Torsdag igjen, og igjen en uke der "Sunniva Svarer" måtte flyttes fra onsdag til torsdag - altså til i (etter)dag 🙂
Jeg tok en titt på foredragslisten jeg har hengende på kjøeskapet her hjemme, der jeg har skrevet ned alle steder jeg har skullet, og de forskjellige temaene jeg skulle snakke om, fra slutten av oktober til slutten av november. Det har vært litt over normalen denne måneden, så jeg følte det var fornuftig med en sånn gammeldags, analog oversikt, som alle (les: Anders og jeg) kan se enkelt, hele tiden 😉 Da det gikk opp for meg at jeg i løpet av de 10 siste dagene har vært i Stavanger, Ålesund, Trondheim og Åndalsnes, og to av disse oppdragene har vært veldig mye større enn "bare" et foredrag som jeg mer eller mindre har klart fra før, så var det plutselig opplagt hvorfor jeg har kjent på stress, og ikke spesielt rart at "Sunniva Svarer" har måttet flyttes på... Nå har jeg faktisk bare ett foredrag igjen i år, om to uker, da jeg skal snakke for en hel gjeng med lærere om programmering i skolen - dét gleder jeg meg til, for programmering i skolen brenner jeg for!
Så skal det også bli veldig bra å kunne konsentrere seg om bokskriving, LØRN, blogg, og andre ting, før "kjøret" begynner igjen på andre siden av nyttår. Desember blir den store skrivemåneden, sånn må det bare bli!

Forrige uke var jeg alene igjen, og svarte på spørsmål om kjernereaksjoner, kjernekraftavfall (hvor farlig er det egentlig?), publisering av forskning, og hvorfor begynte jeg egentlig for meg selv (hint: Jeg hadde det ikke spesielt bra i fjor høst og videre utover januar og februar - når du blir sykemeldt pga jobb er vel det ofte tilfellet)?

Ca: 00:44 - Kjernereaksjoner med nøytroner og beryllium; kan beryllium bli til to alfapartikler (helium-kjerner), og hvordan henger dette sammen med detonatoren på de første atombombene?
Ca 16:50 - Hva er atomavfall, hva består det av, hva er farlig, og hvor lenge? Kan noe av det være en ressurs, og er det mulig å separere ut disse materialene fra brukte brenselsstaver?
Ca 30:20 - Hvordan fungere publisering av forskning? (Visste du feks at forskere må betale selv for å få forskningen sin publisert...?)
Ca 37:15 - Hvorfor jeg sluttet på UiO og startet for meg selv...

Så da blir det altså "Sunniva Svarer" kl åtte i kveld, på Facebook-siden min. Rop ut hvis det er noe du lurer på, eller bare bli med på Live-sendingen. Hvis du har spørsmål du vil jeg skal svare på i løpet av sendingen, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet - ikke send meg melding, fordi den får jeg ikke lest mens jeg holder på, og bruker både mobil og datamaskin til sendingen 😉
Vi sees ♥

Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

3

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

1

Hei fine lesere ♥ Nyter dere lørdagskvelden? Alexandra og jeg kom akkurat hjem, etter å ha vært en liten svipptur hos familien til Anders i Hamar. Anders ble igjen der, så vi har, med Alexandras egne ord "Jentekveld med bare én , liten gutt" (Panter, altså). Vi skal krype opp i dobbeltsengen, pakke dynen godt rundt oss, og se en film, før hun skal få sove sammen med meg - det er ofte sånn vi gjør det når Anders er borte 🙂

Apropos Anders: Det ble ingen "Sunniva Svarer" på onsdag denne uken, men det prøvde jeg å bøte på ved å ta med meg Anders på live-sending på torsdagen istedetfor. Jeg syns egentlig det fungerte ganske bra, eller hva? Vi snakket om jod-tabletter (spoiler: nei, jeg kommer IKKE til å kjøpe for å ha på lager hjemme), formidlingens kår i akademia og ansettelser (er man en "smart" ung forsker så dropper du absolutt å bruke tid på formidling til "allmennheten"), big data og hva Anders gjør i Cognite, og tanker rundt jorden som snurrer. I tillegg kom det spørsmål om forskjell på gutter og jenter, som vi prøvde å svare på så godt vi kunne - vi tegnet til og med gauss-kurver på direkten 🙂

