor klype salt. Det er jo litt dumt 🙁


Beregningen jeg har gjort er forresten like sann uansett om det er lenge siden du har drukket eller ikke, for selv om du kanskje opplever "sterkere promille" når det er lenge siden sist, så blir det ikke mer alkohol i vinglasset/ølen, og du får dermed ikke en større andel alkohol i blodet.

 

For 2 dager siden ble årets Nobelpris i fysikk annonsert. Endelig var det en kvinne blant vinnerne igjen – den 3. noensinne.

Kvinner har blitt oversett mange ganger opp gjennom historien (ikke at jeg, eller andre, tror jeg, mener at det burde vært en 50/50 fordeling – for det ville ha vært rart, sånn med tanke på at det faktisk HAR vært flere menn som har holdt på med dette enn kvinner – men at det kun er 3 som liksom har vært gode nok, det stemmer bare ikke). Mitt «favoritteksempel», som er så åpenbart at jeg faktisk skrev det rett ut i doktoravhandlingen min ("verste eksempel på person som har blitt oversett av Nobel-komiteen"), uten å få kommentarer om at det var spekulasjoner, og måtte fjernes, er Lise Meitner. Lise Meitner, sammen med Otto Robert Frisch, forsto teoretisk hva det var som faktisk skjedde når urankjernen delte seg; det var hun som teoretisk beskrev fisjon. Hun skrev selv «Selvsagt er det ingen tvil om at Hahn fortjente Nobelprisen i kjemi. Det er det virkelig ingen tvil om. Men jeg mener at Otto Robert Frisch og jeg hadde et ikke ubetydelig bidrag i å forstå prosessen i fisjon av uran – hvordan det skjer og hvorfor det produserer så mye energi var noe som var langt unna Hahns forståelse»

Meitner var dessverre både kvinne og jøde, på en tid da ingen av de to tingene akkurat talte til noens fordel; Nobelprisen for oppdaglsen av fisjon ble utdelt i 1944...

I år har i alle fall Nobelprisen i fysikk gått til Donna Strickland, sammen med Gérard Mourou og Arthur Ashkin. De jobber med lasere, og hvordan lasere kan brukes som «optiske pinsetter» - det vil si at laserlyset faktisk kan brukes til å flytte på ting, som feks bakterier (det er jo HELT science fiction!). Det som er ekstra kult er at Strickland gjorde grunnlaget for det hun nå faktisk får Nobelprisen for allerede på doktorgraden sin 🙂 Wikipedia mente forsåvidt ikke at hun var interessant nok til å få sin egen side da noen prøvde å lage dette tidligere i år, da – for hvor interessant kan du egentlig være som dame når du driver med forskning, som er så banebrytende at man til slutt får Nobelprisen? Wikipediasiden kom først opp etter at dette ble kunngjort nå den 2. oktober,  og som man ser så er det jo ikke «bare» Nobelprisen hun har av utmerkelser. Åpenbart en dame som ikke er interessant nok for egen side...:/


I dag har jeg vært i møte med Nasjonalbiblioteket, før jeg tok turen innom Fysisk Institutt og Blindern. Sunniva (PhD-veileder) og jeg hra diskutert hvordan vi skal få publisert de siste resultatene fra dokorgraden min. Jeg har ikke egentlig tid til å gjøre noe med dette før påske, men Sunniva virker såpass gira at jeg tror vi skal få til noe før den tid allikevel.

Det var fryktelig rart å være tilbake på Fysisk i dag; stedet der jeg egentlig har så mange gode minner fra, men på grunn av hvordan en del ting var etter doktorgraden kjente jeg rett og slett tårene presset på av å være der i dag... Det var heldigvis veldig fint å treffe Sunniva og de andre tidligere kjernefysikkolegene mine ♥

15

Hoi, folk blir tydelig engasjert når det er snakk om plast; her er noen typiske innvendinger som har dukket opp siden i går, som jeg prøver å svare på:

 

Ja, men er ikke engasjement for miljø bare bra?

Njææææ, her er jeg veldig usikker, altså. Det er jo bra at folk er engasjerte, men hvis man ender med å gjøre valg som er mindre miljøvennlige så syns jeg liksom ikke det hjelper at tanken var god (tanken teller faktisk ikke alltid).

