God tirsdagskveld, og god 2. april, alle fine lesere! Siden 1. april er den dagen i året alle er skeptiske til det som skrives og deles på nett (mer enn resten av året 😉 ), så var det jo noen som trodde at gårsdagens innlegg var en spøk - selv om jeg skrev eksplisitt at det ikke var det. Så bare for å gjøre det helt klart: Dette innlegget er helt sant - folk som jobber i fly er "strålingsarbeidere" (yrkeseksponerte for ioniserende stråling) 🙂

Da Anders og jeg var i Thailand på bryllupsreise nå så fikk vi faktisk en ekstra stråledose på rundt 0.1 mSv (det kan godt ha vært noe mer, og det kan ha vært noe mindre – dette kommer blant annet an på hvor høyt vi fløy, men 0.1 mSv for både frem og tilbake er et ganske godt estimat). Eller, for å regne det om til antall middager med "krisekjøtt som er nesten 14 ganger for radioaktivt til å selges, og derfor må vi bruke masse ressurser på såkalt nedfôring av kjøttet, slik at det skal bli lovlig for oss å kjøpe det" (nei, da, ordet krise brukes ikke i saken - det er det jeg som gjør): 3.5 middager med "krisekjøtt", eller 45 middager med kjøttet etter at vi har brukt masse ressurser på å få det innenfor grensen. Tur/retur Thailand tar ganske akkurat ett døgn, så hvis vi skal sammenlikne med det radioaktive kjøttet så må vi spise 3.5 middager med "alt for radioaktivt kjøtt" på ett døgn, eller 45 middager med kjøtt som akkurat er innenfor grensen...

Etter Tsjernobylulykken i 1986 så regnet det jo ned radioaktive stoffer i Norge (det er derfor kjøttet i forskning.no-saken er radioaktivt), og nordmenn får en ekstradose på grunn av dette. Denne ekstradosen er beregnet til å være 0.04 mSv per år, hvert år (i gjennomsnitt) i 50 år. Eller, for å si det i bryllupsreiser: Anders og jeg fikk en ekstra stråledose som tilsvarte 2.5 årsdoser med "Tsjernobylstråling" på turen vår frem og tilbake til Thailand. Og det er jo ikke som om vi nå sitter og sier nå må vi ta det litt rolig med flyvningen pga stråling fremover, du...! (Vi kan kanskje si at vi burde ta det rolig med flyvning av helt andre grunner, men det er en helt annen diskusjon 🙂 ).

Flypersonale får hvert år en ekstra stråledose som tilsvarer 75 årsdoser med "Tsjernobylstråling", hvis de har en gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter.

Igjen: Dette er ikke skrevet for å bagatellisere stråling, eller for å fremstille det å fly som farlig - men for å sette ting litt i perspektiv ♥ Og kanskje pirke bittelittegranne borti at strålegrensene kanskje noen ganger er litt vel konservative...;)

 

TLDR; 1 flytur fra Oslo til New York gir en ekstra stråledose på 0.03 mSv (én vei) – det samme som 15 middager med «radioaktivt kjøtt». Folk som jobber i fly får hvert eneste år en ekstra stråledose som er omtrent som hele den vanlige bakgrunnsstrålingen som folk flest får – flypersonale får altså dobbelt så mye stråling, hvert eneste år, i kanskje 30 år.

 


Ja, jeg er klar over at det er 1. april i dag, og for noen kan temaet for denne bloggposten kanskje virke som en aprilsnarr, men det er det altså ikke 🙂

Visste du at folk som jobber i fly – dvs både piloter og kabinpersonale – regnes som såkalte yrkesutsatte/yrkeseksponerte når det kommer til stråling/radioaktivitet?