 

Jeg kommer nok til å ta han med meg igjen sånn med jevne mellomrom (med mindre det skulle komme mange, høylytte protester 😉 ), men jeg kommer også til å fortsette å kalle spalten "Sunniva Svarer", også helt alene. Uken som kommer blir også torsdag sendingsdag, og ikke onsdag, siden det er Halloween. Da (torsdag, altså) kommer jeg til å ta med meg lillesøster Carina; hun er biolog, og vi skal snakke om Bjørnedyret (som tåler "alt", også stråling), og om det fins såkalte radiotrofe sopper - altså sopp som lever av gammastråling...:D

Bjørnedyret har vært et ønsket tema fra en av dere som pleier å se på "Sunniva Svarer", og da syns jeg jo det er mest gøy å kunne ta med en som kan mer om temaet enn det jeg kan. Jeg har også fått flere, forskjellige spørmsål og kommentarer som handler om den snurrende jordkloden, som jeg har skrevet om tre ganger denne uken (1 her, 2 her, og 3 her) - det er jo veldig gøy - og det blir nok i alle fall ett inlegg til om det, men også godt utgangspunkt for mer prat med Anders og meg. Og, ja, dere sender meg spørsmål og kommentarer, og det er kjempegøy, så fortsett med dét!

1

I dag hadde jeg ny Live-sending på Facebook - Sunniva Svarer no. 7, og det ble en skikkelig "Tsjernobyl spesial", faktisk 😛 Jeg snakket blant annet om hvordan kjernekraft virkelig er en utrolig sikker måte å produsere energi på (ingen annen energiproduksjonsmåte tar færre liv enn kjernekraft - inkludert Tsjernobyl-ulykken!), og ikke minst om hvordan Tjsernobyl-ulykken skjedde.

Mens jeg satt og snakket om Tsjernobyl, og da spesielt tiden etter ulykken (man har laget en slags no go-sone rundt kraftverket, der det ikke er lov å bo, og der stortrives blant annet dyrelivet), kom jeg på dokumentarfilmen "The babuskas of Chernobyl". Denne handler om eldre damer (babushkas) som nektet å flytte etter ulykken (eller flyttet tilbake til no go-sonen), og som lever der den dag i dag. Jeg anbefaler å se denne for å få et blikk på innsiden av sonen, og at kanskje ikke stråling nødvendigvis er det verste for et menneske (innenfor en viss grense, selvsagt). Link til hjemmesiden til dokumentaren HER, og traileren ligger rett under teksten her 🙂

Ellers måtte jeg nesten konkludere med at for naturen ser det ut til at mennesker er en større trussel enn radioaktivitet og stråling (igjen, innenfor en viss grense). For å få et litt mer nyansert forhold til temaet stråling må du se dokumentaren "The Most Radioactive Places on Earth". Du kan se hele saken, gratis på Youtube:


Jeg har livesending på Facebook-siden min hver onsdag, i utgangspunktet klokken 15 (hvis det ikke skjer noe helt spesielt den dagen) - still gjerne spørsmål til denne allerede nå. Det må absolutt ikke bare være kjernekraft-spørsmål ♥

 

Hei, og god fredag!

Anders og jeg er på hytta i skrivende stund, og her blåser det! Fergen gynget SKIKKELIG da vi kjørte over hit i stad, og det har jeg faktisk aldri opplevd før. Nå er vi inne på hytta, og det er kos og vin og snart mat og fyr på peisen ♥

På onsdag denne uken hadde jeg en ny runde Sunniva Svarer, og det var så kos denne gangen; jeg fikk «snakket» med flere av dere mens jeg holdt på, og det liker jo veldig, veldig godt! Jeg hadde forberedt flere spørsmål som jeg hadde planer om å svare på, men så fikk jeg noen andre fra dere underveis, og hvis jeg først vet svaret der og da syns jeg det er bedre å svare på direkten. De andre spørsmålene bare sparer jeg – det blir ny runde igjen på onsdag (kl 15, på Facebook-siden min).