Det kan også se ut til (det er så vidt jeg vet forsket lite på dette) at hvis folk gjør én ting som de tror er miljøvennlig (det hjelper ikke hvorvidt det faktisk ER miljøvennlig eller ikke, så lenge folk TROR de gjør noe bra) så er det mindre sannsynlig at de gjør andre ting for miljøet, og i verste fall har man såpass god samvittighet for det man har gjort at man lettere tillater seg å gjøre andre ting som man VET er ikke-miljøvennlig (ekstremen er at man ikke syns det er noe problem å fly, fordi man tross alt kildesorterer og takker nei til plastsugerør, liksom).

 

Ja, men mikroplast er et problem!

Ja mikroplast er guffent, men den kommer ikke fra det sugerøret med mindre det havner i naturen, og det havner ikke i naturen på magisk vis. Plasten og avfallet i Norge brennes, og da havne den ikke i naturen/havet, og da blir den ikke til mikroplast. Den blir til (fjern)varme, som vi uansett trenger (Norge er et ganske kaldt land :/ )

 

Ja, de burde jo hatt papir sugerør – de koster kanskje mer, men det er vel miljøet verdt...

Jeg reagerte ikke på pris i innlegget i går, men litt av poenget har altså forsvunnet. Har vi sett oss så blinde på hvalen med plasten i magen (kjip sak!) at vi bare durer på i en retning uten å tenke på hva vi skal oppnå? Papirsugerør vil ikke være bedre med mindre utgangspunktet er at sugerørene havner i naturen. Når sugerørene ikke havner i naturen, så er plastsugerøret bedre enn papirsugerøret. Papirsugerør vil også bli brent når de er kastet, og produserer CO2 (jepp, både plast og papir er karbon 😉 ), så da blir spørsmålet om man får flere CO2-molekyler fra plasten enn fra papiret (jeg har ikke fasitsvaret i skrivende stund).

 

Ja, det burde jo vært gjenbrukssugerør

Jeg skjønner ikke helt hvorfor sugerøret har blitt en kampsak (joda, vi har sett den stakkars skilpadden som har fått dette inn i nesen – skikkelig guffen video :/ ), men igjen; da må (plast)sugerøret havne i havet, da. Igjen; søppelet vårt havner ikke på magisk vis i havet. Nei, selv om det er kastet i en helt vanlig søppelpose havner det i havet – det er ikke der vi kvitter oss med avfall (i Norge) 🙂 Men la oss allikevel snakke om flerbrukssugerør, av feks metall. De koster (og når jeg sier koster så er et ikke penger jeg er opptatt av, men energi – energi kan overføres til CO2-utslipp) i alle fall mer å produsere, så da blir spørsmålet om man vil komme under det utslippet man har for å produsere engangssugerør når gjenbrukssugerørene blir vasket. Det er ikke gratis (igjen: Jeg tenker energimessig) å vaske sugerør, og jeg luuuurer på om det totalt sett vil være verre for miljøet med flerbrukssugerør. Men her har jeg IKKE fasiten, og vil gjerne finne ut mer 🙂 ROP UT hvis du vet mer enn meg om dette!


Nå i kveld har jeg altså intervjuet/diskutert boken "Menneskets grunnstoffer" med Anja, som har skrevet den. Dette instastoriebildet syns jeg passer fint til innlegget, selv om bildet er litt kornete 😉 Vi snakket altså direkte om plast, men også om hvordan alt til syvende og sist handler om et energiregnskap - hva og hvor mye energi noe koster.

Hvis det er viktig med miljø så burde man i café-sammenhengen starte med å se på CO2-utslippene for det faktisk å lage en kaffe latte, som er rundt 300-350 gram, mens plastsugerøret er ca 5-6 gram... Når plasten altså ikke havner i havet, er det da sugerøret du skal fokusere på (spesielt hvis du vil ha meg til å velge et sugerør med større utslipp)?  Jeg bare lurer...

7

Da har vi kommet dit at man blir shamet og får fortalt at man ikke er miljøvennlig av den som står bak kassen når man ber om å få et sugerør...