Jeg antar ingen er overrasket over at jeg og mine tidligere kollegaer på kjernefysikkgruppen er i kategorien mennesker som må regne med å få en større stråledose i forbindelse med jobb enn resten av befolkningen? Men det ér kanskje overraskende at flypersonale altså også er i den samme kategorien...? For oss som havner i denne gruppen så er det andre regler og grenseverdier enn det det er for folk flest; for eksempel så har folk flest (de som IKKE jobber med stråling) bare lov til å få en ekstra stråledose hvert år på 1 mSv, mens yrkesutsatte har lov til å få 20 mSv hvert år – ja, 20 GANGER MER enn det befolkningene generelt har lov til, før det ville bli kategorisert som en stor krise (i alle fall av absolutt alle medier).

Når man flyr (det gjelder selvsagt hver eneste gang du flyr, ikke bare når du jobber i flyet 😉 ) så er man jo et godt stykke over bakken – eller som jeg liker å si det: nærmere verdensrommet. Det betyr at det blir et mindre lag med atmosfære over deg enn når du er på bakkenivå. Atmosfæren beskytter oss mot kosmisk stråling (stråling som kommer fra rundt omkring i verdensrommet, og treffer jorden hele tiden), men når det beskyttende laget blir tynnere, så beskytter det selvsagt mindre.  For eksempel, når vi beveger oss fra havnivå og opp til ca. 1600 meters høyde, blir intensiteten av strålingen dobbelt så stor som den er ved havoverflate (det lever mange mennesker i slike høyder, i for eksempel både Alpene og Mexico City). Og så blir det mer og mer stråling, jo høyere opp man kommer, men bare ved å bo i feks Alpene vil man altså få dobbelt så mye stråling fra verdensrommet enn hvis man bor sånn ca ved havnivå 🙂

For en total årlig oppholdstid på 600 timer i fly, med gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter, har Lufthansa målt i sine fly, at man får en dose på 3 mSv. Ved en flyhøyde på 11 700 meter øker dosen til 5 mSv. Det betyr at de som jobber i fly, og er så mange timer hvert eneste år i luften, får en ekstradose med stråling som er ca like stor som den såkalte bakgrunnsdosen (den stråledosen som alle får ved å bare leve som et helt gjennomsnittlig menneske).

I følge denne saken fra forskning.no så er det ikke lov å selge kjøtt fra rein eller sau med mer enn 600 bequerel per kg (Bq/kg), og målingene som ble gjort for noen år siden, på 8200 Bq/kg blir jo fremstilt nærmest som en slags krise... Vel, man skal jo absolutt ikke kimse av radioaktivitet i kjøtt som skal spises, selvsagt, men på en flytur til østkysten av USA (type Oslo-New York, én vei) får du en stråledose 0.03 mSv, som er omtrent det samme du får ved å spise en middag med kjøtt på 8200 Bq/kg (du får en litt høyere stråledose på flyturen, én vei, enn du får av den ene middagen) – men dette kjøttet regnes altså som alt for «farlig» til å kunne selges/spises. Hvis det stemmer, hvor er strålingsadvarselen på USA-turen? Når kjøttet er innenfor grenseverdiene på 600 Bq/kg, så må du spise ca 30 middager før du er oppe i samme stråledose som én tur (retur) til New York...

Nei, poenget mitt er ikke at det er fryktelig farlig å fly, og at folk burde tenke på strålingen de utsetter seg for – det er heller det stikk motsatte; det kjøttet du får kjøpt i Norge er virkelig IKKE farlig (og det kunne hatt mye høyere strålegrenser enn det det har) 😉 Ønsker dere alle en strålende start på uken ♥

 

2

På de fleste bilder - de fleste jeg har sett, i alle fall - så ser det ut som om månen går ganske tett i bane rundt Jorden.

Det er feil!

Månen er helt sykt langt unna oss. At de i det hele tatt ville dra ut i verdensrommet på den måten, for å komme til månen, på slutten av 60-tallet er egentlig heeelt sykt... Tenk hvis man bare gjør en BITTELITEN feil når man beregner retning, så ville man barte fortsette ut i evigheten :O

Men, altså, månen går i banen rundt Jorden, i noe som gjennsomsnittlig tilsvarer 30 jordkloder ved siden av hverandre. Langt!