Spørsmålene jeg svarer på denne gangen er:

  • Hvis man skulle utvinne Fens feltet, hvordan ville det foregått praktisk? Når det er så mye Thorium på en plass, ville man feks bygget en reaktor på Fen/ i nærområdet?
  • Hva anser du som den mest interessante løsningen på lengre sikt? Konvensjonelle kraftverk med Thorium som brensel eller helt egne Thoriumkonsepter? Er det noen store fordeler man går glipp av ved ikke å spesialdesigne?
  • Hvorfor gikk du ikke innenfor kjernefysikk innenfor medisinske anvendelser? Og hvordan vil doktorgraden som en akademisk grad hjelpe deg videre i livet ditt, er det noe mer forddel enn å ha en master?
  • Hur ska vi få norska staten (och folket) komma till insikt med att modern kärnkraft kan vara säker - och är mycket mer miljövänlig än övriga alternativ?
  • Har folk noen årsak til å være redd miljøskader av kjernekraft til dags dato? Har miljøforkjempere rett når de kjemper mot kjernekraft til forddel for fornybar energi?
  • Jeg lurer på hvor mye C14 det er i en menneskekropp. (Her kom det noen oppfølgingsspørsmål fra meg selv, faktisk, som jeg skal prøve å svare på senere; om andelen karbon-14 i atmosfæren, og om det forandrer seg med våre CO2-utslipp 🙂 )

 


Foredraget mitt i dag, som jeg kalte #geekonfleek, gikk forresten bra 🙂 Jeg snakket litt for lenge (sorry, sorry, sorry, Karianne, for det!), men bortsett fra det syns jeg det var all right. Fikk fin respons underveis, og...da er jeg fornøyd (så lenge jeg ikke føler at de lo AV meg, da, men jeg føler de lo MED meg ♥ ).

Jeg hadde på meg den samme, sorte toppen fra Zara som jeg har på i videoen. Den har virkelig rukket å bli en favoritt allerede, så jeg skal absolutt ut og anskaffe meg den i hvitt også. (Jeg hadde også på meg klær på underkroppen, siden det er litt rart å gå bunnløs 😛 )

Håper du nyter fredagen, og send gjerne spørsmål til neste runde med Sunniva svarer!

Hei dere 🙂 Jeg er i feriemodus om dagen, og det blir derfor litt tynt med innlegg herfra - beklager det, samtidig som jeg ikke beklager at jeg er på hytta (på Herføl) med Lise, og bare slapper av og koser meg maks. Været er fremdeles alt man kunne bedt om, og jeg bare nyter.  I morgen kveld kommer Anders utover også, og da blir det om mulig enda bedre ♥


Her kommer del 2 av "Sunniva svarer" om thorium og kjernekraft og andre relaterte spørsmål. Ikke sjans for at jeg ble "ferdig" med alle spørsmålene denne gangen heller... Ikke at det er noe poeng - jeg får stadig flere spørsmål, og det er helt supert! Keep them comin'!

Denne gangen svarte jeg på følgende spørsmål:

  1. Kan Thorium bidra til bedre brenselsbrenning?
  2. Hvilken kr verdier kan et eventuelt gjennombrud bety kommersielt?
  3. Kan vi leve av dette "etter olja"?
  4. Hvorfor snakker ingen i miljøbevegelsen om fordelene og potensialet ved thorium?
  5. Hvor står Thor Energi sin forskning oppi dette med at Halden legges ned?
  6. Mer om thorium og våpen – hvorfor går det ikke/hvorfor er det vanskelig?
  7. For at en atombombe skal eksplodere, hva er det som må til? Jeg ser at man må få uran/plutonium til å overgå den kritiske massen, men holder det alene å kjøre sammen to mindre stykker uran til en større? Eller må man også fyre av et nøytron slik at kjedereaksjonen starter?
  8. Man kan lage bomber både av uran og plutonium, men er det noe prinsipiell forskjell i de to typer bomber bortsett fra selve stoffet?
  9. Vet du hvordan vi kan nå fram til skeptikere, politikere, næringsdrivende og andre med budskapet?