I dag satt jeg og jobbet på Espresso House på Torshov. Jeg har pleid å være der et par ganger i uken; drikker kaffe og jobber. Jeg liker å jobber der sånn innimellom, for å få litt avveksling. Hvis jeg ikke drikker kaffe tar jeg en brus. Når jeg drikker brus liker jeg å ha den i et glass med isbiter, og sugerør. Etter å ha drukket opp latten i dag (som jeg alltid starter med 🙂 ) tenkte jeg at jeg skulle ta en Cola – sånn at jeg ikke ble sittende lenge uten å ha kjøpt noe som helst, for det syns jeg er litt ugreit. Så jeg gikk og kjøpte en Cola, og ba om å få et glass med isbiter. Jeg så meg rundt etter sugerør, men fant ingen, så jeg spurte høflig unnskyld, kan jeg få et sugerør? Da ble jeg møtt med et oppgitt blikk, og en barista som svært motvillig snudde seg og plukket opp et sugerør, og kom med en ganske nedlatende kommentar om at det er ikke spesielt miljøvennlig før hun ga meg sugerøret i hånden.

Det føltes faktisk overraskende ubehagelig å sitte i kafeen etterpå. Som om jeg var en slags kriminell. Enda jeg ikke har gjort noe galt, en gang! For la meg gjenta noe av det jeg har skrevet om plast tidligere, igjen:

Plast krever lite energi å lage, og det er ganske essensielt når det kommer til miljøspørsmål. Ved å velge erstatningsprodukter for plast ender du ofte opp med å velge noe som har mye høyere CO2-utslipp og/eller vannforbruk. Ikke det jeg ville kalle «å gjøre et miljøvalg», akkurat.

Ja, men plast lages av olje, er det noen som sier.

Hvorvidt det er laget av olje eller ikke er ikke spesielt relevant i denne sammenhengen (det er en så ekstremt liten mengde av den totale mengden olje som brukes hvert år, som brukes til sugerør, så det er virkelig neglisjerbart). Plast bruker lang tid på å løse seg opp, så hvis den kastes i naturen er det absolutt et problem! I Norge har vi meget god håndtering av søppel, også om den ikke er kildesortert. Det betyr at så lenge plastsugerøret kastes i søppelkassen, så blir det helt feil å si at dette er lite miljøvennlig,

Det skal som regel ganske mye til å slå plastprodukter, faktisk, hvis de ikke havner i naturen.

Altså, kan ikke folk prøve å tenke i alle fall bitte litt selv: Hvordan havner plasten i havet, egentlig? Ja, mye plast havner i havet, men hvordan kommer den dit? Det er ikke sånn at vårt søppel på magisk vis havner i havet (jeg snakker om norske forhold – i andre land er det annerledes, spesielt i mange land i Asia, der omtrent ALL søpple havner i havet :/). Ja, det kommer plast i havet fra oss også, men da har den på et eller annet vis havnet i naturen; feks fra fiskeutstyr som man har mistet, plast fra høyballer som går i oppløsning, kunstgressbaner, den plastinnpakningen til hvanåenn som du har lagt fra deg på en alt for full søppelkasse og «ikke sett» at den ble tatt av vinden. Dette er kjipt, men det har lite å gjøre med et sugerør på en café. Med mindre den cafeen er så ræva (unnskyld språket) at de søler søppel rundt omkring på gaten, da... Dere er vel ikke dét, Espresso House?

Jeg er ikke lei av at man jobber for å få fokus på naturen og miljøet – det er i utgangspunktet kjempebra. Men jeg er så utrolig lei av folk som helt uten noen som helst kritisk sans skal putte på seg glorie og si nei til plastpose og sugerør.

Espresso House, dette er hverken miljøtiltak eller god kundebehandling (og hvis dere mener det er så fryktelig med plastsugerør så får dere finne på noe annet, da – selv om jeg faktisk tviler litt på at dere finner et sugerøralternativ som er bedre enn plast... eventuelt kan dere kutte ut å tilby sugerør) – man shamer da ikke en kunde som har betalt, oppført seg bra, og spør høflig om å få sugerør til brusen sin. Skjerp dere!


Ja, jeg sitter og forbereder meg til morgendagens boklansering med Anja, og samtalen/diskusjonen vi skal ha 🙂 Det er åpent arrangement, så hvis dere vil høre to fysikere som er glad i å formidle kunnskap sitte og nerde sammen (sånn ca kl 19:30), syns jeg absolutt du skal ta turen. Anja har forresten skrevet veldig bra om plast i denne boken, så spoiler alert – det blir litt plastsnakk i morgen óg (men da ikke bare fra meg) 😀

Kjernefysikk handler om å forstå atomkjernen - hvordan og hvorfor den henger sammen. I stor grad blir det da å forstå hvor de forskjellige atomtypene (grunnstoffene) faktisk kommer fra; altså hva som skjer i stjerner når de "brenner", i supernovaeksplosjoner, sorte hull og nøytronstjerner. I alle disse "tingene" lages alle de grunnstoffene vi er laget av. Oksygen, nitrogen, karbon, jern, osv...