Og "i gjennomsnitt" er et viktig poeng her: Månen går ikke i en vanlig sirkel rundt Jorden, men i ellipsebane - altså en avlang sirkel. Dermed varierer det litt hvor langt unna den er; på det nærmeste så er det 363 105 km og når den er lengst unnå så er det 405 696 km mellom Jorden og månen. Så hvis man feks skulle komme til å si "I love you to the moon and back", så er ikke det helt tydelig hvor mye dette er 😉

Nerdete? Ja, da! Men dette er jo et poeng i Anders og min historie - for jeg skrev nettopp I love you to the moon and back i takke-kapitlet i doktoravhandlingen min, uten å tenke over dette med at månen går i ellipsebane, og ikke sirkel. Anders, derimot er ikke en sånn som glemmer sånt (jeg vil vel kanskje påstå at han er hakket mer nerdetet enn det jeg er ♥), så da han skrev i sitt takke-kapittel at han også elsker meg til månen og tilbake, hadde han en liten fotnote der det sto hvor langt unna månen var den dagen jeg skrev mitt takke-kapittel, og hvor langt unna månen var da han skrev sitt.

Månen var nærmere oss her på Jorden da jeg skrev enn da Anders skrev, og konklusjonen ble selvsagt at Anders elsker meg mer enn jeg elsker ham 😛

Så dette med to the moon and back var noe vi egentlig hadde lyst til å gravere i gifteringene våre, men så ville vi også ha dato og navn og sånn, og konkluderte med at det ikke ble plass til å skrive det allikevel. Så kom jeg på at det som ville være enda kulere (for oss 😛 ) var å bare skrive avstanden månen hadde til Jorden lørdag den 23. februar 2019 (i tillegg til Din Sunniva og sånn 😉 ). 371 871 står det nå i ringene våre - som altså er kilometer mellom oss og månen nå på lørdag 😀

Når vi snakker om doktoravhandling og Anders: I går leverte Anders ENDELIG sin avhandling, på EKTE! Det ble selvsgt feiret med Champagne (i de nye, fine Holmegaard-glassene vi fikk til bryllupet, med de pene, røde rosene vi fikk med oss fra The Thief i bakgrunnen, og ringene med måneavstand på fingeren) ♥

 

10

Jeg sitter fremdeles i Stavanger, i pausen før vi plutselig skal gjøre den 6. og siste LYDO-konserten for denne gang, om en halvtime, bare. Det er litt vemodig, men også godt å sette en *check* ved ferdig utført arbeid 😉 Jeg blir ganske kjørt i hodet når jeg starter dagen med to konserter rett etter hverandre, og kunne sikkert ha lagt meg ned for å sove nå mellom formiddag- og kveldskonserten, men dét går jo ikke... Jeg er allerede godt i gang med neste foredrag, som jeg skal holde i Rjukan nå på lørdag 😀 Der skal jeg snakke om Hva er egentlig greia med tungtvann?, og en liten 10-faktasak om, nettopp tungtvann, passer jo fint da 🙂
  1. Tungtvann er tungt - ca 10% tyngre enn lettvann (kjerne/reaktorfysikere kaller faktisk vanlig vann for lettvann, ja 😉 )
  2. Tungtvann kalles kjemisk for D2O, i stedet for H2O (vanlig/lettvann)
  3. D-en i D2O står deutron
  4. Et deutron er en tung utgave av hydrogen (en tung isotop av hydrogen, altså), og den er tyngre fordi den har et nøytron i kjernen sin, i tillegg til protonet (vanlig hydrogen har bare det ene protonet i kjernen sin) - dermed blir deutronet dobbelt så tundt som hydrogen
  5. Tungtvann kan brukes som moderator (et stoff som bremser ned farten til nøytroner) i en kjernereaktor (det var dette tyskerne ville bruke det til under ande verdenskrig)
  6. Hvis du bruker tungtvann i en reaktor så kan du bruke naturlig uran som brensel - du trenger altså ikke å anrike uranet (sånn som amerikanerne gjorde i sitt Manhattan-prosjekt)
  7. Tungtvann "spiser" ikke nøytroner sånn som lettvann gjør - og det er grunnen til at det kan brukes sammen med naturlig, ikke-anriket uran ♥
  8. Tyskland ville lage plutonium - og det er en veldig god idé å gjøre det i en reaktor med tungtvann og naturlig uran
  9. Det produseres ikke tungtvann i Norge lenger, men vi har det i forskningsreaktorene våre, på Kjeller og i Halden 😀
  10. India forsker på reaktorer med tungtvann og throium - og det er faktisk en veldig kul idé!