Forresten så var jeg også denne gangen bittelitt usikker på om jeg var på eller ikke, så det første minuttet kan du godt spole over 😉

 

Jeg skal komme med en ny livesending om thorium (og andre temaer om kjernekraft og våpen og energi og sånn), men så lenge det er ferie, er jeg ikke sikker på når det blir... Jeg kommer selvsagt til å si i fra på Facebook-siden min på forhånd, så lik den gjerne, for å få med deg Live-sendinger, og beskjed om når jeg har skrevet nye innlegg, eller deler andre ting jeg syns er spennende, HER.

Ut i fra responsen på de to videoene jeg har laget så langt tenker jeg at dette er noe jeg vil gjøre fast, men det blir først etter sommeren. Trooor onsdag kan være en god dag for en "Sunniva svarer"-spalte 🙂

 

Det. Er. Så. FANTASTISK. DEILIG. Å kjenne solen varme ansiktet, og  se den faktisk smelte snø og is. Himmel! Selv om Anders dro til LA i dag, som selvsagt gjør meg litt trist (hvor ble det av superselvstendige Sunniva, egentlig? Kanskje hun egenltig aldri fantes – og bare dukket opp midlertiidg, da det var absolutt nødvendig...?) så blir jeg så mye mer glad av solen og «varmen», at totalen i dag helt klart er positiv. I skrivende strund er Anders i en Dreamliner et eller annet sted over Atlanteren, og jeg sitter hjemme ved spisebordet vårt. Som nevnt i går er jeg kjempestolt av han – han er virkelig helt fantastisk dyktig (i tillegg til å være snill, kjærlig, og en super stepappa).

Men apropos solen: Jeg fikk tilsendt et bilde på mail her om dagen, med spørsmålet vil du kalle dette fisjon eller fusjon? Jeg trodde først at dette var fra en elev som ville ha meg til å gjøre leksene for seg (det skjer nemlig, og det er selvsagt helt uaktuelt), så jeg svarte rett og slett du ser vel hva som står skrevet?

Så fikk jeg svar tilbake

Jo men akkurat i dette trinnet, omdannes jo helium til helium, og to lettere grunnstoffer. Dette er jo definisjonen på fisjon?

Tenkte at dette er jo et kjempebra spørsmål, og svaret er at nei, dette er ikke fisjon – det er bare et trinn i fusjonsprosessen. Det som skjer her er at du helt riktig har to helium-kjerner, som blir til en ny heliumkjerne, men denne er tyngre - to lette kjerner har gått over til å bli en tyngre, altså. Samtidig blir det to protoner (hydrogen-1, som er det som vises her, er kun ett proton) til overs. Dette er en del av fusjonsprosessen, og ikke en egen prosess der du feks har helium som deler seg i to og blir hydrogen - da ville jeg vært enig i at det var fisjon 🙂

Totalen her er at to lettere kjerner smelter sammen (fusjonerer) til å bli én tyngre kjerne, pluss to overskuddsprotoner.

Energien som kommer her i denne reaksjonen er fra nettopp fusjonen av lett helium til tyngre helium, og ikke fra helium som splitter seg til protoner - for den reaksjonen gir på ingen måte energi. Den koster energi. Hvis man har en kjerne som er så tung som uran (eller egentlig noe som er tyngre enn jern) så kan man  energi på å fisjonere (spalte i to).


Ga dette svaret noen mening? Eller, altså, svaret er at dette er fusjon, og det er jo greit nok, men ga forklaringen noen mening...?