Det er et ganske kjent sitat fra Carl Sagan (i enkelte kretser en kjent fysiker og vitenskapsformidler) som går som dette:

The nitrogen in our DNA, the calcium in our teeth, the iron in our blood, the carbon in our apple pies were made in the interiors of collapsing stars. We are made of star stuff.

 

Ganske poetisk og vakkert, ikke sant?

Vi er faktisk stjernestøv...

Men! Det er ett, viktig grunnstoff som IKKE lages i stjerner eller døende stjerner eller rester etter døde stjerner. Det grunnstoffet som stjerner hovedsakelig består av. Det grunnstoffet som faktisk så mye som 75% av hele universet består av: Hydrogen!

Hydrogen lages ikke i stjerner; hydrogen er som sagt det stjerner er bygget opp av, og når en stjerne/sol "brenner" blir dette hydrogenet til de andre, tyngre grunnstoffene (hydrogen er det aller letteste). Så hvor kommer hydrogenet fra?

Hydrogen ble laget i Big Bang, eller det ble vel strengt tatt laget rett etter Big Bang, men poenget er at hydrogenatomene i universet ble laget for nesten 14 milliarder år siden. Når 10% av kroppen din består av hydrogen så betyr det at 10% av kroppen din kommer fra det som skjedde da universet ble født. 10% av kroppen din ble laget for 13.8 MILLIARDER år siden.

Det er i alle fall helt mind blown for meg...♥

 

3

Åh, jeg har virkelig ikke tid til dette akkurat nå, men jeg kan bare ikke la være å si noe heller. Derfor (ganske) short and sweet - nei, det er ikke sånn at kjernekraft er verre enn gass. Ikke på noen som helst måte, og det går det faktisk ikke an å bare synse om (da må man i såfall komme med skikkelig dokumentasjon på at dette er tilfelle)!

Saken er at Dagsnytt 18 i går handlet om klima (blant annet). Det er norske folk som diskuterer, så greit nok at tema ikke i utgangspunktet er kjerne/atomkraft (selv om klima/klimaendringer er globale problemer, så det funker dårlig å tenke at landegrenser betyr noe i denne sammenhengen, men ok), men når da programlederen spør om atomkraft (jeg liker best ordet kjernekraft, men det var ordet atomkraft de brukte på sending – det betyr det samme 🙂 ), så avfeier MDG det med at «atomkraft og kull er verre enn gass» (det er helt korrekt at kull er verre enn gass, men når var det kjernekraft liksom ble sammenliknbart med kull...?!).

Det skuffer meg at dette får stå helt uimotsagt, selv om jeg skjønner at det var slutten av sendingen, men jeg får spørre her da:

HVA er det ved kjernekraft som liksom gjør det "verre enn gass"?

For her er noen enkle fakta om kjernekraft:

  • så å si null utslipp av klimagasser (ingen energiform har null utslipp - nei, heller ikke sol - men atomkraft har ca like som sol. I noen beregninger kommer kjernekarft bedre ut enn sol, i andre beregninger er det switchet, men uansett er det svært bra på begge kilder J )
  • ekstremt sikkert (i antall døde per energimengde produsert er det ingen lavere enn kjernekraft - ikke at det er høyt for sol eller vann, heller, altså)
  • produserer liten mengde avfall (alle energiformer produserer avfall, men fordi kjernekraft er så ENORMT energitett - sammenliknet med det å brenne olje/kull/gass, feks så får man 50 MILLIONER ganger mer energi ut per reaksjon fra atom - blir også avfallet lite. Det gjør det ikke uproblematisk, men jo mindre et problem er i volum, desto mindre blir det å håndtere)
  • avfallet må lagres i lang tid (om det ikke gjenbrukes – som det kan, og antageligvis bør), noe som betyr at i verste fall kan folk i fremtiden komme til å få en ekstra stråledose tilsvarende 2 bananer i året. (Ja, worst case scenario-simuleringer fra Finland – som er det landet som har kommet lengst i arbeidet med endelig lagring av sitt kjernefysiske avfall, viser at folk kan komme til å få en stråledose som tilsvarer 2 bananer i året, hvis avfallet begynner å lekke og gå ut i jorden og grunnvannet, og noen som bor rett over dette og aldri går noe annet sted og spiser kun mat som er produsert i denne jorden og kun drikker vann som er kontaminert. Kanskje vi skal gå og anbefale folk å ikke spise bananer, hvis det er sånn at dette er helt krisefarlig?)
  • stråling er generelt mye mindre farlig enn de aller fleste tror (selv i den aller verste ulykken som har skjedd i kjernekraftsammenheng var det veldig få som døde. Ja, mange har det dessverre kjipt i dag, men det er hovedsakelig pga psykososiale forhold. Frykten de kjenner er jo helt reell, men grunnen til frykten er stort sett ikke reell. Skal det løses ved å gi folk skikkelig kunnskap, eller ved å fjerne det folk tror er skummelt? Og nå håper jeg inderlig at ingen kommer drassende med "the other Chernobyl report", som svar på at få er døde – som er det FN konkluderer med, for i såfall GÅR DET IKKE AN å mene at det er feil å komme drassende med "the other climate report", og da går det heller ikke an å ta klimadebatten seriøst.)
  • de landene som vil ha våpen skaffer seg våpen uansett – med mindre vi skal gå inn for en slags «denne kunnskapen skal forbys og glemmes» (Nord-Korea fikk atomvåpen fordi de ville ha atomvåpen, ikke fordi det internasjonale samfunnet støttet dem i å skaffe sivil kjernekraft, og så bare plutselig hadde de våpen). All kunnskap kan dessverre misbrukes :/

Det fascinerer meg når folk som holder FNs klimapanel høyt, og messer om at vi må lytte til hva de sier (jeg er forsåvidt absolutt ikke uenig i dét, og er gjerne med på messingen), bortsett fra når de sier hva vi må gjøre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å bekjempe klimaendringene. Klimapanelet skriver nemlig i klartekst at fornybart ikke er nok alene, kjernekraft ikke er nok alene, og karbonfangst ikke er nok alene – vi trenger alle tre, hvis vi altså skal ha en mulighet.

«Morsomt» da at de grønne plutselig vet mer og bedre enn FNs klimapanel...

Hei bloggen, og hei du som leser 🙂

I dag har det virkelig gått skikkelig slag i slag; det startet med et møte med Kikora på grünerløkka klokken ni, så var det å henge over tastaturet og skrive så tastene ble seige (eller hva som er dagens digitale ekvivalent til "så blekket sprutet"), mens jeg innimellom fikk hevet i to vaskemaskiner, hengt opp den ene, og tømt oppvaskmaskinen (pluss nesten fylt den igjen - Anders fikk heldigvis fullført den nå nettopp), deretter måtte jeg ut og finne en minibank fordi Alexandra og Andrea skulle passe hverandre nå i kveld, mens jeg var på kurs og Anders var på jobb (møte - viktig å være med på). Da Andrea dukket opp litt over fire var det bare å få sørget for å gi skikkelig beskjed til jentene om hva de skulle gjøre mens de var alene (de fikk blant annet penger for å gå og kjøpe seg pizza - gjett om dét er stas...:D ), og så komme seg avgårde. Jeg skulle på videoredigeringskurs hos Egmont, og må si jeg gleder meg veldig til å komme skikkelig i gang med å lage videoer til dere ♥ Vel hjemme igjen så skulle Andrea følges hjem (jeg er så glad for at lillesøster har flyttet til å bo i gåavstand til oss), hjem og lese for Alexandra, så forberede morgendagen, og NÅ sitter jeg ved spisebordet med et glass vin, og skriver ned dagens tanker 🙂

Puh...

Men tilbake til starten av dagen: Jeg var tidlig ute til det møtet jeg startet dagen med, og hadde en halvtime der jeg bare satt og drakk kaffe, noterte og planla ting og tang, og tittet på og lyttet til mennesker rundt meg på cafeen. Da overhørte jeg en diskusjon ved nabobordet, der en sa til en annen:

Nå har det jo blitt sånn at du kan ikke stole på legemidler lenger! 

Videreført med argumenter som at de tjener penger på det...