 

1

Hei onsdag, og hei Sunniva Svarer!

I dag valgte jeg å holde meg til ett spørsmål, og heller gå litt i dybden på dette. Det var Andreas som spurte for noen uker siden:

Hvorfor er det ikke noe radioaktivitet igjen i Hiroshima og Nagasaki, mens Tsjernobyl kommer til å være en radioaktiv "ørken" i mange år fremover?



Det superkorte svaret er at i Tsjernobyl hadde du 10 000 ganger mer materiale, som ble spredt over et lite område, pluss en større andel av det materialet har lang halveringstid. I Hiroshima og Nagasaki hadde du lite materiale (noen titalls kg) som ble spredt uteover et stort område, pluss en liten andel av det materialet har lang halveringstid. Den aller viktigste forskjellen er nok det med mengde og størrelse på området det spres utover 🙂 I videoen under forklarer jeg selvsagt mer ♥

10

Hei fine! Tror du jeg skal starte å være sånn superfresh og irriterende (? 😉 ) jeg har begynt å starte hver uke med trening klokken 06:30 #noexcuses nå? Haha, nei 😛 Ikke at det er noe galt med å trene - det er selvsgat helt supert, men det er faktisk ikke så veldig lett å få til i en hektisk hverdag. Min "trening"  har i ganske lang tid bestått av at jeg reiser kollektivt, og gjerne går en god del rundt i byen, og at jeg så å si alltid velger trapper (det gir et skikkelig tydelig utslag på Apple-klokken min, da, så det er ikke bare tull at man får en god del bevegelse på denne måten) #myexcuse. Sist gang jeg faktisk gjorde en ordentlig treningsøkt var før sommeren. Ikke at dette er noe å "skryte" av, men sånn er det nå en gang.

Saken er som sagt at det ikke er bare-bare å få inn en times treningsøkt, selv om "motivatorene" gjerne kommer med denne påstanden/shamingen:

Som selvsagt får deg til å føle deg ganske dust, sant? Bare 4%? Er jeg så håpløs at jeg ikke klarer å bruke 4% av dagen min på noe som jeg vet er bra for meg, en gang? For en håpløs slask jeg er, da... :/ 🙁

Saken er at, jo, det fins unnskyldninger - eller i alle fall forklaringer, på hvorfor det for veldig mange er vanskelig å få til en times treningsøkt i løpet av en vanlig dag. Ja, da, det stemmer at 1 time av et helt døgn er 4%, men hvor interessant er denne opplysningen, egentlig? Det er jo ikke som om du har 24 timer til fri disposisjon i løpet av et døgn...! Selv på en dag der du absolutt ikke har NOEN forpliktelser er 8 timer (eller litt mer eller litt mindre) bundet opp til søvn, og selv da - når du ikke skal gjøre NOE ANNET enn akkurat det du føler for akkurat her og nå - så er 1 time 6.25% av den tiden du har til rådighet.

Og så har vi jo ikke null forpliktelser i løpet av de 16 timene vi ikke sover, vanligvis: Vi skal jobbe 8 timer (mange mer enn dette også) - 8 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal komme oss til og fra jobb, som for de aller fleste i ALLE FALL tar 1 time - 7 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal spise frokost og middag, som til sammen gjerne tar 1.5 timer (hvis man ikke bare vil stresse - som heller ikke er spesielt sunt, hvis det er helse man tenker på 😉 ) - 5.5 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal vaske og stelle oss morgen og kveld, som for de færrste tar mindre enn 30 minutter totalt - 5 timer igjen til fri disposisjon.