Uansett så håper alle har nytt denne dagen like mye som meg ♥

1

Hei fine lesere. Har helgen vært fin? Det håper jeg! Her har det stort sett gått i ærender og jobbing - Anders har tydelig gått inn i en ny fase med doktorgraden nå (den skal jo være ferdig til sommeren, og tro meg; i en sånn sammenheng så kommer sommeren fort), og jeg skal i naturfags-kjerneelementsamling i morgen. Men. Dagen i går var en sånn nydelig høstdag, som gjør at jeg et lite øyeblikk kan forstå de som påstår at de liker høsten, og selv om jeg ikke var mye ute i går gjør det meg allikevel glad når værgudene viser seg fra sin hyggeligste side 🙂

(Tenk å få være så heldig å bo der midt i alle høstfargene, ved Akerselven...jeg er så heldig ♥)


Da jeg skrev om argumenter mot kjernekraft her forrige dagen fikk jeg ganske mye respons (gøy!) - blant annet en leser som skrev på Facebook:

På 70-tallet ble det hevdet at tilfeller av kreft økte med nærhet til atomkraftverkene i USA. Det er en forskjell på fysikere og biologer her. Fysikerene regner ut sine "små" tall, men biologene ser på levende organismer. Det er en grense for organismens evne til å reparere skader. Rose, har du noen data på dette, ferske , nye?

Her kunne man selvsagt skrevet en lang avhandling - dét skal jeg ikke, men jeg vil gjerne gi et kort svar til dette. I forrige innlegg skrev jeg bare at dosen man får fra et kjernekraftverk er liten, uten å sette dette noe i perspektiv. At jeg da får spørsmål på dette syns jeg er veldig naturlig, og bra ♥

Som jeg skrev i forrige innlegg så er det snakk om en ekstra stråledose hvert år på ca 0.0001 mSv (mSv er kort for millisievert som er vanlig måleenhet for stråledose fra radioaktivitet) som kommer fra kraftverket. Denne dosen er så ekstremt liten at den kan ikke være grunnen til at noen får kreft. For sammenlikning så får du en mye større stråledose hver gang du flyr (da har du mindre atmosfære som beskytter deg mot strålingen som kommer fra verdensrommet). På en langdistanseflytur (Oslo-New York, feks) får du typisk 0.07 mSv ekstra stråledose - altså en dose som er 700 ganger større enn den du fikk fra kraftverket, på bare EN flytur EN vei. Hvis det stemte at 0.0001 mSv ekstra fra å bo i nærheten av et kraftverk kunne gi ekstra sannsynlighet for kreft, bare tenkt da på hva man ville sett hos de som flyr mye...

Eller for å sammenlikne med den dosen man får når man tar et røntgenbilde hos tannlegen (noe de aller fleste gjør i alle fall en gang i året): Et vanlig røntgenbilde av tennene gir en ekstra stråledose på 0.005 mSv - altså 50 ganger mer. Ekstradosen på 0.0001 mSv er så å si null i denne sammenhengen...:)

Til spørsmålet om det stemmer at det har vært mer kreft:

Her er man inne på dette med korrelasjon og kausalitet: feks har man sett at det i Norge har vært noe økning i kreft hos de som bor i nærheten av høyspentledninger. Det som ofte skjer når man blir presentert for et sånt faktum er at vi gjerne ser en sammenheng: det må jo være på grunn av høyspentledningen at det er mer kreft der. Problemet er bare at vi har bare sett to ting som korrelerer, ikke hva som fører til hva. Når man begynner å undersøke dette skikkelig, så viser det seg at det er ikke det å bo i nærheten av en høyspentledningen som gir kreft, men det er i snitt folk med lavere sosioøkonomisk status som bor derm - en gruppe som i snitt har noe dårligere helse enn de med høyere sosioøkonomisk status. Høyspentledningen er helt uskyldig i denne sammenhengen.

Nå vet jeg ikke om det i det hele tatt stemmer at det har vært økning av kreft i nærheten av kjernekraftverk i USA. Men hvis det er tilfelle vil jeg gjette på at det er samme type effekt man ser der: At dette er et utslag av sosioøkonomisk status, og derfor korrelerer eventuelt det å bo i nærheten av et kjernekraftverk med økning i kreft.