Bare for å si det helt klart (jeg hadde nesten lyst til å gå bort til bordet og si det, men jeg prøver stort sett å ikke oppføre meg alt for rart heller): Nei, det er virkelig IKKE sånn at du stort sett ikke kan stole på legemidler! Stort sett KAN du stole på legemidler (her kan det sikkert være forskjeller mellom land, så la oss holde oss til Norge nå). Den "logikken" om at folk tjener penger på å lage medisiner, som om at det er galt,  gjør meg så sint, og den er potensielt ordentlig farlig...

For, ja, alle som er profesjonelle tjener penger på at folk trenger/vil ha tjenestene våre. Eller mener du at hvis du kan noe så skal du ikke tjene penger på det? Rørleggere "tjener penger på at doen din ikke funker", bonden "tjener penger på at du er sulten", leger "tjener penger på at du er syk", og legemiddelselskapene "tjener penger på å lage medisiner".

Hvis Alexandra blir syk så vil jeg SELVSAGT til den fantastiske barneavdelingen på Ullevål eller Rikshospitalet, der legene SELVSAGT får betalt for den jobben de gjør. Eller, hvis du vil kjøre dustelogikk så tjener de penger på at barn er syke. Det er jo forsåvidt helt sant, og aldri i verden om jeg tviler et mikrosekund en gang på om Alexandra skal til legene som "tjener på at hun er syk", enn en ikke-profesjonell, som bare syns barn er søte vesener. Det kan jeg virkelig ikke skjønne at noen andre skulle ønske heller...

Så fins det helt klart unntak overalt, også legemidler, men det er derfor vi har strenge kontroller av feks medisiner før de blir godkjent som medisiner (merk: dette gjelder såkalt skolemedisin, "alternativ medisin" har ikke den typen kontroller, og de kan gjøre omtrent hva de vil - MYE tryggere, selvsagt *ironisk latter*). Og selv om det til og med kan skje at noe går igjennom streng kontroll, og faktisk allikevel ikke er bra, så er det mye mer farlig å la være å lytte til det legen forteller deg at du skal gjøre, enn å lytte, og ta de legemidlene du blir anbefalt. Og du? Anekdoter er anekdoter; om du har et moteksempel så betyr ikke dette at det jeg sier er feil ♥


Det handlet faktisk litt om nettopp legemidler som du KAN stole på(!) på instastorien i dag også - nærmere bestemt HPV-vaksinen. Jeg fikk respons om at vi som er for gamle til å få vaksinen, og det vel for det meste uansett er "for sent" må passe på å ta celleprøve jevnlig. Det er selvsagt sant! #sjekkdeg - ta celleprøve ♥

Det er noen blogger jeg leser ganske regelmessig, og ikke minst er jeg interessert i kommentarfeltet på en del blogger. Her en gang i løpet av helgen så var det en diskusjon om ugress og ugressmiddel i en av blogg-kommentarfeltene jeg var innom - og det var standardutsagnene som kom:

Bruk salt! Det gjør jeg, og det er myyyye bedre enn sånne farlige ting som du kjøper på hagesenteret.

Bruk natron!

Eddik er tingen! Det er naturlig...

Alt mulig som skal fungere - og som forsåvidt sikkert gjør det også. Det er ikke det at jeg tviler på effekten, nødvendigvis, men det er denne ideen om at du heller skal finne noe i kjøkkenskapet (naturlig!) enn å bruke et middel som er spesialutviklet for nettopp det å drepe ugress - det skjønner jeg ikke helt.

Greia er: Hvorfor skulle det være mye bedre å bruke salt, feks, enn ugressmiddel? Ugressmiddel som er utviklet for å effektivt drepe nettopp det som skal drepes, men kanskje skåne planter og små dyr som ikke skal drepes. Altså, jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Jeg HATER ordet "naturlig".

Det naturlige bordsaltet vi spiser hver dag, består av natrium og klor - natriumklorid. Og vi trenger salt, men absolutt ikke (for) mye! En dødelig dose for natriumklorid (vanlig salt) er ca 3 gram per kg kroppsvekt. Det betyr at 210 gram er nok til å ta livet av en voksen person på 70 kg. Med andre ord: Når du kjøper en kg salt (som man gjerne kan gjøre) så er det i alle fall nok til å drepe en hel familie. Jeg bare nevner det, liksom. Så det er jo ikke sånn at bruk salt til å drepe ugressmiddel fordi det er ikke farlig - hele poenget ER jo faktisk at det skal være farlig.