Så, hvis du skal trene, og komme deg til og fra et treningssenter (som det blir veldig ufint å ikke ta med i utgangspunktet, i en sånn "1 treningsøkt er bare 4% av en dag") så tar det i alle fall 1.5 time (det blir vel for mange fort 2 timer, men la oss holde oss til et minimum, da, sånn for å ikke overdive noe). Det relevante spørsmålet blir da:

Hvor mye er 1.5 timer av 5 timer?

1.5/5 = 0.3 = 30%... Så: 1 times treningsøkt er i realiteten 30% av dagen din, og fort mer enn dét også. Å bruke nesten en tredjedel av tiden sin på trening er relatvt mye, og da skjønner man kanskje litt mer selv hvorfor det faktisk ikke er så lett å få til.

Hvis du har små barn så kan du trekke fra minst 1 time til på den tiden du har til rådighet, fordi det å ordne seg om morgen og kveld, pluss spise mat...ja, det forsvinner fort en del mer tid, da 😛 Så da blir det 1.5 timer av 4 timer totalt = 37.5%. (I dette er det heller ikke tatt med ting som lese på sengen, hjelpe til med lekser, leke sammen, osv.)

Ikke at dette skal være en unnskyldning, men det er en forklaring, og viser hvor stor innsats det faktisk er å komme seg på trening. Og et relvant svar til "shamingen" over alle de som ikke klarer å bruke 4% av tiden sin en gang, på egen helse...;) Hvis svaret på denne forklaringen er at ja, men man kan trene hjemme, man må ikke dra på studio, så er det allikevel 1 time av 5, som er 1/5 = 0.2 = 20%. Fremdeles en STOR andel av dagen din, og hvis du ofte klarer å få til en times treningsøkt så er du faktisk skikkelig flink! Klapp på skulderen til deg ♥ Og til deg som IKKE får til den timen i en hektisk hverdag: Gå trappen hvis du kan - det tar ofte ikke lenger tid enn heisen, og får opp pulsen ganske greit hvis du går litt fort ♥

Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det irriterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på naturlig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør om folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Her om dagen var jeg på Starbucks, og så hadde den en eller annen special thing i en begrenset periode. Jeg skulle jo egentlig ha min faste dobbel latte på helmelk til å ta med, men ble nysgjerrig på hva det på plakaten var. Da baristaen begynte å forklare, og ganske raskt la ut om at det er helt naturlig *wink, wink, smile*, fikk jeg jo mest lyst til å snu og gå. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, for jeg er ikke (så) dust, heller, men instinktene mine ville ha meg til å gå derfra... Jeg endte opp med min vanlige bestilling, og det var selvsagt helt fint 🙂 (Nei, jeg laget ingen rant, heller - det føler jeg også ville vært litt rart.)

Uansett, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille - for hva er "naturlig", og hva er "unaturlig", sånn egentlig...?):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ). Det som kanskje var mest sprøtt å observere var det at det gjerne var de som også shamet andre mødre (on-line), og ropte høyest om hva alle andre gjorde galt, som også lente seg helt på at dette kan du fint gjøre, det er bare naturlig. 
Gravid-mamma-politiet kan forresten oppsummeres ca sånn:
”OMG har du luktet på alkohol, det er livsfarlig for babyen, du er dårlig mor, jeg håper barnevernet kommer og tar deg. Skam deg.” 
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? Jeg har noen tanker - som jeg kanskje kan dele i morgen, hvis det er interesse for det 🙂 Men bare for å ha understreket det: Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 

De av dere som følger meg på Instagram ( sunnivarose ) vet at jeg er i Gstaad, i de sveitsiske alpene akkurat nå, og der har jeg holdt foredrag om nettopp dette med naturlig. Det kule er at dette er med Claricell, og andre aktører innenfor diverse kosttilskudd, så det var gøy å rante litt om bruken av ordet "naturlig", altså 🙂 Etter lunsj dro vi en tur opp i bakkene, og her er jeg sammen med fantastisk søte Charlotte fra Claricell, som har invitert meg ned hit ♥