Jeg har altså ikke data på dette, men håper svaret allikevel er tilfredsstillende ♥

 

 

5

 

På fredag fikk jeg et spørsmål på et innlegg som jeg syns fortjener et eget innlegg, fordi det krever litt mer plass enn en kommentar, pluss at svaret kanskje kan være interessant for flere:

Jeg har søkt både fysikk og kjemi på uio nå til høsten, men vet ikke hvilket studie jeg vil mest. Akkurat nå er det fysikk som ligger øverst, men jeg er litt urolig for matten. Har alltid tatt matte ganske lett, men det er veeeldig lenge siden sist, og jeg har ikke tredjeklassematten fra vgs (jeg trodde jeg skulle bli noe helt annet..). Jeg synes kjemi også er veldig gøy. Hva bør jeg velge? Selve fysikkstudiet er superinteressant. Er det like morsomt å jobbe med?

Hei, og tusen takk for spennende spørsmål! Først må jeg jo kommentere at du nå spør en fysiker om hva som er "best" av fysikk og kjemi, og da kan du kaaaanskje gjette på hvilket svar du får... 😉 Jeg skal prøve å svare deg, og gi deg et lite tips i tre punkter:

  1. du jobbe med matte, og alt annet som du skal få til - sånn er det bare. Skal man bli god til noe - hva som helst - så må man jobbe med det. Det er en ganske merkelig holdning hos en del (jeg sier ikke at dette gjelder deg - det er bare en generell observasjon 🙂 ) om at det å kunne matte er noe man "bare kan",  som om mattekunnskapen kommer fra oven eller et eller annet. Alle jeg kjenner som har blitt flinke i matte har jobbet med det, trent jevnt og trutt. Oppsrkiften på å bli god i matte er like enekel som den er vanskelig (og lik oppsrkiften på alle andre ting man skal bli god i); man må trene.  Sånn er det. Ferdig snakka, liksom 😉
  2. jeg elsker fysikk, og jeg elsker å være fysiker. Selvsagt er ikke alt like gøy, og det er også en del ting som er rett frem kjedelig (det kommer selvsagt an på øyet som ser), men det er ikke meningen at alt skal være gøy heller... Man trenger å lære seg en del basics, og totalen er at fysikk er tipp topp (jeg hadde ALDRI valgt å ta en doktorgrad i fysikk hvis ikke dette var tilfellet) ♥
  3. om du ombestemmer deg, uavheging av grunn (fysikk var ikke så gøy allikevel, matten var "umulig" å få til, eller wahtever), så gjør det INGENTING! Et år fra eller til spiller INGEN ROLLE i den store sammenhengen (selv brukte jeg ett år ekstra både på VGS, og ett år ekstra på  bachelorgraden min - jeg går ikke rundt og tenker på det og syns jeg har mislyktes i livet fordet. Tvert i mot gjorde jeg meg masse erfaringer som jeg bruker i dag). Lærdom er aldri bortkastet: Om du går ett år på fysikk, og så bytter til kjemi eller noe helt annet så er det jo ikke sånn at man går rundt og tenker  å nei, tenk at jeg kan denne fysikken, det er så innmari dumt, nå blir alt ødelagt 😉 Poenget er at du trenger ikke å være så innmari redd for å velge "feil"; hvis du har lyst til å studere fysikk, så gå for det - bare hopp i det og gjør så godt du kan. Blir det feil så gjør det ca ingenting.

Forresten, et lite tillegg til punkt 1: En erfaring jeg gjorde meg da jeg var fersk på Blinder var faktisk at det var de studeneten som ikke var best i matte, eller ikke hadde full fordypning i matten, eller det var en stund siden de hadde hatt matte, som gjorde det best. Jeg tror at disse studeneten på en måte er ekstra "på" helt fra starten, for de vet at de må jobbe med faget. Mens jeg selv, som hadde 6 i 3MX (er det det som heter R2 i dag, mon tro?) fra VGS, var litt mer "laid back" til faget da jeg startet, og falt dermed litt fra. Dette er selvsagt ikke akkurat en naturlov, men et eksempel på at det er fullt mulig å gjøre det bra i matten - det handler om å være klar over hva du kan og hva du ikke kan, og så jobbed med det, der du er ♥

Jeg syns selvsagt du bør velge fysikk (fysikk er best ingen protest, fysikk4ever 😛), men uansett hva det blir til; masse LYKKE TIL!