Er greia at fordi vi kan spise det så er det bra? Jeg skjønner ikke det... For det første så er det altså ikke så mye salt som skal til før det er ordentlig farlig også for oss, og dessuten så er det vel ikke så relevant hva vi kan spise/drikke med tanke på hva som er bra for andre ting i naturen. (Ku)melk er jo et ganske fint eksempel på akkurat dét: Superbra for kalver, ganske bra for mennesker, direkte farlig for pinnsvin.

Når alt dette er sagt så har jeg ikke sjekket hvor bra eller dårlig det er å bruke salt til å drepe ugress. Poenget er at det er INGEN logikk i at fordi det er bra for oss i bittesmå doser så er det en fornuftig ting å bruke til å drepe ugress med. Og det funker jo tydeligvis; dreper ugress - og antageligvis en god del andre ting i samme slengen :/


Ellers har jeg vært i Moss i dag, og snakket for Havarikommisjonen. Jeg gikk for "kunstig intelligens", aka. briller, og leopardstilletter. Brillene tar jo ting veldig "ned" med én gang, og frisyren jeg gikk for var ikke veldig prangende (en litt løs, lav hestehale), og dermed kunne jeg ta det såpass "opp" som jeg ville med skoene - følte det ble bra ♥

Denne helgen var Anders og jeg en tur på hytta igjen. Tanken var at vi liksom skulle forlenge sommeren, og at det bare skulle være "rett på" sol og bad og båt. Det ble ikke heeelt sånn, da, kan man si - med storm på fredag, og påfølgende regn, og noe som mest av alt minnet om høst 😛 På fredag var vi faktisk ganske usikre på om vi i det hele tatt skulle komme oss av gårde. Først så jeg at det var flere av de store fergene i Oslofjorden som var innstilt, så jeg begynte å lure på om Hvalerfergen kom til å kjøre som normalt (trenger ferge for å komme seg ut til Herføl 🙂 ), men Anders ringte og de nærmest lo av han - seff skulle de kjøre avgangene sine som alltid. Så førte vinden i Oslo til problemer; et stillas i nærheten av Jernbanetorget holdt på å blåse ned, og det å i det hele tatt komme seg til Bussterminalen tok mye lenger tid enn planlagt – dermed ble det også usikkert om vi fikk handlet mat og gått på polet, og rukket den siste bussen vi kunne ta for å være sikre på å rekke fergen. Hyttetur uten mat og vin er ikke såååå mye å trakte etter, så det var ikke noe alternativ å ikke rekke å handle før vi gikk på bussen 😉

Til syvende og sist så unngikk vi å bli truffet av flyvende stillas, Anders rakk polet, OG vi fikk handlet mat (tidenes mest effektive hyttehelghandletur der, da). Vi rakk bussen, og fergen kjørte altså; men jeg har aldri opplevd den typen gynging på den store fergen som vi gjorde utover fredag kveld. Det kom blant annet en bølge som slo opp over dekk og videre helt over en passasjer - hun ble kliss våt fra topp til tå. Vi hadde bare flaks med hvor vi sto, at vi kun ble våte på føttene.

Til slutt: Endelig fremme, og vi var like klare for å nyte storm og regn, som pent vær, sol og sommer. Vi laget deilig mat (veldig enkelt med squash-pasta med rømme, kyllinglårfilet, og cherrytomater - NAM), drakk vin, og fikk fyr på peisen, mens vinden ulte på utsiden ♥

Dagen etter var det helt rolig ute, men det regnet en del, og da syns jeg det blir så mye koseligere med fyr på peisen. Så Anders skulle fikse, mens jeg sto ute på kjøkkenet og jobbet med skikkelig slow food (elsker å bruke lang tid på å lage mat når jeg kan, og hyttetur = tid til slow food, denne gangen bibringe som kokte i maaange timer, og til slutt smakte himmelsk). Etter en liten stund kom Anders hostende ut til meg og informerte om at nå var hele hytta røykelagt. Det var jo litt rart, for det hadde ikke vært noe problem med røyk inn kvelden før, men nå gikk altså INGENTING av røyken ut.