I dag har jeg hatt et kjempehyggelig møte med redaktøren min, Liv. Det er forsåvidt alltid kos å møte henne, men i dag var det ekstra kos fordi hun sa jeg begynner å finne en god stemme i det jeg skriver nå. Det kan jo sevlfølgelig hende at hun sa mest for å oppmuntre meg til å ikke bare gi opp (jeg har gått fra å føle at dette kommer seriøst aldri til å gå, liksom, seriøst! forrige uke, til å føle at shit, dette kommer til å bli så sykt bra, Liv og jeg er jo bare dream team ♥  i dag 😛 ), men det funker nå i alle fall, og jeg føler jeg har hatt en kjempebra start på uken!

Etter møtet med Liv dro jeg rett videre, ned til Østbanehallen og møtte Heidi som lager SHE conference - jeg skal nemlig snakke der den 6. mars, og det er jeg utrolig stolt av! Altså, sjekk dette programmet, da...og inn der skal jeg også 😀 Shit, det gleder jeg meg til - selv om det skjer noe annet før denne konferansen, som jeg gleder meg enda mer til 😛 (Eh, ja, det er en sånn liten livs-happening den 23. februar 😉 ) Vi vet ikke 100% sikkert hva jeg skal snakke om enmnå, men Heidi og jeg hadde noen veldig fine diskusjoner rundt forskjellige ting jeg kan bidra med i dag, og det blir spennende å

Og ellers så tenker jeg på fisjon - eller kjernespalting (atomkjernen som deler seg ito) - og atombomber. Og det at et kjernekraftverk ALDRI kan eksplodere som en atombombe! Det er fysisk umulig – sånn, virkelig ikke mulig. Allikevel kommer energien som frigjøres både i en atombombe og et kjernekraftverk fra fisjon av atomkjerner. Uran og plutonium. Men for å få ut all den energien som ligger lagret i alle atomkjernene på et øyeblikk – som man gjør i en atombombe – og ikke over mange år – som man gjør i et kjernekraftverk – så er det noen ting som må være i orden. For å få til den ukontrollerte kjedereaksjonen som løper helt løpsk trenger man kritisk masse av uran eller plutonium.

Kritisk masse betyr at du har en viss mengde (vekt) av uran (eller plutonium), med en viss (høy!) anrikningsgrad. Anrikning betyr jo at man har fått mer av en spesiell type av feks uran. 90% anriket uran betyr at 90% av uranklumpen din er uran-235, mens resten er uran-238 (hvis du henter en klump uran i naturen så er mer enn 99% av den uran-238, mens så å si resten er uran-235, men når du anriker dette så gjør du altså sånn at det blir feks 90% uran-235 og 10% uran-238 – da har du anriket uran-235 til 90%), og for å få til denne ukontrollerte kjedereaksjonen som skjer i en atombombe, som altså blir til en eksolosjon, så trenger du uran som er omtrent så høyt anriket. Men det holde ikke bare å ha uran som er nok anriket, du MÅ også ha mange nok kg av det, først da har du kritisk masse av uranet (det gjelder også for plutonium), og først da er det mulig å lage eksplosjon. Jo høyere prosent anriket, desto lavere blir den kritiske massen, så med 100% uran-235, blir den kritiske massen lavere enn med 85% uran-235, siden det er uran-235 som faktisk er spaltbart.

En atombombe er på mange måter en ganske enkel sak (altså, det er jo ikke helt enkelt å få til, men det fysiske prinsippet er forholdvsi enkelt): Du trenger å få samlet nok fissilt materiale sammen slik at det kommer opp til kritisk masse. Har du to halvkuler som består av nesten rent uran-235, men hver for seg er litt under kritisk masse, og du smeller disse to sammen med hendene, slik at de blir mer enn kritisk masse til sammen, har du gjort det som er hele grunnlaget for den enorme energifrigjøringen i en atomeksplosjon.  Allikevel er våpnene mer avanserte enn dette, for de to halvkulene kommer til å bli kastet fra hverandre omtrent med én gang, og selv om strålingen som frigjøres i det lille øyeblikket de er sammen, er nok til å gi en dødelig dose til den som holder de to halvkulen, så blir det allikevel ingen atomeksplosjon ut av det.