Vi prøvde å finne ut av om det hadde blåst noe ned i pipen som tettet den, eller om det var et spjeld som ved et uhell var blitt lukket, eller noe, men vi fant ingenting. Så da var det bare å vende seg til fysikken – mer bestemt, termofysikken:

Enkelt sagt så beveger varme seg mot det kalde (der det er varmt beveger molekylene seg fortere enn der det er kaldt, og det er rett og slett ren statistikk at disse molekylene vil spre seg til der det er mindre molekylbevegelse, og sånn "sprer varme" seg 🙂 ), og derfor er det gjerne et trekk ut av pipa selv uten at det er noen fyr på peisen - hvis det er stor forskjell på utetemperatur og innetemperatur. Nå var det jo ikke sånn kjempeforskjell på utetemperaturen og innetemperaturen, så da gikk røyken altså heller ut i rommet der vi var, enn opp av pipa. Det var jo tross alt enklere og næmere for røyken/luften med røyken å bare gå rett ut i rommet. Men med én gang man får skikkelig varme i peisen så er det plutselig stor forskjell på varmen nede i peisen og lenger opp i pipa, og da burde det bli et ordentlig trekk oppover. Tenkte vi!

Som diskutert, så gjort: Da det ble mulig å være i stuen igjen prøvde vi å tenne på nytt, denne gangen med mye hardere skyts på opptenningsfronten, for å få full fyr og masse varme, raskt. Og sannelig – fysikken funket denne gangen også. Det ble ingen røyk ut i stuen da vi prøvde for andre gang, og all røyk ble trukket godt ut av pipen, og med god mat, god vin, god fyr og godt selskap, var det ikke noe mer å klage på resten av helgen 😉 

♥ Termofysikk og statistisk mekanikk ♥

2

Hei på deg, søndag kveld! På fredag holdt jeg jo et lite foredrag om hvor gullet i en den utrolig vakre forlovelsesringen min kommer fra - og da mener jeg ikke at det har blitt gravd opp av jorden et eller annet sted. Før det! Atomene - de er laget et sted... Da jeg forsvarte doktorgraden min visste vi faktisk ikke hvor atomene som er tyngre/større enn jern er laget, men for ca et år siden fikk man bekreftet at (blant annet) gull lages når to nøytronstjerner kolliderer. Mens jeg forberedte fredagens foredrag fant jeg ut av noen fun facts om nøytronstjerner, som jeg selvsagt må dele med dere:

Når en stor stjerne dør (typ, 20 ganger større enn vår egen sol) eksploderer den som en supernova, og noen ganger blir restene etter denne eksplosjonen til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen er en liten klump (sammenliknet med hva den var før eksplosjonen) - på kanskje bare en mil i radius, og den består av (så å si) BARE nøytroner. Det betyr at i prinsippet så er en nøytronstjerne på mange måter en ABSURD STOR atomkjerne...#noeåtenkepå 😉

Apropos atomkjerne: Nøytronstjernen har en massetetthet som en atomkjerne også - det vil si at de veier 100000000000000000 kg per kubikkmeter (ja, 17 nuller, der!). Dét betyr at bare en teskje med nøytronstjernemasse veier det samme som 1000 Giza-pyramider! Det betyr også at en hel nøytronstjerne veier ca 2000000000000000000000000000000 kg (2*10^30 - ja, 30 nuller), som er det samme som 300 000 jordkloder, presset sammen i en klump som er 2 mil lang og 2 mil dyp.

Dét er sånt jeg syns er helt utrolig fascinerende 😀

 

OK: Før noen skal arrestere meg - det er forskjeller på nøytronstjerner og atomkjerner, men de har i alle fall to viktige likheter, nemlig at de består av nukleoner (både nøytroner og protoner er nukeloner), og de har en massetetthet på ca 100000000000000000 kg per kubikkmeter 🙂


Vi kom hjem fra hytta for et par timer siden, og har sittet sammen med hver vår Mac og jobbet og snackset oss. Det ble "selvsagt" blomkålbuketter med en enkel, hjemmelaget rømmedipp.

"Selvsagt" fordi det er alt for mye blomkål i butikkene nå om dagen, og hvis vi ikke gjør en skikkelig spisedugnad på blomkål så er det masse som bare kommer til å ende opp som søppel :/ Jeg har delt oppskriften på kveldens snacks på Instastories (@sunnivarose), og kommer til å lage og dele flere blomkåloppskrifter i løpet av uken, så følg med ♥