- Det har jeg altså tenkt en del på i dag...


 

2

I dag har jeg sittet og lest masse om Marie Curie og det arbeidet og den forskningen hun gjorde; og hun var jo HELT amazing! Så da begynner jeg å tenke, da, sånn, man sier jo "å være (helt) Einstein", eller liknende om det å være smart, men man burde jo virkelig (også) bruke navnet Curie.

Her er noen av de tingene Marie Curie gjorde:

Fordi hun var kvinne fikk hun ikke gå på noe ordentlig universitet i Polen (der hun var fra), men hun klarte til slutt å skrape sammen nok penger til å dra til Paris, der hun studerte om dagen, og underviste om kvelden. Hun klarte å komme seg til en doktorgrad - Studier av radioaktive stoffer - og fortsette denne forskningen sammen med Pierre Curie (mannen hennes). I 1903 (hun var 36 år gammel) fikk hun Nobelprisen i fysikk, sammen med Pierre Curie og Henri Bequerel, for oppdagelsen av radioaktivitet.

I 1911 fikk Marie Curie Nobelprisen igjen, alene, i kjemi. Dermed ble hun den eneste som noensinne har fått Nobelprisen i to forskjellige naturvitenskapelige felt. Hun fikk prisen i 1911 for oppdagelsen (les: separeringen) av radium. Hun oppdaget også polonium, men det var enklere enn radium.

Det er en grunn til at Radiumhiospitalet heter nettopp radiumhospitalet; nemlig at radium ble brukt til den første stråleterapien - altså behandling av kreft. Marie Curie fant oppdaget ikke bare at radium fins, hun klarte ikke "bare" så separere dette stoffet i ren form, hun fant også ut at kreftceller ble mer ødelagt enn friske celler, når man utsatte dem for stråling fra radium. For første gang var det faktisk mulig å gjøre noe hvis man fikk kreft...

Under 1. verdenskrig laget hun mobile røntgenmaskiner som hun kjørte rundt med i felten, fordi hun skjønte at skadede soldater klarte seg best hvis de ble operert så fort som mulig.

Hun fikk også Davy-medaljen, Matteucci-medaljen, Elliott Cresson-medaljen, Albert- medaljen, og Williard Gibbs-prisen.

I tillegg til disse tingene var hun "første kvinne til" ganske mange forskjellige ting. Det er jo lett å tenke at ja, men hvis det var andre (menn) som hadde gjort det før, så er det ikke noe spesielt med at hun også gjør det, bare fordi hun var kvinne, men hvis man tar med i likningen nettopp de fordommene hun møtte som kvinne (fikk ikke studere, for å nevne bare én) så kan man jo tenke seg hvor utrolig smart hun må ha vært, og hvor sinnsykt mye arbied som må ha ligget bak alt hun fikk til. Marie og Pierre Curie fikk også to døtre sammen; en av dem (Iréne) fikk også Nobelprisen i fysikk - for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet, og totalt fikk Curie-familien 5 Nobelpriser...!

Ville vi ha brukt navnet Curie i tillegg til (eller i stedetfor?) Einstein, hvis hun hadde vært mann, kan man jo spørre seg...


Jeg har sittet og jobbet på Litteraturhuset i dag, forresten 🙂

Jeg "gjenoppdaget" det fine stedet forrige uke, da jeg ble invitert til et møte der. Det ligger på en måte litt klønete til for meg, men på dager som i dag, der jeg skal finne meg et sted der jeg skal bli sittende i mange timer er Litteraturhuset helt perfekt! Det kommer til å bli mange flere skriveøkter på Litteraturhuset fremover ♥